Oppsiktsvekkende mange bidrag
31. mai får 117 deltakere fra hele landet vite hvem som vinner solistkonkurransen Ung Solist.
MITT ØVINGSROM: Joao Silva
Navn: Joao Silva
Instrument: Obo
Alder: 26
Hjemsted: Lisboa, Portugal.
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?
Jeg pleier å øve her i øvingsrommene på Oslo Konserthus, hver dag. Det er alltid viktig for meg å varme opp, ellers føler jeg meg ikke klar til å begynne. Oppvarmningen varer i 20-30 minutter, hvor jeg spiller lange toner, skalaer, arpeggio – men aller mest varmer jeg opp instrumentet for å føle den riktige resonansen når jeg spiller.
Når jeg begynner å spille merker jeg ofte at notene ikke er i sentrum. Arpeggio hjelper for å finne den riktige gjenklangen.
Oppvarmingen må alltid være der, da vet jeg at jeg er klar. Da vil jeg ikke føle at noe er galt med pusten. Oppvarmingen er også den viktigste delen av utviklingen som musiker, som student, det er delen hvor vi skaper en tilknytning til instrumentet. Som blåser trenger vi å bli ett med instrumentet, og hvis det er noe som hindrer dette, er det fordi oppvarmingen ikke har vært god nok.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Det avhenger av situasjonen – foran viktige konserter eller en recital, planlegger jeg definitiv øvingen. Da forsøker jeg også å spille delene i forskjellig rekkefølge, jeg øver aldri på samme måte. Det gjør at jeg får oppleve stykket med forskjellige ambiser, for noen ganger er jeg sliten, andre ganger uthvilt. Som blåser handler det mest om luften, og å variere øvingen gjør meg forberedt – uansett situasjon.
| Les flere MITT ØVINGSROM
Har rutinene dine forandret seg gjennom årene?
Da jeg studerte i Köln øvde jeg 6-7-8 timer hver dag. Jeg trodde det var det som trengtes, men det har forandret seg veldig. Det handler ikke om antall timer, men kvaliteten og hvor godt du øver. Jeg tror to timer er perfekt mengde for en oboist; to timer med kvalitetstid, heller enn flere timer med mindre effektiv øving.
Jeg pleier å sette en stoppeklokke på 20 minutter og øve fokusert, deretter ha en kort pause på 3-5 minutter. Det er en enkel måte å strukturere øvingen på om man er sliten eller uinspirert, da pleier jeg å gjøre dette. Andre dager, hvor konsentrasjonen er bedre, holder jeg på lenger. I tillegg blir man også bevisst på hvordan man øver.
Jeg har dessuten innsett at noen dager funker øvingen bare ikke. Ingenting henger på greip. Da er det bedre å avslutte økten tidlig slik at man er utvilt og klar neste dag.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Det beste rådet fikk jeg da jeg begynte på mastergraden min i Sveits. Jeg trodde ikke på det da, men nå er jeg helt enig.
Professoren min sa til meg: Du kan ikke øve uten oppvarming.
Jeg tror det er sant. Mange går rett på øvingen, men den viktigste delen er faktisk oppvarmingen. Det er det beste redskapet vi har.
| Les også: MITT ØVINGSROM – Audun Breen
Et siste tips til unge musikere?
Gå på konserter. Det var noe av det viktigste jeg gjorde i studietiden min. Jeg lærte utrolig mye av det; man får en nysgjerrighet og får lyst til å prøve det man hører selv.
Man må være sikker på at man vil bli musiker, man må ville det hundre prosent og satse hundre prosent. Det er en hard konkurranse, men hvis man jobber hardt, er det rom for alle.
Tekst: Øyvind Hamre
– Glem alt du har lært!
Nils Henrik Asheim står foran deltagerne på Nasjonalt klavertiltak. En av dem, Kenneth Tran, sitter ved flygelet. Han har spilt verket “Tre miniatyrer” av Asheim, og prøver å få inn komponistens instrukser.
I dette tilfellet; å glemme alt han har lært.
– Det er den vanvittige støyen du får av mange strenger inntil hverandre vi skal frem til. Den neste akkorden kommer inn i støyen fra den forrige, som en russisk dukke, med dukke inni dukke inni dukke. Prøv å holde pedalen inne hele tiden, sier Asheim.
Tran spiller igjen, med foten limt til pedalen.
– Det står ingen dynamikk i noten, men du spiller forte hele veien. Har du tolket det dit selv, eller er det fordi Håvard Gimse gjør det i sin innspilling, spør Asheim.
– Det er fordi Håvard Gimse gjør det, ler Tran.
Eureka
Asheim instruerer med nøyaktighet, humor og et åpent øre. Å høre egne stykker spilt, opplever han som et av privilegiene ved å være komponist. Det kommer alltid noe nytt som han ikke har tenkt på selv, særlig når det er unge som spiller.
– Erfarne musikere har ofte et mer rutinepreget forhold til egen spilling, med kategorier de kan putte ting inn i. Med de unge oppstår det oftere Eureka! Plutselig skjønner jeg noe jeg ikke har tenkt på før, sier han.
Det går begge veier. Den andre dimensjonen ved å jobbe med musikere om egen musikk, er å få formidle bildene Asheim selv har om musikken. Baktankene og inspirasjonene som ikke kommer frem i notene.
– Denne delen er høydeskrekk, for eksempel. Følelsen av å bli trukket nedover, mens du stritter imot, sier han om den andre av de tre miniatyrene Tran har spilt.
– Jeg ville aldri skrevet «høydeskrekk” i notene. Pianisten må få danne seg sitt eget bilde. Når jeg innstuderer med pianisten derimot, da kan jeg si det, sier han.
Matematisk tilnærming
Kenneth Tran har spilt litt samtidsmusikk før, men ingenting så moderne som Tre miniatyrer. Det er første gang han spiller et stykke med komponisten i rommet. Opplevelsen beskriver han som utrolig gøy.
– At Nils Henrik koblet musikken med bilder, gjorde alt mye tydeligere. Jeg har tenkt mye på hvordan det å skape visuelle bilder eller følelser til musikken kan hjelpe meg med å forme spillingen min, og nå ble jeg minnet på det med tydelige og konkrete eksempler fra komponisten selv. Jeg fikk en klarere plan for hvordan jeg vil forme musikken, og hva slags klang og stemning jeg ville skape, sier Tran etter mesterklassen.
Da han første gang så notebildet, opplevde han melodien som godt gjemt. Det er ikke denne musikken han har vokst opp med. De eneste innspillingene han fant var med Håvard Gimse og Nils Henrik Asheim selv.
– I starten satt jeg med penn og så matematisk gjennom hver takt i hele stykket for å få full oversikt. Jeg prøvde å bli kjent med stykket så godt jeg kunne før jeg begynte å lære tonene. Det var mye enklere å spille når jeg hadde gjort et godt forarbeid, sier Tran.
Han forteller om en krevende innstuderingsprosess.
– Det har vært vanskelig å vite om tonene jeg spiller stemmer. I mer tradisjonelle stykker er det enklere å høre om jeg spiller rett eller feil. Hvis jeg spiller et stykke av Brahms for eksempel, vet jeg når det er en D-dur, en G- dur og det er logiske melodier og vendinger. Da tenker jeg ikke på hver enkelt tone sånn som nå, sier han.
Etter å ha gjort jobben med å øve det inn, synes han musikken er kul med morsomme harmonier og rare, eksperimentelle lyder. En annen bonus med den omfattende innstuderingsprosessen, er den gode oversikten han sitter igjen med.
– Etter å ha øvd inn tone for tone, sitter jeg igjen med følelsen av å ha full kontroll, sier Tran.
Altfor lite samtidsmusikk
Klaverprofessor, pianist og faglig leder for Nasjonalt klavertiltak, Håvard Gimse, mener at hans kanskje viktigste jobb for at unge skal spille mer samtidsmusikk, er å vekke frem grunnmotivasjonen. Få elevene til å høre på nyere musikk, fremføre nyere musikk, og bli kjent med komponistene som lager musikken.
På spørsmål om hvor mye han har inntrykk av at unge pianister spiller samtidsmusikk, svarer han kort og godt: altfor lite.
– Det er flere årsaker til dette. Etter min mening bør ingen av partene gå fri fra ansvar. Verken pianistene selv, samfunnet i form av musikkopplæring eller for den saks skyld komponistene. Man kan ikke skylde på en enkelt faktor som er grunnen til at det spilles for lite samtidsmusikk, det er flere årsaker, sier han.
Selv spilte han nylig inn plate med bestillingsverk av nærmere tjue norske nålevende komponister, deriblant Nils Henrik Asheims “Tre miniatyrer”. I sammenheng med innspillingen traff han alle komponistene, en opplevelse han deler med studentene sine.
– Det ga veldig mersmak. Jeg forteller studentene mine om hvor inspirerende mennesker komponistene er og hvor ulikt de tenker. De unge pianistene har ikke nødvendigvis samme type talent som en komponist. Det gjelder å skape forbindelseslinjer, sier han.
Utfordrer samfunnets opptrente øre
Når Gimse skal veilede studenter i innstudering av samtidsmusikk, ser han først på om stykket krever en dypere form for analyse, eller om det bare er å sette i gang. Best er det om analysen og spillingen kan gå hånd i hånd.
– Min erfaring er at du tar fra de unge noe av gleden hvis du forlanger at de skal analysere stykket i detalj før de får spille en tone. De fleste unge har en instinktiv glede av å høre instrumentlyden. Jeg er åpen for at de sitter med instrumentet når de øver, og at de får lov til å la det komme lyd, sier han.
Han forteller at en av forskjellene på å øve inn et samtidsmusikkstykke i forhold til mer tradisjonell musikk, er at du i tradisjonell musikk kan overlate en del av innstuderingen til samfunnets opptrente øre.
– Samme hvor du går i dag, om det er i en butikk, en heis eller hva som helst, så er det tonal musikk som dominerer. Når du innstuderer Chopin eller Beethoven er derfor mye av jobben allerede gjort. En del av den nyere musikken stiller større krav til indre forestillingsevne. Du må forestille deg nye klanger som ikke er bearbeidet gjennom flere hundre års tradisjon, sier han.
Sju tips til innøving av samtidsmusikk
– Tar vi tjue nålevende komponister i verden, som på ulikt vis regnes som betydelige, så komponerer de på tjue ulike måter. Samtidsmusikk er et vidt begrep, sier Gimse.
På oppfordring har han kokt ned noen generelle tips til innøving av samtidsmusikk.
- Skaff deg overblikk over helheten og over det musikalske materialet komponisten bruker. Gode fingersettinger er minst like viktig i nyere musikk som i eldre musikk. Det gjelder å finne en måte å spille på som i størst mulig grad gagner musikken.
- I en del nyere musikk er linjeføring viktig. Lær deg de ulike stemmene uavhengig av hverandre.
- Balanser klangen sånn at stemmene som skal høres er litt annerledes enn de andre stemmene. Det er ikke nødvendigvis én melodi, mens alt det andre er akkompagnement. De ulike stemmene har hver sin farge.
- Om musikken er vanskelig å få oversikt over, gjør en form for analyse før du begynner å øve.
- Vær nøyaktig i innøvingen. Om du starter med å øve inn en feil, tar det fem ganger så lang tid å rette opp etterpå, enn om du ikke hadde øvd inn feilen (viser en amerikansk undersøkelse).
- Tren ditt indre øre til å holde fast på toner som ikke ligger ferdig i en treklang.
- Svært ofte er det likevel veldig tradisjonell innøving som skal til. Sette deg ned og øv!
Ikke alltid fasiten
Asheim anbefaler musikere som spiller musikken hans om å danne seg sine egne bilder. Eksperimentere med notene, gå til ytterpunktene og kjenne etter hva de vil uttrykke. Arket med noter er i seg selv ikke musikk før det tolkes og spilles.
– Lek deg med notene og tenk etter hva de forteller deg. Det er ikke sikkert det som står av rytmikk og frasering alltid er fasiten. Kanskje du kan forstå det på en annen interessant måte, sier han.
– Når en person har spilt et av mine stykker, og en annen person kommer og spiller det, oppstår på en måte musikken på nytt. Det er en av de store opplevelsene som komponist. Og det å kjenne at musikerne har jobbet med stoffet. Jeg vet jo hvor mye arbeid som ligger bak, sier han.
Selv finner Asheim musikalsk inspirasjon i dagliglivet, i samvær med familie, i litteratur, film, bøker, musikk og andre kulturuttrykk. På hjemstedet Rogaland med sine tre typer landskap; strand, jordbruk og fjell.
– Alt som gir et sterkt inntrykk, blir til musikk. Det havner der til slutt, sier han.
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12 og 19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom tre årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
Tekst: Johanne Hidle / Senter for talentutvikling
Oversikt over musikkonkurranser i Norge
Under finner du en oversikt over konkurranser for solister og kammerensembler i Norge, i alfabetisk rekkefølge.
Oversikten er satt sammen av Senter for talentutvikling, og oppdateres dersom vi får beskjed om endringer. Kjenner du til konkurranser som burde vært med i oversikten, eller har utfyllende info, blir vi glade for en e-post til anna.rodevand@bdm.no.
Detaljert informasjon om konkurransene finnes på deres nett- og facebooksider.
KONKURRANSER
Bergen pianomester
Konkurranse for unge pianister opp til 19 år fra Vestland. Konkurransen er et samarbeid mellom kulturskolen i Bergen, Langhaugen videregående skole og Griegakademiet, og avholdes annethvert år. Neste konkurranse arrangeres november 2022, med søknadsfrist i september 2022. Informasjon om konkurransen og påmelding vil bli publisert på Bergen kulturskoles nettside og facebook-side. For nærmere informasjon kontakt: siv.hoye@bergen.kommune.no
De unges konsert
Solistkonkurranse for instrumentalister og sangere. Solistene velges ut etter prøvespill og får spille med Bergen Filharmoniske Orkester på De Unges Konsert i Grieghallen i Bergen torsdag 13. april 2023. Prøvespillrepertoaret er det samme som konsertprogrammet, og skal være minimum 10 og maksimalt 15 minutter. Søknadsskjema vil være tilgjengelig via Bergen Filharmoniske orkester sine nettsider i løpet av høsten 2022 og prøvespillet vil foregå i januar 2023.
Inspirasjonskonkurransen – Et samarbeid mellom Musikkpedagogene Norge og Harmonien AS
Konkurranse for klassiske instrumentalister (født i 2005 eller senere) og sangere (født i 2003 eller senere) som bor i kommunene Drammen, Lier, Sande, Røyken, Hønefoss/Ringerike, Øvre Eiker, Kongsberg. Konkurransen avholdes årlig i Drammen, med kvalifiseringsrunde og finale. Neste kvalifiseringsrunde avholdes i november 2022 og finalen arrangeres i desember 2022. Søknadsfrist 15. oktober. For nærmere informasjon kontakt: elimariesaxofon@gmail.com.
Midgardkonkurransen
Konkurranse for unge musikere fra hele Norge i alderen 8 til 25 år. Konkurransen er åpen for sangere, strykere, pianister, gitarister og ensembler og arrangeres årlig i Horten. Neste konkurranse avholdes i oktober 2022 og påmeldingen åpner 17. april.
Foto: Midgardkonkurransen
Midgard komposisjonspris
Nasjonal komposisjonskonkurranse for komponister i alderen 15 til 25 år. Konkurransen avholdes årlig i Horten.
Nasjonal fløytekonkurranse
Konkurranse for fløytister i tre aldersbestemte klasser, med øvre aldersgrense på 16 år. Konkurransen er i regi av Norsk Fløyteforum og avholdes annethvert år.
Nordstrand Musikkonkurranse
Konkurranse for klassiske instrumentalister under 18 år. Konkurransen avholdes årlig på Nordstrand i Oslo i regi av Nordstrand Rotary Klubb. Avholdes ikke i 2022.
Princess Astrid International Music Competition
Avholdes i Trondheim annethvert år og veksler mellom konkurranse for fiolinister (under 31 år) og dirigenter (under 35 år). Årets konkurranse er for dirigenter og avholdes i august 2022. Søknadsfrist 19. april 2022.
| Les også: UMM og Virtuos måtte finne løsninger for digital gjennomføring under anderledesåret 2020.
Sparre Olsen-konkurransen
Konkurranse for unge instrumentalister fra hele landet på Gjøvik. Konkurransen arrangeres av Gjøvik kunst- og kulturskole. Avholdes ikke i 2022.
The International Edvard Grieg Piano Competition
Konkurranse for unge voksne pianister (17-35 år), som arrangeres annethvert år i Bergen. Neste konkurranse avholdes i august/september 2022 og har søknadsfrist 20. april 2022.
The Queen Sonja International Music Competition
Konkurranse for unge sangere (opp til 32 år), som arrangeres i Oslo annethvert år. Neste konkurranse avholdes i august 2023.
Trondheim International Chamber Music Competition
Konkurranse for unge etablerte kammergrupper (16-35 år) under Trondheim kammermusikkfestival. Arrangeres annethvert år og veksler mellom konkurranse for strykekvartetter og pianotrioer. Neste konkurranse avholdes i september 2023, for pianotrioer.
Ungdommens musikkmesterskap (UMM)
Konkurranse for klassiske solister og ensembler under 25 år. De regionale mesterskapene arrangeres hver høst (uke 45-46) og etterfølges av en nasjonal finale i januar (uke 3) påfølgende år på Norges Musikkhøgskole i Oslo. De nasjonale semifinalene for UMM 2021-2022 avholdes digitalt i mars og avsluttes med en fysisk finalekonsert i mai 2022 hvor «årets musiker» kåres.
Ung klassisk talent
Konkurranse for klassiske instrumentalister i alderen 8 til 25 år fra Sørlandet. Konkurransen avholdes årlig og arrangeres i forbindelse med festivalen Ung Klassisk. Finalen i årets konkurranse avholdes i mars 2022.
Virtuos
NRKs solistkonkurranse for klassiske instrumentalister opp til 19 år, som arrangeres annethvert år. Finalistene spiller med Kringkastingsorkesteret, og vinneren mottar Den norske solistpris og får representere Norge i den internasjonale konkurransen «Eurovision Young Musicians». Finalen i 2022 avholdes 3. april, og sendes på NRK1. Neste konkurranse arrangeres i 2024 og påmelding vil foregå via NRK sine nettsider i forkant av konkurransen.
MITT ØVINGSROM: Vårin Lie Rognes
Navn: Vårin Lie Rognes
Alder: 18 år
Bosted: Stavanger
Instrument: Bratsj
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg flytter notestativet til midten av rommet, og da er jeg i øvemodus. Når man er på det samme rommet store deler av dagen, så er det greit med en liten bevegelse for å skille hvor i dagen du er. Jeg passer også alltid på å ha spist og nullstilt hodet før jeg begynner øvingen.
Jeg pleier å starte økten med helt løse strenger. Da fokuserer jeg på å komme godt ned i instrumentet og være helt avslappet, samtidig som jeg tenker på grunnstrøket og klangen.
Deretter går jeg gjerne over på skalaer og treklanger, etterfulgt av etyder (i det siste har jeg jobbet med Kreutzer og Rohde). Til slutt jobber jeg med teknikken. Det varierer fra dag til dag, men oppvarmingen og teknikken pleier å ta en halvtime.
Planlegger du øvingen?
Jeg liker å planlegge øvingen dagen før. Jeg skriver en plan over hva alt jeg skal øve på og krysser av når det er gjort. Ofte planlegger jeg mer enn jeg rekker, og da setter jeg det opp på neste dag. Det gjør at jeg vet hva som må øves på neste dag og hva jeg har gjort.
Det er mye lettere å komme i gang når jeg har skrevet planen dagen før. Øvingen føles mindre tung, jeg slipper å tenke ut hva jeg må øve på. I tillegg skriver jeg hvor lenge jeg øvde på hver ting, det gjør at jeg får et overblikk over hvor lang tid det faktisk tar.
I tillegg setter jeg opp en plan over uka hver søndag. Jeg ser fremover på hva jeg ønsker å oppnå og setter meg mål for uka. Denne har jeg i tillegg til dagsplanen, det gjør uka og øvingen mer oversiktlig.
Og så pleier jeg å skrive ned kommentarene jeg får på spilletimer, ellers er det så lett å glemme. Disse skriver jeg gjerne ned som stikkord under dagens øvingsplan, for å påminne meg selv på dem.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Hvilke andre hjelpemidler bruker du?
Jeg liker å filme meg selv underveis i øvingen. Det synes jeg er veldig nyttig, da blir det mye lettere å se seg selv utenfra, og jeg hører lettere hva jeg faktisk må jobbe med.
Bruker du metronom?
Jeg bruker det spesielt når jeg trenger å ha en jevnere puls. Ellers bruker jeg det hvis jeg skal få ting opp i tempo, i raske passasjer for eksempel, da jobber jeg meg ett hakk oppover. Jeg jobber med ulike rytmer også – om det går i sekstendeler, så kan jeg tenke det i trioler. Jeg forsøker å tenke på notene på en annen måte, slik at det blir lettere når jeg spiller det i sekstendeler.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Et øvetips som er mye brukt, og som er veldig sant: Det er viktigere å øve fokusert enn å øve mye. Det er noe jeg fortsatt kan jobbe med selv. Jeg merker effekten: Om jeg tar kortere økter med små pauser mellom, så får jeg mer ut av øvingen enn jeg gjør på én lang økt.
Det er viktig å kose seg med øvingen, det skal ikke bare være slit, men også gøy og interessant.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Sommerkurs i toppklasse
Så snart skoleåret er omme setter mange kursen mot nærmeste sommerkurs.
På Toppen internasjonale sommerskole har enkelte deltakere vært med så lenge at de til slutt har blitt instruktører. Kurset er samlende for landsdelen, og en viktig institusjon i norsk musikkliv, mener ekspertene.
På toppen av Mosjøen
Toppen internasjonale sommermusikkskole, eller Toppenkurset, består av en rekke tilbud for unge musikere i alle aldre, som bor og øver i idylliske omgivelser på Vefsn Folkehøgskole i Mosjøen.
Trond Wika er kunstnerisk leder.
– Toppenkurset ble etablert for strykere og pianister, for å sette i gang høsten og skoleåret. Nå legges det til starten av sommerferien og inneholder fullt orkester med ulike nivå, kammermusikk og undervisning, forteller han.
Det finnes også tilbud for pianister, organister og unge dirigenter. Elevene får enkel- og gruppeundervisning av internasjonalt anerkjente utøvere, der også flere av Nord-Norges egne musikere opptrer og underviser.
| Les også: Oversikt over norske sommerkurs 2022
Fra elev til instruktør
Flere tidligere deltakere har i de senere årene kommet tilbake for å undervise på kurset.
En av dem er fløytist Andrea Moby Røreng, som for øyeblikket går master i utøvende klassisk ved Norges Musikkhøgskole.
– Første gang jeg var på Toppenkurset var i 2014, da jeg var 16 år. Siden det har jeg vært med hver sommer. De første årene var jeg deltaker og spilte fløyte i symfoniorkesteret. Etter hvert fikk jeg flere ansvarsoppgaver, og de siste tre årene har jeg vært instruktør, forteller hun.
– Jeg søkte Toppenkurset etter å ha blitt tipset av andre, sier Andrea Moby Røreng. Nå tipser hun videre.
Musikken og samspillet er noe av det som har gjort at Røreng har kommet tilbake år etter år. Hun husker spesielt godt da hun var med på kurset for andre gang.
– Vi spilte Rimskij-Korsakovs Scheherazade. Det var så utrolig fin musikk, og jeg hadde det veldig morsomt når jeg fikk bryne meg på solo piccolo-stemmen. I løpet av den uken på kurs ble jeg sikker på at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre resten av livet, sier hun.
Spilte musikk – og fotball
For mange er det sosiale miljøet en viktig del av det å dra på sommerkurs. Elias Morgan Grimstad studerer bachelor i utøvende fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt, og deltok på Toppenkurset i 2018.
Han forteller at han stiftet nye bekjentskaper, ikke bare gjennom musikken, men også ved å spille fotball på kveldene.
– Bare fem minutter fra folkehøgskolen er det flere ballbinger og en kunstgressbane. Fotball har vært en veldig fin måte å bli godt kjent med andre musikere på, forteller han.
Sammen med tvillingbroren Andreas var Grimstad en av prisvinnerne under Ungdommens musikkmesterskap (UMM) i 2018. Solistoppdrag og deltakelse på Toppenkurset var en del av premien. Grimstad synes han fikk mye ut av det.
– På Toppenkurset får man spilletimer med veldig flinke lærere og dirigenter, og ikke minst spille i orkester med ungdommer fra flere land, sier han.
Internasjonalt samarbeid
Gjennom en rekke samarbeid har Toppenkurset nemlig kontakter verden over. Eksempelvis har lærere og elever fra Nepal ved flere anledninger deltatt på sommermusikkskolen i Norge.
Pianist Nikita Khnykin går førsteåret ved Musikkhøgskolen i Ingesund, og er også en av førsteprisvinnerne fra UMM.
I 2016 fikk han oppdraget om å spille førstesats fra Tchaikovskys første klaverkonsert med Toppensymfonikerne, samt deltakelse på kurset, som premie.
– Det var veldig å gøy å få spille Tchaikovsky med orkesteret. I tillegg fikk jeg nye venner fra Nepal og Russland, forteller han.
Elevene på Toppenkurset er dessuten en viktig del av Festspillene Helgeland, og medvirker på en rekke konserter, ofte side-om-side med de profesjonelle. Man får med andre ord virkelig smaken på det profesjonelle musikerlivet.
Samlende for landsdelen
– Toppenkurset har utviklet seg til å bli en av Norges viktigste sommerskoler, sier Alf Richard Kraggerud ved Unge Talenter Barratt Due.
Han startet Valdres sommersymfoni i 1994, som i dag er Nord-Europas største kurs for klassiske musikktalenter. Han er imponert over nivået og omfanget som Toppenkurset har nådd.
– De gir et tilbud til svært mange, og ikke minst samler de landsdelen. I tillegg har de åpnet seg for søkere og samarbeid med nordområdene og nasjonalt, og blitt en flott møteplass for mange. Toppen-kurset har dessuten tatt utfordringen og gir tilbud også til Instrumentene i fokus: obo, fagott, bratsj, kontrabass, harpe og kirkeorgel, sier Kraggerud.
Vegar Snøfugl, Rektor ved Trondheim kommunale kulturskole.
Også Vegar Snøfugl, rektor ved Trondheim kommunale kulturskole, mener Toppenkurset er en viktig institusjon. Han forteller at sommerskolen er svært populært blant deres elever.
– I fjor var over 19 elever fra Trondheim kulturskole med i orkesteret, og Juniorsolistene var leid inn til åpningskonserten. De har dyktige lærere, de har stor lærertetthet, og det er muligheter for både orkesterspill og individuell undervisning. Det er imponerende hva de har fått til i Mosjøen, og det er av stor verdi for utviklingen i norsk musikkliv, sier han.
| Les også: Eivind Ringstad fant bratsjen på sommerkurs
Dra på sommerkurs!
Elias Morgan Grimstad anbefaler alle unge musikere å dra på kurs om sommeren.
– Det er både er lærerikt og sosialt. Jeg har lært mye av å få spilletimer i kammermusikk, og enkelttimer. Det er også veldig fint med orkestererfaring, forteller han.
Khnykin er enig; for ham er både det sosiale og musikalske gode grunner til å dra på kurs.
– På sommerkurs møter man mange nye mennesker og får timer med gode lærere. Det er både inspirerende og utviklende, forteller han.
Denne sommeren vil Toppenkurset finne sted 3. – 10. juli, og søknadsfristen er 1. april. En full oversikt over sommerkurs i Norge i 2022 finner du her.
Toppen internasjonale sommerskole
- Toppen internasjonale sommermusikkskole ble startet i 2001, på initiativ av Vefsn Unge Strykere. Kurset er en del av Festspillene Helgeland, i samarbeid med Galleria Kunstfestival og ByfestVeko.
- Toppenkurset er en viktig ressurs for unge musikere i Vefsn, Helgeland og Nord-Norge, og skaper i tillegg kontakt og samarbeid på tvers av fylker og landegrenser.
- Kurset består av tre orkestre for alle aldersgrupper, i tillegg til kurs for pianister, organister og unge dirigenter, kammermusikkundervisning og en rekke ekstratilbud, som teori- og musikkhistorieundervisning, samt komposisjon. Les mer om kurset for 2022 her: https://www.toppenkurset.no
- Instruktørene er også festivaldeltakere, og spiller på spennende konserter under Festspillene Helgeland. Den anerkjente dirigenten Nicolas Carthy dirigerer orkestrene og er instruktør for de unge dirigentene som deltar på kurset.
- Under pandemien i 2020 var kurset et av få som ble holdt delvis fysisk, men denne gang med kun norske deltakere. For de internasjonale elevene ble det lagt opp til nettbasert enkeltundervisning og mesterklasser.
Tekst: Nora Nilsen / Senter for talentutvikling
Oversikt over norske sommerkurs 2022
– Sommerkurs er en viktig del av det å utvikle seg som ung musiker. Det er gøy, inspirerende og motiverende, og mange får venner for livet, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han håper oversikten vil bidra til at alle unge musikere melder seg på minst ett kurs til sommeren.
– Kanskje du vil være med på et kurs i nærheten av der du bor eller reise et annet sted i landet? Kanskje du vil være med vennene dine, få nye venner, eller treffe noen nye lærere eller folk du ikke har spilt med før? Velg det kurset som passer til det du har lyst til, oppfordrer Grøterud.
– Men husk å melde deg på i tide. Noen av kursene har påmeldingsfrist ganske snart, sier han.
NB! Oversikten publiseres allerede nå, selv om den fremdeles er under utarbeidelse. Kurs markert med TBA oppdateres i løpet av januar, eller når informasjonen foreligger.
Under følger kursoversikten, sortert i fem hovedkategorier: Blås, klaver, symfoni- og strykeorkester, og sang/kor. Noen av kursene er åpne for søkere fra hele landet, mens andre er forbeholdt deltakere fra bestemte regioner.
Oversikten er et utvalg av kurs for unge musikere i alderen 12-19 år, og er satt sammen av Senter for talentutvikling, med god hjelp fra våre regionale samarbeidspartnere. Kurs for aldersgruppen over 18 år finnes nederst i artikkelen.
Kjenner du til flere kurs som burde vært med i oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene, blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til marte.fillan@bdm.no.
| Les også: Eivind Ringstad, Ida Klokk-Bryhn og Tine Thing Helseth forteller hvorfor det er så bra med sommerkurs
SOMMERKURS 2022
BLÅS
(Se også flere kurs for blåsere under «Symfoniorkester og Strykeorkester»)
NASJONALE KURS
Dirigentuka – Norges største dirigentkurs
Kursperiode: 8. – 12. august 2022
Søknadsfrist: påmelding åpner 1. februar og har frist 1. mai 2022
Aldersgruppe: I utgangspunktet må man være 18 år for å delta. Det kan gjøres unntak for yngre deltakere i samråd med deres foresatte.
Type kurs: Tilbyr 6 ulike kurs for dirigenter av alle slag, fra nybegynner til ekspert.
Kammerakadeiets Sommerkurs – Oslo Kammerakademi
Kursperiode: 28. juni – 4. juli 2022, Toten Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1. mars 2022
Aldersgruppe: 13-22 år
Type kurs: Ensembletrening for unge treblåsere, hornister og kontrabassister
Valdres Sommerbrass 2022
Kursperiode: 1.- 6. august 2022, Brennabu, Vestre Slidre i Valdres
Søknadsfrist: 1. mai 2022
Aldersgruppe: 9 – 19 år for spillekursene, 15 – 20 år for komposisjonskurset og dirigentkurset
Type kurs: Tre aldersdelte spillekurs for messingblåsere og slagverk. Komposisjonskurs og dirigentkurs (uavhengig av hovedinstrument).
REGIONALE KURS
Korps og Direksjon:
Norges Musikkorps Forbund (NMF), felles nettside for alle regioner
Påmeldingen til alle NMF sine sommerkurs åpnet 1.desember 2021. Av erfaring blir flere av kursene fylt opp i god tid før påmeldingsfristen, så NMF anbefaler deltakere å være tidlig ute med påmeldingen.
Type kurs: Korps, dirigering, drill. Sjekk ut hvilke kurs din region tilbyr via linkene under.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 27. juli.-14. august 2022
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 9 til 19 år (forskjellige kurs)
Kursperiode: ulike kurs i perioden 28. juli-13. august 2022
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: 9 – 20 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 30. juli – 13. august 2022
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: 25. juli – 7. august 2022
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse opp til 19 år (forskjellige kurs)
Kursperiode: 15.-23. juli 2022, Stord
Søknadsfrist: påmelding åpner 1. februar 2022
Aldersgruppe: Voksne og ungdom født før 2006
Type kurs: Korps
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 30. juli – 13. august 2022
Søknadsfrist:15. april 2022
Aldersgruppe: fra 5. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 28. juni – 12. august 2022
Søknadsfrist 15. April 2022
Aldergruppe: fra 3. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: ulike perioder sommeren 2022.Sjekk kursliste på nettsiden
Søknadsfrist: 3. mai 2022
Aldersgruppe: fra 3. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 4. juli – 7. august 2022
Søknadsfrist: 15. mai 2022
Aldersgruppe: Korpsmusikanter i alle aldre (forskjellige kurs)
KLAVER
Nasjonalt Klavertiltak
Kursperiode: 27. juni-2. juli (under Valdres sommersymfoni)
Søknadsfrist: Uttaket er gjennomført
Aldersgruppe: 12-19 år
Type kurs: Klaver
Se også klavertilbud under:
- Toppenkurset – https://www.toppenkurset.no/
- Valdres sommersymfoni – https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
- Kammermusikk i Stavern – https://www.kammermusikk.no
- Voksenåsen sommerakademi – https://www.voksenasenmusicacademies.com/summer-academy/
SYMFONIORKESTER OG STRYKEORKESTER
Musikere i aldersgruppen 18-24 år kan lese mer om Ungdomssymfonikerne nederst i saken.
NASJONALE KURS
NUSO (UNOFS Norges Ungdomssymfoniorkester)
Kursperiode: 6. – 14. august 2022 (og 13-16.oktober 2022)
Søknadsfrist: Opptak annen hvert år, neste opptak i januar 2023.
Aldersgruppe: 13 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Ung Filharmoni
Kursperiode: 22. – 27. juni (sommersamling) og 1.-6.oktober (høstsamling)
Søknadsfrist: 15. November 2021 (utgått)
Aldersgruppe: 13 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Valdres sommersymfonis strykekurs
Kursperiode: 22. – 27. juni 2022
Kursperiode: 27. juni – 2. juli 2022
Søknadsfrist: 15. januar 2022
Aldersgruppe: 5 – 11 år
Type kurs: strykekurs
Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) – Sommerkurs i Valdres
Kursperiode: 22. – 27. juni 2022
Søknadsfrist: 15. januar 2022
Aldersgruppe: 13 år og yngre
Type kurs: Orkesterkurs
Sommersymfoniens internasjonale strykeakademi (SIS), sommerkurs i Valdres
Kursperiode: 22. juni – 2. juli 2022
Søknadsfrist: 15. januar 2022
Aldersgruppe: 18 år og yngre
Type kurs: Strykekurs
Norsk Suzukiforbunds kurs – Geilo
Kursperiode: 24./25. – 28. juni 2022
Søknadsfrist: TBA – Søknadsportalen er åpen
Aldersgruppe: Opp til 18 år
Type kurs: Stryk
KURS SORTERT ETTER FYLKE
Flere av de følgende kursene er åpne for søkere fra hele landet.
TROMS OG FINNMARK
Arktisk Sommerskole; Kirsten Sand orkesterkurs for strykere i Tromsø
Kursperiode: 4. – 8. august 2022
Søknadsfrist: 1. mai 2022
Aldersgruppe: fra 7 år og oppover. Kurset er delt i 2 nivå
Type kurs: Aspirantorkester, Juniororkester og Ungdomsorkester for strykere
Tromsø Sommerakademi for unge klassiske musikere
Nytt kurs arrangert av Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet
Kursperiode: 8. – 13. august
Påmeldingsfrist: 15. mai
Aldersgruppe: 16-26 (unntak kan gis)
Type kurs: Sang, klaver, blås og noe stryk
NORDLAND
Kursperiode: 3. – 10. juli 2022
Søknadsfrist: 1. April
Aldersgruppe: 8-25 år (skillet mellom junior og ungdom er ca. 13 år)
Type kurs: Juniororkester (strykerorkester) og Ungdomssorkester (symfoniorkester) og Klaverkurs (Solo og ensemble)
TRØNDELAG
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Sund Folkehøgskole, Inderøy i Nord-Trøndelag
Kursperiode: 3. juli – 10. juli. 2022
Søknadsvindu: 1. februar – 15. mars (tar også imot søknader etter dette)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere.
Sommermusikkskolen i Trondheim
Kursperiode: 8. – 12. august 2022
Søknadsfrist: 1. juni 2022
Aldersgruppe: 6-11år (Aspirantorkester), 9-13år (Hovedorkester) og Ungdomsskolealder og oppover (Kammerorkester)
Type kurs: Stryk
MØRE OG ROMSDAL
Kursperiode: 8. – 13. august 2022
Søknadsfrist: 1. februar 2022
Aldersgruppe: 8-20 år
Type kurs: Stryk
VESTLAND
Kursperiode: 30. juni – 5. juli 2022
Søknadsfrist: 1. februar 2022
Aldersgruppe: 5 – 15 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 24. juli – 1. august 2022
Søknadsfrist: 1. april 2022
Aldersgruppe: 12 – 25 år
Type kurs: Stryk, blås, strykeorkester og symfoniorkester
Vestlandsk sommersymfoni – Nordfjordeid
Kursperiode: 30. juli – 6. august 2022
Søknadsfrist: 1. april 2022
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: Symfoniorkester
ROGALAND
Kursperiode: 8. – 13. august 2022
Søknadsfrist: 20. april 2022
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Stryk og blås, orkester og kammermusikk
VESTFOLD OG TELEMARK
Sommermusikk på Slottsfjellet, Tønsberg
Kursperiode: 25.-29. juli
Søknadsfrist: 15. mai
Påmelding Kammermusikk (14-21 år)
Påmelding Sommermusikk (6-20 år)
VIKEN
Kursperiode: 7. – 13. august 2022
Søknadsfrist: 22. april 2022
Aldersgruppe: 10-19 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 31. juli – 7. august 2022
Søknadsfrist: 17 mai 2022, rabatt for påmelding innen 15.april
Aldersgruppe: 12 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester for ungdom
Ringerike Sommersymfoni – Klækkenkurset
Kursperiode: 31. juli – fredag 5. august
Søknadsfrist: 15. februar
Aldersgruppe: 6-19 år
Type kurs: Stryk, individuell undervisning og strykeorkester
Kursperiode: 31. juli – 4. august 2022
Søknadsfrist: 5. juni
Aldersgruppe: 10-16 år
Type kurs: Stryk, kammermusikk
OSLO
Kursperiode: Siste uke i skoleferien
Søknadsfrist: Løpende
Aldersgruppe: 6-20 år
Type kurs: Stryk
INNLANDET
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Nansenskolen, Lillehammer
Kursperiode: 26. juni – 3. juli 2022
Søknadsvindu: 1. februar – 15. mars (tar også imot søknader etter dette)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere
Kursperiode: 22.-27. juni og 27. juni – 2. juli (2 kursperioder)
Søknadsfrist: 15. januar 2022
Aldersgruppe: De forskjellige kursene er aldersbestemt
Type kurs: Symfoniorkester, stryk, klaver
SANG OG KOR
Sangere over 18 år kan lese mer nederst i oversikten.
Ung i Kor – Sommersanguka
Type kurs: sang- og korsommerskole
Fire kurs i ulike deler av landet. Vær oppmerksom på at det er ulike søknadsfrister og kursperioder.
NORD: 4. – 8. juli 2022
Søknadsfrist : 3. juni 2022
OSLO-SØRØST: 27. juni – 2. juli 2022
Søknadsfrist: 15. mai 2022
Aldersgruppe: 11-19 år
VEST: 9. – 13. august 2022
Søknadsfrist: 1. juni 2022
Aldersgruppe: 5. klasse- 20 år
MIDT: 4. – 8. juli 2022
Søknadsfrist: 15. mai
Aldersgruppe: 11-19 år
Det Norske Jentekor Sommerakademi INTRO
Kursperiode: 9. – 12. august
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: Deltakere født 2007 – 2010
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Det Norske Jentekor Sommerakademi VIDERE
Kursperiode: 9. – 12. august
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: Deltakere født 2000-2006
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Norges Ungdomskor
Kursperiode: Samlinger i mars og juni, turné i juli/august
Søknadsfrist: Opptak for 2022 er allerede gjennomført. Opptak for 2023 vil foregå høsten 2022.
Aldersgruppe: 16-26 år
Type kurs: Ungdomskor
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2022 – Lund, Kristiansand
Kursperiode: 1.-6. august
Søknadsfrist: 1. mai 2022
Aldersgruppe: 10 år og oppover
Type kurs: Korkurs
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2022 – Mjuklia, Berkåk
Kursperiode: 26.-31. juli
Søknadsfrist: 1. mai 2022 (Begrenset antall plasser)
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Korkurs
Voksenåsen Juniortalent vokal
Kursperiode: 1. – 4. august 2022
Søknadsfrist: april 2022
Aldersgruppe: Sangere som ikke har begynt på høyere utdanning enda
Type kurs: Klassiske sangere, solo
NASJONALE KURS FOR ALDERSGRUPPEN 18 – 28 ÅR
Ungdomssymfonikerne – Elverum
Kursperiode: 30. juli – 17. august
Søknadsfrist: 1. mars 2022
Aldersgruppe: 18 – 28 år
Type kurs: Symfoniorkester
Voksenåsen sommerakademi – Oslo
Kursperiode:
Sommerakademi vokal og piano 1. – 6. august
Sommerakademi blås 8. – 13. august
Sommerakademi stryk & kammermusikk 8. – 13. august.
Søknadsfrist: 19. april 2022
Aldersgruppe: 18 – 28 år
Type kurs: Vokal, blås. piano, stryk og kammermusikk (for strykere)
Opera By The Fjord – Bergen nasjonale opera
Kursperiode for sangere: 25. juni – 2. juli 2022
kursperiode for instrumentalister: 28. juni – 2. juli 2022
Søknadsfrist sangere: 15. februar 2022
Søknadsfrist instrumentalister: 1. mars 2022
Aldersgruppe: studenter/nylig ferdigstuderte sangere og instrumentalister
Kjenner du til flere kurs som burde vært med i oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene, blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til marte.fillan@bdm.no.
MITT ØVINGSROM: Solveig Skogdal
Navn: Solveig Primberg Skogdal (18)
Bosted: Tromsø
Instrument: Fagott (og piano)
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg begynner hver øving med et rituale: Håret settes opp, tenna pusses (siden jeg er blåser), vannflaska fylles. Det sparer meg for unødvendige pauser. Jeg vet at jeg blir tørst underveis, og da slipper jeg å avbryte øvingen.
Etter det er jeg klar for å øve. Da føler jeg meg mentalt klar.
Jeg deler opp øvingen i tre økter. Det er spesielt viktig som blåser, det er tungt for kroppen å spille lenge. Regelen min er å øve maks 1 time per økt.
Først økt begynner ofte med øvelser fra boka Drills av fagottisten Ole Kristian Dahl. Læreren min har laget en daglig øvingsregime som bare tar 20 minutter. Jeg øver på bare røret, spiller lange toner på fagotten gjennom hele registeret og gjør skalaøvelser.
Etter rørøvelser går det over til etyder og flere skalaer. Jeg øver mye skalaer i dur, moll, moll-harmonisk, ettersom jeg snart skal gjøre prøvespill og da må man kunne det.
Det er første økt. Mellom hver økt tar jeg en lang pause, ser gjerne på serier eller noe annet som får meg til å koble ut. Pausene er 20-30 minutter, ofte en hel time.
Under andre økt øver jeg gjerne på solostykker, og den tredje handler ofte om kammermusikk og orkester. Det blir omtrent en time på hver.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Skriver du logg eller notater?
Jeg har prøvd å skrive logg, men det funker ikke helt for meg. Derimot skriver jeg masse i notene. Jeg begynner alltid med å gå gjennom notene et par ganger og få en oversikt over hva som er lett og vanskelig. Over de vanskelige partiene skriver jeg ‘ØV!’. Da vet jeg alltid hva jeg trenger å øve på.
Jeg synes det er viktig å ta tak i det vanskelige med en gang. Sånn bruker man tiden mest effektivt. Jeg har det veldig travelt i hverdagen, så heller enn å spille gjennom stykket og bruke tiden min dårlig, forsøker jeg å mestre utfordringene med en gang.
Jeg pleier å si til meg selv: Ikke prokrastiner, bruk tiden godt, ta frem metronomen, gjør det som trengs og øv på det vanskelige med en gang.
Hvilke andre hjelpemidler bruker du?
Jeg spiller gjerne gjennom orkesterstykker med en innspilling. Jeg har notene foran meg og forsøker hele tiden å orientere meg og spille med innspillingen. Da skjønner jeg lettere hva som er min plass til helheten, hvor de andre musikerne er i forhold til meg.
Mange mener at man ikke skal gjøre det, siden det kan gjøre at man blir fastlåst til én måte å spille stykket på. Men jeg er bevisst på å være fleksibel uansett og innrette meg dirigenten.
Ellers bruker jeg mye metronom. Jeg ønsker alltid å være 100% sikker på rytmen. En ting er å kunne stykket, noe annet er å kjenne det.
Du spiller jazzpiano også. Er det til nytte i fagottspillingen?
Ja, det er det absolutt. Jeg har fått god sjangerbredde, i tillegg til å ha blitt god til å tenke i akkorder. Når jeg spiller et solostykke på fagott ser jeg mye lettere harmoniene.
Hvis jeg spiller med akkompagnatør kjenner jeg akkordene med én gang, og hvilken funksjon kompet har. Det har virkelig hjulpet meg, og jeg setter stor pris på erfaringen fra jazzpiano.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
«Det viktigste er å være inspirert.»
Det som har hjulpet meg aller mest er å finne en innspilling man liker skikkelig godt, så godt at man får frysninger på et parti, for eksempel. Det viktigste med musikken man spiller er at man selv liker den. Man kan høre på solister eller orkestre om de virkelig liker musikken; det høres så mye bedre ut.
Finn noe som gjør at du får et forhold til musikken. Det kan være så enkelt som at du finner en innspilling du liker skikkelig godt og bruker masse tid på å høre gjennom den. Det gir deg mye inspirasjon til hvordan du kan spille stykket, men også gjøre at du liker stykket enda bedre, og dermed spiller med en ny glød.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Tekst: Øyvind Hamre
Tre generasjoner – én klaversamling
Hvordan kan en kjemitime, litt motstand og en tur innom Barne-TV bli avgjørende for musikkarrieren?
Tre forskjellige generasjoner var representert blant lærerkreftene på høstsamlingen til Nasjonalt klavertiltak. Legenden Liv Glaser (86), fremadstormende Julie Yuqing Ye (29) og erfarne Sigurd Slåttebrekk (53) forteller hva som har vært nøkkelen til deres egne karrierer.
| Se alle opptredenene fra Klavertiltakets høstsamling her!
Liv Glaser – Motstand var det som skulle til
Det var ikke før Liv Glaser (86) fikk motstand at hun skjønte det var pianist hun skulle bli.
Pianolæreren hennes anbefalte henne å slutte på skolen og bare konsentrere seg om musikken. Foreldrene lurte derimot på om hun beundret sin mors konsertkjoler mer enn å ta øvingen seriøst.
– Med foreldre som musikere ble det nesten sett på som en selvfølge at jeg skulle bli musiker selv. For meg ble det likevel ikke helt klart før jeg fikk motstand. Foreldrene mine var usikre på om jeg var moden nok til å klare det musikkstudiene krevde. Det var først da jeg skjønte at det var jo dette jeg ville, sier Liv Glaser.
Sytti år etter har hun lagt bak seg en klaverkarriere som få andre. Etter debuten var hun på topp med én gang, som en av få andre kvinnelige pianister.
Hun spilte på åpningskonserten til Rikskonsertene, var med på å bygge opp Musikkhøgskolen på 70-tallet, ble sendt verden rundt for å spille norsk musikk og, som hun selv oppsummerer: det har vært noen høydepunkter.
– Jeg har fått jobbe med utrolige dirigenter, orkestre og musikere. Tenk å få oppleve det! Det har vært alt fra solo til kammermusikk og undervisning. Jeg regner alt som en karriere. Det har vært veldig store øyeblikk, sier hun.
Det eldste vidunderbarnet
Litt på fleip omtaler Glaser seg som «Det eldste vidunderbarnet».
– I min generasjon debuterte man når man var godt oppe i tjueårene. I generasjonen etter var de så unge alle sammen, mellom femten og tjue år. Jeg var vel tjuefem, sier hun.
Hun forklarer at mange musikere var nødt til å debutere før de dro ut for å studere, for å være mer sikre på å få stipend.
– Jeg var heldig, for da jeg reiste til Frankrike for å studere hjalp mine foreldre meg økonomisk det første året. Jeg bodde på noe som het «franske, unge, kristelige pikers hjem». Det var ikke særlig morsomt. Etter det første studieåret fikk jeg fransk statsstipend, og da kunne jeg trygt være der frem til jeg var ferdig studert, sier hun.
Med sikrere økonomi kunne hun vente med debuten til etter studiene.
– Jeg er glad for at jeg kunne vente til jeg hadde mer bagasje. De andre kunne jo skryte litt av hvor unge de var, da, det kunne ikke jeg. Jeg blir ofte spurt om jeg var veldig ung da jeg debuterte. Da svarer jeg «nei, det var jeg ikke. Jeg var det eldste vidunderbarnet».
Oppdag musikken selv først
Glaser synes notebildet fremdeles er noe av det mest spennende hun kan gå på jakt i. Det er ikke bare «de sorte små dyrene» som kryper rundt på linjene hun fascineres av, men alt det andre. Hva takten er, hvordan man dirigerer det og hvordan man synger det.
– Vi pianister er de heldigste i verden, fordi vi både har det horisontale og det vertikale. Det gjelder bare å utvikle det best mulig, og se på notebildet som et kart. Hvor skal jeg gå nå? Kanskje der!
Med det som bakgrunn har hun en oppfordring til dagens unge pianister:
– Når jeg gir studenter et nytt verk ser jeg at de går på YouTube med en gang. Det er dumt, for når de ikke studerer notene og oppdager musikken selv først, kan det være mange ting de går glipp av. Den dag i dag forsøker jeg å oppdage ting i notene før jeg hører noe annet, sier hun.
Julie Yuqing Ye – Den avgjørende kjemitimen
Det var i kjemitimen, etter en tidagers kammermusikkturné, at Julie Yuqing Ye (29) skjønte at hun måtte gi musikken en ordentlig sjanse. Det var en jenteturné med alt som hører en god turné til; masse musikk, litt drama og veldig mye morsomt.
– Jeg synes kjemi er et spennende fag, men så bleknet det litt etter den turnéen. Sånn sett har musikkvalget vært sterkt preget av den sosiale biten. Jeg tror jeg alltid kjente en tilhørighet i musikkmiljøet, sier hun.
Under Klavertiltaket er Yuqing Ye med som «orkester». Hun spiller strykestemmer, blåsestemmer og slagverkstemmer på klaveret, så de unge får en følelse av hvordan det er å spille med et orkester i ryggen.
Hun tror det er både tøft, inspirerende og lærerikt å være med som deltager.
– Jeg blir jo litt misunnelig. Skulle ønske at det fantes et sånt tiltak da jeg var yngre og virkelig brant for piano, sier hun.
Savnet likesinnede
Ingen av foreldrene til Yuqing Ye er musikere. Da hun som fireåring fant ut at piano var «en leke hun ville leke med», etter å ha sett andre barn spille, var ingen ting selvsagt.
– Foreldrene mine ante ikke hva det å spille piano gikk ut på. «Er det greit om du får et rosa keyboard, eller må vi kjøpe et ordentlig piano?», ler Yuqing Ye.
Hun kom tidlig inn på Barratt Due og i Unge Talenter-programmet, og fikk et miljø der som særlig bestod av strykere. Hun hadde perioder der mangelen på likesinnede tæret på motivasjonen.
På ungdomsskolen forstod hun at andre i klassen mente at klassisk piano var litt sært.
– Jeg ville være som de andre, og motivasjonen for å spille piano forsvant litt. Etter hvert ble jeg komfortabel med at «jeg får bare være hun rare, da». Da jeg begynte å studere skjønte jeg at verden er stor og at det er mange som meg. Det er likevel ikke så lett finne ut det på egenhånd. Sånn sett må det være gull verdt å ha en arena som Klavertiltaket der man blir plukket opp og satt på samme sted, sier hun.
Uten støttehjul
Det er ikke mer enn ti år siden Yuqing Ye var på alder med deltagerne på Klavertiltaket. Når hun skal svare på hvilke tips hun kan gi dem må hun tenke seg om. Hun føler at hun fortsatt tester og prøver ut ting hele tiden.
– Da jeg var på deres alder hadde jeg det for meg at hvis jeg ikke ble en superkjent pianist innen jeg var tjuefire år var toget gått. Man ser jo at vinnerne av de store klaverkonkurransene er så unge, men så er det kanskje ikke så svart-hvitt.
– Deltagerne her på Klavertiltaket er ambisiøse mennesker som pusher seg selv, og det er bare å se hvor langt man kommer. Uansett er det ikke sånn at det er verdens undergang om man ikke er der man trodde man skulle være når man er for eksempel tjue år. Finn din plass og din måte å gjøre ting på. Det er ikke noen oppskrift, sier hun.
Etter selv å ha opplevd en hard overgang mellom å være student og å skulle stå på egne ben, oppfordrer hun også til å ta tidlig eierskap til sin egen musikk. Som student stolte hun så mye på bekreftelsene utenfra at hennes egen mening ikke telte noe særlig.
– Jeg følte meg litt hjelpeløs da jeg var ferdig med studiene og ikke hadde noen lærere lenger. Støttehjulene ble tatt bort. Jeg tenkte; hvordan vet jeg hva som er bra musikk? Jeg skulle ønske at jeg gjennom hele prosessen vendte meg til å gjøre meg opp en egen mening.
– Til syvende og sist kommer alle til et sted der ens egen mening skal telle mest. Den overgangen kan bli hard om man ikke har tenkt på det før, sier Yuqing Ye.
Sigurd Slåttebrekk – Måtte ut for å finne tilbake
Sigurd Slåttebrekk (53) føler det litt som at han aldri tok et klart valg om å bli pianist. Det bare ble sånn.
I løpet av karrieren har han vært gjennom perioder der han har drevet med helt andre ting, før han via overaskende veier fant tilbake til musikken.
– Det er litt sånn at om du er god til å spille, så prøvespiller du. Kommer du inn på NMH, så er det på en måte en selvfølge at du begynner der. Det ene tar det andre, sier han.
Det var akkurat det som skjedde. Etter studiene fikk Slåttebrekk agent, en haug av oppdrag og reiste rundt og spilte konserter. Det kan høres ut som å leve i en drøm. Ordene han selv bruker for å beskrive situasjonen er «jeg var fanget i det».
– Jeg var vel egentlig aldri kjempeglad for den tilværelsen, sier han.
Veien tilbake til musikken
– Det var omtrent sånn, sier han og klapper hendene sammen.
Etter en aktiv karriere i tjueårene, sluttet han brått og fullstendig å spille før han ble tretti. Han hadde fått sitt første barn, og trivdes ikke i tilværelsen som hørte med det å være musiker.
Det gikk flere år før han vendte tilbake. Veien dit var gjennom undervisning.
– Jeg fikk etter hvert en undervisningsjobb på NMH. Arbeidet med studentene fikk frem lysten til å begynne å spille igjen. Jeg spilte inn CD-er på nytt, og hadde en musikkarriere som var mer tilpasset det livet jeg ville ha. Dette varte i mange år, forteller han.
– Så hoppet jeg helt av igjen.
Denne gangen var det for å gjøre noe ganske annet. Han ville lage Barne – TV. Historien om Den lille redningsskøyta Elias, er det blant annet Slåttebrekk som står bak.
Etter mange år ledet Barne-TV ham videre til å produsere Musikkfabrikken, et konsept han har skapt i selskapet Animando. Musikkfabrikken er allerede utviklet som en konsertforestilling med Oslo-Filharmonien, som dukkeforestilling med Riksteateret, og skal nå videreutvikles som en opplevelse i Hunderfossen Eventyrpark.
– Da jeg begynte å arbeide med musikk igjen, gjennom Musikkfabrikken, åpnet det seg plutselig en ledig jobb på NMH som jeg søkte på og fikk. Nå er jeg derfor tilbake igjen til musikken, og gleder meg stort over det, sier han.
Hvorfor gjør du det du gjør?
Slåttebrekk sitt beste råd til unge pianister er å finne ut hvorfor de vil holde på med musikk. Å klare å kjenne at det er det som er drivkraften, inniblant alt det omkringliggende.
– Det er gøy å vinne konkurranser, det er gøy å bli flink, og det er gøy å komme inn på studier. Samtidig fanges man i en situasjon som er så krevende at for at man skal klare å leve med det, må det finnes en sterk indre motivasjon til å ville musikken, sier han.
Utover det synes han det er vanskelig å skulle gi råd, for hva er det som leder til hva?
– Det er nærliggende å si at man burde kaste seg utpå, ta sjanser og utvikle seg på å gjøre feil. Men samtidig; hvis man går på trynet for mange ganger er det ikke sikkert at man tåler det heller. Om jeg hadde kastet meg utpå og gått på snørra, så vet jeg ikke om jeg ville vært et helt annet sted i dag, sier han.
– Jeg er glad for det stedet jeg er i dag. Jeg har kommet tilbake til undervisningen. Jeg får jobbe med studenter, og studentene er villige og interesserte i å høre på det jeg har å komme med. Da føler jeg at jeg er på et veldig bra sted, sier han.
| Se alle opptredenene fra Klavertiltakets høstsamling her!
Dette er Nasjonalt klavertiltak
– Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter i alderen 12-19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
– Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
– En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom tre årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
– Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
– Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
– Seks av plassene på tiltaket er forbeholdt regionene (én deltaker fra hver region).
– Utøvere som er yngre enn 15 år deltar i gruppen Klavertiltaket UNG. Les mer om dem her: Musikk i moll og mørkelilla
Tekst: Johanne Løvli Hidle
Fikk hele pakka
Unge musikere møter gjerne andre likesinnede på sommerkurs eller tilbud som Ung Filharmoni. Det er sjeldnere at hele grupper møtes. Det ville Kulturskolen i Trondheim og Juniororkesteret ved Barratt Due gjøre noe med.
Helgen 13.-14. november reiste en gruppe fra Kulturskolen i Trondheim ned til Oslo for å besøke Juniororkesteret til Barratt Due. Det ble en helg med fylt med musikalske og sosiale opplegg.
Lørdag hadde de øvelser både hver for seg og sammen, før det ble pizzafest på kvelden. Søndag var det konsert i en fullsatt Universitetsaula med numre spilt både felles og hver for seg.
Foto: Ole Wuttudal
Løftet taket
Sigyn Fossnes er førsteamanuensis og seksjonsleder for stryk ved Barratt-Due. Hun beskriver det som en veldig vellykket og hyggelig helg, og trekker særlig frem lørdagskvelden hvor det var et sosialt opplegg.
– Jeg synes det er helt fantastisk at vi kan gjøre sånne ting. Den type utveksling er så verdifull. Da gruppene fra Trondheim og Oslo spilte sammen på lørdagskvelden var det kjempefint, det var nesten så de løftet taket. I tillegg var pizzafest og leker. Det var en veldig hyggelig kveld, sier Fossnes.
Hun forteller at elevene synes det var kjempegøy å møte de andre. Aulakonsert og besøk fra Trondheim har også vært et fint mål å jobbe mot, høsten har nesten gått av seg selv. I tillegg sitter de igjen med et viktig læringsutbytte.
– Det er viktig å møte andre musikkulturer og lære av dem, heller enn å sitte i en boble. Vi trenger perspektiv og å bli inspirert av hverandre. Alle kulturer har alltid mye å lære av andre kulturer, sier hun.
Forskjellige fokus
Lukas Sæther Pigott (17) fra Steinkjer var en av de som reiste ned til Oslo. Han beskriver helgen som ‘veldig artig’ både sosialt og musikalsk.
– Konserten var høydepunktet. Både orkesterne fra Trondheim og Oslo samlet seg til å spille Wojciech Kilars Orawa, det var kanskje åtti musikere som alle spilte på et høyt nivå. Det gjorde det mulig å skape stor musikk og ha det artig sammen, sier Pigott.
Et annet høydepunkt var å se hvordan de to orkestrene arbeidet og spilte annerledes. Pigott sier det var interessant å merke seg metoden til Barratt Due-orkesteret.
– Orkesterne spilte på forskjellige måter. Vi har stort fokus på samspill, mens de hadde større fokus på orkesterets utstråling når de spiller. Det var interessant og lærerikt å se forskjellen mellom orkestrene, sier han.
Presisjon vs. fremføring
Bjørg Pas (17) fra Elverum trekker også frem samspillet mellom de to gruppene som et høydepunkt.
– Samspillet var kanskje det morsomste, vi fikk et godt innblikk i de forskjellige spillemåtene. De var veldige samspilte, de var mer presise enn oss på Barratt Due. Vi er vant til å lage et stort show ut av musikken med bevegelser og fremføringen, mens de er flinke til å lage det med spillingen. Det var gøy å se hvordan de fikk til det. Forhåpentlig er det noe vi kan ta med oss videre, sier hun.
Ettersom de var på Bjørg Pas’ hjemmearena, kjente hun opplegg godt. Så nå er hun blitt nysgjerrig på hvordan de gjør det i Trondheim.
– De var veldig lærevillige og tok ting fort. Det blir spennende om vi klarer å tilpasse oss på samme måte når vi drar til Trondheim. Jeg gleder meg til å se lærerne, miljøet og hvordan de øver der, sier hun.
Hele pakka
– Anders Grøterud og jeg kom på dette opplegget sammen for flere år siden og nå har vi endelig fått det til, sier Line Henriksen, avdelingsleder for stryk, harpe og lørdagsskolen ved Kulturskolen i Trondheim.
– Å møte noen i et lignende miljø som man er i selv, er gull verdt. Det er inspirerende, motiverende, kort sagt: hele pakka. Musikerne spiller sammen og løfter hverandre opp, sier Henriksen.
Hun forteller at reaksjonene fra elevene og foreldrene som reiste ned har vært veldig positiv. Gruppa har blitt bedre kjent innad, i tillegg til å treffe likesinnede fra en annen del av landet. Henriksen er også glad for at samarbeidet har ført til to visitter, heller enn bare en. I juni skal nemlig Juniororkesteret ved Barratt-Due reise på besøk til Kulturskolefesten i Trondheim.
– Det blir artig å møtes igjen på vår arena og i vårt miljø. Vi skal gjøre vårt for at de får et like fint opphold som vi hadde, sier Henriksen.
Knyttes faglige bånd
Anders Hall Grøterud er leder ved Senter for talentutvikling. Han beskriver det som et strålende samarbeidsprosjekt mellom to viktige pådrivere for talentutvikling.
– Når to små, engasjerte miljøer møtes på denne måten, skapes det unike øyeblikk og opplevelser, det bygges vennskap og knyttes faglige bånd. Dagens høydepunkt var utvilsomt det avsluttende fellesnummeret, hvor de spilte Wojciech Kilars Orawa, sier Grøterud.
Han trekker frem innsatsen fra Line Henriksen, Sven Olav Lyngstad, Sigyn Fossnes, Mattias Lundqvist, Soon-Mi Chung Barratt-Due og Ole Rasmus Bjerke, med flere i Trondheim og Oslo.
– Vi gleder oss allerede til del 2! sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
- Filtrer på dato
mai 2021
Best når det ikke gjelder
Talentseminaret Best når det gjelder har denne våren fått en egen del om «pandemi-psykologi». Hva skal til for å holde oss motivert når det ikke gjelder, og alt blir avlyst?
Rekordmange søkere til sommerkurs
Årets sommerkurs har flere søkere enn noensinne. Nå venter de bare på tydelige svar fra politikerne.
Korps – et arnested for talentutvikling
I over hundre år har korpsene gitt norske barn sitt første møte med musikk.
Talent på fulltid
Øving, spilletimer, skole og lekser – de travleste strykertalentene kan ligge på 60-timers arbeidsuker, viser ny undersøkelse.
MITT ØVINGSROM: Cécile-Laure Kouassi
I øvekjelleren til Oslo-Filharmonien har Cécile sin daglige rutine, med metronomet tikkende på det magiske tallet 48.
Talentmøte på tvers
Med negativ koronatest i hånda, reiste åtte unge strykere fra Oslo til Tromsø for en annerledes samspillshelg. De unge hadde nemlig hele det musikalske ansvaret.
Videoserie, del 3: Hvordan lykkes med nettbasert samspill
I det siste avsnittet av videoserien utdyper Geir Davidsen mer om problemstillinger og løsninger knyttet til digitalt samspill.
Videoserie, del 2: Her er utstyret du trenger til digitalt samspill
I andre avsnitt av videoserien om digitalt samspill forklarer førsteamanuensis Geir Davidsen hvilket utstyr som kan forbedre samspillet.
Videoserie, del 1: Slik får du digitalt samspill med minimal forsinkelse
I denne videoserien viser førsteamanuensis Geir Davidsen hvordan du enklest mulig oppnår digitalt samspill med lite forsinkelse og god lydkvalitet.
Tynnslitt tålmodighet
Hos talentene i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester har pandemislitasjen slått inn. Flere er usikre på fremtiden.
MITT ØVINGSROM: Michael Grolid
Michael har akkurat funnet seg til rette på nytt øvingsrom, etter at han nylig flyttet til København og ny jobb i DR Symfoniorkester.
Sov deg til en bedre musiker
En god natts søvn gjør større forskjell enn du tror, forteller hjerneforsker Ole Petter Hjelle.
Håper på mange søkere
Oslo-Filharmonien og Senter for talentutviklings nye solistkonkurranse er en ypperlig mulighet for fornyet spilleglede, mener fiolinist Guro Kleven Hagen.
Velkommen til digital Strykerkonferanse
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal strykerkonferanse 23. april 2021 kl. 09.00-13.00. Konferansen er gratis å delta på og vil i år holdes digitalt via Zoom.
