– Du må ville noe

Formidling er tema på årets sommersamling for Ung Filharmoni. Det har vært et ekstra fokus på dette under prøver, og årets gjest er teaterregissør Hanne Tømta. Hun er en av de ledende skikkelsene i teater-Norge og har akkurat gått av etter 11 år som teatersjef ved Nationaltheatret.

I en samtale som strakte seg over halvannen time diskuterte hun blant annet hva som er god formidling, publikums rolle og hva kunstformer kan lære av hverandre.

– Det som er avgjørende for god formidling er en vilje. At man har noe på hjertet, en tanke om hvor man vil med det man formidler til publikum, sier Hanne Tømta.

Deltakerne fulgte oppmerksomt med mens Hanne Tømta snakket. Etter en samtale med Anders Hall Grøterud, fikk de mulighet til å stille henne spørsmål. De hadde mange. Foto: Magnus Skrede

Teknikk og formidling

Det er viktig alltid å være bevisst settingen man er i, mener Tømta. “Hva, hvordan, hvorfor skal vi fremføre?” er refleksjoner som er viktige for å skape en god formidling. Hun får selv stor glede av klassisk musikk og er ofte på konserter. De aller største opplevelsene får hun når hun kan kjenne at hele orkesteret vet hva de vil formidle.

– Men noen ganger kan den bli ødelagt av musikere som formidler uten en lyd. Enten det er høylytt blaing i noter eller at man ikke virker bevisste på at man sitter foran et publikum. Det gjelder å heie på de andre på scenen, rette oppmerksomheten dit man skal. Det gjør en forskjell for publikum også, sier Tømta.

Hun mener teaterskuespillere kan lære av musikeres arbeidsdisiplin. Musikere øver mest alene, mens skuespillere stort sett bare øver sammen. Det gjør at musikere er teknisk dyktige, men man trenger god formidling i tillegg.

– En sanger som vet hva hun vil med sangen treffer meg sterkere enn noen som gjør det teknisk perfekt og bare fremfører uten holdning til sangen. Det er et dilemma – hva skal man vekte mest mellom teknikk og uttrykk? For meg må både hodet og hjertet skrus på, sier Tømta.

Et av spørsmålene Tømta får er om hvordan man kan være seg selv på scenen. – Den eneste måten å være mer seg selv, er å tørre å være seg selv på godt og vondt. Hvis man forsøker å være en annen enn seg selv, så blir det kunstig, sier hun. Foto: Magnus Skrede

Trygge på hverandre

Tømta forteller om prosessen før en oppsetning i teateret. De starter med blanke ark og leser stykket sammen. Deretter bruker de mye tid på å snakke sammen om stykket og finne en egen vei inn i stoffet. De forsøker å komme frem til hvor de vil med stykket, hva det handler om og hva de vil formidle.

– Alle skuespillerne mener ikke det samme om alt, og det behøver de ikke heller. Alle spiller jo sin egen karakter. Men vi må lytte til hverandre hele tiden, vi må kunne være sammen om dette og stole på hverandre. Åtti prosent av formidlingen i en teaterproduksjon handler om å bli trygge på hverandre i prosessen, sier Tømta.

Skuespillere har ofte reflektert rundt rollen de spiller og hva de ønsker å formidle på egen hånd. Likevel får det ofte en annen form i møte med kolleger eller publikum – og blir ikke alltid like vellykket som man trodde.

– Når man øver hjemme, blir det en slags teoretisk utprøvelse. Man er nødt til å prøve det foran andre for å se om det funker. Det betyr at man ofte “driter seg ut”, altså gjør noe som ikke er helt vellykket. Det er en del av prosessen og da er det viktig at man er trygge nok på hverandre, sier hun.

Mange av spørsmålene deltakerne hadde, dreide seg rundt sceneskrekk, å takle angst og finne kreativiteten. Hanne Tømta delte ærlig av egne tanker og erfaringer. Foto: Magnus Skrede

Publikums rolle

Hver eneste opptreden er forskjellig, forteller Tømta. Det er umulig å forutse hvordan en forestilling vil bli i møtet med publikum.

– Enten de sover, snorker, gjesper eller er oppslukte: publikums reaksjon påvirker hver eneste forestilling. Hver kveld betyr noe og det får alle involverte et kick ut av. Man blir nysgjerrig på hva som kommer til å skje under kveldens forestilling, sier hun.

Tømta forteller at de alltid har en debrief etter hver forestilling. Alle er forskjellige og har forskjellige oppfatninger om hvordan kvelden har gått. Det er ikke alltid lett å vite om man har lykkes med formidlingen, og derfor er det gjerne en inspisient, en sufflør eller noen på utsiden som blir barometeret.

– Ha tillit til publikum som en medskaper. Man kan ha øvd lenge på noe, men så blir det helt annerledes i møtet med publikum. Det hadde ikke blitt teater uten skuespillere på scenen, men heller ikke uten publikum. Det er i kontakten mellom dem at jeg føler forestillingen materialiserer seg, sier Tømta.

Spiller for de døde

Tømta forteller om en teknikk mange skuespillere bruker for å formidle bedre. De forestiller seg at en avdød slektning sitter blant publikum. Det gir dem noen å formidle til, å spille for.

– Mange skuespillere tar en avdød slektning, og plasserer dem på galleriet. De får en god assosiasjon til at slektningen er blant publikum og tenker for eksempel at “det er viktig for meg at farmoren min kan se ned på meg og være stolt over det jeg gjør”.

Og jo eldre skuespillerne blir, dess flere får man på balkongen.

– Jeg kjenner en på 82 som nylig fortalte meg at “problemet mitt er at det er stappfullt på balkongen”, sier Tømta.

Spilte på verdens største instrument

– Your space is your sound. You get to be a magician, sier Mei-Ann Chen.

Etter eget initiativ arrangerer hun dirigentkurs for deltakerne på Ung Filharmoni, og det er tydelig at det finnes flere dirigentspirer blant musikerne.

Én sjanse er nok

Mei-Ann Chen sammenligner dirigent-rollen med å være et barn i en lekebutikk.

– Orkester er verdens største instrument, det har uendelige muligheter. Og du får et helt fantastisk overblikk av å stå foran alle musikerne. Selv om jeg opprinnelig spilte fiolin, er jeg som dirigent like ansvarlig for bratsjene og bassene, sier hun.

Ungdomsorkester betyr mye for Chen. Uten det hadde hun selv kanskje aldri nådd drømmen om å bli dirigent.

– Jeg var en veldig sjenert fiolinist, som tekte at jeg kan formidle mye mer gjennom å bruke kroppsspråket, sier Chen.

Sjansen kom da dirigenten for ungdomsorkesteret hun spilte i en dag spurte om noen ville prøve å dirigere litt.

– Da fikk jeg endelig gjøre det jeg hadde hatt lyst til så lenge, men ikke turt. Slike sjanser kan endre livet ditt, derfor vil jeg gjøre det samme nå, sier Chen.

Vordende dirigenter undervises av Mei-Ann Chen. Foto: Magnus Skrede

Ingen roboter

Søndag kveld er derfor et 30-talls kursdeltakere samlet for å lære mer om dirigering.

Chen introduserer dem for ulike øvelser og forskjellig slagteknikk; alt fra små figurer med bare håndleddet, til store bevegelser med hele armen. Til slutt er hele kroppen med.

Seansen har unektelig visse likhetstrekk med en aerobics-time.

– Vent til dere må stå og vifte sånn som dette i fire timer i strekk. You’ll feel my pain, sier Chen.

Så lar hun dem prøve seg med ulike lydeksempler og partitur. Taktskifter og endring i dynamikk kommer i et forrykende tempo, og det er bare å henge med. Men selvfølgelig handler dette om mer enn taktfigurer.

– Hvis det kun handlet om å vise én-to-tre, så kunne en robot fått det til. Direksjon handler om å formidle, dere skal være komponistens stemme, sier Chen.

Og formidlingstrangen er allerede åpenbar hos mange av deltakerne. Allerede neste dag kommer første mulighet til å dirigere selve orkesteret.

Nojus Apynis dirigerer sine kolleger i Ung Filharmoni. Foto: Magnus Skrede

Power og prestasjonsangst

Blant de som får prøve å dirigere sine kolleger i Ung Filharmoni-orkesteret er Nojus Apynis og Sofija Pavlovic. Begge er glade, men også litt skjelvne etterpå.

– Jeg har dirigert orkester før, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ble nervøs. Men det var gøy, sier Nojus.

– Man får kjenne på musikken på en helt annen måte enn når man sitter i orkesteret selv, sier han.

Sofija er enig. Hun har ikke prøvd å dirigere orkester før, men gleder seg til å lære mer.

– Det var en blanding av power og prestasjonsangst. Jeg fikk god kontakt med harpisten, og hun sa at hun synes det var bra. Det var gøy å få det til, sier hun.

– Og så er det veldig kult å få veiledning av en som Mei-Ann Chen, som er så flink. Man får veldig mye energi av å jobbe med henne, sier Sofija.

Mei-Ann Chen er svært imponert etter å ha sett de unge dirigentene.

– De er så tøffe. De tør å slippe seg løs, de lager linjer og føler musikken. Selv når de må stoppe og starte på nytt beholder de roen. De er allerede dyktige dirigenter, sier hun.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Velkommen til digital klaverkonferanse

Vi ønsker å samle klaverpedagoger og nøkkelpersoner i miljøet med høy kompetanse og stort engasjement for klaverfeltet og morgendagens pianister.

Selv om vi ikke kan møtes fysisk er det fortsatt viktig at klavermiljøet samles for å dele erfaringer, utveksle kunnskap og få inspirasjon, spesielt etter et år som det siste – preget av alternative løsninger og utfordrende situasjoner.

Derfor inviterer vi nå til en 3 timers digital konferanse!

For hvem: Klaverpedagoger, fagpersoner, lærere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens pianister.
Sted: Zoom. Du vil få tilsendt link på e-post etter at du har meldt deg på.
Dato: 19.mars 2021
Tidspunkt: 09.00-12.00
Påmeldingsfrist: Torsdag 18. mars kl 12:00 Påmeldingskjema finner du nederst på denne siden.

Med utgangspunkt i klavertalenter opp til 19-årsalder spør vi:

Hva kjennetegner dagens klavertalenter? (svarene presenteres i fersk undersøkelse)
Hvordan har koronapandemien påvirket pianoundervisningen?
Hvilke gode erfaringer har talentmiljøene gjort det siste året, og hva tar vi med oss tilbake til hverdagen?
Hva er bedragersyndromet og hvordan kan dette utspille seg hos musikere?
Hva kjennetegner en god lærer-elev-relasjon? Og hvordan kan vi realisere den?

Spørsmålene vil bli belyst gjennom korte foredrag, intervjuer og reportasjer med forskere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper (break out rooms) og i plenum.

Ellen Stabell vil presentere data og funn fra Talentundersøkelsen.
Bildet er fra Klaverkonferansen i Bergen i januar 2020. Foto: Magnus Skrede

PROGRAM

0900 Talentkoden i en krevende tid.
Anders Hall Grøterud, Senter for talentutvikling.

0915 Undersøkelse: Hva kjennetegner dagens (piano)talenter i klassisk musikk?
Hvor mye øver de? Hva har de lyst til å bli? Hva savner de og hva motiveres de av? Ellen presenterer resultatene fra Talentundersøkelsen og intervjuene som ble utført blant deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak og Ung Filharmoni 2020.
Ellen Stabell, faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling.

0930 Panel: Klavertalentene – hva kjennetegner dagens generasjon?
Betraktninger om topp, bredde og nivå etter to år med Nasjonalt klavertiltak og ny opptaksrunde i 2021. Håvard Gimse med flere.

0950 Pause

1000 Dagens case/portrett: Læreren og eleven
Intervju med Signe Bakke og Kei Solvang.

1005 Diskusjon (grupperom): Hva kjennetegner en god lærer-elev-relasjon?

1030 Foredrag: Bedragersyndromet
Hvorfor er det så vanlig hos musikere? Og hva kan man gjøre for å få tilbake troen på eget spill?
Jo Skaansar, bassist, komponist og psykolog.

1100 Pause

1110 Pianoundervisning under en pandemi – slik løste vi det
Hovedtrekk og eksempler, pluss kommentarer fra utvalgte i plenum.

1130 Diskusjon (grupperom): Tilbake til fremtiden
Hvilke erfaringer og gode løsninger tar vi med oss tilbake til hverdagen, når den kommer?

1140 Nyhet: Digitalt samspill uten lydforsinkelse (Get Connected Project)
Finnes det en dings som tar knekken på digital lydforsinkelse og muliggjør samspill og god undervisning?
Geir Davidsen, Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet.

1155 Avslutning

Spørsmål? Kontakt prosjektleder Iselin Isungset på iselin.isungset@bdm.no.

PÅMELDINGEN TIL KONFERANSEN ER NÅ STENGT. VED SPØRSMÅL, KONTAKT: SFT@BDM.NO

Oversikt over norske sommerkurs 2021

– Sommerkurs er gøy, inspirerende og motiverende, og en viktig del av det å utvikle seg som ung musiker, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling. Han håper oversikten vil bidra til at alle unge musikere melder seg på minst ett kurs til sommeren.

– Velg det kurset som passer deg, enten du vil være i nærheten av der du bor, reise et annet sted i landet, være med vennene dine, få nye venner eller kanskje treffe noen nye lærere eller folk du ikke har spilt med før, sier Grøterud.

– Men husk å melde deg på i tide. Noen av kursene har påmeldingsfrist ganske snart, oppfordrer han.

Les intervju med bl.a. Tine Thing Helseth, Eivind Ringstad og Ida Bryhn om hvorfor melde seg på sommerkurs her: Gøy med sommerkurs!

Under følger kursoversikten, sortert i fire hovedkategorier «Blås», «Klaver», «Symfoniorkester og strykeorkester» og «Sang/kor». Noen av kursene er åpne for søkere fra hele landet, mens andre er forbeholdt deltakere fra bestemte regioner.

Oversikten er et utvalg av kurs for unge musikere i alderen 12-19 år, og er satt sammen av Senter for talentutvikling med god hjelp fra flere av regionale samarbeidspartnere. Hvis du vet om flere kurs som burde vært med på oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til ole.bjerke@bdm.no.

Fra Toppenkurset i Mosjøen. Foto: Sarah Aakerøy Johansen / Toppenkurset

SOMMERKURS 2021

BLÅS

(Se også flere kurs for blåsere under «Symfoniorkester og Strykeorkester»)

NASJONALE KURS

Dirigentuka – Norges største dirigentkurs

https://musikkorps.no/dirigentuka/
Kursperiode: 9. -13. august 2021 i Bjergsted, Stavanger
Søknadsfrist: Påmeldingen åpner 1.februar. Frist for å melde seg på er 1.mai.
Aldersgruppe: I utgangspunktet må man være 18 år for å delta. Vi kan gjøre unntak for yngre deltakere i samråd med deres foresatte.
Type kurs: Tilbyr 6 ulike kurs for dirigenter av alle slag, fra nybegynner til ekspert.

Oslo kammerakademi

https://www.okasommerkurs.com/
Kursperiode: 26.juni-2.juli 2021, Toten Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1.mars 2021
Aldersgruppe: 12-22 år
Type kurs: Ensembletrening for unge treblåsere, hornister og kontrabassister

Valdres sommerbrass 2021

https://www.korpsnett.no/nyheter/valdres-sommerbrass-2021
Kursperiode: 22.-26.juni 202, Brennabu, Vestre Slidre i Valdres
Søknadsfrist: 1. april 2021
Aldersgruppe: 9 – 19 år for spillekursene, 15 – 19 år for komposisjonskurset og dirigentkurset
Type kurs: 3 aldersdelte spillekurs for messingblåsere og slagverk. Komposisjonskurs og dirigentkurs (uavhengig av hovedinstrument).

Norsk Blåsesymfoni

https://musikkorps.no/musikk/norsk-blasesymfoni/
Kursperiode: Uke 33, 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Fra 18 år
Type kurs: Samspill med de ulike militærkorpsene i Forsvarets Musikk

REGIONALE KURS

Korps og Direksjon:

Norges Musikkorps Forbund (NMF):

Felles nettside for alle regioner: https://musikkorps.no/sommerkurs-2021-snart-kan-du-melde-deg-pa/

Påmeldingen til alle NMF sine sommerkurs åpnet 1.desember. Av erfaring blir flere av kursene fylt opp i god tid før påmeldingsfristen, så NMF anbefaler deltakere å være tidlig ute med påmeldingen.

Type kurs: Korps, dirigering, drill. Sjekk ut hvilke kurs din region tilbyr via linkene under.

NMF Nord-Norge

https://musikkorps.no/sommerkurs-i-nord-norge-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 1.-15.august 2021
Søknadsfrist 15.april 2021
Aldersgruppe: fra 9 til 19 år (forskjellige kurs)

NMF Trøndelag

https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-trondelag-2021/?tab=kurstilbud-og-pamelding
Kursperiode: ulike kurs i perioden 29.juli-14.august
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 4. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)

NMF Nordvest

https://musikkorps.no/sommerkurs-nordvest-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 1. juli – 14. august 2021
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.

NMF Hordaland

https://musikkorps.no/sommerkurs-hordaland-2020-copy/
Kursperiode: ulike kurs i perioden 26.juli-08.august 2021
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse opp til 19 år (forskjellige kurs)

Sunnhordland Sumarkorps

https://www.sumarkorps.no
Kursperiode: 16.-24.juli 2021, Stord
Søknadsfrist: 1.mai
Aldersgruppe: Vaksne og ungdom født før 2006
Type kurs: Korps

NMF Rogaland

https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-rogaland-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 31. juli – 14. august 2021
Søknadsfrist:15. April 2021
Aldersgruppe: fra 5. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)

NMF Sør

https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-sor2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 23. juni – 13. august 2021
Søknadsfrist 15. April 2021
Aldergruppe: fra 3. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.

NMF Øst

https://musikkorps.no/sommerkursost/
Kursperiode: ulike perioder sommeren 2021.Sjekk kursliste på nettsiden
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 3. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)

NMF Innlandet

https://musikkorps.no/sommerkurs-i-innlandet-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 6. juli – 7. august 2021
Søknadsfrist: 15.mai 2021
Aldersgruppe: Korpsmusikanter i alle aldre (forskjellige kurs)

Sanger Silvia Moi i samspill med pianistene under Nasjonalt Klavertiltaks sommersamling. Foto: Senter for talentutvikling / Magnus Skrede

KLAVER

Nasjonalt Klavertiltak

https://senterfortalentutvikling.no/ny-runde-med-nasjonalt-klavertiltak-fra-2021/
Kursperiode: 24.-29.juni (under Valdres sommersymfoni)
Søknadsfrist: 10.februar
Aldersgruppe: 12-19år
Type kurs: Klaver

Se også klavertilbud under:

Toppenkurset – https://www.toppenkurset.no/
Valdres sommersymfoni – https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
Kammermusikk i Stavern – https://www.kammermusikk.no/
Voksenåsen sommerakademi – https://summeracademy.no/kursene/

Konsert med Ung Filharmoni under sommersamlingen 2019. Foto: Magnus Skrede / Crescendo

SYMFONIORKESTER OG STRYKEORKESTER

NASJONALE KURS

NUSO (UNOFS Norges Ungdomssymfoniorkester) – (Stavanger i 2021)

https://nuso.no/opptak/
Kursperiode: 7.-15.august 2021 (og 14.-17.oktober 2021)
Søknadsfrist: Opptak annen hvert år, ikke opptak i 2021.
Aldersgruppe: 13-20år
Type kurs: Symfoniorkester

Ung Filharmoni – Sommerkurset er på Rønningen folkehøgskole i Oslo

https://crescendo-music.no/ung-filharmoni/
Kursperiode: 18.-24.juni (sommersamling) og 3.-7.oktober (høstsamling)
Søknadsfrist: 15.desember 2020 (utgått)
Aldersgruppe: 13-20 år
Type kurs: Symfoniorkester

Valdres sommersymfonis strykekurs

https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/strykekurs.aspx
Kursperiode: 18. – 23.juni 2021
Kursperiode: 24. – 29.juni 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 12 år og yngre
Type kurs: strykekurs

Norsk barnesymfoniorkester (NBSO), sommerkurs i Valdres

https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/nbso-strykerne.aspx
Kursperiode: 18. – 23.juni 2021
Kursperiode: 30.juni – 5.juli 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 15 år eller yngre
Type kurs: Orkesterkurs

Sommersymfoniens internasjonale strykeakademi (SIS), sommerkurs i Valdres

https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/sommersymfoniens-internasjonale-strykeakademi-sis.aspx
Kursperiode: 24. – 29.juni 2021
Kursperiode: 30.juni – 5.juli 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 18 år og yngre
Type kurs: Strykekurs

Norsk Suzukiforbunds kurs – (Geilo i 2021)

http://norsuzuki.no
Kursperiode: 18.-22.juni 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 2-19år
Type kurs: Stryk

NASJONALE KURS FOR ALDERSGRUPPEN 18 – 28 ÅR

Ungdomssymfonikerne – på Elverum

https://ungdomssymfonikerne.no/
Kursperiode: TBA (Tidlig august)
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 18-28 år
Type kurs: Symfoniorkester

Voksenåsen sommerakademi – i Oslo

https://summeracademy.no/kursene/
Kursperiode: 2.-7.august (Blås og Sang)
Kursperiode: 9.-13.august (Stryk, Klaver og Ensemble)
Søknadsfrist: TBA
Aldergruppe: 18-28år
Type kurs: Solo og Ensemble

Les om Eivind Ringstads sjelsettende opplevelse på sommerkurs HER.

Fra Toppenkurset i Mosjøen. Foto: Toppenkurset / Maren Hofstad

KURS SORTERT ETTER FYLKE

Flere av de følgende kursene er åpne for søkere fra hele landet.

TROMS OG FINNMARK

Arktisk Sommerskole; Kirsten Sand orkesterkurs for strykere i Tromsø

https://www.kulturskolentromso.no/musikk/?spwiCourseId=510
Kursperiode: 12.-17. august 2021 Tromsø Kulturskole
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: fra 7 år og oppover. Kurset er delt i 3 nivå
Type kurs: Aspirantorkester, Juniororkester og Ungdomsorkester for strykere

NORDLAND

Toppenkurset

https://www.toppenkurset.no/
Kursperiode: 5.-11.juli 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021
Aldersgruppe: 8-25 år (skillet mellom junior og ungdom er ca 13år)
Type kurs: Juniororkester (strykerorkester) og Ungdomssorkester (symfoniorkester) og Klaverkurs (Solo og ensemble)

TRØNDELAG

Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Sund Folkehøgskole, Inderøy i Nord-Trøndelag

https://kammermusikkforbundet.no/
Kursperiode: 4.-11.juli 2021
Søknadsfrist: Påmelding mottas ikke før 1.februar. Påmeldingsfrist 15.mars (bindende påmelding innen 1.mai)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, Fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere.

Sommermusikkskolen i Trondheim.

https://sommermusikkskolen.no/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 6-11år (Aspirantorkester), 9-13år (Hovedorkester) og Ungdomsskolealder og oppover (Kammerorkester)
Type kurs: Stryk

MØRE OG ROMSDAL

Ålesund orkesterskole

https://orkesterskolen.com/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 8-20år
Type kurs: Stryk

VESTLAND

Sommerstryk i Bergen

http://www.sommerstryk.no
Kursperiode: 30.juni-5.juli 2021
Søknadsfrist: 1.februar 2021
Aldersgruppe: 5-15år
Type kurs: Stryk

Sommerskolen på Halsnøy

https://www.halsnoy.no/
Kursperiode: 28.juli-1.august 2021 (ensemble-kurs), 1.-8.august 2021 (Symfoniorkester-kurs)
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: 12-16år
Type kurs: Stryk, blås, ensemble og symfoniorkester

Vestlandsk sommersymfoni – Nordfjordeid

https://www.nasol.no/for-orkestermedlemmer/vestlandsk-sommarsymfoni/
Kursperiode: 31.juli – 7.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: Symfoniorkester

ROGALAND

Sommerskolen på Karmøy

https://unofrogaland.no/sommerskolen-pa-karmoy/utlysning/
Kursperiode: 2.-7.august 2021
Søknadsfrist: 25.april 2021
Aldersgruppe: 9-19år
Type kurs: Stryk og blås, orkester og kammermusikk

VESTFOLD OG TELEMARK

Kammermusikk i Stavern (Sommerkurs)

https://www.kammermusikk.no/sommerkurs/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 13-20år
Type kurs: Stryk, Klaver, Kammermusikk

Sommermusikk i Skjærgården, Tønsberg

Kontakt: vibeke.collin@sf-nett.no
Sted: Slottsfjellet videregående skole
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: 15. mai 2021
Type kurs: Stryk, Blås (Kammerorkester, Blåseensembler Dirigentundervisning)

Alf Richard Kraggerud dirigerer under Valdres sommersymfoni. Foto: Tom Henning Bratlie / Valdres sommersymfoni

VIKEN

Kongsbergkurset

https://kongsbergkurset.blogspot.com/2020/11/her-kommer-informasjon-om.html
Kursperiode: TBA (første uken i august)
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-19 år
Type kurs: Stryk

Kråkstadkurset

www.kraakstadkurset.no
Kursperiode: 1.-8.august 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 12-20år
Type kurs: Symfoniorkester for ungdom

Ringerike Sommersymfoni – Klækkenkurset

https://www.ringerikesommersymfoni.no/forside
Kursperiode: 1.-6.august 2021
Søknadsfrist: Åpner for søknader 16.januar
Aldersgruppe: 6-16 år
Type kurs: Stryk, Individuell undervisning og strykeorkester

Strykerne på grensen

https://unofostfold.wordpress.com/spg/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-16år
Type kurs: Stryk, Kammermusikk

OSLO

Nor59

https://www.nor59.no/
Kursperiode: TBA
Aldersgruppe: 6-20år
Type kurs: Stryk

INNLANDET

Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Nansenskolen, Lillehammer

https://kammermusikkforbundet.no/
Kursperiode: 27.juni-4.juli 2021
Søknadsfrist: fra 1.februar. Påmeldingsfrist 15.mars (bindende påmelding innen 1.mai)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, Fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere

Valdres sommersymfoni

https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
Kursperiode: 18.juni-5.juli (delt i 3 kursperioder)
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: (De forskjellige kursene er aldersbestemt)
Type kurs: Symfoniorkester, Stryk, Klaver

Frøydis Ree Wekre instruerer under Voksenåsen sommerakademi. Foto: Voksenåsen Summer Academy / Eirik Tonnem

Sang/kor:

Ung i Kor – Sommersanguka

https://www.sommersanguka.no/
Informasjon om SommerSangUka i de ulike regionene vil bli oppdatert i slutten av januar.

Det Norske Jentekor Sommerakademi INTRO

https://detnorskejentekor.no/sommerakademi/
Kursperiode: 9.-12.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021, svar på søknad 1.mai. Det er et begrenset antall plasser for søkere.
Aldersgruppe: Deltakere født 2006-2009
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.

Det Norske Jentekor Sommerakademi VIDERE

https://detnorskejentekor.no/sommerakademi/
Kursperiode: 10.-12.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021, svar på søknad 1.mai. Det er et begrenset antall plasser for søkere.
Aldersgruppe: Deltakere født 2001-2005
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.

Norges Ungdomskor

https://www.norgesungdomskor.no/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: Opptak for sommeren 2021 har vært. Opptak for sommeren 2022 gjennomføres på høsten 2021,TBA.
Aldersgruppe: 16-26 år
Type kurs: Ungdomskor

Ung kirkesang: Korsommerskolen 2021 – Drottningborg, Grimstad

http://sang.no/images/Brosjyrer/Drottningborg2021.pdf
Kursperiode: 2.-7. august 2021
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: 10 år og oppover
Type kurs: Korkurs

Ung kirkesang: Korsommerskolen 2021 – Mjuklia, Berkåk

http://www.sang.no/images/Brosjyrer/Mjuklia_20211311.pdf
Kursperiode: 27.juli-1.august 2021
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Korkurs

Voksenåsen Juniorvokal

https://summeracademy.no/program-2021-juniorvokal/
Kursperiode: 2.-5.august
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Sangere som ikke har begynt på høyere utdanning enda
Type kurs: Klassiske sangere, Solo

Sangstudenter over 18 år kan lese mer under Voksenåsen Sommerakademi: https://summeracademy.no/kursene/

Fra dirigeringsundervisning på Det Norske Jentekor sitt Sommerakademi. Foto: Andri Papanicolas

Unik mulighet med mer ansvar

Egentlig skulle verken Sytske Pas eller Sarah Nilsen vært gruppeledere, det er et ansvar som musikerne fra Oslo-Filharmonien oftest tar. Men med endringene som følge av koronaepidemien har de to unge musikerne måttet ta på seg nye og større oppgaver.

Det har vært både nervepirrende og læringsrikt.

Forberedt seg annerledes

Sytske Pas (18) spiller horn og har en avgjørende rolle i Ung Filharmonins fremføring a av Stravinskijs Ildfuglen. Hun spiller nemlig to store horn-soloer, blant annet det kjente temaet i begynnelsen av stykkets finale.

– Det er nesten om å spille et solo-verk, det er bare min stemme som høres. Det er ganske nervepirrende. Alle hører om jeg spiller feil og fremførelsen avhenger av at jeg spiller riktig, forteller hun.

Å ha en nøkkelrolle har gjort at Sytske har forberedt seg annerledes.

– Det er såpass sårbart å spille alene at jeg har forberedt meg nøye. Blant annet har jeg gjort opptak og lyttet til hvordan det høres ut. Det er mange valg jeg må ta: hvor jeg vil at frasen skal lede hen? hva vil jeg skape med det her? Det er jeg som har ansvar for at musikken kommer til live under mine soloer, sier hun.

Sytske Pas har lært å bli mer selvstendig under årets Ung Filharmoni. – Jeg har tatt mer ansvar som gruppeleder, sier hun. Foto: Magnus Skrede

Lært selvstendighet

Et tema på denne ukens Ung Filharmoni er prøvespill og soloen Sytske spiller er et av de vanligste utdragene hornister møter på i prøvespill. I tillegg til erfaringen med verket, forteller hun at det har vært verdifullt å ta ansvar selv.

– Jeg har mest av alt lært utrolig mye selvstendighet. I år har jeg mindre å gjemme meg bak og det krever en annen teknikk å spille så sterkt i en lang periode. I tillegg har jeg tatt ansvar som gruppeleder, snudd meg rundt og snakket med gruppa. Uten Oslo-Filharmonien har vi måttet ta mer initiativ og vokst opp mer, sier hun.

Disse berømte taktene introduserer sluttemaet i Stravinskijs Ildfuglen.

Høydepunktet i årets høstsamling har vært det utrolig høye nivået på orkesteret og musikken.

– Det har vært mer pirking nå enn på sommersamlingen. Vi har virkelig fått muligheten til å gå i dybden på et orkesterverk, og det føler jeg ikke er vanlig i ungdomsorkestre. Dirigenten har turt å pirke og latt oss vokse til vårt fulle potensial, mener hun.

Fått større ansvar

– En bassist kunne ikke komme fra Sverige. En annen ble syk. Så vi trengte to nye bassister, forteller Sarah Nilsen.

Hun er er gruppeleder for bassistene og leder dem under konsertene. Under høstuka ble to profesjonelle musikere ble hentet inn. De sitter nå bak Sarah og følger hennes bevegelser.

– Som gruppeleder skal jeg signalisere til gruppen når vi kommer inn, i tillegg til tekniske ting som vibrato, pizzicato og annet. Jeg følger med når konsertmesteren bytter strøk og leder an med pusten, sier hun.

Sarah Nielsen leder an bassistene under en gjennomspilling av Sjostakovitsjs Festivalovertyre. Ansvaret har gjort henne til en mer selvsikker bassist. Foto: Magnus Skrede

Gjort henne mer selvsikker

Sarah går foran som et eksempel, men hun sier at det er et større press nå som erfarne musikere sitter bak henne.

– Det er ganske skummelt å lede dem, jeg har et press på å gjøre rett. Men det er også veldig lærerikt, jeg har fått mye tips og hjelp på hvordan være en bedre gruppeleder. Jeg har lærte hvordan vise med pusten og hvordan være overtydelig, sier hun.

Å være leder har også gjort Sarah til en musiker som stoler mer på seg selv.

– Jeg er blitt bedre til å være selvsikker. Tidligere støttet jeg meg ofte på andre bassister, men nå merker jeg at jeg spiller sterkere. Jeg lærer utrolig mye om det å være leder og ta initiativ; jeg føler meg mer som en profesjonell.

Fakta om Ung Filharmoni

Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Orkesterets krydder

På bakerste rad sitter gruppen som kan utgjøre forskjellen mellom en tam oppføring og en levende konsert. Slagverket kan utgjøre hele forskjellen i et orkester, både ved å støtte de andre instrumentene og å være det bærende elementet.

Tre slagverkere på Ung Filharmoni forteller hvordan de jobber for å perfeksjonere fremførelsen helt ned til minste detalj.

Fargelegge musikken

Terje Viken er slagverker i Oslo-Filharmonien og bidrar som mentor på Ung Filharmonis høstsamling, hvor han hjalp dem med å videreutvikle lydbildet.

Hvorfor er slagverk viktig? Hvilken rolle fyller det?

– Slagverk har flere funksjoner i orkesteret. Det tradisjonelle er det rytmiske, men det er også en viktig klanglig og melodisk funksjon. Slagverk dobler, forsterker, understøtter musikken; vi fargelegger instrumentasjonen som ligger i resten av orkesteret, sier han.

Oslo-Filharmoniker Terje Viken underviser slagverkerne om hvordan skape den riktige lyden til det riktige øyeblikket. Foto: Magnus Skrede

Dere hadde akkurat en mentor-time. Hva jobbet dere med?

– Vi hadde en gjennomgang hvor vi jobbet med klangvariasjoner i hvert enkelt instrument. Jeg veiledet dem på hvordan trekke ut den fargen til det spesifikke stedet, når man skal spille lyst og mørkt. Jeg hjalp dem å utforske instrumentet slik at de kan finne enda flere klangvalører og nyanser, sier han.

– Slagverk har et utrolig mangfold av lyder og hovedoppgaven er å finne hva som passer til hvert stykke og dirigent. Stravinskij er kjent for bruk av spennende klangfarger og å blande andre instrumenter enn det som var tradisjonelt på den tiden. Slagverk kommer på toppen som krydder, sier Viken.

Utstyrsfriker

Det er første gang Arild Bjørkelo (21) fra Nordfjord deltar på Ung Filharmoni. Han forteller at halvparten av arbeidet som slagverkerne gjør dreier seg rundt klang.

– Vi jobber mye med å finne de rette lydene til det rette stykket. Slagverkerne har en viktig oppgave i å forankre musikken tonalt, i tillegg til å gi rytmisk driv. Og om dirigenten vil ha kraft, er det ingenting som funker bedre enn basstromme eller cymbaler, sier han og legger til:

– Som dirigenten vår Leif Arne sa: et kjøttstykke alene er ikke så godt, du må ha krydder. Slagverk er orkesterets krydder.

Arild Bjørkelo forteller at jakten på den riktige klangen ofte kan gjøre at slagverkere samler på utstyr. Foto: Magnus Skrede

Siden så mye av oppgaven til slagverkere dreier seg om å finne den riktige klangen, forteller Arild at mange slagverkere blir ‘utstyrsfriker’.

– Inkludert meg. Vi samler på alle slags ulike stikker, køller, cymbaler og trommer. Utenfra tenker nok mange det virker tullete å ha fire skarptrommer, holder det ikke med én? Men alle instrumentene har en egen karakter som er helt distinkt, sier han.

Triangel er undervurdert

Jonas Evenstad (20) fra Øvre Eiker er enig med sin kollega. Han trekker frem triangelet som kanskje det mest undervurderte instrumentet i orkesteret.

– Små slagverksinstrumenter blir ofte sett på som en rest-oppgave, men det ligger utrolig mye teknikk og variasjon i det. Triangel er for eksempel et utrolig instrument. Ingen steder på triangelen høres likt ut, og du får forskjellig lyd avhengig av hvor hardt du slår og med hvilken pinne. Det er fort gjort å havne i en boble hvor man sitter i timesvis og jobber med triangelklang, sier han.

Jonas Evensen forteller at det kan by på utfordringer når orkesteret sitter så spredt. Da kan det ta tid før lyden når dem. Foto: Magnus Skrede

På grunn av smittevern er det større avstander mellom utøverne på scenen. Det gjør at lyden bruker lenger tid på å nå frem og slagverkerne kan ikke alltid stole på hva de hører.

– Man må mestre enhver konsertsal og det er vel ingen av oss som har klart det ennå. Det er komplisert når lyden bærer litt sakte. Her må vi alltid ligge litt foran det vi hører, og det kan være skummelt, sier han.

Fakta om Ung Filharmoni

Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Løfter nivået enda et hakk

Gjennom uken har det sittet musikere fra Oslo-Filharmonien i salen og lyttet til prøvene. De har gjort detaljerte notater og møtt alle gruppene for tilbakemeldinger. For mange av deltakerne i Ung Filharmoni er det uvant med en så stor sal. Mentorene har vist hver enkelt gruppe alle triks for å produsere tydelig, stor, variert klang til siste rad.

I tillegg fikk deltakerne ekstra seksjonsprøver mandag for å løfte orkesteret enda et hakk, og gjøre dem klare til konsert onsdag og torsdag kveld.

Samkjører strykerne

Elise Båtnes er konsertmester i Oslo-Filharmonien og hun underviste alle strykerne mandag ettermiddag..

– Det ble lagt et godt grunnlag på sommersamlingen, da gjennomgikk vi enkeltstemmer, grupper og seksjoner. De første dagene på høstsamling har blitt brukt til å friske opp minnet fra i sommer, så da var det fint å få tid til å lytte og samkjøre strykergruppen, sier hun.

Båtnes forteller at det er store forskjeller i hva strykere og blåsere trenger tilbakemelding på.

– Nå er Ung Filharmoni på et nivå hvor det skal finpusses, da passet det godt å ta et steg tilbake for å jobbe med uttrykk og artikulasjon med strykerne. I tillegg fokuserte vi på samspill innad i strykergruppa. Det er viktig å vite hva de andre spiller, slik at gruppa er samkjørt, mener Båtnes og utdyper:

– Strykerne er en stor gruppe med mange på hver stemme og det er viktig med en felles bevissthet rundt de forskjellige funksjonene. For eksempel er mellomstemmene utrolig viktige, selv om melodiene ligger et annet sted. På seksjonsprøven fokuserte vi på å bevisstgjøre alles roller og hvordan stemmene relaterer seg til hverandre.

Konsertmester Elise Båtnes underviser strykerne om dynamikk, klang og de forskjellige stemmene. Foto: Magnus Skrede

Dette er første året Ung Filharmoni spiller uten Oslo-Filharmonien ved sin side, men Båtnes er imponert over det musikalske nivået de har nådd.

– Det klinger skikkelig bra. Det er mye som virkelig har løsnet og som har fått et annet uttrykk og overskudd enn det hadde i startfasen. Jeg merker at de er blitt trygge på musikken og kan legge ekstra innsats på uttrykket, sier hun.

Detaljert tilbakemelding

Det er tredje året bratsjist Synnøve Liodden fra Hønefoss deltar på Ung Filharmoni. Etter to dager med tuttiøvelser, satte hun pris på at strykerne fikk detaljert tilbakemelding.

– Det var fint å ha en prøve med bare strykerne. Dirigenten er selv klarinettist og jobber mye med blåserne, og da er det fint at Elise Båtnes jobber med strykerne alene. Hun gikk i detalj på stryker-problemstillinger og kom med spesifikk tilbakemelding, sier hun.

Bratsjist Synnøve Liodden under seksjonsprøven med strykerne. – Det var spennende at Elise løftet frem forskjellige strykerstemmer, sier hun. Foto: Magnus Skrede

Synnøve forteller blant annet at de jobbet med bueteknikk, balanse og samspillet mellom strykerstemmene.

– Vi jobbet med hvordan bruke buen helt likt, blant annet å ikke slippe strøket for tidlig, men holde tonen hele veien ut. Ellers så jobbet vi mye med balanse mellom stemmene, blant annet løftet Elise frem kontrabass-stemmen som jeg ikke hadde hørt i tutti. Det var veldig interessant, sier hun.

Jobbe for hver tone

I tillegg til seksjonsprøver, har hver enkelt instrumentgruppe blitt veiledet og fått tilbakemeldinger fra en musiker på samme instrument fra Oslo-Filharmonien. En av dem er cellist Bjørn Solum.

– Jeg lyttet gjennom tuttiprøver av begge stykkene og noterte mens de spilte. Etterpå pratet vi om mine inntrykk og innspill til forbedring. Mye handler om dynamikk og uttrykk: hvordan skal hver enkelt musiker forholde seg til gruppa, og hvordan skal gruppa forholde seg til orkesteret?, sier han.

Cellist Bjørn Solum tar notater under Ung Filharmonis gjennomspilling av begge verkene. Foto: Magnus Skrede

Solum forteller at det kan være vanskelig å høre seg selv og at han ga tilbakemelding på hvordan det hørtes ut fra salen.

– De trenger å jobbe med de svakeste nyansene som ofte kan forsvinne litt, de bærer ikke ut i konsertsalen. Selv når man har de svakeste dynamikkene må man spille og ikke bare håpe på det beste. Man må jobbe for hver tone, sier han.

– Det er alltid noe nytt å lytte etter når man kommer til en ny sal, selv når Oslo-Filharmonien er på turné trenger vi tid til å tilpasse oss til den nye konsertarenaen og mestre akustikken. Det har heldigvis Ung Filharmoni fått god tid til i løpet av denne uka, sier Solum.

For billetter til konsertene onsdag 30.09 og torsdag 01.10 (kun få billetter igjen), gå inn på disse linkene:

Onsdag: https://www.ticketmaster.no/event/646915

Torsdag: https://www.ticketmaster.no/event/646921

Fakta om Ung Filharmoni

Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Prøvespill på tvers av landegrenser

En belger, en taiwaner, en australier, en engelskmann og en nordmann satt seg ned for å diskutere prøvespill. Alle er musikere i Oslo-Filharmonien med bred erfaring fra prøvespilltradisjonene i forskjellige land.

Samtalen strakk seg over flere tema, alt fra hva man skal ha på seg, hvordan er prøvetiden og hvem som er i juryen. Avhenger faktisk hele karrieren av et prøvespill?

Nervepirrende

Min Hua Chiu er oboist og kommer opprinnelig fra Taiwan. Han beskriver sitt nervepirrende første prøvespill.

– Det var for inntak til høyskolene i Taiwan. Du får bare én sjanse til å prøvespille og resultatet gjelder på alle skolene i landet. Vi stod femti oboister, alle pent kledde og veldig nervøse. Det var virkelig en intens opplevelse, hele din videre karriere står på spill, sier han.

Den samme følelsen hadde den engelske fløytisten Sam Coles da han prøvespilte for konservatoriet i Paris. Coles beskriver det som den mest brutale opplevelsen i hans liv.

– Det føles som du prøvespiller for en viktig avgjørelse i ditt fremtidige liv, selv om det ikke nødvendigvis er slik. Jeg var godt forberedt, men kom ikke inn på Konservatoriet i Paris første gangen. Det var vanskelig, men som musiker er det nødvendig å være motstandsdyktig og ikke gi opp ved første avslag. Jeg bestemte meg for å motbevise juryen og kom inn på andre forsøk, sier han.

Ben Coles forteller om følelsen av å få avslag på et prøvespill og hvor viktig det er å være utholdende som musiker. Fra venstre: Pierre Xhonneux, Min Hua Chui, Ben Coles, Alison Rayner og Trond Magne Brekka. Foto: Magnus Skrede

Alt bak skjerm

I Oslo-Filharmonien er første runde med prøvespill bak en skjerm. Det betyr at kandidatene sitter skjult for juryen som ikke får noe annet inntrykk enn musikken.

Alison Rayner er fra Australia og spilte i flere orkestre der før hun kom til Oslo-Filharmonien. Hun forteller at det er ganske annerledes i Australia.

– Det er ganske utstrakt bruk av skjerm på hele prøvespillet, så juryen aldri ser kandidatene. Jeg fikk min første jobb anonymt. Skjermen blir brukt for å være helt rettferdige, men det gjør at man går glipp av kroppsspråk, utstråling og mye annet, sier hun.

– Jeg vet om en som vant prøvespillet bak skjerm, men ikke fikk jobben etter et års prøvetid. Han var ingen god match med orkesteret og de ville ikke ha ham. Likevel prøvespilte han på nytt bak skjerm og vant igjen, dermed fikk han enda en prøvetid, selv om orkesteret fortsatt ikke ville ha ham. Det er faren med å kun bruke skjerm, kjemien med orkesteret er utrolig viktig, mener Raynor.

Min Hua Chiu forteller om prøvespill i Taiwan, mens Pierre Xhonneux lytter. Foto: Magnus Skrede

Dirigentens veto

Pierre Xhonneux er klarinettist og kommer opprinnelig fra Belgia. Det var særlig én ting som overrasket da han kom til Norge.

– Den største forskjellen i prøvespillet er at dirigenten ikke er tilstede i Norge. Jeg ble veldig overrasket og spurte kollegaene mine om hvorfor det er slik. De svarte at dirigenten sitter i 4-8 år, mens musikeren vi velger må vi spille med i 40 år. Hvorfor skulle da dirigenten ha siste ord?

Xhonneux beskriver ellers prøvespillene i Belgia som ganske like som i Norge, men at det gjør en stor forskjell om dirigenten deltar eller ikke.

– Dirigenten har muligheten til å legge ned veto. Det kan være veldig irriterende. For eksempel lette mitt orkester i Belgia i 7 år etter en ny solo-trompet og fant endelig personen de ville ha, men dirigenten la ned veto. Så da fikk ikke personen jobben – for meg gir det ingen mening, sier han.

Roser hverandre i Norge

– I Norge har vi tradisjon for å støtte og rose hverandre, og det er nok mindre albuer her enn andre steder. Man behandler hverandre med respekt, og det skinner også igjennom i prøvespillsituasjonen, sier OFO-bratsjist Henninge Landaas, som leder fagutvalget for Ung Filharmoni.

– Norske juryer lar ofte kandidaten spille ganske mye, for å spille seg varm, mens det andre steder klappes av veldig tidlig i prøvespillet om kandidaten skulle være uheldig i starten. Det kan kanskje virke brutalt å oppleve ikke fullt så hyggelige prøvespill der ute når man er vant til mer hyggelige omgivelser. Det er det greit å være forberedt på, sier Landaas.

Henninge Landaas fra Oslo-Filharmonien mener det er viktig å øve på prøvespill som alt annet. Heldigvis er man ofte snillere i Norge enn i utlandet. Foto: Magnus Skrede

Blir god til det man øver på

Hele musikkfeltet i dag er internasjonalisert og det er ikke lenger noe som er typisk norsk når det er snakk om musikkbakgrunn. Likevel kan kulturen for gjennomføring av prøvespill være ganske forskjellig.

– Men vi har et utrolig høyt nivå her til lands og satsingen på nettopp prøvespill har de siste årene blitt utrolig bra. Jeg har selv deltatt på to prøvespillseminarer på høsten i regi av Ung Filharmoni. Bare denne uken pågår det to parallelle opplegg i Oslo, det ene her hos oss i Ung Filharmoni og det andre på Norges Musikkhøgskole. Man blir god på det man øver på, også prøvespill, og det har vi tatt på alvor, sier Landaas.

Fakta om Ung Filharmoni

Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

– Det blir stort å skulle fylle Konserthuset

Nesten 70 unge musikere fra hele landet samlet seg i går i Oslo konserthus hvor de skal øve inn Ildfuglen av Stravinskij og Sjostakovitsjs Festivalovertyre. Allerede onsdag og torsdag skal de fremføre verkene i Oslo konserthus..

Heldigvis ble det lagt et godt grunnlag på sommersamlingen på Rønningen folkehøyskole. Siden da har de øvd i flere måneder på hver sin kant. Hvordan føles det å være samlet igjen?

Høyt nivå

Det er første gang Ola Sønstebø (16) deltar i Ung Filharmoni. Men slagverkeren fra Lier kjente godt til prosjektet fra før av.

– Jeg har lenge visst om Ung Filharmoni. Det har vært et mål for meg å komme hit, sier han.

Han fikk sitt første møte med prosjektet og musikken på sommersamlingen i juni. Der øvde han mye med mentorer fra Oslo-Filharmonien og lærte hvordan han kunne jobbe videre med de forskjellige slagverk-passasjene.

– Det ga meg et godt grunnlag. Og det har blitt mye øving, selv om jeg i perioder har slitt litt med motivasjonen når jeg må øve alene, sier Ola og legger til:

– Motivasjonen er på topp når jeg får jobbe på dette nivået, for å si det mildt. Dette er kanskje den beste gjengen jeg har spilt med, sier han.

Ola Sønstebø forteller at han fikk litt sjokk da han først kom inn i Oslo Konserthus. Men det gir han mest et energikick å spille her. Foto: Magnus Skrede

Fikk litt sjokk

Den største endringen i årets opplegg er at man av hensyn til smittevern ikke spiller side-om-side med musikere fra Oslo-Filharmonien. For Ola blir det en spennende utfordring.

– Jeg fikk litt sjokk da jeg kom inn i konsertsalen og forstod hvor stor den er og hvor mange vi skal spille for. Det var et skikkelig kick, sier han.

– Jeg gleder meg veldig til konsertene – da er musikken på sitt beste og orkesteret er helt samkjørte. Det er stort å skulle fylle Konserthuset alene.

Likevel er det sosiale kanskje det største høydepunktet. De fem slagverkerne på Ung Filharmoni allerede fått en slags tilhørighet.

– Det oppleves veldig bra å komme tilbake til gruppa og møte de andre – særlig slagverkerne. Det er et godt miljø, du føler at vi kjenner hverandre fra første sekund, og at vi hjelper hverandre hele tiden.

Stilte opp på en dags varsel

– Jeg skulle egentlig ikke vært med i år, forteller Nora Nilsen.

Cellisten fra Oslo har vært med på Ung Filharmoni to ganger tidligere, men skulle ikke delta i år. Det var før hun fikk en telefonsamtale ut av det blå, fredag kl 16.30.

– Jeg satt og øvde cello i går da jeg fikk en telefon fra Ung Filharmoni. De manglet en cellist på grunn av karantene.

Det var bare ett problem: Noras timeplan var helt full med skole og jobb. Så hun hev seg rundt og byttet bort de vaktene hun kunne. Deretter begynte hun å øve.

– Heldigvis har jeg spilt Ildfuglen for fem år siden, men det var den korte versjonen. Det er fortsatt et par innsatser som er vanskelige, Stravinskij er rytmisk kompleks og det er en utfordring å komme inn riktig når man ikke kjenner stykket godt.

Nora Nilsen skulle egentlig ikke vært med på Ung Filharmoni i år. Men hun nølte ikke da hun ble oppringt. Foto: Magnus Skrede

Som å komme hjem

Nora har en stefar som er oboist i Oslo-Filharmonien og har vært i Konserthuset mye i oppveksten. Hun beskriver det litt som å komme hjem.

– Det gjør noe med deg å være sammen med unge, inspirerende mennesker. Jeg har faktisk ikke spilt symfoniorkester siden januar og det er altfor lenge siden, sier hun.

Nora nølte derfor ikke da hun fikk sjansen til å spille med Ung Filharmoni.

– Det er en fantastisk mulighet til å få spille sammen med så flinke folk, sier hun.

Nesten alle på plass fra start

Koronapandemien har fortsatt å sette sitt preg på musikerlivet, med få muligheter til å spille sammen. Og oppblomstringen av smitte enkelte steder i landet gjør at man ikke tar noen sjanser med smittevernet.

Strenge smittevernstiltak satte derfor sitt preg samlingen allerede fra innsjekkingen, der staben sørget for en meters avstand i køen. Så var det antibac, innslusing en og en, utfylling av screening-skjema, møte med legen og en eventuell konsultasjon, før utpakking av instrumenter og klargjøring til første tutti-prøve.

– Nesten alle deltakerne fra i sommer er på plass, men vi må dessverre klare oss uten noen som er i karantene. Det er også noen vi må se an utviklingen til før de eventuelt kan bli med på resten av samlingen. Dette er beslutninger vi tar i samråd med vår lege, og vi tar ingen sjanser, sier Anders Hall Grøterud, totalansvarlig for Ung Filharmoni.

Den første dagen av høstsamlingen inneholdt to tuttiøvelser etterfulgt av møte med mentorer fra Oslo-filharmonien, før man avsluttet med middag med quiz og en samtale om hvordan man forbereder seg mellom to konserter med kort tids mellomrom.

Nivået er kanskje det beste Ola Sønstebø har spilt med. Allerede på første dagen låt tuttiprøvene utrolig bra, mener Nora Nilsen. Foto: Magnus Skrede

Fakta om Ung Filharmoni

Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.