MITT ØVINGSROM: Maria Ose
Navn: Maria Ose
Alder: 22
Bosted: München/Oslo
Instrument: Fløyte!

Eg krever ikkje mykje av øverommet mitt, da dette fort blir eit lite lagerrom på eit hotell eller eit trangt soverom på besøk hos familien, men eg set pris på nok plass til å stå behageleg og eit vindauge til både lys og frisk luft.

På rommet mitt i München har eg god golvplass og eit mjukt, godt teppe som gjer det meir komfortabelt å stå i fleire timar. Godt dagslys skin frå vindauget og inn på notane.

Sidan det ikkje er så mykje av den kjære vestlandsnaturen i byen, har eg nokre inspirasjonsbilete på veggen som eg kan sjå på når eg improviserar eller drøymer meg vekk med musikken.

Eg har gjerne litt juice, frukt eller bær i nærheten for å holde hovudet i gang!
3 KJAPPE OM ØVING:
Hvor mye øver du?
Det varierer utifrå kva eg øvar til og dagsform og kan vere frå 3-5 timar, men eg pleier å halde meg på rundt 4 timar kvar dag.
Hvordan strukturerer du øvingen din?
Eg pleier ofte å dele opp dagen i timesøktar, og den igjen i to halvtimesøktar, og øvar gjerne eitt stykke per time. Da har eg fire bolkar som eg fordeler ut over dagen.
Hva MÅ du ha for å få til en god øving?
Eg brukar metronomen mykje, mest til å øve inn tekniske passasjar. Dersom motivasjonen sviktar MÅ eg ha noke å spele musikk på, så eg kan finne inspirasjon frå favorittane mine.
Å finne sin stemme i samspill
Sanne Suh Berger (17) kommer fra Finnsnes i Troms og er mest vant med å øve og opptre alene. Mer enn de fleste andre instrumentgrupper, sitter pianistene mye alene på øvingsrommet.
Da passer det godt at tema for Klavertiltakets sommersamling var samspill. En viktig del av pianistens virke er samspillet med andre – enten det er en operasanger eller et orkester.
I løpet av én uke fikk Sanne bryne seg på begge.

Rørt til tårer av musikken
Ung Filharmoni har i fem år dannet fulle orkestre som spiller side om side med Oslo-Filharmonien, men i år er første gang en pianist spiller med orkesteret. Sanne Suh Berger vant stillingen.
Hvordan var det å spille med orkesteret?
– Jeg satt lenge alene og øvde på verket uten å skjønne hvor vakker musikken var, jeg forstod ikke sammenhengen. Men under gjennomgangen så jeg alle bitene bli puslet sammen og forstod at jeg var en del av en helhet.
– Når orkesteret først kom sammen, ble det så utrolig fint. Jeg fikk lyst til å gråte, sier hun.
Var det en stor overgang fra øving alene til å være en del av et orkester på åtti musikere?
– Det er en stor forandring, men det føles fint å være i bakgrunnen. Alt avhenger ikke av meg og det er avslappende. Likevel er det skummelt når dirigenten gir tilbakemelding – når han henvender seg til piano, er det bare jo meg han snakker til!

Improvisert samspill
Silvia Moi er ansatt ved Den Norske Opera & Ballett og har innehatt viktig roller i forestillinger som Mozarts Tryllefløyten, Verdis Maskeballet og mange flere. Under årets sommersamling spilte hun lieder og romanser med flere av de unge pianistene.
Det er to instrumenter: sanger og piano. Pianister kalles ofte akkompagnatør, altså en som støtter eller ledsager din solostemme. Oppleves det slik?
– Nei, det er heller en likeverd i samspillet, det handler om å leke med musikken og være til stede sammen. Vi forsøker å løsrive oss litt fra notene og skape i øyeblikket.
Hvordan arbeider dere?
– Vi snakker sammen først, om hvordan vi forstår musikken og tolker teksten. Og underveis er det et kontinuerlig samarbeid hvor vi lytter til hverandre og utforsker hva vi kan gjøre annerledes. Selv om vi har noter er det som en improvisasjon.
Hva tenker du er verdien av å jobbe med en sanger?
– Det gir dem en ny forståelse av tekst, som har en like stor musikalsk påvirkning i verket som selve musikken. I språket er det en musikk som de kan bruke i sin musisering, det er en ny dimensjon.
– Sanne er veldig musikalsk og plukket opp dette med en gang, det ble et spennende samspill, sier Moi.

Et annerledes samspill
Uken før sommersamlingen, fortalte Sanne oss at å spille med fiolinist Atle Sponberg var fjorårets høydepunkt. I år gledet hun seg mest til å spille med operasangerinnen Silvia Moi.
Så hvordan var det, Sanne?
– Det var helt fantastisk, hun var skikkelig flink. Det var veldig annerledes enn å spille med fiolin: sangere må puste og de er mer att og fram i tempo. Det blir mer impulsivt siden de synger en tekst. Jeg må tenke samspill på en annen måte enn med orkester eller fiolinist, sier hun og legger til:
– Vi samarbeider veldig tett når vi spiller, det blir et slags bånd – en helhet med bare vi to.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
Slående fremgang på fem dager
Fredag formiddag 19. juni samlet unge musikere fra hele landet seg for å danne et fullt orkester og øve inn to orkesterverk: Sjostakovitsjs Festivalouverture & Stravinskijs Ildfuglen.
Mange hadde slitt med motivasjonen i en tid med mange avlysninger, og gleden var stor over endelig få møte og få spille med andre musikere. Men det var to vanskelige stykker som skulle øves inn på egen hånd – flere var spente på hvordan det ville låte.
Etter en helg med gruppe-, seksjons- og tuttiøvinger var det ingen tvil: siste gjennomgang tirsdag 23. juni låt “strålende”.
Stor fremgang
I begynnelsen tvilte trombonisten Askil Okkenhaug (20) på hvor bra første tuttiøving ville høres ut.
– Jeg var usikker på hvordan det skulle bli. Ildfulgen er et utrolig komplisert stykke med mye rytmikk og vi er sammensatt av mange unge musikere uten mye erfaring med orkestermusikk, sier han.
Det var fortsatt en lang vei å gå. Men Askil er fornøyd med dirigentens innsats med å føre UngFil-orkesteret inn på rett spor.
– Leif Arne var effektiv i å rydde opp mange av problemene, han jobbet godt og kastet bort minimalt med tid. Han er jo profesjonelt utøvende klarinettist, og jeg legger ofte merke til at dirigenter som også er musikere er enda flinkere på å hjelpe oss innøve vanskelige stykker.
Han merket også gruppeøvingene hadde stor effekt, og siste dag var det tydelig at det harde arbeidet hadde betalt seg.
– Vi hadde akkurat siste gjennomgang og det er en virkelig en stor fremgang fra første, vi låter betydelig bedre. Nå tror jeg vi er klare for uke 40.

Mestret komplisert musikk
Årets dirigent for Ung Filharmoni, Ben Gernon fra BBC Philharmonic, kunne ikke komme til årets sommersamling av hensyn til smittevern. Så Leif Arne Tangen Pedersen, soloklarinettist i Oslo Filharmonien, tok på seg oppgaven å være dirigent for årets sommersamling.
Han og de andre filharmonikerne er imponerte.
– Siste gjennomgang var strålende. Vi har til sammen hatt seks timer med tutti og først tenkte jeg at det ikke var nok. Men læringskurven har gått bratt oppover og sluttresultatet er virkelig imponerende, sier han og legger til:
– Dette er virkelig vanskelig musikk, ikke bare for deltakerne her, men også for Berlinerfilharmonikerne. Instruktørene snakket om det i sted – vi er kjempeimponert og alle har grunn til å være stolte over innsatsen sin.
Neste stopp er høstsamlingen i uke 40, hvor ungdommene vil spille med hver sin mentor fra Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus. Hvordan vil Tangen Pedersen anbefale de unge orkestermusikerne han har dirigert å forberede seg til da?
– To play betyr på engelsk både å spille og å leke, og det er viktig å kose seg mens de jobber med musikken i sommer. Og så er det bare å glede seg til høstsamlingen, hvor de kommer til å lære så mye om hvordan spille på en orkesterscene. Det blir utrolig bra.

- Filtrer på dato