Sidsel Walstad kaller øvingsrommet sitt for Paradiset. Foto: Guro Saastad

MITT ØVINGSROM: Sidsel Walstad

I et gammelt melkeutsalg på Grünerløkka står harpe og stepmaskin side om side.

Navn: Sidsel Walstad

Bosted: Oslo

Instrument: Harpe

Arbeidsplass: Kringkastingsorkesteret (KORK)

Hvordan ser en vanlig øvedag ut?

Den starter alltid med oppvarming og stemming. I KORK er jeg så heldig å ha egen stemmetid, så jeg kommer dit en time før konsert eller prøve, og har ett kvarter hvor det skal være helt stille i salen slik at harpen er finjustert og nystemt. I dag skal vi være på plass til kl. 14, så da må jeg komme og stemme fra kl. 13 til 13.15.

Deretter er det alltid skalaer; treklang, firklang, ulike oppvarmingsøvelser som jeg lærte av harpe-læreren min, Willy Postma, i Trondheim. Det går helt automatisk. Så, hvis det er orkester-repertoar, pleier jeg ofte å spille gjennom det i rolig tempo. Særlig før konsert. Da har jeg vært gjennom det en gang.

Generelt er jeg ganske systematisk i øvingen min. På musikkhøyskolen ble jeg oppdratt slik av Willy Postma, som var veldig målbevisst og lærte meg å disponere dagen. Da hadde jeg et fast oppsett med klokkeslett, og visste at den første timen skal jeg øve på dette, og den neste timen skal jeg øve på dette. Det har jeg klart å videreføre.

Hvilket repertoar jeg øver på varierer, men rutinene er stort sett de samme. Jeg er ganske disiplinert og strukturert.

Gjør du noen fysiske øvelser eller trening?

Ikke så mye før og etter spilling, der er jeg sikkert litt dårlig. Men jeg pleier å prioritere å gå til og fra jobb, så det blir en halvtimes gange hver vei. Jeg er ikke noe konkurranse- og sportsmenneske, men det er viktig å holde seg litt i form, og jeg merker at jeg får vondt i ryggen hvis jeg ikke trener. Her inne på øvingsrommet har jeg lagd meg et lite treningsoppsett med stepmaskin, ketlebels og vekter.

Jeg har også opplevd å øve så mye at jeg får smerter. Da KORK hadde jubileumskonsert for fem år siden var jeg solist og spilte Ginasteras harpekonsert. Den er veldig komplisert å lære seg, fordi det er så mye pedaltråkking, og det ble mye terping. Da fikk jeg vondter som jeg aldri har hatt før. Så det er viktig å sitte godt og slappe av.

| Les flere Mitt øvingsrom her!

For Sidsel er det viktig å holde seg litt form. Instrumenter og treningsutstyr står side om side. Foto: Guro Saastad

Bruker du metronom?

Metronomen er en veldig kjær og god venn. I KORK spiller vi veldig mye forskjellig, så jeg dobbeltsjekker alltid tempoet når jeg øver på det repertoaret. Da jeg skulle lære meg Ginastera måtte jeg starte i kvart tempo og bygge det opp sakte, men sikkert for å få inn automatikken.

Jeg har også spilt mye med ulike artister, og når man spiller popmusikk eller noe i den retningen er det også viktig at timingen er riktig og sitter i kroppen. Harpen er ofte en motor i musikken, du blir litt som en trommeslager, som skal drive det fremover.

Øver du mye utenat?

Alt av solostoff, når jeg er alene på scenen, spiller jeg utenat. Omtrent i alle fall. Det har jeg gjort helt fra start, selv om det er litt risikosport. Men notene er bare et hjelpemiddel, et lesestoff som du tar til deg, og så skal du få det inn i kroppen. Det er både fysisk og visuelt. Noen ganger blir noter hemmende når det er så mye annet å passe på, ofte handler det om hvor mye du har forberedt deg, og at du har trygghet i deg selv.

For en harpist i et solostykke er trikset det som heter «repair points», fordi vi ha har så mange pedaler som vi trykker opp og ned. På Ginastera måtte jeg ha kontroll på hvor pedalene sto i hver åttende takt. Så jeg øvde med en annen harpist som ga meg beskjed om hvor jeg skulle starte, for å sjekke at jeg kunne gå rett videre derfra og ha kontroll på alt. Det er risikabelt, men det er også trening.

Det er flere som deler på plassen i Paradiset. Foto: Guro Saastad

Har øvingen din endret seg gjennom årene?

Det varierer jo hvor god jeg er på oppvarmingsøvelsene, og hvor disiplinert jeg er, det skal jeg innrømme. Og hvis jeg jobber med noe som ikke krever så mye av meg rent teknisk; at vi for eksempel spiller lettere ting eller noe jeg har gjort mange ganger før, så er jeg nok ikke den mest disiplinerte. Men jeg har ingen dårlig samvittighet for det. Jo større og mer kompliserte ting man spiller, jo bedre form er man i. Så det er kanskje den største endringen, at jeg har blitt tryggere på at det går bra. Jeg stoler på at jeg har en god grunnmur.

Hvor ofte tar du pausedager?

Det varierer veldig, alt etter hva som skal forberedes. Jeg kan ikke ta med instrumentet mitt på ferie, så når jeg først har helt fri, så har jeg det over lengre tid. Om sommeren kan det bli tre uker.

Men hvis jeg skal spille mye på festivaler gjennom sommeren for eksempel, så er jeg nødt til å holde koken. I fjor gikk jeg på en skikkelig smell og ble syk, etter en periode med flere plateinnspillinger, lanseringer, store konserter og tv-innspilling. Så dette korona-året har gjort at jeg kun har holdt på med KORK, og det har egentlig vært helt greit. Vanligvis gjør jeg veldig mye ved siden av.

– Jeg føler meg tryggere når jeg får testet repertoaret for folk først, sier Sidsel. Da kan skole- og sykehjemsturné være løsningen. Foto: Guro Saastad

Planlegger du øvingen?

Jeg skriver ikke logg, men jeg planlegger. Særlig når jeg skal gjøre store ting. Da jeg øvde inn Ginastera hadde jeg én måned med første sats, én måned ved andre sats og så videre, og jeg visste hvilke vanskelige steder som måtte læres inn først. Jeg hadde satt en frist for når jeg måtte kunne spille alt sammen i halvt tempo, og at det måtte flyte.

I tillegg søkte jeg om penger og dro på musikklinje-turné med piano, slagverk og harpe. Når det er snakk om større prosjekter vil jeg få spilt det på konsert så mange ganger som mulig før den store hovedkonserten. Dermed fikk jeg fremført stykket i kammerversjon syv ganger før vi opptrådte med orkesteret.

Jeg gjorde også det samme før debutkonserten i 1997, da fikk jeg mengdetrening ved å spille på sykehjem og skoler først. Men det var noen enkeltpersoner jeg synes det var ekstra skummelt å spille for, og som gjorde at jeg fremdeles var veldig nervøs. Så da inviterte jeg like gjerne dem også til en egen gjennomspilling i forkant. Det er bare å utsette seg for det som er skummelt.

Gjør du opptak av deg selv, eller spiller med innspilling på øret?

Jeg pleier ikke å filme så mye, jeg er ikke så glad i å se på meg selv spille. Litt rart kanskje, etter som jeg jobber mye med tv. Men jeg ble aldri opplært til å gjøre det. Utstyret var jo heller ikke like lett tilgjengelig den gangen, så derfor har jeg ikke den vanen innebygd slik mange har nå i dag. Jeg lytter mye til musikken jeg jobber med, særlig når det er orkesterverk.

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?

Ikke hopp over oppvarmingen! Hold teknikken ved like, da blir grunnformen god og mye er gjort allerede der.

| Les flere Mitt øvingsrom her!

Tekst: Marte Fillan/Guro Saastad – Senter for talentutvikling