– Én spilletime på 45 minutter i uken er bra – to timer utgjør en enorm forskjell! sier Carole Marie Harris, fiolinlærer ved Unge talenter Bjergsted.

Hun var en av instrumentlærerne som fikk ha ekstra oppfølging med sin elev gjennom pilotprosjektet; et samarbeid mellom Talent Norge Junior-satsingen og Senter for talentutvikling. Målet var å finne den beste praksisen for målrettet talentutvikling hos yngre elever, og å samle erfaringer fra dette arbeidet. 

«Et bedre tilbud for en yngre målgruppe er vel anvendte midler», konkluderer prosjektrapporten.

Mer og bedre øving

Tolv unge strykere i henholdsvis Stavanger og Kristiansand deltok i prosjektet som varte i to skoleår, fra 2018 til 2020.

Dette inkluderte én ekstra time (45 min.) med individuell undervisning per uke, samt jevnlige møter og mesterklasse med fagansvarlig Alf Richard Kraggerud. Carole Marie Harris kan fortelle om stor utvikling og interesse hos sin elev.

– De ekstra timene har betydd veldig mye for henne. Vi har fått tid til å gå virkelig i dybden både teknisk og musikalsk, og gått gjennom mye nyttig som hjelper i øvingen, sier hun.

I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2020 svarte nesten samtlige av deltakerne at de øvde mer, og at øvingen har blitt mer strukturert og målrettet, etter at de ble med i Talent Norge Jr.

Ti av tolv svarte også at de hadde blitt mer bevisst på hva som kreves for å få god progresjon, og at det var viktig for dem å være med i et spisset utviklingstilbud. For enkelte var perioden sågar et vendepunkt når det gjaldt satsning på instrumentet.

| LES OGSÅ: Strykertalentene har opp mot 60-timers arbeidsdager

Musikalsk morsmål

Flesteparten av deltakerne i piloten var rundt 12 år ved oppstart høsten 2018. Utgangspunktet for deltakelse var at elevene viste ekstra motivasjon og tydelig potensial for utvikling, snarere enn faktisk dokumentert høyt nivå.

Alf Richard Kraggerud er fiolinpedagog og har mange års erfaring med talentutvikling. Han forklarer at noe av det særegne med å mestre et instrument på høyt nivå er nettopp at grunnlaget må legges tidlig.

 – Den motoriske gullalderen når høyden allerede i tolvårsalderen. Det betyr at  ferdighetslæring gradvis blir vanskeligere jo lengre man utsetter det, sier han.

De fleste deltakerne i piloten mottok allerede undervisning på fordypningsnivå ved sine kulturskoler; ukentlige spilletimer på 40-45 minutter, samt deltakelse i kammermusikk, teoriundervisning, samspill og mesterklasser.

– Musikk er, i likhet med språk, slik at jo tidligere du starter jo mer naturlig kan det bli morsmålet ditt, stemmen din, sier Kraggerud.

| Meld deg på Senter for talentutviklings nyhetsbrev her!

Vilje til å lære

I så ung alder er det ikke alle som vet om de kommer til å satse på en karriere som musikere i fremtiden, og for noen er det enda for tidlig å bestemme seg. 

Gjennom et optimalisert utviklingsprogram fikk deltakerne i Talent Norge Junior-satsningen imidlertid en smakebit på hva som vil kreves av øving og innsats for å bli profesjonelle musikere. 

Elevenes egen motivasjon sto hele tiden sentralt. Et av målene i piloten var å tilpasse undervisningen etter den enkeltes forutsetninger, men de måtte også våge å ta nye utfordringer og finne sin egen vilje til å lære.

Utviklingstakten vil uansett være individuell fra elev til elev, sier prosjektrapporten, og understreker at talentenes motivasjon bør knyttes til egne prosesser, heller enn sammenligning med andre: «Noen blomstrer senere, selv om de arbeider godt.»

Rapporten peker derfor på at målrettet talentutvikling holder mulighetene for videre satsning åpne, og forbereder talentene på å ta et seriøst valg når de blir eldre.

| LES OGSÅ: Talentundersøkelsen – Alle vil bli profesjonelle musikere

Ingen fasit

For å legge opp til god oppgaveløsning, motivasjon og mestring var de involverte lærerkreftene av stor betydning for gjennomføring av pilotprosjektet. I tillegg til faglig sterke hovedlærere fikk talentene møte andre pedagoger og utøvende musikere.

– I musikk er det ingen klart definert fasit. Møter med forskjellige musikere gir innblikk i denne unike verdenen med alle dens fasetter. Man blir tvunget til å reflektere, sier Kraggerud.

Han mener det er bra å la seg inspirere av nye lærere, og at det er naturlig med et par lærerbytter i løpet av oppveksten. Det åpner dører til ulike veier fremover.

– Ingen kan gi deg alt. Samtidig er det viktig med en hovedinstrumentlærer som følger eleven over en lengre periode. Prosesser tar tid, sier han.

– Kombinasjonen av én hovedlærer og mesterklasser med ulike kunstnere, gir i pose og sekk.

Samlende for elever og lærere

En fordel med at flere elever følger samme løp er at de kan oppleve hverandres utvikling og fungere som eksempler for hverandre. Talentkoordinator i Agder, Ingunn Olsen Høgetveit, opplever at det har hatt betydning for strykermiljøet i regionen.

 – Piloten har virket samlende for det unge strykermiljøet i Agder. Vi merker at det har vært inspirerende for elevene, og kan også se tydelig engasjement fra de involverte lærerne, sier hun.

En konsekvens av pilotprosjektet var dessuten at elevenes horisont ble utvidet ut over eget lokalmiljø. Etter at de ble med i piloten fikk samtlige av talentene plass på nasjonale kurs, mens kun et fåtall hadde vært med på noe slikt tidligere.

Elevene ble oppfordret til å søke på disse kursene fordi det er en ypperlig anledning til å møte ungdommer på samme musikalske nivå, fra hele landet. Noen demonstrerte til og med sin gode utvikling med å få plass i det nasjonale orkesteret Ung Filharmoni.

| LES OGSÅ: Ung Filharmoni-deltakerne fikk prøve seg som orkesterdirigenter

Lærer hva som kreves

En sentral del av pilotprosjektet gikk ut på å dokumentere effekt, innsats og resultater. Dette for å samle erfaringer og finne ut hvordan programmet kan bli best mulig. 

Ved begynnelsen av hvert skoleår utarbeidet den enkelte elev, sammen med sin lærer, en årsplan med målsettinger for det kommende året. Et tilsvarende evalueringsskjema ble fylt ut ved slutten av hvert skoleår, i tillegg til en kartlegging halvveis i prosjektet.

– Gjennom innsats, kunnskap og holdninger kan eleven selv påvirke utviklingen sin. Da er det en fordel å vite hvor man står og hvor man skal, forteller Kraggerud.

Det var viktig å gi elevene et klart bilde på hvor de befant seg progresjonsmessig, og å motivere den tekniske øvingen på instrumentet ved å gi dem tydelige mål å jobbe etter.

– Å vite hva som kreves for å lykkes er motiverende, og særlig når alle utviklingstrinnene er mest mulig synlige for deg, sier Kraggerud.

Skjemaene fungerte både som grunnlag for planlegging, og som dokumentasjon på hva som har blitt gjennomført og hvilken effekt det har hatt.  

Underveis og avslutningsvis ble det også gjort videoopptak av talentene. Målet med disse var ikke å vurdere den enkelte elev, men gruppen som helhet, for å sammenligne med nivået til elever som ikke har mottatt ekstraundervisning. 

Koronasemesteret

Som med alt annet ble vårsemesteret 2020 preget av koronapandemien, og den planlagte avslutningskonserten i Stavanger konserthus måtte avlyses. For å dokumentere nivået ved prosjektets slutt ble talentene dermed nødt til å gjøre opptak av seg selv. 

Heller ikke de fysiske mesterklassene med Alf Richard Kraggerud kunne gjennomføres, og elevene fikk i stedet tilbud om digital én til én-undervisning.

Mangelen på fysiske møter og samspill gjennom våren viste seg å være utfordrende for noen, men for andre ble digital undervisning en motiverende faktor som inspirerte til kreative løsninger. Flere lærere vitner om gode spilletimer via digitale plattformer.

– Digitale løsninger kan fungere bra, men aldri fullt ut erstatte virkelig kontakt mellom mennesker, mener Alf Richard Kraggerud.

Rapporten understreker viktigheten av å sørge for et fortsatt tilbud til de unge talentene, selv om kulturskoler og musikklinjer må holde stengt, etter som disse elevene «er i en alder hvor hvert semester teller med tanke på kontinuerlig utvikling».

Kan bli enda bedre

Å bygge opp et talentutviklingsprogram tar tid, og det er et stort rammeverk som må på plass. I rapporten fra Senter for talentutvikling heter det at «piloten har vist at potensialet finnes, men at mange faktorer må samspille for å fungere på best mulig måte.»

Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved Stavanger kulturskole, og Olav Stener Olsen, koordinator ved Unge talenter Bjergsted, mener det har vært en unik mulighet for elevene å delta i piloten, men at flere ting gjenstår for at programmet skal bli optimalt:

– Det er helt naturlig at disse elevene har utviklet seg mye med den mengden undervisning de har fått på to år. Men vi sitter igjen med en sterk følelse av at effekten kunne vært større dersom mål og forventninger hadde vært bedre definert på forhånd. Med den erfaringen vi sitter på nå kan vi utnytte det enda bedre ved en eventuell ny anledning, skriver de i rapporten. 

Rapporten viser også at resultatene avhenger av at eleven greier å nyttiggjøre seg av den ekstra undervisningstiden. Etter som begynnernivået nødvendigvis vil variere fra elev til elev, kan det være krevende å sy sammen et opplegg som passer for alle.

For enkelte elever ble det eksempelvis for lenge mellom hver gang de fikk ekstern rådgivning, slik at programmet kunne oppleves som mer av det de allerede kjenner til, heller enn ny input. 

Fiolinærer Carole Marie Harris tror det ville betydd mye dersom de elevene som virkelig er interessert i å spille strykeinstrumenter hadde hatt mulighet til å søke om mer undervisning, kanskje for et år eller to av gangen.

– Hvis elevene klarer å ta imot og bruke all informasjonen, så vil utviklingen gå mye raskere med mer tid hver uke, mener hun.

| LES OGSÅ: Ti år med Bergenstalenter i samspill

Kort om Talent Norge Junior

• Et pilotprogram i Talent Norge som består av et knippe enkeltsatsinger på juniornivå i aldersgruppen 13–18 år.
• Programmet skal fungere som en bro mellom toppsatsinger i Talent Norge og talentarbeid i en tidlig fase på regionalt nivå.
• Satsingene i pilotprosjektet representerer ulike regioner og er enkeltsatsinger på talentutvikling knyttet til flere ulike genre.
• Formålet med pilotprogrammet er å hente erfaring og kompetanse som kan legge grunnlaget for en helthetlig, langsiktig og strategisk satsing på utvikling av talenter i kulturlivet.
• Les mer: Talent Norge – Talent Norge Junior

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling