Fiolinist og pedagog Per Gisle Haagenrud har i 40 år jobbet for å skape et rikt talentmiljø for strykere i Bergen, blant annet ved Langhaugen videregående skole, Griegakademiet og Bergen kulturskole. Og arbeidet har gitt resultater. Bare i løpet av de siste femten årene har mer enn 30 studenter gått videre til høyere utdanning.
Nå er Haagenrud tildelt Lindemanprisen for sitt arbeid, en årlig utmerkelse til en som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv.
– Jeg er heldig som hadde gode lærere som gjorde en forskjell. Jeg har tatt med meg mye erfaring derfra, og de har blitt en mal for meg, sier Haagenrud.
Begynte å undervise som 17-åring
Haagenrud fikk tidlig innprentet av sine lærere at undervisningsrollen er viktig for å bli en god musiker. Det gjorde at han begynte å undervise allerede som 17-åring og hadde sitt første skoleorkester da han var 18.
Haagenrud var fra 1980 til 2005 førstefiolinist i Bergen Filharmoniske Orkester. Etter 25 år med undervisning på deltid, sluttet han for å gjøre det for fullt.
– Det var krevende å undervise ved siden av orkesterjobben, men jeg ville ikke slippe undervisningen. Jeg syntes det var så viktig, sier han.
Haagenrud har nå drevet med undervisning i 41 år og brukt mye tid på å tenke over hvorfor han selv trivdes som elev. Han forsøker å gi sine elever det samme som han fikk selv.
– Jeg merker at det jeg selv har lært kan gis videre til andre. Det er lite som kan måle seg med det, sier han.
Selvstendighet
Et viktig del av Haagenruds undervisningsfilosofi handler om å gjøre elevene så selvstendige som mulig.
– Musikkelever kan ofte bli litt lost på egen hånd, de er gjerne avhengige av lærerne sine. Jeg prøver å få dem til å forstå selve øvesituasjonen og at innsats på egen hånd er det som er avgjørende. De må knekke øvekoden, da får de et avgjørende grunnlag, sier han.
Haagenrud får elevene til å bli selvstendige ved å gi dem eierskap til øvingen. Ofte løfter elevene seg mye gjennom en spilletime, og han jobber med å få dem til å holde det samme nivået på øvingen hjemme.
– Det er viktig at de ikke bare gjør ting på oppfordring, men at de forstår gevinsten. Jeg jobber med å få dem til å bli sine egne lærere og se sin egen øving utenfra. En måte er å gjøre opptak av konserter eller øvinger for å observere eget spill, sier han.
Bygge opp basicen
Når elevene tar ansvar for egen øving og begynner å finne glede i arbeidet med grunnleggende teknikk, ser Haagenrud fort fremgang.
– Kammermusikk gir også stor fremgang, det er helt uvurderlig. Der jobber man selvstendig, samtidig som man blir utfordret av andre , sier han.
I tillegg har det vært viktig å sørge for at grunnteknikken er på plass. Da unngår man at elevene har hull som begrenser dem senere, og de får et sterkere fundament å stå på.
– Målet mitt er at grunnlaget skal være så solid at det blir en glede for neste lærer å overta. Det er utrolig viktig å bygge eleven slik at de har den grunnleggende teknikken og følger en fast rutine i øvingen. Det er en god følelse når man er borte en uke, men likevel er trygg på at elevene har progresjon, sier han.
To om Per Gisle Haagenrud
De siste ti årene har han vært ‘koordinator for Unge Talenter Bergen, et talentutviklingsprogram etablert i samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt og Bergen kulturskole. Stephan Barratt-Due er rektor ved Barratt Due musikkinstitutt og er begeistret over innsatsen Haagenrud har gjort for Bergens musikkmiljø.
– Per Gisle er en ildsjel som har gjort en stor innsats alene og stått utrettelig på i mange år til beste for byens musikkliv og alle de mange unge musikere som kunne følge sin drøm om å bli musiker. For oss har han vært viktig for at Barratt-Due Bergen har oppnådd det vi har klart de siste ti årene, sier han.
Bjarne Magnus Jensen er en tidligere elev, og en som Haagenrud har fulgt fra han var nybegynner til han begynte på høyere undervisning. I dag underviser Jensen på Norges musikkhøyskole.
– Per Gisle var en utrolig fin lærer fra dag én, jeg forstod med en gang hva han mente og han var veldig konkret i sin undervisning. Det var litt som å ha sin personlige fotballtrener. Han gjorde også fiolinspilling til noe som jeg syntes var skikkelig kult, og jeg gikk hver uke for å høre på BFO der han spilte, sier han.
Jensen ble også oppmuntret til å bli selvstendig i øvingen, hvor detaljer som kroppsholdning ikke gikk upåaktet hen.
– Hvis jeg hadde dårlig holdning, fikk jeg høre at jeg stod som en potetsekk. Han sa ikke dette på en uthengende måte, tvert imot – det er et veldig tydelig bilde som han sa med et glimt i øyet, sier han og legger til:
– I tillegg var han flink til å oppfordre meg å dra på sommerkurs. Der ble det mest orkester og fiolinspilling, men også fotball. Et av høydepunktene var da jeg scoret på straffe mens Per Gisle stod i mål, ler Jensen.
