Hvor går veien videre? Foto: Magnus Skrede

Fem år med talentutvikling – hva nå?

Se og hør opptak av innleggene og diskusjonene fra Høstseminaret.

På programmet for årets høstseminar sto temaer som hvem er dagens unge talenter? Hva har tre år med klavertiltak lært oss? Hva er «talent» og god talentutvikling? Samt et innlegg fra (ja, nettopp) fotballens verden.

Rundt 40 fagpersoner fra hele landet møttes på Sentralen i Oslo til samtale og refleksjon. Dessuten fikk deltakerne høre musikalske innslag ved Sebastian Svenøy (klaver) og Dimitrij Osadchuk (fiolin).

Her er en oppsummering med videoklipp fra det opprinnelige programmet:

Hva har vi lært?

Seminaret ble innledet av leder i Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, som fortalte litt om Senterets opprinnelse og arbeid.

Han forteller at han ser på ordet talentutvikling på denne måten: TalentUTVIKLING

– Det handler om diskusjonen født-sånn-eller-blitt-sånn. Vi fokuserer på det vi kan påvirke, altså ta tak i og utvikle, sier han.

Deretter plasserte han Senterets 181 aktiviteter de siste fem årene, for å konkretisere hva som har vært gjort, med eksempler på hvilke resultater man har fått – og avsluttet med 10 mulighetsområder for fremtiden.

Ellen Stabell: Hva kjennetegner talentene?

Ellen Stabell, forsker og leder for CEMPE (Center for Exelence in Music Performance Education) ved Norges Musikkhøgskole, har også ved tidligere anledninger presentert sine resultater fra forskning på talentene i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.

På høstseminaret presenterte hun nye tall fra undersøkelser av årets UngFil-deltakere, blant annet øvemengde, familiebakgrunn, pandemislitasje og antall talentprogrammer de deltar i.

– Blant elevene på videregående deltar samtlige på andre programmer i tillegg til musikklinja. Det vanligste blant UngFil-deltakerne er å kombinere to eller flere programmer; mange går også på tre eller fire, forteller Stabell.

Viktig å kommunisere

Funnene i Stabells presentasjon ble etterpå diskutert i et panel, bestående av Sandra Lie Rognes, Sigyn Fossnes, Tine Ting Helseth, Per Gisle Haagenrud og Ole Eirik Ree.

Det ble blant annet snakket om viktigheten av selvstendighet i øvingen, og det faktum at så mange av elevene deltar i flere ulike talentprogrammer.

– For å få det til å fungere er det viktig at vi er flinke til å kommunisere med hverandre, både mellom ulike lærere og ulike talentprogrammer, og legger en langsiktig plan, mener Lie Rognes.

– Vi ser at lærere nå jobber mye mer med øving enn det som ble gjort på 90-tallet. Vi er på god vei, sier Fossnes.

Stabells undersøkelse viser dessuten at de aller fleste av de unge musikerne går rundt med en følelse av å ikke få øvd nok. Helseth kjenner seg godt igjen i problemstillingen.

– Jeg kjente mye på at jeg ikke fikk øvd nok, og snakket mye med læreren min om det. Til slutt greide jeg å godta at dette er den tiden jeg har, jeg får ikke øvd mer. Og da ble også øvingen bedre, forteller hun.

Tre år med nasjonalt klavertiltak

Deretter var det duket for en samtale om Nasjonalt klavertiltak med fagansvarlig Håvard Gimse, og Anders Hall Grøterud. De diskuterte bakgrunnen for tiltaket, og hva de siste tre årenes arbeid med klavertalentene har resultert i.

Ett av kjernepoengene er at mange pianister ellers tilbringer mye tid alene, særlig de som kommer fra mindre steder.

– Det er mange som til daglig går rundt i et miljø hvor ingen er interessert i det den musikkformen de driver med. Å plukke opp disse er et av mine største hjertebarn i dette prosjektet, sier Gimse.

– Man vet aldri hvor det dukker opp et talent, og det å treffe andre som holder på med det samme, og skjønne hvor lista ligger, er veldig viktig.

Gjennom tiltaket ønsker de å gi deltakerne bred erfaring med faget.

– Vi forsøker å fortelle de unge om hvor mange muligheter som ligger i pianistyrket, sier Gimse.

| LES OGSÅ: 100 saker om talentutvikling

Fotball og musikk?

Førsteamanuensis ved NTNU, Stig Arve Sæther, har forsket mye på talentutvikling innen fotball.

Han bidro med et forhåndsinnspilt innlegg hvor han snakker om hvordan man definerer et «talent», betydningen av miljø og familiebakgrunn, og om forskjellen mellom seleksjon og identifisering:

– Seleksjon handler om å plukke ut de beste spillerne til kampen i morgen, mens identifisering handler om å se hvem som har det beste utviklingspotensialet for fremtiden, forklarer Sæther.

Etter hans erfaring er det ikke alltid en sammenheng mellom hvem som er gode i tidlig alder og hvem som når toppnivå som voksne. Faktorene som spiller inn er mange.

– Treningsmengde i seg selv kan ikke forklare hvorfor noen ender opp som profesjonelle spillere og andre ikke, sier Sæther.

Han trekker fram utviklingsmiljø som en viktig faktor i arbeidet med å dyrke fram talentene. Som eksempel bruker han fotballklubben Ajax:

– De bruker rollemodeller aktivt, i form av tidligere toppspillere som kan gi de unge gode tips underveis. Og de beskriver seg som mer enn en klubb; det er en familiefølelse hvor alle står sammen.

Hva er «talent»?

Også Ellen Stabell har forsket på betegnelsen «talent» og hva den kan innebære.

Basert på sin doktoravhandling gikk hun gjennom mange ulike syn på begrepet, og hvorvidt det er noe medfødt eller ikke.

– Talent er gjerne det ordet vi bruker når vi ikke vet hva annet vi skal si, når vi ikke kan forklare det vi har foran oss, sier hun.

Hun viser til den definisjonen som er mest brukt i Norge, fra Tid for talent (2008): «Et talent er en elev med spesielle forutsetninger og motivasjon for å arbeide med musikk.»

– Grunnen til at denne har stått seg, er at den ikke sier noe om hvor disse forutsetningene kommer fra. Den nevner ikke det medfødte, forklarer Stabell.

Hva er god talentutvikling i klassisk musikk?

På bakgrunn av innleggene fra Sæther og Stabell ble spørsmålet om hva som er godtalentutvikling også diskutert.

Panelet denne gangen besto av Stephan Barrat-Due, Tine Ting Helseth, Marianne Solheim Moberg, Per Gisle Haagenrud, Petter Thoresen (Olympiatoppen) og Dimitrij Osadchuk.

– Jeg tror det er veldig viktig å være en del av et miljø, det kan være helt avgjørende for elevene i ung alder. At vi begynner med mange, og jobber mot den identifiseringen som Sæther snakker om, sier Moberg.

Risikerer vi å sette merkelappen for tidlig? Stephan Barratt-Due så i alle fall klare sammenhenger mellom forskningen på fotball-foreldre, og musikerforeldre.

– Vi hørte i Sæthers innlegg at mange profesjonelle utøvere er flinke til å lage rammer for sine barn. Det betyr også å sette grenser. De foreldrene som selv er musikere er ofte mer avslappet, de vet at utviklingen tar tid, sier han.

– Det kan lønne seg å holde igjen litt, og ikke starte talentutviklingen for tidlig. Talentene må ha et indre driv, og vi vil jo ha mennesker som trives med det de gjør, sier Thoresen.

Fakta om Høstseminaret

  • Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet i regi av Senter for talentutvikling
  • Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
  • Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
  • Årets seminar var det 4. seminaret i rekken.

Tidligere seminarer

| LES OGSÅ: 100 saker om talentutvikling

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling