MITT ØVINGSROM: Mari Halvorsen
Mari Halvorsen er en allsidig fiolinist og ettertraktet frilanser innen klassisk, jazz og tango. I disse dager øver hun til julekonserter, og vi har fått en sniktitt inn på øverommet.
Spilte på verdens største instrument
– Your space is your sound. You get to be a magician, sier Mei-Ann Chen.
Etter eget initiativ arrangerer hun dirigentkurs for deltakerne på Ung Filharmoni, og det er tydelig at det finnes flere dirigentspirer blant musikerne.
Én sjanse er nok
Mei-Ann Chen sammenligner dirigent-rollen med å være et barn i en lekebutikk.
– Orkester er verdens største instrument, det har uendelige muligheter. Og du får et helt fantastisk overblikk av å stå foran alle musikerne. Selv om jeg opprinnelig spilte fiolin, er jeg som dirigent like ansvarlig for bratsjene og bassene, sier hun.
Ungdomsorkester betyr mye for Chen. Uten det hadde hun selv kanskje aldri nådd drømmen om å bli dirigent.
– Jeg var en veldig sjenert fiolinist, som tekte at jeg kan formidle mye mer gjennom å bruke kroppsspråket, sier Chen.
Sjansen kom da dirigenten for ungdomsorkesteret hun spilte i en dag spurte om noen ville prøve å dirigere litt.
– Da fikk jeg endelig gjøre det jeg hadde hatt lyst til så lenge, men ikke turt. Slike sjanser kan endre livet ditt, derfor vil jeg gjøre det samme nå, sier Chen.
Ingen roboter
Søndag kveld er derfor et 30-talls kursdeltakere samlet for å lære mer om dirigering.
Chen introduserer dem for ulike øvelser og forskjellig slagteknikk; alt fra små figurer med bare håndleddet, til store bevegelser med hele armen. Til slutt er hele kroppen med.
Seansen har unektelig visse likhetstrekk med en aerobics-time.
– Vent til dere må stå og vifte sånn som dette i fire timer i strekk. You’ll feel my pain, sier Chen.
Så lar hun dem prøve seg med ulike lydeksempler og partitur. Taktskifter og endring i dynamikk kommer i et forrykende tempo, og det er bare å henge med. Men selvfølgelig handler dette om mer enn taktfigurer.
– Hvis det kun handlet om å vise én-to-tre, så kunne en robot fått det til. Direksjon handler om å formidle, dere skal være komponistens stemme, sier Chen.
Og formidlingstrangen er allerede åpenbar hos mange av deltakerne. Allerede neste dag kommer første mulighet til å dirigere selve orkesteret.
Power og prestasjonsangst
Blant de som får prøve å dirigere sine kolleger i Ung Filharmoni-orkesteret er Nojus Apynis og Sofija Pavlovic. Begge er glade, men også litt skjelvne etterpå.
– Jeg har dirigert orkester før, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ble nervøs. Men det var gøy, sier Nojus.
– Man får kjenne på musikken på en helt annen måte enn når man sitter i orkesteret selv, sier han.
Sofija er enig. Hun har ikke prøvd å dirigere orkester før, men gleder seg til å lære mer.
– Det var en blanding av power og prestasjonsangst. Jeg fikk god kontakt med harpisten, og hun sa at hun synes det var bra. Det var gøy å få det til, sier hun.
– Og så er det veldig kult å få veiledning av en som Mei-Ann Chen, som er så flink. Man får veldig mye energi av å jobbe med henne, sier Sofija.
Mei-Ann Chen er svært imponert etter å ha sett de unge dirigentene.
– De er så tøffe. De tør å slippe seg løs, de lager linjer og føler musikken. Selv når de må stoppe og starte på nytt beholder de roen. De er allerede dyktige dirigenter, sier hun.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Det handler bare om musikken
Denne våren arrangerte Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling konkurransen Ung solist. Vinnerne fikk muligheten til å opptre som solist med Filharmonien i Oslo Konserthus, lørdag 19. juni. Fire vinnere ble kåret, og en av disse var cellist Birgitta Oftestad (19) fra Oslo.
Vi har fulgt Birgittas forberedelser i dagene frem mot konserten og på de første prøvene. Dagen etter konserten, der Birgitta spilte andre sats fra fra Sergej Prokofjeffs Sinfonia Concertante, hører vi med Birgitta og mentoren hennes om hvordan konserten gikk. Hadde hun øvd på de riktige sakene? Ville hun gjort noe annerledes?
Sovnet nesten før konserten
Tidligere har Birgitta beskrevet nervene i forkant av konserten og hun beskriver det som en stor lettelse å ha gjennomført den. Hun klarte likevel å finne roen under fremføringen, takket være en helt ny teknikk.
– Tidligere når jeg har spilt konsert, har jeg sittet og øvd frem til jeg skulle på scenen. Nå forsøkte jeg noe helt nytt: Jeg gjorde yoga i 20 minutter før jeg skulle på scenen. Hele kroppen min ble avspent og jeg sovnet nesten! Da de kom inn og hentet meg idet jeg skulle på scenen, lå jeg og halvsov på sofaen, sier Birgitta og tilføyer:
– Det hjalp utrolig mye. Pulsen min var helt nede, jeg økte ikke tempo underveis. Jeg koste meg egentlig, det var gøy å spille konserten, sier hun.
Fikk en vekker
I ukene frem mot konserten, fant Birgitta også på en ny øvingsmetode på som forberedte henne på å spille konsert. Det var nemlig å spille ti minutter på ett sted og deretter umiddelbart bytte; slik øvde hun seg på å bytte ‘modus’ og alltid være klar. Det er noe hun vil ta med seg videre
– Jeg er glad for at jeg fokuserte på fremføringen fra starten av, heller enn å øve på å øve. Jeg bestemte meg for å spille stykket bra fra starten av, heller enn å terpe masse på små detaljer før det til slutt blir fint, sier hun.
Birgitta er godt fornøyd med innsatsen hun la inn og hvilke ting hun fokuserte på. Om hun skulle gjort noe annerledes, ville det være å forberedt seg mer på samspillet med orkesteret.
– Jeg har ikke vært solist med orkester på lang tid og det ble en vekker på første prøve med Oslo-Filharmonien. Da skjønte jeg at jeg burde fokusert mer på samspillet med orkesteret, for eksempel sett litt tidligere på partituret, sier hun.
Etter tre uker med hard øving, nerver og forventninger, er det særlig én ting Birgitta Oftestad sitter igjen med etter solistopptredenen:
-Det handler først og fremst om musikken og å ha det fint på scenen. Som oftest vil alle ditt beste, enten det er orkesteret eller publikummet. Det er egentlig bare å kose seg, sier hun.
En fantastisk avslutning
Konserten og oppløpet til den ble også en intens opplevelse for Louisa Tuck. Hun er cellist i Oslo-Filharmonien og underviser på Barratt Due musikkinstitutt, hvor Birgitta er en av elevene hennes. Da Birgitta ble valgt som en av fire solister, falt mentor-oppgaven til Tuck.
– Etter dette er Birgitta ferdig som min elev etter halvannet år. Denne konserten ble et toppunkt, og det har vært en fantastisk og intens avslutning, sier Tuck.
Som lærer og mentor har de siste ukene vært nervepirrende for Tuck. Hun tok et valg om å sitte i salen mens Birgitta spilte, heller enn å spille med orkesteret selv.
– Jeg ville antagelig ikke klart å holde buen på strengene. Det viktigste var å være der for henne etter prøvene for å undervise og hjelpe henne videre. 90% av øvingsprosessen består av det man lærer umiddelbart etter en prøve, sier Louisa Tuck.
Bratt læringskurve
Det er nervepirrende å opptre som solist med Oslo-Filharmonien, påpeker Tuck, uansett hvem man er. Hun snakker av egen erfaring.
– Jeg vet godt hvordan det er. Det er en stor begivenhet å skulle spille orkesteret i hjembyen din som du har kjent gjennom hele oppveksten. Og som lærer er det den siste tiden før en konsert en hårfin balanse mellom hvor mye man skal la eleven vokse og hvor mye man skal støtte dem. Alt arbeidet vi har lagt inn kulminerte i dette og Birgitta gjorde en fantastisk jobb, sier hun.
Louisa Tuck er full av lovord. Hun beskriver Birgittas læringskurve de seneste ukene som imponerende; det har vært en stor overgang fra å øve i Studio 10 på Barratt Due til å spille musikk på scenen med 70 andre musikere, en dirigent og publikum i salen.
– Jeg kan knapt vente til å se hva hun gjør videre. Fra og med i går er hun ikke lenger min elev, men som cellist er jeg spent på å følge henne videre!
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Dagen før dagen
Birgitta Oftestad (19) er en av fire vinnere av konkurransen Ung Solist. De fire får alle opptre med Oslo-Filharmonien på en konsert lørdag 19. juni i Oslo Konserthus.
Egentlig er Birgitta midt i russetiden, men feiringen har hun satt på vent. Den siste uka har blitt tilbrakt på øverommet, hvor hun har øvd på andre sats av Sergej Prokofjeffs Sinfonia Concertante. Solistrollen har fått henne til å finne en ny øvingsteknikk: hun øver 10 minutter på ett sted og bytter så plutselig til et nytt sted. Det gir henne viktig trening i å bytte modus fort.
Nervepirrende uke
Fredag morgen 18. juni hadde Birgitta Oftestad øvelse med Oslo-Filharmonien. Rett etter møter hun oss og forteller om en uke med mye øving og lite matlyst.
– Det har vært en stressende og nervepirrende uke. Det er på samme tid gøy med en slik mulighet, men også skummelt å være solist med Oslo-Filharmonien, sier hun.
Den siste uka har hun øvd mye alene og i tillegg med mentor Louisa Tuck, solocellist i OFO. Tuck er læreren hennes til vanlig også, så de to har allerede en god tone.
– Hva har dere arbeidet med i forberedelse til konserten?
– Adrenalinet kan fort bli høyt når man er på scenen som solist, så vi har jobbet mye med å finne kontroll og holde tempoet tilbake, sier Birgitta og legger til:
– Det store problemet er å ikke øke, så nå skal jeg og Louisa øve på dette. Vi jobber med å kjenne pulsen i kroppen og på å holde roen. Men stort sett går det greit. Jeg sier til meg selv: Det er bare å ha det gøy.
Stor musikalsk integritet
Midt i intervjuet kommer Louisa Tuck inn i rommet og utbryter på klingende britisk: – You were fantastic! Øvelsen med orkesteret er akkurat avsluttet og Tuck gjør det tydelig at hun er imponert over Birgittas fremføring.
Hva har dere jobbet med den siste uka?
– Et av hovedfokusene under spilletimene har vært å fremføre for andre. Korona har gjort oss utrolig isolerte, dette er nok den største mengden mennesker hun har spilt sammen med de siste 16 månedene. Vi lytter ikke bare til oss selv lenger, men må tilpasse oss å lage musikk i en ny ramme, sier Tuck.
– Vi har jobbet mye med stykket, både det å tilpasse seg og være fleksibel. Birgitta projiserer lyden godt ut i salen, er virtuos og har stor musikalsk integritet. I morgen blir fantastisk, jeg gleder meg masse. Prøvene har gått flott, hun trenger bare gjøre det samme i morgen, sier hun.
– Russefeiringen får jeg bare droppe
Denne våren arrangerte Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling konkurransen Ung solist. Vinnerne får muligheten til å opptre som solist med Filharmonien i Oslo Konserthus. Fire vinnere ble kåret, og en av disse er Birgitta Oftestad (19) fra Oslo.
Birgitta er cellist og har allerede vært solist med flere orkestre både i Norge og i utlandet. Nå får hun muligheten til å gjennomføre en barndomsdrøm: å spille med Oslo-Filharmonien i Oslo konserthus.
Konserten er lørdag 19. juni, og hun skal spille andre sats fra Sergej Prokofjevs Sinfonia Concertante. I dagene frem mot konserten skal vi følge Birgittas forberedelser.
Hva tenkte du da du så utlysningen, og hva la du vekt på i videoen du sendte inn?
– Jeg har alltid hatt en drøm om å være solist med Filharmonien, så det første jeg tenkte var at dette måtte jeg prøve. Jeg bestemte meg for å gå skikkelig inn for det og øvde mye. Det er lett å prøve å kontrollere alt hele tiden når man tar opptak. Men jeg tenkte at de ser etter noen som har et nærvær på scenen i tillegg. Derfor forsøkte jeg å se for meg at jeg spilte konsert.
Hvordan reagerte du da du vant?
– Jeg ble utrolig glad og begynte å hoppe i sofaen. Jeg hadde ikke vært så glad på lenge faktisk. Det var veldig gøy. Jeg har ikke spilt konsert på lenge heller, så jeg vet ikke hvor skummelt dette blir.
Hva blir det viktigste i tiden fremover mot konserten?
– Egentlig er jeg midt i russetiden, men jeg får bare droppe alt det. Jeg må sitte og øve, få nok søvn, ha energi og overskudd. Jeg skal også prøve å få spilt for de skumleste personene jeg kjenner for å forberede meg. Og gjøre mange gjennomganger.
Hva øver du på nå?
Jeg har funnet en ny øvingsteknikk. Heller enn å gå sakte gjennom stykket igjen og igjen, så øver jeg 10 minutter på ett sted. Alarmen ringer etter 10 minutter og da bytter jeg til et nytt sted. Jeg øver meg ikke bare på å øve, men også på å fremføre. Det er jo viktig når man spiller konsert å bytte modus fort. Du får bare én sjanse.
Hvordan vil du beskrive stykket?
Satsen er den mest varierte jeg har spilt i hele mitt liv. Alt mulig skjer på 20 minutter – som er veldig langt. Den er super virtuos med en sjuk kadens. Den går innom noen av de mest lidenskapelige stedene som finnes. Det blir også en utfordring – jeg må bytte modus hele tiden.
Har du noen mål?
– Å spille så bra som mulig, og få frem det jeg vil med stykket.
I neste artikkel følger vi Birgitta i øving sammen med Oslo-Filharmonien.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
– Jobbet hardt for å ikke avlyse
Unge talenter Bjergsted i Stavanger er en av dem som har klart å opprettholde et rikt tilbud under pandemien.
– Alle har strukket seg langt og hele tiden passet på avstand og håndvask. Vi har mistet noe av den sosiale biten på tvers av instrumentgrupper, men elevene har fått holde konserter for hverandre med god avstand, sier koordinator Olav Stener Olsen.
Det er stort fokus på kammermusikk og samspill i Stavanger, og med bygninger med store rom i Bjergstedparken, har de også kunnet gjennomføre mesterklasser med gjestelærere.
– Vi har også hatt flere seminarer i samarbeid med Senter for talentutvikling. Strykerne har fått besøk av musikere fra Engegårdkvartetten og Alf Richard Kraggerud, blåserne av Frøydis Ree Wekre og Pierre Xhonneux. Det har vært viktige tilbud for talentene i en vanskelig tid, sier Olsen.
92 prosent gjennomføring
Senter for talentutvikling står for nasjonale tilbud som Nasjonalt Klavertiltak og samarbeider med de største regionene om talenttilbudet for de mest motiverte utøverne, i tillegg til å formidle kunnskap om talentutvikling og hva som skal til for å bli god. Senteret er tydelige på viktigheten av å gjennomføre talentprogrammene under pandemien.
De siste 14 månedene har senteret hatt 65 prosjekter på planene. Av disse er 60 gjennomført, som betyr en gjennomføringsgrad på 92 prosent.
- 38 av prosjektene ble gjennomført fysisk på planlagt tid
- 13 digitalt på planlagt tid
- 7 ble først utsatt, men så gjennomført senere fysisk
- 2 er utsatt til senere i 2021, og vil høyst sannsynlig bli gjennomført
- Kun 3 aktiviteter ble avlyst. Samtidig ble 2 aktiviteter lagt til som ikke opprinnelig var planlagt.
– Ett år er mye i en femtenårings liv, og å miste viktige talenttilbud kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet hardt for å ikke avlyse, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling.
– I en periode der mye har vært stengt ned eller avlyst, har vi hatt en stor andel fysiske samlinger, som har bidratt til å holde motivasjonen oppe på U19-feltet. Vi har alltid satt smittevern først, uten at det har gått på bekostningen av tilbudet, sier Grøterud.
Under pandemien har senteret blant annet arrangert mestermøter i Tromsø, Bergen, Kristiansand, møter mellom unge musikere, et talentseminar i Bergen med trompetist Tine Thing Helseth, samt tre årlige samlinger med Klavertiltaket og Ung Filharmoni.
– Stor gjennomføringskraft
Talent Norge, som støtter flere prosjekter innen det klassiske musikkfeltet som Konstknekt og Senter for talentutvikling, gleder seg over alle lyspunktene, korona til tross.
– At det ser til å ha vært stor gjennomføringskraft under pandemien er gledelig og i tråd med det inntrykket vi har av det gode arbeidet som har vært gjort i alle våre talentsatsinger dette året, sier daglig leder Maria Mediaas Jørstad.
Tett kontakt med kommuneoverlegen
En annen suksesshistorie er Trondheim kommunale kulturskole. De har hatt vanlig undervisning med fysisk oppmøte siden mai i fjor, noe som ble oppnådd gjennom god og jevnlig dialog med kommuneoverlegen.
– Vi har vært i direkte kontakt med kommuneoverlegen for å finne gode løsninger. Vi gikk gjennom risikoanalyser, smittevern og lagde planer for det meste. Det har vært til stor hjelp og gjort at vi har kunnet ha åpent siden i mai i fjor, forteller rektor Vegar Snøfugl.
Han er ikke i tvil om viktigheten av kontinuitet for musikkelevene. Kulturskolen fyller også andre viktige roller, i tillegg til undervisningen.
– Det er vanskeligere å drive undervisningen digitalt. Samspill er en viktig del av opplegget, så vel som det sosiale. Kulturskolen er en møteplass, sier Snøfugl.
Vi avlyser ikke
KonstKnekt er et annet talentprogram som har gjennomført mye i en vanskelig tid. Programmet skal gi unge orkestermusikere utviklingsmuligheter gjennom et tett og unikt samarbeid med Berliner Philharmoniker.
– Vårt tankesett er at vi ikke avlyser. Vi finner i stedet nye samarbeidspartnere og Norske mentorer i de periodene det ikke kan komme utenlandske musikere til Norge, sier Bjørn Nessjø, administrativ leder av KonstKnekt.
Pandemien har gjort at de har måttet tenke nytt. KonstKnekt-programmet består av 4 samlinger i året hvor knektene (talentene) skal få spille sammen med orkestermusikere fra Tyskland. Men det er ikke alltid mulig å gjennomføre.
KonstKnekt har derfor inngått nye samarbeid og fått med flere norske mentorer. Som under høstsamlingen, hvor det ikke var mulig med besøk fra utlandet eller få hjem talenter. Da ble det i stedet laget en samling for seks knekter og med tre norske mentorer: Øyvind Gimse – fast mentor, Ann Helen Moen og Atle Sponberg.
– Det var viktig å gjennomføre noe for de som bor i Norge. Dette ble veldig vellykket og med et enda større fokus på hver knekt med solistiske oppgaver, sier Nessjø.
KonstKnekt har funnet alternativer hver gang smittesituasjonen har gjort at de må avlyse. Denne sommeren er planen å ha samling og delta under Rosendal Kammermusikkfestival sammen med mentorene fra Tyskland.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Ti år med Bergenstalenter i samspill
Siden 2011 har Bergen kulturskole og musikklinjen ved Langhaugen videregående, sammen med Barratt Due musikkinstitutt, sørget for et fordypningstilbud til unge, særlig motiverte strykertalenter.
Ti-årsjubileet ble markert med en forrykende konsert under Festspillene i Bergen, hvor nåværende og tidligere deltakere i Unge talenter sto sammen på scenen i Universitetsaulaen.
– Det er ikke alt som kan undervises, man må også være en del av. Det er den opplevelsen vi får til her, sier Stephan Barratt-Due.
Tilbake til røttene
Bergens Tidende omtalte konserten som en «strykerfest» i sin anmeldelse (artikkel bak betalingsmur), og berømmet både orkesteret, solist Sonoko Miriam Welde og konsertmester Johanne Haugland.
– Det var skikkelig gøy, jeg tror alle fikk litt å bryne seg på, sier Haugland.
Først fikk publikum høre Serenade i e-dur av Antonín Dvořák, fremført av nåværende og tidligere deltakere i talentprogrammet. Deretter ga alumni-musikerne en gnistrende fremføring av Astor Piazzollas Årstidene, med Sonoko Miriam Welde som solist.
– Dvořáks Serenade er vårlig, lys og leken musikk, med mye interaksjon mellom instrumentene. Piazzolla har masse karakter, og er både elegant og brutalt på samme tid, forteller Haugland.
Hun er selv født og oppvokst i Bergen, og tror det at alle i orkesteret er tilknyttet samme by og har gått på samme kulturskole gir noe ekstra til konsertopplevelsen.
– Man kommer tilbake til røttene sine og det man har vokst opp med. Det blir litt patriotisk, rett og slett. Dessuten er det viktig for å sørge for rekrutteringen, å gi stafettpinnen videre til de som kommer etter, sier hun.
Nettopp derfor er det så bra å samle musikere i ulik alder og på forskjellige nivåer.
– Det er utrolig lærerikt å spille sammen med noen som er lenger ut i løpet enn deg selv. Du trenger ikke alltid å bli fortalt hva du skal gjøre, men kommer direkte til kilden. Disse musikerne er så «på», vi har merket fremgang fra dag til dag, og det er veldig inspirerende, sier Haugland.
Blitt selvstendige musikere
Alumniene Maren Ohm Ballestad og Hanna Thiesen synes var gøy å spille sammen igjen, og har mange gode minner knyttet til talentprogrammet i Bergen.
– Det er noe med å bli sett, og tatt seriøst som en ordentlig musiker allerede fra man er veldig ung. Det gir både selvtillit og inspirasjon til å fortsette, sier Ballestad.
– Vi var en gjeng som trivdes med å spille sammen, og med fantastiske lærere. Jeg husker det som høydepunkter i hverdagen, forteller hun.
| LES OGSÅ: Vi kan ikke vente til de er nitten
Thiesen er enig. Hun synes det har vært spennende å følge de andre musikerne gjennom årene som er gått.
– Da vi møttes var vi barn, med en voksen instruktør som ga oss beskjed om hva vi skulle gjøre. Nå har vi selv blitt voksne, selvstendige musikere som møtes på spillejobber, sier hun.
I likhet med Haugland opplever Thiesen at det er en stor fordel å la musikere spille sammen på tvers av alder og nivå.
– Jeg har sett opp til flere av dem som er med her, og blitt motivert av det. Nå står vi plutselig på scenen sammen. Det viser bare hvor bra programmet fungerer, og hvor mange dyktige musikere som finnes i Bergensområdet, sier hun.
Hun roser også de yngste deltakerne på konserten, som er med i Unge talenter nå.
– Det var veldig kult å spille med dem, de er så våkne, lyttende og impulsive. De var virkelig med på å skape gnist, sier Thiesen.
Håper på fortsettelse
Talentprogrammet ble i sin tid startet etter initiativ fra Bergen kommune, som imidlertid ikke fikk på plass finansiering. Da valgte Barratt Due musikkinstitutt å gi ti av sine plasser til prosjektet i vestlandsbyen, i en prøveperiode fra 2011.
Etter hvert som midler kom på plass gjennom Senter for talentutvikling og Kavlifondet kunne plassene tilbakeføres til Oslo. Barratt Due gjorde deretter en jobb for å sikre mer varig og lokal finansiering, i form av offentlig-privat-samarbeid (såkalt OPS), samtidig som man varslet kommunen om at det var på tide å skru igjen krana fra Oslo. Dette responderte kommunen positivt på, og fra 2021 har programmet også blitt støttet av Bergen kommune, samt Fana Sparebank og Westfal-Larsens allmennyttige fond.
Rektor ved Barratt Due musikkinstitutt, Stephan Barratt-Due, takker kommunen for god dialog og stor interesse, og berømmer samarbeidet med Langhaugen og kulturskolen.
– Talentutvikling og musikkutdanning er ikke noe man begynner med når man er 18 år. Spesialiseringen må begynne mye tidligere, sier han.
– Da er det noen ting som er avgjørende: å ha fremragende lærere fra ung alder, å få nok tid med lærer, og å være i et stimulerende musikalsk miljø. Det er det vi har bygget opp sammen med Langhaugen og kulturskolen gjennom disse ti årene, sier Barratt-Due.
Til stede på konserten, som ble gjennomført i samarbeid med Sparebankstiftelsen, var også kulturdirektør i Bergen kommune, Vincent Mrimba, og kommunaldirektør Harm Christian Tolden. Begge var svært imponert over det de fikk se og høre.
– Gåsehuden har enda ikke lagt deg. Det var rørende, inspirerende og imponerende. All ære til politikerne som var med på å satse og støtte opp om dette fra begynnelsen, sier Tolden.
– Dette var noe av det beste jeg har opplevd på lenge, helt fantastisk, sier Mrimba.
Han spår en stor fremtid for de unge musikerne, og håper at engasjementet med Barratt Due kan fortsette.
– Jeg håper vi kan få slike opplevelser hvert år. Det er veldig viktig for Bergen at vi har mulighet til å dyrke frem slike talenter som dette, mener han.
– Jeg har selv et lite barn som jeg ønsker at skal få slike opplevelser, kanskje til og med lære seg å spille, sier Mrimba.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Fakta om Camerata Bergen
- Et orkester satt sammen av nåværende og tidligere elever ved Unge talenter Bergen i forbindelse med Festspillene.
- Orkesteret ble ledet av Johanne Haugland og hadde Sonoko Miriam Welde som solist.
- Forberedelsene har vært gjort i Bergen og Oslo.
- Prosjektet er initiert og gjennomført av Senter for talentutvikling og Bergen kulturskole og støttet av Dextra Musica / Sparebankstiftelsen DNB.
Fakta om Unge Talenter Bergen
- Et samarbeid mellom Bergen kulturskole, Langhaugen vgs. og Barratt Dues musikkinstitutt om utvidet tilbud til omlag 15 strykertalenter.
- Gjennom samarbeidet får elevene to timer undervisning i uka, besøk av gjestelærere og mesterklasser med toppmusikere fra Senter for talentutvikling.
- Resultatene av samarbeidet er at Bergenstalentene blir gode i Bergen, nesten ingen søker seg lenger til Oslo, og de unge musikerne kommer inn på høyere utdanning, andre nasjonale talentutviklingsprogrammer som Ung Filharmoni, og de hevder seg i konkurranser.
- Tilbudet har oppigjennom blitt finansiert av Barratt Due musikkinstitutt, senere Kavlifondet og Senter for talentutvikling (som er støttet av Dextra Musica / Sparebankstiftelsen DNB, Tom Wilhelmsens stiftelse og Talent Norge), og fra 2021 også Fana Sparebank, H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige Fond og Bergen kommune.
Her er vinnerne av Ung solist-konkurransen
Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling arrangerer denne våren konkurransen Ung solist, hvor vinnere får mulighet til å opptre som solist med Oslo-Filharmonien. 117 deltakere i alderen 12-25 år har sendt inn sine bidrag.
Les mer om konkurransen: Ung solist − konkurranse for musikere under 25 år
19. juni blir det konsert i Oslo Konserthus, der samtlige fire vinnere opptrer som solister med Oslo-Filharmonien.
Her kan du lese om vinnerne av Ung solist:
Akane Tominaga, marimba
Akane Tominaga (23) kommer fra Japan og studerer slagverk ved Universitetet i Stavanger, der hun også har spilt som vikar i Stavanger Symfoniorkester. På konserten 19. juni skal hun spille Prism Rhapsody av Keiko Abe.
– Siden pandemien begynte, har jeg prøvd å holde meg motivert og håpet at jeg snart kunne opptre foran et publikum igjen, sier Akane Tominaga.
– Jeg er spent på å høre lyden av Oslo-Filharmonien live, og når jeg nå skal opptre med dem som solist, føler jeg at en av drømmene mine blir oppfylt.
Birgitta Oftestad, cello
Birgitta Oftestad (19) kommer fra Oslo og har vært solist med flere orkestre både i Norge og i utlandet. På konserten 19. juni skal hun spille andre sats fra Sergej Prokofjevs Sinfonia Concertante.
– Jeg har alltid hatt en drøm om å være solist med Oslo-Flharmonien, så da jeg så konkurransen fikk jeg veldig lyst til å søke, forteller Birgitta Oftestad.
– Jeg tenkte ikke så mye over det da jeg sendte inn, men så fikk jeg et sinnsykt kick og satte i gang med å øve. Nå gleder jeg meg veldig! Jeg har sittet i salen og sett på orkesteret siden jeg var liten, så det at jeg skal være solist med dem er jo bare så stas!
Ludvig Gudim, fiolin
Ludvig Gudim (22) har vært innom Oslo-Filharmonien tidligere, blant annet som solist på sommerkonsert på Myraløkka og som gjestekonsertmester. På konserten 19. juni skal han spille Max Bruchs Fiolinkonsert nr. 1.
– Den viktigste motivasjonsfaktoren min er å ha et mål å jobbe mot, forteller Ludvig Gudim.
– Under pandemien har jeg prøvd å finne nye måter å sette mål på, men ingenting kan måle seg mot et helt konkret mål som en konsert eller innspilling. Så denne konkurransen har vært veldig viktig for motivasjonen! Jeg gleder meg utrolig mye til å få muligheten til å stå på den samme scenen jeg drømte om å stå på som liten.
Marcus Michelin, cello
Marcus Michelin (22) kommer fra Norrköping i Sverige og studerer for tiden ved Norges Musikkhøgskole. På konserten 19. juni skal han spille første sats fra Sergej Prokofjevs Sinfonia Concertante.
– Konkurransen har betydd mye for motivasjonen min de to siste månedene, sier Marcus Michelin.
– Som klassisk musiker bruker en mye tid på å lære repertoar skrevet for sitt eget instrument og orkester, men av åpenbare grunner får en sjelden mulighet til å faktisk spille musikken slik den er ment å høres – i hvert fall med et orkester på Oslo-Filharmoniens nivå! Det jeg gleder meg mest til med konserten er å spille med symfoniorkester, som inneholder et så utrolig mye bredere lydspekter enn et piano noen gang kan oppnå.
– Har inntrykk av at konkurransen traff en nerve
Juryen som har valgt ut vinnerne, består av Oslo-Filharmoniens musikere Elise Båtnes (fiolin), Tom Ottar Andreassen (fløyte) og Eirik Devold (trombone), og orkesterets kunstneriske plansjef Alex Taylor.
– For oss som holder til i Oslo, er det inspirerende å bli litt kjent med de mange dyktige unge musikerne som bor i andre deler av landet, sier juryens leder Alex Taylor.
– Det har ellers vært fantastisk å se hvilken utrolig innsats de unge musikerne har lagt ned, både i øvingen, samarbeid med akkompagnatører, produksjon av videoopptak og så videre. Vi har inntrykk av at konkurransen traff en nerve hos de unge musikerne, og at det har betydd mye for mange å ha noe å sikte mot.
Tekst: Fred-Olav Vatne / Oslo-Filharmonien
Faktaboks Ung solist:
- Solistkonkurranse for unge musikere i Norge under 25 år i regi av Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling, der vinnerne får opptre som solist med Oslo-Filharmonien.
- Et av målene med konkurransen er å gi de mest motiverte utøverne et nytt mål å øve mot i en tid der det aller meste har blitt avlyst.
- 117 deltakere i alderen 12-25 år sendte inn sine bidrag innen fristen 14. mai, og fire vinnerne er plukket ut til innspilling, og konsert, lørdag 19. juni i Oslo konserthus.
Rekordmange søkere til sommerkurs
Mange har i det siste uttrykt bekymring for fremtidens kulturliv. Hos arrangørene av årets sommerkurs er det imidlertid liten grunn til panikk. Både Toppenkurset, Ringerike sommersymfoni og Valdres sommersymfoni kan fortelle om solide søkertall tross usikre tider.
– Vi ventet å få færre søkere, men har opplevd helt motsatt effekt, sier Anne Camilla Furre Thommesen i Valdres sommersymfoni.
Flere enn noen gang
Furre Thommesen forteller at de på forhånd tenkte at mange ville være redde for å planlegge langt fram i tid. I stedet har tallet vært like høyt i år som i fjor.
Også på Ringerike sommersymfoni (RSS) har søkertallene vært rekordhøye, både i 2020 og 2021, ifølge daglig leder Liv Andersen.
– Kurset var fulltegnet, med over hundre deltakere allerede ved første søkerrunde i januar, sier hun.
I tillegg har det de to siste årene vært flere helt nye søkere enn vanlig.
– Det er nok fordi RSS kunne gjennomføre da det ble åpnet for aktivitet i fjor sommer, med strenge smitteverntiltak, sier Andersen.
Toppenkurset i Mosjøen, som holdes i forbindelse med Festspillene i Helgeland, har opplevd det samme. Festspillsjef Carl Ninian Wika og koordinator Birgitte Mikalsen er fornøyd med søkertallene.
– I begynnelsen var responsen avventende, men nærmere søknadsfristens utløp strømmet det til med søkere, forteller de.
Større geografisk spredning
Flere av sommerkursene er vant til å ha mange internasjonale deltakere. På Valdres sommersymfoni er det færre av disse som har søkt i år, men til gjengjeld har det dukket opp flere helt nye navn på listene.
– Vi har flere søkere fra Norge og Norden enn tidligere, og enda større geografisk spredning. Det er en utvikling vi håper skal fortsette, og vi jobber aktivt for å rekruttere søkere fra hele landet, sier Furre Thommesen.
Nye ansikter på sommerkursene er ikke noe nytt. Den største forskjellen nå er altså at flere av disse kommer fra Norge. På Toppenkurset ser de samme tendens. Også her har det vært økning i søkere fra Norge, ifølge Wika og Mikalsen.
– Det kommer nok av at flere kurs ble avlyst i fjor, og at mange nye dermed oppdaget Toppenkurset. Vi var håpefulle til at disse ville komme igjen i år. Det tyder på at de likte kurset og deler det med sine venner, sier de.
Fremdeles viktig med smittevern
Arrangørene ser fram til å kunne samle unge musikere fra fjern og nær i sommer. Selv om det har vært mange digitale tilbud det siste året, er det ingenting som kan måle seg med ekte samspill og levende spilleglede, mener Wika og Mikalsen.
– For oss som tilbyr symfoniorkester ser vi at det å spille sammen i så store ensembler virkelig er noe deltakerne har lengtet etter og ser fram til å oppleve, sier de, og legger til:
– Vi var, og er, veldig spente på hvilke restriksjoner og muligheter som foreligger til sommeren.
I Valdres har de allerede vært nødt til å gjøre enkelte tiltak for å ivareta smittevern.
– Vi utvidet kurset med en ekstra periode for å kunne ta inn flere søkere, etter som vi var nødt til å sette ned antallet deltakere i hver periode, forklarer Furre Thommesen.
Liv Andersen ved Ringerike sommersymfoni sier at arrangementet per nå oppleves økonomisk risikabelt, og etterlyser tydeligere svar fra politisk hold om hva de kan vente seg av en stimuleringsordning.
– For å kunne gjennomføre tilstrekkelige smitteverntiltak må vi ha flere voksne til stede som smittevernansvarlige, og vi trenger flere lærere enn vanlig for å dele elevene i mindre kohorter og orkestre. Utgiftene øker altså, uten at inntektene øker tilsvarende, sier hun.
Hun mener likevel at det viktigste er å la de unge musikerne få møtes og spille.
– Barn og unge i fritidskulturlivets korps, kor og orkester trenger virkelig musikkaktiviteter å glede seg til nå, mener Andersen.
Etterlyser klare signaler
Terje Winther, daglig leder i De Unges Orkesterforbund (UNOF), tror de høye søkertallene skyldes at mange barn og unge savner å møte likesinnede og gjøre noe sammen med andre. Det er et savn musikalsk, men først og fremst sosialt.
– Da er det bare så utrolig fortvilet at arrangørene av sommermusikkskolene ikke får klare signaler om hva de skal forholde seg til. De blir bedt om å planlegge, og det er satt av midler til en «stimuleringsordning», men fordi den lar vente på seg i det som føles som det uendelige, stiger usikkerheten blant sommermusikkskolearrangørene, sier Winther.
Selv om UNOF har forståelse for at det er vanskelig å forutse hvordan smittesituasjonen utvikler seg over tid, mener Winther at det ikke burde være vanskelig å gi arrangørene klare beskjeder om hva de kan få i økonomisk støtte, når det først er satt av penger til stimulering.
Slik det er nå stiger usikkerheten for hver dag som går, mener han.
– Det å planlegge og gjennomføre et stort orkesterkurs er omfattende arbeid som krever lang tid. Jeg håper virkelig ikke tiden har løpt fra oss for sommeren 2021 fordi politikerne somler og roter bort anledningen. Det vil være tragisk for barn og unge som nå har et stort behov for å møtes og spille sammen i sommer, sier Winther.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Korps – et arnested for talentutvikling
17. mai er korps-Norges ubestridte høytidsdag. Derfor var mange glade for at korpsene får spille på nasjonaldagen i år, selv om det blir nok en annerledes feiring.
Omtrent ti tusen barn og unge får hvert år sin debut som musiker i korps. De begynner å spille trompet og slagverk, klarinett og saksofon, og for mange blir det et bekjentskap som varer livet ut.
En viktig læringsarena
– Norge er et helt unikt land når det kommer til korpsbevegelsen. Det er en utrolig kvalitet og struktur på hele opplæringsløpet i korpsene.
Det sier Lise Solberg Nilsen, trombonist og eufonist. Hun er frilans musiker, lærer og korpsdirigent og har vikariert med ensembler som Oslo Filharmoniske Orkester, Operaorkesteret og Kringkastingsorkesteret. Som mange andre fikk hun sin introduksjon til musikken gjennom korpset, og hun mener korps er en viktig læringsarena for unge musikere.
– Korps er først og fremst en utøvende arena der man er aktiv i samspill. Det er veldig heldig for unge i en læringsprosess å få spille mye. Det jobber også utrolig mange flinke folk som dirigenter og instruktører i korpsene, og fra starten får musikerne spilletimer med lærer én-til-én, sier hun.
Nilsen trekker frem kunnskap på tvers av alderstrinn, mange begynner i korps som 8-9-åringer og spiller der til de er 19. Det gjør at man får et stort spekter av aldre og erfaringer.
– Korpsene gir et trygt fellesskap fra ung alder. Samtidig får man ulike roller: de yngste får forbilder og gleden av å henge på, mens de eldre får gleden av å lede, sier hun.
| LES OGSÅ: Talentmøte på tvers
Former fremtidens musiker
Rune Hannisdal er musikksjef i Norges Musikkorps Forbund. Han vokste opp i Bergen og gikk gradene i forskjellige korps fra ung alder. For ham er det ingen tvil om at korpsene har en avgjørende rolle i å forme morgendagens musiker.
– Korpsene gir en start-kompetanse som både fremtidens musikere og dirigenter trenger for å lykkes bedre. De gir en følelse av fellesskap og erfaringen av samspill, hvor man lærer å samhandle og lytte aktivt. Det tror jeg har en utrolig sterk verdi, sier han.
Mange av Norges dyktigste musikere startet karrieren i korps, for eksempel Tine Thing Helseth og Astrid S. Korpsene både ser og dyrker frem talenter, sier Hannisdal, som forteller at de jobber aktivt med rekruttering. Blant annet har de fokus på mangfold og inkludering.
– Vi forsøker å lage gode mestringsopplevelser gjennom hele korpsperioden. Og det skaper ikke bare fremtidens musiker, men også fremtidens publikum, mener han.
Det foregår også mange spennende satsinger nå, som skal styrke alle ledd i korpsene. Hannisdal trekker frem Dextras Dirigentløftet, som er med på å løfte kompetansen hos dirigenter og lære opp neste generasjon.
– En av våre store satsinger er Norsk blåsesymfoni, hvor ungdommer får prøvd seg som profesjonelle musikere i et av forsvarskorpsene. De er forbilder for mange i korpsene, så samarbeidet med dem gir viktig inspirasjon, sier Hannisdal.
| LES OGSÅ: -Vi gjør hverandre gode
Mange karrieremuligheter
Korpsene forbereder mange unge musikere på høyere utdanning, og mange kommer tilbake til korpsmusikken etter utdannelsen. Forsvarets musikk består av fem profesjonelle korps og er en av de mest attraktive arbeidsplassene for nyutdannede musikere.
– Våre fem korps er verdensledende i sin sjanger. Vi rekrutterer med vanlig prøvespill og krever bachelor- eller masternivå. Men søkere kan oppleve en fordel ved å ha spilt i korps, det gjør at de kjenner til repertoar, sjanger og ensemble-formen, sier Bjarte Riseng, orlogsmester og sjefsmester i Forsvarets musikk.
Ifølge Riseng er sjansene relativt gode for å få fast stilling i Forsvarets musikk, dersom man spiller et instrument på profesjonelt nivå. I motsetning til andre orkestre, må du nemlig være norsk statsborger for å bli ansatt.
– Vi har også fått et veldig godt samarbeid med både musikkinstitusjoner og korpsbevegelsen. Vi blir kjent med musikere på alle nivåer, og de blir kjent med karrieremulighetene som profesjonell korpsmusiker, sier Riseng.
| LES OGSÅ: -Morgendagens musikere er multitalenter
Styrker deg som individ
Morten Wensberg er dekan og professor i dirigering ved Universitetet i Stavanger, så vel som fagsjef for Dirigentløftet, som skal bidra til at unge musikkinteresserte får prøvd seg i dirigering.
– Med arbeidet i Dirigentløftet har vi sett at korpsene er en utrolig viktig arena for talentutvikling, et arnested som skaper musikkinteresse. At barn og ungdom driver med musikk er positivt i seg selv, det utvikler dem. Det er noe de vil ha glede av hele livet, enten som utøvende eller publikum, sier Wensberg.
Han nevner en rekke ferdigheter som man lærer i korpsene, og tar med seg inn i høyere utdanning. Blant dem er samspill, notelesing, instrumentale ferdigheter, i tillegg til dugnadsånden som mange forbinder med korps.
– Samspillet og ferdighetsutviklingen i korps gjør at man kommer bedre rustet ut som individ. Det er umulig å ikke være positivt innstilt til korps, sier Wensberg.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
desember 2020
Videoserie: Øve-alkymisten
I vår nye videoserie forteller cellist Audun Sandvik hvordan han tok øvingen fra plikt til glede.
– Bratsjister er ikke dårlige fiolinister
Et orkester uten bratsj er som et fotballag uten midtbanespillere. Nå styrkes midtbanen i Tromsø og Kristiansand.
Ny runde med Nasjonalt Klavertiltak fra 2021
Er du mellom 12 og 19 år og spiller klaver? Har du ambisjoner for spillet ditt og ønsker å utvikle deg med andre på ditt nivå? Nå kan du søke plass i Senter for talentutviklings nasjonale klavertiltak for ambisiøse og ekstra motiverte pianister!
Fra kvartett til orkester
Hvordan kan erfaringen fra strykekvartett gjøre deg til en bedre orkestermusiker?
november 2020
MITT ØVINGSROM: Dorothee Appelhans
Fiolinist Dorothee Appelhans reiser mellom jobb i Stavanger og studier i Oslo. På øverommet hjemme på Ris har hun både tøfler, te og ølglass som en del av sine faste rutiner.
MITT ØVINGSROM: Roeland Henkens
Trompetist Roeland Henkens øver hjemme på Lillestrøm mens hunden Roza synger med på de høye notene.
Endret fokus, vant prøvespillet
Fem unge musikere gir sine beste råd til hvordan man mestrer prøvespillsituasjonen.
– Selvstendige elever øver bedre
Gjennom fire tiår har årets Lindemanpris-vinner Per Gisle Haagenrud arbeidet utrettelig med å bygge opp Bergens talentmiljø.
oktober 2020
Best når det gjelder som mest
En stjernetrompetist og en prestasjonscoach setter søkelyset på hva som skal til for å prestere ditt aller ypperste.
Firhendig klaver med antibac og munnbind
Det toårige talentprogrammet for landets unge pianister ble avsluttet med den tetteste formen for samspill: firhendig.
Snudde ryggen til hverandre
Trompetist Arnulf Naur Nilsens kreative metoder løftet Bjergsted-talentene til et nytt nivå.
MITT ØVINGSROM: Christian Lundqvist
Christian Lundqvist, slagverker i Kringkastingsorkestret, deler sine beste råd til en konsentrert økt på øvingsrommet.
Så var alt over
Avslutningskonserten er noe av det sterkeste og stolteste man kan oppleve. Etterpå kommer vemodet over at det er slutt. Ung Filharmoni er over for denne gang.
Unik mulighet med mer ansvar
Endringer i Ung Filharmoni gjorde at Sytske (18) og Sarah (18) fikk større ansvar. Det er en utfordring de tok strak arm.
