Navn: Vårin Lie Rognes
Alder: 18 år
Bosted: Stavanger
Instrument: Bratsj
Jeg flytter notestativet til midten av rommet, og da er jeg i øvemodus. Når man er på det samme rommet store deler av dagen, så er det greit med en liten bevegelse for å skille hvor i dagen du er. Jeg passer også alltid på å ha spist og nullstilt hodet før jeg begynner øvingen.
Jeg pleier å starte økten med helt løse strenger. Da fokuserer jeg på å komme godt ned i instrumentet og være helt avslappet, samtidig som jeg tenker på grunnstrøket og klangen.
Deretter går jeg gjerne over på skalaer og treklanger, etterfulgt av etyder (i det siste har jeg jobbet med Kreutzer og Rohde). Til slutt jobber jeg med teknikken. Det varierer fra dag til dag, men oppvarmingen og teknikken pleier å ta en halvtime.
Jeg liker å planlegge øvingen dagen før. Jeg skriver en plan over hva alt jeg skal øve på og krysser av når det er gjort. Ofte planlegger jeg mer enn jeg rekker, og da setter jeg det opp på neste dag. Det gjør at jeg vet hva som må øves på neste dag og hva jeg har gjort.
Det er mye lettere å komme i gang når jeg har skrevet planen dagen før. Øvingen føles mindre tung, jeg slipper å tenke ut hva jeg må øve på. I tillegg skriver jeg hvor lenge jeg øvde på hver ting, det gjør at jeg får et overblikk over hvor lang tid det faktisk tar.
I tillegg setter jeg opp en plan over uka hver søndag. Jeg ser fremover på hva jeg ønsker å oppnå og setter meg mål for uka. Denne har jeg i tillegg til dagsplanen, det gjør uka og øvingen mer oversiktlig.
Og så pleier jeg å skrive ned kommentarene jeg får på spilletimer, ellers er det så lett å glemme. Disse skriver jeg gjerne ned som stikkord under dagens øvingsplan, for å påminne meg selv på dem.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Jeg liker å filme meg selv underveis i øvingen. Det synes jeg er veldig nyttig, da blir det mye lettere å se seg selv utenfra, og jeg hører lettere hva jeg faktisk må jobbe med.
Jeg bruker det spesielt når jeg trenger å ha en jevnere puls. Ellers bruker jeg det hvis jeg skal få ting opp i tempo, i raske passasjer for eksempel, da jobber jeg meg ett hakk oppover. Jeg jobber med ulike rytmer også – om det går i sekstendeler, så kan jeg tenke det i trioler. Jeg forsøker å tenke på notene på en annen måte, slik at det blir lettere når jeg spiller det i sekstendeler.
Et øvetips som er mye brukt, og som er veldig sant: Det er viktigere å øve fokusert enn å øve mye. Det er noe jeg fortsatt kan jobbe med selv. Jeg merker effekten: Om jeg tar kortere økter med små pauser mellom, så får jeg mer ut av øvingen enn jeg gjør på én lang økt.
Det er viktig å kose seg med øvingen, det skal ikke bare være slit, men også gøy og interessant.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Så snart skoleåret er omme setter mange kursen mot nærmeste sommerkurs.
På Toppen internasjonale sommerskole har enkelte deltakere vært med så lenge at de til slutt har blitt instruktører. Kurset er samlende for landsdelen, og en viktig institusjon i norsk musikkliv, mener ekspertene.
Toppen internasjonale sommermusikkskole, eller Toppenkurset, består av en rekke tilbud for unge musikere i alle aldre, som bor og øver i idylliske omgivelser på Vefsn Folkehøgskole i Mosjøen.
Trond Wika er kunstnerisk leder.
– Toppenkurset ble etablert for strykere og pianister, for å sette i gang høsten og skoleåret. Nå legges det til starten av sommerferien og inneholder fullt orkester med ulike nivå, kammermusikk og undervisning, forteller han.
Det finnes også tilbud for pianister, organister og unge dirigenter. Elevene får enkel- og gruppeundervisning av internasjonalt anerkjente utøvere, der også flere av Nord-Norges egne musikere opptrer og underviser.
| Les også: Oversikt over norske sommerkurs 2022
Flere tidligere deltakere har i de senere årene kommet tilbake for å undervise på kurset.
En av dem er fløytist Andrea Moby Røreng, som for øyeblikket går master i utøvende klassisk ved Norges Musikkhøgskole.
– Første gang jeg var på Toppenkurset var i 2014, da jeg var 16 år. Siden det har jeg vært med hver sommer. De første årene var jeg deltaker og spilte fløyte i symfoniorkesteret. Etter hvert fikk jeg flere ansvarsoppgaver, og de siste tre årene har jeg vært instruktør, forteller hun.
– Jeg søkte Toppenkurset etter å ha blitt tipset av andre, sier Andrea Moby Røreng. Nå tipser hun videre.
Musikken og samspillet er noe av det som har gjort at Røreng har kommet tilbake år etter år. Hun husker spesielt godt da hun var med på kurset for andre gang.
– Vi spilte Rimskij-Korsakovs Scheherazade. Det var så utrolig fin musikk, og jeg hadde det veldig morsomt når jeg fikk bryne meg på solo piccolo-stemmen. I løpet av den uken på kurs ble jeg sikker på at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre resten av livet, sier hun.
For mange er det sosiale miljøet en viktig del av det å dra på sommerkurs. Elias Morgan Grimstad studerer bachelor i utøvende fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt, og deltok på Toppenkurset i 2018.
Han forteller at han stiftet nye bekjentskaper, ikke bare gjennom musikken, men også ved å spille fotball på kveldene.
– Bare fem minutter fra folkehøgskolen er det flere ballbinger og en kunstgressbane. Fotball har vært en veldig fin måte å bli godt kjent med andre musikere på, forteller han.
Sammen med tvillingbroren Andreas var Grimstad en av prisvinnerne under Ungdommens musikkmesterskap (UMM) i 2018. Solistoppdrag og deltakelse på Toppenkurset var en del av premien. Grimstad synes han fikk mye ut av det.
– På Toppenkurset får man spilletimer med veldig flinke lærere og dirigenter, og ikke minst spille i orkester med ungdommer fra flere land, sier han.
Gjennom en rekke samarbeid har Toppenkurset nemlig kontakter verden over. Eksempelvis har lærere og elever fra Nepal ved flere anledninger deltatt på sommermusikkskolen i Norge.
Pianist Nikita Khnykin går førsteåret ved Musikkhøgskolen i Ingesund, og er også en av førsteprisvinnerne fra UMM.
I 2016 fikk han oppdraget om å spille førstesats fra Tchaikovskys første klaverkonsert med Toppensymfonikerne, samt deltakelse på kurset, som premie.
– Det var veldig å gøy å få spille Tchaikovsky med orkesteret. I tillegg fikk jeg nye venner fra Nepal og Russland, forteller han.
Elevene på Toppenkurset er dessuten en viktig del av Festspillene Helgeland, og medvirker på en rekke konserter, ofte side-om-side med de profesjonelle. Man får med andre ord virkelig smaken på det profesjonelle musikerlivet.
– Toppenkurset har utviklet seg til å bli en av Norges viktigste sommerskoler, sier Alf Richard Kraggerud ved Unge Talenter Barratt Due.
Han startet Valdres sommersymfoni i 1994, som i dag er Nord-Europas største kurs for klassiske musikktalenter. Han er imponert over nivået og omfanget som Toppenkurset har nådd.
– De gir et tilbud til svært mange, og ikke minst samler de landsdelen. I tillegg har de åpnet seg for søkere og samarbeid med nordområdene og nasjonalt, og blitt en flott møteplass for mange. Toppen-kurset har dessuten tatt utfordringen og gir tilbud også til Instrumentene i fokus: obo, fagott, bratsj, kontrabass, harpe og kirkeorgel, sier Kraggerud.
Vegar Snøfugl, Rektor ved Trondheim kommunale kulturskole.
Også Vegar Snøfugl, rektor ved Trondheim kommunale kulturskole, mener Toppenkurset er en viktig institusjon. Han forteller at sommerskolen er svært populært blant deres elever.
– I fjor var over 19 elever fra Trondheim kulturskole med i orkesteret, og Juniorsolistene var leid inn til åpningskonserten. De har dyktige lærere, de har stor lærertetthet, og det er muligheter for både orkesterspill og individuell undervisning. Det er imponerende hva de har fått til i Mosjøen, og det er av stor verdi for utviklingen i norsk musikkliv, sier han.
| Les også: Eivind Ringstad fant bratsjen på sommerkurs
Elias Morgan Grimstad anbefaler alle unge musikere å dra på kurs om sommeren.
– Det er både er lærerikt og sosialt. Jeg har lært mye av å få spilletimer i kammermusikk, og enkelttimer. Det er også veldig fint med orkestererfaring, forteller han.
Khnykin er enig; for ham er både det sosiale og musikalske gode grunner til å dra på kurs.
– På sommerkurs møter man mange nye mennesker og får timer med gode lærere. Det er både inspirerende og utviklende, forteller han.
Denne sommeren vil Toppenkurset finne sted 3. – 10. juli, og søknadsfristen er 1. april. En full oversikt over sommerkurs i Norge i 2022 finner du her.
Tekst: Nora Nilsen / Senter for talentutvikling
– Sommerkurs er en viktig del av det å utvikle seg som ung musiker. Det er gøy, inspirerende og motiverende, og mange får venner for livet, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han håper oversikten vil bidra til at alle unge musikere melder seg på minst ett kurs til sommeren.
– Kanskje du vil være med på et kurs i nærheten av der du bor eller reise et annet sted i landet? Kanskje du vil være med vennene dine, få nye venner, eller treffe noen nye lærere eller folk du ikke har spilt med før? Velg det kurset som passer til det du har lyst til, oppfordrer Grøterud.
– Men husk å melde deg på i tide. Noen av kursene har påmeldingsfrist ganske snart, sier han.
NB! Oversikten publiseres allerede nå, selv om den fremdeles er under utarbeidelse. Kurs markert med TBA oppdateres i løpet av januar, eller når informasjonen foreligger.
Under følger kursoversikten, sortert i fem hovedkategorier: Blås, klaver, symfoni- og strykeorkester, og sang/kor. Noen av kursene er åpne for søkere fra hele landet, mens andre er forbeholdt deltakere fra bestemte regioner.
Oversikten er et utvalg av kurs for unge musikere i alderen 12-19 år, og er satt sammen av Senter for talentutvikling, med god hjelp fra våre regionale samarbeidspartnere. Kurs for aldersgruppen over 18 år finnes nederst i artikkelen.
Kjenner du til flere kurs som burde vært med i oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene, blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til marte.fillan@bdm.no.
| Les også: Eivind Ringstad, Ida Klokk-Bryhn og Tine Thing Helseth forteller hvorfor det er så bra med sommerkurs
(Se også flere kurs for blåsere under «Symfoniorkester og Strykeorkester»)
Kursperiode: 8. – 12. august 2022
Søknadsfrist: påmelding åpner 1. februar og har frist 1. mai 2022
Aldersgruppe: I utgangspunktet må man være 18 år for å delta. Det kan gjøres unntak for yngre deltakere i samråd med deres foresatte.
Type kurs: Tilbyr 6 ulike kurs for dirigenter av alle slag, fra nybegynner til ekspert.
Kursperiode: 28. juni – 4. juli 2022, Toten Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1. mars 2022
Aldersgruppe: 13-22 år
Type kurs: Ensembletrening for unge treblåsere, hornister og kontrabassister
Kursperiode: 1.- 6. august 2022, Brennabu, Vestre Slidre i Valdres
Søknadsfrist: 1. mai 2022
Aldersgruppe: 9 – 19 år for spillekursene, 15 – 20 år for komposisjonskurset og dirigentkurset
Type kurs: Tre aldersdelte spillekurs for messingblåsere og slagverk. Komposisjonskurs og dirigentkurs (uavhengig av hovedinstrument).
Norges Musikkorps Forbund (NMF), felles nettside for alle regioner
Påmeldingen til alle NMF sine sommerkurs åpnet 1.desember 2021. Av erfaring blir flere av kursene fylt opp i god tid før påmeldingsfristen, så NMF anbefaler deltakere å være tidlig ute med påmeldingen.
Type kurs: Korps, dirigering, drill. Sjekk ut hvilke kurs din region tilbyr via linkene under.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 27. juli.-14. august 2022
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 9 til 19 år (forskjellige kurs)
Kursperiode: ulike kurs i perioden 28. juli-13. august 2022
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: 9 – 20 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 30. juli – 13. august 2022
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: 25. juli – 7. august 2022
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse opp til 19 år (forskjellige kurs)
Kursperiode: 15.-23. juli 2022, Stord
Søknadsfrist: påmelding åpner 1. februar 2022
Aldersgruppe: Voksne og ungdom født før 2006
Type kurs: Korps
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 30. juli – 13. august 2022
Søknadsfrist:15. april 2022
Aldersgruppe: fra 5. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 28. juni – 12. august 2022
Søknadsfrist 15. April 2022
Aldergruppe: fra 3. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: ulike perioder sommeren 2022.Sjekk kursliste på nettsiden
Søknadsfrist: 3. mai 2022
Aldersgruppe: fra 3. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 4. juli – 7. august 2022
Søknadsfrist: 15. mai 2022
Aldersgruppe: Korpsmusikanter i alle aldre (forskjellige kurs)
Kursperiode: 27. juni-2. juli (under Valdres sommersymfoni)
Søknadsfrist: Uttaket er gjennomført
Aldersgruppe: 12-19 år
Type kurs: Klaver
Musikere i aldersgruppen 18-24 år kan lese mer om Ungdomssymfonikerne nederst i saken.
Kursperiode: 6. – 14. august 2022 (og 13-16.oktober 2022)
Søknadsfrist: Opptak annen hvert år, neste opptak i januar 2023.
Aldersgruppe: 13 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Kursperiode: 22. – 27. juni (sommersamling) og 1.-6.oktober (høstsamling)
Søknadsfrist: 15. November 2021 (utgått)
Aldersgruppe: 13 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Kursperiode: 22. – 27. juni 2022
Kursperiode: 27. juni – 2. juli 2022
Søknadsfrist: 15. januar 2022
Aldersgruppe: 5 – 11 år
Type kurs: strykekurs
Kursperiode: 22. – 27. juni 2022
Søknadsfrist: 15. januar 2022
Aldersgruppe: 13 år og yngre
Type kurs: Orkesterkurs
Kursperiode: 22. juni – 2. juli 2022
Søknadsfrist: 15. januar 2022
Aldersgruppe: 18 år og yngre
Type kurs: Strykekurs
Kursperiode: 24./25. – 28. juni 2022
Søknadsfrist: TBA – Søknadsportalen er åpen
Aldersgruppe: Opp til 18 år
Type kurs: Stryk
Flere av de følgende kursene er åpne for søkere fra hele landet.
Arktisk Sommerskole; Kirsten Sand orkesterkurs for strykere i Tromsø
Kursperiode: 4. – 8. august 2022
Søknadsfrist: 1. mai 2022
Aldersgruppe: fra 7 år og oppover. Kurset er delt i 2 nivå
Type kurs: Aspirantorkester, Juniororkester og Ungdomsorkester for strykere
Tromsø Sommerakademi for unge klassiske musikere
Nytt kurs arrangert av Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet
Kursperiode: 8. – 13. august
Påmeldingsfrist: 15. mai
Aldersgruppe: 16-26 (unntak kan gis)
Type kurs: Sang, klaver, blås og noe stryk
Kursperiode: 3. – 10. juli 2022
Søknadsfrist: 1. April
Aldersgruppe: 8-25 år (skillet mellom junior og ungdom er ca. 13 år)
Type kurs: Juniororkester (strykerorkester) og Ungdomssorkester (symfoniorkester) og Klaverkurs (Solo og ensemble)
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Sund Folkehøgskole, Inderøy i Nord-Trøndelag
Kursperiode: 3. juli – 10. juli. 2022
Søknadsvindu: 1. februar – 15. mars (tar også imot søknader etter dette)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere.
Sommermusikkskolen i Trondheim
Kursperiode: 8. – 12. august 2022
Søknadsfrist: 1. juni 2022
Aldersgruppe: 6-11år (Aspirantorkester), 9-13år (Hovedorkester) og Ungdomsskolealder og oppover (Kammerorkester)
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 8. – 13. august 2022
Søknadsfrist: 1. februar 2022
Aldersgruppe: 8-20 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 30. juni – 5. juli 2022
Søknadsfrist: 1. februar 2022
Aldersgruppe: 5 – 15 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 24. juli – 1. august 2022
Søknadsfrist: 1. april 2022
Aldersgruppe: 12 – 25 år
Type kurs: Stryk, blås, strykeorkester og symfoniorkester
Vestlandsk sommersymfoni – Nordfjordeid
Kursperiode: 30. juli – 6. august 2022
Søknadsfrist: 1. april 2022
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: Symfoniorkester
Kursperiode: 8. – 13. august 2022
Søknadsfrist: 20. april 2022
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Stryk og blås, orkester og kammermusikk
Sommermusikk på Slottsfjellet, Tønsberg
Kursperiode: 25.-29. juli
Søknadsfrist: 15. mai
Påmelding Kammermusikk (14-21 år)
Påmelding Sommermusikk (6-20 år)
Kursperiode: 7. – 13. august 2022
Søknadsfrist: 22. april 2022
Aldersgruppe: 10-19 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 31. juli – 7. august 2022
Søknadsfrist: 17 mai 2022, rabatt for påmelding innen 15.april
Aldersgruppe: 12 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester for ungdom
Ringerike Sommersymfoni – Klækkenkurset
Kursperiode: 31. juli – fredag 5. august
Søknadsfrist: 15. februar
Aldersgruppe: 6-19 år
Type kurs: Stryk, individuell undervisning og strykeorkester
Kursperiode: 31. juli – 4. august 2022
Søknadsfrist: 5. juni
Aldersgruppe: 10-16 år
Type kurs: Stryk, kammermusikk
Kursperiode: Siste uke i skoleferien
Søknadsfrist: Løpende
Aldersgruppe: 6-20 år
Type kurs: Stryk
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Nansenskolen, Lillehammer
Kursperiode: 26. juni – 3. juli 2022
Søknadsvindu: 1. februar – 15. mars (tar også imot søknader etter dette)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere
Kursperiode: 22.-27. juni og 27. juni – 2. juli (2 kursperioder)
Søknadsfrist: 15. januar 2022
Aldersgruppe: De forskjellige kursene er aldersbestemt
Type kurs: Symfoniorkester, stryk, klaver
Sangere over 18 år kan lese mer nederst i oversikten.
Type kurs: sang- og korsommerskole
Fire kurs i ulike deler av landet. Vær oppmerksom på at det er ulike søknadsfrister og kursperioder.
NORD: 4. – 8. juli 2022
Søknadsfrist : 3. juni 2022
OSLO-SØRØST: 27. juni – 2. juli 2022
Søknadsfrist: 15. mai 2022
Aldersgruppe: 11-19 år
VEST: 9. – 13. august 2022
Søknadsfrist: 1. juni 2022
Aldersgruppe: 5. klasse- 20 år
MIDT: 4. – 8. juli 2022
Søknadsfrist: 15. mai
Aldersgruppe: 11-19 år
Kursperiode: 9. – 12. august
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: Deltakere født 2007 – 2010
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Kursperiode: 9. – 12. august
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: Deltakere født 2000-2006
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Kursperiode: Samlinger i mars og juni, turné i juli/august
Søknadsfrist: Opptak for 2022 er allerede gjennomført. Opptak for 2023 vil foregå høsten 2022.
Aldersgruppe: 16-26 år
Type kurs: Ungdomskor
Kursperiode: 1.-6. august
Søknadsfrist: 1. mai 2022
Aldersgruppe: 10 år og oppover
Type kurs: Korkurs
Kursperiode: 26.-31. juli
Søknadsfrist: 1. mai 2022 (Begrenset antall plasser)
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Korkurs
Kursperiode: 1. – 4. august 2022
Søknadsfrist: april 2022
Aldersgruppe: Sangere som ikke har begynt på høyere utdanning enda
Type kurs: Klassiske sangere, solo
Kursperiode: 30. juli – 17. august
Søknadsfrist: 1. mars 2022
Aldersgruppe: 18 – 28 år
Type kurs: Symfoniorkester
Kursperiode:
Sommerakademi vokal og piano 1. – 6. august
Sommerakademi blås 8. – 13. august
Sommerakademi stryk & kammermusikk 8. – 13. august.
Søknadsfrist: 19. april 2022
Aldersgruppe: 18 – 28 år
Type kurs: Vokal, blås. piano, stryk og kammermusikk (for strykere)
Kursperiode for sangere: 25. juni – 2. juli 2022
kursperiode for instrumentalister: 28. juni – 2. juli 2022
Søknadsfrist sangere: 15. februar 2022
Søknadsfrist instrumentalister: 1. mars 2022
Aldersgruppe: studenter/nylig ferdigstuderte sangere og instrumentalister
Kjenner du til flere kurs som burde vært med i oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene, blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til marte.fillan@bdm.no.
Unge musikere møter gjerne andre likesinnede på sommerkurs eller tilbud som Ung Filharmoni. Det er sjeldnere at hele grupper møtes. Det ville Kulturskolen i Trondheim og Juniororkesteret ved Barratt Due gjøre noe med.
Helgen 13.-14. november reiste en gruppe fra Kulturskolen i Trondheim ned til Oslo for å besøke Juniororkesteret til Barratt Due. Det ble en helg med fylt med musikalske og sosiale opplegg.
Lørdag hadde de øvelser både hver for seg og sammen, før det ble pizzafest på kvelden. Søndag var det konsert i en fullsatt Universitetsaula med numre spilt både felles og hver for seg.
Sigyn Fossnes er førsteamanuensis og seksjonsleder for stryk ved Barratt-Due. Hun beskriver det som en veldig vellykket og hyggelig helg, og trekker særlig frem lørdagskvelden hvor det var et sosialt opplegg.
– Jeg synes det er helt fantastisk at vi kan gjøre sånne ting. Den type utveksling er så verdifull. Da gruppene fra Trondheim og Oslo spilte sammen på lørdagskvelden var det kjempefint, det var nesten så de løftet taket. I tillegg var pizzafest og leker. Det var en veldig hyggelig kveld, sier Fossnes.
Hun forteller at elevene synes det var kjempegøy å møte de andre. Aulakonsert og besøk fra Trondheim har også vært et fint mål å jobbe mot, høsten har nesten gått av seg selv. I tillegg sitter de igjen med et viktig læringsutbytte.
– Det er viktig å møte andre musikkulturer og lære av dem, heller enn å sitte i en boble. Vi trenger perspektiv og å bli inspirert av hverandre. Alle kulturer har alltid mye å lære av andre kulturer, sier hun.
Lukas Sæther Pigott (17) fra Steinkjer var en av de som reiste ned til Oslo. Han beskriver helgen som ‘veldig artig’ både sosialt og musikalsk.
– Konserten var høydepunktet. Både orkesterne fra Trondheim og Oslo samlet seg til å spille Wojciech Kilars Orawa, det var kanskje åtti musikere som alle spilte på et høyt nivå. Det gjorde det mulig å skape stor musikk og ha det artig sammen, sier Pigott.
Et annet høydepunkt var å se hvordan de to orkestrene arbeidet og spilte annerledes. Pigott sier det var interessant å merke seg metoden til Barratt Due-orkesteret.
– Orkesterne spilte på forskjellige måter. Vi har stort fokus på samspill, mens de hadde større fokus på orkesterets utstråling når de spiller. Det var interessant og lærerikt å se forskjellen mellom orkestrene, sier han.
Bjørg Pas (17) fra Elverum trekker også frem samspillet mellom de to gruppene som et høydepunkt.
– Samspillet var kanskje det morsomste, vi fikk et godt innblikk i de forskjellige spillemåtene. De var veldige samspilte, de var mer presise enn oss på Barratt Due. Vi er vant til å lage et stort show ut av musikken med bevegelser og fremføringen, mens de er flinke til å lage det med spillingen. Det var gøy å se hvordan de fikk til det. Forhåpentlig er det noe vi kan ta med oss videre, sier hun.
Ettersom de var på Bjørg Pas’ hjemmearena, kjente hun opplegg godt. Så nå er hun blitt nysgjerrig på hvordan de gjør det i Trondheim.
– De var veldig lærevillige og tok ting fort. Det blir spennende om vi klarer å tilpasse oss på samme måte når vi drar til Trondheim. Jeg gleder meg til å se lærerne, miljøet og hvordan de øver der, sier hun.
– Anders Grøterud og jeg kom på dette opplegget sammen for flere år siden og nå har vi endelig fått det til, sier Line Henriksen, avdelingsleder for stryk, harpe og lørdagsskolen ved Kulturskolen i Trondheim.
– Å møte noen i et lignende miljø som man er i selv, er gull verdt. Det er inspirerende, motiverende, kort sagt: hele pakka. Musikerne spiller sammen og løfter hverandre opp, sier Henriksen.
Hun forteller at reaksjonene fra elevene og foreldrene som reiste ned har vært veldig positiv. Gruppa har blitt bedre kjent innad, i tillegg til å treffe likesinnede fra en annen del av landet. Henriksen er også glad for at samarbeidet har ført til to visitter, heller enn bare en. I juni skal nemlig Juniororkesteret ved Barratt-Due reise på besøk til Kulturskolefesten i Trondheim.
– Det blir artig å møtes igjen på vår arena og i vårt miljø. Vi skal gjøre vårt for at de får et like fint opphold som vi hadde, sier Henriksen.
Anders Hall Grøterud er leder ved Senter for talentutvikling. Han beskriver det som et strålende samarbeidsprosjekt mellom to viktige pådrivere for talentutvikling.
– Når to små, engasjerte miljøer møtes på denne måten, skapes det unike øyeblikk og opplevelser, det bygges vennskap og knyttes faglige bånd. Dagens høydepunkt var utvilsomt det avsluttende fellesnummeret, hvor de spilte Wojciech Kilars Orawa, sier Grøterud.
Han trekker frem innsatsen fra Line Henriksen, Sven Olav Lyngstad, Sigyn Fossnes, Mattias Lundqvist, Soon-Mi Chung Barratt-Due og Ole Rasmus Bjerke, med flere i Trondheim og Oslo.
– Vi gleder oss allerede til del 2! sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Ung Filharmonis høstsamling er over for denne gang. I løpet av en uke har 70 unge musikere fra hele landet vært samlet i Oslo for å øve inn Rachmaninoffs Symfoniske danser sammen med Oslo-Filharmonien. De har hatt seminarer om prøvespill og øving, blitt kjent med likesinnede og hatt tett kontakt med profesjonelle musikere i Oslo-Filharmonien.
Etter en sommersamling i juni, utallige timer på øvingsrommet og fire dager med veiledning fra Filharmonikerne, toppet alt seg i en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
| Les også: Slik blir Ung Filharmoni 2022
Det var første gang Kristine Emilie Krüger (18) deltok på Ung Filharmoni. Bratsjisten fra Stavern beskriver fremføringen som en stor og følelsesladet opplevelse.
– Det var veldig inspirerende å spille i Oslo Konserthus. Salen var nesten fullsatt, og det er siden jeg har opplevd noe så stort. På grunn av korona har det ikke vært mulig å opptre foran publikum, så det ble veldig emosjonelt å spille konserten, sier hun.
Krüger forteller at høydepunktet var å få spille sammen med Oslo-Filharmonien. Hun har sittet ved siden av Anders Rensvik fra Filharmonien og beskriver ham som “den kuleste bratsjisten jeg har spilt med”.
– Ikke bare hadde vi det veldig gøy, men vi fikk også et utrolig fint samspill med hverandre og kommuniserte gjennom musikken. I tillegg fikk jeg mange fine råd og tips til hvordan bli en bedre musiker, sier hun.
Blant rådene Krüger fikk, var viktigheten av å prøve noe nytt for å utvikle seg som musiker, og at man ikke må være redd for å gi alt. Rensvik fortalte at man selv ofte kan bli overrasket over hvor mye energi og innlevelse man kan få i musikken som kommer ut.
– På slutten av fremførelsen av Symfoniske danser, da vi hadde løftet buene opp i lufta for siste gang og ventet på at de skulle synke ned, merket jeg hvor takknemlig jeg er for at jeg fikk lov å være med på en så fin konsert og et så fantastisk opplegg. Jeg skal garantert søke neste år, sier hun og ler.
| Les også: – Det blir stort å spille med Filharmonien
Mei-Ann Chen er årets dirigent for Ung Filharmoni. Vanligvis er hun sjefsdirigent for Chicago Sinfonietta og har vært gjestedirigent på over hundre orkestre verden over. Hun er en av de mest ettertraktede dirigentene, og er kjent for sin lidenskapelige og dynamiske dirigering.
Hvordan har det vært å jobbe med Ung Filharmoni?
– Det har vært utrolig spennende å få sjansen til å jobbe med så talentfulle unge musikerne, og oppdage hva de er i stand til. Etter min mening er de “den best skjulte hemmeligheten”. Jeg visste ikke at side-om-side-prosjektet mellom Oslo-Filharmonien og Ung Filharmoni kunne bli så virkningsfullt og utforske så mye dybde, sier hun.
| Les også: Mei-Ann Chen – Dirigenten som leste partiturer i smug
Merket du orkesteret utvikle seg gjennom uka?
– Deltakerne i Ung Filharmoni vokste så raskt at jeg ble forbauset over hvor modne de var, både under sommersamlingen i juni og under dagene i tett samarbeid med Oslo Filharmonien. De kommer til å ta verden med storm om noen få år med sitt utrolige engasjement for instrumentet, lidenskapen for musikken og det sterke båndet de har formet med hverandre og mentorene, sier Mei-Ann Chen.
Fagottist Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Hun mener de har beholdt kjernen gjennom årene, men stadig forbedret og finpusset prosjektet.
– Det flotte er at prosjektet er det samme som i starten: en helt unik sjanse til å spille sammen med Oslo-Filharmonien. De har ikke forandret på det som har funket. Men jeg har merket at det faglige tilbudet og seminarene har blitt bedre gjennom årene. Det virker som arrangørene har sett hva som er mest relevant for oss og støttet enda mer opp mot det, sier hun.
| Les også: Dagnys hittil største utfordring
På spørsmål om hun har et favoritt-år blant de seks gangene Ung Filharmoni er avholdt, er ikke Mehus i tvil:
– Den aller første gangen gjorde et stort inntrykk, jeg husker fortsatt følelsen av å spille i Oslo Konserthus for første gang.
Ung Filharmoni har blitt arrangert seks ganger. Søknadsprosessen for 2022 er i gang, og det er allerede mange søkere. Hva har vært oppskriften?
– Vi prøver å gi det samme til deltakerne som de forventer av seg selv; god forberedelse, tilstedeværelse og gjennomføring, samtidig som vi har det gøy underveis, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni.
I en undersøkelse utført av Ung Filharmoni svarer nesten alle deltakerne at de ønsker å spille i orkester, og en av tre har fast jobb i orkester som drømmemål for karrieren sin.
– Målet er å gi deltakerne et realistisk møte med det profesjonelle musikklivet i orkesteret. Samtidig ønsker vi at de får sjanser til å prøve seg musikalsk. Det er for eksempel ikke uvanlig at blåserne får ta ansvar for de fleste soloene, sier Grøterud.
Etter å ha vært med på Ung Filharmoni forteller deltakerne at de får større forståelse av hva det vil si å være orkestermusiker ved å være med, og mer lyst og tro på at de faktisk kan bli orkestermusikere.
– Det er læring som ikke kan undervises, det må oppleves. En spesiell form for mestringstro og selvtillit som setter seg i kroppen, sier Grøterud.
Ung Filharmoni satser på faglig innhold mellom prøver, øving og det sosiale. I år har formidling vært den røde tematiske tråden, med besøk av blant andre teatersjef Hanne Tømta i sommer og en økt med komponisten Marcus Paus og solist August Schieldrop i høst.
| Hanne Tømta: – Du må ville noe
– Vi prøver å lage et inspirerende opplegg, som også utfordrer. Morgendagens musikere må finne sin vei frem, og det er få fasitsvar. Vi viser hvordan ting fungerer i dag, og deler kunnskap og erfaringer, samtidig som vi oppfordrer deltakerne til å stille spørsmål. Vi legger også til rette for at man skal bli kjent og ha det sosialt.
En av de sterkeste grunnene for å være med i Ung Filharmoni er å treffe andre musikere fra hele landet på sitt nivå. Men aller høyest i kurs står det å sitte side ved side av sin egen mentor i Oslo-Filharmonien.
– Det får klart høyest skår i undersøkelsen av deltakernes motivasjon for å være med. Å sitte side om side er kjernen i prosjektet, og avgjørende for læringen og opplevelsen, sier Grøterud.
| Les også: August Schieldrop og Marcus Paus – urfremføring av konsert for tuba
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
(Publisert første gang 9. oktober 2019):
Da Arild Tveiten ble ansatt for å lede Norges satsning på triatlon i 2011, var det ingen liten oppgave han ble tildelt. Han ble fortalt «Vi skal ha en utøver i OL om fem år», og det ble på mange måter hans stillingsinstruks.
På flere måter var det et helt urealistisk krav; Norge hadde ikke hatt noen ordentlig landslagssatsing siden 90-tallet, og var ikke i nærheten av å kvalifisere seg til OL, for ikke å snakke om å ta en medalje. Men Tveiten bestemte seg for å gjøre sitt ytterste.
Første skritt ble å invitere unge utøvere fra hele landet til samling i Oslo. Det ble sendt ut beskjed i alle kanaler, og resultatet var tjue ungdommer i alderen 12-13 år. Av de tjue ble det etter samlingen tatt ut tolv stykker til et landslag, og åtte år senere er fortsatt fem av disse på landslaget og flere av dem i verdenstoppen.
Tveiten beskriver hvordan de har fulgt disse ungdommene tett hele veien og berømmer forbundet for å ha tenkt langsiktig. Det viktigste har vært å være ambisiøse og være tydelig på å ikke sette grenser, heller tenke «dette klarer vi», forteller han.
Og åtte år senere, i 2019, kan man tydelig se resultatet av det gode arbeidet med talentutvikling. Fire utøvere er nærmest OL-klare til Tokyo 2020.
Årets sesong sluttet uhyre sterkt; Kristian Blummenfelt vant verdensfinalen på OL-distansen i Lausanne. Uken etter vant Gustav Iden VM på lang distansen, den såkalte Ironman 70.3.
Det tydeligste tegnet på suksess kom imidlertid for ett år siden, da yngstemann på landslaget, Casper Stornes, kom på førsteplass i verdensserien på Bermuda – med Blummenfelt og Iden på andre- og tredjeplass. Aldri før hadde en nasjon fylt alle pallplassene.
Hvordan hadde han klart å bygge et landslag i verdenstoppen på bare ni år?
Det har ikke bare vært framgang, om vi skal tro Tveiten. Det var vært mange humper i veien, og mye rykk-og-napp med plutselige framskritt. Det som har hjulpet for landslaget hans er å ha hatt en ledestjerne i Kristian Blummenfelt som var først ute med å kjempe mot de beste utøverne og ta flere pallplasseringer.
– Kristian har på mange måter vært en kulturbærer. Han er utrolig motivert for å vinne konkurranser, men minst like motivert for å gjennomføre treningen med den kvaliteten som kreves. I gruppa er han alltid klar ti minutter før, og kommer du et minutt for sent til sykkeltreningen, er han – og resten av gruppa – dratt. På samme måte som at man ikke vil ha musikere som kommer for sent til orkesterøvelser, for det forsinker alle, forteller sportssjefen.
Tveiten beskriver hvordan Blummenfelt trente hele tiden, hvert ledige sekund, og konstant terpet på detaljer i svømming, sykkel, løp og skifting, som er hovedkomponentene i triatlon. Da han var yngre kunne han for eksempel ta av og på seg hjelmen 80 ganger for å finne den raskeste måten og spare et par sekunder ekstra under et løp. Ifølge Tveiten er han fortsatt like «sulten», og sportssjefen trekker frem et sitat fra Blummenfelt i presentasjonen som oppsummerer mye av hans drivkraft:
Det er bedre å holde ut seks minutter med fysisk smerte og vite at jeg tok ut alt, enn å ha det vondt mentalt de neste 14 dagene fordi jeg ikke gjorde det.
– Kristian Blummenfelt
Tveiten forteller at bak suksessen til landslaget ligger det viktige spørsmål som de stilte seg.
– Da man begynte satsningen måtte vi stikke fingeren i jorda: Hvor står vi?
Svaret på det var at de var ganske dårlige på det meste.
– Men at vi hadde en gjeng motiverte ungdommer med ganske bra talent for å trene.
Det neste spørsmålet ble: Hvor vil vi? Svaret hadde Tveiten arvet på forhånd:
– Minst en utøver til OL i 2016 og medalje i 2020.
Hva skal til for å nå målet og ta igjen konkurrentene? Her var det relativt enkelt å svare: Trene mest og best. Og være best forberedt. Men hva betydde det?
– Vi måtte finne vår egen vei for å lykkes i fremtiden. Det ser vi resultatet av i dag. I dag henger vi med på svømmingen og løper på høyde med de beste. Men vi er best på sykkelen, og det har vi avgjort flere konkurranser med til vår fordel.
Ifølge Tveiten ble målsettingen om OL utslagsgivende for at de lyktes. Så snart de første lovende resultatene kom fikk de utviklingsmidler av Olympiatoppen og Tveiten ble etterhvert ansatt på heltid. De jobbet hele tiden mot å være best trent og best forberedt, og de kopierte aldri andre lag;
– For da blir man kanskje like god, men ikke bedre, forklarer Tveiten.
Utøverne selv ønsket etterhvert å ha et image utad som det landslaget som er best trent og best forberedt, noe som har skapt stolthet og et veldig bra lagmiljø. Og nå er det andre landslag som ser til det norske laget for inspirasjon.
Hva er det Tveiten og landslaget konkret har arbeidet med for å komme dit?
– Vår beste utøver trener rundt 1350 timer i året, og det er nært et punkt hvor man ikke kan trene så mye mer. Da blir det viktig å fokusere på det andre, som hvile, ernæring, og det mentale. Vi prater ofte om 24-timers utøveren; en som sørger for at alt optimaliseres. Det er nødvendig om man ønsker å prestere på topp, forklarer Tveiten.
De har også lagt ned en stor del arbeid på «grunnteknikken i øvelsene, det vil si rask svømming med minst mulig bruk av energi». Tveiten sier at jo bedre grunnteknikken er, dess lettere er det å prestere når det er vanskelig og hardt under en konkurranse, som når man svømmer i store felt. Han viser deretter hvilken forskjell det kan utgjøre under svømmeetappen om man ikke har teknikken på plass.
Men mest av alt, oppsummerer Arild Tveiten, så forsøker de å være mye sammen rundt trening og øving.
– Trening har den fordelen at det er nesten gratis, sier Tveiten og fortsetter, – og når man er mye samlet, så skaper man en sammensveiset kultur med høy moral. De hviler aldri på laurbærene, men tenker: «Det som er godt nok i dag, er ikke godt nok i morgen.»
Vi ser alltid framover, vi er aldri helt fornøyde. Vi er alltid veldig sultne!
Etter foredraget til Arild Tveiten er det tid for en samtale med Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for Talentutvikling, med bakgrunn som idrettspsykolog og tidligere landslagstrener. I dag er de to sparringspartnere som møtes jevnlig og diskuterer hva som skal til av beste praksis for å lykkes på ulike felt.
Fra scenen trekker de paralleller mellom svømmeteknikk og bueteknikk i fiolin, og forklarer at det handler om å la tyngdekraften gjøre jobben og skape avslappet bevegelse der man kan for å ha en effektiv teknikk og unngå skader.
Det å vite hva man må gjøre for å bli god nok, mener Tveiten må være veldig likt i idrett og musikk. Grøterud trekker også frem det å sette mål, ha en mental plan for hva du skal gjøre og evnen til få ut sitt beste når det gjelder som likheter mellom idrett og musikk.
Tilhørerne peker også på forskjeller mellom idretten og musikken. Det nevnes at det er mer skjønn i vurdering av musikk, og at musikk ikke er like konkret målbart som idretten. Musikken kan også regnes for å være et mer personlig uttrykk og derfor mer sårbart. Idrettskarrierene er ofte kortere, og den samme intensiteten ansees ikke for å være bærekraftig i musikken om man skal vedlikeholde en karriere til man er 70 år.
– Det ene handler mye om en fysisk prestasjon som kan måles, mens det andre er et personlig uttrykk som blir vurdert, sier Grøterud.
Tveiten får spørsmål om hvordan han rekrutterer, hvordan han plukker opp og utvikler talentene tidlig.
– Mye av jobben må skje lokalt. Vi samarbeider tett med klubbtrenerne slik at filosofien vi vet at funker kommer ned på klubbnivå. Foreldre er utrolig viktige støttespillere, men etter en viss stund er vi nødt til å ta styring på trening og totalbelastning. Foreldre gjør seg dessverre sjeldent som trenere.
Tveiten forteller videre at alle på landslaget har gått idrettslinja på videregående, der skolearbeidet ble lagt til rette for treningen, ikke omvendt. Er det slik på musikklinjene også? spør Tveiten retorisk.
Etter Arild Tveitens foredrag tok vi en prat med Stephan Barratt-Due som er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt. Han synes foredraget var interessant, særlig hvordan det belyste utfordringen med å arbeide målrettet for å bli god i noe.
– En idrettsutøver kan ha mye klarere mål, som for eksempel å delta i OL og helt spesifikke krav som er målbare på en annen måte, for eksempel framgang i tid og centimeter. En musikers evne til å lykkes handler om andre ting, nemlig uttrykk, formidlingsevne og opplevelsen av å høre musikeren spille. Dette er ikke ting som er målbare, sier Barratt-Due.
Likevel mener han det en klar likhet i den fysiske mestringen.
– Enhver musikalsk tanke må finne sin tekniske oversettelse for å nå publikum. Samtidig er de fysiske og tekniske elementene, og arbeidet med å utvikle disse, ganske likt, forteller han og fortsetter:
– Så selv om det er store forskjeller mellom idrett og musikk, for eksempel at man vil svømme fortest mulig, men ikke spille fiolinen fortest mulig, så er det mye av det samme som går igjen. Man ønsker å perfeksjonere den tekniske fremføring begge steder. Men det er åpenbart at de er langt foran i idretten, for eksempel ved at det er gjort mye mer forskning innen feltet, sier Stephan Barratt-Due.
Camilla Ediassen, som underviser på Foss og er styreleder for Norsk fagråd for musikk, dans og drama forteller at hun synes foredraget var veldig inspirerende og at det er en klar overføringsverdi.
– Det er interessant hvordan triatlon-landslaget har strukturert det, og at de ikke er redde for å si «dette gjør vi, dette trenger vi» og at de sikter så høyt.
Ediassen poengterer at det er tydelige forskjeller på delingskulturen og tilgangen på ressurser i musikken og idretten. Både hun og Barratt-Due nevner at musikken kan lære mye av hvordan idretten deler kunnskap og innsikt på tvers av sportsgrener.
– Jeg tror absolutt det er en overføringsverdi til idretten. Og det som ikke lar seg overføre, det overfører man bare ikke. Verre er det ikke, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre | Foto: Benedicte Christie Knudtzen
Formidling er tema på årets sommersamling for Ung Filharmoni. Det har vært et ekstra fokus på dette under prøver, og årets gjest er teaterregissør Hanne Tømta. Hun er en av de ledende skikkelsene i teater-Norge og har akkurat gått av etter 11 år som teatersjef ved Nationaltheatret.
I en samtale som strakte seg over halvannen time diskuterte hun blant annet hva som er god formidling, publikums rolle og hva kunstformer kan lære av hverandre.
– Det som er avgjørende for god formidling er en vilje. At man har noe på hjertet, en tanke om hvor man vil med det man formidler til publikum, sier Hanne Tømta.
Det er viktig alltid å være bevisst settingen man er i, mener Tømta. “Hva, hvordan, hvorfor skal vi fremføre?” er refleksjoner som er viktige for å skape en god formidling. Hun får selv stor glede av klassisk musikk og er ofte på konserter. De aller største opplevelsene får hun når hun kan kjenne at hele orkesteret vet hva de vil formidle.
– Men noen ganger kan den bli ødelagt av musikere som formidler uten en lyd. Enten det er høylytt blaing i noter eller at man ikke virker bevisste på at man sitter foran et publikum. Det gjelder å heie på de andre på scenen, rette oppmerksomheten dit man skal. Det gjør en forskjell for publikum også, sier Tømta.
Hun mener teaterskuespillere kan lære av musikeres arbeidsdisiplin. Musikere øver mest alene, mens skuespillere stort sett bare øver sammen. Det gjør at musikere er teknisk dyktige, men man trenger god formidling i tillegg.
– En sanger som vet hva hun vil med sangen treffer meg sterkere enn noen som gjør det teknisk perfekt og bare fremfører uten holdning til sangen. Det er et dilemma – hva skal man vekte mest mellom teknikk og uttrykk? For meg må både hodet og hjertet skrus på, sier Tømta.
Tømta forteller om prosessen før en oppsetning i teateret. De starter med blanke ark og leser stykket sammen. Deretter bruker de mye tid på å snakke sammen om stykket og finne en egen vei inn i stoffet. De forsøker å komme frem til hvor de vil med stykket, hva det handler om og hva de vil formidle.
– Alle skuespillerne mener ikke det samme om alt, og det behøver de ikke heller. Alle spiller jo sin egen karakter. Men vi må lytte til hverandre hele tiden, vi må kunne være sammen om dette og stole på hverandre. Åtti prosent av formidlingen i en teaterproduksjon handler om å bli trygge på hverandre i prosessen, sier Tømta.
Skuespillere har ofte reflektert rundt rollen de spiller og hva de ønsker å formidle på egen hånd. Likevel får det ofte en annen form i møte med kolleger eller publikum – og blir ikke alltid like vellykket som man trodde.
– Når man øver hjemme, blir det en slags teoretisk utprøvelse. Man er nødt til å prøve det foran andre for å se om det funker. Det betyr at man ofte “driter seg ut”, altså gjør noe som ikke er helt vellykket. Det er en del av prosessen og da er det viktig at man er trygge nok på hverandre, sier hun.
Hver eneste opptreden er forskjellig, forteller Tømta. Det er umulig å forutse hvordan en forestilling vil bli i møtet med publikum.
– Enten de sover, snorker, gjesper eller er oppslukte: publikums reaksjon påvirker hver eneste forestilling. Hver kveld betyr noe og det får alle involverte et kick ut av. Man blir nysgjerrig på hva som kommer til å skje under kveldens forestilling, sier hun.
Tømta forteller at de alltid har en debrief etter hver forestilling. Alle er forskjellige og har forskjellige oppfatninger om hvordan kvelden har gått. Det er ikke alltid lett å vite om man har lykkes med formidlingen, og derfor er det gjerne en inspisient, en sufflør eller noen på utsiden som blir barometeret.
– Ha tillit til publikum som en medskaper. Man kan ha øvd lenge på noe, men så blir det helt annerledes i møtet med publikum. Det hadde ikke blitt teater uten skuespillere på scenen, men heller ikke uten publikum. Det er i kontakten mellom dem at jeg føler forestillingen materialiserer seg, sier Tømta.
Tømta forteller om en teknikk mange skuespillere bruker for å formidle bedre. De forestiller seg at en avdød slektning sitter blant publikum. Det gir dem noen å formidle til, å spille for.
– Mange skuespillere tar en avdød slektning, og plasserer dem på galleriet. De får en god assosiasjon til at slektningen er blant publikum og tenker for eksempel at “det er viktig for meg at farmoren min kan se ned på meg og være stolt over det jeg gjør”.
Og jo eldre skuespillerne blir, dess flere får man på balkongen.
– Jeg kjenner en på 82 som nylig fortalte meg at “problemet mitt er at det er stappfullt på balkongen”, sier Tømta.
Unge talenter Bjergsted i Stavanger er en av dem som har klart å opprettholde et rikt tilbud under pandemien.
– Alle har strukket seg langt og hele tiden passet på avstand og håndvask. Vi har mistet noe av den sosiale biten på tvers av instrumentgrupper, men elevene har fått holde konserter for hverandre med god avstand, sier koordinator Olav Stener Olsen.
Det er stort fokus på kammermusikk og samspill i Stavanger, og med bygninger med store rom i Bjergstedparken, har de også kunnet gjennomføre mesterklasser med gjestelærere.
– Vi har også hatt flere seminarer i samarbeid med Senter for talentutvikling. Strykerne har fått besøk av musikere fra Engegårdkvartetten og Alf Richard Kraggerud, blåserne av Frøydis Ree Wekre og Pierre Xhonneux. Det har vært viktige tilbud for talentene i en vanskelig tid, sier Olsen.
Senter for talentutvikling står for nasjonale tilbud som Nasjonalt Klavertiltak og samarbeider med de største regionene om talenttilbudet for de mest motiverte utøverne, i tillegg til å formidle kunnskap om talentutvikling og hva som skal til for å bli god. Senteret er tydelige på viktigheten av å gjennomføre talentprogrammene under pandemien.
De siste 14 månedene har senteret hatt 65 prosjekter på planene. Av disse er 60 gjennomført, som betyr en gjennomføringsgrad på 92 prosent.
– Ett år er mye i en femtenårings liv, og å miste viktige talenttilbud kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet hardt for å ikke avlyse, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling.
– I en periode der mye har vært stengt ned eller avlyst, har vi hatt en stor andel fysiske samlinger, som har bidratt til å holde motivasjonen oppe på U19-feltet. Vi har alltid satt smittevern først, uten at det har gått på bekostningen av tilbudet, sier Grøterud.
Under pandemien har senteret blant annet arrangert mestermøter i Tromsø, Bergen, Kristiansand, møter mellom unge musikere, et talentseminar i Bergen med trompetist Tine Thing Helseth, samt tre årlige samlinger med Klavertiltaket og Ung Filharmoni.
Talent Norge, som støtter flere prosjekter innen det klassiske musikkfeltet som Konstknekt og Senter for talentutvikling, gleder seg over alle lyspunktene, korona til tross.
– At det ser til å ha vært stor gjennomføringskraft under pandemien er gledelig og i tråd med det inntrykket vi har av det gode arbeidet som har vært gjort i alle våre talentsatsinger dette året, sier daglig leder Maria Mediaas Jørstad.
En annen suksesshistorie er Trondheim kommunale kulturskole. De har hatt vanlig undervisning med fysisk oppmøte siden mai i fjor, noe som ble oppnådd gjennom god og jevnlig dialog med kommuneoverlegen.
– Vi har vært i direkte kontakt med kommuneoverlegen for å finne gode løsninger. Vi gikk gjennom risikoanalyser, smittevern og lagde planer for det meste. Det har vært til stor hjelp og gjort at vi har kunnet ha åpent siden i mai i fjor, forteller rektor Vegar Snøfugl.
Han er ikke i tvil om viktigheten av kontinuitet for musikkelevene. Kulturskolen fyller også andre viktige roller, i tillegg til undervisningen.
– Det er vanskeligere å drive undervisningen digitalt. Samspill er en viktig del av opplegget, så vel som det sosiale. Kulturskolen er en møteplass, sier Snøfugl.
KonstKnekt er et annet talentprogram som har gjennomført mye i en vanskelig tid. Programmet skal gi unge orkestermusikere utviklingsmuligheter gjennom et tett og unikt samarbeid med Berliner Philharmoniker.
– Vårt tankesett er at vi ikke avlyser. Vi finner i stedet nye samarbeidspartnere og Norske mentorer i de periodene det ikke kan komme utenlandske musikere til Norge, sier Bjørn Nessjø, administrativ leder av KonstKnekt.
Pandemien har gjort at de har måttet tenke nytt. KonstKnekt-programmet består av 4 samlinger i året hvor knektene (talentene) skal få spille sammen med orkestermusikere fra Tyskland. Men det er ikke alltid mulig å gjennomføre.
KonstKnekt har derfor inngått nye samarbeid og fått med flere norske mentorer. Som under høstsamlingen, hvor det ikke var mulig med besøk fra utlandet eller få hjem talenter. Da ble det i stedet laget en samling for seks knekter og med tre norske mentorer: Øyvind Gimse – fast mentor, Ann Helen Moen og Atle Sponberg.
– Det var viktig å gjennomføre noe for de som bor i Norge. Dette ble veldig vellykket og med et enda større fokus på hver knekt med solistiske oppgaver, sier Nessjø.
KonstKnekt har funnet alternativer hver gang smittesituasjonen har gjort at de må avlyse. Denne sommeren er planen å ha samling og delta under Rosendal Kammermusikkfestival sammen med mentorene fra Tyskland.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Siden 2011 har Bergen kulturskole og musikklinjen ved Langhaugen videregående, sammen med Barratt Due musikkinstitutt, sørget for et fordypningstilbud til unge, særlig motiverte strykertalenter.
Ti-årsjubileet ble markert med en forrykende konsert under Festspillene i Bergen, hvor nåværende og tidligere deltakere i Unge talenter sto sammen på scenen i Universitetsaulaen.
– Det er ikke alt som kan undervises, man må også være en del av. Det er den opplevelsen vi får til her, sier Stephan Barratt-Due.
Bergens Tidende omtalte konserten som en «strykerfest» i sin anmeldelse (artikkel bak betalingsmur), og berømmet både orkesteret, solist Sonoko Miriam Welde og konsertmester Johanne Haugland.
– Det var skikkelig gøy, jeg tror alle fikk litt å bryne seg på, sier Haugland.
Først fikk publikum høre Serenade i e-dur av Antonín Dvořák, fremført av nåværende og tidligere deltakere i talentprogrammet. Deretter ga alumni-musikerne en gnistrende fremføring av Astor Piazzollas Årstidene, med Sonoko Miriam Welde som solist.
– Dvořáks Serenade er vårlig, lys og leken musikk, med mye interaksjon mellom instrumentene. Piazzolla har masse karakter, og er både elegant og brutalt på samme tid, forteller Haugland.
Hun er selv født og oppvokst i Bergen, og tror det at alle i orkesteret er tilknyttet samme by og har gått på samme kulturskole gir noe ekstra til konsertopplevelsen.
– Man kommer tilbake til røttene sine og det man har vokst opp med. Det blir litt patriotisk, rett og slett. Dessuten er det viktig for å sørge for rekrutteringen, å gi stafettpinnen videre til de som kommer etter, sier hun.
Nettopp derfor er det så bra å samle musikere i ulik alder og på forskjellige nivåer.
– Det er utrolig lærerikt å spille sammen med noen som er lenger ut i løpet enn deg selv. Du trenger ikke alltid å bli fortalt hva du skal gjøre, men kommer direkte til kilden. Disse musikerne er så «på», vi har merket fremgang fra dag til dag, og det er veldig inspirerende, sier Haugland.
Alumniene Maren Ohm Ballestad og Hanna Thiesen synes var gøy å spille sammen igjen, og har mange gode minner knyttet til talentprogrammet i Bergen.
– Det er noe med å bli sett, og tatt seriøst som en ordentlig musiker allerede fra man er veldig ung. Det gir både selvtillit og inspirasjon til å fortsette, sier Ballestad.
– Vi var en gjeng som trivdes med å spille sammen, og med fantastiske lærere. Jeg husker det som høydepunkter i hverdagen, forteller hun.
| LES OGSÅ: Vi kan ikke vente til de er nitten
Thiesen er enig. Hun synes det har vært spennende å følge de andre musikerne gjennom årene som er gått.
– Da vi møttes var vi barn, med en voksen instruktør som ga oss beskjed om hva vi skulle gjøre. Nå har vi selv blitt voksne, selvstendige musikere som møtes på spillejobber, sier hun.
I likhet med Haugland opplever Thiesen at det er en stor fordel å la musikere spille sammen på tvers av alder og nivå.
– Jeg har sett opp til flere av dem som er med her, og blitt motivert av det. Nå står vi plutselig på scenen sammen. Det viser bare hvor bra programmet fungerer, og hvor mange dyktige musikere som finnes i Bergensområdet, sier hun.
Hun roser også de yngste deltakerne på konserten, som er med i Unge talenter nå.
– Det var veldig kult å spille med dem, de er så våkne, lyttende og impulsive. De var virkelig med på å skape gnist, sier Thiesen.
Talentprogrammet ble i sin tid startet etter initiativ fra Bergen kommune, som imidlertid ikke fikk på plass finansiering. Da valgte Barratt Due musikkinstitutt å gi ti av sine plasser til prosjektet i vestlandsbyen, i en prøveperiode fra 2011.
Etter hvert som midler kom på plass gjennom Senter for talentutvikling og Kavlifondet kunne plassene tilbakeføres til Oslo. Barratt Due gjorde deretter en jobb for å sikre mer varig og lokal finansiering, i form av offentlig-privat-samarbeid (såkalt OPS), samtidig som man varslet kommunen om at det var på tide å skru igjen krana fra Oslo. Dette responderte kommunen positivt på, og fra 2021 har programmet også blitt støttet av Bergen kommune, samt Fana Sparebank og Westfal-Larsens allmennyttige fond.
Rektor ved Barratt Due musikkinstitutt, Stephan Barratt-Due, takker kommunen for god dialog og stor interesse, og berømmer samarbeidet med Langhaugen og kulturskolen.
– Talentutvikling og musikkutdanning er ikke noe man begynner med når man er 18 år. Spesialiseringen må begynne mye tidligere, sier han.
– Da er det noen ting som er avgjørende: å ha fremragende lærere fra ung alder, å få nok tid med lærer, og å være i et stimulerende musikalsk miljø. Det er det vi har bygget opp sammen med Langhaugen og kulturskolen gjennom disse ti årene, sier Barratt-Due.
Til stede på konserten, som ble gjennomført i samarbeid med Sparebankstiftelsen, var også kulturdirektør i Bergen kommune, Vincent Mrimba, og kommunaldirektør Harm Christian Tolden. Begge var svært imponert over det de fikk se og høre.
– Gåsehuden har enda ikke lagt deg. Det var rørende, inspirerende og imponerende. All ære til politikerne som var med på å satse og støtte opp om dette fra begynnelsen, sier Tolden.
– Dette var noe av det beste jeg har opplevd på lenge, helt fantastisk, sier Mrimba.
Han spår en stor fremtid for de unge musikerne, og håper at engasjementet med Barratt Due kan fortsette.
– Jeg håper vi kan få slike opplevelser hvert år. Det er veldig viktig for Bergen at vi har mulighet til å dyrke frem slike talenter som dette, mener han.
– Jeg har selv et lite barn som jeg ønsker at skal få slike opplevelser, kanskje til og med lære seg å spille, sier Mrimba.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Er det noen her som er lei av utsettelser og mål som forsvinner? Er det noen som sliter med motivasjonen til å øve alene? Leder for Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, møter pandemi-trøtte musikkelever på Langhaugen videregående skole og får engasjert respons.
Elevene hører gjerne mer om hva de kan gjøre for å ta kontrollen over hverdagen tilbake. Mer om det senere.
Før jul 2020 holdt Senter for talentutvikling seminaret Best når det gjelder i Trondheim, Tromsø og Oslo. Våren 2021 har turen kommet til Bergen, i samarbeid med Langhaugen videregående skole og Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og til Stavanger i samarbeid med Unge talenter Bjergsted.
På Langhaugen vgs. fikk musikkelevene høre Grøterud i samtale med trompetist Tine Ting Helseth. Etter nøye planlegging og mye håndsprit, ble det til og med mulig å gjennomføre fysisk seminar.
Avdelingsleder for musikk, Åsne Kvamme, forteller om stor entusiasme blant elevene.
– Det var veldig fint at vi fikk dette i stand, de kastet seg inn i det og var veldig ivrige. Jeg tror alle begynner å kjenne på en digital slitasje nå, sier hun.
Etter 14 måneder med digital undervisning, avlysninger og stengte lokaler har flere unge talenter vurdert å slutte med musikken de hadde stor glede av for bare ett år siden.
På Langhaugen har de stort sett sluppet unna digital undervisning i det siste, men Kvamme forteller at de likevel merker en tretthet nå når situasjonen har vart så lenge.
– Det er samspill og kor som lider mest. Elevene må deles inn i mindre grupper, men vi har jo ikke ekstra lærere til å følge opp hver enkelt gruppe, sier hun.
Konserter og fremføringer har det blitt færre av, noe også Tine Thing Helseth kunne fortelle at hun har merket konsekvensen av, selv om hun totalt sett fikk spilt ganske mye i 2020.
– Det vi driver med på scenen er ferskvare. Så når det plutselig går tre måneder fra én konsert til neste kan jeg bli ekstremt stressa å skulle fremføre, selv om jeg har mye erfaring med det å spille konsert, og mange gode opplevelser bak meg. Duger jeg fortsatt til dette? Det er fort gjort å tenke sånn når det er lenge siden sist, fortalte hun på seminaret.
– Det er kjedelig å jobbe frem mot et mål, og så blir det ikke noe av. Til slutt er det nesten så man regner med at ting skal bli avlyst, sier Åsne Kvamme, og forteller at de flere ganger har gjort konsertene heldigitale fra begynnelsen.
– Savnet etter publikum er selvfølgelig stort, men på den måten kan vi være sikre på at det blir noe av, og slipper å ha plan B, C og D, sier hun.
– Jeg synes vi som jobber med talentutvikling på U19-feltet har blitt ganske gode på å ikke avlyse, men finne løsninger slik at vi kommer frem til en avsluttende fremføring eller gjennomspilling. Likevel begynner savnet etter å omgås og spille sammen på vanlig måte å bli stort, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling
Denne våren har Best når det gjelder-seminaret, som Senteret holder i de seks største regionene, inneholdt en egen bolk om «pandemi-psykologi» – hvordan du kan ta tilbake kontrollen i eget musikerliv når de opprinnelige målene forsvinner.
Det går mye ut på å ta tak i det som styrer den indre motivasjonen; at en selv synes musikken er gøy eller meningsfull, og at musikken blir en del av den du er. Opplevd selvbestemmelse, mestring og tilhørighet er de sterkeste driverne.
Ytre motivasjon trigges på den annen side av behov for anerkjennelse, at «foreldrene mine vil jeg skal spille trompet», eller den dårlige samvittigheten som oppstår når man ikke øver så mye som man burde.
– Skal vi holde på med noe over tid, må vi ha indre motivasjon. Vi må ønske det selv. Ytre motivasjon varer en stund, men vi kommer ikke så langt med det alene, sier Grøterud.
Selvbestemmelsen, eller autonomien, utfordres når noe skjer utenfor vår kontroll, for eksempel at ting blir avlyst mange ganger og vi mister muligheten til å påvirke. Det virker demotiverende.
Mestring, som innebærer å virkelig få bruke og utfordre ferdighetene sine, påvirkes for eksempel når det går lang tid mellom hver gang vi fremfører eller får øvd skikkelig, spilt sammen med andre, eller får tilbakemelding. Da går det ikke lang tid før vi mister opplevelsen av mestring.
Motivasjonen svekkes også av å miste følelsen av tilhørighet. Et orkester møtes jo både for å spille, men også for å ha det gøy sammen. Vi treffes kanskje i andre sammenhenger, men får ikke gjort det på den meningsfulle måten som vi pleier.
– Grunnen til at vi tar opp dette i forbindelse med pandemien, er at de faktorene som påvirker musikernes indre motivasjon er under press akkurat nå, sier Grøterud.
Han oppfordrer de unge musikerne til å bruke denne tiden til å sette seg nye mål som er innenfor egen kontroll, og dermed ta tilbake litt av selvbestemmelsen over egen spille-hverdag.
– Bruk sjansen til å øve på tekniske elementer du ikke får tid til ellers, studere repertoar inngående eller se på videoer av gode musikere du ser opp til, ifølge Grøterud.
– Alt dette er innenfor din kontroll, og du kan sette mål og nå dem. Det er veldig tilfredsstillende. Hvis du tillegg finner nye måter å fremføre det du øver inn på, er du langt på vei. Spill for to venner som kan musikk, eller gjør et digitalt opptak du viser læreren din. Det utfordrer deg til å prestere og til å oppleve mestring av fremføring, selv under en pandemi, sier han.
Hva med dem som likevel er lei, og ikke finner mening i dette?
– Det er veldig forståelig om motivasjonen og meningen med å spille forsvinner, slik det er nå. Ta deg en pause og gjøre andre ting du interesserer deg for og se hva som skjer. Kanskje du får lyst til å spille igjen, kanskje ikke. Men husk at det kommer bedre tider, og da kan det være lysten kommer tilbake igjen.
(kilde: Senter for talentutvikling)
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
