Ida Bryhn tror mange kan få øynene opp for bratsj, bare de blir ordentlig introdusert for det. Foto: Anders Bergersen

– Bratsjister er ikke dårlige fiolinister

Et orkester uten bratsj er som et fotballag uten midtbanespillere. Nå styrkes midtbanen i Tromsø og Kristiansand.

I både Tromsø og Kristiansand er det mangel på unge bratsjister. I samarbeid med de lokale kulturskolene har Senter for talentutvikling derfor gjennomført samlinger i begge byer, for å vise frem bratsjen som instrument overfor elever og foreldre, samt gi dem muligheten til å prøve.   

– Mange vet ikke engang hva en bratsj er. Vi ville teste om det er interesse for det, sier Ingunn Høgetveit, talentkoordinator i Talent Sør. 

I november ble det arrangert kræsjkurs i bratsj, med påfølgende seminar for alle nysgjerrige. Kurset skjedde i forbindelse med Mestermøte-samlingene, der talentfulle strykere i Kristiansand får besøk av profesjonelle musikere de ikke ser til vanlig. 

Målet var å få flere bratsjister enn de to som nå er med på Mestermøtene, og på lengre sikt øke antallet som kan og vil spille instrumentet i Kristiansandsregionen.

– Vi må synliggjøre behovet, og samtidig vise hvor spennende dette instrumentet kan være, sier Høgetveit, som håper økt interesse vil gjøre det enklere å få på plass et mer permanent bratsj-tilbud.

Mange unge fiolinister i Kristiansand ønsket å prøves seg på bratsj under krasjkurs med bl.a. Beatrice Bjørnsen. 31. okt. 2020. Foto: KNUDEN

Fikk opp øynene

Fredag 20. november fikk elever, lærere og foreldre en presentasjon av bratsj som instrument, samt en minikonsert med et A-lag av bratsjister, bestående av Ida Bryhn, Eivind Ringstad og Beatrice Bjørnsen.

Ida Bryhn er fast team-leder for Mestermøtene i Kristiansand; et samarbeid mellom Kulturskolen, konservatoriet, Kilden og Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica. Hun tror mange kan få øynene opp for bratsj, bare de blir ordentlig introdusert for det. 

– Det finnes en gammeldags holdning om at bratsjister er de dårlige fiolinistene. Vi ville vise dem at det ikke stemmer. Det er så mye man kan gjøre med bratsj, så mye fint repertoar, sier Bryhn.

Hun sammenligner et orkester uten bratsj med et fotballag kun bestående av forsvarsspillere og spisser, ingen midtbanespillere. Det blir ikke gøy for noen.

– Som barn ønsker man gjerne å bli solist, det er liksom det gjeveste og flotteste. Men når man blir eldre, skjønner man at det er mer ved det å være musiker og de færreste er bare solister. Du kan påvirke på en helt annen måte når du ikke spiller melodistemmen, sier hun.

Gledelig gjensyn med Mestermøte

Bratsjist Eivind Ringstad er enig. Han beskriver et instrument med mange muligheter og varierte oppgaver.

– I det ene øyeblikket har du en bassrolle, så spiller du andrestemme, i det neste er bratsjen solist. Du skal ligge i bakgrunnen og ha kontakt med de andre musikerne, men må også kunne skinne når det trengs, sier han.

Introduksjonen i Kristiansand hadde god effekt, og hele ni fiolinister meldte sin interesse for å prøve bratsj neste dag. Her fikk de lære å spille c-nøkkel og prøve seg på stykker for bratsj-ensemble. Ida Bryhn forteller at de hadde det skikkelig gøy.

– Den beste måten å introdusere bratsj på er å la dem få prøve. La dem kjenne på det å spille stemmen sin i en sammenheng, i kvartett eller orkester, sier hun.

Eivind Ringstad. Foto: Nicolaj Lund

Mer av alt

For et utrent øye virker fiolin og bratsj kanskje ikke så forskjellige. Eivind Ringstad bekrefter at teknikken kan se helt lik ut, men at det er mange forskjeller man ikke ser.

– Bratsjen krever egentlig mer av alt. Den er større, har en annen klanglighet og er stemt dypere. Det krever større avstander i venstre hånd, bredere vibrato og en annen tyngde i buearmen, forteller Ringstad.

Han beskriver klangen i instrumentet som sangbar og melankolsk. Dermed er det kanskje ikke så påfallende at flere av de største komponistene, som Sjostakovitsj, Schumann og Mozart, for alvor begynte å komponere for bratsj først mot slutten av livet. 

– Mozart selv foretrakk bratsj når han spilte kammermusikk, det er det ikke så mange som vet. Kanskje det kan være til inspirasjon for de som vurderer å prøve, sier han.

Det har skjedd mye med repertoaret for bratsj de siste hundre årene. Den er eldre enn fiolinen, men etter som fiolinens register og klang bar bedre, skrev komponistene heller for den. På 1900-tallet endret dette seg, særlig med virtuoser som William Primrose.

– Bratsjen ble mer tilgjengelig. Nå skrives det mye mer for den, sier Ringstad.

At Mozart selv foretrakk bratsj når han spilte kammermusikk, håper Eivind Ringstad kan være til inspirasjon for de som vurderer å prøve. Foto: KNUDEN

Ny nøkkel, nye muligheter

Også i Tromsø var det mange som hadde lyst til å prøve seg da det ble arrangert bratsj-kurs helgen 13.-15. november. 

Eivind Ringstad gjennomførte kurset sammen med lærere fra kulturskolen, og ledet blant annet et orkester bestående av hele 20 unge fiolinister som fikk prøve bratsj i løpet av helgen. De ble først delt i grupper og gikk gjennom strøk og fingersettinger sakte. 

– Med et uvant instrument og ny nøkkel tenkte vi det var greit å spille noe litt kjent, så repertoaret spente fra Sjostakovitsj til ABBA, sier Ringstad.

I tillegg til å undervise og lede orkesteret, var Ringstad solist da mestermøte-deltakerne fremførte Telemanns bratsjkonsert.

Mange synes nok det var uvant å høre bratsj som soloinstrument. Jeg tror fiolinister kan lære mye, særlig om å utvikle klangen, av å øve seg på bratsj. Dessuten er det ikke sånn at den som er god på det ene automatisk er like god på det andre. Kanskje passer man bedre til ett av instrumentene, sier Ringstad.

Flere av elevene i Tromsø har på eget initiativ bedt om å få låne med seg bratsjen hjem for å fortsette å øve. Ringstad synes det er inspirerende, og har latt seg imponere av nivået til elevene både i Kristiansand og Tromsø.

– De har en utrolig sterk vilje til å lære, og er veldig musikalske. Det er tydelig at de er omgitt av et godt musikkmiljø, sier han.

Flere av de unge fiolinistene tok bratsjen med seg hjem etter krasjkurset 30. okt. Her får de oppfølging av Anne Camilla Furre Thommesen Kristiansand 5. des. Foto: KNUDEN

Lokal forankring

Å skape et miljø for unge bratsjister er imidlertid ikke gjort over natten. Ingunn Høgetveit understreker at kurset i Kristiansand er en del av et større, langsiktig prosjekt som handler om å bygge opp orkestermiljøet i regionen.

– Akkurat nå er det godt å ha et stort støtteapparat, men dersom initiativet skal være bærekraftig i lengden må det forankres lokalt. Denne helgen hadde vi for eksempel med lokale lærere, mens Kilden ordnet lokaler, og kulturskolen sørget for instrumenter, sier hun.

I løpet av helgen i Kristiansand ble det holdt et møte med rektor og stryker-representanter ved kulturskolen, for å fremme behovet for bratsjlærere. Ifølge Bryhn og Høgetveit er alle positive til initiativet, og vil prioritere å få dette på plass.

Ingunn Olsen Høgetveit sier at samtlige i kulturskolen i Kristiansand er positive til initiativet, og vil prioritere å få dette på plass. Foto: KNUDEN

– Sårbare instrumentgrupper trenger ildsjeler, men de må få betalt for det. Derfor er det viktig å få på plass egne bratsjlærere, sier Høgetveit, og forteller at de ønsker å få til en lignende satsing på kontrabass, i samarbeid med Kristiansand symfoniorkester.

Også i Kristiansand var det flere elever som ville fortsette med å prøve bratsj etter at kurset var over. Allerede 5. desember ble det ny samling med Anne Camilla Furre Thommesen, Ivan Zecevic og Edda Laurina Stix, og flere nye har meldt sin interesse. 

– Det virker som vi har kommet gjennom med budskapet. Nå gjelder det å holde det gående, sier Bryhn.

Bratsjist Eivind Ringstad har vært solist med blant annet Oslo Filharmoniske orkester og Det Norske Kammerorkester, og gjestet festivaler og konserthus verden over. I 2012 vant han både NRKs solistkonkurranse Virtuos, og EBUs internasjonale finale i Wien, og i 2016 ble han valgt ut til BBCs talentprogram New Generation Artists Scheme. Her fra Festspillene i Bergen i 2017 – Ysaye: Caprice d’après l’Etude en forme de Valse de C. Saint-Saëns.

Fakta om Mestermøter

  • Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
  • Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
  • Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
  • Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
  • Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling