MITT ØVINGSROM: Cécile-Laure Kouassi

I øvekjelleren til Oslo-Filharmonien har Cécile sin daglige rutine, med metronomet tikkende på det magiske tallet 48.
Publisert: Forfatter: Senter for talentutvikling

Navn: Cécile-Laure Kouassi
Alder: 28
Bosted: Oslo
Instrument: Kontrabass
Arbeidssted: Oslo-Filharmonien

Øver du skalaer eller grunnøvelser, og på hvilken måte?

Det er noen basisøvelser jeg har brukt siden jeg var ti år gammel, og som jeg aldri har sluttet med. Det er uker der jeg fokuserer på intonasjon, og uker der jeg tenker mer på buen. På strykeinstrumenter tror jeg det er fint å jobbe mye på de lavere strengene, for når du finner fri vibrato eller naturlig tyngde på de dype strengene, kjennes det så behagelig høyere opp. I tillegg har jeg noen andre basisøvelser for vibrato, klang, bue og strengeoverganger. Jeg merker virkelig når jeg ikke gjør grunnøvelsene, for da er det en del problemer som sniker seg inn i spillet. Det skjer alltid fordi jeg ikke har gjort basics.

Cécile øver i “kjellern”, Oslo-Filharmoniens øvelokaler, som ligger rett ved kunstnerinngangen til Oslo Konserthus.

Bruker du metronom?

Jeg sverger til metronom og bruker det på hver tenkelige måte, særlig i kombinasjon med droner, altså at jeg setter på en lang vedvarende tone som referansepunkt for intonasjonen min. For meg blir pulsen og dronen et rytmisk og intonasjonsmessig referansepunkt. 

Hvis metronomet ikke er på, er det alltid en spesifikk grunn, som å finne fingersetninger eller lære notene. Jeg setter metronomet på 48, det er mitt magiske tall, og spiller skalaer på helnoter, halvnoter, fjerdedeler og til slutt rytmer. For å skape variasjon, bytter jeg toneart etter hvilket stykke jeg spiller. Om vi for eksempel spiller Heldenleben, som er et stort stykke for bass, spiller jeg i Ess-dur, men om jeg øver Vanhal kontrabasskonsert, spiller jeg i C-dur. 

Cécile bruker en app som heter Tonal Energy. – Den fungerer veldig bra, og du kan legge inn lange, vedvarende toner som du kan øve over. Med denne appen har du mulighet til å jobbe med harmonisk intonasjon, ved å lytte til dronen heller enn å se på en tuner-app. Å øve med sakte metronom og drone samtidig føles veldig bra, for da er det umulig å miste fokus eller panikk-øve.

Grunnen til at jeg bruker droner mye er at intonasjon også skal stemme i forhold til de andre du spiller med og tonearten du er i, ikke bare din intonasjon innad med deg selv. Dersom du bare er vant til å øve intonasjon ved å lytte til deg selv, tror jeg det å øve med drone er en måte å øve opp øret ditt til heller å være rettet utover, som er essensielt i samspill.

Har øvingen din endret seg gjennom årene? 

Ja, det har den på mange måter. En ting jeg har lært er viktigheten av å innse når du har vokst fra en teknisk øvelse, være fleksibel når du trenger variasjon eller noe nytt i rutinene. Jeg bruker også tiden annerledes, fordi enkelte ting tar kortere tid nå enn før. Heldigvis, for da jeg studerte spilte jeg noen få stykker per semester, mens nå har vi nytt program hver uke. På grunn av orkesterjobben øver jeg mer med innspilling, for det er det nærmeste du kommer å spille i orkester under forberedelsene.

Planlegger du øvingen eller skriver logg? 

Om jeg forbereder noe viktig gjør jeg opptak på slutten av øvedagen, lytter og lager en liste over hva jeg skal gjøre neste dag. Det betyr jo ikke at jeg rekker alt, men jeg vet i alle fall at jeg må jobbe meg gjennom lista og ikke stoppe opp på punkt én. I tillegg får det meg til å føle meg bra, for om jeg lytter og ikke er fornøyd, så har jeg en plan neste dag for hvordan jeg skal komme videre. Så å ta opptak er viktig, så lenge du klarer å ikke dømme deg selv for strengt.

Cecile forteller at hun er spesielt glad i å øve med innspilling på øret. Det gir følelsen av å sitte midt i lydbildet, akkurat som i orkesteret. Å ha hatt den opplevelsen i forkant av første prøve hjelper henne å kontrollere spillet bedre og forberede seg på situasjoner der det ikke er like lett å høre seg selv på en live gjennomspilling. Det å spille med innspilling kan også være fint de dagene motivasjonen kjennes litt lavere.

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest? 

Jeg ble oppmuntret til å reflektere over spillet mitt på en ærlig og oppmerksom måte. Noe en lærer sa til meg som fortsatt får meg til å smile er: ”Du lurer ingen ved å spille i et raskere tempo enn du klarer”. Da jeg studerte hadde vi time i orkesterutdrag, der han som underviste faget insisterte på at din eneste mulighet er å spille i det tempoet du mestrer. Når du kommer og skal presentere noe for noen, er det viktig å være ærlig med deg selv og velge kontroll fremfor et tempo som er for raskt for deg. 

Hva øver du mot akkurat nå? 

Jeg har akkurat fått støtte til å spille inn noen franske “skjulte perler”, stykker for kontrabass og piano. Det første heter Préude, thème et variations av Marcel Mirouze. Det er et vakkert, men ganske ukjent stykke, som jeg gjerne vil at flere skal begynne å fremføre. Denne innspillingen skal jeg gjøre etter sommeren, så det er ett av mine langsiktige mål.

Alt jeg har planlagt har blitt avlyst på grunn av covid-restriksjoner, så jeg må finne nye ting å øve mot, og det har ikke vært lett. Siden jeg fikk jobb i orkester, har jeg hatt behov for å finne noen prosjekter der jeg over lengre perioder spiller solostykker eller krevende kammermusikk, for å utfordre meg selv og uttrykke meg på flere måter. 

Jeg trenger tydelige mål for å være ordentlig motivert og øve mye. Helt siden jeg var liten har jeg meldt meg på ulike sommerkurs, alle mulige ungdomsorkestre og konkurranser. Ikke fordi jeg nødvendigvis hadde så lyst til å vinne dem, men fordi jeg trengte strukturen og det tydelige målet det ga.

| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her

Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
Foto: Cécile-Laure Kouassi

Samarbeidspartnere