Symfoniske helhetsassistenter

I midten av orkesteret sitter musikere med en helt avgjørende oppgave: De skaper helheten.

Fremst på scenen sitter 1. fiolinistene og spiller de lyse melodiske tonene. Men hvis du som konsertgjenger lar øynene vandre noen rekker bakover, ser du musikerne som er ansvarlige for å skape den symfoniske følelsen – den fylden og rikheten som kjennetegner symfonisk musikk.

Svein Skretting er 2. fiolinist i Oslo-filharmonien og instruktør på årets Ung Filharmoni. Han forteller at 2. fiolinen har en skiftende rolle i orkesteret, men at det generelt handler om å gi dybde og fylde til klangen.

– Jeg hadde en kammermusikk-lærer som sammenlignet en strykekvartett med en vinflaske. Han sa at cello er flaska, 1. fiolin er etiketten, mens bratsj og 2. fiolin er innholdet, sier han.

Svein Skretting i Oslo-Filharmonien synes det beskriver en andrefiolinens musikalske rolle som kjempespennende. – Vi sitter i midten og lager helhet, sier han. Foto: Magnus Skrede

Bunn- og topptoner er fine, men uten midttonene blir det tomt. 2. fiolinene gir dydbe og varme til klangen, og ofte dobler de 1. fiolinene en oktav under.

– Iblant har vi en rytmisk funksjon med å holde puls og noen ganger har vi viktige motstemmer. Vi bidrar med essensielle toner harmonisk. Vi føler at vi er viktige hele tiden, selv om spotlighten ikke alltid er på oss, sier Skretting. 

Skaper helheten

I Oslo-filharmonien har man en nettportal der de ulike seksjonene kan diskutere timeplaner og praktiske ting. Gruppen til 2. fiolinistene har fått navnet “symfoniske helhetsassistenter”.

– Det synes jeg er et treffende navn. Vi sitter midt i orkesteret og bidrar til å skape helheten, sier Skretting. 

Akustikk kan være en utfordring iblant. Den symfoniske musikken løfter seg noen hakk når 2. fiolinene høres godt. Foto: Magnus Skrede

En utfordring kan være å spille sterkt nok. Ofte er 2. fiolin-stemmen lagt til et register hvor fiolinen ikke har optimal bæreevne. 

-Vi sitter også midt inne i orkesteret, med litt avstand til scenekanten, og med mange musikerkropper mellom oss og publikum. Det hindrer nok noe av lyden vi produserer fra å nå ut i salen, sier Skretting og legger til: 

– Men plasseringen er også noe av det beste med 2. fiolin: Vi sitter midt blant gruppene og opplever hele musikken.

Utfyller orkesteret 

En av årets 2. fiolinister på Ung Filharmoni er Kaja Isabella Li (17) fra Alta. Hun sier plasseringen i orkesteret gir henne et helhetlig bilde av musikken, og trekker frem den varierte musikalske oppgaven 2. fiolinen har.

– Vi har en fin balanse mellom det melodiske og det rytmiske, sier hun.  

Kaja Isabella Li liker godt at 2. fiolinen ikke alltid er i fokus. Det gjør at man kan nyte orkestermusikken. Foto: Magnus Skrede

Det samme sier Tord Robson (16) fra Trondheim om sitt instrument, kontrabassen. Utover et godt overblikk over orkesteret, bidrar de ofte som et bindeledd mellom strykerne og blåserne. I tillegg til litt uoffisiell oppgave med å hjelpe cellistene med å ikke øke.

– Vi står for dybden i orkesteret og gir en fylde. Uten de dype tonene får ikke orkesteret den rike lyden, sier han. 

En utfordring med kontrabassens plassering i orkesteret er at man får blåserne rett inn i øret. Ørepropper er anbefalt, forteller Robson. Foto: Magnus Skrede

Tekst: Øyvind Hamre

Samarbeidspartnere