Fra elev til student
Å bli musikkstudent på fulltid er en stor forandring. For Birgitte Frendal (21) ble særlig en forberedelse viktig.
– Klyper meg selv i armen
I Norge er det et rikt tilbud av ungdomsorkestre, både nasjonale og regionale, som Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO), Ungdomssymfonikerne, Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) , med mange flere.
I opptakten til Ung Filharmonis sommersamling som begynner i dag, tok vi en prat med to unge musikere som nettopp har fått seg jobb i profesjonelle orkestre. Hvordan forberedte ungdomsorkestrene dem til en profesjonell stilling dag?
Startskuddet
Sigurd Greve (27) er alternerende solooboist i Bergen Filharmoniske Orkester, og beskriver seg selv som ‘å ha gått gradene i de ulike ungdomsorkestrene’. Blant annet NUSO, Ungdomssymfonikerne og Ung Filharmoni.
Hjalp det med orkestererfaring da du skulle søke deg til profesjonelle orkestre?
– Absolutt. Ungdomsorkester er noe alle burde drive med, det er en god skole for å bli musiker. Man bygger opp erfaring med å spille ulike ting og blir kjent med kjernerepertoaret som man skal jobbe med senere i livet også, sier han.
En spesielt minneverdig opplevelse var da han reiste med NUSO til Wien. Det ble startskuddet for interessen.
– Vi spilte Tsjaikovskijs 4. symfoni, som er en veldig stor oppgave for en første-oboist. Det var startskuddet for en alvorlig mersmak for å spille obo i orkester. Jeg møtte også mange av de som er mine kolleger og beste venner fortsatt, det var en spesiell atmosfære, sier han.
Traff blink på første prøvespill
Emilie Ravn Jensen (23) prøvespilte for Copenhagen Phil i fjor høst og nådde helt til topp. Hun ble tilbudt jobb som solohornist der, og i januar begynte prøveperioden.
– Det er stort. Det er en drøm som har gått i oppfyllelse, jeg må klype meg selv i armen, sier hun.
Hvordan er hverdagen som profesjonell orkestermusiker?
– Det er en helt ny tilværelse. Det kan ikke sammenlignes med å være student. Å sitte på podiet og få betalt for spillingen – det er noe helt nytt. Og man skal gjøre et godt stykke arbeid hver dag, sier hun.
Vendepunktet
Emilie Ravn Jensen forteller at det hjalp med tidligere erfaring fra orkester. Det følger med et ansvar å spille solohorn, påpeker hun, og erfaringen gjorde henne tryggere i rollen.
– Jeg spilte solohorn med Oslo-Filharmonien på Ung Filharmoni i 2018. Det var en helt utrolig opplevelse. Vi spilte Sjostakovitsj Symfoni nr. 10, som har masse hornsoloer. Å få det ansvaret og den tilliten, så vel som mestringsfølelsen som fulgte etterpå, har jeg tatt med meg videre, sier hun.
– Jeg tror det var vendepunktet. Jeg har visst veldig lenge at jeg ville spille musikk, men at det skulle bli orkestermusikk, og at solohorn-spilling er noe jeg kunne tenkt meg og som jeg drømte om – det startet på der.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Tekst: Øyvind Hamre
Store ambisjoner i alle stemmer
Ung Filharmoni har i år gleden av å få jobbe med to høyt profilerte dirigenter.
På høstsamlingen er det Ben Gernon som skal styre skuta. Og når orkesteret samles på Rønningen folkehøgskole i juni er det under ledelse av Daniel Reith.
Han har de to siste årene vært utvalgt som deltager i lanseringsprogrammet Opptakt, det øverste nivået i Talent Norges program Dirigentløftet. I Norge har han blant annet jobbet med Bergen Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester og Kringkastingsorkesteret, og har fullført en mastergrad i dirigering ved Norges musikkhøgskole.
Til høsten overtar han stillingen som Assistant Conductor i The Cleveland Orchestra, og Music Director for The Cleveland Orchestras ungsomsorkester.
| Les også: Oversikt over korps- og orkestertilbud i Norge
Må oppleves
– Det er veldig inspirerende å jobbe med ungdomsorkester, og oppleve den åpne, friske energien, sier Reith.
Han ser frem til å lære de unge musikerne å kjenne gjennom en hel uke med intensivt samarbeid i juni, og har stor tro på fellesskapet som oppstår på en slik samling, både musikalsk og sosialt. Særlig det å få dykke inn i musikken, og vokse som musiker, sammen med andre.
– Slike øyeblikk kan være noe av det viktigste for en som vil bli musiker; det å fremføre musikk sammen og føle på atmosfæren i rommet. Og det er en essensiell erfaring for alle som vil spille i orkester. Det må oppleves, du får ikke det samme på øvingsrommet, sier Reith.
Selv spilte han horn, og tidvis perkusjon, som ung orkestermusiker. Det er opplevelser han ikke ville vært foruten.
– Jeg husker følelsen av å ha gledet seg til det øyeblikket, når man endelig får spille sammen og lage stor musikk. Alle har forberedt seg individuelt, og så skal man finne sin plass i en større sammenheng, beskriver han.
| Les også: Mei-Ann Chen – dirigenten som leste partiturer i smug
Alle må være solister
Årets orkesterverk, Konsert for orkester av Béla Bartók, ble urfremført i 1944, og var et av de siste komponisten skrev. Reith tror det er et godt valg, som gir musikerne både utfordringer og mestringsfølelse.
– Det er et stort og ambisiøst verk. Utrolig fargerikt, med innflytelse og inspirasjon fra alle de forskjellige aktivitetene Bartók utøvde gjennom sitt liv; som forsker på folkemusikk, komponist og pianist, sier han.
– På utsiden virker det kanskje ganske klassisk, men musikken er full av østeuropeiske folkemusikkelementer, og det blir veldig spennende å utforske dette sammen i vår tolkning.
Bartók valgte bevisst å kalle verket sitt “konsert” i stedet for “symfoni”. Navnet henspeiler den solistiske rollen som hvert instrument har fått, i kontrast til den vanlige konsertformen, hvor én solist akkompagneres av orkesteret.
Samtidig er det en hentydning til den barokke concerto grosso-formen med flere solister.
I følge Reith ligger det store ambisjoner i alle stemmene, og mye ansvar på hver enkelt musiker. Nettopp derfor synes han det er et passende verk for et ungdomsorkester.
– Alle må spille med mye karakter og stor virtuositet, men også finne balansen mellom den solistiske tilstedeværelsen og den mer orksestrale funksjonen, forteller han.
– Alt i alt handler det om nysgjerrighet, og å vokse sammen med musikken.
| Les også: UngFil 2021 – Vi begynte å snakke om musikk med én gang
Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
MITT ØVINGSROM: Joao Silva
Navn: Joao Silva
Instrument: Obo
Alder: 26
Hjemsted: Lisboa, Portugal.
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?
Jeg pleier å øve her i øvingsrommene på Oslo Konserthus, hver dag. Det er alltid viktig for meg å varme opp, ellers føler jeg meg ikke klar til å begynne. Oppvarmningen varer i 20-30 minutter, hvor jeg spiller lange toner, skalaer, arpeggio – men aller mest varmer jeg opp instrumentet for å føle den riktige resonansen når jeg spiller.
Når jeg begynner å spille merker jeg ofte at notene ikke er i sentrum. Arpeggio hjelper for å finne den riktige gjenklangen.
Oppvarmingen må alltid være der, da vet jeg at jeg er klar. Da vil jeg ikke føle at noe er galt med pusten. Oppvarmingen er også den viktigste delen av utviklingen som musiker, som student, det er delen hvor vi skaper en tilknytning til instrumentet. Som blåser trenger vi å bli ett med instrumentet, og hvis det er noe som hindrer dette, er det fordi oppvarmingen ikke har vært god nok.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Det avhenger av situasjonen – foran viktige konserter eller en recital, planlegger jeg definitiv øvingen. Da forsøker jeg også å spille delene i forskjellig rekkefølge, jeg øver aldri på samme måte. Det gjør at jeg får oppleve stykket med forskjellige ambiser, for noen ganger er jeg sliten, andre ganger uthvilt. Som blåser handler det mest om luften, og å variere øvingen gjør meg forberedt – uansett situasjon.
| Les flere MITT ØVINGSROM
Har rutinene dine forandret seg gjennom årene?
Da jeg studerte i Köln øvde jeg 6-7-8 timer hver dag. Jeg trodde det var det som trengtes, men det har forandret seg veldig. Det handler ikke om antall timer, men kvaliteten og hvor godt du øver. Jeg tror to timer er perfekt mengde for en oboist; to timer med kvalitetstid, heller enn flere timer med mindre effektiv øving.
Jeg pleier å sette en stoppeklokke på 20 minutter og øve fokusert, deretter ha en kort pause på 3-5 minutter. Det er en enkel måte å strukturere øvingen på om man er sliten eller uinspirert, da pleier jeg å gjøre dette. Andre dager, hvor konsentrasjonen er bedre, holder jeg på lenger. I tillegg blir man også bevisst på hvordan man øver.
Jeg har dessuten innsett at noen dager funker øvingen bare ikke. Ingenting henger på greip. Da er det bedre å avslutte økten tidlig slik at man er utvilt og klar neste dag.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Det beste rådet fikk jeg da jeg begynte på mastergraden min i Sveits. Jeg trodde ikke på det da, men nå er jeg helt enig.
Professoren min sa til meg: Du kan ikke øve uten oppvarming.
Jeg tror det er sant. Mange går rett på øvingen, men den viktigste delen er faktisk oppvarmingen. Det er det beste redskapet vi har.
| Les også: MITT ØVINGSROM – Audun Breen
Et siste tips til unge musikere?
Gå på konserter. Det var noe av det viktigste jeg gjorde i studietiden min. Jeg lærte utrolig mye av det; man får en nysgjerrighet og får lyst til å prøve det man hører selv.
Man må være sikker på at man vil bli musiker, man må ville det hundre prosent og satse hundre prosent. Det er en hard konkurranse, men hvis man jobber hardt, er det rom for alle.
Tekst: Øyvind Hamre
En sterk avslutning
Ung Filharmonis høstsamling er over for denne gang. I løpet av en uke har 70 unge musikere fra hele landet vært samlet i Oslo for å øve inn Rachmaninoffs Symfoniske danser sammen med Oslo-Filharmonien. De har hatt seminarer om prøvespill og øving, blitt kjent med likesinnede og hatt tett kontakt med profesjonelle musikere i Oslo-Filharmonien.
Etter en sommersamling i juni, utallige timer på øvingsrommet og fire dager med veiledning fra Filharmonikerne, toppet alt seg i en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
| Les også: Slik blir Ung Filharmoni 2022
– Emosjonelt og inspirerende
Det var første gang Kristine Emilie Krüger (18) deltok på Ung Filharmoni. Bratsjisten fra Stavern beskriver fremføringen som en stor og følelsesladet opplevelse.
– Det var veldig inspirerende å spille i Oslo Konserthus. Salen var nesten fullsatt, og det er siden jeg har opplevd noe så stort. På grunn av korona har det ikke vært mulig å opptre foran publikum, så det ble veldig emosjonelt å spille konserten, sier hun.
Krüger forteller at høydepunktet var å få spille sammen med Oslo-Filharmonien. Hun har sittet ved siden av Anders Rensvik fra Filharmonien og beskriver ham som “den kuleste bratsjisten jeg har spilt med”.
– Ikke bare hadde vi det veldig gøy, men vi fikk også et utrolig fint samspill med hverandre og kommuniserte gjennom musikken. I tillegg fikk jeg mange fine råd og tips til hvordan bli en bedre musiker, sier hun.
Blant rådene Krüger fikk, var viktigheten av å prøve noe nytt for å utvikle seg som musiker, og at man ikke må være redd for å gi alt. Rensvik fortalte at man selv ofte kan bli overrasket over hvor mye energi og innlevelse man kan få i musikken som kommer ut.
– På slutten av fremførelsen av Symfoniske danser, da vi hadde løftet buene opp i lufta for siste gang og ventet på at de skulle synke ned, merket jeg hvor takknemlig jeg er for at jeg fikk lov å være med på en så fin konsert og et så fantastisk opplegg. Jeg skal garantert søke neste år, sier hun og ler.
| Les også: – Det blir stort å spille med Filharmonien
En skjult hemmelighet
Mei-Ann Chen er årets dirigent for Ung Filharmoni. Vanligvis er hun sjefsdirigent for Chicago Sinfonietta og har vært gjestedirigent på over hundre orkestre verden over. Hun er en av de mest ettertraktede dirigentene, og er kjent for sin lidenskapelige og dynamiske dirigering.
Hvordan har det vært å jobbe med Ung Filharmoni?
– Det har vært utrolig spennende å få sjansen til å jobbe med så talentfulle unge musikerne, og oppdage hva de er i stand til. Etter min mening er de “den best skjulte hemmeligheten”. Jeg visste ikke at side-om-side-prosjektet mellom Oslo-Filharmonien og Ung Filharmoni kunne bli så virkningsfullt og utforske så mye dybde, sier hun.
| Les også: Mei-Ann Chen – Dirigenten som leste partiturer i smug
Merket du orkesteret utvikle seg gjennom uka?
– Deltakerne i Ung Filharmoni vokste så raskt at jeg ble forbauset over hvor modne de var, både under sommersamlingen i juni og under dagene i tett samarbeid med Oslo Filharmonien. De kommer til å ta verden med storm om noen få år med sitt utrolige engasjement for instrumentet, lidenskapen for musikken og det sterke båndet de har formet med hverandre og mentorene, sier Mei-Ann Chen.
Forbedret gjennom årene
Fagottist Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Hun mener de har beholdt kjernen gjennom årene, men stadig forbedret og finpusset prosjektet.
– Det flotte er at prosjektet er det samme som i starten: en helt unik sjanse til å spille sammen med Oslo-Filharmonien. De har ikke forandret på det som har funket. Men jeg har merket at det faglige tilbudet og seminarene har blitt bedre gjennom årene. Det virker som arrangørene har sett hva som er mest relevant for oss og støttet enda mer opp mot det, sier hun.
| Les også: Dagnys hittil største utfordring
På spørsmål om hun har et favoritt-år blant de seks gangene Ung Filharmoni er avholdt, er ikke Mehus i tvil:
– Den aller første gangen gjorde et stort inntrykk, jeg husker fortsatt følelsen av å spille i Oslo Konserthus for første gang.
Nærmere drømmen
Ung Filharmoni har blitt arrangert seks ganger. Søknadsprosessen for 2022 er i gang, og det er allerede mange søkere. Hva har vært oppskriften?
– Vi prøver å gi det samme til deltakerne som de forventer av seg selv; god forberedelse, tilstedeværelse og gjennomføring, samtidig som vi har det gøy underveis, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni.
I en undersøkelse utført av Ung Filharmoni svarer nesten alle deltakerne at de ønsker å spille i orkester, og en av tre har fast jobb i orkester som drømmemål for karrieren sin.
– Målet er å gi deltakerne et realistisk møte med det profesjonelle musikklivet i orkesteret. Samtidig ønsker vi at de får sjanser til å prøve seg musikalsk. Det er for eksempel ikke uvanlig at blåserne får ta ansvar for de fleste soloene, sier Grøterud.
Læring som må oppleves
Etter å ha vært med på Ung Filharmoni forteller deltakerne at de får større forståelse av hva det vil si å være orkestermusiker ved å være med, og mer lyst og tro på at de faktisk kan bli orkestermusikere.
– Det er læring som ikke kan undervises, det må oppleves. En spesiell form for mestringstro og selvtillit som setter seg i kroppen, sier Grøterud.
Ung Filharmoni satser på faglig innhold mellom prøver, øving og det sosiale. I år har formidling vært den røde tematiske tråden, med besøk av blant andre teatersjef Hanne Tømta i sommer og en økt med komponisten Marcus Paus og solist August Schieldrop i høst.
| Hanne Tømta: – Du må ville noe
– Vi prøver å lage et inspirerende opplegg, som også utfordrer. Morgendagens musikere må finne sin vei frem, og det er få fasitsvar. Vi viser hvordan ting fungerer i dag, og deler kunnskap og erfaringer, samtidig som vi oppfordrer deltakerne til å stille spørsmål. Vi legger også til rette for at man skal bli kjent og ha det sosialt.
En av de sterkeste grunnene for å være med i Ung Filharmoni er å treffe andre musikere fra hele landet på sitt nivå. Men aller høyest i kurs står det å sitte side ved side av sin egen mentor i Oslo-Filharmonien.
– Det får klart høyest skår i undersøkelsen av deltakernes motivasjon for å være med. Å sitte side om side er kjernen i prosjektet, og avgjørende for læringen og opplevelsen, sier Grøterud.
| Les også: August Schieldrop og Marcus Paus – urfremføring av konsert for tuba
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll, samt to konserter (Oslo og Valdres).
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Stor overføringsverdi
– Jeg har drevet med øving i 30 år; burde jeg ikke være god nok nå? Spør Louisa Tuck.
Hun er solo-cellist i Oslo-Filharmonien, og møter Ung Fil-musikerne for å snakke om øving.
Noe man aldri kan slutte med som musiker.
– Det er ikke som å male en vegg, og så har den en annen farge for alltid. Øving er en konstant prosess, sier hun.
Hvor mange symfonier skrev Beethoven?
Tuck finner fram et utdrag fra Beethovens 8. symfoni. Hvordan jobber man med dette frem mot et prøvespill?
– For det første trenger man mer kunnskap enn det disse notelinjene gir, mener Tuck.
Hun oppfordrer de unge musikerne til å lese, lytte og lære mer om stykkenes kontekst. Hvor mange symfonier har Beethoven egentlig skrevet? Hva annet har han skrevet, og når?
Dessuten lever vi i en tid hvor muligheten til å høre på flere ulike innspillinger av et verk er større enn noen gang.
– En gang jeg var på prøvespill fikk jeg spørsmålet: «Kan du prøve å ikke låte som om vi er på 70-tallet?» Da innså jeg at jeg hadde hørt for mye på én innspilling, forteller Tuck.
– Men et opptak er bare én persons tolkning av musikken. Kom med deres egne ideer!
Husk å puste
Og det er de egne ideene man virkelig kan ta med seg inn på øvingsrommet.
Tuck spiller de første taktene til Beethoven på én måte. Så ombestemmer hun seg og endrer strøk, flere ganger, forandrer frasen, forstørrer vibratoen og ombestemmer seg igjen. Hun prøver flere titalls ulike varianter, og avbryter seg selv:
– Nei, nå glemte jeg å puste.
…og prøver en gang til.
Tempo, strøk, dynamikk, vibrato, frasering, pust… Listen over detaljer er nærmest endeløs, og et hvert valg kan utgjøre stor forskjell.
Som eksempel bruker Tuck en pizza. Har man for lite fyll blir den kjedelig, men for mye er heller ikke godt. Og det er ikke nok å si at man vil ha ost – man må også avgjøre hva slags ost.
– Alt handler om kommunikasjon. Det gjelder å få de ulike elementene til å jobbe sammen, sier Tuck.
Men hva skjer når pizzaen skal deles mellom mange? Hvem skal man ta hensyn til da?
– Når jeg som principal skal ta beslutninger, handler det ikke om meg. Da handler det om gruppen. For å få det beste ut av gruppen må alle være komfortable, og vi må finne løsninger som gjør at vi låter best mulig sammen, sier Tuck.
Kult
En av de som har fått kjenne ekstra på dette den siste uken er Jonas Eskeland. Han har fått plassen som solo-saxofonist under Ung Filharmonis høstsamling.
– Denne musikken er veldig romantisk og vakker. Det er store former og enorme farger, med soloene som små perler, beskriver han.
Til daglig studerer Eskeland på konservatoriet i Tromsø. Saxofonen hans er fra 1937.
– Jeg har tatt med meg Ung Filharmoni-utdragene inn i tomme saler når alle andre har dratt hjem om kvelden, og bare kost meg med musikken og klangen, sier han.
Dette er første gang han spiller med symfoniorkester, noe han betegner som en opplevelse for livet. Om enn litt nervepirrende.
– Det er umulig å forestille seg hvor kult dette er! Rundt saxofonen er musikken veldig skjør, de fleste andre har pause akkurat der. Så hver prøve har på en måte foregått med resten av orkesteret som publikum.
Molto espressivo
Eskeland kjenner igjen mye av det Louisa Tuck snakker om, og mener at det hun demonstrerer på celloen absolutt har overføringsverdi til saxofonen.
– Med læreren min har jeg jobbet med å virkelig strekke det, tøye musikken. Få til en jevn legato og fremheve høydepunktene, og samtidig sørge for helt rene toner, forteller han.
– I noten står det «molto espressivo», men så skal det jo passe med det orkesteret spiller også.
Og nettopp samspill med orkesteret, eller rettere sagt, de to orkestrene, har vært litt utfordrende for en som aldri har gjort det før.
Eskeland forteller at læringskurven har vært bratt, med så store avstander mellom musikerne.
– Det er jo en solo, og dirigenten gir meg stor frihet i frasene. Samtidig skal timingen og samspillet mellom meg og orkesteret være så god som mulig. Det gjelder å finne noe som fungerer for begge, ikke bare for meg, sier han.
Et stort forbilde
To som også fikk mye ut av foredraget til Tuck var cellistene Iris Therese Kalliovirta og Vera Diep.
– Det hun sa om å lytte til forskjellige opptak var veldig interessant. Da legger man merke til hva som er lik og ulikt, sier Kalliovirta.
Begge ble kjempeinspirert av måten Tuck jobber på, særlig det å se så spesifikt på alle detaljer.
– Jeg har ikke øvd på den måten før, men jeg skal definitivt begynne med det nå, sier Diep.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
En moderne kjærlighetshistorie
Torsdag 7. oktober er August Schieldrop solist når han og Oslo-Filharmonien urfremfører Marcus Paus’ nyskrevne tubakonsert.
Under Ung Filharmonis høstuke møttes komponist og solist til samtale, sammen med direktør i Oslo-Filharmonien, Ingrid Røynesdal, og UngFil-deltakerne fikk spørre om alt de måtte lure på.
– En konsert for et instrument er som en historie med en forteller, mener Paus.
Føler seg hjemme
Solisten selv kom rett fra København med nattoget, hvor han og de andre deltakerne i Crescendos mentorprogram opptrådte under festivalen Collage Festival.
Han beskriver den forestående urfremføringen som en drøm som går i oppfyllelse. Det er ekstra spesielt å være solist akkurat her; et sted hvor han føler seg veldig hjemme.
– Jeg er oppvokst i Oslo og hadde en lærer som spilte i Filharmonien, så jeg har vært mye i Konserthuset opp gjennom. Det har vært en viktig del av min musikalske utvikling og identitet, så OFO føles litt som «mitt» orkester, sier han.
Det hele startet litt som en moderne kjærlighetshistorie, med en melding på Messenger. Schieldrop hadde lyttet til mange forskjellige komponister før valget falt på Paus.
Og Paus likte utfordringen.
– Piano- og fiolinkonserter finnes det mange av, men en tubakonsert er det virkelig behov for. Det er motiverende. Tenk om vi hadde klart å lage noe like ikonisk som Griegs a-mollkonsert for pianolitteraturen, sier han.
– August la lista høyt, men han spiller det bedre enn jeg kunne drømt om. Jeg lurer nesten på om jeg burde gjort det vanskeligere for ham, spøker Paus.
Pushet hverandre
På spørsmål om hvordan man jobber sammen for å få til et slikt bestillingsverk skryter begge to av hverandre.
Underveis i prosessen snakket de mye om hva de så for seg at verket skulle bli.
– Marcus var veldig interessert i hvordan tubaen fungerer, hva som er mulig å få til på den. Det var noen partier vi måtte diskutere litt, men det var bare bra. På den måten blir resultatet bedre, sier Schieldrop.
Komponisten selv har hatt stor respekt for oppgaven, og forteller om flere «skrekketapper» underveis.
– Veien frem til det ferdige verket er strødd med likene av forkastede tubakonserter, sier han.
Som oftest handler det ikke om hvorvidt musikerne får til å spille det du har skrevet, mener Paus, men om hvorvidt det klinger bra. Det er det bare musikerne selv som kan svare på.
– Jeg måtte gjøre meg kjent med hva som finnes av tubamusikk fra før. Hva kan jeg bidra med her? Jeg prøver alltid å ivareta den jeg skriver for, forteller Paus.
Nybrottsarbeid
For Schieldrop er det viktig å bidra til mangfoldet av musikk for tuba.
Den blir gjerne sett på som et akkompagnements-instrument, og er ofte ikke del av orkesteret i komposisjonene til Mozart, Beethoven og Bach.
Men for Schieldrop er målet å leve av å være tubasolist.
– Tubaen er et fantastisk soloinstrument, jeg vil vise folk at den kan synge. Men da kan jeg ikke spille de samme to konsertene hele livet, sier han.
Paus er enig, og berømmer Schieldrop for å se alle mulighetene som ligger i tubaen som instrument.
– August har transcendert instrumentet sitt. Han er del av en mye friere generasjon, som ikke har fått like streng beskjed om hva man kan og ikke kan gjøre med en tuba. Ingen har fortalt ham at dette skal være vanskelig, og han beviser at tubaen kan synge, sier Paus.
Kan ikke bare spille Grieg
Dette er Ingrid Røynesdal enig i.
Hun mener Filharmonien har et ansvar for å følge med på hva som beveger seg blant den yngre generasjonen musikere.
– Vi har en målsetting om å øke interessen for klassisk musikk, også blant et bredere publikum. Da er det mange områder som skal dekkes, sier hun.
Hun roser Schieldrop for nybrottsarbeidet, og sier det alltid er spennende med nye verk.
– Vi kan ikke bare spille Griegs a-mollkonsert hele tiden, det er viktig å utvide horisontene. Hva ønsker vi å formidle med det vi gjør, med hvilke solister og dirigenter vi samarbeider med, med hvor og hvordan vi spiller?
Komponist Paus tror også det er viktig å være nysgjerrig. Både han og Røynesdal mener det er mye å lære av dagens unge.
– Nå kommer det mange nye musikere tenker helt annerledes rundt sjanger og komposisjon. De er vant til å blande ulike typer musikk, og har løsere grenser mellom hva som er hva, sier Paus.
– De er gode til å lære av hverandre. De øver sammen med andre instrumenter, og utvikler nye retninger for estetikk, klang og formidling. August er et godt eksempel på det, sier Røynesdal.
X-faktoren er der
Blant UngFil-musikerne var det mange som lurte på hvordan Schieldrop jobber med det å være solist. Hvordan forbereder man seg? Hva tenker man på?
Schieldrop forteller at han prøver å spille foran folk så mye som mulig.
– Det å opptre er ferskvare, alle blir nervøse av og til. Jeg blir faktisk mest nervøs av å spille for venner og familie, de jeg bryr meg mest om, forteller han.
Én ting er å lære seg notene, og spille dem bra og teknisk riktig. Men det viktigste er hva du ønsker å formidle.
– X-faktoren har man allerede i seg, enten man vet det eller ikke. Jobb med å uttrykke det du føler, så kommer den fram, råder Schieldrop.
Han beskriver det som en balanse.
– Jeg prøver å finne ut hvilke intensjoner komponisten har, og samtidig tilføre noe av meg selv. Jeg jobber med å ikke bry meg om andres forventninger; de får bare like det de hører, sier han.
– Og så prøver jeg hele tiden å dra inspirasjon fra de som er bedre enn meg, heller enn å bli demotivert av det.
Han innrømmer at messing-miljøet kan være litt konservativt, men mener det er fult mulig å beholde særpreget sitt uten å utelukke noe som kan gjøre en bedre.
– Jeg prøver å eksponere meg for begge deler, og ta med det beste fra begge verdener.
Takknemlig for alle idéer
– Jeg hater å skrive, men elsker å ha skrevet, sier Marcus Paus.
Han jobber alltid på gamle-måten, med papir og blyant, og sier han prøver å skrive hver dag for å holde flyten. Han kan rett og sett ikke la være.
– Det har ført til uforholdsmessig mange korte solostykker, medgir han.
Paus forteller at han tidligere har hatt en uvane med å alltid tro at det finnes en bedre idé bak den han holder på med.
Dermed gikk det sport i å levere musikken så tett opptil fristen som mulig, i tilfelle noe bedre dukket opp.
– Det ble som å spenne bein på meg selv, og jeg jobber fremdeles med å riste av meg et velfortjent dårlig rykte. Men alt bunner i et ønske om å gjøre en best mulig jobb, sier han.
– Jeg har lært meg å være takknemlig for alle idéer som dukker opp, og å jobbe med helheten først, før jeg blir opphengt i detaljer. I alle fall på bestillingsverk, sier Paus.
Han tror sterkt på det å være tro mot seg selv i det man skriver, og trekker frem komponisten Ana Clyne, som publikum også får høre på konserten 7. oktober. Ifølge Paus tok det lang tid før hun begynte å komponere for orkester.
– Da jeg kjente henne drev hun først og fremst med elektronisk musikk i studio, og skrev for mindre ensembler. Nå er hun blant de mest fremførte orkesterkomponistene under 50 i USA, vil jeg tro, sier han.
– Hun fant seg selv ved å ikke lete andre steder.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Kjenner suset gjennom orkesteret
Ung Filharmonis høstsamling er i gang for sjette år på rad.
70 unge musikere fra hele landet samler seg i Oslo for å fremføre Rachmaninoffs Symfoniske danser. Her skal de ha daglige prøver sammen med Oslo-Filharmonien før de spiller for et fullsatt Oslo Konserthus torsdag, i dobbelt orkester.
Høstsamlingen kommer knappe to uker etter gjenåpningen av Norge, og for første gang på halvannet år kan orkesteret spille foran et fullpakket publikum. Forventningene er store – både for UngFil-deltakerne og de profesjonelle musikerne.
– Blir stort
Det er første gang Kristine Emilie Krüger (18) deltar på Ung Filharmoni. Bratsjisten fra Stavern gleder seg aller mest til å spille med musikere fra Oslo-Filharmonien.
– Jeg har masse spørsmål til dem! Jeg vil vite hvordan det er å jobbe i et proft orkester, hvordan jeg kan fremføre bedre under en konsert og bli mer trygg på scenen, sier hun.
Som en del av Ung Filharmoni får alle deltakerne en mentor fra Oslo-Filharmonien som følger dem gjennom uka. Fra mandag er det daglig øvinger frem mot konserten torsdag. Kristine har store forventningene for å spille foran et fullsatt konserthus.
– Det blir stort å spille i Oslo Konserthus. Det har jeg aldri opplevd. Men jeg gleder meg også til å få inspirasjon og lærdom fra Filharmonien. De er profesjonelle og vet hva de gjør. Jeg kommer til å føle meg mye tryggere når jeg spiller ved siden av dem, sier hun.
Et fellesskap med musikken i sentrum
Det summer i bakgrunnen av instrumenter som finstemmes før første tuttiprøve. Endelig skal deltakerne i Ung Filharmoni få spille side-om-side med Oslo-Filharmonien, etter halvannet år med pandemi og avstand.
Henninge Landaas er leder for Ung Filharmonis fagutvalg og solobratsjist i Oslo-Filharmonien denne uken. Hun forteller om en helt spesiell stemning på årets høstsamling.
– Dette er en fantastisk måte å feire gjenåpningen på. Vi satser på fullsatt sal på torsdag. Det blir er en glede å kunne sitte så tett og musisere sammen igjen, ungdommer og oss. Det er veldig sterkt. Forrige uke var første gang vi spilte foran et stort publikum på lang tid. Det er noe helt spesielt å få en dialog med publikum og kjenne på suset gjennom orkesteret, sier hun.
Høstsamlingen i fjor ble annerledes på grunn av pandemien. Heller enn et dobbelt orkester, måtte ungdommene fra Ung Filharmoni spille alene på scenen. Henninge Landaas forteller at hele Oslo-Filharmonien er glade for å være tilbake sånn det skal være.
– Vi hadde en fin samling i fjor, men det er noe helt annet å sitte side-om-side. På scenen spiller ikke alder eller erfaring noe. Det viskes ut når vi sitter på podiet. Vi har et fellesskap hvor musikken er i sentrum; at man kan dele det med så mange er ganske rørende faktisk, sier hun.
Bratsjen får skinne
Kristine Krüger forteller også om et tett fellesskap blant deltakerne, både innad i instrumentgruppen og på Ung Filharmoni som en helhet.
– Bratsjgruppen er veldig nære, vi er som en liten familie. Det er fint samhold og alle er inkluderende. Nå trenger vi heller ikke holde like mye avstand til de andre instrumentgruppene, vi er ikke lenger i kohorter. Det var så fint å se alle igjen, jeg har gledet meg masse til det, sier hun.
Stykket som spilles i år er Rachmaninoffs Symfoniske Danser, og det har falt spesielt godt i smak hos Kristine.
– Det er helt fantastisk. Jeg er utrolig glad for at vi spiller det i år. Bratsjistene får en del solo-partier der vi virkelig er viktige. Bratsj er ikke det instrumentet som alltid får de fineste melodiene, men synes jeg Rachmaninoff har fått bratsjen til virkelig å skinne, mener hun.
Høyt nivå fra første tone
Anders Hall Grøterud er leder for Senter for talentutvikling (SFT) og totalansvarlig for Ung Filharmoni. Han er imponert over nivået på den første øvingen.
– Det er noe eget å sitte ved siden av en profesjonell musiker og spille sammen gjennom hele uka til konserten på torsdag. Det kan ikke undervises, det må oppleves for å læres, sier han.
– Ungdommene stiller nytestede, nyøvde og spillesugne. Det tror jeg filharmonikerne merker på en positiv måte. Det låt virkelig bra fra første øvelse. Under dirigent Mei-Ann Chen er det en raushet i gruppa, samtidig som alle forventer at man yter sitt ytterste. Det er er uvanlig kombinasjon som er veldig inspirerende å oppleve, sier Grøterud.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Slik blir Ung Filharmoni 2022
Det nasjonale orkesterprosjektet Ung Filharmoni arrangeres for 7. gang i 2022. Her er ekspertenes tanker om innholdet, og utdragene til prøvespill!
Informasjon om prøvespill nederst i saken.
Ettertraktet dirigent
Dirigent for Ung Filharmoni 2022 blir britiske Ben Gernon.
Sin unge alder til tross har han dirigert flere av de viktigste orkestrene i Europa og USA, som London Philharmonic, BBC Symphony Orhcestra, Chicago Symphony Orchestra og Los Angeles Philharmonic.
Gernon skulle egentlig dirigert Ung Filharmoni i 2020, men den gangen satte pandemien en stopper for det. Kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien, Alex Taylor, er glad for at han på ny har takket ja.
– Gernon gjestet Oslo-Filharmonien for første gang i 2017. Filharmonikerne satte stor pris på hans musikalitet, engasjement og positive holdning, og den effektive og tydelige teknikken. Vi har snakket om å invitere ham tilbake lenge, sier Taylor.
– Da vi nevnte Ung-Filharmoni for ham tente han på prosjektet, og foreslo Bartóks Konsert for Orkester som et spennende og utfordrende verk.
å jobbe med Ben Gernon. Foto: Rune Bendiksen
Solistisk og kontrastfylt
Konsert for orkester ble urfremført i 1944, og var et av de siste verkene Bartók skrev.
Ifølge Randi Krogvold Lundqvist, leder for blåserseksjonen ved Høyskolen Barratt Due og Unge Talenter, er det bare å glede seg.
– Dette er Bartóks mest kjente og populære stykke, og et av mine favorittverk fra orkesterlitteraturen, sier hun.
– Her får hele orkesteret boltre seg i soloer og fantastiske tuttipartier. Hver instrumentgruppe blir brukt på en solistisk og virtuos måte, slik at hver enkelt musiker får gode og utfordrende oppgaver.
Hun beskriver stykket som spennende og kontrastfylt, med hurtige skift mellom dramatiske partier og lyse, lette temaer. Man kan også høre mange fine folkemusikktemaer.
– Konsert for orkester er utrolig gøy å spille. Her er det bare å glede seg til å få sitte ved siden av de fantastiske musikerne i Oslo-Filharmonien og fremføre et av de mest spilte orkesterverk i verden, sier Lundqvist.
Leter etter potensiale
I år som i fjor vil prøvespillet bli digitalt, bestående av ett obligatorisk verk og utvalgte utdrag fra neste års repertoar.
Christian Berg i fagutvalget til Ung Filharmoni oppfordrer alle som har lyst til å søke til å gi det en sjanse.
– Når noen spør meg om jeg synes de burde prøvespille til en jobb sier jeg alltid ja. Du har ingenting å tape på det, sier han.
– Det du lærer i forberedelsene, og prosessen frem mot et prøvespill, det gjør deg til en bedre musiker.
Han håper den digitale søknadsprosessen senker terskelen for å prøvespille. Opptakene må gjøres i ett strekk, helt uten å klippe, men til gjengjeld slipper man å stå ansikt til ansikt med en jury.
Det er også mulig å gjøre nytt opptak dersom man ikke blir fornøyd første gang. Likevel bør man ikke bli for opphengt i å gjøre alt perfekt.
– Når vi som jury hører på ulike kandidater, leter vi alltid etter potensiale. Er dette noen vi vil høre mer av? Er det en musiker vi vil sitte ved siden av? Det gjelder uansett om det er prøvespill til Ung Filharmoni eller Oslo-Filharmonien, sier Berg.
Faktisk har Filharmonien selv nylig brukt digitalt prøvespill i forbindelse med en ansettelse. Berg mener dette har flere fordeler, og sparer både tid og ressurser, men forteller at det også har sine utfordringer.
– Det hender vi får problemer med at kvaliteten rett og slett er for dårlig, slik at opptaket ikke viser godt nok hva kandidaten kan. En del mobiltelefoner demper eller forsterker lyden automatisk hvis man spiller veldig sterkt eller svakt, og det er synd om slike ting ødelegger et ellers godt prøvespill.
Han sier de har forståelse for at ikke alle som søker Ung Filharmoni har tilgang på masse avansert utstyr, men kommer likevel med en oppfordring til de som skal sende inn opptak:
– Det kan være verdt å prøve å spørre om hjelp. Kanskje kjenner man noen som har en bedre telefon eller en mikrofon, for eksempel.
PRØVESPILLUTDRAG
Påmeldingen til Ung Filharmoni 2022 åpner 11. oktober, men det er lov å begynne å øve allerede nå. Mer informasjon om selve prøvespillet finner du her.
Det er mulig å søke på bare ett instrument der det er nevnt to, men vi vil gjøre deg oppmerksom på at sjansen for å komme med øker dersom du sender inn opptak på begge instrumenter.
(Utdraget for harpe er enda ikke klart, men kommer snart!)
OBLIGATORISKE VERK
I tillegg til utdrag skal alle prøvespillkandidater spille et obligatorisk verk. Hvilke ser du i listen under. Noter finner du selv på nett (eks. imslp.org), i biblioteket på studiestedet du er tilknyttet, eller ved å kontakte din lærer.
OBS: Alle verk skal spilles inn uten akkompagnement.
FIOLIN: 3 min fra valgfri Bach solosonate eller solopartita
BRATSJ: 3 min valgfri Bach solosuite (cellosuitene)
CELLO: 3 min valgfri Bach solosuite
BASS: 1. sats fra Henry Eccles sonate i a-moll (uten komp)
FLØYTE: Mozart: Konsert i G-dur, 1.sats, takt 31 tom. 149.
OBO: Haydn Obokonsert i C, 1.sats takt 63-137.
KLARINETT: Weber: Concertino fra start til og med variasjon 2. (Stopp før Lento)
FAGOTT: Mozart: Fagottkonsert, 1. sats fram til reprisen
HORN: Strauss Hornkonsert #1, 1. sats
TROMPET: Francis Thomè: Fantasie, fra start til 4 takter ut i Allegro
TROMBONE: David: Concertino, 1. sats uten kadens
BASSTROMBONE: Bozza: New Orleans
TUBA: Hindemith Sonate, 1. sats
PAUKE: Young Persons Guide (se noter i prøvespillutdrag for pauke og slagverk)
LILLETROMME: Berg – Ekstrakt 2 (se noter i prøvespillutdrag for pauke og slagverk)
HARPE: Selvvalgt verk (uten komp), 3-5 min
FAKTA OM UNG FILHARMONI
– Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
– Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
– Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
– Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni. Deretter kommer en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
– Avslutningsuka går av stabelen i høstferien, og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie i Oslo Konserthus.
– Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
– Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
– Ung Filharmoni startet i 2015, og er støttet av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Tekst: Marte Fillan / Senter for Talentutvikling
Talentutvikling for fremtiden
– Én spilletime på 45 minutter i uken er bra – to timer utgjør en enorm forskjell! sier Carole Marie Harris, fiolinlærer ved Unge talenter Bjergsted.
Hun var en av instrumentlærerne som fikk ha ekstra oppfølging med sin elev gjennom pilotprosjektet; et samarbeid mellom Talent Norge Junior-satsingen og Senter for talentutvikling. Målet var å finne den beste praksisen for målrettet talentutvikling hos yngre elever, og å samle erfaringer fra dette arbeidet.
«Et bedre tilbud for en yngre målgruppe er vel anvendte midler», konkluderer prosjektrapporten.
Mer og bedre øving
Tolv unge strykere i henholdsvis Stavanger og Kristiansand deltok i prosjektet som varte i to skoleår, fra 2018 til 2020.
Dette inkluderte én ekstra time (45 min.) med individuell undervisning per uke, samt jevnlige møter og mesterklasse med fagansvarlig Alf Richard Kraggerud. Carole Marie Harris kan fortelle om stor utvikling og interesse hos sin elev.
– De ekstra timene har betydd veldig mye for henne. Vi har fått tid til å gå virkelig i dybden både teknisk og musikalsk, og gått gjennom mye nyttig som hjelper i øvingen, sier hun.
I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2020 svarte nesten samtlige av deltakerne at de øvde mer, og at øvingen har blitt mer strukturert og målrettet, etter at de ble med i Talent Norge Jr.
Ti av tolv svarte også at de hadde blitt mer bevisst på hva som kreves for å få god progresjon, og at det var viktig for dem å være med i et spisset utviklingstilbud. For enkelte var perioden sågar et vendepunkt når det gjaldt satsning på instrumentet.
| LES OGSÅ: Strykertalentene har opp mot 60-timers arbeidsdager
Musikalsk morsmål
Flesteparten av deltakerne i piloten var rundt 12 år ved oppstart høsten 2018. Utgangspunktet for deltakelse var at elevene viste ekstra motivasjon og tydelig potensial for utvikling, snarere enn faktisk dokumentert høyt nivå.
Alf Richard Kraggerud er fiolinpedagog og har mange års erfaring med talentutvikling. Han forklarer at noe av det særegne med å mestre et instrument på høyt nivå er nettopp at grunnlaget må legges tidlig.
– Den motoriske gullalderen når høyden allerede i tolvårsalderen. Det betyr at ferdighetslæring gradvis blir vanskeligere jo lengre man utsetter det, sier han.
De fleste deltakerne i piloten mottok allerede undervisning på fordypningsnivå ved sine kulturskoler; ukentlige spilletimer på 40-45 minutter, samt deltakelse i kammermusikk, teoriundervisning, samspill og mesterklasser.
– Musikk er, i likhet med språk, slik at jo tidligere du starter jo mer naturlig kan det bli morsmålet ditt, stemmen din, sier Kraggerud.
| Meld deg på Senter for talentutviklings nyhetsbrev her!
Vilje til å lære
I så ung alder er det ikke alle som vet om de kommer til å satse på en karriere som musikere i fremtiden, og for noen er det enda for tidlig å bestemme seg.
Gjennom et optimalisert utviklingsprogram fikk deltakerne i Talent Norge Junior-satsningen imidlertid en smakebit på hva som vil kreves av øving og innsats for å bli profesjonelle musikere.
Elevenes egen motivasjon sto hele tiden sentralt. Et av målene i piloten var å tilpasse undervisningen etter den enkeltes forutsetninger, men de måtte også våge å ta nye utfordringer og finne sin egen vilje til å lære.
Utviklingstakten vil uansett være individuell fra elev til elev, sier prosjektrapporten, og understreker at talentenes motivasjon bør knyttes til egne prosesser, heller enn sammenligning med andre: «Noen blomstrer senere, selv om de arbeider godt.»
Rapporten peker derfor på at målrettet talentutvikling holder mulighetene for videre satsning åpne, og forbereder talentene på å ta et seriøst valg når de blir eldre.
| LES OGSÅ: Talentundersøkelsen – Alle vil bli profesjonelle musikere
Ingen fasit
For å legge opp til god oppgaveløsning, motivasjon og mestring var de involverte lærerkreftene av stor betydning for gjennomføring av pilotprosjektet. I tillegg til faglig sterke hovedlærere fikk talentene møte andre pedagoger og utøvende musikere.
– I musikk er det ingen klart definert fasit. Møter med forskjellige musikere gir innblikk i denne unike verdenen med alle dens fasetter. Man blir tvunget til å reflektere, sier Kraggerud.
Han mener det er bra å la seg inspirere av nye lærere, og at det er naturlig med et par lærerbytter i løpet av oppveksten. Det åpner dører til ulike veier fremover.
– Ingen kan gi deg alt. Samtidig er det viktig med en hovedinstrumentlærer som følger eleven over en lengre periode. Prosesser tar tid, sier han.
– Kombinasjonen av én hovedlærer og mesterklasser med ulike kunstnere, gir i pose og sekk.
Samlende for elever og lærere
En fordel med at flere elever følger samme løp er at de kan oppleve hverandres utvikling og fungere som eksempler for hverandre. Talentkoordinator i Agder, Ingunn Olsen Høgetveit, opplever at det har hatt betydning for strykermiljøet i regionen.
– Piloten har virket samlende for det unge strykermiljøet i Agder. Vi merker at det har vært inspirerende for elevene, og kan også se tydelig engasjement fra de involverte lærerne, sier hun.
En konsekvens av pilotprosjektet var dessuten at elevenes horisont ble utvidet ut over eget lokalmiljø. Etter at de ble med i piloten fikk samtlige av talentene plass på nasjonale kurs, mens kun et fåtall hadde vært med på noe slikt tidligere.
Elevene ble oppfordret til å søke på disse kursene fordi det er en ypperlig anledning til å møte ungdommer på samme musikalske nivå, fra hele landet. Noen demonstrerte til og med sin gode utvikling med å få plass i det nasjonale orkesteret Ung Filharmoni.
| LES OGSÅ: Ung Filharmoni-deltakerne fikk prøve seg som orkesterdirigenter
Lærer hva som kreves
En sentral del av pilotprosjektet gikk ut på å dokumentere effekt, innsats og resultater. Dette for å samle erfaringer og finne ut hvordan programmet kan bli best mulig.
Ved begynnelsen av hvert skoleår utarbeidet den enkelte elev, sammen med sin lærer, en årsplan med målsettinger for det kommende året. Et tilsvarende evalueringsskjema ble fylt ut ved slutten av hvert skoleår, i tillegg til en kartlegging halvveis i prosjektet.
– Gjennom innsats, kunnskap og holdninger kan eleven selv påvirke utviklingen sin. Da er det en fordel å vite hvor man står og hvor man skal, forteller Kraggerud.
Det var viktig å gi elevene et klart bilde på hvor de befant seg progresjonsmessig, og å motivere den tekniske øvingen på instrumentet ved å gi dem tydelige mål å jobbe etter.
– Å vite hva som kreves for å lykkes er motiverende, og særlig når alle utviklingstrinnene er mest mulig synlige for deg, sier Kraggerud.
Skjemaene fungerte både som grunnlag for planlegging, og som dokumentasjon på hva som har blitt gjennomført og hvilken effekt det har hatt.
Underveis og avslutningsvis ble det også gjort videoopptak av talentene. Målet med disse var ikke å vurdere den enkelte elev, men gruppen som helhet, for å sammenligne med nivået til elever som ikke har mottatt ekstraundervisning.
Koronasemesteret
Som med alt annet ble vårsemesteret 2020 preget av koronapandemien, og den planlagte avslutningskonserten i Stavanger konserthus måtte avlyses. For å dokumentere nivået ved prosjektets slutt ble talentene dermed nødt til å gjøre opptak av seg selv.
Heller ikke de fysiske mesterklassene med Alf Richard Kraggerud kunne gjennomføres, og elevene fikk i stedet tilbud om digital én til én-undervisning.
Mangelen på fysiske møter og samspill gjennom våren viste seg å være utfordrende for noen, men for andre ble digital undervisning en motiverende faktor som inspirerte til kreative løsninger. Flere lærere vitner om gode spilletimer via digitale plattformer.
– Digitale løsninger kan fungere bra, men aldri fullt ut erstatte virkelig kontakt mellom mennesker, mener Alf Richard Kraggerud.
Rapporten understreker viktigheten av å sørge for et fortsatt tilbud til de unge talentene, selv om kulturskoler og musikklinjer må holde stengt, etter som disse elevene «er i en alder hvor hvert semester teller med tanke på kontinuerlig utvikling».
Kan bli enda bedre
Å bygge opp et talentutviklingsprogram tar tid, og det er et stort rammeverk som må på plass. I rapporten fra Senter for talentutvikling heter det at «piloten har vist at potensialet finnes, men at mange faktorer må samspille for å fungere på best mulig måte.»
Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved Stavanger kulturskole, og Olav Stener Olsen, koordinator ved Unge talenter Bjergsted, mener det har vært en unik mulighet for elevene å delta i piloten, men at flere ting gjenstår for at programmet skal bli optimalt:
– Det er helt naturlig at disse elevene har utviklet seg mye med den mengden undervisning de har fått på to år. Men vi sitter igjen med en sterk følelse av at effekten kunne vært større dersom mål og forventninger hadde vært bedre definert på forhånd. Med den erfaringen vi sitter på nå kan vi utnytte det enda bedre ved en eventuell ny anledning, skriver de i rapporten.
Rapporten viser også at resultatene avhenger av at eleven greier å nyttiggjøre seg av den ekstra undervisningstiden. Etter som begynnernivået nødvendigvis vil variere fra elev til elev, kan det være krevende å sy sammen et opplegg som passer for alle.
For enkelte elever ble det eksempelvis for lenge mellom hver gang de fikk ekstern rådgivning, slik at programmet kunne oppleves som mer av det de allerede kjenner til, heller enn ny input.
Fiolinærer Carole Marie Harris tror det ville betydd mye dersom de elevene som virkelig er interessert i å spille strykeinstrumenter hadde hatt mulighet til å søke om mer undervisning, kanskje for et år eller to av gangen.
– Hvis elevene klarer å ta imot og bruke all informasjonen, så vil utviklingen gå mye raskere med mer tid hver uke, mener hun.
| LES OGSÅ: Ti år med Bergenstalenter i samspill
Kort om Talent Norge Junior
- Et pilotprogram i Talent Norge som består av et knippe enkeltsatsinger på juniornivå i aldersgruppen 13–18 år.
- Programmet skal fungere som en bro mellom toppsatsinger i Talent Norge og talentarbeid i en tidlig fase på regionalt nivå.
- Satsingene i pilotprosjektet representerer ulike regioner og er enkeltsatsinger på talentutvikling knyttet til flere ulike genre.
- Formålet med pilotprogrammet er å hente erfaring og kompetanse som kan legge grunnlaget for en helthetlig, langsiktig og strategisk satsing på utvikling av talenter i kulturlivet.
- Les mer: Talent Norge – Talent Norge Junior
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Samspill på 30 meters avstand
– Man må jobbe litt ekstra hardt når man står så langt unna, sier Sebastian Lindland.
Som slagverkere har han og kollega Åse Marie Midtun virkelig fått kjenne på den store avstanden i prøvesalen på Rønningen folkehøgskole denne uken, under Ung Filharmonis sommersamling.
Pandemirestriksjoner har gjort at orkesteret må stå enda mer spredt enn før, og for de som er plassert helt bakerst tar det tid før lyden når fram.
Lengst unna
– Vi slipper å stå like spredt på konsert, så det er bra. Da føles det som vi spiller mer sammen, sier Sebastian.
I løpet av UngFil-uken spiller deltakerne konsert i Marmorsalen på Sentralen, og i Valdreshallen i forbindelse med Valdres sommersymfoni. Øvelsene i forkant foregår på Rønningen.
Det er mange ulike rom å forholde seg til, noe som igjen har mye å si for klangen og teknikken. De to slagverkerne er avhengig av å bruke prøvetiden godt når de kommer til et nytt lokale.
– Hvert rom har sin egen karakteristikk. I salen på Rønningen er klangen tørr og kompakt, og man må jobbe hardt for å få fram overtoner. Da må man ofte tone ned bevegelsene, sier Sebastian.
– Så kan man heller justere opp når klangen er bedre, sier Åse Marie.
– Til å begynne med må man bare gjette litt, til man blir kjent med rommet, sier hun.
De innrømmer at det kan være litt skummelt, for hvis en slagverker gjør noe feil høres det så ekstremt godt.
– Det tar tid før lyden kommer fram. Da er det viktig å følge med på det man ser, ikke bare det man hører, og stole på det, sier Sebastian.
Det er særlig én ting de følger med på for å sikre at det blir riktig: Buen til konsertmesteren.
Nærmest
Helt forrest i orkesteret, nærmest dirigenten, sitter Birk Landaas. Han er med på Ung Filharmoni for femte gang, og i år er det han som har inntatt konsertmesterplass.
– Konsertmesteren skal ikke bare lede førstefiolin, det er viktig å være et referansepunkt for resten av orkesteret også, sier han.
– Jeg har hørt mye på stykket, og sett på partituret for å få oversikt over de andre stemmene.
Det er et stort ansvar å ha. I tillegg til å være trygg på sin egen stemme skal han fungere som bindeledd mellom musikere og dirigent, og han skal spille en solo.
– En god konsertmester må ha et tydelig kroppsspråk og sette inn riktig, vise frasering og dynamikk, og karakter. Man må ta ledelsen, sier Birk.
Alt dette krever overskudd.
– Jeg har øvd mye på min egen stemme, slik at jeg kan gjøre alt det andre samtidig, sier han.
Når slagverkerne plutselig står 30 meter unna, i en idrettshall med tørr klang, er det ikke rart om instrumentene klinger litt annerledes. Konsertmesteren har forståelse for at det kan være utfordrende for de som sitter aller lengst unna.
– Jeg er jo heldig som slipper den store avstanden til dirigenten. Da vi satt aller mest spredt hørte jeg mer av meg selv enn vanlig, og måtte justere litt, men forskjellen er nok enda større for de som sitter lengst bak, sier han.
Ingen tid til scrolling
Hva gjør man så når man har spilt sine takter fra bakerste benk, og det er ti minutter til neste innsats? Blir det anledning til en runde på Instagram?
Svaret på det er nei.
– Selv om du ikke spiller akkurat da, er du likevel en del av den felles formidlingen i orkesteret, sier Åse Marie.
Hun mener det er essensielt å fortsette å lytte for å holde fokus.
– Det gjelder å få med seg hva som skjer i de andre gruppene når en selv ikke spiller, og å være i samme stemning som dirigenten og orkesteret når du kommer inn igjen, sier hun.
For selv om du har hatt en lang pause, skal det du spiller neste gang være en forlengelse av alt som har skjedd i mellomtiden. Det er en helhet.
– Når du skal inn igjen må du være på plass med én gang, det er ikke tid til å finne flyten på nytt, sier Sebastian.
Man må være «i det» hele veien. Selv pleier han ofte å finne noe spesifikt å fokusere på, for eksempel hva strykerne gjør. Der sitter jo også konsertmesteren.
– Vi får mye tid til å bli kjent med musikken. Men det hender jo jeg misunner fiolinene som får spille hele tiden, legger han til.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
juli 2023
PÅ SCENEN MED: Hanna Kallestad
Hanna Kallestad, konsertmester i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, leker seg frem til kjernen i musikken.
Slik blir du årets sommerøver
En ny konkurranse gir deg ekstra motivasjon til å øve i sommer – og muligheten til å vinne en drømmedag med en av dine favorittartister.
– De er våre fremtidige kollegaer
Hvorfor bruker musikere fra Oslo-filharmonien sommerferien sin på å inspirere deltakerne på Ung Filharmoni?
juni 2023
– Vi snakker for lite om det
Musikerne fra Oslo-filharmonien svarte ærlig på alt Ung Filharmoni-deltakerne lurte på. Et viktig tema var musikerhelse.
Symfoniske helhetsassistenter
I midten av orkesteret sitter musikere med en helt avgjørende oppgave: De skaper helheten.
Skinner gjennom orkesteret
Oboistene har en helt særegen rolle i orkesteret. Med årets verk blir de satt på prøve.
– Den beste orkesterskolen
Dirigent Eivind Aadland har to tips til unge musikere.
Finner de tonen?
Det var både nerver og nysgjerrighet da Ung Filharmonis sommersamling ble blåst i gang.
Et møte med idolet
Stjernepianisten Leif Ove Andsnes tok seg tid til å dele sine beste råd med unge klavertalenter.
– Ga meg en vei videre
Camerata Bergen feiret både nye og gamle bergenstalenter under Festspillene.
mai 2023
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
En ny generasjon musikere blir stadig mer personlige i sin tolkning av klassiske verk. For fiolinist Sara Övinge var det en aha-opplevelse å finne sin egen stemme.
PÅ SCENEN MED: Silje Grönning
Et tips fra læreren gjorde at Silje Grönning sluttet å bli nervøs før vanskelige partier.
Repertoar på repetisjon
Det finnes millioner av klassiske verker. Hvorfor lærer vi alle det samme?
Klaverkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal klaverkonferanse i Bergen 26. - 27. mai 2023.
