Oversikt over orkestertilbud
Her er en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Oversikt over sommerkurs 2023
– Sommerkurs er en viktig del av det å utvikle seg som ung musiker, og vi vet at mange bruker jul og nyttår til å planlegge sommeren og hvilke kurs de vil dra på. Derfor har vi laget oversikten over sommerkurs for 2023 nå, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han håper oversikten vil bidra til at alle unge musikere melder seg på minst ett kurs til sommeren.
– Sommerkurs er gøy, inspirerende og motiverende, og mange får venner for livet. Kanskje du vil være med på et kurs i nærheten av der du bor eller reise et annet sted i landet? Kanskje du vil treffe noen nye lærere eller folk du ikke har spilt med før? Velg det kurset som passer til det du har lyst til, oppfordrer Grøterud.
– Men husk å melde deg på i tide. Noen av kursene har påmeldingsfrist ganske snart, sier han.
| LES OGSÅ: Koordinering av juniorprogrammene på det klassiske feltet
NB! Oversikten publiseres allerede nå, selv om den fremdeles er under utarbeidelse. Kurs markert med TBA oppdateres i løpet av januar, eller når informasjonen foreligger.
Under følger kursoversikten, sortert i fem hovedkategorier: Blås, klaver, symfoni- og strykeorkester, og sang/kor. Noen av kursene er åpne for søkere fra hele landet, mens andre er forbeholdt deltakere fra bestemte regioner.
Oversikten er et utvalg av kurs for unge musikere i alderen 12-19 år, og er satt sammen av Senter for talentutvikling, med god hjelp fra våre regionale samarbeidspartnere. Kurs for aldersgruppen over 18 år finner du nederst i artikkelen.
Kjenner du til flere kurs som burde vært med i oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene, blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til maja.vie@bdm.no
| Les også: Slik lykkes du med digitalt prøvespill
SOMMERKURS 2023
BLÅS
(Se også flere kurs for blåsere under «Symfoniorkester og Strykeorkester»)
NASJONALE KURS
Dirigentuka – Norges største dirigentkurs
Kursperiode: 7. – 11. august 2023
Søknadsfrist: påmelding åpner 1. februar og har frist 1. mai 2023
Aldersgruppe: I utgangspunktet må man være 18 år for å delta. Det kan gjøres unntak for yngre deltakere i samråd med deres foresatte.
Type kurs: Tilbyr 6 ulike kurs for dirigenter av alle slag, fra nybegynner til ekspert.
Kammerakademiets sommerkurs – Oslo Kammerakademi
Kursperiode: 29. juni – 4. juli 2023, Toten Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1. mars 2023
Aldersgruppe: 13-22 år
Type kurs: Ensembletrening for unge treblåsere, hornister og kontrabassister
Valdres Sommerbrass
Kursperiode: TBA, Brennabu, Vestre Slidre i Valdres
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 9 – 19 år for spillekursene, 15 – 20 år for komposisjonskurset og dirigentkurset
Type kurs: Tre aldersdelte spillekurs for messingblåsere og slagverk. Komposisjonskurs og dirigentkurs (uavhengig av hovedinstrument).
REGIONALE KURS
Korps og Direksjon:
Norges Musikkorps Forbund (NMF), felles nettside for alle regioner
Påmeldingen til alle NMF sine sommerkurs åpnet 1.desember 2022. Av erfaring blir flere av kursene fylt opp i god tid før påmeldingsfristen, så NMF anbefaler deltakere å være tidlig ute med påmeldingen.
Type kurs: Korps, dirigering, drill. Sjekk ut hvilke kurs din region tilbyr via linkene under.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 28. juli.-13. august 2023
Søknadsfrist: 1. mars
Aldersgruppe: fra 9 til 19 år (forskjellige kurs)
Kursperiode: ulike kurs i perioden 27. juli-13. august 2023
Søknadsfrist: 15. juni
Aldersgruppe: 9 – 20 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 29. juli – 12. august 2023
Søknadsfrist: 15. mai
Aldersgruppe: fra 5. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: 24. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 1. mai
Aldersgruppe: fra 5. klasse opp til 19 år (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 29. juli – 13. august 2023
Søknadsfrist: 15. april
Aldersgruppe: fra 5. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 22. juni – 11. august 2023
Søknadsfrist 15. april
Aldergruppe: fra 3. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 26. juni- 9. august 2023
Søknadsfrist: 16. april
Aldersgruppe: fra 3. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 3. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 15. mai 2023
Aldersgruppe: Korpsmusikanter i alle aldre (forskjellige kurs)
Kursperiode: 14.-22. juli 2023, Stord
Søknadsfrist: påmelding åpner 1. februar 2023
Aldersgruppe: Voksne og ungdom født før 2006
Type kurs: Korps
Kursperiode: 7. – 11. august 2023, Kvåstunet i Lyngdal
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: 9 – 19 år.
Type kurs: Korps
KLAVER
Nasjonalt Klavertiltak
Kursperiode: 28. juni-3. juli (under Valdres sommersymfoni)
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 12-19 år
Type kurs: Klaver
Se også klavertilbud under:
- Toppenkurset – https://www.toppenkurset.no/
- Valdres sommersymfoni – https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
- Kammermusikk i Stavern – https://www.kammermusikk.no
- Voksenåsen sommerakademi – https://www.voksenasenmusicacademies.com/summer-academy/
SYMFONIORKESTER OG STRYKEORKESTER
Musikere i aldersgruppen 18-24 år kan lese mer nederst i saken.
NASJONALE KURS
Norges Ungdomssymfoniorkester (NUSO)
Kursperiode: 1. – 9. juli 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023. Innsending av opptak innen 31. januar 2023
Aldersgruppe: 13 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Ung Filharmoni
Kursperiode: 23. – 28. juni 2023 (sommersamling) og 1.-5.oktober 2023 (høstsamling)
Søknadsfrist: 15. november 2022 (utgått)
Aldersgruppe: 13 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Valdres sommersymfonis strykerkurs
Kursperiode: 28. juni – 3. juli 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 9 år og yngre (født 2014 eller senere)
Type kurs: Strykerkurs
Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) Kammerstrykerne – Sommerkurs i Valdres
Kursperiode: 23. – 28. juni 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 10-13 år (født 2010-2013)
Type kurs: Strykerkurs
Sommersymfoniens internasjonale strykerakademi (SIS) – sommerkurs i Valdres
Kursperiode: 28. juni – 3. juli 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 14-18 år (født 2005-2009)
Type kurs: Strykerkurs, kammermusikk, mesterklasser
Sommersymfoniens nordiske strykerakademi
Kursperiode: 23. juni – 28. juni 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 14-20 år (født 2003-2009)
Type kurs: Nordisk mesterklasse- og orkesterkurs, strykerensemble, symfoniorkester
Norsk Suzukiforbunds kurs – Geilo
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Opp til 18 år
Type kurs: Stryk
KURS SORTERT ETTER FYLKE
Flere av de følgende kursene er åpne for søkere fra hele landet.
TROMS OG FINNMARK
Arktisk Sommerskole; Kirsten Sand orkesterkurs for strykere i Tromsø
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: fra 7 år og oppover. Kurset er delt i 2 nivå
Type kurs: Aspirantorkester, Juniororkester og Ungdomsorkester for strykere
Tromsø sommerakademi for unge klassiske musikere
Nytt kurs arrangert av Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet
Kursperiode: 7.-12. august
Påmeldingsfrist: 1. juni
Aldersgruppe: 16-26 (unntak kan gis)
Type kurs: Sang, klaver, blås og noe stryk
NORDLAND
Kursperiode: 2. – 9. juli 2023
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: 8-25 år (skillet mellom junior og ungdom er ca. 13 år)
Type kurs: Juniororkester (strykerorkester) og Ungdomssorkester (symfoniorkester) og Klaverkurs (Solo og ensemble)
TRØNDELAG
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Sund Folkehøgskole, Inderøy i Nord-Trøndelag
Kursperiode: 2. – 9. juli. 2023
Søknadsvindu: 1. februar – 15. mars (tar også imot søknader etter dette)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere.
Sommermusikkskolen i Trondheim
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 6-11år (Aspirantorkester), 9-13år (Hovedorkester) og Ungdomsskolealder og oppover (Kammerorkester)
Type kurs: Stryk
MØRE OG ROMSDAL
Kursperiode: 7. – 12. august
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 8-20 år
Type kurs: Stryk
VESTLAND
Kursperiode: 30. juni – 5. juli 2023
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe: 5 – 15 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 30. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 1. april 2023
Aldersgruppe: 12 – 25 år
Type kurs: Stryk, blås, strykeorkester og symfoniorkester
Vestlandsk sommersymfoni – Nordfjordeid
Kursperiode: 29. juli – 5. august 2023
Søknadsfrist: 1. april 2023
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: Symfoniorkester
ROGALAND
Kursperiode: 7. juli – 12. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Stryk og blås, orkester og kammermusikk
VESTFOLD OG TELEMARK
Sommermusikk og kammermusikk på Slottsfjellet, Tønsberg
Kursperiode: 31. juli – 4. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Påmelding Kammermusikk (14-21 år)
Påmelding Sommermusikk (6-20 år)
VIKEN
Kursperiode: 6. – 12. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-19 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 30. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 17. mai. Early-bird frist 15. april for 300,- avslag i pris.
Aldersgruppe: 12 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester for ungdom
Kursperiode: 30. juli – 4. august 2023, Klækken Hotell
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe:
- Småstrykerne 2014-2017
- Juniorstrykerne 2011-2013
- Kammerstrykere 2007-2010
- Festivalorkester 2007-2004 (få plasser)
Type kurs: Stryk, individuell undervisning og strykeorkester
Kursperiode: 2. – 8. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-16 år
Type kurs: Stryk, kammermusikk
OSLO
Kursperiode: 29. juli – 6. august 2023, Sole Gjestegård, Noresund
Søknadsfrist: 1. juni
Aldersgruppe: 6-20 år
Type kurs: Stryk, blås og slagverk
INNLANDET
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Nansenskolen, Lillehammer
Kursperiode: 25. juni – 2. juli 2023
Søknadsvindu: 1. februar – 15. mars (tar også imot søknader etter dette)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere
Kursperiode: 23.-28. juni og 28. juni – 3. juli (2 kursperioder)
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: De forskjellige kursene er aldersbestemt
Type kurs: Symfoniorkester, stryk, klaver
Klavfos Kurset – Nivalis Akademiet
Kursperiode: 26.-28. juni 2023
Søknadsfrist: 28. mai
Aldersgruppe: Blås fra ca 13 år og stryk fra ca 9 år
Type kurs: Stryk, blås og cembalo.
Unge harpister, Norsk harpeforening og Valdres sommersymfoni
Kursperiode: 28. juni – 3. juli
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 20 år og yngre
Type kurs: Harpekurs, pedal- eller klaffeharpe, solo, kammermusikk, samspill
Gitarkurs, Norsk gitarfestival og Valdres sommersymfoni
Kursperiode: 23.-28. juni
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: klassisk gitar, solo, samspill
SANG OG KOR
Sangere over 18 år kan lese mer nederst i oversikten.
Ung i Kor – Sommersanguka
Type kurs: sang- og korsommerskole
Fire kurs i ulike deler av landet. Vær oppmerksom på at det er ulike søknadsfrister og kursperioder.
NORD: TBA
Søknadsfrist : TBA
OSLO-SØRØST: 26. juni – 1. juli 2023, Tonheim Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: 11-19 år
VEST: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 5. klasse- 20 år
MIDT: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 11-19 år
Det Norske Jentekor Sommerakademi INTRO
Kursperiode: 7. – 10. august 2023
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: Deltakere født 2008 – 2011
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Det Norske Jentekor Sommerakademi VIDERE
Kursperiode: 7. – 10. august 2023
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: Deltakere født 2000-2007
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Norges Ungdomskor
Kursperiode: 25. juni – 9. juli 2023
Søknadsfrist: 9. oktober 2022 (utløpt)
Aldersgruppe: 16-26 år
Type kurs: Ungdomskor
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2023
Kursperiode: 31. juli – 5. august 2023, Lund, Kristiansand
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: 10 år og oppover
Type kurs: Korkurs
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2023
Kursperiode: 26.-31. juli 2023, Mjuklia, Berkåk
Søknadsfrist: 1. mai 2023 (Begrenset antall plasser)
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Korkurs
Voksenåsen Juniortalent vokal
Kursperiode: 31. juli – 3. august 2023
Søknadsfrist: 16. april 2023
Aldersgruppe: Sangere som ikke har begynt på høyere utdanning enda
Type kurs: Klassiske sangere, solo
Sommersymfoniens internasjonale sangakademi
Kursperiode: 28. juni – 3. juli 2023, Valdres
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe: Under 18 år
Type kurs: Klassisk sang, sangtimer, mesterklasser, kammermusikk
NASJONALE KURS FOR ALDERSGRUPPEN 18 – 32 ÅR
Ungdomssymfonikerne – Elverum
Kursperiode: 30. juli – 19. august
Søknadsfrist: 19. februar 2023
Aldersgruppe: 18 – 28 år
Type kurs: Symfoniorkester
Voksenåsen sommerakademi – Oslo
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 31. juli – 12. august
Sommerakademi vokal og piano 31. juli – 5. august
Sommerakademi blås 7. – 12. august
Sommerakademi stryk & kammermusikk 7. – 12. august
Søknadsfrist: 16. april 2023
Aldersgruppe: 18 – 28 år
Type kurs: Vokal, blås, piano, stryk og kammermusikk (for strykere)
Sommerakademiet Opera ved fjorden – Bergen Nasjonale Opera
Kursperiode for sangere: 24. juni – 1. juli 2023
Kursperiode for instrumentalister: 27. juni – 1. juli 2023
Søknadsfrist sangere: 29. januar 2023
Søknadsfrist instrumentalister: 29. januar 2023
Aldersgruppe: 18-32 år
Type kurs: Klassiske sangere, orkestermusikere, dirigenter og repetitører
Operakurs under Valdres sommersymfoni
Kursperiode: 26. juni – 30. juni 2023
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe: 18-23 år
Type kurs: Opera, regi, sangtimer, mesterklasser, forestilling på festival
Kjenner du til flere kurs som burde vært med i oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene, blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til maja.vie@bdm.no
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
De fleste ungdomsorkestre arrangerer opptaksprøve i form av digitalt prøvespill. Det vil si at man spiller inn videoopptak av forskjellige utdrag, som en jury deretter bedømmer. I denne saken brukes eksempler fra Ung Filharmoni – men rådene gjelder for alle ungdomsorkestre.
Det er mange ting som er avgjørende for å lykkes. Her får du eksempler fra jury og kandidater som svarer på hvordan du forbereder deg, om det går fint å spille et note feil og hva du bør tenke på under prøvespillet.
Ekspertens tre tips
Inger Besserudhagen er solo-hornist i Oslo-filharmonien og leder i Ung Filharmonis fagutvalg. Ifølge henne er musikkforståelse noe juryen ofte ser etter, i tillegg til tekniske ferdigheter.
– Stikkord er rytme, musikalitet og stilforståelse. Vi setter også pris på at spilleglede skinner gjennom i prøvespillet, men det er ikke alltid så lett å få til.
Her er Besserudhagens tre beste tips for å lykkes med et prøvespill:
1. Gjør deg kjent med stykket
– Det er utrolig viktig å gjøre seg kjent med utdragene. Det betyr selvfølgelig å lære seg notene, men også å lytte til musikken. Om man har gjort det eller ikke, kommer veldig tydelig frem i et prøvespill, sier hun.
Besserudhagen mener det er lurt å høre på innspillinger av verket.
– For eksempel er neste års verk på Ung Filharmoni Tsjaikovskijs Symfoni nr. 4. Da bør man gjerne høre på forskjellige versjoner for å sammenligne og få et helhetlig bilde av musikken.
2. Øv med læreren din
– Det er avgjørende å spille inn utdraget med læreren sin, og bruke det aktivt i undervisningen. For mange er dette første gang de prøvespiller. Det er en verdifull læring i det, uavhengig om man blir valgt ut til å delta i et ungdomsorkester eller ikke.
– I tillegg til utdraget fra verket som skal spilles neste år, må man også øve inn standardutdrag som brukes på profesjonelle prøvespill. Det er viktig at utdragene forberedes godt – det kommer man til å høste godt av senere også, sier hun.
3. Ta opptak
– Da jeg studerte, tok jeg ofte opptak av meg selv for å lære. Det er mange som kanskje ikke er vant med den formen, men jo tidligere du begynner med det, dess bedre. Da blir du også vant til å lytte til deg selv, sier Besserudhagen.
| SE OGSÅ: Tekniske tips til et digitalt prøvespill
Lytter etter vanskelige partier
I år var første gang Birgitte Frendal (20) deltok i Ung Filharmoni. Fløytisten fra Melbu i Vesterålen mener det var en omfattende prosess frem mot prøvespillet.
– Jeg begynte med å finne noen innspillinger jeg likte, og fant hvor utdragene var i stykket. Deretter begynte jeg å lytte: Hvilket tempo de skulle være i? Hva hørtes spesielt vanskelig ut? Hva må angripes først? Deretter begynte jeg å øve sakte, for å være sikker på at jeg får med alle tonene, forteller hun.
Etter hvert begynte Frendal også høre andre innspillinger. Hun ville vite hva slags karakterer man burde se etter i stykket.
– Jeg forsøker å forberede meg slik at jeg kan stykket flere uker før jeg tar et opptak. Det er ikke alltid det går, men i fjor kunne jeg det godt en uke før fristen.
Lett å bli frustert
Frendal brukte en Zoom-opptaker hun lånte av faren, men mener at mobil-mikrofonen også fungerer.
– Jeg tok en del opptak. For min del blir det bedre etter flere opptak. Men jeg har venner som gjør det best på første opptak, fordi de blir slitne etter en stund. Sammenlagt ble det 7-8 opptak over to dager, sier hun.
Frendal forteller at det er lett å bli frustrert i prosessen. Det skal være et helt opptak, så det ikke tillatt å klippe og redigere. Derfor må man forkaste hele opptaket hvis noe går skeis.
– I det siste har jeg også tatt mye opptak av meg selv. Jeg blir ofte frustrert når jeg hører gjennom opptakene, men idet jeg innser at det går bra, tar jeg frem blyant og noterer hva jeg kan gjøre bedre. Jeg forsøker å snu det til noe konstruktivt, sier hun.
Planlegg i forkant
Det beste tipset for å lykkes med digitale prøvespill, er for Frendal å begynne i god tid.
– Prøv å planlegge når du vil ha de forskjellige utdragene ferdig. Så behøver du ikke fokusere på alle utdragene på samme tid, og får har tid til flere gjennomspillinger. Pass på at du er ferdig i god tid før innsendingsdato, sier Birgitte Frendal.
Kan man spille en note feil?
Bjørn Solum er cellist i Oslo-filharmonien og sitter i juryen til Ung Filharmoni. Han mener juryer ofte ser etter musikere som uttrykker mer enn bare de riktige notene.
– Vi leter etter de som ønsker å uttrykke noe mer enn det som står på trykk. Det er én ting å kunne utdragene, men man må skjønne hva man spiller og hvilken sammenheng det står i, sier Solum.
Han anbefaler alle å øve inn stykket så godt at man har overskudd til å gi det lille ekstra. Det gjør en stor forskjell. Om du spiller en feil note, derimot, bryr ikke juryen seg så mye om.
–Det er mye viktigere at du klarer å dokumentere at du har forstått stykket, sier Solum.
Når er et opptak godt nok?
Det er vanskelig å lage en feilfri innspilling, men det er heller ikke poenget, ifølge Solum.
– Man skal ikke lage en plateinnspilling. Det viktigste er å vise at man har klanglig grunnkvalitet og at man kan variere klangen. Det handler ikke bare om å spille noter, men vise at det er en mening bak det hele, sier han.
Solums beste tips er å finne glede av musikken, dykke inn i det musikalske og øve masse. I tillegg anbefaler han å spille som det er et solostykke, heller enn bare en gruppestemme.
– Ha den samme holdningen til stemmen som om du skal spille en sonate. Ha det samme engasjementet og energinivået. Du må også være bevisst på de andre stemmene, men gi alt på din egen stemme, sier han.
Så du det tidligere Fagutvalgets video? Tips til prøvespill – Ung Filharmoni 2022
SJEKKLISTE FOR EN GOD PRØVESPILLSVIDEO:
- Spiller du med riktig stil?
- Spiller du artikulasjonen som er notert?
- Har du god intonasjon gjennom utdraget?
- Hører du fraseringene tydelig?
- Varierer du klangen i løpet av utdraget?
- Hører man ditt engasjement for musikken?
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Victor Vogel
NAVN : Victor Vogel
ALDER 21
BOSTED: Oslo. Fra Lødingen i Vesterålen
INSTRUMENT: Trompet
STUDIESTED: Barratt Due musikkinstitutt
Hva forbereder du deg til nå?
Denne uken har jeg en konsert med Ensemble Lime, en nyoppstartet studentgruppe som fokuserer på mikrotonal musikk. Det er mye nyskrevet samtidsmusikk. Det er en del teknikker man ikke bruker så ofte, ettersom musikken inneholder mye kvarttoner. Nå øver jeg ved å spille skalaer og melodier med kvarttoner, for å gjøre meg mer vant.
Hvordan forbereder du deg til konsert?
I det siste har jeg begynt med mentale gjennomspillinger. Jeg ser for meg hele opptredenen: på vei opp på scenen, hvor jeg skulle stå, hvordan jeg skulle spille. Det er ikke alltid man har tilgang til lokalet man skal opptre, og da er denne teknikken god for å bli tryggere.
| LES OGSÅ: På scenen med Catharina Chen
Gjør du andre forberedelser uten instrument?
Jeg merker selv at når jeg er nervøs, puster jeg ikke like mye som jeg kan. Jeg trekker meg innover, og da treffer jeg ikke alle tonene like godt. Derfor pleier jeg å gjøre pusteøvelser som hjelper meg å få opp energien og få oksygen til hodet. Det får lungene og pustemuskulaturen i gang.
Jeg har lært en spesiell pusteøvelse som har god effekt, og som fungerer ved at man deler pusten inn i 3 lungekapasiteter. Først tømmer man for eksempel lungene, så puster du litt inn, deretter puster du alt ut – og veksler mellom å tømme lungene og puste inn.
Det høres ut som en oppvarming på fotballtrening, hvor man veksler mellom å gå, jogge og spurte?
Ja, det er litt sånn. Jeg lærte det av den danske professoren Kristian Steenstrup som var på besøk og holdt et foredrag på Barratt Due.
Øvelsen ser rar ut for alle rundt, men er veldig effektiv. Man blir nesten ‘høy’ på oksygen – det føles gøy å gå på scenen etterpå.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Å vise frem noe man har jobbet med. Å kunne glede andre med noe man er glad i selv.
| LES OGSÅ: Krevende omstilling
Hvilke tips har hjulpet deg til å bli tryggere på scenen?
Jeg blir nervøs av å spille foran folk. De fleste puster ikke godt nok og blir anspente på scenen, men jeg blir ofte mer slapp i kroppen. Det gjør at jeg aldri ser nervøs ut på scenen, men må kjempe for å få et godt energinivå.
Det er fint å ha spilt gjennom stykket for noen andre på forhånd. Det trener nervene, spesielt er fint med noen som ikke er nære venner.
Jeg gjorde det før eksamen i våres, men det gikk veldig dårlig da jeg spilte foran medstudentene. Det var forferdelig der og da, men i ettertid var det veldig fint. Jeg fikk mye ut av det. Det ga meg oversikt over hva jeg skulle ta tak i, det avslørte svakhetene. Men der og da var det katastrofe faktisk.
Er det vanskelig å komme seg tilbake etter det?
Jeg forsøker å legge feil bak meg, men det er ikke alltid like lett. Hvis jeg skal på øverommet etterpå, er det fint å ta en liten pause og spise en is. Når man har roet seg ned er det lettere å gå objektivt til verks.
Jeg kan bli litt skuffet over meg selv, men som regel forsøker jeg bare å le det av. Prøve å innstille seg selv på å ikke ta det så seriøst.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
I fjor var jeg i en konkurranse med en kvintett jeg spiller i og vi kom til finalen. Finalekonserten var veldig morsom, og da fikk jeg kjenne på følelsen av å kose seg med musikken og mine medspillere.
Vi kjenner hverandre veldig godt og er trygge på hverandre. Det er også godt å spille med folk som man kan gjøre feil med, uten å bli stresset i etterkant.
Hva er din drømmekonsert?
Det er en trompetkonsert som jeg har veldig lyst til å spille en eller annen gang: Alfred Desenclos – Incantation, Thrène et Danse.
Tekst: Øyvind Hamre
Nytenkende orkester-samarbeid
Ungdomsorkestre er og blir en uunnværlig del av talentutviklingen i Norge. Aldri før har unge musikere hatt så mange gode tilbud å velge mellom. Men med mange tilbud kommer også mye informasjon. Derfor har noen av Norges ledende barne- og ungdomsorkestre samlet seg for å gjøre prosessen enda smidigere for deltakerne.
Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng), Ungdomssymfonikerne, Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO), Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) og Ung Filharmoni (UngFil) har skapt et nytt forum for å utveksle kunnskap, forsterke samarbeidet og tilrettelegge for enda bedre talentutvikling i Norge.
– Vi som driver nasjonale orkesterprosjekter for unge musikere har mye å lære av hverandre, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling, som driver UngFil i samarbeid med Oslo-Filharmonien.
Koordinerte prøvespill
Viviann Alme, administrativ leder i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, er enig.
– Dette forumet er en mulighet til å møte andre som også jobber med ungdomsorkestre. Vi kan dele erfaringer og komme med innspill, ideer og tanker, sier hun.
Særlig knyttet til prøvespill er det mye å hente, ifølge Alme.
– Vi snakket mye om prøvespill og hvordan vi kan koordinere det. Kanskje kan vi samkjøre repertoaret, slik at deltakerne kan gjøre et prøvespill til flere orkestre. I tillegg har vi startet en dialog om å utveksler tidslinjer.
Studiepoeng for deltakelse
Initiativet har allerede båret frukter, blant annet knyttet til studiepoeng for deltakelse på kurs. Hos Ungdomssymfonikerne får man opptil 10 studiepoeng frå NMH for deltakelse på alle moduler, og dette har man også lykkes å få til på Ung Filharmoni.
– Fra og med i år, kan man som deltaker på Ung Filharmoni få fem studiepoeng. Det gjelder alle som samtidig går på høyere musikkutdanning, og som er med på hele kurset. Det vil si: prøvespill, forberedende sommerkurs og høstuken med orkesterpraksis hos Oslo-Filharmonien, sier Grøterud.
Utover studiepoeng står det flere andre temaer på agendaen. Ordninger for prøvespill, koordinering av datoer og repertoar, eventuell deltakeravgift og reisestøtte, er blant temaene som har blitt diskutert.
Torunn Kristoffersen fra De unges orkesterforbund mener det er viktig å møtes slik.
– Jeg synes det er kjempebra at vi møtes til et felles forum. Vi har jobbet for dette i mange år, og det er både fint og viktig at vi endelig får det til, sier hun.
Helhetlig tilnærming
Daglig leder for Ungdomssymfonikerne, Anette Pauline Forsbakk, mener det er fint å kunne samarbeide mot felles mål, som rekruttering og tilrettelegging for at flest mulig skal kunne bli med på kursene.
– Vi forsøker å se en helhet i tankegangen bak kursene. Målet er at vi skal være mest mulig samkjørte. Slike møter hjelper oss å stake veien mot felles målsettinger. Ungdomssymfonikerne er det siste steget på trappen mot en karriere som orkestermusiker for mange. For at vi skal nå våre mål, er vi avhengige av at kursene for yngre målgrupper føles meningsfulle, og har så høy kvalitet som mulig, sier hun.
OM ORKESTRENE
Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) har medlemmer fra 15 til 25 år, og samles én gang i måneden gjennom skoleåret. Fast dirigent er Kjetil Seim, i tillegg til at Edward Gardner, dirigent for Bergen Filharmoniske orkester, dirigerer ett prosjekt per sesong. Orkesteret har drøyt 120 medlemmer, og gjennomfører 4-6 prosjekter årlig. Prøvespill foregår i august. Les mer her.
Ungdomssymfonikerne settes hvert år sammen av ca. 100 høyt kvalifiserte musikkstudenter i alderen 18-28. Orkesteret reiser på sommerturné i Norge og utlandet, og holder tre konserter med ulikt repertoar, sammen med anerkjente dirigenter og solister. Fra 2020 arrangeres også kammermusikk-prosjektet US Kammer hver vår og høst. Les mer her.
Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO) arrangeres av De unges orkesterforbund (UNOF), og består av rundt 80 musikere fra 13 til 20 år. Orkesteret har to årlige samlinger; en om sommeren og en i høst- eller påskeferien, og musikerne er med i to år av gangen. Samlingene foregår på forskjellige steder i Norge, og annethvert år er det utenlandsreise. Les mer her.
Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) arrangeres hvert år i sammenheng med Valdres sommersymfoni. Aldersgruppen er 9-16, og kurset består av både individuell undervisning og orkesterprøver, i tillegg til konsert. Les mer her.
Ung Filharmoni (UngFil) er et program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere. Programmet består av prøvespill om høsten, sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning, faglig påfyll og to konserter i Oslo og Valdres. Avslutningsuka går av stabelen i Oslo konserthus i uke 40, der man spiller side om side med Oslo-Filharmonien og har sin egen mentor. Kurset avsluttes med en konsert med dobbel besetning.
Les mer her.
Morgendagens musikere
I fem år har Senter for talentutvikling invitert fagpersoner fra hele Norge til et høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk. Der får pedagoger, utøvende musikere og ledere muligheten til å diskutere talentutviklingen i Norge. Hvordan har det gått? Hvordan skal det bli i årene fremover?
– Jeg opplever at feltet i større grad enn før snakker samme språk, og at viljen til å møtes for å dele og lære av hverandre er sterk, sier leder av Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud.
Tema på årets konferanse var blant annet talentsatsning i Nord-Norge, en talentundersøkelse utført av forsker Ellen Stabell, og et innslag av Hallgrim Hansegård om hva musikken kan lære av dansen.
Her er en oppsummering med videoklipp fra det opprinnelige programmet.
– Begynner å bære frukter
I 2008 kartla man gjennom Tid for talent det norske talenttilbudet og oppdaget det var behov for en bredere satsing på utvikling av musikktalenter. Et av de forsøkene er Senter for talentutvikling, som ble stiftet i 2015, og leder Anders Hall Grøterud forteller at det er gøy å se resultatene nå:
– Vi vet stadig mer om øvingsomfang, kvaliteter, motivasjon og totalbelastning blant unge musikere. Vi bruker innsikten til å reflektere for å bli klokere sammen og til å kalibrere hva som skal til i dag for å bli musiker i morgen. Vi ser også utøvere som har gjort reisen fra ung talent til å etablere seg på et høyt nivå. Det er spennende tider for talentfeltet i klassisk musikk!
Grøterud trekker frem Edvard Erdal, som selv var deltaker på første Ung Filharmoni i 2016, og som nå selv er mentor i Oslo-Filharmonien for deltaker Nojus i Ung Filharmoni. Sanne Suh Berger fra Tromsø er et annet eksempel. – I tillegg til en godt tilrettelagt hverdag fra Unge talenter Nord har hun deltatt gjennom flere år på Nasjonalt klavertiltak. For ikke lenge siden var hun eneste pianist i finalen i konkurransen Virtuos, sier han.
| LES OGSÅ: Musikalsk rollebytte
Se hele foredraget her:
Utvikling der talentene bor
Berit Fonnes er koordinator for Unge talenter Nord. Det er et samarbeidsprogram mellom Kulturskolen i Tromsø og Musikkonservatoriet ved UiT.
– Vi har som mål å være et regionsprogram for hele Nord-Norge. Det er et enormt svært område, det utgjør faktisk 34% av hele Norge, sier Fonnes.
Det skaper rammene for programmet, forteller hun videre. De kan ikke samles hver uke, men møtes heller en gang i måneden til en intensiv helg. Unge talenter Nord arbeider for at alle i Nord-Norge skal få tilgang på talentutvikling der de bor, og ikke behøve å flytte:
– Det skaper et rom som gjør at elevene fortsatt får være til stede i lokalmiljøene sine og få undervisning av lærerne sine der, sier Fonnes.
Fonnes holdt et spennende foredrag og etterpå ble det panelsamtale med koordinatorer fra andre regioner. Se det her:
| LES OGSÅ: Talentene i nord
Vitenskapelig kartlegging av talentene
Ellen Stabell er pedagog og forsker, og leder for Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE) ved Norges musikkhøgskole. De siste årene har hun samarbeidet med Senter for talentutvikling med å kartlegge talenttilbudet.
De siste månedene har hun gjennomført et helt nytt forskningsprosjekt på deltakerne på Ung Filharmoni. Gjennom både anonyme spørreundersøkelser og gruppeintervjuer, har Stabell undersøkt hvordan talentene egentlig øver, trives og hva de drømmer om.
Etter en gjennomgang av de viktigste funnene, ble det to livlige panelsamtaler. Først med de unge talentene selv og deretter med undervisere. Til slutt kommenterte Stabell samtalene.
Se det her:
Dansen og musikken
Hallgrim Hansegård er en av Norges aller fremste dansekunstnere. Som grunnlegger og leder av dansekompaniet FRIKAR har han satt opp forestillinger over hele verden, og utmerket seg internasjonalt.
I tillegg er Hansegård og FRIKAR en viktig talentutvikler innen dansen. Med både et akademi for unge under 18 og et talentprogram for mer erfarne dansere, forsøker Hansegård å hjelpe morgendagens dansere frem.
I en presentasjon forklarte han hvordan de jobber med talentutvikling, deres filosofi og hva musikken kan lære av dansen.
Se det her:
| LES OGSÅ: – Ingen kunst uten risiko
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling.
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det femte i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2021: Fem år med talentutvikling – hva nå?
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Tekst: Øyvind Hamre
Blåserkonferansen 2022
Senter for Talentutvikling har gleden av å invitere til digital nasjonal Blåserkonferanse fredag 18. november 2022 kl. 09.00 – 12.00.
Vi ønsker å samle lærere, pedagoger og nøkkelpersoner med høy kompetanse og stort engasjement til faglig påfyll og kunnskapsdeling om morgendagens blåsere.
Dato: fredag 18. november
Klokkeslett: 09.00 – 12.00
Sted: Zoom, du får lenke tilsendt på e-post
Påmeldingsfrist: torsdag 17. november
Deltakeravgift: ingen
Med utgangspunkt i blåsertalenter opp til 19 års alder spør vi:
- Hva skal til i dag for å bli blåsemusiker i fremtiden?
- Hvordan beholde gnisten som ungt talent og etablert musiker?
- Hvordan finne rett motivasjon i motgang og medgang?
- Hva skal til for å bli sin egen lærer? Må man øve på å øve?
- Hvordan kan ulike veier frem føre til et godt resultat?
Spørsmålene vil bli belyst gjennom korte foredrag, intervjuer og reportasjer med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.
Blant årets bidragsytere finner du Tine Thing Helseth, Rune Brodahl, Maria og Ingrid Ose, Trond Magne Brekka, Inger Besserudhagen, Eirik Haaland, Gabriel Gjerpe, med flere.
DETALJERT PROGRAM
09.00 – 09.05 Innsjekk. Enkel gjennomgang av teknikk og digitale kjøreregler.
09.05 – 09:15 Hva er viktig i dag for å lykkes i morgen? Introduksjon til dagens tema ved Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for talentutvikling.
09:15 – 09:45 Møte med dagens og fremtidens blåsere. Utøvermøter med Eirik Baardsen Haaland (solohornist i Trondheim Symfoniorkester), Maria Ose (fløytist og student ved Hochschule für Musikk und Teater i München), Ingrid Ose (fløytist og student ved Conservatoire national supérieur Musique et danse de Lyon) og talentmiljøet ved Unge talenter Bjergsted, Stavanger.
09:45 – 10:00 Blåserne i Ung Filharmoni – øving, motivasjon og fremtidsdrømmer. Presentasjon av resultater fra undersøkelse gjort under Ung Filharmoni 2022 ved Ellen Stabell (Norges Musikkhøgskole og CEMPE).
10:00 – 10:15 Diskusjon i breakout rooms
10:15 – 10:30 Hva er viktig å lære og erfare for unge blåsere i dag? Diskusjon og oppsummering av samtaler fra breakout rooms.
10:30 – 10:40 Pause
10:40 – 10:50 Hva er motivasjon? Introduksjon til nytt tema ved Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for talentutvikling
10:50 – 11:05 Hvordan beholde gnisten i medgang og motgang. Innledning ved Tine Thing Helseth
11:05 – 11:15 Vår motivasjon som lærere og utøvere. Ved Inger Besserudhagen (solohornist i Oslo-filharmonien) og Trond Magne Brekka (fløytist i Oslo-filharmonien og lærer ved Barratt Due musikkinstitutt).
11:15 – 11:35 Hvordan bli sin egen lærer? Panelsamtale med Rune Brodahl (solohornist ved Den Norske Opera & Ballett og hornlærer ved Barratt Due musikkinstitutt), Randi Lundqvist (fløytelærer ved Barratt Due musikkinstitutt), Gabriel Boezi Gjerpe (basstrombonist ved Den Norske Opera & Ballett) og Solveig Skogdal (fagottist og student ved Hochschule für Musikk und Teater i München).
11:35 – 11:50 Diskusjon i breakout rooms
11:50 – 12:00 Hva tar vi med oss videre? Oppsummering av dagens konferanse.
Trombonens hemmelige rutiner
Den kan spille både mektig og mykt, sette sitt preg på viktige passasjer, eller vente tålmodig på sidelinjen. Trombonen har en særegen rolle i orkesteret.
Audun Breen er solo-trombonist i Oslo-filharmonien. Han beskriver hverdagen som orkester-trombonist som variert og preget av sterkt samhold.
– Det blir veldig tydelig at man jobber sammen som gruppe. Vi er 3-4 tromboner, pluss tuba. Det former folka. Man blir glad i hverandre og setter pris på å være en gruppe, sier han.
Breen mener at alle pauser blir verdt det når trombonene spiller en koral (sangbar melodi) sammen og skaper noe som en gruppe.
– Når trombonene legger fundamentet for hele orkesteret med tubaen i bånn, det synes jeg er gøy. Det er virkelig særegent. Vi har mye makt med tanke på volumet vårt, det er en spennende utfordring å bidra slik at det passer inn i helheten.
| LES OGSÅ: Audun Breens øvingsrom
Ekstra magisk
Gabriel Boezi Gjerpe (25) er trombonist i Operaorkesteret, og har vært med på Ung Filharmoni to ganger. Han beskriver trombonespill som gøy, men utfordrende:
– Som resten av blåserne sitter trombonisten på sin helt egen stemme, og man høres utrolig godt når man først spiller. Det gjør også at det føles ekstra viktig, sier han.
Ifølge Gjerpe er det også mange pauser, der trombonisten ikke spiller.
– Pausene underbygger trombonens viktighet. Idet vi kommer inn, føles det som komponisten har spart på den, og bruker trombonen som et slags krydder for å gjøre passasjen ekstra magisk. Vi kan vente lenge, men det høres helt spesielt ut når vi først kommer inn, sier Gjerpe.
| LES OGSÅ: Orkesterets grunnmur
Øve på pauser
En annen utfordring er at trombonisten kan bli sittende veldig lenge på scenen, slik at instrumentet blir kaldt.
– Det er noe av det mest utfordrende. Vi skal komme inn etter lange pauser, og da må det være helt presist. Jeg mener det er viktig å øve på dette også, sier han.
– Det er typisk at man alltid spiller på øverommet, men hvis jeg skal øve på en symfoni med mye venting, så liker jeg å vente under øvingen. Det krever ekstra tid og konsentrasjon, men er absolutt verdt det. Alternativt kan man starte øvingsøkten etter en halvtimes pause, med å begynne rett på innsatsen, sier han.
Skjulte rutiner
I tillegg anbefaler Gjerpe å finne rutiner man kan gjøre på podiet, uten at publikum legger merke til det.
– Det kan være å puste mer aktivt og få i gang luftstrømmen før innsatsen. Det varmer opp lungene litt. Noen liker å ta munnstykket i lomma, for å varme det opp slik. Det er personlige ting man kan eksperimentere med.
– Jeg pleier å helt diskret blåse litt luft gjennom instrumentet rett før jeg skal begynne å spille, for da føler jeg litt på motstanden i instrumentet. Dermed blir det ikke en overraskelse når jeg begynner å spille, sier han.
Ulike tolkninger
En av trombonistene på årets Ung Filharmoni var Maria Oftestad (19). Det er andre gang hun deltar, men hun forteller at trombonene hadde en spesielt morsom oppgave i år:
– I fjerde satsen var det to takter der bare trombone spiller. Det var en slags trombone-duett. Vi hadde tre forskjellige dirigenter som tolket denne passasjen helt forskjellig.
Som de andre, synes Oftestad at trombonespill er veldig variert. Hun trekker også frem det som er helt særegent med trombone – effektene.
– Vi kan spille glissando, vi kan spille kjempesterkt. Vi kan også ha en god legato. Noe av det beste med trombonen er at den minner om stemmen, så man kan spille veldig musikalsk.
Tekst: Øyvind Hamre
Krevende omstilling
Hvert år får Ung Filharmoni besøk av en dirigent i verdensklasse. I år fikk de tre.
Under sommersamlingen var det Daniel Reith som tok talentene grundig gjennom stykket. Under høstsamlingen kom Ben Gernon, og skulle geleidet deltakerne gjennom øvingene og konserten.
Dessverre ble Gernon syk, og en erstatter måtte innhentes. Ilan Volkov, som denne uka gjester Operaen, steppet derfor inn på kort varsel.
For deltakerne betyr dette at de fikk kun én dag til å omstille seg til en ny dirigent, som har en annerledes tolkning enn sine forgjengere.
Forsmak på det ekte orkesterlivet
Fagottist Dagny Mehus (20) har vært med på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Ifølge henne gjør det plutselige dirigentskiftet alt litt vanskeligere.
– Det gamle sitter i ryggmargen. Vi har øvd inn ting annerledes enn den nye dirigenten ønsker og har kort tid på å omstille oss. Vi må være mer skjerpa og følge nøye med, sier hun.
Et sentralt element er at forskjellige dirigenter velger forskjellig tempo i passasjer.
– Det skaper et helt annet musikalsk uttrykk, og det er en utfordring å forberede seg på en dags varsel, sier Mehus.
Likevel opplever Mehus at endringen gjør ting mer spennende og enda morsommere, fordi deltakerne får en forsmak på det ekte orkesterlivet.
– Dette har stor læringsverdi. Som profesjonell musiker skal man kunne spille stykkene med forskjellige dirigenter. Enten det er å bytte fra dag til dag, eller spille stykket ett år senere, sier hun.
– Annen energi
Iben Sofie Nygaard (18) mener den største forandringen skjer i den siste, krevende satsen i Bela Bartóks Konsert for orkester.
– Den siste satsen går veldig raskt, og alle tre dirigentene har spilt den i forskjellig tempo. Vi må være veldig oppmerksomme på prøvene og endre i notene, sier hun.
Andreea-Maria Dumitrel (18) nikker enig. Hun forteller om en helt annen følelse på podiet med hver dirigent.
– Det er en helt annen energi med den nye dirigenten, og orkesteret spiller annerledes. Vi må klare å omstille oss. Heldigvis er nye dirigenten, Ilan Volkov, veldig tydelig på hva han vil.
Tre ulike tolkninger
Tre dyktige dirigenter har tolket verket på forskjellige måter. Det merkes godt for Knut Nes Panengstuen (19).
– Alle tolkningene oppleves helt forskjellig for oss. Både hvordan frasene formes og det musikalske uttrykket. Vi har derfor fått tre ulike synsvinkler på den samme melodien.
Panengstuen mener dette gjør at orkesteret må være påpasselige. Med en ny dirigent er det mange ting å ta høyde for. Mest av alt har han erfart viktigheten av samspillet i gruppa.
– Jeg har lært at man må kjenne musikerne ved siden av seg like godt som dirigenten. Det aller viktigste er at orkesteret spiller sammen.
Konserten er torsdag 6. oktober kl 19 i Oslo Konserthus. Billetter kan kjøpes her.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Musikalsk rollebytte
Selve kjernen i Ung Filharmoni er utvekslingen mellom de unge deltakerne og de profesjonelle musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester. I løpet av fire dager i høstferien får de unge spille side om side med OFO-musikerne som sine personlige mentorer.
Det er en unik måte å lære på. Deltakerne får ikke bare instruksjon, men de får også sitte sammen med de profesjonelle musikerne og observere hvordan de spiller.
Fra lærer til medspiller
Under Ung Filharmonis sommersamling gikk deltakerne nøye gjennom stykket med dirigent og instrumentlærer. Ifølge Trond Magne Brekka, pikkolofløytist i Oslo-Filharmonien, er det en annen form for læring som foregår nå under høstsamlingen.
– Under sommeruka var jeg lærer, mens nå er jeg medspiller. Det er en helt annen rolle, sier han.
Brekka er mentor for Peetu Karjalainen (21), og sammen har de hatt oppvarming og gruppetimer hver morgen. Der finner de ut av hvordan de kan matche klang, intonasjon og få best mulig resultat. Det er mange utfordringer med å spille i et dobbelt orkester.
– Man må orientere seg i lydbildet. Hvem spiller man med? Hvem skal man høre på? Det er utfordrende å finne en riktig balanse mellom å spille sterkt og svakt. Vi er en lang rad med fløytister, og man må finne ut når man skal lytte mot strykerne og når mot fløytistene, forklarer Brekka.
– Utrolig mye har skjedd
Peetu Karjalainen er enig. Salen i Oslo Konserthus er mye større enn på Rønningen folkehøyskole, arenaen for sommersamlingen. Da blir det et spørsmål om hvordan man skal projisere klangen sin.
– På sommersamlingen var vi bare tre fløytister, og vi var som en egen enhet. Nå er det mye vanskeligere å få direkte kontakt med de andre fløytistene, som sitter så langt unna. Jeg må orientere meg på en annen måte, samtidig som jeg matcher klangen med Trond Magne, sier Karjalainen.
Han forteller at det skjedd utrolig mye på de få dagene. Han mener mye har “klikket på plass”, og beskriver det som en spesiell opplevelse å sitte ved siden av en profesjonell.
Trond Magne Brekka skyter inn at det er noe helt spesielt å spille sammen med en annen pikkolofløytist i et orkester:
– Det er et instrument man nesten alltid spiller helt alene. Det tok mange år før jeg spilte sammen med noen andre i et orkester. Å få sjansen til å høre en annen pikkolo man sitter ved siden, er sjeldent, sier han.
Fra deltaker til mentor
Edvard Erdal har fått opplevd begge sider. Da Ung Filharmoni ble arrangert for første gang i 2016, var han en av deltakerne. Denne høsten vikarierer han som gruppeleder på 2. fiolin og er derfor mentor.
– Det er en spesiell opplevelse. Jeg husker godt hvor nysgjerrig man er, hvor interessert man er i orkesterlivet. Man spiller jo med musikere man har sett opp til helt siden man var liten, sier han.
Erdal mener det er en helt spesiell form for læring. Han påpeker at musikere kunne være ferdig utdannet før, uten nødvendigvis å ha opplevd å spille i et orkester. Og ikke all kunnskap kan læres bort i klasserommet.
– Opplegget er genialt, deltakerne lærer på den eneste måten man kan lære. Det er nemlig vanskelig å sette ord på hvordan alt i et orkester funker. En del ting skjønner man først etter å ha sittet der selv, sier Erdal.
Stiller spørsmål
Pultkameraten til Edvard Erdal er Nojus Apynis (17). I tillegg til læringen som ikke er verbal – som hvordan man sitter på podiet eller kroppsspråket mens man spiller – forteller Apynis at han ofte spør mentoren sin om råd.
– Spørsmål som jeg vanligvis ville brent inne med selv, kan jeg nå spørre ham om. Jeg kan også følge med på hvor Edvard er på buen eller spørre om noe musikalsk, sier han og fortsetter:
– Jeg føler at som deltaker blir jeg mer disiplinert. Jeg må fremstå som en god spiller foran mentoren. Det gjør at jeg får en liten ekstra motivasjon på øving, sier han.
En annen ting motiverer også Apynis: Det er ikke mange år siden mentoren hans satt i samme posisjon.
– Det er interessant at han er mentor, med tanke på at han var deltaker før. Det er inspirerende å se.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
- Filtrer på dato
MITT ØVINGSROM: Joao Silva
Oboisten i Oslo-Filharmonien satser alt på en god oppvarming.
mars 2022
Den store finalen
Én har visualisert hele fremførelsen flere ganger, en annen prøver å «glemme» stykket og lære det på nytt. Søndag 3. april spiller Sanne, Alma, Bjørg og Sytske finale i Virtuos.
– Glem alt du har lært!
Med samtidsmusikk som tema åpnet det seg nye musikalske universer for deltagerne i Nasjonalt klavertiltak.
Oversikt over musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har samlet konkurranser for unge musikere innen klassisk musikk i en oversikt.
februar 2022
Talentene i nord
Fra Senja til Tromsø er det 20 mil. Leon Johansson og barna på 11 og 12 år kjører frem og tilbake nesten hver eneste helg.
MITT ØVINGSROM: Vårin Lie Rognes
For bratsjisten fra Stavanger er planlegging en avgjørende del av øvingen.
januar 2022
Sommerkurs i toppklasse
- I løpet av uken på Toppenkurset ble jeg sikker på at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre resten av livet, sier Andrea Moby Røreng.
desember 2021
Oversikt over norske sommerkurs 2022
Har du planer om å delta på kurs til sommeren? Her finner du en oversikt over kurs i Norge for unge, klassiske musikere.
MITT ØVINGSROM: Solveig Skogdal
Jazzpiano har hjulpet fagottisten til å se musikken på en helt ny måte.
– Ingen har lyst til å høre på roboter
Lidenskap og lyst er de viktigste kjennetegnene på en god musiker, mente debattpanelet under blåserfestivalen Nordic Wind Festival.
Tre generasjoner – én klaversamling
Nesten seksti år var aldersspennet blant lærerne på Klavertiltakets høstsamling. Liv Glaser, Sigurd Slåttebrekk og Julie Yuging Ye har ulike råd til morgendagens musikere.
november 2021
Talent er mer enn gener
Jo tidligere vi prøver å definere et talent, jo vanskeligere er det å treffe, mener forsker Stig Arve Sæther. Finnes det likheter mellom fotballtalenter og musikere?
Fikk hele pakka
Både musikalske og vennskapelige bånd ble knyttet da orkestre fra Trondheim og Oslo møttes til en helg med samspill.
Tromsøtalenter på scenen med proffene
En milepæl ble nådd da Ingerine Dahl tok med seg tre Tromsøtalenter for å spille Kammerkonsert på Sentralen.
