Mei-Ann Chen er dirigent for årets Ung Filharmoni. Foto: Magnus Skrede

Dirigenten som leste partiturer i smug

- Å spille i ungdomsorkester har gitt meg så mye. Jeg ønsker å gi tilbake, sier Mei-Ann Chen.

Årets dirigent for Ung Filharmoni heter Mei-Ann Chen. Til daglig reiser hun verden rundt og dirigerer de aller beste orkestrene.

Denne uken er hun i Oslo for å dirigere drøyt 70 engasjerte ungdommer. Det er noe av det morsomste hun vet.

På liv og død

For Mei-Ann Chen er det særlig to ting som gjør at hun elsker å jobbe med unge musikere.

– For det første kjenner de ikke sine egne begrensninger. Jeg kan pushe dem hardt, og som oftest overstiger de det som er ventet av dem, sier hun.

– For det andre: Musikken de lager kommer alltid rett fra hjertet. Livets byrder har ikke preget dem enda, det er så forfriskende og åpent. Jeg blir minnet om hvor min egen kjærlighet til musikken kommer fra. 

Som eksempel trekker hun frem stykket som skal spilles på Ung Filharmoni i år: Rachmaninoffs Symfoniske danser.

– Jeg valgte stykket selv om det er ganske krevende. Musikerne må være veldig konsentrerte og lytte alle veier. De må kommunisere med hverandre hele tiden, sier hun.

– Men nivået på disse musikerne er høyt, og instruktørene fra Oslo-filharmonien er de beste, så jeg tror det kommer til å bli veldig bra.

Stykket ble urfremført i 1941 og var det siste Rachmaninoff skrev. Chen har tenkt mye på hvilke omstendigheter det er skrevet under.

– Mot slutten av tredje sats har komponisten skrevet «alliluya» i partituret. Det handler om liv og død, noe vi kanskje lettere kan forstå etter det siste året, sier Chen.

– Når konserten starter er det ikke min stemme som høres, det er komponistens, sier Chen. Foto: Magnus Skrede

Ungdomsorkesteret som endret alt

Ønsket om å formidle musikk gjennom å dirigere meldte seg tidlig for Mei-Ann Chen. Men veien dit var lang.

– Jeg hadde lyst til å bli dirigent fra jeg var 10 år, men foreldrene mine mente det ikke var en smart karrierevei, så det var fiolinist jeg skulle bli, forteller Chen.

I mangel på en direksjonslærer tok hun saken i egne hender. Hun begynte å skaffe seg partiturer på egen hånd og studere dem i smug. Ved å lære seg fiolinstemmen utenat kunne hun heller feste blikket på dirigenten mens hun spilte.

– Det så sikkert ut som jeg var en ekstremt ivrig elev, fordi jeg aldri kikket ned i notene. Men grunnen var at jeg ville studere hva dirigenten gjorde hele tiden, sier Chen.

Hun fortsatte med å spille fiolin, og da The American Youth Orcestra var innom hennes hjemland Taiwan på turné i 1989, fikk hun prøvespille for dirigent Benjamin Zander. Det førte ikke bare til plass i orkesteret, men også muligheten til å rise til USA for å bli profesjonell musiker.

Fiolin, tenkte foreldrene. Direksjon, tenkte Chen.

Og det var nettopp i ungdomsorkesteret hun fikk sin første sjanse til å dirigere. De skulle fremføre Mahlers 5. symfoni.

– På siste prøve før en konsert spurte Zander plutselig om noen kunne tenke seg å prøve å dirigere litt. Jeg hadde lyst, men turte ikke å melde meg. Jeg var jo helt selvlært.

Men sidemannen sladret, Chen inntok dirigentpodiet på prøven, og derfra var det bare én vei fremover.

– Hvem debuterer som dirigent med Mahlers femte? Det er jo helt absurd, ler Chen.

Mei-Ann Chen. Foto: Magnus Skrede

Ekteskap vs. konkurranseseier

Deretter ble det både mastergrad og doktorgrad i direksjon. Likevel sto det flere hinder i veien før dirigentdrømmen kunne gå helt i oppfyllelse.

– Etter 11. september 2001 endret de reglene for arbeidstillatelse i USA, og selv det at jeg hadde doktorgrad var ikke nok. Advokaten min sa at jeg hadde to alternativer: å gifte meg med en amerikaner, eller delta i en internasjonal konkurranse og vise at jeg hadde et spesielt talent.

– Jeg visste ikke hva som ville være vanskeligst, spøker Chen.

– Men jeg valgte å reise til Danmark og delta i Malko-konkurransen. Det åpnet veldig mange dører for meg, så jeg pleier å si at jeg er litt skandinav også.

Malko Competition for Young Conductors er en av verden mest prestisjetunge konkurranser for unge dirigenter. Chen gikk av med seieren i 2005, som første kvinne i konkurransens historie.

I juni 2021 var hun tilbake i Malko-konkurransen som del av juryen. På grunn av regler for karantene var det imidlertid usikkert om hun kom til å rekke hele sommerkurset i Oslo.

– Men takket være en ny regel fikk hun slippe ut to dager før, etter at vi fikk en representant fra Ullensaker kommune til å vurdere saken hennes lørdag, sier Anders Hall Grøterud, totalansvarlig for Ung Filharmoni.

Siden seieren i 2005 har Chen dirigert orkestre over hele USA og Europa, samt Taiwan, og er en ettertraktet gjestedirigent. Men engasjementet for ungdomsorkester er fremdeles like brennende.

– Det å være med i ungdomsorkester endret på mange måter livet mitt. Jeg håper flere kan ha den opplevelsen, sier hun. 

Konsentrerte cellister på prøve med Mei-Ann Chen. Foto: Magnus Skrede

Tror på samarbeid

Chen har stor tro på samlinger som Ung Filharmoni, hvor unge musikere får tid til å  bli kjent, i tillegg til at de spiller sammen. Da blir musikken bedre også.

– Det er alltid en fordel at musikerne kjenner og stoler på hverandre. Slike kurs former livslange vennskap som blir en styrke senere. Min oppgave er å samle alle enkeltindividene til et team, sier hun.

Det å være så opptatt av musikk kan være både en velsignelse og en forbannelse, mener Chen. I blant er det viktig å heve blikket.

– På den ene siden er det helt fantastisk å kunne dedikere seg kun til musikken. På den annen side er det et faktum at resten av verden ikke fungerer på den måten. Da er det bra å lære seg å jobbe sammen med andre.

Og nettopp kommunikasjon får deltakerne øve seg på når de har prøver med Mei-Ann Chen. Hun oppfordrer dem til å holde øyenkontakt med hverandre på tvers av orkesteret, får cellistene til å reise seg og spille med ansiktet mot messingblåserne når samarbeidet blir vrient, før hun får hele orkesteret til å hoppe i takt med musikken på et særlig rytmisk parti. Når noen tør å svare på spørsmål i plenum får de applaus.

– Her i Skandinavia forventer man «teamwork». Det er alltid en balanse mellom å stikke seg fram, trekke seg tilbake, eller noe midt imellom. Det er god lærdom å ta med videre uansett om de blir musikere eller ikke, sier Chen.

– På slutten av denne uken håper jeg alle har lært at hver eneste stol i orkesteret er like viktig, sier hun.

Andreas Uppsata ble flyttet rundt om kring i orkesteret for å gi alle samme følelse av avstand og forsinkelse. Foto: Magnus Skrede

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling