- Hjem
- /
Dirigenten som leste partiturer i smug
Årets dirigent for Ung Filharmoni heter Mei-Ann Chen. Til daglig reiser hun verden rundt og dirigerer de aller beste orkestrene.
Denne uken er hun i Oslo for å dirigere drøyt 70 engasjerte ungdommer. Det er noe av det morsomste hun vet.
På liv og død
For Mei-Ann Chen er det særlig to ting som gjør at hun elsker å jobbe med unge musikere.
– For det første kjenner de ikke sine egne begrensninger. Jeg kan pushe dem hardt, og som oftest overstiger de det som er ventet av dem, sier hun.
– For det andre: Musikken de lager kommer alltid rett fra hjertet. Livets byrder har ikke preget dem enda, det er så forfriskende og åpent. Jeg blir minnet om hvor min egen kjærlighet til musikken kommer fra.
Som eksempel trekker hun frem stykket som skal spilles på Ung Filharmoni i år: Rachmaninoffs Symfoniske danser.
– Jeg valgte stykket selv om det er ganske krevende. Musikerne må være veldig konsentrerte og lytte alle veier. De må kommunisere med hverandre hele tiden, sier hun.
– Men nivået på disse musikerne er høyt, og instruktørene fra Oslo-filharmonien er de beste, så jeg tror det kommer til å bli veldig bra.
Stykket ble urfremført i 1941 og var det siste Rachmaninoff skrev. Chen har tenkt mye på hvilke omstendigheter det er skrevet under.
– Mot slutten av tredje sats har komponisten skrevet «alliluya» i partituret. Det handler om liv og død, noe vi kanskje lettere kan forstå etter det siste året, sier Chen.

Ungdomsorkesteret som endret alt
Ønsket om å formidle musikk gjennom å dirigere meldte seg tidlig for Mei-Ann Chen. Men veien dit var lang.
– Jeg hadde lyst til å bli dirigent fra jeg var 10 år, men foreldrene mine mente det ikke var en smart karrierevei, så det var fiolinist jeg skulle bli, forteller Chen.
I mangel på en direksjonslærer tok hun saken i egne hender. Hun begynte å skaffe seg partiturer på egen hånd og studere dem i smug. Ved å lære seg fiolinstemmen utenat kunne hun heller feste blikket på dirigenten mens hun spilte.
– Det så sikkert ut som jeg var en ekstremt ivrig elev, fordi jeg aldri kikket ned i notene. Men grunnen var at jeg ville studere hva dirigenten gjorde hele tiden, sier Chen.
Hun fortsatte med å spille fiolin, og da The American Youth Orcestra var innom hennes hjemland Taiwan på turné i 1989, fikk hun prøvespille for dirigent Benjamin Zander. Det førte ikke bare til plass i orkesteret, men også muligheten til å rise til USA for å bli profesjonell musiker.
Fiolin, tenkte foreldrene. Direksjon, tenkte Chen.
Og det var nettopp i ungdomsorkesteret hun fikk sin første sjanse til å dirigere. De skulle fremføre Mahlers 5. symfoni.
– På siste prøve før en konsert spurte Zander plutselig om noen kunne tenke seg å prøve å dirigere litt. Jeg hadde så lyst, men turte ikke å melde meg. Jeg var jo helt selvlært.
Men sidemannen sladret, Chen inntok dirigentpodiet på prøven, og derfra var det bare én vei fremover.
– Hvem debuterer som dirigent med Mahlers femte? Det er jo helt absurd, ler Chen.

Ekteskap vs. konkurranseseier
Deretter ble det både mastergrad og doktorgrad i direksjon. Likevel sto det flere hinder i veien før dirigentdrømmen kunne gå helt i oppfyllelse.
– Etter 11. september 2001 endret de reglene for arbeidstillatelse i USA, og selv det at jeg hadde doktorgrad var ikke nok. Advokaten min sa at jeg hadde to alternativer: å gifte meg med en amerikaner, eller delta i en internasjonal konkurranse og vise at jeg hadde et spesielt talent.
– Jeg visste ikke hva som ville være vanskeligst, spøker Chen.
– Men jeg valgte å reise til Danmark og delta i Malko-konkurransen. Det åpnet veldig mange dører for meg, så jeg pleier å si at jeg er litt skandinav også.
Malko Competition for Young Conductors er en av verden mest prestisjetunge konkurranser for unge dirigenter. Chen gikk av med seieren i 2005, som første kvinne i konkurransens historie.
I juni 2021 var hun tilbake i Malko-konkurransen som del av juryen. På grunn av regler for karantene var det imidlertid usikkert om hun kom til å rekke hele sommerkurset i Oslo.
– Men takket være en ny regel fikk hun slippe ut to dager før, etter at vi fikk en representant fra Ullensaker kommune til å vurdere saken hennes lørdag, sier Anders Hall Grøterud, totalansvarlig for Ung Filharmoni.
Siden seieren i 2005 har Chen dirigert orkestre over hele USA og Europa, samt Taiwan, og er en ettertraktet gjestedirigent. Men engasjementet for ungdomsorkester er fremdeles like brennende.
– Det å være med i ungdomsorkester endret på mange måter livet mitt. Jeg håper flere kan ha den opplevelsen, sier hun.

Tror på samarbeid
Chen har stor tro på samlinger som Ung Filharmoni, hvor unge musikere får tid til å bli kjent, i tillegg til at de spiller sammen. Da blir musikken bedre også.
– Det er alltid en fordel at musikerne kjenner og stoler på hverandre. Slike kurs former livslange vennskap som blir en styrke senere. Min oppgave er å samle alle enkeltindividene til et team, sier hun.
Det å være så opptatt av musikk kan være både en velsignelse og en forbannelse, mener Chen. I blant er det viktig å heve blikket.
– På den ene siden er det helt fantastisk å kunne dedikere seg kun til musikken. På den annen side er det et faktum at resten av verden ikke fungerer på den måten. Da er det bra å lære seg å jobbe sammen med andre.
Og nettopp kommunikasjon får deltakerne øve seg på når de har prøver med Mei-Ann Chen. Hun oppfordrer dem til å holde øyenkontakt med hverandre på tvers av orkesteret, får cellistene til å reise seg og spille med ansiktet mot messingblåserne når samarbeidet blir vrient, før hun får hele orkesteret til å hoppe i takt med musikken på et særlig rytmisk parti. Når noen tør å svare på spørsmål i plenum får de applaus.
– Her i Skandinavia forventer man «teamwork». Det er alltid en balanse mellom å stikke seg fram, trekke seg tilbake, eller noe midt imellom. Det er god lærdom å ta med videre uansett om de blir musikere eller ikke, sier Chen.
– På slutten av denne uken håper jeg alle har lært at hver eneste stol i orkesteret er like viktig, sier hun.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Siste Crescendo-konsert
Etter de planlagte seks årene avsluttes nå Crescendos mentorprogram, et samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Festspillene i Bergen og Oslo-Filharmonien, i tillegg til private aktører.
For deltakerne har det bydd på store musikalske opplevelser, hardt arbeid, og en unik mulighet til å lære av de aller beste. Avslutningen ble markert med en storslagen konsert i Håkonshallen 3. juni, under Festspillene i Bergen. Konserten kan høres i sin helhet på radio.nrk.no.
Spiller med de største
– For ti år siden drømte jeg om at noen skulle ringe en dag, og si at de trengte en cellist til å spille med Janine Jansen. Og nå har jeg faktisk fått spille med henne. Det er nesten så jeg ikke tror det, sier cellist Amalie Stalheim.
Sammen med andre nåværende og tidligere Crescendo-deltakere sto hun på scenen i Håkonshallen. Stalheim fremførte Pohádka av Leoš Janáček sammen med mentor Leif Ove Andsnes, et stykke som får de to instrumentene til å høres nye ut, som Andsnes sa i sin introduksjon.
– Vi har hatt veldig gode mentorer, de største navnene. Men ingen divaer! Vi har møtt musikere med mye kompetanse og erfaring, og fått jobbe med dem på nært hold, sier Stalheim.

Sonoko Miriam Welde er enig. Sammen med Andsnes, Ludvig Gudim, Eivind Ringstad og Sandra Lied Haga var hun med på å fremføre Klaverkvintett nr. 2 av Antonín Dvořák.
– Leif Ove er helt fantastisk å spille med. Det er ikke alltid jeg synes jeg spiller like bra, men så føles det ok likevel, sier Welde.
– Når man er ung er man hele tiden i utvikling, og egentlig ganske sårbar. Da er det så bra å ha slike mentorer, som kan hjelpe en med å finne ut av ting, fortsetter hun.
Skreddersøm
Crescendo ble startet i 2016 og består av to deler; ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister. I mentorprogrammet får talentene treffe og jobbe med internasjonalt etablerte musikere, både gjennom samspill og instruksjon, men også ved personlige møter og veiledning.
Målet er å gi de unge et løft inn mot en internasjonal karriere, og styrke deres bevissthet og kunstneriske identitet.
– Kjernen i idéen er å koble erfarne musikere med de som ennå ikke har så mye erfaring. Det skjer noe helt unikt i disse møtene, sier Jørn Pedersen i Crescendo.

Pedersen har ledet mentorprogrammet siden 2018, og har stor tro på mester-svenn-tradisjonen, som alltid vært en pedagogisk bærebjelke innen musikkopplæring.
– Det er jo en metode som har blitt brukt til alle tider, men den systematiske tilretteleggingen som vi har i mentorprogrammet er noe nytt, så vidt jeg vet, sier han.
Han understreker at det ikke er snakk om et akademisk løp med læreplan og kompetansemål.
– Dette er skreddersøm, tilpasset hver enkelt musiker. Vi kan spørre deltakerne om hvem de har mest lyst til å treffe, hva er det akkurat du trenger for å utvikle deg, og så har vi faktisk mulighet til å gjennomføre det, sier Pedersen.
Finner sin egen stemme
Mentorprogrammet har imidlertid ikke bare dreid seg om de musikalske møtene. For Stalheim og Welde har det også betydd mye å få bli kjent med noen av sine største forbilder.
– Janine Jansen har vært min store helt, helt siden jeg var 12 år. Jeg husker at jeg så henne på YouTube og synes det var helt fantastisk. Nå har vi blitt kjent, ikke bare som musikere, men mer personlig også, forteller Welde.
– I begynnelsen er man mest starstruck, men så skjønner man at de er jo bare mennesker. De kan også oppleve stress og usikkerhet, selv om de er så gode, sier hun.
Og mentormøtene er heller ikke som en vanlig lærer-elev-situasjon; læringen skjer både på og av scenen.

– Man prøver å nærme seg deres måte å tenke på, samtidig som man finner ut hva som fungerer best for en selv, beskriver Welde.
– Det er veldig lærerikt å se hvordan de jobber, og ta del i det. Det finnes for eksempel ikke én riktig måte å spille på for dem heller, de må hele tiden tilpasse seg nye situasjoner etter som de spiller med nye mennesker, sier Stalheim.
Hun opplever at mentorprogrammet ikke først og fremst handler om å prestere eller vise seg frem.
– Det handler om musikken. Man får hjelp til å finne sin egen kunstneriske stemme, sier hun.
Begge synes mentorene har vært gode på å utfordre dem til å tenke selv, og å gi dem rom til å si hva de mener. Som da de møtte konsertmesteren i Berlin-filharmonien, Noah Bendix-Balgley.
– Vi ventet ikke at han skulle tenke spesielt på oss, men noe av det første han sa var «jeg vil gjerne høre hva dere har å si», forteller Welde.
– Musikere i full blomst
Jørn Pedersen tror den personlige kontakten er avgjørende for hva de unge musikerne har fått ut av programmet.
– Det er ikke nok å bare observere, de må kunne bruke alle sansene og få en følelse av å «være i det». For å få til noe sånt må de plasseres i samme situasjon som mentorene og skape en relasjon, sier han.
Bratsjist Eivind Ringstad var med i det aller første Crescendo-kullet. Han trekker også frem kontakten med mentorene som noe av det aller viktigste.
– De er gode forbilder for hvordan man kan være som musiker; ydmyk og forståelsesfull, tross stor musikalsk personlighet. Det er virkelig noe å ta med seg videre, sier han.

Pedersen opplever at disse møtene også betyr mye for de erfarne musikerne, som blir inspirert av å møte yngre musikere med så mye energi og nysgjerrighet.
– De er ikke lærer og elev, de er like mye kolleger som lærer av hverandre, sier han.
Mentor Leif Ove Andsnes fremhevet det samme fra scenen i Håkonshallen 3. juni.
– Jeg har blitt veldig glad i dem, og i å musisere med dem. De er så dyktige og godt forberedt, og det kan virkelig slå gnister av disse møtene. Det handler ikke om å sette seg ned og ha rådgivningstime, men om å være sammen og skape musikk sammen over tid, sa han.
– Vi kaller dem «talenter», men dette er jo musikere i full blomst, mener Andsnes.

Lagfølelse blant konkurrenter
Jørn Pedersen har flere ganger reist rundt for å følge opp deltakerne der de er, sjekke hvordan de har det, og snakke med dem om det de måtte lure på. Han mener det er viktig å ta vare på de unge som er på vei ut i verden.
– Som solist er du veldig alene, både mentalt og fysisk, og det er mange avgjørelser som skal tas. Det kan handle om alt fra stressmestring til synlighet i sosiale medier, og at det til enhver tid er noen som skal tjene penger på det du gjør, sier han.
– Da er det godt å ha et støtteapparat rundt seg, særlig når en er så ung.
Målet er å skape en lagfølelse blant musikerne, et nettverk hvor de også blir kjent og støtter opp om hverandre. Han sammenligner det med landets beste skiløpere, som er et lag tross at de konkurrerer individuelt, og ofte mot hverandre.
– Jeg håper vi har klart å skape en kultur for deling og generøsitet. Å være solist er én ting, men utveksling av kunnskap og erfaring skjer best i samarbeid. Det gagner både deg selv og andre, sier han.
– Disse musikerne er karrieren sin på mange måter, og det skal vare lenge. Derfor er det så viktig å få veiledning av noen som er lenger ut i løpet, mener Pedersen.

En sterk drivkraft
Det var et mangfold av Crescendo-musikere som fikk vist seg fram under Festspillene i Bergen.
1. juni hadde cellist Sandra Lied Haga en egen konsert på Troldhaugen sammen med pianist Gunnar Flagstad. De fremførte blant annet Titus et Bérénice av komponisten Rita Strohl, sannsynligvis for første gang i Norge.
På konserten i Håkonshallen 3. juni spilte også Johan Dalene sammen med mentor Andsnes; Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski. Slagverkduoen PERCelleh, bestående av Bjørn-Christian Svarstad og Kristoffer Almås, fremførte Toccata for vibrafon og marimba av Anders Koppel.
Et av de nyeste tilskuddene til mentorprogrammet, August Schieldrop, sto for intet mindre enn to urfremførelser denne kvelden: Norwegische Polarlichter av Gotthard Odermatt, og Sonate for tuba og klaver, 1. sats av Harald Ramm Haugland. Haugland var selv med på klaver.
– Det er ganske begrenset repertoar for tubasolister, så jeg blir nesten tvunget til å bidra til å utvide dette. Det er gøy å tråkke opp nye stier, sier Schieldrop.

Kontakten med Odermatt oppstod etter noen runder på YouTube og en e-post på eget initiativ, og sonaten ble bestilt ved hjelp av Festspillene og Crescendo. Til høsten blir det ny urfremførelse; en konsert for tuba og orkester komponert av Marcus Paus, som skal spilles sammen med Oslo-filharmonien.
– Crescendo er et kvalitetsstempel, og mye av drivkraften som sørger for at disse prosjektene blir noe av, sier Schieldrop.
Satsing på norsk musikk
Mentorprogrammet har nå gjennomført sine seks planlagte år, og hva som skjer videre er usikkert. En av flere viktige støttespillere har vært Sparebankstiftelsen DNB. Leder for kunst og kultur, Anders Bjørnsen, var imponert over det han fikk se og høre i Bergen.
– Konserten i Håkonshallen er en flott manifestasjon av hva prosjektet har oppnådd, med modne musikere som er klare for å lykkes i en internasjonal karriere, sier han.
– Disse musikerne er gode forbilder, som kan motivere og inspirere de som kommer etter til å våge å satse. De viser at det er mulig.
Bjørnsen sier at Sparebankstiftelsen er opptatt av hele det norske musikkfeltet, både topp og bredde. Han utelukker ikke at samarbeidet med Crescendo fortsetter i fremtiden, men kan heller ikke love noe på nåværende tidspunkt.
– Vi vet ikke enda hvordan veien blir videre. Akkurat nå er vi i en prosess hvor vi får mange nyttige innspill fra de som jobber innen feltet, og vi er avhengig av at de forteller oss hva det er de trenger, sier Bjørnsen.

Styreleder i Crescendo, Kåre Rommetveit, takker støttespillerne for samarbeidet: Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen, Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen.
– Vi hadde aldri greid det uten disse aktørene, som har vist stor interesse og vilje til å satse, og gitt betydelige bidrag til programmet. Støtten til Crescendo er ikke bare en støtte til deltakerne, men også en satsing på norsk musikk, sier han.
Han håper lærdommen fra mentorprogrammet vil videreføres til andre prosjekter, og bli til nytte for kommende talenter.
– Dette har ikke vært et vitenskapelig eksperiment, vi kan ikke måle virkningen ved hjelp av meterstokk eller temperaturmåler. Vi er avhengig av deltakernes egen tilbakemelding, og hva de mener de har fått ut av det, sier Rommetveit.
– Det er et usedvanlig krevende karrierevalg disse unge musikerne har tatt. Forhåpentligvis har Crescendo gjort veien litt lettere å gå, sier han.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Crescendo
- Samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Oslo-Filharmonien og Festspillene i Bergen
- Består av to deler: Ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister og kammermusikere
- Har som mål å tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle utøvere på høyeste nivå, nasjonalt og internasjonalt.
- Mentorprogrammet skal tilby relevante, utviklende og karrierefremmende aktiviteter for unge solister, unge kammergrupper og unge orkestermusikere.
- Mentorene er internasjonalt etablerte musikere, som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen.
- Mentorprogrammet ble startet i 2016 og avsluttes i 2021. Konserten fra Håkonshallen 3. juni kan høres her: https://radio.nrk.no/serie/paa-konsert-radio/MKKL16002221
- Programmet er muliggjort med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge AS, sammen med generøse bidrag fra Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen
Tynnslitt tålmodighet
For Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) har det siste året vært preget av avlysninger; alt fra øvelser til Norgesturné og opptreden under Festspillene i 2020.
Produsent Viviann Alme forteller at de merker slitasjen etter et helt år med usikkerhet.
– Det er de små glimtene av håp som kommer hele tiden, om at denne gangen skal det gå an å gjennomføre, og så skuffelsen når det blir avlyst gang på gang, sier hun.
| LES OGSÅ: Savner den menneskelige kontakten
Tuttiprøve på nytt nivå
Nylig opplevde de unge musikerne nok en runde med avlysning, da prosjektuken med dirigent Edward Gardner og solist Sigurd Greve måtte utsettes til juni.
BFUng er et helårsorkester som baserer seg på månedlige øningshelger, og deltakerne kommer fra hele landet. Det har medført noen ekstra utfordringer i en tid med nedstengning og reiserestriksjoner.
Men nød lærer naken kvinne å spinne, og Alme forteller at situasjonen tross alt også har resultert i positive oppdagelser. For eksempel har bruken av digitale møteplasser mellom samlingene gitt overraskende resultater.
– Da orkesteret møtte til første tuttiprøve, bare dager før konsert under høstens prosjekt, var de på et helt annet nivå enn ved første tuttiprøve på tidligere prosjekter, forteller hun, og mener at dette er noe de også kan benytte seg av etter pandemiens slutt.
Orkesterets første konsert siden mars 2020 fant sted 29. oktober, med Eivind Aadland som dirigent og Leif Ove Andsnes som solist. Alt skjedde under strenge smitteverntiltak.
– Vi ser at det betyr utrolig mye for de unge når det som planlegges faktisk blir noe av, så vi prøver i det lengste å unngå å avlyse. Det er mer motiverende å øve mot et mål, sier Alme.
| LES OGSÅ: Digitalt samspill uten forsinkelse

Trenger pause
Da prosjektuken i april måtte utsettes, fikk BFUng-deltakerne tilbud om å være med på seminaret «Best når det gjelder» i regi av Senter for talentutvikling.
– Det var kjærkomment med noe felles faglig for hele orkesteret, etter en periode med digital gruppeøving, sier Alme.
Seminaret handlet om å få ut potensialet sitt, men også diskusjon rundt temaet pandemipsykologi – hvordan motivere seg gjennom en tid hvor det å spille med, eller for, andre er umulig?
| LES OGSÅ: Oversikt over musikkonkurranser i Norge
Viviann Alme forteller at den første perioden etter at pandemirestriksjonene slo inn førte til en ekstra motivasjonsbølge blant en del av musikerne i BFUng.
– De ville lære seg nye verk og stykker som de vanligvis ikke har tid til å øve på, men som de nå endelig hadde mulighet til å begynne med, sier hun.
Ett år senere har overskuddet imidlertid blitt mer tynnslitt. Det er ikke like motiverende å øve hvis man aldri får brukt det til noe, og denne våren har flere søkt permisjon fra orkesteret.
– De trenger nok en pause fra instrumentet. Flere har gått i tenkeboksen og lurer på om de vil fortsette sine utøvende studier, og om de skal søke seg videre til høyere musikkutdanning eller ikke, sier Alme.
Hun tror ikke situasjonen er kritisk enda, men frykter at store beslutninger blir preget av et uvanlig år.
– Vi risikerer jo å miste dyktige musikere, sier Alme.

Deler bekymringen
Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling deler Almes bekymringer for hva en langvarig pandemi kan gjøre med talentutviklingen rundt om i landet.
– Vi ser liknende tendenser flere steder, blant annet i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak. Pandemien setter de unges tålmodighet og motivasjon på prøve, og det er ikke sikkert alle kommer til å stå løpet ut. Det å tilby noe annet dersom en konsert skulle bli avlyst har imidlertid mye å si for motivasjonen; at det blir en prosess med en start og en slutt, og ikke enda et mål som plutselig forsvant, sier Grøterud.
Senter for talentutvikling har nå gjort pandemipsykologi til et eget tema under sine «Best når det gjelder»-seminarer, nettopp for å adressere utfordringene mange sitter med.
– På seminarene bruker jeg å spørre om det er noen av tilhørerne som er lei av avlysninger og utsettelser, og som sliter med motivasjonen til å øve alene. Da får jeg vanligvis mange hender i været, sier Grøterud.

Han forteller at mange har blitt mer spente og nervøse for å fremføre nå enn før, fordi det er så lenge siden sist.
– Men det de savner aller mest er å skape musikken sammen. Det å høre til en sampillgruppe, bidrar med mye indre motivasjon, og er et stort savn når man ikke kan treffes på den måten, sier Anders Hall Grøterud.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
BFUng
- Helårs symfoniorkester for unge musikere på 19-25 år.
- Består av 114 musikere fra hele landet, som har månedlige samlinger i Grieghallen i Bergen
- Hoveddirigent er Kjell Seim, i tillegg til at Bergen Filharmoniske Orkesters dirigent Edward Gardner dirigerer ett prosjekt pr. sesong.
- Ønsker å være et flaggskip blant unge symfoniorkestre i Norge, og har etablert seg som en betydningsfull satsning på talentutvikling innen klassisk musikk og ensemblespill.
- Orkesterets nettside: https://harmonien.no/ungdomsorkesteret/#6245
Best når det gjelder
- Et seminar i regi av Senter for talentutvikling (SFT) om hvordan vi kan mestre spenning og nervøsitet i forbindelse med opptreden, og hvordan du kan gjøre det beste ut av tiden før, under og rett etter fremføring.
- Har i 2020/2021 også inneholdt en egen del om pandemi-psykologi.
- Seminaret er laget etter ønske fra talentmiljøene over hele landet, om å sette fokus på beste praksis innen sentrale temaer som øving, fremføring og prøvespill.
- Forelesere er Anders Hall Grøterud (leder for SFT), Tine Thing Helseth (trompetist), Silvia Moi (sanger og coach), Johannes Martens (cellist), August Schieldrop (tubaist) m.fl.
- SFT har tilbudt ulike seminarer om prøvespill (2017 og 2018), «Superøving» (2019) og «Best når det gjelder» (2020/2021)
Klar for nytt Klavertiltak
Målet med Nasjonalt Klavertiltak er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning.
Simen Kraggerud var også med på tiltakets første runde, fra 2019-2020. Den erfaringen var såpass god at han fikk lyst til å søke på nytt.
– Klavertiltaket er både en mulighet til å lære, og en sosial arena. Det er spennende å møte andre pianister fra hele landet, sier han.
Dusinet fullt
I løpet av tre årlige samlinger får deltakerne møte noen av landets beste musikere, og utfordre seg selv gjennom mesterklasser, kammermusikk og annen input.
Pianist Ingrid Andsnes skal følge opp elevene underveis i tiltaket. Hun har stor respekt for oppgaven, særlig etter som mye av grunnlaget for en musiker blir lagt i tenårene.
– Å jobbe med unge talenter er veldig givende; de er lærevillige, entusiastiske og sugne på kunnskap. Det er høyt nivå på disse talentene, og vi som jobber med Klavertiltaket har et stort ansvar, sier hun.
Prøvespillet måtte denne gangen foregå på video, og av 40 innsendte bidrag ble 12 talentfulle pianister plukket ut til å være med:
- Kei Solvang (Bergen)
- Gustas Petrikas (Kristiansand)
- Kenneth Tran (Stavanger)
- Erlend Edland (Stavanger)
- Sanne Suh Berger (Finnsnes)
- Eirik Stave (Ørsta)
- Emma Martine Lam Olsen (Asker)
- Sophia Mina Friedensburg (Oslo)
- Sebastian Egebakken (Oslo)
- Nikita Khnykin (Oslo)
- Mikkel Berg-Eriksen (Oslo)
- Simen Kraggerud (Oslo)

Andsnes håper deltakelsen vil gi dem en større og bredere innsikt i hva det er å være pianist.
– Vi håper at de skal få hjelp og inspirasjon til å finne sin vei i musikken, at de skal føle seg sett med de ulike kvalitetene de har og hjulpet videre med sine utfordringer, sier hun.
– Får merke at det er kult
For Simen Kraggerud er fellesskapsfølelsen en viktig del av å delta på Klavertiltaket. Han har vært med på Unge talenter, Musikk på Majorstuen og Valdres sommersymfoni, og er vant til et stort musikkmiljø fra Oslo, der han går musikklinja på Foss vgs.
– Det er ikke alle som er så heldige. På klavertiltaket har alle til felles at vi er glad i piano; vi kan være interessert i noe sammen og merke at det er kult, sier han.
Andsnes forteller at som pianist jobber man mye alene, enda mer enn for eksempel strykere som ofte har flere arenaer å møtes på.
– Vi pianister har et sterkt individuelt fokus. Derfor er det spesielt viktig med Klavertiltaket, slik at unge fra hele landet får møtes og spille for hverandre, med hverandre, og nerde sammen, sier hun.
Kraggerud håper på flere muligheter til samspill i året som kommer. På klavertiltakets siste samling i oktober 2020 fikk de unge talentene prøve seg på firhendig klaverspill, som ble fremført på avslutningskonserten i Operaen.
– Det var uvant å spille så tett, man må avtale alt så man ikke kommer i veien for hverandre, men det er alltid gøy å spille sammen med andre, sier han.

Innspill fra erfarne musikere
Blant høydepunktene fra forrige Klavertiltak trekker Kraggerud også frem møtene med profesjonelle musikere. Blant annet fikk han muligheten til å spille med fiolinist Atle Sponberg, og operasanger Silvia Moi.
– Det er ikke hver dag du får jobbe med så flinke musikere. Det er et privilegium og veldig lærerikt, sier han.
Han synes det er inspirerende å få så mange ulike perspektiver på det å være musiker.
– Lærerne er veldig dyktige, og alle har forskjellige ting å lære bort, sier han.
Første samling er allerede 9.-11. april, på Rekstensamlingene i Bergen. Med pandemien i mente håper Ingrid Andsnes at alt lar seg gjennomføre, så lenge smittevern er ivaretatt. Særlig etter som så mange arenaer og muligheter ellers har blitt borte.
– Å møtes fysisk er essensielt for å spille og undervise et instrument. Vi prøver så godt vi kan å få til fysiske samlinger, men jobber med å finne kreative digitale løsninger dersom det ikke går, forteller hun.
Fakta om Klavertiltaket
- Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- 12 deltakere er tatt ut til Klavertiltaket i 2021: Kei Solvang (Bergen), Gustas Petrikas (Kristiansand), Kenneth Tran (Stavanger), Erlend Edland (Stavanger), Sanne Suh Berger (Finnsnes), Eirik Stave (Ørsta), Emma Martine Lam Olsen (Asker), Sophia Mina Friedensburg (Oslo), Sebastian Egebakken (Oslo), Nikita Khnykin (Oslo), Mikkel Berg-Eriksen (Oslo), Simen Kraggerud (Oslo)
- Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling