De unge musikerne trenger verktøy for å få mest mulig ut av den knape tiden de har, mener ekspertene. Foto: Magnus Skrede

Føler de øver for lite

Mange unge musikere går rundt med dårlig samvittighet over at de burde øve mer, viser ny undersøkelse.

På årets Høstseminar kunne Ellen Stabell presentere helt nye resultater fra en undersøkelse gjort blant deltakerne i Ung Filharmoni (video nederst i saken).

Stabell er leder for Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE) ved Norges musikkhøgskole, og har tidligere presentert tall fra Talentundersøkelsen, gjennomført på «UngFil» og Nasjonalt Klavertiltak. Undersøkelsene tar for seg temaer som hvor mye de unge musikerne øver, hvor mange talentprogrammer de deltar på, og hva slags karrieredrømmer de har.

– Dette er kanskje den gruppen unge orkestermusikere i Norge som har kommet lengst på sine instrumenter. Kanskje også de mest dedikerte, sier Stabell.

Ellen Stabell presenterer tall fra den nye undersøkelsen.

De eldste øver mest

I undersøkelsen svarer 92% av respondentene at de øver 5 dager i uken eller oftere, mens 75% øver hver eneste dag.

Imidlertid er det store forskjeller på hvor mange timer musikerne oppgir at de bruker på egenøving per uke. Tallet er aller lavest for elevene på videregående skole (15 timer i gjennomsnitt), men ifølge Stabell bør man ikke lese for mye inn i det.

– Timeantallet her sier oss ikke så mye annet enn at spennet er veldig stort. Tallene spriker fra én til 33 timer total øvingstid i uken, sier hun.

Én times øvingstid i uken gjelder hovedsakelig elever som har tatt pause eller bestemt seg for å slutte med musikken.

Det er deltakerne på slagverk og klaver som oppgir høyest antall timer, etterfulgt av strykerne, og deretter blåserne. Dette resultatet kan imidlertid være preget av instrumentfordelingen på de ulike aldersgruppene i undersøkelsen.

På Ung Filharmoni er den øvre aldersgrensen høyere for blås og slagverk, slik at respondentene som går på høyere musikkutdanning i all hovedsak tilhører denne gruppen, mens samtlige av de spurte ungdomsskoleelevene er strykere.

For sistnevnte gruppe er snittallet 20,8 timer i uken, mens det på høyere musikkutdanning er 22,5. Tabellen viser et fall i antall øvingstimer fra ungdomsskole til videregående, før det øker igjen på høyere utdanning.

– Det er de på høyere musikkutdanning som oppgir å øve mest; da har man jo også mer tid, påpeker Stabell.

Utdrag fra Ellen Stabells presentasjon. Tallene viser et fall i antall øvingstimer fra ungdomsskole til videregående, før det øker igjen på høyere utdanning.

Den dårlige samvittigheten

Av de 72 deltakerne på Ung Filharmonis sommersamling var det 48 som gjennomførte hele undersøkelsen fra start til slutt. Det gir en svarprosent på 67.

– Det betyr at dersom det er én person som øver veldig lite eller veldig mye, så gjør det stort utslag på totalen, forklarer Stabell.

Etter som antallet respondenter i undersøkelsen er relativt lavt bør man være forsiktig med å trekke konklusjoner ut i fra statistikken. Likevel er det mulig å peke ut noen tendenser.

UngFil-deltakerne har blant annet blitt bedt om å svare på en rekke påstander angående øving ved å gradere dem fra 1-5, der 5 er helt enig og 1 er helt uenig.

De aller fleste svarer at de ofte er motivert for å øve (4,0 i snitt), at de øver bedre når de har konserter å øve mot (4,4), men også at de ofte går rundt med en følelse av å øve mindre enn de bør (4,0).

Tallet er jevnt over høyere blant studentene på høyere musikkutdanning enn på videregående og ungdomsskole.

| Les også: Talentundersøkelsen stryk – Talent på fulltid

Stort press fra flere hold

At musikerne tilsynelatende går rundt med mye dårlig samvittighet, tross at de aller fleste øver minst fem dager i uken, var også emne i en påfølgende panelsamtale under Høstseminaret.

Per Gisle Haagenrud ved Barratt Due peker på en krevende skolehverdag, og mye press fra flere kanter, som mulige årsaker til at elevene stresser med å få øvd nok.

– De som er begavede og øver mye på instrumentet sitt, har etter min erfaring samme forhold til skole og lekser. De vil vise at de er disiplinerte også der, og det påvirker dem psykisk å føle at de har for dårlig tid, sier Haagenrud.

– Vi må inn og fortelle dem at det ikke er mulig å skaffe flere ledige timer i døgnet, men at de må bruke hver enkelt time på best mulig måte, og være fornøyd med det. De skal også ha tid til å bygge seg opp som mennesker for å bli fullgode musikere, sier han.

Dette er en beskrivelse trompetist Tine Thing Helseth kjenner seg igjen i. På videregående måtte hun lære seg at det ikke nyttet å ha dårlig samvittighet hele tiden.

– Jeg kjente mye på at jeg måtte øve mer, jeg fikk ikke øvd nok, det var for få timer i døgnet. Så snakket jeg mye med læreren min om det, og til slutt greide jeg å godta at dette er den tiden jeg har, jeg får ikke øvd mer. Da ble også øvingen bedre, forteller hun. 

Marianne Solheim Moberg, leder for Unge talenter Bjergsted, mener også at det er viktig å senke elevenes stressnivå.

– Det viktigste vi kan gjøre er å gi dem god samvittighet, for det er så mange som har psykiske utfordringer. Vi må lære dem hvordan de skal øve den dagen de ikke har tid, gi dem en skikkelig oppskrift som gjør at de ikke tror de bare må legge på flere timer, kommenterer hun.

Panelsamtale med Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Tine Thing Helseth, Sandra Lie Rognes og Ole Eirik Ree, under ledelse av Anders Hall Grøterud.

| Les også: Talentundersøkelsen klaver – Alle vil bli profesjonelle musikere

Må lære om øving

Så hvilke verktøy er det de unge musikerne trenger? Og hvordan kan de tilegne seg dem?

Stabell viser til en undersøkelse utført av Harald Jørgensen på 90-tallet, hvor det kom fram at få av høyskolestudentene mente de hadde lært noe om øving fra sine lærere. Dette bildet ser imidlertid ut til å være i endring, ifølge undersøkelsen.

– Det kom mange reflekterte besvarelser rundt hvordan de øver. Studentene på høyere utdanning øver ofte skalaer og skriver øvelogg, som mange vil mene er gode øvevaner, forteller Stabell.

Sigyn Fossnes ved Barratt Due synes resultatene er gledelige.

– Mange lærere i dag jobber mye med øving; lager øvingsseminarer og øvingsplaner, men det er fremdeles en vei å gå. Det er utrolig hvor mye som skal til av input for å bli en god øver, både overfor foreldre og elever, sier hun.

Fritekst-svar fra Stabells undersøkelse. Paneldteltakerne er positive til at elevene ser ut til å kunne mer om øving.

Det er bred enighet i panelet om at hverdagen for elever på musikklinja er alt for presset, og at noe må gjøres. Men enn så lenge er tidsklemma et faktum.

Cellist Ole Eirik Ree trekker frem indre øving, eller øving uten instrument, som en god teknikk å lære videre. Det kan gjøres hvor og når som helst, og avhenger ikke av rammene rundt øverommet.

– Det handler om å automatisere fysisk output, slik at kroppen utfører det den indre stemmen forteller deg, og du løser utfordringer mentalt så vel som fysisk. Har du alt dette på plass før du går inn på øverommet, så er du effektiv, sier han.

Fossnes er enig i dette.

– Selvfølgelig skal man jobbe grundig instrumentalteknisk, men ved å synge eller forberede seg mentalt kan mye av det tekniske også løse seg selv. Da kan man til de grader forkorte øvingstiden, sier hun.

| Les også: Høstseminaret 2020 – Morgendagens musikere er multitalenter

Ikke nok med ett tilbud

Stabell har også kartlagt undervisningsmengden til de unge musikerne, og sett på hvor mange og hvor lange spilletimer de har, fordelt på antall lærere.

Ingen har timer som varer kortere enn 45 minutter.

– Gjennomsnittet er 96 minutter hovedinstrumentundervisning, fordelt på 1,4 spilletimer per uke, sier hun.

Mange ungdomsskoleelever har mye mer enn dette (132 minutter fordelt på 1,9 spilletimer), mens på høyere utdanning er det vanligste 60-70 minutter undervisning én gang i uken.

Undersøkelsen viser også at det er like vanlig å spille for kun én lærer, som å spille for to eller flere. 31% spiller kun for én lærer, og like mange tar timer med andre lærere av og til. 38% spiller for to eller flere lærere samtidig.

Hvordan får de unge musikerne til alt dette?

Svaret er at de kombinerer tilbud, forklarer Stabell.

– Alle som går musikklinje på videregående skole svarer at de går på andre programmer i tillegg, og det aller vanligste er å gå på to eller flere. Noen går på tre eller fire.

Blant paneldeltakerne har de fleste stort sett positive erfaringer med å «dele på» elevene.

– Årsakene til at de kombinerer er nok først og fremst pragmatiske. Det handler om strukturer, og at ett tilbud rett og slett ikke er nok, tror Ole Eirik Ree.

PÅ SENTRALEN: Summing rundt bordene under høstseminaret, med deltakere fra alle landets regioner.

Forutsetter god kommunikasjon

– Jeg synes det fungerer veldig bra at elevene har ulike tilbud, egentlig er det nødvendig for å få dekket alt de skal innom, sier Sandra Lie Rognes.

– Akkurat nå har jeg en elev som er veldig interessert i musikk fra 1900-tallet, som ikke er min spesialitet, så jeg har gitt «halve ham» til en annen lærer slik at han får fordype seg i det. Det fungerer bra; vi gjør forskjellige ting, men jobber mot samme mål, sier hun.

Også Per Gisle Haagenrud er opptatt av at elevene må lære flere lærere å kjenne, og skulle gjerne hatt enda flere muligheter til dette i Bergensområdet.

– Det blir langt å reise helt til Oslo. Selv sender jeg elevene rundt til forskjellige lærere de siste årene før de skal prøvespille til høyere utdanning. Jeg tror det er viktig å la dem kjenne på kjemien med en ny lærer, og oppdage alle de dyktige lærerne vi har, sier han.

Tine Ting Helseth har på sin side bare hatt én trompetlærer om gangen; to til sammen gjennom karrieren. Hun har stor tro på denne modellen, i alle fall opp til en viss alder.

– Noen elever er modne og reflekterte, mens andre trenger tydeligere guiding. Så på grunn av egen erfaring tenker jeg at det å ha én lærer er det beste, dersom det funker, sier hun.

Sandra Lie Rognes påpeker viktigheten av forutsigbarhet og kommunikasjon dersom elevene skal få maksimalt utav det å forholde seg til flere lærere om gangen.

– Forutsetningen for å gjøre det optimalt er at vi er flinke til å kommunisere med hverandre, både mellom ulike lærere og ulike talentprogrammer, og legger en langsiktig plan, mener hun.

Ellen Stabell presenterer resultatene fra den nye undersøkelsen.
Panelsamtale med Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Tine Thing Helseth, Sandra Lie Rognes og Ole Eirik Ree, under ledelse av Anders Hall Grøterud.

Fakta om Høstseminaret

  • Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling
  • Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
  • Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
  • Årets seminar var det fjerde i rekken.

Tidligere seminarer

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling