– Tidenes beste mesterklasse
En gjeng unge messingblåsere og klarinettister fra Stavanger fikk en øyeåpnende opplevelse under Nordic Wind Festival i Oslo.
Store ambisjoner i alle stemmer
Ung Filharmoni har i år gleden av å få jobbe med to høyt profilerte dirigenter.
På høstsamlingen er det Ben Gernon som skal styre skuta. Og når orkesteret samles på Rønningen folkehøgskole i juni er det under ledelse av Daniel Reith.
Han har de to siste årene vært utvalgt som deltager i lanseringsprogrammet Opptakt, det øverste nivået i Talent Norges program Dirigentløftet. I Norge har han blant annet jobbet med Bergen Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester og Kringkastingsorkesteret, og har fullført en mastergrad i dirigering ved Norges musikkhøgskole.
Til høsten overtar han stillingen som Assistant Conductor i The Cleveland Orchestra, og Music Director for The Cleveland Orchestras ungsomsorkester.
| Les også: Oversikt over korps- og orkestertilbud i Norge
Må oppleves
– Det er veldig inspirerende å jobbe med ungdomsorkester, og oppleve den åpne, friske energien, sier Reith.
Han ser frem til å lære de unge musikerne å kjenne gjennom en hel uke med intensivt samarbeid i juni, og har stor tro på fellesskapet som oppstår på en slik samling, både musikalsk og sosialt. Særlig det å få dykke inn i musikken, og vokse som musiker, sammen med andre.
– Slike øyeblikk kan være noe av det viktigste for en som vil bli musiker; det å fremføre musikk sammen og føle på atmosfæren i rommet. Og det er en essensiell erfaring for alle som vil spille i orkester. Det må oppleves, du får ikke det samme på øvingsrommet, sier Reith.
Selv spilte han horn, og tidvis perkusjon, som ung orkestermusiker. Det er opplevelser han ikke ville vært foruten.
– Jeg husker følelsen av å ha gledet seg til det øyeblikket, når man endelig får spille sammen og lage stor musikk. Alle har forberedt seg individuelt, og så skal man finne sin plass i en større sammenheng, beskriver han.
| Les også: Mei-Ann Chen – dirigenten som leste partiturer i smug
Alle må være solister
Årets orkesterverk, Konsert for orkester av Béla Bartók, ble urfremført i 1944, og var et av de siste komponisten skrev. Reith tror det er et godt valg, som gir musikerne både utfordringer og mestringsfølelse.
– Det er et stort og ambisiøst verk. Utrolig fargerikt, med innflytelse og inspirasjon fra alle de forskjellige aktivitetene Bartók utøvde gjennom sitt liv; som forsker på folkemusikk, komponist og pianist, sier han.
– På utsiden virker det kanskje ganske klassisk, men musikken er full av østeuropeiske folkemusikkelementer, og det blir veldig spennende å utforske dette sammen i vår tolkning.
Bartók valgte bevisst å kalle verket sitt “konsert” i stedet for “symfoni”. Navnet henspeiler den solistiske rollen som hvert instrument har fått, i kontrast til den vanlige konsertformen, hvor én solist akkompagneres av orkesteret.
Samtidig er det en hentydning til den barokke concerto grosso-formen med flere solister.
I følge Reith ligger det store ambisjoner i alle stemmene, og mye ansvar på hver enkelt musiker. Nettopp derfor synes han det er et passende verk for et ungdomsorkester.
– Alle må spille med mye karakter og stor virtuositet, men også finne balansen mellom den solistiske tilstedeværelsen og den mer orksestrale funksjonen, forteller han.
– Alt i alt handler det om nysgjerrighet, og å vokse sammen med musikken.
| Les også: UngFil 2021 – Vi begynte å snakke om musikk med én gang
Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Kongens superøvere
Når du hører dem på 17. mai er det kanskje vanskelig å tro at de omtrent ikke har hatt tid til egenøving.
Musikkgardistene Storm Tiller Steensrud (trompet), Signe Ludvigsen (trompet) og Lars Eivind Hinderaker (tuba) er over halvveis i sin tjeneste i Hans Majestet Kongens Gardes 3. Gardekompani.
De forteller om innholdsrike dager med tett program og mye spilling, hvor de har vært nødt til å innarbeide helt nye rutiner for å rekke den egenøvingen de ønsker.
Les mer om seminaret «Superøving» nederst i saken.
Så lite tid
– Vi har én til to økter med egenøving i uka. I tillegg rekker man å øve i helgene, men ellers er det ganske utfordrende å få skvist inn øving, sier Steensrud.
Tjenesten starter klokken 06:00 på morgenen, og er ferdig rundt klokken 20 på kvelden. Klokken 22 er det leggetid. Da skal man ha spist, strøket uniformen, pusset sko og gjort alt klart til neste dag.
Ludvigsen forteller at mye av egenøvingstiden ofte må brukes på repertoar som skal være utenat, eller på å prioritere spesifikk øving til oppdrag.
– Det er mye spilling i løpet av en dag, både i form av musikkøvelse og spilling i sluttet orden, altså marsj- og drilltrening. Men veldig liten avsatt tid til å gjøre basis-øvelser, for eksempel, sier hun.
En annen begrensning er plass. Med få rom på mange personer, vegger som ikke lydisolerer og folk som går ut og inn, kreves det både samarbeid og godvilje. Hinderaker sier at de fordeler rommene de sover på, i tillegg kontorer og møterom på bygget.
– Man kan altså ikke være kresen på hvor man ønsker å øve, og det er absolutt ikke en selvfølge at det er stille over alt, sier han.
– Men man finner alltid et ledig rom hvis man leter nok, legger Steensrud til.
| Les også: Øving utenfor øvingsrommet
Munnstykket i dusjkøen
Gardemusikerne har etter hvert blitt gode på å rydde plass til øvingsøkter der det er mulig; for eksempel ved å stryke en ekstra uniform dagen før. Under slike forhold er det nemlig bare én ting som gjelder: Planlegging.
– Hvis vi har noen minutter fri en dag, så bruker jeg den tiden på å gjøre noe jeg egentlig hadde tenkt å gjøre på kvelden, som å vaske eller brette klær. Da får jeg mer tid til øving når dagen er ferdig, sier Hinderaker.
For Ludvigsen handler det om å tenke smart, og utnytte tiden godt.
– Jeg prøver å få til mest mulig av daglige øvelser og basisøvelser i løpet av tiden som er satt av til oppvarming. Er det dusjkø, tar jeg gjerne med munnstykket i køen, sier hun.
I tillegg pleier hun å sette seg små, enkle mål for å holde fokus og konsentrasjon oppe.
– Det kan være så enkelt som at jeg skal mestre å spille en vanskelig tone under en vending i drillprogrammet, eller at jeg skal rekke litt mer oppvarming før musikkøvelse, sier Ludvigsen.
Og planleggingen gjelder ikke bare mellom øktene. Når tiden er knap må selve øvingen også være så effektiv som mulig. Hinderaker pleier å tenke gjennom hva han skal jobbe med på forhånd, spesielt før de korte øktene.
– Som regel har vi spilt noe tidligere på dagen, så det tar ikke så lang tid å varme opp. Jeg pleier å fordele det nokså jevnt mellom grunnleggende ferdigheter på instrumentet, etyder, og solostykker eller lignende, sier Hinderaker.
Alltid være “på”
For Ludvigsen er det særlig viktig å gjøre de rette tingene i for- og etterkant av en lang dag med spilling. Etter endt tjeneste setter hun alltid av minst 5-10 minutter til å varme ned, for å løse opp leppemuskulaturen (ambis) og unngå stivhet over tid.
– Jeg har funnet øvelser som jeg vet fungerer for meg, og som gradvis bygger stamina uten å slite meg mer ut. Jeg fokuserer spesielt på airflow-øvelser, øvelser som myker opp muskulaturen, og ting som går på klang. Dette er viktig for meg etter som marsjtrening gir en annen type ambis enn å spille innendørs og i konsertsammenheng; større utfordringer med å spille fint, klangfullt og avslappet, sier hun.
Steensrud har også en basis-økt, som varer i ca. 30 minutter, med oppvarming og nedvarming. Det er øvelser som han vet har god effekt, og som kan gjennomføres med fullt fokus hele tiden.
– Jeg begynner med noen pusteøvelser, deretter spiller jeg fritt på munnstykket, og så noen toner på trompeten. Etterpå gjør jeg faste øvelser som fokuserer på fleksibilitet, forskjellige typer artikulasjon, skalaer og legatoøvelser. På denne måten får jeg raskt gått igjennom alle de viktige tingene når jeg har lite tid. Jeg avslutter alltid med noen rolige øvelser og «bending» [endre tonen kun med leppene] på trompet for å varme ned, forteller han.
Hinderaker forteller at de i Gardemusikken snakker mye om det å være “på” til enhver tid, altså å tenke over og analysere det man gjør, ikke bare handle på autopilot.
– Dette har jeg også prøvd å implementere i øvingen min. Jeg prøver å bruke så mye av tiden som mulig på å øve, ikke bare spille, selv om det ofte kan være fristende å bare spille for gøy noen ganger, sier han.
7 tips til gode, raske, øvingsøkter (ekspressøving)
- Sørg for å ha forberedt enkle rutiner og basisøkter for øving på f.eks. 5, 15 eller 30 minutter.
- Velg ut konkret øvingsrepertoar du kan jobbe med i korte bolker
- Se etter tid og muligheter for kort øving i en hektisk hverdag, både i kalenderen og der og da. Det kan være nå!
- Planlegg og konkretiser tidspunkter med korte øvingsøkter under hektiske perioder
- Tilpass deg omgivelsene om du må; øv 10 min. med lyddemper på flyplassens toalett eller spill for andre om du ikke kan stikke deg bort.
- Tilpass omgivelsene til deg; be om 10 min. ekstra pause eller et lite rom du kan være alene i.
- Kort øving kan ikke fullt ut erstatte øving med normal tid, men er et godt supplement, glimrende til vedlikehold, og egnet til å skape utvikling gjennom målrettet øving på helt spesifikke ting.
Forutsetninger, ikke utfordringer
Et annet alternativ, når leppene er slitne og tida ikke strekker til, er rett og slett å øve uten instrument.
– Når vi har spilt mye i tjenesten har jeg lite overskudd til å øve vanlig. Da bruker jeg å gå igjennom noter for å lære dem utenat, eller visualisere at jeg spiller ved å blåse og trykke på ventilene, også uten instrument, sier Steensrud.
Hinderaaker synes også det hjelper å lytte til forskjellige versjoner av stykket han jobber med.
– Da kan jeg få inspirasjon til å spille det på nye måter. Jeg simulerer gjerne også at jeg spiller en frase, eller jeg synger frasen for så å spille den etterpå, slik at leppene blir minst mulig slitt, forklarer han.
Ludvigsen forteller at hun ofte bruker morgenoppstillingen til mental trening. Hun går gjennom de kommende oppdragene og utenat-stoffet i hodet, simulerer at hun spiller, og prøver å visualisere situasjoner hvor hun skal prestere.
– Her må man til enhver tid yte sitt beste og ha full innsats, også på trening. Det krever en egen dimensjon av mental kapasitet. Jeg prøver å tenke forutsetninger, og ikke utfordringer, sier hun.
Hun synes denne metoden gir både selvtillit og en følelse av stressmestring.
– Jeg visualiserer akkurat hva, hvordan og når, og prøver å tenke at det er bare å gjøre akkurat som jeg alltid gjør. Generelt har vi stort fokus i troppen på at man ikke skal tenke for mye over hvem eller hvor mange som skal se og høre på, sier hun.
| Les også: Hvordan bli en superøver
Mange kan lære av gardistene
– Disse musikerne er trolig helt i verdenstoppen når det gjelder å øve godt på kort tid og under dårlige øvingsforhold. Det er ferdigheter som er gull verdt for de fleste musikere, sier Anders Hall Grøterud i Senter for talentutvikling.
Han underviser i Prestasjonsforberedelse ved Høyskolen Barratt Due og står bak kurset Superøving, som ble holdt med Gardemusikken i forbindelse med Nordic Wind Festival i november.
– De er gode til å se og finne muligheter der og da, men også til å planlegge og utnytte tiden effektivt når det egentlig ikke er mulig å øve.
Han mener mange musikere har noe å lære av dette.
– Basisøvelser, oppvarming, øving på helt spesifikke takter og toner; det er utrolig mye du kan øve godt på bare du har en plan eller rutine for det. Da er det bare å gripe sjansen når tidsrommene kommer.
– Hvis du vil leve et langt og bærekraftig liv som musiker må du ha evnen til å øve effektivt på mindre tid enn du trodde du måtte ha, særlig i perioder med et hektisk liv eller familieliv ved siden av, sier Grøterud.
Veien videre
Alle tre er enige om at erfaringen fra Gardemusikken er gode å ta med seg videre. Særlig det som handler om planlegging og rutiner.
– Jeg har lært at man får mulighet til å trene på det man trenger oftere enn man tror, så lenge man prioriterer tiden sin riktig, sier Hinderaker.
– Det blir enklere å komme i gang, du vet hva du skal gjøre, og du kan lettere vurdere seg selv under øvingen. Ha rutiner på øvelser til oppvarming og nedvarming i tillegg, råder Steensrud.
Ludvigsen synes det har vært nyttig å erfare at kort og effektiv øving kan være like bra som lange økter.
– Jeg har vært mye mer fokusert, og innstilt på å spille øvelsen ordentlig. Det krever at man legger en plan, at øvelsene og notene er lett tilgjengelig, og at det ikke krever noe å finne fram ting og sette i gang, sier hun.
Superøving
- Et seminar fra Senter for talentutvikling om anbefalt beste praksis-øving for musikere.
- Henter deler av sin metodikk fra toppidretten, og tar utgangspunkt i det som er felles for ulike instrumentgrupper. Tar for seg blant annet Deliberate Practice og hvordan man kan øve med høy kvalitet, selv med lite tid og dårlige øvingsforhold.
- Seminaret er utviklet og avholdt av Bård Monsen, August Schieldrop og Anders Hall Grøterud er gjennomført for over 700 deltakere siden 2019: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo.
- Også Alf Richard Kraggerud, Johanne Haugland og Eldbjørg Hemsing har vært med som bidragsytere på enkelte seminarer.
- Høsten 2021 ble seminaret holdt i forbindelse med Nordic Wind Festival i Oslo, hvor også Musikkgardistene var til stede.
På scenen med: Åsmund Moen
I spalten «På scenen med» forteller noen av dagens og morgendagens fremste musikere om sin opplevelse av det å stå på scenen; om forberedelser, om selve øyeblikket, og de beste opplevelsene.
Navn: Åsmund Moen
Alder: 24 år
Bosted: Oslo
Instrument: Slagverk
Studiested: Norges Musikkhøgskole
Hva forbereder du deg til i tiden fremover?
Det skjer litt forskjellig. Nå forbereder jeg meg til jobbprøvespill i Arktisk Filharmoni, og så skal jeg spille Toshimitsu Tanakas marimbastykke «Two Movements» på konsert under en slagverkssamling på Norges Musikkhøgskole. Av store konserter skal jeg etter sommeren ha mastereksamenskonsert, også skal jeg være solist med KORK etter hvert.
Hvordan forbereder du deg til konsert?
Så fort jeg vet detaljene for konserten begynner jeg å se for meg hva jeg trenger å ha oversikt over. Som slagverker må man først finne ut av hva slags instrumenter stykkene krever. Det har mye å si for hvilke instrumenter man må fokusere på fremover. Hvis jeg skal spille et stykke på marimba må jeg kanskje legge inn et ekstra støt på det, fordi jeg gjør litt lite av det ellers. I startfasen bruker jeg tid på å kartlegge hvilke instrumenter og teknikker jeg trenger, men også selvfølgelig det musikalske; om det for eksempel er noe stil- eller sjangermessig som jeg må finne ut av.
Når det nærmer seg konsert jobber jeg med å få til helheten. Da jobber jeg med å ikke bare «safe» meg gjennom stykket, men å velge ut noen steder der jeg gjør noe ekstra. Jeg prøver å aldri bli helt komfortabel med én versjon av stykket, og forsøker alltid å utforske verket helt fram til konsert. Så på konsert blir det én versjon, men spiller jeg det igjen, blir det en helt annen versjon.
Gjør du noen forberedelser uten instrument?
Ja, absolutt. I forkant av konserter prøver jeg å innstille meg på hvordan omgivelsene skal være. Om jeg vet at jeg skal spille i en stor konsertsal, så må jeg for eksempel forberede meg mentalt på at jeg skal fylle hele rommet. Spiller jeg i en intim setting, har jeg en helt annen tilnærming.
Rett før en viktig konsert liker jeg å høre på noe helt annet som får meg «helt opp» noen timer før. Da hører jeg på party-musikk eller lignende, som får meg i rett humør.
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Jeg er som regel ganske nervøs, men samtidig har jeg klart å venne meg til at man ikke får gjort noe mer rett før konsert. Da vet jeg at jeg har forberedt meg så godt jeg kan, og stoler på at jeg i utgangspunktet har kontroll. Da er det ikke noe vits å være nervøs. Det er som regel noen småting jeg blir nervøs for; som at trommene står riktig eller om det er en skrue løs noe sted, men jeg er ofte trygg på selve spillinga. Så vet jeg også at når jeg er på scenen, så digger jeg å stå der.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det beste med å stå på scenen er at det skjer akkurat der og da. Alt som skjer er en del av konserten, så hvis man gjør noe feil, så skjer det bare der og da. Målet er å være så trygg at man vet hvordan man skal håndtere alt som kan skje.
Hvordan håndterer du at en konsert ikke går helt som du har forestilt deg?
Man kan selvfølgelig bli skuffet og lei seg, men jeg prøver å bare godta det. Det er nesten litt bedre å bare le av det, så kan man gjøre det annerledes neste gang.
Det verste er om jeg under en konsert kjenner at jeg ikke har forberedt meg godt nok. Føler jeg meg usikker, og at jeg ikke har kontroll, så er det litt samme hvordan det låter, for da føler jeg selv at det ikke var bra.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Det er mange, men jeg vil trekke fram to forskjellige opplevelser:
Den første var da jeg var solist med Ungdomssymfonikerne, med Joseph Schwantners «Concerto for Percussion and Orchestra» sommeren 2021. Det var en lang prosess, som munnet ut i en svær konsert med stort orkester og mye publikum. Det var helt sinnsykt fett.
Så var det en helt annen opplevelse. Jeg spilte på en konsertserie som heter «currently» på Hausmania. De spurte meg dagen før, om jeg kunne spille noe solo-repertoar på 10 min. Så da tok jeg med meg skarptromma og improviserte. På den konserten var det kun to kompiser i publikum, men de hadde ikke hørt meg improvisere før, og det var kult å vise dem det. Da jeg var ferdig kom det en gjeng inn som hadde hørt at det skulle være konsert der, så da måtte jeg opp og spille en gang til. Da var det fire personer i publikum. Det var helt motsatt av å være solist med Ungdomssymfonikerne, for det var ikke noen stor forberedelsesprosess eller følelsesmessig påkjenning, men samtidig var det helt rått.
Tekst: Anna Rødevand
MITT ØVINGSROM: Joao Silva
Navn: Joao Silva
Instrument: Obo
Alder: 26
Hjemsted: Lisboa, Portugal.
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?
Jeg pleier å øve her i øvingsrommene på Oslo Konserthus, hver dag. Det er alltid viktig for meg å varme opp, ellers føler jeg meg ikke klar til å begynne. Oppvarmningen varer i 20-30 minutter, hvor jeg spiller lange toner, skalaer, arpeggio – men aller mest varmer jeg opp instrumentet for å føle den riktige resonansen når jeg spiller.
Når jeg begynner å spille merker jeg ofte at notene ikke er i sentrum. Arpeggio hjelper for å finne den riktige gjenklangen.
Oppvarmingen må alltid være der, da vet jeg at jeg er klar. Da vil jeg ikke føle at noe er galt med pusten. Oppvarmingen er også den viktigste delen av utviklingen som musiker, som student, det er delen hvor vi skaper en tilknytning til instrumentet. Som blåser trenger vi å bli ett med instrumentet, og hvis det er noe som hindrer dette, er det fordi oppvarmingen ikke har vært god nok.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Det avhenger av situasjonen – foran viktige konserter eller en recital, planlegger jeg definitiv øvingen. Da forsøker jeg også å spille delene i forskjellig rekkefølge, jeg øver aldri på samme måte. Det gjør at jeg får oppleve stykket med forskjellige ambiser, for noen ganger er jeg sliten, andre ganger uthvilt. Som blåser handler det mest om luften, og å variere øvingen gjør meg forberedt – uansett situasjon.
| Les flere MITT ØVINGSROM
Har rutinene dine forandret seg gjennom årene?
Da jeg studerte i Köln øvde jeg 6-7-8 timer hver dag. Jeg trodde det var det som trengtes, men det har forandret seg veldig. Det handler ikke om antall timer, men kvaliteten og hvor godt du øver. Jeg tror to timer er perfekt mengde for en oboist; to timer med kvalitetstid, heller enn flere timer med mindre effektiv øving.
Jeg pleier å sette en stoppeklokke på 20 minutter og øve fokusert, deretter ha en kort pause på 3-5 minutter. Det er en enkel måte å strukturere øvingen på om man er sliten eller uinspirert, da pleier jeg å gjøre dette. Andre dager, hvor konsentrasjonen er bedre, holder jeg på lenger. I tillegg blir man også bevisst på hvordan man øver.
Jeg har dessuten innsett at noen dager funker øvingen bare ikke. Ingenting henger på greip. Da er det bedre å avslutte økten tidlig slik at man er utvilt og klar neste dag.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Det beste rådet fikk jeg da jeg begynte på mastergraden min i Sveits. Jeg trodde ikke på det da, men nå er jeg helt enig.
Professoren min sa til meg: Du kan ikke øve uten oppvarming.
Jeg tror det er sant. Mange går rett på øvingen, men den viktigste delen er faktisk oppvarmingen. Det er det beste redskapet vi har.
| Les også: MITT ØVINGSROM – Audun Breen
Et siste tips til unge musikere?
Gå på konserter. Det var noe av det viktigste jeg gjorde i studietiden min. Jeg lærte utrolig mye av det; man får en nysgjerrighet og får lyst til å prøve det man hører selv.
Man må være sikker på at man vil bli musiker, man må ville det hundre prosent og satse hundre prosent. Det er en hard konkurranse, men hvis man jobber hardt, er det rom for alle.
Tekst: Øyvind Hamre
Den store finalen
– Det går i bølger. Noen dager våkner jeg og tenker herregud, jeg skal spille i Virtuos-finalen, det er så gøy! Og andre dager tenker jeg «å nei, jeg gjør fremdeles disse og disse feilene», sier Sytske Pas.
Søndag 3. april går Virtuos-finalen av stabelen for 10. gang, direkte på NRK 1. Årets finalister er Sanne Suh Berger (klaver), Alma Kraggerud (fiolin), Sytske Pas (horn) og Bjørg Pas (fiolin).
Bjørg mener at hennes bølger er enda større.
– Jeg gleder meg masse. Men det er ikke én dag som er dårlig og én som er bra, det er en time som er dårlig og en time som er bra, ler hun.
| Se Virtuos-finalen på nrk.no
Nye diamanter
– Jeg er en som prokrastinerer, så stresset kommer sannsynligvis uka før, sier Sanne Suh Berger, tre uker før finalen finner sted.
Hun forteller at forberedelsene består mye av øving, men ikke utelukkende på konkurranserepertoaret.
– Det er også noe med å huske å øve på andre ting, eller øve på stykket på forskjellige måter, slik at man ikke blir lei, sier hun.
Kvalifiseringen til Virtuos består av anonyme opptak som vurderes av en jury. Deltakerne spiller det samme stykket i finalen, denne gangen med fullt Kringkastingsorkester. Sanne skal fremføre Ravels klaverkonsert i G-dur, 1. sats.
– Jeg har allerede spilt det én gang, så jeg prøver å «glemme det» og lære det på nytt igjen nå. Da oppdager jeg kanskje nye diamanter som jeg har lyst til å få fram, beskriver hun.
I likhet med de andre finalistene har Sanne vært med på konkurranser før, men hun innrømmer at det fremdeles er litt skummelt å spille foran et dommerpanel.
– Dette er enda større, nå får vi kommentarer etterpå i tillegg. Konserter har vært veldig «hit or miss» for meg, det har vært mye prøving og feiling på veien. Men det har stabilisert seg litt nå. Nervene er der, men jeg klarer å kontrollere dem og si til meg selv at det går bra, uansett hva som skjer, sier hun.
Hun forteller at foreldrene er gode støttespillere, selv om de ikke er musikere selv, og veldig flinke til å minne henne på at det ikke er så farlig.
– Jeg tar konkurranser seriøst, men det er ikke liv og død. For meg er det en seier bare å komme til finalen, sier hun.
– Det er bare én som vinner
Også for Alma Kraggerud, årets yngste finaledeltaker, er dette den største konkurransen hun har deltatt i.
– Jeg har jo alltid sett Virtuos på tv, og nå skal jeg plutselig være med der selv. Det er utrolig stort å få spille med selveste KORK, sier hun.
Hun skal fremføre Camille Saint-Säens, Introduction and rondo capriccioso op. 28, og prøver i likhet med Sanne å tenke minst mulig på juryen som sitter der.
– Jeg prøver å se på dem som en del av publikum, og spille som om det var en vanlig konsert, sier Alma.
De fire finalistene har allerede møttes på NRK, for å teste klangen i studio og forberede programmet. Både Sanne og Alma forteller om god stemning deltakerne imellom, etter som nesten alle kjenner hverandre fra før.
– Jeg tror det kommer til å gå bra for alle, og jeg gleder meg veldig til å høre dem med orkesteret, sier Alma.
– Det er jo bare én som vinner, og vi fikk beskjed om at de andre tre må se glade ut uansett, men jeg tror ikke jeg kommer til å ha noe problem med det. Jeg har hørt dem alle spille før og synes de er helt fantastiske. De er fantastiske mennesker også, sier Sanne.
Må være nådeløs
Også søstrene Sytske og Bjørg Pas skryter av konkurrentene.
– Det er veldig godt å føle på at man er venner mer enn konkurrenter, slik at man heier på hverandre, mener Bjørg.
– Jeg er utrolig imponert over hva de andre får til. Jeg er bare veldig glad på vegne av alle sammen, og så handler det mest om at alle kommer ut av det med en god følelse, og er fornøyd med sin egen prestasjon. Alle er kjempegode, så det blir til slutt smak og behag. Det overlater vi til dommerne, så får vi heller kose oss, sier Sytske.
Både hun og Bjørg forteller at de ble veldig glade for å få beskjed om at de var i finalen, men at de ikke hadde så høye forventninger, etter som nivået er høyt. Sytske er den første hornisten som noen gang har spilt en Virtuos-finale.
– Det er bare fire stykker som kommer til finalen, og som hornist forventer jeg ingen ting når jeg konkurrerer mot strykere og pianister. Så det var litt overraskende, sier hun.
Begge har vært solist med orkester før, men ikke i noe så stort som dette. Sytske beskriver samspillet som en nesten telepatisk kontakt, som skaper gnister når det virkelig treffer.
– Når du spiller med fullt orkester må du være nådeløs. Du må være utrolig selvsikker og veldig tydelig, for det krever mye å få dem med på alt du vil av kunstneriske detaljer. Men når du virkelig får den kontakten, så skjønner de plutselig hva du vil før du i det hele tatt har gjort det. Det er det morsomste; når det føles som hele orkesteret er levende og bare løfter deg opp, sier hun.
| Les også: Oversikt over musikkonkurranser i Norge
Bjørg kjenner seg igjen i beskrivelsen. Hun skal spille Fiolinkonsert i D-dur, 1. sats, av Erich Wolfgang Korngold.
– Det mest spennende er lyden man får bakfra, hele den «power-opplevelsen». Man står ikke alene, og det er alltid bevegelse ett eller annet sted. Når du for eksempel spiller med piano hender det jo at tonene dør ut et lite øyeblikk, men her er det alltid noen som fortsetter linjen, sier hun.
I likhet med Sytske og Sanne har Bjørg deltatt i orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og mener det er en nyttig erfaring å ha med seg når man skal være solist.
– Nå vet jeg hvordan det er å sitte i orkesteret også, og hva som trengs for at orkestermusikerne skal gjøre sitt beste. Jeg tror det gjør det lettere og tryggere for både dem og meg, å vite hvordan de andre har det, sier hun.
Fjerner stressmomentene
Tidligere har søstrene blant annet vunnet priser i UMM. Selv om det å konkurrere handler om å spille «best mulig», er det viktigst å gjøre sin egen tolkning av musikken, mener de.
– Det viktigste er at du får til å formidle dine tanker og meninger til de som hører på, mer enn at juryen er fornøyd. Det er det som er så gøy med at musikk er subjektivt; at du kan ha din egen mening om den. Så får folk se selv om de liker det eller ikke, sier Bjørg.
– Du må bare stole på at det du gjør er bra nok; at du har kommet så lang av en grunn. Og så kommer det helt an på hva juryen ser etter den dagen, for det er så mange ulike variabler. Det er litt flaks og uflaks også, sier Sytske.
Hun har opparbeidet flere bevisste teknikker for å takle nervøsitet og forberede seg best mulig på situasjonen. Visualisering er et nyttig hjelpemiddel for å fjerne de største stressmomentene.
– Jeg forestiller meg salen og orkesteret, jeg ser meg selv spille der, og forestiller meg hvordan jeg spiller og hvordan jeg føler meg mens jeg gjør det. Jeg jobber også med å venne meg til å spille såpass sent, så jeg ikke skal føle at det er rart på noen måte. Da føles det som at jeg allerede har gjort det en gang når jeg står der, forklarer Sytske.
Hun skal spille Villanelle av Paul Dukas, og kommer til å jobbe aktivt med det mentale også under veis i fremføringen.
– I stedet for å tenke «å nei, nå har de funnet en eller annen feil ved det jeg gjør» når juryen tar notater, så prøver jeg å tenke «nå skriver de ned noe om den nydelige klangen jeg nettopp spilte, og den vakre frasen min». Jeg bruker slike positive oppfordringer mens jeg spiller, som en motvekt mot alle tanker om at jeg skødder eller spilte en feil tone, forklarer hun.
– Om noe, så prøver jeg å tenke på dommerne som publikum. Og når jeg står der og spiller, så kommer jeg til å fokusere på å nå publikums hjerter. Det er målet, legger Bjørg til.
| Les også: Virtuos 2020 – Bedre sent enn aldri
Den kunstneriske beskjeden
Sergej Osadchuk er professor i klaver ved Universitetet i Tromsø, og også læreren til Sanne Suh Berger gjennom Unge talenter Nord.
Han ser ikke på det å forberede seg til konkurranse som veldig forskjellig fra forberedelsene før en stor og viktig konsert. Den største forskjellen ligger nok i selve fremføringssituasjonen.
– På en konsert er publikum generøse, positive, og villig til å tilgi eventuelle feil eller annet som kan skje. Det kunstneriske resultatet vil ikke bli ødelagt av tilfeldigheter, beskriver han.
– Mens juryen i en konkurranse er strengere på håndverket, de legger merke til alt og skal dømme ut fra det. Det skaper en ekstra spenning.
Som lærer tror Osadchuk den størst fallgruven for en konkurransedeltaker er å bli for opptatt av det tekniske, slik at det går på bekostning av spontanitet og musikalitet.
– Eleven må ikke miste følelsen av at stykket er ferskt og spennende, eller evnen til å bli overrasket og inspirert av genialiteten i musikken. Det er nødvendig for å levere en kunstnerisk beskjed uten å bli for polert, sier han.
Derfor tror han det kan være lurt å la stykket hvile litt, øve på andre ting og få ny entusiasme og inspirasjon.
– I de store, musikalske mesterverkene, som ofte er det som spilles i konkurranser, oppdager man alltid noe genialt og spennende. Gjennom hele livet, sier han.
– Det er viktig å forberede seg på nervøsiteten, og å ha trygghet på et høyt nivå, både teknisk og kunstnerisk.
| Les også: Birgitta Oftestad i Ung solist
Hjelper hverandre videre
På spørsmål om de er mest konkurrenter eller mest søstre i Virtuos, er svaret fra Sytske og Bjørg unisont: Mest søstre.
– Bjørg og jeg har hørt mye på hverandre, hjulpet hverandre og trukket hverandre videre, forklarer Sytske.
– Det har aldri vært noe tidspunkt hvor vi har vært konkurrenter. Vi spiller jo så forskjellige instrumenter og har helt forskjellige utfordringer som kommer med instrumentet. Slik har det vært gjennom hele oppveksten. Vi har heller prøvd å lære av hverandre og bli inspirert av hva den andre kan gjøre på sitt instrument, sier hun.
Sanne Suh Berger har æren av å åpne søndagens konkurranse. Det passer henne fint.
– Jeg er veldig glad for at jeg spiller først, for da kan jeg slappe av etterpå og bare nyte de andres fremførelser, sier hun.
Det viktigste for henne er uansett å klare å kose seg med musikken på scenen.
– Ja, det er målet. Hvis jeg får gjort det, så er jeg fornøyd.
Virtuos
- Musikkonkurranse for solister i regi av NRK, hvor fire finalister under 20 år spiller hvert sitt stykke sammen med Kringkastingsorkesteret.
- Har vært arrangert annethvert år siden 2006. Den første vinneren var Tine Thing Helseth (trompet).
- Vinneren tildeles Den norske solistpris på 100 000 kr., og representerer Norge i Den europeiske kringkastingsunions internasjonale finale, Eurovision Young Musicians.
- Blant tidligere vinnere av konkurransen er Eldbjørg Hemsing (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj), Ludvig Gudim (fiolin) og Sonoko Miriam Welde (fiolin). I 2020 gikk seieren til Mathias Rugsveen (trekkspill).
- Juryen i 2022 består av Arild Erikstad, Catharina Chen, Sverre Riise og Sigurd Slåttebrekk.
- Den norske finalen sendes på NRK1 søndag 3. april klokken 21:10. Les NRKs egen presentasjon av finalistene.
- Den internasjonale finalen finner sted i Montpellier i juli.
Tekst: Marte Fillan
– Glem alt du har lært!
Nils Henrik Asheim står foran deltagerne på Nasjonalt klavertiltak. En av dem, Kenneth Tran, sitter ved flygelet. Han har spilt verket “Tre miniatyrer” av Asheim, og prøver å få inn komponistens instrukser.
I dette tilfellet; å glemme alt han har lært.
– Det er den vanvittige støyen du får av mange strenger inntil hverandre vi skal frem til. Den neste akkorden kommer inn i støyen fra den forrige, som en russisk dukke, med dukke inni dukke inni dukke. Prøv å holde pedalen inne hele tiden, sier Asheim.
Tran spiller igjen, med foten limt til pedalen.
– Det står ingen dynamikk i noten, men du spiller forte hele veien. Har du tolket det dit selv, eller er det fordi Håvard Gimse gjør det i sin innspilling, spør Asheim.
– Det er fordi Håvard Gimse gjør det, ler Tran.
Eureka
Asheim instruerer med nøyaktighet, humor og et åpent øre. Å høre egne stykker spilt, opplever han som et av privilegiene ved å være komponist. Det kommer alltid noe nytt som han ikke har tenkt på selv, særlig når det er unge som spiller.
– Erfarne musikere har ofte et mer rutinepreget forhold til egen spilling, med kategorier de kan putte ting inn i. Med de unge oppstår det oftere Eureka! Plutselig skjønner jeg noe jeg ikke har tenkt på før, sier han.
Det går begge veier. Den andre dimensjonen ved å jobbe med musikere om egen musikk, er å få formidle bildene Asheim selv har om musikken. Baktankene og inspirasjonene som ikke kommer frem i notene.
– Denne delen er høydeskrekk, for eksempel. Følelsen av å bli trukket nedover, mens du stritter imot, sier han om den andre av de tre miniatyrene Tran har spilt.
– Jeg ville aldri skrevet «høydeskrekk” i notene. Pianisten må få danne seg sitt eget bilde. Når jeg innstuderer med pianisten derimot, da kan jeg si det, sier han.
Matematisk tilnærming
Kenneth Tran har spilt litt samtidsmusikk før, men ingenting så moderne som Tre miniatyrer. Det er første gang han spiller et stykke med komponisten i rommet. Opplevelsen beskriver han som utrolig gøy.
– At Nils Henrik koblet musikken med bilder, gjorde alt mye tydeligere. Jeg har tenkt mye på hvordan det å skape visuelle bilder eller følelser til musikken kan hjelpe meg med å forme spillingen min, og nå ble jeg minnet på det med tydelige og konkrete eksempler fra komponisten selv. Jeg fikk en klarere plan for hvordan jeg vil forme musikken, og hva slags klang og stemning jeg ville skape, sier Tran etter mesterklassen.
Da han første gang så notebildet, opplevde han melodien som godt gjemt. Det er ikke denne musikken han har vokst opp med. De eneste innspillingene han fant var med Håvard Gimse og Nils Henrik Asheim selv.
– I starten satt jeg med penn og så matematisk gjennom hver takt i hele stykket for å få full oversikt. Jeg prøvde å bli kjent med stykket så godt jeg kunne før jeg begynte å lære tonene. Det var mye enklere å spille når jeg hadde gjort et godt forarbeid, sier Tran.
Han forteller om en krevende innstuderingsprosess.
– Det har vært vanskelig å vite om tonene jeg spiller stemmer. I mer tradisjonelle stykker er det enklere å høre om jeg spiller rett eller feil. Hvis jeg spiller et stykke av Brahms for eksempel, vet jeg når det er en D-dur, en G- dur og det er logiske melodier og vendinger. Da tenker jeg ikke på hver enkelt tone sånn som nå, sier han.
Etter å ha gjort jobben med å øve det inn, synes han musikken er kul med morsomme harmonier og rare, eksperimentelle lyder. En annen bonus med den omfattende innstuderingsprosessen, er den gode oversikten han sitter igjen med.
– Etter å ha øvd inn tone for tone, sitter jeg igjen med følelsen av å ha full kontroll, sier Tran.
Altfor lite samtidsmusikk
Klaverprofessor, pianist og faglig leder for Nasjonalt klavertiltak, Håvard Gimse, mener at hans kanskje viktigste jobb for at unge skal spille mer samtidsmusikk, er å vekke frem grunnmotivasjonen. Få elevene til å høre på nyere musikk, fremføre nyere musikk, og bli kjent med komponistene som lager musikken.
På spørsmål om hvor mye han har inntrykk av at unge pianister spiller samtidsmusikk, svarer han kort og godt: altfor lite.
– Det er flere årsaker til dette. Etter min mening bør ingen av partene gå fri fra ansvar. Verken pianistene selv, samfunnet i form av musikkopplæring eller for den saks skyld komponistene. Man kan ikke skylde på en enkelt faktor som er grunnen til at det spilles for lite samtidsmusikk, det er flere årsaker, sier han.
Selv spilte han nylig inn plate med bestillingsverk av nærmere tjue norske nålevende komponister, deriblant Nils Henrik Asheims “Tre miniatyrer”. I sammenheng med innspillingen traff han alle komponistene, en opplevelse han deler med studentene sine.
– Det ga veldig mersmak. Jeg forteller studentene mine om hvor inspirerende mennesker komponistene er og hvor ulikt de tenker. De unge pianistene har ikke nødvendigvis samme type talent som en komponist. Det gjelder å skape forbindelseslinjer, sier han.
Utfordrer samfunnets opptrente øre
Når Gimse skal veilede studenter i innstudering av samtidsmusikk, ser han først på om stykket krever en dypere form for analyse, eller om det bare er å sette i gang. Best er det om analysen og spillingen kan gå hånd i hånd.
– Min erfaring er at du tar fra de unge noe av gleden hvis du forlanger at de skal analysere stykket i detalj før de får spille en tone. De fleste unge har en instinktiv glede av å høre instrumentlyden. Jeg er åpen for at de sitter med instrumentet når de øver, og at de får lov til å la det komme lyd, sier han.
Han forteller at en av forskjellene på å øve inn et samtidsmusikkstykke i forhold til mer tradisjonell musikk, er at du i tradisjonell musikk kan overlate en del av innstuderingen til samfunnets opptrente øre.
– Samme hvor du går i dag, om det er i en butikk, en heis eller hva som helst, så er det tonal musikk som dominerer. Når du innstuderer Chopin eller Beethoven er derfor mye av jobben allerede gjort. En del av den nyere musikken stiller større krav til indre forestillingsevne. Du må forestille deg nye klanger som ikke er bearbeidet gjennom flere hundre års tradisjon, sier han.
Sju tips til innøving av samtidsmusikk
– Tar vi tjue nålevende komponister i verden, som på ulikt vis regnes som betydelige, så komponerer de på tjue ulike måter. Samtidsmusikk er et vidt begrep, sier Gimse.
På oppfordring har han kokt ned noen generelle tips til innøving av samtidsmusikk.
- Skaff deg overblikk over helheten og over det musikalske materialet komponisten bruker. Gode fingersettinger er minst like viktig i nyere musikk som i eldre musikk. Det gjelder å finne en måte å spille på som i størst mulig grad gagner musikken.
- I en del nyere musikk er linjeføring viktig. Lær deg de ulike stemmene uavhengig av hverandre.
- Balanser klangen sånn at stemmene som skal høres er litt annerledes enn de andre stemmene. Det er ikke nødvendigvis én melodi, mens alt det andre er akkompagnement. De ulike stemmene har hver sin farge.
- Om musikken er vanskelig å få oversikt over, gjør en form for analyse før du begynner å øve.
- Vær nøyaktig i innøvingen. Om du starter med å øve inn en feil, tar det fem ganger så lang tid å rette opp etterpå, enn om du ikke hadde øvd inn feilen (viser en amerikansk undersøkelse).
- Tren ditt indre øre til å holde fast på toner som ikke ligger ferdig i en treklang.
- Svært ofte er det likevel veldig tradisjonell innøving som skal til. Sette deg ned og øv!
Ikke alltid fasiten
Asheim anbefaler musikere som spiller musikken hans om å danne seg sine egne bilder. Eksperimentere med notene, gå til ytterpunktene og kjenne etter hva de vil uttrykke. Arket med noter er i seg selv ikke musikk før det tolkes og spilles.
– Lek deg med notene og tenk etter hva de forteller deg. Det er ikke sikkert det som står av rytmikk og frasering alltid er fasiten. Kanskje du kan forstå det på en annen interessant måte, sier han.
– Når en person har spilt et av mine stykker, og en annen person kommer og spiller det, oppstår på en måte musikken på nytt. Det er en av de store opplevelsene som komponist. Og det å kjenne at musikerne har jobbet med stoffet. Jeg vet jo hvor mye arbeid som ligger bak, sier han.
Selv finner Asheim musikalsk inspirasjon i dagliglivet, i samvær med familie, i litteratur, film, bøker, musikk og andre kulturuttrykk. På hjemstedet Rogaland med sine tre typer landskap; strand, jordbruk og fjell.
– Alt som gir et sterkt inntrykk, blir til musikk. Det havner der til slutt, sier han.
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12 og 19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom tre årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
Tekst: Johanne Hidle / Senter for talentutvikling
Oversikt over musikkonkurranser i Norge
Under finner du en oversikt over konkurranser for solister og kammerensembler i Norge, i alfabetisk rekkefølge.
Oversikten er satt sammen av Senter for talentutvikling, og oppdateres dersom vi får beskjed om endringer. Kjenner du til konkurranser som burde vært med i oversikten, eller har utfyllende info, blir vi glade for en e-post til anna.rodevand@bdm.no.
Detaljert informasjon om konkurransene finnes på deres nett- og facebooksider.
KONKURRANSER
Bergen pianomester
Konkurranse for unge pianister opp til 19 år fra Vestland. Konkurransen er et samarbeid mellom kulturskolen i Bergen, Langhaugen videregående skole og Griegakademiet, og avholdes annethvert år. Neste konkurranse arrangeres november 2022, med søknadsfrist i september 2022. Informasjon om konkurransen og påmelding vil bli publisert på Bergen kulturskoles nettside og facebook-side. For nærmere informasjon kontakt: siv.hoye@bergen.kommune.no
De unges konsert
Solistkonkurranse for instrumentalister og sangere. Solistene velges ut etter prøvespill og får spille med Bergen Filharmoniske Orkester på De Unges Konsert i Grieghallen i Bergen torsdag 13. april 2023. Prøvespillrepertoaret er det samme som konsertprogrammet, og skal være minimum 10 og maksimalt 15 minutter. Søknadsskjema vil være tilgjengelig via Bergen Filharmoniske orkester sine nettsider i løpet av høsten 2022 og prøvespillet vil foregå i januar 2023.
Inspirasjonskonkurransen – Et samarbeid mellom Musikkpedagogene Norge og Harmonien AS
Konkurranse for klassiske instrumentalister (født i 2005 eller senere) og sangere (født i 2003 eller senere) som bor i kommunene Drammen, Lier, Sande, Røyken, Hønefoss/Ringerike, Øvre Eiker, Kongsberg. Konkurransen avholdes årlig i Drammen, med kvalifiseringsrunde og finale. Neste kvalifiseringsrunde avholdes i november 2022 og finalen arrangeres i desember 2022. Søknadsfrist 15. oktober. For nærmere informasjon kontakt: elimariesaxofon@gmail.com.
Midgardkonkurransen
Konkurranse for unge musikere fra hele Norge i alderen 8 til 25 år. Konkurransen er åpen for sangere, strykere, pianister, gitarister og ensembler og arrangeres årlig i Horten. Neste konkurranse avholdes i oktober 2022 og påmeldingen åpner 17. april.
Foto: Midgardkonkurransen
Midgard komposisjonspris
Nasjonal komposisjonskonkurranse for komponister i alderen 15 til 25 år. Konkurransen avholdes årlig i Horten.
Nasjonal fløytekonkurranse
Konkurranse for fløytister i tre aldersbestemte klasser, med øvre aldersgrense på 16 år. Konkurransen er i regi av Norsk Fløyteforum og avholdes annethvert år.
Nordstrand Musikkonkurranse
Konkurranse for klassiske instrumentalister under 18 år. Konkurransen avholdes årlig på Nordstrand i Oslo i regi av Nordstrand Rotary Klubb. Avholdes ikke i 2022.
Princess Astrid International Music Competition
Avholdes i Trondheim annethvert år og veksler mellom konkurranse for fiolinister (under 31 år) og dirigenter (under 35 år). Årets konkurranse er for dirigenter og avholdes i august 2022. Søknadsfrist 19. april 2022.
| Les også: UMM og Virtuos måtte finne løsninger for digital gjennomføring under anderledesåret 2020.
Sparre Olsen-konkurransen
Konkurranse for unge instrumentalister fra hele landet på Gjøvik. Konkurransen arrangeres av Gjøvik kunst- og kulturskole. Avholdes ikke i 2022.
The International Edvard Grieg Piano Competition
Konkurranse for unge voksne pianister (17-35 år), som arrangeres annethvert år i Bergen. Neste konkurranse avholdes i august/september 2022 og har søknadsfrist 20. april 2022.
The Queen Sonja International Music Competition
Konkurranse for unge sangere (opp til 32 år), som arrangeres i Oslo annethvert år. Neste konkurranse avholdes i august 2023.
Trondheim International Chamber Music Competition
Konkurranse for unge etablerte kammergrupper (16-35 år) under Trondheim kammermusikkfestival. Arrangeres annethvert år og veksler mellom konkurranse for strykekvartetter og pianotrioer. Neste konkurranse avholdes i september 2023, for pianotrioer.
Ungdommens musikkmesterskap (UMM)
Konkurranse for klassiske solister og ensembler under 25 år. De regionale mesterskapene arrangeres hver høst (uke 45-46) og etterfølges av en nasjonal finale i januar (uke 3) påfølgende år på Norges Musikkhøgskole i Oslo. De nasjonale semifinalene for UMM 2021-2022 avholdes digitalt i mars og avsluttes med en fysisk finalekonsert i mai 2022 hvor «årets musiker» kåres.
Ung klassisk talent
Konkurranse for klassiske instrumentalister i alderen 8 til 25 år fra Sørlandet. Konkurransen avholdes årlig og arrangeres i forbindelse med festivalen Ung Klassisk. Finalen i årets konkurranse avholdes i mars 2022.
Virtuos
NRKs solistkonkurranse for klassiske instrumentalister opp til 19 år, som arrangeres annethvert år. Finalistene spiller med Kringkastingsorkesteret, og vinneren mottar Den norske solistpris og får representere Norge i den internasjonale konkurransen «Eurovision Young Musicians». Finalen i 2022 avholdes 3. april, og sendes på NRK1. Neste konkurranse arrangeres i 2024 og påmelding vil foregå via NRK sine nettsider i forkant av konkurransen.
Talentene i nord
– Det er mange regioner i Norge som dekker store avstander. Men forholdene her er ekstra spesielle, sier Berit Fonnes.
Hun er koordinator i Unge talenter Nord (UtN), et fordypningstilbud i en region hvor forutsetningene for å drive med talentutvikling er nok så egenartet.
Hun kaller det den nordnorske modellen.
Tre timer hver vei
– Bilen går mellom 2500 og 3500 kilometer i måneden. Men vi har ikke så mye alternativ, sier Leon Johansson.
Med en datter på 12 som har fiolin-timer i Tromsø, og en sønn på 11 med cellolærer i Bodø (der det meste riktig nok foregår over Skype), blir det mange timer på reisefot for familien fra Senja.
– Vi bruker omtrent tre timer til Tromsø. Så er det gjerne halvannen til to timer med spilling, litt mat og lading av el-bil. Det finnes en fergestrekning som kan korte ned turen litt, men avgangene passer sjelden, forklarer Jonansson.
Dermed blir det fort 11-12 timer ute fra heimen, eller mer dersom turen også krever overnatting. I tillegg til vanlig instrumentundervisning er barna med på UtN, mestermøter i regi av Senter for talentutvikling, og orkesterprosjektet UngSy, som opptrer under Nordlysfestivalen i Tromsø.
Høsten 2021 var det dermed bare tre helger som ikke gikk med til Tromsø-reiser. Johansson forteller at de prøver å bruke reisetiden godt.
– Vi lytter mye til musikk, og blir kjent med det de har på repertoaret. Det er mye god musikklæring i å lytte; rytmikk, melodiføring, frasering. De blir kjent med veldig mye repertoar som de kanskje ikke ville hatt tid til å sette seg ned og lytte til ellers, sier han.
De gode lærerne
Dette er ikke første gang Johansson erfarer hva som kreves for å bli god på et instrument. Han har også en eldre datter, som livnærer seg som cellist med base i København.
– Hun hadde ikke kommet dit hun er i dag uten en lærer som virkelig så hvilke evner og forutsetninger hun hadde, og brukte det til å inspirere. Hun var ikke bare en god cellist og pedagog, men også dyktig til å skape gode sosiale rammer for musikkutfoldelse, sier han.
Den læreren var riktig nok på Finnsnes, bare tre mil unna.
– Det er så viktig at de har lærere de trives med, både menneskelig og musikalsk. Som får i gang interesse og glød, og en vilje til å øve. Det har mine barn fått, så til de grader, sier Johansson.
Det å utvikle talenter og gi dem med interesse den beste ballast bør være et samfunnsansvar, ikke bare opp til hver enkelt elev eller familie, synes Leon Johansson. Foto: Privat
Han skulle bare ønske det var lettere å få disse lærerkreftene på plass litt tidligere. For eksempel er synd at musikkundervisning ikke har en større plass i grunnskolen, synes han.
– Det er ikke sikkert at alle skal bli musikere, men alle må få en så god grunnopplæring at de kan satse hvis de vil og har motivasjon. Å få riktig skolering på teknikk fra tidlig av er svært viktig, og ofte underkommunisert. Det tar masse tid å avlære uvaner etterpå.
Selv har han vært gitarist, men skoleringen begynte først i Tromsø i 20-årene.
– Jeg spilte masse, men hadde jo lært meg alt selv. Så læreren måtte bruke mye tid på å rive ned alt jeg hadde lært inn feil, og bygge det opp igjen på riktig måte, forteller Johansson.
| Les også: Toppenkurset – Sommerkurs i toppklasse
Som å kjøre fra Oslo til Wien
Hverdagen til familien på Senja er ikke uvanlig blant dem som er med på talentutviklingstiltak i landsdelen, ifølge Berit Fonnes.
– Konservatoriet i Tromsø har hele Nord-Norge som nedslagsfelt. Det er en reiseavstand på 800 km. i hver retning, fra Mosjøen til Kirkenes. Vi har til og med elever fra Svalbard, forteller hun.
Unge talenter Nord er et samarbeid mellom kulturskolen i Tromsø kommune og TUP-programmet ved musikkonservatoriet i Tromsø. Tilbudet elevene får her kommer i tillegg til den lokale kulturskoleundervisningen.
Tiltaket består av to deler: Tutti, for elever som holder høyt nivå på sitt instrument, og Unge musikere, for de som er på et enda litt høyere nivå og har et ønske om å satse mot videre musikkstudier. Fonnes er koordinator for Tutti-programmet, mens Unge musikere ledes av Lars Lien ved UiT.
– Vi hadde mange av de samme elevene, så vi inngikk et samarbeid for å unngå kollisjoner, med felles prøvespill. Da fikk vi også utnyttet lærerkreftene bedre, sier Fonnes.
De enorme avstandene innebærer at mye av undervisningen må være helgebasert. For enkelte elever går reiseruta gjennom både Sverige og Finland; det kan man ikke gjøre hver onsdag.
– Hvis vi skal gi et likeverdig tilbud til alle uansett hvor de bor i landet, så må det legges opp litt annerledes her enn mange andre steder, sier Fonnes.
| Les også: Tromsø-talenter på scenen med proffene
Den nordnorske modellen
Innen talentutvikling snakker man gjerne om en pyramide, som viser hvordan antallet elever tynnes ut etter hvert som satsningen krever mer.
– Hos oss er vi ikke så interessert i den pyramiden. Vi må heller jobbe for å heve kvaliteten på alle som har lyst til å spille. Det er tradisjon for å speide bredt etter elever, og vi trenger alle for å få til det vi vil, sier Fonnes.
Ett eksempel på dette er orkesterprosjektet UngSy; et samarbeid mellom kulturskolen og Arktisk filharmoni, hvor musikere fra begge institusjoner, samt fra konservatoriet, sitter side om side i et stort orkester. UngSy-konserten har blitt en populær tradisjon under Nordlysfestivalen.
– Ofte er slike prosjekter kun for de aller beste, men her er det færre elever per profesjonelle utøver, så veien opp er kortere. Og fordi Arktisk Filharmoni er med blir det også spennende for konservatoriestudentene. Alle strekker seg, sier Fonnes.
Hun mener både lærerne og elevene i regionen utviser stor dedikasjon, og vilje til å skape god undervisning. For eksempel i de tilfellene der enkelte instrumenter mangler spesialiserte lærere.
– Da kan det være at en tuba-elev får undervisning av en trompetist, eller at en som spiller klarinett har en lærer som spiller saksofon, forklarer hun.
Men gjennom UtN-programmet får elevene møte lærere som er spesialister på deres instrument.
– Det er enormt viktig for utviklingen deres. Samtidig stimulerer UtN-undervisningen til at det satses på elevene lokalt. Vi ber de lokale kulturskolene gi ekstra timeressurs og samspillstilbud til elevene som går på UtN, sier Fonnes.
– Det skjer mye bra i Tromsø
En av dem som har opplevd den nord-norske modellen i praksis er Solveig Skogdal. Hun kommer fra Tromsø og spiller fagott, og har blant annet vært deltaker på Ung filharmoni.
– Det er ikke alle steder man har alle instrumentene som trengs for å spille kammermusikk. Da må man være litt kreativ, forteller hun.
For hvor stor forskjell er det egentlig på å spille obo og saksofon? Det vet man ikke før man har prøvd!
Gjennom talentinja på Kongsbakken vgs. får hun timer i samspill og teori på musikkonservatoriet. Hun er også med i Unge talenter på Barratt Due i Oslo, og deltar i kammergrupper, ulike prosjekter og mesterklasser.
– En av fordelene med å gjøre så mye forskjellig er at man får møte og spille med mange ulike musikere. Mye av musikklivet handler om kontakter, sier Skogdal.
Selv om hun av og til reiser til Oslo for å være med på prosjekter der, er hun ikke i tvil om at man kan bli like god av å gå hele løpet i Tromsø.
– Det tror jeg absolutt, så lenge man vil og har inspirasjon. Alt må uansett komme innenfra, enten det er på et nytt sted, et nytt kurs, nye omstendigheter eller nye folk. Og det skjer veldig mye bra i Tromsø, mener hun.
| Les også: MITT ØVINGSROM – Solveig Skogdal
Et musikkmiljø som varer
Fonnes ser at tiltak som UngSy og UtN bidrar til å dra unge musikere videre i miljøet. Arktisk Filharmoni har også et eget mentorprogram for de litt eldre musikerne med tilknytning til Nord-Norge, der flere tidligere UtN-elever har fått plass.
– Vi har en bevisst målsetting om å gjøre tilbudet så godt at de unge, nordnorske elevene ønsker å være her, selv om det er mange attraktive tilbud andre steder, sier Fonnes.
Som Skogdal beskriver har elevene i regionen mulighet til å kombinere tilbudene litt etter som de har mulighet. En fordel med dette er å få møte forskjellige instruktører og spille med ulike konstellasjoner av mennesker.
– Det fører til en mer dynamisk modell hvor elevene ikke så lett stivner i én bestemt rolle, sier hun.
Også Lars Lien ved Universitetet i Tromsø er opptatt av at det må skapes et bærekraftig musikkmiljø, som sørger for rekruttering på lengre sikt.
Lars Lien er koordinator for UtN Unge musikere.
– Nylig ble det utlyst en lærerstilling på treblås i Kirkenes, og de fikk ikke inn en eneste søknad. Det er viktig at det finnes tilbud også til folk herfra som flytter hjem igjen, slik at de kan tilføre noe til stedet de kommer fra, sier han.
Rektor i Sør-Varanger kulturskole, Per Anders Store bekrefter at det har vært en krevende søknadsprosess, men forsikrer at de har ansatt en kandidat som de er svært fornøyde med. Han merker også utfordringen med at elevene må reise langt for å få det tilbudet de trenger.
– For vår del skulle vi gjerne hatt en musikklinje her i Øst-Finnmark. Den nærmeste er i Alta. Ingenting vondt om den, men det gjør jo at de som kunne vært en ressurs lokalt reiser ut tidlig, sier han.
Avhenger av støtte
Lars Lien opplever at UtN er en velkommen satsning i landsdelen, og tror at mange av de som nå har blitt musikere ikke ville vært det uten programmet.
– Vi har ikke flere alternativer, det er dette som skjer. Da er det bra å se at folk herfra får musikerjobber, sier han.
Men både Lien og Fonnes er klare på at én ting må på plass: Reisestøtte. Ved hjelp av TUP-midler får Unge Musikere-elevene støtte til reisene, slik at egenandelen blir 500 kr. per helg, og Fonnes jobber for at Tutti-elevene skal få det samme.
– Vi har en stor søknad inne hos Talent Norge nå, der reisestøtte er en viktig del av det vi søker om penger til, i tillegg til det faglige. Den har vi ennå ikke fått svar på, forhåpentligvis får vi svar i begynnelsen av mars, sier hun.
– Vi er helt avhengig av å kunne tilby reisestøtte til de nord-norske elevene, dersom talenttilbudet i landet skal være likeverdig. Da må det masse penger på bordet. I tillegg prøver vi å stimulere til at mer av undervisningen de får gjennom UtN skal foregå lokalt, sier hun.
Likevel; heller ikke reisestøtten kan løse alle utfordringer:
– Vi hadde en elev fra Svalbard som måtte slutte i programmet, fordi hun måtte reise fredag formiddag for å komme til Tromsø før oppstart lørdag, noe som førte til høyt fravær. I tillegg gikk siste fly tilbake på søndag gikk klokka 12.30. Da går man jo glipp av halve undervisningsdagen, forteller Fonnes.
| Les også: UtN + JORK – Talentmøte på tvers
Åpenbaringen
Johansson innrømmer at det krever et visst ressursnivå å holde denne reisefrekvensen gående.
– Det er jo klart at det merkes både på tidsbruk, på bilen og på lommeboka. Det blir en prioriteringssak. Men alternativet er å ikke ha den undervisningen, så så lenge ungene ønsker det selv skal jeg legge til rette, sier Johansson.
Det er særlig en hendelse fra Toppenkurset i Mosjøen, for øvrig en kjøretur på 70 mil, som har overbevist ham om at all reisetiden er verdt det:
Selv om klokken nærmet seg midnatt var det vanskelig å få ungene til å legge seg; de var alt for oppspilt av å være på kurset, og å spille Dvoraks 8. symfoni sammen med så mange andre dyktige, unge musikere.
– Til slutt sa jeg til dem at når jeg kommer ut av dusjen om en liten stund, så skal dere være i seng. Men da jeg kom ut satt Andrea i senga med headset på, og spilte luft-fiolin mens hun hørte gjennom hele symfonien. Da sa jeg ingenting. Tenk å få en sånn åpenbaring!
Johansson mener noe av det viktigste ved deltakelsen i talentprogrammene er at barna får møte andre som er på deres eget nivå, og som er interessert i det samme.
– De har etablert noen fantastisk gode vennskap, og fått et nettverk som de kan dra nytte av senere. Utviklingen har vært stor, både musikalsk og sosialt, sier han.
Om samarbeidet
Senter for talentutvikling og region Tromsø har hatt et samarbeid om talentutvikling gjennom flere år; årlige planmøter om talenttilbudet i landsdelen, deling av beste praksis på konferanser og seminarer, over 20 Mestermøter med konserter og undervisning fra tilreisende musikere, og utveksling der unge musikere besøker hverandre. Tromsø-regionen har dyktige deltakere med i Ung Filharmoni, Nasjonalt klavertiltak, og ligger helt i front med å utvikle digitalt samspill på nett.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
november 2021
MITT ØVINGSROM: Sidsel Walstad
I et gammelt melkeutsalg på Grünerløkka står harpe og stepmaskin side om side.
oktober 2021
Hvem er morgendagens blåsere?
Talentdebatt under Nordic Wind Festival.
Føler de øver for lite
Mange unge musikere går rundt med dårlig samvittighet over at de burde øve mer, viser ny undersøkelse.
Fem år med talentutvikling – hva nå?
Se og hør opptak av innleggene og diskusjonene fra Høstseminaret.
En sterk avslutning
Knappe to uker etter gjenåpningen spilte Ung Filharmoni for et fullsatt Oslo Konserthus, side om side med Oslo-Filharmonien. Det ble en emosjonell og inspirerende opplevelse.
Stor overføringsverdi
Hvordan øve frem mot et prøvespill? Hvilke valg må man ta? Louisa Tuck hadde mye på hjertet til Jonas Eskeland og resten av Ung Filharmoni.
En moderne kjærlighetshistorie
- Det startet som det ofte gjør, med en melding på messenger. Slikt kan det bli konsert av.
100 saker om talentutvikling
I løpet av de siste årene har vi skrevet over 100 artikler om talentutvikling. Her er sakene som har skapt mest engasjement.
Kjenner suset gjennom orkesteret
Ung Filharmoni har samlet seg i Oslo Konserthus for første gang etter at Norge åpnet. Deltakere og mentorer forteller om gjensynsglede og store forventninger.
september 2021
Velkommen til Høstseminar 7. oktober
Se programmet for årets seminar, og benytt sjansen til å oppleve Ung Filharmoni sammen med Oslo-Filharmonien.
Stjerner i Danmark
- En perlerække af Norges største unge klassiske talenter, skriver den danske festivalen om Crescendo-musikerne.
Slik blir Ung Filharmoni 2022
Dirigent, repertoar og prøvespillutdrag er klart. - Her får hele orkesteret boltre seg i soloer, sier fløytist Randi Krogvold Lundqvist
Talentutvikling for fremtiden
Et samarbeid med Talent Norge Junior har gitt ny innsikt i beste praksis for talentutvikling blant yngre strykere.
august 2021
MITT ØVINGSROM: Audun Breen
Solo-trombonisten i Oslo-Filharmonien starter hver øving med en sjekkliste som sikrer en god økt.
