Føler de øver for lite

På årets Høstseminar kunne Ellen Stabell presentere helt nye resultater fra en undersøkelse gjort blant deltakerne i Ung Filharmoni (video nederst i saken).

Stabell er leder for Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE) ved Norges musikkhøgskole, og har tidligere presentert tall fra Talentundersøkelsen, gjennomført på «UngFil» og Nasjonalt Klavertiltak. Undersøkelsene tar for seg temaer som hvor mye de unge musikerne øver, hvor mange talentprogrammer de deltar på, og hva slags karrieredrømmer de har.

– Dette er kanskje den gruppen unge orkestermusikere i Norge som har kommet lengst på sine instrumenter. Kanskje også de mest dedikerte, sier Stabell.

Ellen Stabell presenterer tall fra den nye undersøkelsen.

De eldste øver mest

I undersøkelsen svarer 92% av respondentene at de øver 5 dager i uken eller oftere, mens 75% øver hver eneste dag.

Imidlertid er det store forskjeller på hvor mange timer musikerne oppgir at de bruker på egenøving per uke. Tallet er aller lavest for elevene på videregående skole (15 timer i gjennomsnitt), men ifølge Stabell bør man ikke lese for mye inn i det.

– Timeantallet her sier oss ikke så mye annet enn at spennet er veldig stort. Tallene spriker fra én til 33 timer total øvingstid i uken, sier hun.

Én times øvingstid i uken gjelder hovedsakelig elever som har tatt pause eller bestemt seg for å slutte med musikken.

Det er deltakerne på slagverk og klaver som oppgir høyest antall timer, etterfulgt av strykerne, og deretter blåserne. Dette resultatet kan imidlertid være preget av instrumentfordelingen på de ulike aldersgruppene i undersøkelsen.

På Ung Filharmoni er den øvre aldersgrensen høyere for blås og slagverk, slik at respondentene som går på høyere musikkutdanning i all hovedsak tilhører denne gruppen, mens samtlige av de spurte ungdomsskoleelevene er strykere.

For sistnevnte gruppe er snittallet 20,8 timer i uken, mens det på høyere musikkutdanning er 22,5. Tabellen viser et fall i antall øvingstimer fra ungdomsskole til videregående, før det øker igjen på høyere utdanning.

– Det er de på høyere musikkutdanning som oppgir å øve mest; da har man jo også mer tid, påpeker Stabell.

Utdrag fra Ellen Stabells presentasjon. Tallene viser et fall i antall øvingstimer fra ungdomsskole til videregående, før det øker igjen på høyere utdanning.

Den dårlige samvittigheten

Av de 72 deltakerne på Ung Filharmonis sommersamling var det 48 som gjennomførte hele undersøkelsen fra start til slutt. Det gir en svarprosent på 67.

– Det betyr at dersom det er én person som øver veldig lite eller veldig mye, så gjør det stort utslag på totalen, forklarer Stabell.

Etter som antallet respondenter i undersøkelsen er relativt lavt bør man være forsiktig med å trekke konklusjoner ut i fra statistikken. Likevel er det mulig å peke ut noen tendenser.

UngFil-deltakerne har blant annet blitt bedt om å svare på en rekke påstander angående øving ved å gradere dem fra 1-5, der 5 er helt enig og 1 er helt uenig.

De aller fleste svarer at de ofte er motivert for å øve (4,0 i snitt), at de øver bedre når de har konserter å øve mot (4,4), men også at de ofte går rundt med en følelse av å øve mindre enn de bør (4,0).

Tallet er jevnt over høyere blant studentene på høyere musikkutdanning enn på videregående og ungdomsskole.

| Les også: Talentundersøkelsen stryk – Talent på fulltid

Stort press fra flere hold

At musikerne tilsynelatende går rundt med mye dårlig samvittighet, tross at de aller fleste øver minst fem dager i uken, var også emne i en påfølgende panelsamtale under Høstseminaret.

Per Gisle Haagenrud ved Barratt Due peker på en krevende skolehverdag, og mye press fra flere kanter, som mulige årsaker til at elevene stresser med å få øvd nok.

– De som er begavede og øver mye på instrumentet sitt, har etter min erfaring samme forhold til skole og lekser. De vil vise at de er disiplinerte også der, og det påvirker dem psykisk å føle at de har for dårlig tid, sier Haagenrud.

– Vi må inn og fortelle dem at det ikke er mulig å skaffe flere ledige timer i døgnet, men at de må bruke hver enkelt time på best mulig måte, og være fornøyd med det. De skal også ha tid til å bygge seg opp som mennesker for å bli fullgode musikere, sier han.

Dette er en beskrivelse trompetist Tine Thing Helseth kjenner seg igjen i. På videregående måtte hun lære seg at det ikke nyttet å ha dårlig samvittighet hele tiden.

– Jeg kjente mye på at jeg måtte øve mer, jeg fikk ikke øvd nok, det var for få timer i døgnet. Så snakket jeg mye med læreren min om det, og til slutt greide jeg å godta at dette er den tiden jeg har, jeg får ikke øvd mer. Da ble også øvingen bedre, forteller hun. 

Marianne Solheim Moberg, leder for Unge talenter Bjergsted, mener også at det er viktig å senke elevenes stressnivå.

– Det viktigste vi kan gjøre er å gi dem god samvittighet, for det er så mange som har psykiske utfordringer. Vi må lære dem hvordan de skal øve den dagen de ikke har tid, gi dem en skikkelig oppskrift som gjør at de ikke tror de bare må legge på flere timer, kommenterer hun.

Panelsamtale med Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Tine Thing Helseth, Sandra Lie Rognes og Ole Eirik Ree, under ledelse av Anders Hall Grøterud.

| Les også: Talentundersøkelsen klaver – Alle vil bli profesjonelle musikere

Må lære om øving

Så hvilke verktøy er det de unge musikerne trenger? Og hvordan kan de tilegne seg dem?

Stabell viser til en undersøkelse utført av Harald Jørgensen på 90-tallet, hvor det kom fram at få av høyskolestudentene mente de hadde lært noe om øving fra sine lærere. Dette bildet ser imidlertid ut til å være i endring, ifølge undersøkelsen.

– Det kom mange reflekterte besvarelser rundt hvordan de øver. Studentene på høyere utdanning øver ofte skalaer og skriver øvelogg, som mange vil mene er gode øvevaner, forteller Stabell.

Sigyn Fossnes ved Barratt Due synes resultatene er gledelige.

– Mange lærere i dag jobber mye med øving; lager øvingsseminarer og øvingsplaner, men det er fremdeles en vei å gå. Det er utrolig hvor mye som skal til av input for å bli en god øver, både overfor foreldre og elever, sier hun.

Fritekst-svar fra Stabells undersøkelse. Paneldteltakerne er positive til at elevene ser ut til å kunne mer om øving.

Det er bred enighet i panelet om at hverdagen for elever på musikklinja er alt for presset, og at noe må gjøres. Men enn så lenge er tidsklemma et faktum.

Cellist Ole Eirik Ree trekker frem indre øving, eller øving uten instrument, som en god teknikk å lære videre. Det kan gjøres hvor og når som helst, og avhenger ikke av rammene rundt øverommet.

– Det handler om å automatisere fysisk output, slik at kroppen utfører det den indre stemmen forteller deg, og du løser utfordringer mentalt så vel som fysisk. Har du alt dette på plass før du går inn på øverommet, så er du effektiv, sier han.

Fossnes er enig i dette.

– Selvfølgelig skal man jobbe grundig instrumentalteknisk, men ved å synge eller forberede seg mentalt kan mye av det tekniske også løse seg selv. Da kan man til de grader forkorte øvingstiden, sier hun.

| Les også: Høstseminaret 2020 – Morgendagens musikere er multitalenter

Ikke nok med ett tilbud

Stabell har også kartlagt undervisningsmengden til de unge musikerne, og sett på hvor mange og hvor lange spilletimer de har, fordelt på antall lærere.

Ingen har timer som varer kortere enn 45 minutter.

– Gjennomsnittet er 96 minutter hovedinstrumentundervisning, fordelt på 1,4 spilletimer per uke, sier hun.

Mange ungdomsskoleelever har mye mer enn dette (132 minutter fordelt på 1,9 spilletimer), mens på høyere utdanning er det vanligste 60-70 minutter undervisning én gang i uken.

Undersøkelsen viser også at det er like vanlig å spille for kun én lærer, som å spille for to eller flere. 31% spiller kun for én lærer, og like mange tar timer med andre lærere av og til. 38% spiller for to eller flere lærere samtidig.

Hvordan får de unge musikerne til alt dette?

Svaret er at de kombinerer tilbud, forklarer Stabell.

– Alle som går musikklinje på videregående skole svarer at de går på andre programmer i tillegg, og det aller vanligste er å gå på to eller flere. Noen går på tre eller fire.

Blant paneldeltakerne har de fleste stort sett positive erfaringer med å «dele på» elevene.

– Årsakene til at de kombinerer er nok først og fremst pragmatiske. Det handler om strukturer, og at ett tilbud rett og slett ikke er nok, tror Ole Eirik Ree.

PÅ SENTRALEN: Summing rundt bordene under høstseminaret, med deltakere fra alle landets regioner.

Forutsetter god kommunikasjon

– Jeg synes det fungerer veldig bra at elevene har ulike tilbud, egentlig er det nødvendig for å få dekket alt de skal innom, sier Sandra Lie Rognes.

– Akkurat nå har jeg en elev som er veldig interessert i musikk fra 1900-tallet, som ikke er min spesialitet, så jeg har gitt «halve ham» til en annen lærer slik at han får fordype seg i det. Det fungerer bra; vi gjør forskjellige ting, men jobber mot samme mål, sier hun.

Også Per Gisle Haagenrud er opptatt av at elevene må lære flere lærere å kjenne, og skulle gjerne hatt enda flere muligheter til dette i Bergensområdet.

– Det blir langt å reise helt til Oslo. Selv sender jeg elevene rundt til forskjellige lærere de siste årene før de skal prøvespille til høyere utdanning. Jeg tror det er viktig å la dem kjenne på kjemien med en ny lærer, og oppdage alle de dyktige lærerne vi har, sier han.

Tine Ting Helseth har på sin side bare hatt én trompetlærer om gangen; to til sammen gjennom karrieren. Hun har stor tro på denne modellen, i alle fall opp til en viss alder.

– Noen elever er modne og reflekterte, mens andre trenger tydeligere guiding. Så på grunn av egen erfaring tenker jeg at det å ha én lærer er det beste, dersom det funker, sier hun.

Sandra Lie Rognes påpeker viktigheten av forutsigbarhet og kommunikasjon dersom elevene skal få maksimalt utav det å forholde seg til flere lærere om gangen.

– Forutsetningen for å gjøre det optimalt er at vi er flinke til å kommunisere med hverandre, både mellom ulike lærere og ulike talentprogrammer, og legger en langsiktig plan, mener hun.

Ellen Stabell presenterer resultatene fra den nye undersøkelsen.
Panelsamtale med Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Tine Thing Helseth, Sandra Lie Rognes og Ole Eirik Ree, under ledelse av Anders Hall Grøterud.

Fakta om Høstseminaret

  • Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling
  • Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
  • Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
  • Årets seminar var det fjerde i rekken.

Tidligere seminarer

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Fem år med talentutvikling – hva nå?

På programmet for årets høstseminar sto temaer som hvem er dagens unge talenter? Hva har tre år med klavertiltak lært oss? Hva er «talent» og god talentutvikling? Samt et innlegg fra (ja, nettopp) fotballens verden.

Rundt 40 fagpersoner fra hele landet møttes på Sentralen i Oslo til samtale og refleksjon. Dessuten fikk deltakerne høre musikalske innslag ved Sebastian Svenøy (klaver) og Dimitrij Osadchuk (fiolin).

Her er en oppsummering med videoklipp fra det opprinnelige programmet:

Hva har vi lært?

Seminaret ble innledet av leder i Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, som fortalte litt om Senterets opprinnelse og arbeid.

Han forteller at han ser på ordet talentutvikling på denne måten: TalentUTVIKLING

– Det handler om diskusjonen født-sånn-eller-blitt-sånn. Vi fokuserer på det vi kan påvirke, altså ta tak i og utvikle, sier han.

Deretter plasserte han Senterets 181 aktiviteter de siste fem årene, for å konkretisere hva som har vært gjort, med eksempler på hvilke resultater man har fått – og avsluttet med 10 mulighetsområder for fremtiden.

Ellen Stabell: Hva kjennetegner talentene?

Ellen Stabell, forsker og leder for CEMPE (Center for Exelence in Music Performance Education) ved Norges Musikkhøgskole, har også ved tidligere anledninger presentert sine resultater fra forskning på talentene i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.

På høstseminaret presenterte hun nye tall fra undersøkelser av årets UngFil-deltakere, blant annet øvemengde, familiebakgrunn, pandemislitasje og antall talentprogrammer de deltar i.

– Blant elevene på videregående deltar samtlige på andre programmer i tillegg til musikklinja. Det vanligste blant UngFil-deltakerne er å kombinere to eller flere programmer; mange går også på tre eller fire, forteller Stabell.

Viktig å kommunisere

Funnene i Stabells presentasjon ble etterpå diskutert i et panel, bestående av Sandra Lie Rognes, Sigyn Fossnes, Tine Ting Helseth, Per Gisle Haagenrud og Ole Eirik Ree.

Det ble blant annet snakket om viktigheten av selvstendighet i øvingen, og det faktum at så mange av elevene deltar i flere ulike talentprogrammer.

– For å få det til å fungere er det viktig at vi er flinke til å kommunisere med hverandre, både mellom ulike lærere og ulike talentprogrammer, og legger en langsiktig plan, mener Lie Rognes.

– Vi ser at lærere nå jobber mye mer med øving enn det som ble gjort på 90-tallet. Vi er på god vei, sier Fossnes.

Stabells undersøkelse viser dessuten at de aller fleste av de unge musikerne går rundt med en følelse av å ikke få øvd nok. Helseth kjenner seg godt igjen i problemstillingen.

– Jeg kjente mye på at jeg ikke fikk øvd nok, og snakket mye med læreren min om det. Til slutt greide jeg å godta at dette er den tiden jeg har, jeg får ikke øvd mer. Og da ble også øvingen bedre, forteller hun.

Tre år med nasjonalt klavertiltak

Deretter var det duket for en samtale om Nasjonalt klavertiltak med fagansvarlig Håvard Gimse, og Anders Hall Grøterud. De diskuterte bakgrunnen for tiltaket, og hva de siste tre årenes arbeid med klavertalentene har resultert i.

Ett av kjernepoengene er at mange pianister ellers tilbringer mye tid alene, særlig de som kommer fra mindre steder.

– Det er mange som til daglig går rundt i et miljø hvor ingen er interessert i det den musikkformen de driver med. Å plukke opp disse er et av mine største hjertebarn i dette prosjektet, sier Gimse.

– Man vet aldri hvor det dukker opp et talent, og det å treffe andre som holder på med det samme, og skjønne hvor lista ligger, er veldig viktig.

Gjennom tiltaket ønsker de å gi deltakerne bred erfaring med faget.

– Vi forsøker å fortelle de unge om hvor mange muligheter som ligger i pianistyrket, sier Gimse.

| LES OGSÅ: 100 saker om talentutvikling

Fotball og musikk?

Førsteamanuensis ved NTNU, Stig Arve Sæther, har forsket mye på talentutvikling innen fotball.

Han bidro med et forhåndsinnspilt innlegg hvor han snakker om hvordan man definerer et «talent», betydningen av miljø og familiebakgrunn, og om forskjellen mellom seleksjon og identifisering:

– Seleksjon handler om å plukke ut de beste spillerne til kampen i morgen, mens identifisering handler om å se hvem som har det beste utviklingspotensialet for fremtiden, forklarer Sæther.

Etter hans erfaring er det ikke alltid en sammenheng mellom hvem som er gode i tidlig alder og hvem som når toppnivå som voksne. Faktorene som spiller inn er mange.

– Treningsmengde i seg selv kan ikke forklare hvorfor noen ender opp som profesjonelle spillere og andre ikke, sier Sæther.

Han trekker fram utviklingsmiljø som en viktig faktor i arbeidet med å dyrke fram talentene. Som eksempel bruker han fotballklubben Ajax:

– De bruker rollemodeller aktivt, i form av tidligere toppspillere som kan gi de unge gode tips underveis. Og de beskriver seg som mer enn en klubb; det er en familiefølelse hvor alle står sammen.

Hva er «talent»?

Også Ellen Stabell har forsket på betegnelsen «talent» og hva den kan innebære.

Basert på sin doktoravhandling gikk hun gjennom mange ulike syn på begrepet, og hvorvidt det er noe medfødt eller ikke.

– Talent er gjerne det ordet vi bruker når vi ikke vet hva annet vi skal si, når vi ikke kan forklare det vi har foran oss, sier hun.

Hun viser til den definisjonen som er mest brukt i Norge, fra Tid for talent (2008): «Et talent er en elev med spesielle forutsetninger og motivasjon for å arbeide med musikk.»

– Grunnen til at denne har stått seg, er at den ikke sier noe om hvor disse forutsetningene kommer fra. Den nevner ikke det medfødte, forklarer Stabell.

Hva er god talentutvikling i klassisk musikk?

På bakgrunn av innleggene fra Sæther og Stabell ble spørsmålet om hva som er godtalentutvikling også diskutert.

Panelet denne gangen besto av Stephan Barrat-Due, Tine Ting Helseth, Marianne Solheim Moberg, Per Gisle Haagenrud, Petter Thoresen (Olympiatoppen) og Dimitrij Osadchuk.

– Jeg tror det er veldig viktig å være en del av et miljø, det kan være helt avgjørende for elevene i ung alder. At vi begynner med mange, og jobber mot den identifiseringen som Sæther snakker om, sier Moberg.

Risikerer vi å sette merkelappen for tidlig? Stephan Barratt-Due så i alle fall klare sammenhenger mellom forskningen på fotball-foreldre, og musikerforeldre.

– Vi hørte i Sæthers innlegg at mange profesjonelle utøvere er flinke til å lage rammer for sine barn. Det betyr også å sette grenser. De foreldrene som selv er musikere er ofte mer avslappet, de vet at utviklingen tar tid, sier han.

– Det kan lønne seg å holde igjen litt, og ikke starte talentutviklingen for tidlig. Talentene må ha et indre driv, og vi vil jo ha mennesker som trives med det de gjør, sier Thoresen.

Fakta om Høstseminaret

  • Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet i regi av Senter for talentutvikling
  • Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
  • Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
  • Årets seminar var det 4. seminaret i rekken.

Tidligere seminarer

| LES OGSÅ: 100 saker om talentutvikling

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Stor overføringsverdi

– Jeg har drevet med øving i 30 år; burde jeg ikke være god nok nå? Spør Louisa Tuck.

Hun er solo-cellist i Oslo-Filharmonien, og møter Ung Fil-musikerne for å snakke om øving.

Noe man aldri kan slutte med som musiker.

– Det er ikke som å male en vegg, og så har den en annen farge for alltid. Øving er en konstant prosess, sier hun.

– I love practicing! utbryter Louisa Tuck, og får UngFil-deltakerne til å le. Foto: Magnus Skrede

Hvor mange symfonier skrev Beethoven?

Tuck finner fram et utdrag fra Beethovens 8. symfoni. Hvordan jobber man med dette frem mot et prøvespill?

– For det første trenger man mer kunnskap enn det disse notelinjene gir, mener Tuck.

Hun oppfordrer de unge musikerne til å lese, lytte og lære mer om stykkenes kontekst. Hvor mange symfonier har Beethoven egentlig skrevet? Hva annet har han skrevet, og når?

Dessuten lever vi i en tid hvor muligheten til å høre på flere ulike innspillinger av et verk er større enn noen gang.

– En gang jeg var på prøvespill fikk jeg spørsmålet: «Kan du prøve å ikke låte som om vi er på 70-tallet?» Da innså jeg at jeg hadde hørt for mye på én innspilling, forteller Tuck.

– Men et opptak er bare én persons tolkning av musikken. Kom med deres egne ideer!

Louisa Tuck demonstrerer hvordan én innspilling kan være totalt forskjellig fra en annen. Foto: Magnus Skrede

Husk å puste

Og det er de egne ideene man virkelig kan ta med seg inn på øvingsrommet.

Tuck spiller de første taktene til Beethoven på én måte. Så ombestemmer hun seg og endrer strøk, flere ganger, forandrer frasen, forstørrer vibratoen og ombestemmer seg igjen. Hun prøver flere titalls ulike varianter, og avbryter seg selv:

– Nei, nå glemte jeg å puste.

…og prøver en gang til.

Tempo, strøk, dynamikk, vibrato, frasering, pust… Listen over detaljer er nærmest endeløs, og et hvert valg kan utgjøre stor forskjell.

Som eksempel bruker Tuck en pizza. Har man for lite fyll blir den kjedelig, men for mye er heller ikke godt. Og det er ikke nok å si at man vil ha ost – man må også avgjøre hva slags ost.

– Alt handler om kommunikasjon. Det gjelder å få de ulike elementene til å jobbe sammen, sier Tuck.

Men hva skjer når pizzaen skal deles mellom mange? Hvem skal man ta hensyn til da?

– Når jeg som principal skal ta beslutninger, handler det ikke om meg. Da handler det om gruppen. For å få det beste ut av gruppen må alle være komfortable, og vi må finne løsninger som gjør at vi låter best mulig sammen, sier Tuck.

Kult

En av de som har fått kjenne ekstra på dette den siste uken er Jonas Eskeland. Han har fått plassen som solo-saxofonist under Ung Filharmonis høstsamling.

– Denne musikken er veldig romantisk og vakker. Det er store former og enorme farger, med soloene som små perler, beskriver han.

Til daglig studerer Eskeland på konservatoriet i Tromsø. Saxofonen hans er fra 1937.

– Jeg har tatt med meg Ung Filharmoni-utdragene inn i tomme saler når alle andre har dratt hjem om kvelden, og bare kost meg med musikken og klangen, sier han.

Dette er første gang han spiller med symfoniorkester, noe han betegner som en opplevelse for livet. Om enn litt nervepirrende.

– Det er umulig å forestille seg hvor kult dette er! Rundt saxofonen er musikken veldig skjør, de fleste andre har pause akkurat der. Så hver prøve har på en måte foregått med resten av orkesteret som publikum.

– Min gode venn Petter Voilås, som spilte denne soloen under UngFil i sommer, er en veldig dyktig saxofonist, og en stor inspirasjon. Og nå gjør jeg ham sikkert passe flau, sier Eskeland. Foto: Magnus Skrede

Molto espressivo

Eskeland kjenner igjen mye av det Louisa Tuck snakker om, og mener at det hun demonstrerer på celloen absolutt har overføringsverdi til saxofonen.

– Med læreren min har jeg jobbet med å virkelig strekke det, tøye musikken. Få til en jevn legato og fremheve høydepunktene, og samtidig sørge for helt rene toner, forteller han.

– I noten står det «molto espressivo», men så skal det jo passe med det orkesteret spiller også.

Og nettopp samspill med orkesteret, eller rettere sagt, de to orkestrene, har vært litt utfordrende for en som aldri har gjort det før.

Eskeland forteller at læringskurven har vært bratt, med så store avstander mellom musikerne.

– Det er jo en solo, og dirigenten gir meg stor frihet i frasene. Samtidig skal timingen og samspillet mellom meg og orkesteret være så god som mulig. Det gjelder å finne noe som fungerer for begge, ikke bare for meg, sier han.

Cellistene Iris Therese Kalliovirta og Vera Diep har Louisa Tuck om et av sine store forbilder. Foto: Magnus Skrede

Et stort forbilde

To som også fikk mye ut av foredraget til Tuck var cellistene Iris Therese Kalliovirta og Vera Diep.

– Det hun sa om å lytte til forskjellige opptak var veldig interessant. Da legger man merke til hva som er lik og ulikt, sier Kalliovirta.

Begge ble kjempeinspirert av måten Tuck jobber på, særlig det å se så spesifikt på alle detaljer.

– Jeg har ikke øvd på den måten før, men jeg skal definitivt begynne med det nå, sier Diep.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

En moderne kjærlighetshistorie

Torsdag 7. oktober er August Schieldrop solist når han og Oslo-Filharmonien urfremfører Marcus Paus’ nyskrevne tubakonsert.

Under Ung Filharmonis høstuke møttes komponist og solist til samtale, sammen med direktør i Oslo-Filharmonien, Ingrid Røynesdal, og UngFil-deltakerne fikk spørre om alt de måtte lure på.

– En konsert for et instrument er som en historie med en forteller, mener Paus.

Føler seg hjemme

Solisten selv kom rett fra København med nattoget, hvor han og de andre deltakerne i Crescendos mentorprogram opptrådte under festivalen Collage Festival.

Han beskriver den forestående urfremføringen som en drøm som går i oppfyllelse. Det er ekstra spesielt å være solist akkurat her; et sted hvor han føler seg veldig hjemme.

– Jeg er oppvokst i Oslo og hadde en lærer som spilte i Filharmonien, så jeg har vært mye i Konserthuset opp gjennom. Det har vært en viktig del av min musikalske utvikling og identitet, så OFO føles litt som «mitt» orkester, sier han.

Det hele startet litt som en moderne kjærlighetshistorie, med en melding på Messenger. Schieldrop hadde lyttet til mange forskjellige komponister før valget falt på Paus.

Og Paus likte utfordringen.

– Piano- og fiolinkonserter finnes det mange av, men en tubakonsert er det virkelig behov for. Det er motiverende. Tenk om vi hadde klart å lage noe like ikonisk som Griegs a-mollkonsert for pianolitteraturen, sier han.

– August la lista høyt, men han spiller det bedre enn jeg kunne drømt om. Jeg lurer nesten på om jeg burde gjort det vanskeligere for ham, spøker Paus.

Ingrid Røynesdal, Marcus Paus og August Schieldrop i samtale med Anders Hall Grøterud. Foto: Magnus Skrede

Pushet hverandre

På spørsmål om hvordan man jobber sammen for å få til et slikt bestillingsverk skryter begge to av hverandre.

Underveis i prosessen snakket de mye om hva de så for seg at verket skulle bli.

– Marcus var veldig interessert i hvordan tubaen fungerer, hva som er mulig å få til på den. Det var noen partier vi måtte diskutere litt, men det var bare bra. På den måten blir resultatet bedre, sier Schieldrop.

Komponisten selv har hatt stor respekt for oppgaven, og forteller om flere «skrekketapper» underveis.

– Veien frem til det ferdige verket er strødd med likene av forkastede tubakonserter, sier han.

Som oftest handler det ikke om hvorvidt musikerne får til å spille det du har skrevet, mener Paus, men om hvorvidt det klinger bra. Det er det bare musikerne selv som kan svare på.

– Jeg måtte gjøre meg kjent med hva som finnes av tubamusikk fra før. Hva kan jeg bidra med her? Jeg prøver alltid å ivareta den jeg skriver for, forteller Paus.

Nybrottsarbeid

For Schieldrop er det viktig å bidra til mangfoldet av musikk for tuba.

Den blir gjerne sett på som et akkompagnements-instrument, og er ofte ikke del av orkesteret i komposisjonene til Mozart, Beethoven og Bach.

Men for Schieldrop er målet å leve av å være tubasolist.

– Tubaen er et fantastisk soloinstrument, jeg vil vise folk at den kan synge. Men da kan jeg ikke spille de samme to konsertene hele livet, sier han.

Paus er enig, og berømmer Schieldrop for å se alle mulighetene som ligger i tubaen som instrument.

– August har transcendert instrumentet sitt. Han er del av en mye friere generasjon, som ikke har fått like streng beskjed om hva man kan og ikke kan gjøre med en tuba. Ingen har fortalt ham at dette skal være vanskelig, og han beviser at tubaen kan synge, sier Paus.

Paus og Schieldrop skryter av samarbeidet, og hadde en god første prøve med Oslo-Filharmonien på mandag. Foto: Magnus Skrede

Kan ikke bare spille Grieg

Dette er Ingrid Røynesdal enig i.

Hun mener Filharmonien har et ansvar for å følge med på hva som beveger seg blant den yngre generasjonen musikere.

– Vi har en målsetting om å øke interessen for klassisk musikk, også blant et bredere publikum. Da er det mange områder som skal dekkes, sier hun.

Hun roser Schieldrop for nybrottsarbeidet, og sier det alltid er spennende med nye verk.

– Vi kan ikke bare spille Griegs a-mollkonsert hele tiden, det er viktig å utvide horisontene. Hva ønsker vi å formidle med det vi gjør, med hvilke solister og dirigenter vi samarbeider med, med hvor og hvordan vi spiller?

Komponist Paus tror også det er viktig å være nysgjerrig. Både han og Røynesdal mener det er mye å lære av dagens unge.

– Nå kommer det mange nye musikere tenker helt annerledes rundt sjanger og komposisjon. De er vant til å blande ulike typer musikk, og har løsere grenser mellom hva som er hva, sier Paus.

– De er gode til å lære av hverandre. De øver sammen med andre instrumenter, og utvikler nye retninger for estetikk, klang og formidling. August er et godt eksempel på det, sier Røynesdal.

X-faktoren er der

Blant UngFil-musikerne var det mange som lurte på hvordan Schieldrop jobber med det å være solist. Hvordan forbereder man seg? Hva tenker man på?

Schieldrop forteller at han prøver å spille foran folk så mye som mulig.

– Det å opptre er ferskvare, alle blir nervøse av og til. Jeg blir faktisk mest nervøs av å spille for venner og familie, de jeg bryr meg mest om, forteller han.

Én ting er å lære seg notene, og spille dem bra og teknisk riktig. Men det viktigste er hva du ønsker å formidle.

– X-faktoren har man allerede i seg, enten man vet det eller ikke. Jobb med å uttrykke det du føler, så kommer den fram, råder Schieldrop.

Han beskriver det som en balanse.

– Jeg prøver å finne ut hvilke intensjoner komponisten har, og samtidig tilføre noe av meg selv. Jeg jobber med å ikke bry meg om andres forventninger; de får bare like det de hører, sier han.

– Og så prøver jeg hele tiden å dra inspirasjon fra de som er bedre enn meg, heller enn å bli demotivert av det.

Han innrømmer at messing-miljøet kan være litt konservativt, men mener det er fult mulig å beholde særpreget sitt uten å utelukke noe som kan gjøre en bedre.

– Jeg prøver å eksponere meg for begge deler, og ta med det beste fra begge verdener.  

August Schieldrop har stått for flere urfremføringer av solostykker for tuba det siste året. Foto: Jørn Pedersen

Takknemlig for alle idéer

– Jeg hater å skrive, men elsker å ha skrevet, sier Marcus Paus.

Han jobber alltid på gamle-måten, med papir og blyant, og sier han prøver å skrive hver dag for å holde flyten. Han kan rett og sett ikke la være.

– Det har ført til uforholdsmessig mange korte solostykker, medgir han.

Paus forteller at han tidligere har hatt en uvane med å alltid tro at det finnes en bedre idé bak den han holder på med.

Dermed gikk det sport i å levere musikken så tett opptil fristen som mulig, i tilfelle noe bedre dukket opp.

– Det ble som å spenne bein på meg selv, og jeg jobber fremdeles med å riste av meg et velfortjent dårlig rykte. Men alt bunner i et ønske om å gjøre en best mulig jobb, sier han.

– Jeg har lært meg å være takknemlig for alle idéer som dukker opp, og å jobbe med helheten først, før jeg blir opphengt i detaljer. I alle fall på bestillingsverk, sier Paus.

Han tror sterkt på det å være tro mot seg selv i det man skriver, og trekker frem komponisten Ana Clyne, som publikum også får høre på konserten 7. oktober. Ifølge Paus tok det lang tid før hun begynte å komponere for orkester.

– Da jeg kjente henne drev hun først og fremst med elektronisk musikk i studio, og skrev for mindre ensembler. Nå er hun blant de mest fremførte orkesterkomponistene under 50 i USA, vil jeg tro, sier han.

– Hun fant seg selv ved å ikke lete andre steder.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

100 saker om talentutvikling

Senter for talentutvikling publiserer ukentlig artikler om aktører, aktiviteter og beste praksis på U19-feltet, med mål om å samle, dele og drive feltet fremover. Til sammen har vi skrevet over 100 saker om talentutvikling.

Men hva har vi egentlig skrevet om? Og hva har skapt mest engasjement?

I denne artikkelen tar vi et blikk tilbake.

Senterets aller mest leste sak: Oversikten over sommerkurs i 2021. Her fra Ung Filharmoni sommeren 2019. Foto: Magnus Skrede

– Vi ønsker å være en pådriver for å dele beste praksis hos unge utøvere, lærere og miljøer, slik at vi kan inspirere og bryne oss på hverandre, og se hvordan det går an å bli god. Gjennom møter med excellence kalibrerer man seg og finner ut hva som kreves. Ved å synliggjøre dette i kanaler alle har tilgang på, blir det tydeligere hva som kreves i dag for å bli musiker i morgen. Denne kunnskapen er til for å deles, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling.

Inspirasjon til øving

Det er ingen tvil om at en musikers hverdag dreier seg mye om øving.

Å inspirere og motivere unge musikere til å være nysgjerrige i sin øvingshverdag er en viktig del av det å drive med talentutvikling, og da kan det være interessant å høre hva andre musikere tenker om saken.

I spalten Mitt øvingsrom forteller musikere med ulik alder, erfaring, instrument og arbeidsplass om sin hverdag på øvingsrommet; hvordan starter de dagen? Hva de ha tilgjengelig? Har øvingen endret seg med årene?

Mitt øvingsrom – Audun Breen

Mitt øvingsrom – Cecile Laure Kouassi

Av og til trenger man inspirasjon til nye måter å øve på, eller man skal gjøre noe helt nytt og lurer på hvordan det er best å gripe saken an. For eksempel forteller universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt, Bård Monsen, om «indre spilling», altså øving uten instrumentet:

Bård Monsen: Slik øver du uten å lage en lyd

Det er aldri feil å lytte til de som har mye erfaring. Per Gisle Haagenrud ble tildelt Lindemannprisen for sin innsats som musiker og pedagog, og her deler han sine erfaringer fra over 40 år med undervisning:

Per Gisle Haagenrud: Selvstendige elever øver bedre

Og ett spørsmål som alltid kommer igjen er «ferie». Hvor mye skal man øve gjennom sommeren eller i julen? Er det lurt eller ikke å ta seg helt fri?

Ferieøving

– Om man bør ta en pause fra øving ferien eller ei, kommer an mange ting. Jeg tror det er utrolig viktig å ta tid til å kjenne på at man virkelig har lyst til å øve, sier Ingerine Dahl. Foto: Magnus Skrede.

Samhold og tilhørighet

Mange unge talenter savner et sosialt miljø med andre som er like lidenskapelig opptatt av musikk som dem selv. Gjennom programmer som Nasjonalt Klavertiltak, Ung Filharmoni og Mestermøte får de bli kjent og spille sammen med andre musikere på samme nivå.

For pianistene, som ofte sitter mye alene på øvingsrommet, har Klavertiltaket vært en etterlengtet arena for samspill og sosialisering.

Et løft for klavermiljøet

Her forteller for eksempel pianist Simen Kraggerud og fiolinist Mathias Liodden om da de dannet samspillduo under sommersamlingen i 2020.

Spiller hverandre kreative

I både Tromsø og Kristiansand har det vært manko på bratsjister på Mestermøte-samlingene. Derfor var blant andre Ida Bryhn med på å arrangere kræsjkurs i bratsj for alle som hadde lyst til å prøve. Det endte med at flere kursdeltakere viste interesse for å lære mer.

Bratsjister er ikke dårlige fiolinister

Et annet viktig møtepunkt for unge talenter er sommerkurs. I denne saken forteller noen av landets dyktigste instrumentalister om sine opplevelser på sommerkurs; for eksempel Eivind Ringstad, som kanskje aldri ville funnet fram til bratsjen som hovedinstrument hvis han droppet kurset den ene sommeren.

Gøy med sommerkurs!

På Oslo Kammerakademis sommerkurs samles unge blåsere for å spille kammermusikk, noe mange har fått liten erfaring med fra før.

Løfter opp morgendagens blåsere

Nye erfaringer ble det også på slagverkerne Åse Marie Midtun og Sebastian Lindland, som befant seg 30 meter unna dirigenten under prøvene til Ung Filharmoni. Da ble samarbeidet med konsertmesteren ekstra viktig.

Samspill på 30 meters avstand

– For meg er det helt unikt at så mange blåsere er samlet. Jeg blir inspirert av å møte musikere fra hele landet og se hvordan de jobber. Det er et godt miljø, sier Hedda Frøland. Foto: Magnus Skrede.

Forskning og innsikt

Det er ikke bare de unge musikerne som har behov for å møtes; også for lærere og andre fagpersoner er det viktig å snakke sammen, utveksle erfaringer, og bringe feltet fremover.

På Nasjonal klaverkonferanse, Nasjonal strykerkonferanse, samt det årlige Høstseminaret, samles pedagoger, utøvere og andre nøkkelpersoner med høy kompetanse og stort engasjement, til faglig påfyll og kunnskapsdeling om morgendagens musikere.

For eksempel har pedagog og forsker Ellen Stabell det siste året presentert resultatene fra Talentundersøkelsen:

Talentundersøkelsen: Klaver – Alle vil bli profesjonelle musikere

Talentundersøkelsen: Stryk – Talent på fulltid

På Høstseminaret i 2020 var temaet «Morgendagens musikere», og hovedinnlegget ble holdt av Tanja Orning:

Morgendagens musikere er multitalenter

Og vi kan lese om pilot-samarbeidet med Talent Norge Junior, om talentutvikling blant yngre strykere:

Talentutvikling for fremtiden

– Alle, selv de som øver 4-5 timer om dagen, føler at de øver mindre enn de burde. Det kan jo være ganske slitsomt over tid, sier Ellen Stabell, her i samtale med to utøvere under Klavertiltaket i 2020. Foto: Magnus Skrede

Mental trening og ferdigheter

Å være musiker handler om mye mer enn øving og konserter. Dagene på reisefot kan bli mange, timene på øvingsrommet lange, nervene vanskelige å kontrollere, og presset tungt å bære alene. 

Hvordan kan man forberede fremtidens musikere på disse tingene, og sørge for god mental og fysisk helse?

I en artikkelserie snakker hjerneforsker Ole Petter Hjelle om hvordan man kan ta best mulig vare på både kropp og hode, ved å spise, sove og trene seg til å bli en bedre musiker. Førstnevnte artikkel hadde over 2000 unike lesere.

Hjelle: Spis deg til en bedre musiker

Under klaverkonferansen i 2020 fortalte pianist Gunilla Süssmann sin historie om å fine nye veier da helsa tvang henne til å slutte som konsertpianist.

Gunilla Süssmann: Hvordan takle motgang som musiker?

Og under Ung Filharmoni i 2020 var et knippe av landets dyktigste orkestermusikere samlet for å diskutere det alltid tilbakevendende temaet «prøvespill».

Endret fokus – vant prøvespillet

I tillegg har leder for Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, sammen med trompetist Tine Ting Helseth, holdt seminaret Best når det gjelder for unge musikere rundt om i Norge. Hvordan bli tryggere på scenen, få større glede av konserter, og få ut det du er god for på prøvespill?

Helseth og Grøterud – Best når det gjelder

– Som pianist er man vant med å løse alle problemer alene, men det å snakke om at man har vondt burde ikke være et tabu, sier Gunilla Süssmann. Foto: Magnus Skrede.

Koordinering

Blant SFTs aller mest leste artikler er oversiktene over sommerkurs i Norge i 2021, med nærmere 3000 unike lesere, og oversikten over norske musikkonkurranser. Slike saker skal dekke behovet for koordinering i et mangfold av tilbud som stadig vokser.

I takt med dette har det vært interessant å se at søkertallene til årets sommerens kurs var høyere enn noen gang, tross, eller kanskje nettopp på grunn av, den pågående pandemien.

Rekordmange søkere til sommerkurs

Også konkurransene Virtuos og UMM har båret preg av situasjonen, men lot seg til slutt gjennomføre i 2020 og 2021, etter noen runder med utsettelser og tilpasninger. 

Mathias Rugsveen vant Virtuos – Bedre sent enn aldri

Og de ulike regionene rundt om i landet kan vise til stor aktivitet og resultater på talentutviklingsfeltet, som for eksempel gjennom disse sakene fra Bergen, Trondheim og Tromsø:

Under Festspillene i Bergen i 2021 var nåværende og tidligere deltakere i Unge talenter samlet på scenen i Universitetsaulaen, for å markere at det var ti år siden fordypningstilbudet kom på plass.

Ti år med bergenstalenter i samspill

I Trondheim har Sven Olav Lyngstad vært en viktig drivkraft bak Lørdagsskole-ordningen; en viktig del av regionens musikkutdanning, som har produsert musikere av internasjonal toppklasse.

Sven Olav Lyngstad: Gir gløden videre

Og i Tromsø ble det forrykende samarbeid da musikere fra Unge talenter Nord og Juniororkesteret til Barratt Due musikkinstitutt selv fikk ansvar for å lede prøvene og ta alle beslutningene.

Talentmøte på tvers

– Da vi møttes var vi barn, med en voksen instruktør som ga oss beskjed om hva vi skulle gjøre. Nå har vi selv blitt voksne, selvstendige musikere som møtes på spillejobber, sier Hanna Marie Thiesen. Her med alumni-gruppa under Festspillene i Bergen. Foto: Magnus Skrede

Pandemitid

Vi er alle lei av å høre om det, men det er ikke til å komme bort fra at koronapandemien har tatt mye oppmerksomhet det siste halvannet året. Senter for talentutvikling har likevel jobbet hardt for å avlyse minst mulig.

– Ett år er mye i en femtenårings eller en syttenårings liv, og det å miste viktige talenttilbud (…) kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået, sa Anders Hall Grøterud da det ble klart at Ung Filharmonis sommersamling i 2020 likevel lot seg gjennomføre.

Duket for sommersamling

Så hvordan kan man arrangere trygge møteplasser når det er krav om avstand, munnbind og kontinuerlig håndvask?

For eksempel kan man spille firhendig klaver iført munnbind, og sprite ned tangentene:

Firhendig klaver med antibac og munnbind

Man kan få til samspill ved å stille seg i ring i stedet for på rekker, slik de gjorde på det første Mestermøtet i Kristiansand etter nedstengningen i mars 2020:

Gledelig gjensyn med Mestermøte

Eller man kan rett og slett ta med seg øvingen utendørs, slik Christiania Blåseensemble gjorde.

Vi gjør hverandre gode

Men pandemitiden har også fostret kreativitet i det norske musikklivet.

En av våre aller mest leste saker det siste året er artikkelen om Geir Davidsen, førsteamanuensis ved UiT og Musikkonservatoriet i Tromsø, som har utviklet et verktøy som faktisk lar musikere spille sammen på tvers av landet. Uten problemer.

Geir Davidsen: Digitalt samspill uten forsinkelse

Og for å motivere unge talenter til å fortsetteøvingen, og ikke minst gi dem noe å øve mot, arrangerte SFT i samarbeid med Oslo-Filharmonien solistkonkurransen Ung Solist. Blant vinnerne var Birgitta Oftestad, som lot oss følge henne i tiden frem mot den store konsertdagen.

Russefeiringen får jeg bare droppe

– Det er ikke et så stort pianomiljø i Ørsta, så det er kjekt å møte jevnaldrende med den samme interessen for piano, sier Eirik Stave. Her sammen med Sebastian Svenøy. Foto: Magnus Skrede.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Velkommen til Høstseminar 7. oktober

Årets Høstseminar finner sted på Sentralen i Oslo torsdag 7. oktober kl. 12-16.

Programmet byr på spennende innlegg om hva talent og talentutvikling er, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og læring fra tre år med Nasjonalt klavertiltak.

I tillegg blir det paneldiskusjoner, kommentarer fra salen og musikalske innslag.

Se fult program og påmelding nederst i saken.

Hva har vi lært etter tre år med Nasjonalt klavertiltak? Det blir ett av temaene under årets seminar. Foto: Magnus Skrede

| Høstseminaret 2020 – Morgendagens musikere er multitalenter

Vi ønsker velkommen til lærere, pedagoger, ledere av fordypningsprogrammer, talentutviklere, mentorer og andre interesserte.

Blant bidragsyterne som deltar i diskusjoner og panelsamtaler er trompetist Tine Ting Helseth, pianist og pedagog Håvard Gimse, fiolinist og førsteamanuensis ved Barratt Due, Sigyn Fossnes, Petter Thoresen fra Olympiatoppen, og Stig Arve Sæther, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU.

Pedagog og forsker Ellen Stabell vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni, og det blir musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.

Ellen Stabell forsker på unge talenter, blant annet på Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak. Foto: Magnus Skrede

Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang både på generalprøven kl. 10, og på selve konserten kl. 19.

Sammen skal de to orkestrene spille Symfoniske danser av Rachmaninoff, under ledelse av dirigent Mei-Ann Chen. Programmet består ellers av alt fra Masquerade av Ana Clyne til et nyskrevet bestillingsverk av Marcus Paus, Konsert for tuba og orkester, med August Schieldrop som solist.

Påmelding til dette i samme skjema.

| Talentundersøkelsen – Alle vil bli profesjonelle musikere

Ung Filharmoni og Oslo-Filharmonien sammen i 2019. Foto: Magnus Skrede

| MELD DEG PÅ HØSTSESEMINARET HER!

Program

1130 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.

1200 – Velkommen! Musikalsk innslag – Sebastian Svenøy, klaver.

1205 – Fem år med talentutvikling: Hva nå? Intro ved Anders Hall Grøterud.

1215 – Ny undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni? Presentasjon ved Ellen Stabell, Høyskolen Innlandet og Cempe/NMH.

1250 – Paneldiskusjon om resultatene av undersøkelsen med bl. a. Tine Thing Helseth, Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Sandra Lie Rognes, Ole Eirik Ree + kommentarer fra salen.

1320 – Pause

1335 – Tre år med Nasjonalt klavertiltak. Hva har vi lært? Innlegg ved Håvard Gimse, Anders Hall Grøterud m.fl. + spørsmål/kommentarer fra salen.

1400 – Hva mener vi egentlig med talent og talentutvikling? I fotball: Innlegg ved Stig Arve Sæther, NTNU I klassisk musikk: Innlegg ved Ellen Stabell, NMH

1445 – Pause

1500 – Paneldiskusjon «Hva er god talentutvikling i klassisk musikk?» Med bl a Petter Thoresen, Stephan Barratt-Due, Tine Thing Helseth, Marianne Solheim Moberg, Per-Gisle Haagenrud + kommentarer fra salen.

1545 – Musikalsk innslag: Dmitrij Osadchuk, fiolin.

1550 – Dagens take away – hva tar vi med oss videre fra dagen?

1600 – Avslutning

Stjerner i Danmark

1.-3. oktober 2021 arrangeres den helt nye Collage Festival i Mogens Dahl Koncertsal i København.

Årets tema er «Norge i Danmark», og på programmet står flere tidligere og nåværende deltakere i Crescendos mentorprogram.

Johan Dalene og Leif Ove Andsnes fremfører Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski, i Håkonshallen under Festspillene i Bergen. Foto: Magnus Skrede

Crescendo-musikerne som deltar er August Schieldrop (tuba), Sonoko Miriam Welde (fiolin), Ludvig Gudim (fiolin), Johan Dalene (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj), Sandra Lied Haga (cello) og Amalie Stalheim (cello).

Festivalen omtaler dem som «en perlerække af Norges største unge klassiske talenter».

De opptrer lørdag 2. og søndag 3. oktober, sammen med pianistene Leif Ove Andsnes, Christian Ihle Hadland og Harald Ramm Haugland.

| NRK Radio: Hør Crescendo-musikernes konsert fra Håkonshallen 3. juni, under Festspillene i Bergen

August Schieldrop og Harald Ramm Haugland urfremfører Hauglands tubasonate i Håkonshallen 3. juni 2021. Foto: Magnus Skrede

På programmet står blant annet Titus et Bérénice av komponisten Rita Strohl, med Lied Haga og Ihle Hadland, Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski, fremført av Dalene og Andsnes, Sonate for tuba og klaver 1. sats med Schieldrop og komponist Haugland, samt String Quartet No. 3 “Jagdquartett” av Jörg Widmann, med Gudim, Welde, Ringstad og Stalheim.

Festivalen kan også skilte med andre store navn, som Tine Ting Helseth, Mathias Eick Quintet og festivalkomponist Bent Sørensen.

Medvirkningen i festivalen er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Crescendo Mentorprogram og Collage Festival, muliggjort gjennom et sjenerøst ekstrabidrag fra Sparebankstiftelsen ved Anders Bjørnsen.

Se fullstendig program for festivalen her

Gudim, Welde, Ringstad og Lied Haga spiller Klaverkvintett nr. 2 av Antonín Dvořák under Festspillene i Bergen, sammen med Leif Ove Andsnes. Det skal gjentas i København 3. oktober. Foto: Magnus Skrede

| Les også: Crescendos mentorprogram avsluttes med storslagen konsert i Håkonshallen

Crescendo

  • Samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Oslo-Filharmonien og Festspillene i Bergen
  • Består av to deler: Ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og Mentorprogrammet for unge solister og kammermusikere
  • Har som mål å tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle utøvere på høyeste nivå, nasjonalt og internasjonalt.
  • Mentorprogrammet skal tilby relevante, utviklende og karrierefremmende aktiviteter for unge solister, unge kammergrupper og unge orkestermusikere.
  • Mentorprogrammet ble startet i 2016 og avsluttes i 2021. Mentorene er internasjonalt etablerte musikere, som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen.
  • Programmet er muliggjort med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge AS, sammen med generøse bidrag fra Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Slik blir Ung Filharmoni 2022

Det nasjonale orkesterprosjektet Ung Filharmoni arrangeres for 7. gang i 2022. Her er ekspertenes tanker om innholdet, og utdragene til prøvespill!

Informasjon om prøvespill nederst i saken.

Ung Filharmoni rommer 70-80 av landets dyktigste unge musikere. Her fra sommeren 2021, med dirigent Mei-Ann Chen. Foto: Magnus Skrede

Ettertraktet dirigent

Dirigent for Ung Filharmoni 2022 blir britiske Ben Gernon.

Sin unge alder til tross har han dirigert flere av de viktigste orkestrene i Europa og USA, som London Philharmonic, BBC Symphony Orhcestra, Chicago Symphony Orchestra og Los Angeles Philharmonic.

Gernon skulle egentlig dirigert Ung Filharmoni i 2020, men den gangen satte pandemien en stopper for det. Kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien, Alex Taylor, er glad for at han på ny har takket ja.

– Gernon gjestet Oslo-Filharmonien for første gang i 2017. Filharmonikerne satte stor pris på hans musikalitet, engasjement og positive holdning, og den effektive og tydelige teknikken. Vi har snakket om å invitere ham tilbake lenge, sier Taylor.

– Da vi nevnte Ung-Filharmoni for ham tente han på prosjektet, og foreslo Bartóks Konsert for Orkester som et spennende og utfordrende verk.

Alex Taylor tror det blir spennende for de unge musikerne
å jobbe med Ben Gernon. Foto: Rune Bendiksen

Solistisk og kontrastfylt

Konsert for orkester ble urfremført i 1944, og var et av de siste verkene Bartók skrev.

Ifølge Randi Krogvold Lundqvist, leder for blåserseksjonen ved Høyskolen Barratt Due og Unge Talenter, er det bare å glede seg.

– Dette er Bartóks mest kjente og populære stykke, og et av mine favorittverk fra orkesterlitteraturen, sier hun.

– Her får hele orkesteret boltre seg i soloer og fantastiske tuttipartier. Hver instrumentgruppe blir brukt på en solistisk og virtuos måte, slik at hver enkelt musiker får gode og utfordrende oppgaver.

Hun beskriver stykket som spennende og kontrastfylt, med hurtige skift mellom dramatiske partier og lyse, lette temaer. Man kan også høre mange fine folkemusikktemaer.

Konsert for orkester er utrolig gøy å spille. Her er det bare å glede seg til å få sitte ved siden av de fantastiske musikerne i Oslo-Filharmonien og fremføre et av de mest spilte orkesterverk i verden, sier Lundqvist.

Fløytist Randi Krogvold Lundqvist har selv spilt Konsert for orkester i ungdomsorkester, og sier det var uforglemmelig. Foto: Barratt Due Musikkinstitutt

Leter etter potensiale

I år som i fjor vil prøvespillet bli digitalt, bestående av ett obligatorisk verk og utvalgte utdrag fra neste års repertoar.

Christian Berg i fagutvalget til Ung Filharmoni oppfordrer alle som har lyst til å søke til å gi det en sjanse.

– Når noen spør meg om jeg synes de burde prøvespille til en jobb sier jeg alltid ja. Du har ingenting å tape på det, sier han.

– Det du lærer i forberedelsene, og prosessen frem mot et prøvespill, det gjør deg til en bedre musiker.

Han håper den digitale søknadsprosessen senker terskelen for å prøvespille. Opptakene må gjøres i ett strekk, helt uten å klippe, men til gjengjeld slipper man å stå ansikt til ansikt med en jury.

Det er også mulig å gjøre nytt opptak dersom man ikke blir fornøyd første gang. Likevel bør man ikke bli for opphengt i å gjøre alt perfekt.

– Når vi som jury hører på ulike kandidater, leter vi alltid etter potensiale. Er dette noen vi vil høre mer av? Er det en musiker vi vil sitte ved siden av? Det gjelder uansett om det er prøvespill til Ung Filharmoni eller Oslo-Filharmonien, sier Berg.

Faktisk har Filharmonien selv nylig brukt digitalt prøvespill i forbindelse med en ansettelse. Berg mener dette har flere fordeler, og sparer både tid og ressurser, men forteller at det også har sine utfordringer.

– Det hender vi får problemer med at kvaliteten rett og slett er for dårlig, slik at opptaket ikke viser godt nok hva kandidaten kan. En del mobiltelefoner demper eller forsterker lyden automatisk hvis man spiller veldig sterkt eller svakt, og det er synd om slike ting ødelegger et ellers godt prøvespill.

Han sier de har forståelse for at ikke alle som søker Ung Filharmoni har tilgang på masse avansert utstyr, men kommer likevel med en oppfordring til de som skal sende inn opptak:

– Det kan være verdt å prøve å spørre om hjelp. Kanskje kjenner man noen som har en bedre telefon eller en mikrofon, for eksempel.

Christian Berg sitter i fagutvalget til Ung Filharmoni. Her fra sommersamlingen i 2021. Foto: Magnus Skrede

PRØVESPILLUTDRAG

Påmeldingen til Ung Filharmoni 2022 åpner 11. oktober, men det er lov å begynne å øve allerede nå. Mer informasjon om selve prøvespillet finner du her.

Det er mulig å søke på bare ett instrument der det er nevnt to, men vi vil gjøre deg oppmerksom på at sjansen for å komme med øker dersom du sender inn opptak på begge instrumenter.

(Utdraget for harpe er enda ikke klart, men kommer snart!)

Fløyte og Picccolo

Obo og engelsk horn

Klarinett og bassklarinett

Fagott og kontrafagott

Horn

Trompet

Trombone

Basstrombone

Tuba

Pauke og slagverk

Fiolin

Bratsj

Cello

Bass

OBLIGATORISKE VERK

I tillegg til utdrag skal alle prøvespillkandidater spille et obligatorisk verk. Hvilke ser du i listen under. Noter finner du selv på nett (eks. imslp.org), i biblioteket på studiestedet du er tilknyttet, eller ved å kontakte din lærer.

OBS: Alle verk skal spilles inn uten akkompagnement.

FIOLIN: 3 min fra valgfri Bach solosonate eller solopartita

BRATSJ: 3 min valgfri Bach solosuite (cellosuitene)

CELLO: 3 min valgfri Bach solosuite

BASS: 1. sats fra Henry Eccles sonate i a-moll (uten komp)

FLØYTE: Mozart: Konsert i G-dur, 1.sats, takt 31 tom. 149.

OBO: Haydn Obokonsert i C, 1.sats takt 63-137.

KLARINETT: Weber: Concertino fra start til og med variasjon 2. (Stopp før Lento)

FAGOTT: Mozart: Fagottkonsert, 1. sats fram til reprisen

HORN: Strauss Hornkonsert #1, 1. sats

TROMPET: Francis Thomè: Fantasie, fra start til 4 takter ut i Allegro

TROMBONE: David: Concertino, 1. sats uten kadens

BASSTROMBONE: Bozza: New Orleans

TUBA: Hindemith Sonate, 1. sats

PAUKE: Young Persons Guide (se noter i prøvespillutdrag for pauke og slagverk)

LILLETROMME: Berg – Ekstrakt 2 (se noter i prøvespillutdrag for pauke og slagverk)

HARPE: Selvvalgt verk (uten komp), 3-5 min

FAKTA OM UNG FILHARMONI

– Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.

– Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.

– Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.

– Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni. Deretter kommer en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.

– Avslutningsuka går av stabelen i høstferien, og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie i Oslo Konserthus.

– Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.

– Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.

– Ung Filharmoni startet i 2015, og er støttet av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Tekst: Marte Fillan / Senter for Talentutvikling

Talentutvikling for fremtiden

– Én spilletime på 45 minutter i uken er bra – to timer utgjør en enorm forskjell! sier Carole Marie Harris, fiolinlærer ved Unge talenter Bjergsted.

Hun var en av instrumentlærerne som fikk ha ekstra oppfølging med sin elev gjennom pilotprosjektet; et samarbeid mellom Talent Norge Junior-satsingen og Senter for talentutvikling. Målet var å finne den beste praksisen for målrettet talentutvikling hos yngre elever, og å samle erfaringer fra dette arbeidet. 

«Et bedre tilbud for en yngre målgruppe er vel anvendte midler», konkluderer prosjektrapporten.

Alf Richard Kraggerud underviser unge strykertalenter i Kristiansand. Foto: Ole Rasmus Bjerke

Mer og bedre øving

Tolv unge strykere i henholdsvis Stavanger og Kristiansand deltok i prosjektet som varte i to skoleår, fra 2018 til 2020.

Dette inkluderte én ekstra time (45 min.) med individuell undervisning per uke, samt jevnlige møter og mesterklasse med fagansvarlig Alf Richard Kraggerud. Carole Marie Harris kan fortelle om stor utvikling og interesse hos sin elev.

– De ekstra timene har betydd veldig mye for henne. Vi har fått tid til å gå virkelig i dybden både teknisk og musikalsk, og gått gjennom mye nyttig som hjelper i øvingen, sier hun.

I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2020 svarte nesten samtlige av deltakerne at de øvde mer, og at øvingen har blitt mer strukturert og målrettet, etter at de ble med i Talent Norge Jr.

Ti av tolv svarte også at de hadde blitt mer bevisst på hva som kreves for å få god progresjon, og at det var viktig for dem å være med i et spisset utviklingstilbud. For enkelte var perioden sågar et vendepunkt når det gjaldt satsning på instrumentet.

| LES OGSÅ: Strykertalentene har opp mot 60-timers arbeidsdager

Musikalsk morsmål

Flesteparten av deltakerne i piloten var rundt 12 år ved oppstart høsten 2018. Utgangspunktet for deltakelse var at elevene viste ekstra motivasjon og tydelig potensial for utvikling, snarere enn faktisk dokumentert høyt nivå.

Alf Richard Kraggerud er fiolinpedagog og har mange års erfaring med talentutvikling. Han forklarer at noe av det særegne med å mestre et instrument på høyt nivå er nettopp at grunnlaget må legges tidlig.

 – Den motoriske gullalderen når høyden allerede i tolvårsalderen. Det betyr at  ferdighetslæring gradvis blir vanskeligere jo lengre man utsetter det, sier han.

De fleste deltakerne i piloten mottok allerede undervisning på fordypningsnivå ved sine kulturskoler; ukentlige spilletimer på 40-45 minutter, samt deltakelse i kammermusikk, teoriundervisning, samspill og mesterklasser.

– Musikk er, i likhet med språk, slik at jo tidligere du starter jo mer naturlig kan det bli morsmålet ditt, stemmen din, sier Kraggerud.

Alf Richard Kraggerud. Foto: Barratt Due Musikkinstitutt

| Meld deg på Senter for talentutviklings nyhetsbrev her!

Vilje til å lære

I så ung alder er det ikke alle som vet om de kommer til å satse på en karriere som musikere i fremtiden, og for noen er det enda for tidlig å bestemme seg. 

Gjennom et optimalisert utviklingsprogram fikk deltakerne i Talent Norge Junior-satsningen imidlertid en smakebit på hva som vil kreves av øving og innsats for å bli profesjonelle musikere. 

Elevenes egen motivasjon sto hele tiden sentralt. Et av målene i piloten var å tilpasse undervisningen etter den enkeltes forutsetninger, men de måtte også våge å ta nye utfordringer og finne sin egen vilje til å lære.

Utviklingstakten vil uansett være individuell fra elev til elev, sier prosjektrapporten, og understreker at talentenes motivasjon bør knyttes til egne prosesser, heller enn sammenligning med andre: «Noen blomstrer senere, selv om de arbeider godt.»

Rapporten peker derfor på at målrettet talentutvikling holder mulighetene for videre satsning åpne, og forbereder talentene på å ta et seriøst valg når de blir eldre.

| LES OGSÅ: Talentundersøkelsen – Alle vil bli profesjonelle musikere

Ingen fasit

For å legge opp til god oppgaveløsning, motivasjon og mestring var de involverte lærerkreftene av stor betydning for gjennomføring av pilotprosjektet. I tillegg til faglig sterke hovedlærere fikk talentene møte andre pedagoger og utøvende musikere.

– I musikk er det ingen klart definert fasit. Møter med forskjellige musikere gir innblikk i denne unike verdenen med alle dens fasetter. Man blir tvunget til å reflektere, sier Kraggerud.

Han mener det er bra å la seg inspirere av nye lærere, og at det er naturlig med et par lærerbytter i løpet av oppveksten. Det åpner dører til ulike veier fremover.

– Ingen kan gi deg alt. Samtidig er det viktig med en hovedinstrumentlærer som følger eleven over en lengre periode. Prosesser tar tid, sier han.

– Kombinasjonen av én hovedlærer og mesterklasser med ulike kunstnere, gir i pose og sekk.

Undervisning med bratsjist Aine Suzuki. Foto: Ole Rasmus Bjerke

Samlende for elever og lærere

En fordel med at flere elever følger samme løp er at de kan oppleve hverandres utvikling og fungere som eksempler for hverandre. Talentkoordinator i Agder, Ingunn Olsen Høgetveit, opplever at det har hatt betydning for strykermiljøet i regionen.

 – Piloten har virket samlende for det unge strykermiljøet i Agder. Vi merker at det har vært inspirerende for elevene, og kan også se tydelig engasjement fra de involverte lærerne, sier hun.

En konsekvens av pilotprosjektet var dessuten at elevenes horisont ble utvidet ut over eget lokalmiljø. Etter at de ble med i piloten fikk samtlige av talentene plass på nasjonale kurs, mens kun et fåtall hadde vært med på noe slikt tidligere.

Elevene ble oppfordret til å søke på disse kursene fordi det er en ypperlig anledning til å møte ungdommer på samme musikalske nivå, fra hele landet. Noen demonstrerte til og med sin gode utvikling med å få plass i det nasjonale orkesteret Ung Filharmoni.

| LES OGSÅ: Ung Filharmoni-deltakerne fikk prøve seg som orkesterdirigenter

Det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, under ledelse av dirigent Mei-Ann Chen sommeren 2021. Foto: Magnus Skrede

Lærer hva som kreves

En sentral del av pilotprosjektet gikk ut på å dokumentere effekt, innsats og resultater. Dette for å samle erfaringer og finne ut hvordan programmet kan bli best mulig. 

Ved begynnelsen av hvert skoleår utarbeidet den enkelte elev, sammen med sin lærer, en årsplan med målsettinger for det kommende året. Et tilsvarende evalueringsskjema ble fylt ut ved slutten av hvert skoleår, i tillegg til en kartlegging halvveis i prosjektet.

– Gjennom innsats, kunnskap og holdninger kan eleven selv påvirke utviklingen sin. Da er det en fordel å vite hvor man står og hvor man skal, forteller Kraggerud.

Det var viktig å gi elevene et klart bilde på hvor de befant seg progresjonsmessig, og å motivere den tekniske øvingen på instrumentet ved å gi dem tydelige mål å jobbe etter.

– Å vite hva som kreves for å lykkes er motiverende, og særlig når alle utviklingstrinnene er mest mulig synlige for deg, sier Kraggerud.

Skjemaene fungerte både som grunnlag for planlegging, og som dokumentasjon på hva som har blitt gjennomført og hvilken effekt det har hatt.  

Underveis og avslutningsvis ble det også gjort videoopptak av talentene. Målet med disse var ikke å vurdere den enkelte elev, men gruppen som helhet, for å sammenligne med nivået til elever som ikke har mottatt ekstraundervisning. 

Mestermøte i Kristiansand. Foto: Ole Rasmus Bjerke

Koronasemesteret

Som med alt annet ble vårsemesteret 2020 preget av koronapandemien, og den planlagte avslutningskonserten i Stavanger konserthus måtte avlyses. For å dokumentere nivået ved prosjektets slutt ble talentene dermed nødt til å gjøre opptak av seg selv. 

Heller ikke de fysiske mesterklassene med Alf Richard Kraggerud kunne gjennomføres, og elevene fikk i stedet tilbud om digital én til én-undervisning.

Mangelen på fysiske møter og samspill gjennom våren viste seg å være utfordrende for noen, men for andre ble digital undervisning en motiverende faktor som inspirerte til kreative løsninger. Flere lærere vitner om gode spilletimer via digitale plattformer.

– Digitale løsninger kan fungere bra, men aldri fullt ut erstatte virkelig kontakt mellom mennesker, mener Alf Richard Kraggerud.

Rapporten understreker viktigheten av å sørge for et fortsatt tilbud til de unge talentene, selv om kulturskoler og musikklinjer må holde stengt, etter som disse elevene «er i en alder hvor hvert semester teller med tanke på kontinuerlig utvikling».

Elevene måtte gjøre egne opptak da avslutningskonserten ble avlyst. Foto: Magnus Skrede

Kan bli enda bedre

Å bygge opp et talentutviklingsprogram tar tid, og det er et stort rammeverk som må på plass. I rapporten fra Senter for talentutvikling heter det at «piloten har vist at potensialet finnes, men at mange faktorer må samspille for å fungere på best mulig måte.»

Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved Stavanger kulturskole, og Olav Stener Olsen, koordinator ved Unge talenter Bjergsted, mener det har vært en unik mulighet for elevene å delta i piloten, men at flere ting gjenstår for at programmet skal bli optimalt:

– Det er helt naturlig at disse elevene har utviklet seg mye med den mengden undervisning de har fått på to år. Men vi sitter igjen med en sterk følelse av at effekten kunne vært større dersom mål og forventninger hadde vært bedre definert på forhånd. Med den erfaringen vi sitter på nå kan vi utnytte det enda bedre ved en eventuell ny anledning, skriver de i rapporten. 

Rapporten viser også at resultatene avhenger av at eleven greier å nyttiggjøre seg av den ekstra undervisningstiden. Etter som begynnernivået nødvendigvis vil variere fra elev til elev, kan det være krevende å sy sammen et opplegg som passer for alle.

For enkelte elever ble det eksempelvis for lenge mellom hver gang de fikk ekstern rådgivning, slik at programmet kunne oppleves som mer av det de allerede kjenner til, heller enn ny input. 

Fiolinærer Carole Marie Harris tror det ville betydd mye dersom de elevene som virkelig er interessert i å spille strykeinstrumenter hadde hatt mulighet til å søke om mer undervisning, kanskje for et år eller to av gangen.

– Hvis elevene klarer å ta imot og bruke all informasjonen, så vil utviklingen gå mye raskere med mer tid hver uke, mener hun.

| LES OGSÅ: Ti år med Bergenstalenter i samspill

Kort om Talent Norge Junior

  • Et pilotprogram i Talent Norge som består av et knippe enkeltsatsinger på juniornivå i aldersgruppen 13–18 år.
  • Programmet skal fungere som en bro mellom toppsatsinger i Talent Norge og talentarbeid i en tidlig fase på regionalt nivå.
  • Satsingene i pilotprosjektet representerer ulike regioner og er enkeltsatsinger på talentutvikling knyttet til flere ulike genre.
  • Formålet med pilotprogrammet er å hente erfaring og kompetanse som kan legge grunnlaget for en helthetlig, langsiktig og strategisk satsing på utvikling av talenter i kulturlivet.
  • Les mer: Talent Norge – Talent Norge Junior

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Samspill på 30 meters avstand

– Man må jobbe litt ekstra hardt når man står så langt unna, sier Sebastian Lindland.

Som slagverkere har han og kollega Åse Marie Midtun virkelig fått kjenne på den store avstanden i prøvesalen på Rønningen folkehøgskole denne uken, under Ung Filharmonis sommersamling.

Pandemirestriksjoner har gjort at orkesteret må stå enda mer spredt enn før, og for de som er plassert helt bakerst tar det tid før lyden når fram.

Sebastian Lindland. Foto: Magnus Skrede

Lengst unna

– Vi slipper å stå like spredt på konsert, så det er bra. Da føles det som vi spiller mer sammen, sier Sebastian.

I løpet av UngFil-uken spiller deltakerne konsert i Marmorsalen på Sentralen, og i Valdreshallen i forbindelse med Valdres sommersymfoni. Øvelsene i forkant foregår på Rønningen.

Det er mange ulike rom å forholde seg til, noe som igjen har mye å si for klangen og teknikken. De to slagverkerne er avhengig av å bruke prøvetiden godt når de kommer til et nytt lokale.

– Hvert rom har sin egen karakteristikk. I salen på Rønningen er klangen tørr og kompakt, og man må jobbe hardt for å få fram overtoner. Da må man ofte tone ned bevegelsene, sier Sebastian.

– Så kan man heller justere opp når klangen er bedre, sier Åse Marie.

– Til å begynne med må man bare gjette litt, til man blir kjent med rommet, sier hun.

De innrømmer at det kan være litt skummelt, for hvis en slagverker gjør noe feil høres det så ekstremt godt.

– Det tar tid før lyden kommer fram. Da er det viktig å følge med på det man ser, ikke bare det man hører, og stole på det, sier Sebastian.

Det er særlig én ting de følger med på for å sikre at det blir riktig: Buen til konsertmesteren.

Konsertmester Landaas har fått mange nyttige tips fra årets dirigent, Mei-Ann Chen. Han har stor tro på orkesteret bak seg. Foto: Magnus Skrede

Nærmest

Helt forrest i orkesteret, nærmest dirigenten, sitter Birk Landaas. Han er med på Ung Filharmoni for femte gang, og i år er det han som har inntatt konsertmesterplass.

– Konsertmesteren skal ikke bare lede førstefiolin, det er viktig å være et referansepunkt for resten av orkesteret også, sier han.

– Jeg har hørt mye på stykket, og sett på partituret for å få oversikt over de andre stemmene.

Det er et stort ansvar å ha. I tillegg til å være trygg på sin egen stemme skal han fungere som bindeledd mellom musikere og dirigent, og han skal spille en solo.

– En god konsertmester må ha et tydelig kroppsspråk og sette inn riktig, vise frasering og dynamikk, og karakter. Man må ta ledelsen, sier Birk.

Alt dette krever overskudd.

– Jeg har øvd mye på min egen stemme, slik at jeg kan gjøre alt det andre samtidig, sier han.

Når slagverkerne plutselig står 30 meter unna, i en idrettshall med tørr klang, er det ikke rart om instrumentene klinger litt annerledes. Konsertmesteren har forståelse for at det kan være utfordrende for de som sitter aller lengst unna.

– Jeg er jo heldig som slipper den store avstanden til dirigenten. Da vi satt aller mest spredt hørte jeg mer av meg selv enn vanlig, og måtte justere litt, men forskjellen er nok enda større for de som sitter lengst bak, sier han.

Det gjelder å holde fokus også når man ikke spiller. Foto: Magnus Skrede

Ingen tid til scrolling

Hva gjør man så når man har spilt sine takter fra bakerste benk, og det er ti minutter til neste innsats? Blir det anledning til en runde på Instagram?

Svaret på det er nei.

– Selv om du ikke spiller akkurat da, er du likevel en del av den felles formidlingen i orkesteret, sier Åse Marie.

Hun mener det er essensielt å fortsette å lytte for å holde fokus.

– Det gjelder å få med seg hva som skjer i de andre gruppene når en selv ikke spiller, og å være i samme stemning som dirigenten og orkesteret når du kommer inn igjen, sier hun.

For selv om du har hatt en lang pause, skal det du spiller neste gang være en forlengelse av alt som har skjedd i mellomtiden. Det er en helhet.

– Når du skal inn igjen må du være på plass med én gang, det er ikke tid til å finne flyten på nytt, sier Sebastian.

Man må være «i det» hele veien. Selv pleier han ofte å finne noe spesifikt å fokusere på, for eksempel hva strykerne gjør. Der sitter jo også konsertmesteren.

– Vi får mye tid til å bli kjent med musikken. Men det hender jo jeg misunner fiolinene som får spille hele tiden, legger han til.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

april 2024

Sebastian Egebakken Svenøy. Foto: Magnus Skrede

Fra outsider til Virtuos-vinner

Årets Virtuos-vinner Sebastian Egebakken Svenøy startet å spille piano på YouTube.
F.v. Ingeborg Lende og Marianna Gulliksen fra UtB. Her spiller de på Søndagsmatiné på Sentralen i Oslo. Foto: Magnus Skrede

Tidlig krøkes 

Ved Stavanger kulturskole starter talentutviklingen fra dag én.
ØVELSE GJØR MESTER: Et påtroppende forsøk i Osloskolen skal gjøre det mulig for unge utøvere å øve det som trengs for å bli bedre forberedt på høyere musikkutdanning. Foto: Magnus Skrede

Tester «toppidrettsgymnas» for musikere

Oslo-skolen vil teste et nytt studieopplegg for musikklinjer på videregående skole, der elevene gis mer tid til å øve.
Oda Holt Günther. Foto: Sveinung Bjorå

Musikk til mangfoldet

Nyansatt 1. konsertmester i KORK, Oda Holt Günther, vil bidra til å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig for alle.

mars 2024

Sølve Grødem Wold. Foto: Sveinung Hoel Bjorå

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sølve og Clive

Trombonisten Sølve Grødem Wold tror ikke han hadde blitt musiker uten engasjementet og oppfølgningen han fikk fra Clive Zwanswiniski.  
Leonardo Tellefsen. Foto: Magnus Skrede

PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen

Klarinettisten brøler vekk nervene før konsert. 
Nicolas Baldeyrou under Nordic Wind Festival i november 2023. Foto: Sveinung Bjorå

Inspirasjon på tvers av generasjoner

Unge klarinettister i Rogaland fikk et helt spesielt mestermøte, da den ettertraktede klarinettisten Nicolas Baldeyrou kom til byen.
Sherwin Ngan fra Nasjonalt Klavertiltak. Foto: Magnus Skrede

Klaverkonferansen 2024

Senter for talentutvikling og Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi har gleden av å invitere til klaverkonferanse i Bergen under Festspillene.

februar 2024

Musikkonkurranser i Norge

Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.

januar 2024

Rebecca Nøstrud Isaksen. Foto: Lise Reng

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone

Musikklærer Tone Amundsen Stokland så tidlig at Rebecca Nøstrud Isaksen ville nå langt som fiolinist.
Sina Amalie Hauge. Foto: Jonas Omland Skjæveland

MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge

Klarinettist Sina øker tempo økt for økt, og prøver alltid å slå egne rekorder.

desember 2023

August Schieldrops. Foto: Sveinung Hoel Bjorå

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise

Lise Solberg Nilsen var tubaisten August Schieldrops første spillelærer, og hun spilte en helt avgjørende rolle for hans musikalske fremtid. 

Sommerkurs 2024

Senter for talentutvikling har laget en oversikt over årets sommerkurs for unge klassiske musikere.
Oskar Hermann fra Majorstua Brass. Foto: Magnus Skrede

Blåserkonferansen 2023

Helgen 10.-11. november inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Nordic Wind Festival til Blåserkonferansen 2023. Målet var å dele kunnskap om hvordan læring og spilleglede kan finne sted på nasjonalt nivå.

november 2023

Liv Mila Jensen. Foto: Magnus Skrede

PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen

I denne utgaven av På Scenen Med tok vi en prat med cellisten Liv Mila Jensen, som har jobbet mye med å kontrollere både nerver og tankekjør før hun skal prestere.

Samarbeidspartnere