Ellen Stabell, faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, presenterte funn fra Talentundersøkelsen under årets Klaverkonferanse. Bildet er fra Stabells disputas 6. sept. 2018. Foto: Arne Kristian Boiesen

– Alle vil bli profesjonelle musikere

Å leve av musikken kan høres ut som en umulig oppgave. Klavertalentene satser likevel, ifølge ny talentundersøkelse.

Dagens unge klavertalenter er ambisiøse, de øver mye og de jobber selvstendig. Men viktigst av alt er fellesskapet med andre pianister. Det kom fram under Nasjonal klaverkonferanse, fredag 19. mars.

Rundt 100 deltakere fra hele landet var digitalt til stede, og fikk med seg foredrag, spørsmålsrunder, panelsamtale og gruppediskusjoner. Blant innleggene på konferansen var Ellen Stabells presentasjon av «Talentundersøkelsen», som har vært gjennomført blant deltakerne på Nasjonalt klavertiltak.

Et sentralt spørsmål i undersøkelsen er hvem de unge talentene er, og hva som driver dem.

| LES OGSÅ: Klar for nytt klavertiltak

40 spørsmål

– Det beste svaret på det er at de er veldig mye forskjellig, men felles er at de er svært ambisiøse. Alle vil bli musikere, sier Stabell.

Hun er faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, pianist og pedagog, og har flere års erfaring med forskning på feltet.

I oktober 2020 gjennomførte hun dybdeintervjuer med ni av klavertiltakets deltakere, som er 15-19 år. I tillegg besvarte de en undersøkelse utviklet ved Senter for talentutvikling, som består av 40 spørsmål om blant annet spillehistorie, øvingstid, konserter, konkurranser, og fremtidsdrømmer. De unge talentene kommer fra hele landet og er plukket ut til klavertiltaket etter prøvespill.

Stabell forteller at noen trives best alene på podiet, mens noen helst vil spille sammen med andre. Noen øver systematisk, andre etter innfallsmetoden, og antall øvingstimer varierer fra person til person. Også startalder varierer: mens noen startet allerede i 3-årsalderen, var det flere som ikke begynte å spille piano før de var 9-10 år.

– Det ser altså ikke ut til at det er nødvendig å starte fryktelig tidlig for å komme opp på et veldig høyt nivå i 16-17-årsalderen, sier Stabell.

Ellen Stabell i svært konsentrert samtale med to av deltakerne under Klavertiltaket i 2020, der samtlige deltakere av tiltaket ble intervjuet til Talentundersøkelsen. Foto: Magnus Skrede

Øver 24 timer pr uke

Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling sier de ønsker å gjøre mer av denne typen innsiktsarbeid og kunnskapsdeling.

– Undersøkelsen setter tall og ord på hva som kjennetegner unge musikere på høyt nivå. Dokumentasjon av utøvernes bakgrunn, nivå og motivasjon er nyttig innsikt med tanke på kalibrering av egen innsats eller eget talenttilbud, sier han.

Nøyaktig hvor ambisiøse de unge klavertalentene er blir blant annet tydelig gjennom antall øvingstimer per uke.

I tillegg til full skoledag og lekser, øver de stort sett hver dag, med et snitt på 24 timer i uken. Individuelt spenner øvingstiden fra 10-45 timer ukentlig. Stabell forteller at mange av dem likevel føler at de ikke får øvd nok.

– Alle, selv de som øver 4-5 timer om dagen, føler at de øver mindre enn de burde. Det kan jo være ganske slitsomt over tid, sier hun.

En av deltakerne (anonymisert), forteller i intervjuet:

– Jeg kan være fornøyd med hvor lenge jeg har øvd, men føler ikke at jeg kan puste ut og tenke at jeg er ferdig. Jeg kan alltid øve mer.

Mesteparten av talentenes spilletid foregår alene. I snitt har de i overkant av 100 minutter med hovedinstrumentundervisning hver uke. Disse tallene gjorde inntrykk på flere av klaverkonferansens deltakere, blant andre Stephan Barratt-Due.

– De 100 minuttene med undervisning utgjør åpenbart en ganske liten del av den totale spilletiden hver uke. Vi som er lærere bør fokusere på hvordan vi kan bidra til at alle øvingstimene brukes best mulig, kommenterer han.

Se Ellen Stabells presentasjon av «Talentundersøkelsen», som har vært gjennomført blant deltakerne på Nasjonalt klavertiltak og Ung Filharmoni.

Konkurrerer ikke for moro skyld

Det er ingen tvil om at de unge talentene legger ned en betydelig innsats i egen utvikling. Samtlige ni sier at de jevnlig deltar på konkurranser, og syv av dem har konkurrert fire ganger eller mer, både nasjonalt og internasjonalt. Eksempelvis deltok alle i Ungdommens Musikkmesterskap i fjor, med gode resultater.

– Det er absolutt noe de gjør jevnlig og hovedmotivasjonen er ikke at det er gøy, i alle fall ikke for alle, sier Stabell, og trekker frem andre motiver:

– Det er nyttig og lærerikt, og gir mulighet til å skape kontakter. Det handler mye om ringvirkningene konkurransedeltakelsen kan gi, forklarer hun. En av deltakerne beskriver det slik:

– Det er jo ikke sånn at jeg tenker «yes, nå skal jeg være med på konkurranse». Men det er veldig lærerikt, og bra trening både mentalt og fysisk, det å bli vant til en ubehagelig situasjon. Det aller beste med konkurranse er at man kan bli kjent med juryen etterpå, eller får kontakt med lærere man ikke kjente fra før.

Pianisten Håvard Gimse har latt seg imponere over selvstendigheten til de unge musikerne, som ofte må velge bort en del av det deres jevnaldrende ellers driver med. Under klaverkonferansen deltok han i panelsamtale sammen med Marina Pliassova, Mona Spigseth og Signe Bakke.

– De unge talentene må selv søke etter muligheter og melde seg på til ting, som konkurranser, kurs og talentprogrammer, bemerker Gimse.

– De når stadig oftere opp på internasjonalt nivå. De trenger mål å vokse mot, og det krever mye av både lærer og elev, sier Pliassova.

Marina Pliassova, Anders Hall Grøterud, Signe Bakke, Håvard Gimse og Mona Spigseth deler betraktninger om topp, bredde og nivå etter to år med Nasjonalt klavertiltak og ny opptaksrunde i 2021.

– Hvor er jobbene?

Til tross for at de har et bevisst mål om å leve av musikken i fremtiden, er ikke alle talentene helt sikre på hvordan de skal få det til. I undersøkelsen svarer de fleste at de tror det å være musiker er svært vanskelig. Én av talentene sier følgende:

– Det er egentlig noe jeg tenker litt for mye på, tror jeg. Jeg er redd for at jeg ikke skal få jobb.

Det er interessant at de anerkjenner det, og samtidig ønsker å satse på å bli musikere, mener Stabell.

I løpet av Nasjonalt klavertiltak har elevene fått møte etablerte musikere med svært sammensatte karrierer, og fått et større innblikk i hva en fremtid som musiker kan innebære. Stabell tror dette er en viktig del av talentprogrammet.

– Det viste seg at de unge pianistene hadde en ganske snever oppfatning av hva man kan bli, og satte pris på å få utvidet horisonten med tanke på hva en pianistutdannelse kan brukes til, sier hun.

En deltaker i undersøkelsen sier det slik:

– Jeg synes at det var fint at de snakket om noe som vi vanligvis aldri fokuserer på med læreren vår, eller noen, egentlig. Hvor er jobbene, liksom? Og om man faktisk vil ofre så mye av livet sitt for å bli konsertpianist.

Stephan Barratt-Due mener dette er en svært aktuell problemstilling.

– Hvordan informerer vi unge musikere om deres fremtidsmuligheter, når det er så mye som skjer? Vi vet jo ikke selv hvordan markedet kommer til å se ut, og der tror jeg vi er ganske bakpå i vår sektor. Men drømmene skal man få beholde når man er et ungt musikktalent, sier han.

Kammermusikk og solistoppdrag er den mest populære framtidsutsikten blant talentene, og Stabell synes det er interessant at ikke flere ser for seg å undervise eller akkompagnere etter endt musikkutdannelse. Kun to av de spurte svarte at de ikke har så lyst til å jobbe solistisk.

En av deltakerne utdypet det slik:

– Det jeg i hvert fall har funnet ut er at jeg ikke har lyst til å jobbe så mye alene. Jeg vil drive mye med samspill, for det er det jeg synes er mest gøy med å spille piano. Og så kunne jeg tenke meg å drive med akkompagnement, fordi det er spennende.

Kei Solvang er en av deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak. Her i intervju med sin lærer Signe Bakke. Foto: Magus Skrede

Å være et lag

Men det aller viktigste med å delta på Klavertiltaket er likevel ikke dyktige lærere, samspill med profesjonelle musikere eller å få spille mange konserter, ifølge Stabell.

Det handler om fellesskapet.

– Som pianister føler de seg ofte ganske alene i hverdagen, selv de som kommer fra Oslo og har et musikkmiljø rundt seg. Mange av dem sier for eksempel at de savner å drive mer med kammermusikk der de bor, sier hun.

En deltaker sier det slik:

– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å møte de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister på samme alder og nivå, fra hele Norge.

Under panelsamtalen på klaverkonferansen uttrykte flere i panelet at de gjerne skulle hatt tilgang til et lignende klavermiljø da de selv var unge pianister.

– De er heldige i dag som har en møteplass, og kan bli et lag. Det kunne jeg bare drømme om, sier Mona Spigseth.

– Miljø er viktig. De motiverer hverandre og lærer av hverandre, sier Pliassova.

De fire pedagogene erfarer at det ofte ikke er så tydelig hvem som kommer til å nå langt som musikere, og at man ikke kan bruke samme fremgangsmåte på alle elever.

– Jeg har sluttet med å konkludere tidlig. Plutselig har eleven funnet et miljø, eller en lærer, eller en annen omstendighet, og så skjer det noe helt vidunderlig, sier Pliassova.

Ellen Stabell konkluderer med at de unge pianistene øver et betydelig antall timer per uke, og at den totale arbeidsbelastningen og innsatsen er stor. Opplevelsen av at pianister sitter mye alene, som var et av motivene for å starte opp Klavertiltaket, er noe mange av dem kjenner på i hverdagen.

Klavertiltaket ser ut til å ha lyktes med sin hovedmålsetting med å skape et fellesskap blant landets mest ambisiøse og dyktige unge pianister under 19 år.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Fakta om Nasjonal klaverkonferanse

  • Har vært arrangert hvert år siden 2017
  • Har som mål å samle klaverpedagoger og nøkkelpersoner i miljøet, med høy kompetanse og stort engasjement for klaverfeltet og morgendagens pianister.
  • Tar opp spørsmål som: Hva kreves for å bli god? Hva er beste praksis innen øving og undervisning? Hva skaper indre glede og motivasjon, og evnen til å drive seg selv til nye, musikalske høyder?
  • Behovet for Nasjonalt klavertiltak ble uttalt under den første klaverkonferansen. Prosjektet er nå inne i sin andre runde. https://senterfortalentutvikling.no/klar-for-nytt-klavertiltak/
  • Lignende konferanser har også vært gjennomført for miljøene innen blås og stryk https://senterfortalentutvikling.no/talentfag/konferanser/

Fakta om Nasjonalt Klavertiltak

  • Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • 12 deltakere er tatt ut til Klavertiltaket i 2021: Kei Solvang (Bergen), Gustas Petrikas (Kristiansand), Kenneth Tran (Stavanger), Erlend Edland (Stavanger), Sanne Suh Berger (Finnsnes), Eirik Stave (Ørsta), Emma Martine Lam Olsen (Asker), Sophia Mina Friedensburg (Oslo), Sebastian Egebakken (Oslo), Nikita Khnykin (Oslo), Mikkel Berg-Eriksen (Oslo), Simen Kraggerud (Oslo)
  • Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).