Nytenkende orkester-samarbeid
Fem av landets ledende ungdomsorkestre har gått sammen om å løfte det nasjonale talentarbeidet.
Skinner gjennom orkesteret
Oboen har en unik klang som bærer godt gjennom orkesteret. Den fungerer som bindeleddet mellom blåserne og strykerne. Det finnes knapt noe annet instrument som har så mange og så fine soloer som oboen.
Tsjajkovskijs 4. symfoni, årets verk på Ung Filharmoni, er intet unntak. Det er en stor oppgave for oboistene, og var blant annet det verket som gjorde at årets obo-instruktør skjønte at han ville bli orkestermusiker.
Instruktøren heter Sigurd Greve (28). Han var nylig solo-oboist i Bergen Filharmoniske Orkester, og har akkurat fått jobb som oboist i Oslo-filharmonien.
Setter tonen
Det første Greve nevner da vi spør han om oboens ansvarsoppgave, er at den gir stemmetonen.
– Før prøver og konserter reiser konsertmesteren seg opp. Deretter spiller oboisten en A som resten av gruppen stemmer instrumentene etter. Den skal være i perfekt tonehøyde på 442 hertz, sier Greve.
Det er egentlig oboens minste oppgave. Treblåserne står for mye ekspressivitet og karakter, og oboen har en helt uunnværlig rolle i gruppen.
– Solo-oboister får gjerne mye ansvar for å forme musikken, de blir gjerne tildelt en slags uoffisiell rolle som bindeleddet mellom konsertmesteren og blåserne, sier Greve.
Har stor innflytelse
Sigurd Greve har alltid tenkt på solo-oboen som en veldig kammermusikalsk plassering, hvor man må kunne kommunisere med dem rundt seg. Samtidig må man lytte og fange opp musiseringen som skjer i resten av orkesteret.
– Oboens interpretasjon får gjerne mye innflytelse. Oboistene etablerer artikulasjon, tonelengder og dynamikk som andre følger, sier han.
I tillegg spiller oboen en masse soloer. I årets verk på Ung Filharmoni, Tsjajkovskijs 4. symfoni, trår oboen inn etter hundre takter med pizzicato og avbryter med en solo-melodi.
– Oboen får ofte de fine, store temaene. Det går langt tilbake: Fra og med Beethoven er det nesten unntaket at det ikke er store obo-soloer i symfonier. Oboen får virkelig skinne i orkesteret, sier han.
LES OGSÅ: Mitt Øvingsrom – Sigurd Greve
Undervurdert
Even Fredheim (19) er en av de to oboistene på årets Ung Filharmoni. Han mener oboen er et undervurdert instrument: Det er få, om ingen, i orkesteret som har flere nydelige soloer.
– Det er mange viktige og vakre soloer som er skrevet for obo. I tillegg er det ikke så mange av oss, så vi får mange muligheter til å spille, sier han.
Den andre oboisten er Knut Nes Panengstuen (20). Foruten om oboens lederrolle blant blåserne, trekker han frem klangen som noe særegent for oboen.
– Det er en unik klang som ligger ganske høyt i registeret, så den høres godt i orkesteret. I tillegg kan man få en helt personlig klang når man lager sine egne rør, sier han.
Et hav av muligheter
De fleste blåsere i Norge har bakgrunn fra korps. En utfordring er at det er få som spiller obo i norske korps. Det gjør rekrutteringen vanskeligere.
– Der har vi, som spiller dette fantastiske instrumentet, et ansvar for å gå ut og misjonere og fortelle om muligheten. Det er ingen grunn til at barn ikke kan spille det, sier Sigurd Greve.
De har alle tre erfaring fra andre blåseinstrumenter, som saksofon og blokkfløyte. Mange som begynner på obo kommer fra et annet instrument.
– Det er masse muligheter med ulike ensembler, blåsekvintetter og orkestre. I tillegg til at oboen passer perfekt i korps, sier Panengstuen.
– Ja, så hvis noen interesserte leser dette, så søk obo! sier Greve.
Tekst: Øyvind Hamre
– Den beste orkesterskolen
Eivind Aadland er en av Norges fremste dirigenter.
Han var kunstnerisk leder i Trondheim symfoniorkester i syv sesonger fra 2004, og dirigerer jevnlig orkestre over hele kloden, blant annet symfoniorkestrene i Melbourne, Stuttgart, Helsinki, Tokyo og Seoul.
I år er Aadland dirigent på Ung Filharmonis sommersamling. Det er en oppgave som er både givende og krevende: Han skal få orkesteret til å synge sammen.
Forstørret kammermusikk
I løpet av en uke skal deltakerne i Ung Filharmoni både lære et verk og lære noe om å spille i et orkester. Blant deltakerne er det varierende hvor mye erfaring man har.
– Som dirigent må jeg være krevende på detaljer, men ikke gjøre folk redde for å spille. Jeg må være både streng og inspirerende. Jeg må finne en god balanse hvor ungdommene synes det er gøy å spille og at vi føler det blir bedre fra dag til dag, sier Aadland.
Han mener den viktigste lærdommen er at orkesteret er en form for forstørret kammermusikk. Han mener det er verdifullt å ha spilt kammermusikk før man spiller i et symfoniorkester.
– Samtidig som man spiller vanskelige stemmer, må man høre hva de andre instrumentgruppene gjør. Det er krevende. Kammermusikk er den beste orkesterskolen man kan ha, det lærer deg å lytte til de andre, sier han.
Fenomenal fremgang
Eivind Aadland mener ungdomsorkestre har noen helt særegne kvaliteter. Særlig trekker han frem energien som oppstår i det første møtet musikerne har med en Tsjajkovskij-symfoni.
– Det er så herlig musikk og noe vi elsker gjennom hele musikerlivene våre. Det er gøy å bli minnet på det første møtet. Selv om vi blir gamle og garvede, så forsøker vi å beholde inspirasjonen fra det aller første møtet, sier han.
Aadland beskriver det som utrolig gøy å jobbe med Ung Filharmoni. Særlig mener han det blir helt fenomenalt når orkesteret våger å slippe energien løs.
– Det har vært en utrolig fremgang fra første til andre prøve. Det er fint å se hvor fort de finner sin plass i den fantastiske helheten som et symfoniorkester er, sier han.
LES OGSÅ: Spilte på verdens største instrument.
Test dirigering!
Når det gjelder råd til unge musikere, har Eivind Aadland to tips. Det første handler om samspill med andre.
–Spill så mye kammermusikk som mulig. Kvartett, kvintett, strykeorkester, blåseorkester. Det lærer deg samspill, sier han.
Det andre dreier seg om dirigering. Aadland mener alle burde teste å dirigere hvis de har interesse for det.
– Oppsøk et dirigentprogram, ta et kurs. Det er interessant for alle som har et orkesterinstrument. Man får ny innsikt i hva dirigentens rolle er og hvor mye dirigenten kan vise bare med hendene, sier han.
Aadland sier vi har gode muligheter i Norge for både å teste og for å videreutvikle dirigeringsferdigheter – noe som ganske uvanlig i utlandet.
– Dirigering er ikke så mystisk, det er gøy. Prøv det, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Eksempel på dirigentprogrammer:
Finner de tonen?
I går samlet 73 spente musikere seg på Rønningen Folkehøgskole i Oslo.
De har måttet sende inn prøvespill som har blitt vurdert av en jury bestående av musikere i Oslo-filharmonien. De som ble utvalgt, har de siste månedene øvd hver for seg. Nå skal de endelig møtes og øve inn Symfoni nr. 4 av Pjotr Tsjajkovskij.
Det er en utfordring å få et helt orkester til å bli samstemt. Even Fredheim (19) spiller 1. obo og forteller at den første tutti-prøven var stressende.
– Du spiller jo med nye folk. På første prøve er det alltid litt vanskeligheter med samspill og intonasjon. Heldigvis kommer musikken alltid sammen og låter bra til slutt, sier han.
Fredheim snakker av erfaring. Det er nemlig tredje gang han deltar. Han har gledet seg til å spille med flinke musikere – og spille noen obo-soloer.
– Jeg er spent på om røret spiller bra. Og ikke minst hvordan orkesteret høres ut etter slutten av uka, sier Fredheim.
Privat gruppeøving
Marie Myhra (18) er også spent på hvordan orkesteret utvikler seg. Trompetisten fra Drammen er med for første gang og vet ikke hva hun skal forvente seg.
– Jeg er veldig spent på hvordan resultatet blir. Samspillet kan utvikle seg i mange retninger, sier hun.
Myhra øver uansett ivrig inn sin egen del. Utover den vanlige undervisningen, har hun og de andre trompetistene funnet tid til å øve ekstra.
– Vi lagde egne gruppetimer og spilte med hverandre, sier hun.
Simulerte orkesteret
En annen som har gjort gode forberedelser er Fredrik Carlsen (14) fra Langhus. Det er også første gang han deltar, så cellisten bestemte seg for å simulere å spille i et orkester.
– På rommet har jeg to høyttalere som jeg setter opp på hver sin side. Deretter har jeg øvd på å spille med innspillinger, sier Carlsen.
Han beskriver det som stas å ha kommet med i Ung Filharmoni. Han visste ikke helt hva han skulle forvente seg, men opplegget har ikke skuffet så langt.
– Alt har vært topp hittil.
Tekst: Øyvind Hamre
Et møte med idolet
Med et stappfullt skjema under Festspillene i Bergen fant Leif Ove Andsnes likevel tid til å møte den unge gjengen pianister i Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt. Det ble en intim og uformell samtale der de unge talentene fikk spørre om alt de lurte på. Mange av spørsmålene sentrerte rundt øving og motivasjon.
Pianister sitter ofte mye alene på øvingsrommet. Det er noe Leif Ove Andsnes også følte på som ung musiker, og det var først da han flyttet til Bergen som 16-åring, at han fikk oppleve samspill.
– Jeg burde hatt mer samspill med andre. Det var en helt fantastisk opplevelse da jeg kunne gå inn i musikken sammen med noen andre, fortalte Andsnes.
Slet med motivasjonen
Selv om han nå er en verdenskjent pianist som spiller i konsertsaler over hele kloden, har Andsnes opplevd å slite med motivasjonen. Da han var på alder med deltakerne i Klavertiltaket, var ikke øving alltid like morsomt.
– Forholdet til øving har vært blandet. Jeg følte tidlig at musikken var viktig for meg, at det var mitt språk, og det var veldig fint å få det eierforholdet til pianoet. Men jeg hadde en periode i 11-12-årsalderen da jeg synes det var ganske kjedelig, sa han.
Fotball var mer spennende, korps var mer sosialt, og i perioder måtte foreldrene overtale Andsnes til å øve. Han synes det ble vanskelig å finne motivasjonen alene på øvingsrommet. Men som 13-14-åring forandret ting seg.
– Da kjente jeg at jeg ville være musiker.
| LES OGSÅ: – Jeg rakk knapt å tenke
Tapte konkurranse
I barndommen hadde ikke Leif Ove Andsnes likesinnede rundt seg. Et vendepunkt ble deltakelsen i Ungdommens musikkmesterskap, da han for første gang møtte andre barn som drev med musikk på høyt nivå.
– Det var veldig inspirerende å se andre som også delte lidenskapen til musikken. For jeg følte meg ganske alene der hjemme.
Andsnes husker godt den aller første konkurransen han deltok i, som 12-åring. Han konkurrerte mot pianist Helge Kjekshus, som var ett år eldre enn ham. Kjekshus vant.
– Jeg merket at han hadde helt klart øvd mer enn meg. Han øvde timevis hver dag og spilte Rakhmaninov, en komponist jeg knapt hadde hørt om. Jeg tenkte: jeg må hjem og øve. Jeg ble skikkelig inspirert av å se ham spille, fortalte Andsnes under Festspillene.
Ble satt ut
Nasjonalt Klavertiltak ble startet for å gi unge pianotalenter et inspirerende miljø. Tiltaket gir dem muligheten til å bli kjent med jevnaldrende pianister og få ekstra undervisning.
Ett av de nyeste tilskuddene er Christian Henrichsen (13) fra Salangen, et lite tettsted i Troms og Finnmark. For ham var det stort å møte Leif Ove Andsnes.
– Ja, jeg ble litt satt ut. Det er en stor greie å møte en verdenskjent pianist og få spørre ham om alt jeg lurer på, sier Henrichsen.
Henrichsen er som Andsnes selv vokst opp i en liten bygd. Han kunne kjenne seg igjen i følelsen av at få jevnaldrende delte hans lidenskap for musikk.
– Jeg er også vokst opp uten profesjonelle musikere rundt meg. Det er veldig inspirerende å få møte Leif Ove og høre hvordan det var på hans alder. Det har hjulpet meg, sier han.
Ikke glem venstrehånden
Flere av de unge pianistene hadde spørsmål om øving, blant annet hvordan man takler et spesielt vanskelig stykke.
– Det er ofte veldig forskjellig vanskelighetsgrad innenfor et stykke. Det er smart å separere stykket og sette av tid til vanskelige passasjer. Det er fint å øve langsomt, jeg har alltid brukt mye metronom. Husk å variere tempoet, så du ikke bare kan spille stykket sakte. Du kan jo prøve å gå litt raskere for hver dag, sa Andsnes.
Et annet tips Andsnes hadde, var å ikke glemme venstrehånden. Det er så mye melodi i høyrehånden at man lett glemmer hvor viktig den venstre kan være.
– Det er veldig bra å øve på venstrehånden alene. Ofte er det den man snubler over når man spiller nye stykker. Legg vekk høyre innimellom og øv på venstre alene, sa Andsnes.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt
- Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt ble etablert i 2023, og består av 12 pianister mellom 13-19år fra hele Norge som gjennom 2 årlige samlinger får samspill med profesjonelle musikere, og undervisning med de beste pianistene Norge har å by på.
- Sammen gjør talentprogrammene «Nasjonalt Klavertiltak» og «Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt» at hele 24 unge pianister får en nasjonal møteplass og kan skape et inspirerende miljø med andre unge likesinnede fra hele landet.
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Julie Juqing Ye i spissen som gjennomgående lærer og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 2 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 14 talentplasser i satsingen.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
– Ga meg en vei videre
Edvard Grieg, Festspillene og Bergen Filharmoniske Orkester – når det kommer til klassisk musikk, er Bergen en by med en meget rik historie.
De siste årene har Unge Talenter Bergen gitt unge strykertalenter et tilbud om ekstra undervisning. Programmet, i regi av Barratt Due, gir motiverte elever ekstraundervisning, samspill, teori og møter med mer erfarne musikere.
Camerata Bergen er en alumnikonsert for å feire hva programmet har oppnådd. 12 tidligere elever danner kammerorkester sammen med 12 nåværende musikere. Resultatet ble en storslått konsert i Universitetsaulaen i Bergen under Festspillene, og en feiring av musikkmiljøet i Bergen.
Ny dirigent
Rasmus Hella Mikkelsen har vært med på Camerata Bergen to ganger tidligere. I år har 25-åringen fra Bergen imidlertid fått en ny oppgave: Dirigent.
– Det er jo en annen rolle enn jeg har hatt tidligere. Jeg kjenner mange av musikerne godt, så det blir en litt spesiell situasjon. Jeg går fra å spille med dem, til å dirigere dem, sier Hella Mikkelsen.
Han mener det er forskjellige roller, men som egentlig handler om å gjøre det samme: skape musikk og spilleglede. En av de nye oppgavene var å velge programmet. I år står blant annet Griegs Strykekvartett i g-moll og Leos Janáceks Suite for strykeorkester. Sistnevnte er et verk med en spesiell betydning.
– Jeg tenkte nøye gjennom hva vi har gjort før og hva som kunne passe fint. Verket av Janáceks har mange av oss spilt sammen for 12 år siden. Det er spesielt å spille det igjen på denne konserten, sier Hella Mikkelsen.
| LES OGSÅ: – Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
Helt avgjørende
Mikkelsen har selv gått gradene i Unge Talenter Bergen. Han var blant den første generasjonen, og for ham ble det et avgjørende tilbud.
– Det skjedde da jeg var i en brytningsfase om jeg skulle satse på klassisk musikk eller ikke, og det ga meg en naturlig vei videre til å utvikle meg som musiker. Det føles fint å gi noe tilbake til det som dirigent, sier han.
For tiden studerer han på NMH og er en del av Dirigentløftets eliteprogram, Dirigentforum. Samspillet med gamle studiekamerater og nye fjes synes Hella Mikkelsen er to høydepunkt.
– Det er fantastisk å komme hjem til Bergen og Festspillene. Vi er jo spredd rundt i hele Norge og verden, og da føles det fint å komme hjem og spille sammen. Det vekker gode minner, sier han.
Holde tradisjoner i live
Solisten på konserten var ingen ringere enn Amalie Stalheim. Cellisten fra Bergen har skapt seg et navn internasjonalt de siste årene, og vender nå tilbake til hjembyen for å spille med unge bergensmusikere.
– Det er gøy å samle en gjeng på tvers av aldersgrupper. Musikken binder oss sammen som individer, og vi har alle en felles musikkarv. Alle har en kobling til Festspillene, Bergen og musikklivet i Bergen, sier Stalheim.
| LES OGSÅ: Ti år med bergenstalenter i samspill
For Stalheim er det viktig å gi muligheter til unge, fremadstormende musikkstudenter. Hun har også startet en egen mentorordning, Klassisk Link, i samarbeid med Festspillene.
– Det er viktig å kombinere både ny og gammel musikk, og eldre og unge musikere, for å holde tradisjonen og musikkarven i live. Og ikke minst den bergenske musikkarven, sier hun.
En fra den yngre generasjonen er cellist Lars Sellevåg Osnes (15). Han beskriver Camerata Bergen som både spennende og lærerikt.
– Det skjerper meg og gir ny motivasjon til å utvikle meg. Det er inspirerende å spille med folk som har kommet fra det samme stedet som deg og utviklet seg til flinke musikere, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om Camerata Bergen
- Camerata Bergen er et orkester satt sammen av nåværende og tidligere elever ved Unge talenter Bergen i forbindelse med Festspillene i Bergen.
- Orkesteret ble ledet av Rasmus Hella Mikkelsen og hadde Amalie Stalheim som solist.
- Forberedelsene har vært gjort i Bergen med ein øvingshelg i forkant og øvelser dagene før konserten.
- Prosjektet er et samarbeid mellom Senter for talentutvikling, Bergen Kulturskole, Festspillene i Bergen, musikklinjen på Langhaugen videregående skole og Barratt Due musikkinstitutt.
- Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB – Dextra Musica.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
Hver gang en musiker setter seg foran et verk, må det tas en beslutning: Hvordan skal jeg spille notene?
Noen ganger kan man se til tidligere innspillinger av verket, andre ganger kan man lene seg på tradisjonelle ideer om hvordan verket skal spilles.
Tidligere har vi skrevet om at i musikkutdanningen lærer man ofte å være tro mot komponistens intensjoner. I sitt foredrag på Strykerkonferansen, koblet Tanja Orning dette til et verkbegrep som har etablert seg de siste hundre årene – der utøveren bare skulle være et gjennomsiktig vindu til verket.
| LES OM FOREDRAGET HER: Den nye klassiske musikken
Hva skjer når utøveren tar verket i egne hender? For fiolinist Sara Övinge løsnet alt da hun innså at hun kunne velge tolkningen selv.
Mens den legendariske pianisten Glenn Gould (1932-1982) skapte musikkhistorie gjennom å finne en radikal nytolkning – mer om det senere.
Fikk en åpenbaring
Det Sara Övinge savnet i utdanningen sin, var en åpenhet til forskjellige måter å fremføre et verk på. Det kom til et bristepunkt, da hun studerte i London hos Mark Messenger ved Royal College of Music.
– Jeg opplevde at jeg hadde tunnelsyn. Jeg snakket mye med læreren min, fordi jeg følte aldri at jeg passet inn. Jeg stilte hele tiden spørsmål ved hva jeg skulle spille og hvordan. Til slutt sa jeg: Det føles som om jeg sitter fast i en boks. Jeg vil slippe ut, forteller Övinge.
Samtidig som hun sa det, forstod hun at boksen var noe hun hadde laget selv. Hun opplevde et sterkt øyeblikk der hun oppdaget hva hun egentlig ville.
– Jeg skulle ønske at jeg hadde noen rundt meg som kunne fortalt meg det litt tidligere. Det tok meg utrolig lang tid å finne ut av det selv, sier hun.
Måtte spille som Mendelssohn mente
Andre sjangre, improvisasjon og samtidsmusikk hjalp Övinge med å åpne boksen og finne nye måter å tilnærme seg de klassiske verkene. Det har åpnet tolkningsrommene for henne.
I oppveksten følte Övinge sjelden at hun fikk et personlig forhold til verkene hun spilte. Derimot ble hun ofte fortalt i mesterklasser at hun skulle spille slik Mendelssohn hadde ment at det skulle spilles.
– Det var så mange regler! Så kommer man ut i verden etterpå og begynner å lure: hva var egentlig poenget med alle de reglene? De gjør meg stresset for å spille Bach “riktig”. Men er ikke det viktigste at man føler musikken og uttrykker noe, spør hun.
For Sara Övinge er det viktig at man åpner øynene for at det finnes flere valgmuligheter.
En mulighet er å være trofast til komponistens intensjon, om man kan vite hva det er. En annen mulighet er å velge sin egen tolkning.
– Jeg kan velge akkurat selv hvordan jeg skal spille verket. Det er fantastisk, sier hun.
Legendarisk kontrovers
Å finne en original tilnærming er noe av det våre største fortolkere gjør best. Men det kan ofte føre til kontroverser, særlig om ikke alle er enige i tolkningen.
I 1962 skulle den store pianisten Glenn Gould spille Brahms’ Pianokonsert i D-moll med dirigenten Leonard Bernstein og New York-Filharmonien. Uken før gjennomgangen ringte Gould til Bernstein.
– Han ringte meg og sa: «Jeg har noen overraskelser til deg». Gould hadde nye ideer om tempoet i verket og ville forberede meg, fortalte Bernstein senere.
Idet Glenn Gould ankom øvelsene, la han frem tre uvanlige tempi for orkesteret. De var så saktegående at den første satsen alene tok like lang tid som hele konserten vanligvis tok.
Mange av musikerne i New York-Filharmonien var skeptiske, men samarbeidet velvillig på Bernsteins oppfordring. Det var en krevende fortolkning som var utmattende å spille. Det var ikke gitt at dirigenten Bernstein skulle gi opp den kreative kontrollen. På konserten tok han selv opp temaet.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten? Svaret er selvfølgelig, noen ganger den ene, noen ganger den andre. Men de greier alltid å oppnå en enhetlig opptreden sammen, sa Bernstein.
Mye av kontroversen dreide seg om Leonard Bernsteins kommentarer – det virket som han fraskrev seg ansvaret for den radikale tolkningen han var uenig i. Selv mente han at det handlet om å advare publikum om hva de skulle se, og gi Gould æren som opphavsmannen.
Hver eneste opptreden kan sies å være en personlig tolkning, men iblant går ens tilnærming på bekostning av andres. Glenn Gould og Leonard Bernsteins samarbeid viser viktigheten av å spille på lag – og hvor spennende resultater det kan føre til. Opptredenen var kontroversiell i sin tid, med delte meninger blant kritikerne, men har i ettertid blitt stående som en ikonisk konsert.
Notasjon og intensjon
En som lenge har hatt sterke meninger rundt dette, er fiolinist og komponist Henning Kraggerud. Etter mesterklasser pleier han ofte å sende artikler til frustrerte studenter som aldri har hørt noen nevne disse temaene før.
– Mange har de beste hensikter når de ber musikere respektere komponistens intensjoner, og forveksler notasjon med intensjon. De er ofte sørgelig uvitende om at samme komponister i brev gir utøvere enormt stor frihet, og at notasjon selvsagt bare er et hint om en av uendelig mange muligheter, sier Kraggerud.
Det er sin egen stemme man ikke må svikte som utøver, ifølge Kraggerud. Det er ikke en god nok grunn å spille nøyaktig som i notene, bare fordi det er trykket svart på hvitt.
– Som all annen frihet, er kunstnerisk frihet noe man må gripe selv om den tilsynelatende står i strid med komponistens direktiver. Man bør alltid ha en ærlig, emosjonell grunn bak enhver tolkning. Da kan man ta ansvaret for musikken selv og ikke legge skyld på komponisten, sier han.
En medskaper
Henning får støtte av broren sin, fiolinist og pedagog Alf Richard Kraggerud. Han mener at mangfoldet er på vei tilbake i tolkninger og uttrykk.
– Musikk er så mye mer enn å lese et «kart» for deretter å forsøke å gjengi dette så nøyaktig som mulig. Musikk er et levende språk. Spontanitet og det uforutsigbare er en del av kunsten. Den kan derfor ikke planlegges eller reduseres til utelukkende å gjengi notebildet så korrekt som mulig, sier han.
Alf Richard Kraggerud mener at utøveren er en medskaper, og ikke en kartleser. Men man behøver likevel å gjøre hjemmeleksa si.
– Innstuderingsarbeidet består også av å finne og oppleve hvilke muligheter verket innbyr til, hvordan det best formidles, fortelles og kommuniseres, sier han.
Du kan lese mer om konserten og kontroversen her, i Leonard Bernsteins egne ord.
Her kan du høre opptredenen fra 1964 og Bernsteins tale på Spotify.
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Silje Grönning
Navn: Silje Johanne Grönning
Fra: Trondheim
Studiested: NMH i Oslo
Instrument: Bratsj
Hvordan forbereder du deg til store prosjekter?
Jeg hører masse på stykket. Jeg setter på musikken konstant. Noen ganger fokusert lytting, andre ganger bare har jeg det på i bakgrunnen. Jeg lærer musikken av å ha det på mens jeg gjør andre ting. Det handler om å få det inn i kroppen, få inn helhetsinntrykket.
Veldig tidlig i prosessen pleier jeg å sette meg med hodetelefoner og bladlese hele stykket. Da finner jeg de vanskeligste partiene og setter et kryss der jeg må øve ekstra.
Etter at jeg har fått overblikk over helheten, jobber jeg mer med gjennomkjøringer og spiller gjennom stykket for å finne ut hvor det gjenstår å jobbe. Jeg pleier også å se på partituret, særlig hvis det er vanskelig å vite hvor man skal komme inn, og skriver stikknoter.
Har du noen ritualer før en konsert?
Jeg pleier å meditere. Jeg setter av 10 minutter. Enten så søker jeg opp ‘guided meditation’ på YouTube, eller så fokuserer jeg bare på å være til stede i øyeblikket. Føle på en tilstedeværelse i kroppen min.
Hvis jeg er veldig nervøs før en konsert, pleier jeg å visualisere at konserten er ferdig og at jeg er fornøyd med konserten. Det hjelper hvis jeg er stressa og tenker at det ikke kommer til å gå. Da forsøker jeg å minne meg selv på: Jo, det her går fint. Du får til dette, du kan stykket.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Hvordan har du det når du står på scenen?
Det varierer veldig. Jeg blir mer nervøs før solokonserter, for da føler jeg meg mer eksponert. Det går fint så lenge jeg gjør den visualiseringen. Det har hjulpet meg masse, rett og slett.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det er vel når du greier å gi slipp på alle de nervøse tankene, ikke fokuserer på det tekniske, men bare er 100% i musikken. Det blir en følelse som bare fyller hele kroppen. Det blir som at resten av verden slutter å eksistere.
Hvilket tips har hjulpet deg mest med å bli trygg på scenen?
Det var noe som læreren min sa for noen år siden. Hvis jeg visste at det kom et skikkelig vanskelig løp senere, hendte det at jeg kunne være stresset resten av stykket mens jeg gruet meg til den delen.
Men læreren min sa: Det er bedre å ofre noen toner for helheten, enn å ofre helheten for noen toner. Det ble en åpenbaring for meg, og etterpå har jeg tenkt at helheten er det viktigste. Man skal selvfølgelig lære seg stykket så godt man kan, men til syvende og sist så er det jo helhetsinntrykket publikum sitter igjen med.
| LES OGSÅ: Når alt går galt
Hvordan håndterer du hvis en konsert ikke var helt som du har forestilt deg?
Da prøver jeg å tenke gjennom hva som gjorde at det skjedde. Har det vært noen andre faktorer rundt konserten som har bidratt til det? Kanskje jeg ikke har sovet nok eller ikke spist nok.
Jeg prøver å få oversikt over hva som har skjedd og så tar jeg med meg det inn i framtida. Og jeg forsøker å ikke fokusere på hva jeg ikke skal gjøre, men heller hva jeg skal gjøre.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Den første hadde jeg som 14-åring. Da fikk jeg lov til å være med å spille med symfoniorkesteret til Lørdagsskolen i Trondheim, før jeg egentlig var gammel nok. Det var en helt sinnsyk opplevelse. Jeg visste ikke at det gikk an å føle slik, jeg fikk frysninger over hele kroppen.
Det var nesten en ut-av-kroppen-opplevelse: Jeg følte ikke at jeg bare gnikket på instrumentet mitt, men som jeg var del av å skape noe unikt og levende som kun eksisterte i dette øyeblikket der.
Hva er din drømmekonsert?
Jeg er stor fan av en bratsjist, Antoine Tamestit, som spiller helt nydelig. Å kunne få vært med i et prosjekt med han, hadde vært helt nydelig.
Et siste tips til å mestre det å stå på scenen?
Det er ikke farlig! Det er viktig å minne seg selv om det. Man kan lett tenke at venner og bekjente kommer til å dømme, men folk kommer ikke på konsertene for å skrive ned feilene dine. De kommer for å få en opplevelse og høre på vakker musikk. Hvis fokuset ditt er der, så ligger du bra an.
Tekst: Øyvind Hamre
Repertoar på repetisjon
Ekspertene er uenige om hvor mange klassiske komposisjoner det finnes. Ifølge et raskt Google-søk kan det være et sted mellom 3 og 100 millioner. Det finnes altså bokstavelig talt millioner å velge mellom, men likevel spiller de fleste unge musikere bare noen få av verkene. Og ofte er det de samme verkene lærerne deres spilte som unge.
Dette er stykker som har tålt tidens tann, men når forandringene skjer så sakte, vil verkene i stor grad reflektere smaken til tidligere generasjoner. Stykkene er også i hovedsak skapt av mannlige komponister.
Iblant er det institusjonene som bestemmer hvilket repertoar elevene skal gjennom, og ofte tilpasser læreren det selv. Repertoarvalget former uansett eleven som musiker. Det kan åpne dører og inspirere unge musikere. Men det kan også drepe spillegleden for enkelte.
– Repertoar skal være byggeklosser som stables på hverandre. Til sammen utgjør de elevens ferdigheter, sier Kari Ravnan.
Ravnan er pedagog og cellist i Oslo-filharmonien. Hun vokste opp i USA og studerte blant annet ved Juilliard under noen av datidens fremste pedagoger. Hun mener at repertoar er et viktig og nødvendig tema. Under Strykerkonferansen i februar holdt hun et innlegg om sin filosofi.
– Hvis en byggekloss kommer for tidlig, blir det veldig frustrerende for eleven.
Ravnan har gjennom mange år med utdanning og undervisning funnet en omtrentlig rekkefølge med verker. Men hun insisterer på at man må være fleksibel og tilpasse den enkelte elev.
Fra sonater til samtidsmusikk
Hun har noen faste verker hun ønsker at elevene hennes har spilt før de er 19.
– Minst tre Bach-suiter, et par Beethoven-sonater, noen romantiske sonater, flere romantiske konserter og et par nyere solo-stykker, sier Ravnan.
I de tidlige årene legger man grunnlaget for resten av livet, mener Ravnan. Derfor er det viktig å dekke et stort spekter av forskjellige stykker.
– Det er mye repertoar man skal gjennom. Som lærere må vi sørge for at elevene har muligheten til å komme inn på de høyskolene de ønsker. Det betyr at de må gjennom mye basisrepertoar, sier hun.
Som å lære seg språk
Det er avgjørende at elevene får innsikt i forskjellige stilarter, mener Ravnan. Det vil hjelpe dem å forstå hvorfor man skal spille Bach annerledes enn Brahms.
– Når man lærer seg fransk, skal det være med fransk aksent. Når man lærer seg tysk, skal det være med tysk aksent. Man må også lære komponistenes aksenter. Som alle vet, når man snakker flere språk, er det lettere å tilegne seg nye språk, sier Ravnan.
Det skal være en balanse mellom utfordringer og mestring. Noen ganger trenger elever oppmuntring og lettere stykker å spille. Andre ganger trenger de å gå gjennom tøffe perioder med utfordrende stykker.
– Hovedsakelig bestemmer jeg repertoaret. Jeg synes det er min jobb som lærer. Men om de yngste kommer med et ønske, kan det være en veldig fin utfordring og motivasjon, sier hun og legger til:
– Med de eldste diskuterer jeg repertoar. De trenger å kunne bestemme hva de vil spille og føle et eierskap til det.
Prøvespill styrer
Gjennom et variert repertoar, forsøker Ravnan å gi sine elever best mulige forutsetninger til å komme inn på høyskoler. Prøvespill er også avgjørende for musikkundervisningen på høyskolene.
Bjørg Lewis er cellist i Vertavokvartetten og underviser på Norges musikkhøgskole. I en panelsamtale under Strykerkonferansen fortalte hun om hvordan prøvespill dikterer repertoaret studentene spiller.
– Det er veldig mye fokus på prøvespill, så man jobber mye med Haydns konsert i D-dur [standardverk for cellist-prøvespill, jour.anm.]. Studentene blir presset inn i et hjørne som kanskje de fleste ikke egentlig skal inn i. Man står bare og stanger med dette verket i fire år. Da skal det godt gjøres å beholde gnisten, sier hun.
Noen elever føler at fokuset til musikkutdanningen er å forberede dem på prøvespill til fast jobb. Da kan man lure på hvor stor plass det blir til å finne sin egen stemme som musiker.
Alle spiller det samme
En som slet lenge med å finne sin personlige tilnærming til musikken, er frilans-fiolinist Sara Övinge. I et videoinnlegg fortalte hun om sine erfaringer med Suzuki-metoden som barn.
– Vi spilte alle de samme stykkene, og sammenlignet oss selv med andre. Musikken ble til noe stressende, det ble en konkurranse, sier hun.
Det er noe hun selv merker hos sine elever. Mange av dem føler på stress knyttet til å spille musikk og måle seg opp mot andre.
– De er bekymret for å ikke være gode nok. Det dreper spillegleden og hindrer dem i å blomstre som musikere. Hvordan kan vi unngå det, spør hun.
Övinge vil heller at alle elever skal føle på sin egen tilnærming til musikk, og at dette er noe de kan ta meg seg inn i spillingen. Gjennom å velge sitt eget repertoar, får elevene større spilleglede og eierskap til musikken.
– Vi er alle unike. Derfor er det rart at alle skal spille det samme standardrepertoaret, sier hun.
Endring på vei?
Det finnes som sagt millioner av klassiske verk og det er gjerne de samme håndfulle verkene som læres bort. Dette er preget av hva som er basisrepertoaret og hva elever møter på prøvespill.
Men det er noen tegn til endring. Fiolinist Per Gisle Haagenrud, som også var paneldeltaker under Strykerkonferansen, merker en interessant forskjell fra da han var student.
– Jeg kan ikke huske at jeg uttrykte et ønske om å spille en spesifikk konsert. Men med den store tilgangen elevene har til musikk i dag, er det mange som bobler over av ideer og snakker om repertoar. De som har nivå til å spille ønskene sine, må få lov til det, sier Haagenrud.
Repertoar har blitt et stadig større tema i takt med at musikklivet er i forandring. Musikklivet etterspør nye tilnærminger, fortalte Tanja Orning i februar.
Det gjenstår å se hvordan lærere og elever vil møte den nye virkeligheten.
Klaverkonferansen 2023
Fredag 26. mai og lørdag 27. mai inviterer Senter for talentutvikling i samarbeid med Jiri Hlinka-akademiet pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til todagers klaverkonferanse i Bergen.
Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner med blant annet prof. Jiri Hlinka, Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad, Julie Ye, Håvard Gimse, Torleif Torgersen og mange flere.
Sted: Rasmussen Samlingene, Statsminister Michelsens veg 34, 5230 Paradis
Tid: Fredag 26. mai 12:00 – 17:00, lørdag 27. mai kl. 10:00 – kl. 14:00
Påmeldingsfrist: Fredag 19. mai
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med De Bergenske om overnatting og deltakere får rabatt om de bruker bedriftskoden 22237 ved bestilling på nett. OBS! Det kan bli utsolgt, så vi anbefaler å bestille rom så fort som mulig.
Påmeldingsskjemaet er lukket. Om du ønsker å delta kan du sende en mail til maja.vie@bdm.no.
Med utgangspunkt i pianister opp til 19 år spør vi:
- Hva er viktig for morgendagens pianister å lære?
- Hvordan utvikler vi en helhetlig pianist?
- Hvordan kan vi arbeide med improvisasjon?
- Hvordan gjør vi eleven god sammen?
- Hvilke muligheter har pianoet som instrument?
Spørsmålene vil bli belyst gjennom innlegg og panelsamtaler med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.
Program
Under Klaverkonferansen 2023 er vi så heldige å få oppleve en mesterklasse med prof. Jiri Hlinka som underviser Nikita Khnykin, student ved Musikhögskolan Ingesund og vinner av Levinprisen 2022. I tillegg får vi et innlegg om Hlinkas liv og virke som pedagog og pianist.
Julie Ye, pedagog, frilansmusiker og gjennomgående lærer ved Nasjonalt Klavertiltak, og Håvard Gimse, pianofaglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, vil dele siste nytt om Nasjonalt Klavertiltak, et talentprogram som samler unge pianister mellom 12 og 19 år fra hele landet. Hvilken effekt har programmet hatt på motivasjon og utvikling av klavermiljøet?
Torleif Torgersen, professor ved Universitetet i Bergen, vil holde et foredrag om hammerklaveret som musikkinstrument og dets bruksområder.
Gunnar Flagstad, viserektor ved Norges Musikkhøgskole, pianist og pedagog, skal sammen med Kristin Fyrand Mikkelsen, seksjonsleder for klaver ved Musikk på Majorstuen, pianist og pedagog, holde et foredrag under tittelen «Slik arbeider vi med unge pianister» der de går i dybden på hvilke metoder de bruker i sin pedagogiske virksomhet.
Alexander er pedagog, jazzpianist og opphavsmann til læreverkets MITOP, musikk i teori og praksis. Han trener pianister i gruppesetting gjennom improvisasjon og samspill og vil i sitt innlegg vise eksempler på hvordan han integrerer gehørtrening, harmonilære og sjangerforståelse i en multimodal undervisningsform. Målet er å gjøre pianistene ressurssterke og allsidige samt styrke deres evne til samarbeid.
Dette er bare noen av innslagene på programmet denne helgen. Detaljert program kommer.
Påmeldingsskjemaet er lukket. Om du ønsker å delta kan du sende en mail til maja.vie@bdm.no.
Program
Fredag, Dag 1
11:30 – Registrering og mingling utenfor salen Pentagon på Rasmussen Samlingene.
12:00 – Velkommen ved Anders Hall Grøterud og Håvard Gimse.
12:10 – Slik arbeider vi med unge pianister. Foredrag ved Gunnar Flagstad og Kristin Fyrand Mikkelsen.
12:50 – Pause
13:00 – Mesterklasse ved prof. Jiri Hlinka for Nikita Khnykin.
14:00 – Lunsj
14:30 – Mitt liv ved klaveret som pedagog og pianist. Foredrag ved prof. Jiri Hlinka.
15:30 – Pause
15:40 – Erfaringer som utøvere i talentprogrammer. Innlegg ved Nikita Khnykin og Katrine Lislevand Pavljuk.
16:00 – Gruppediskusjon
16:10 – Avslutning på dagen
Etter konferansen blir det pianoquiz og felles avreise med buss kl. 17:00 til sentrum. Her kan vi anbefale det flotte konsertprogrammet til Festspillene i Bergen. Programmet finner du HER.
Lørdag, Dag 2
Busstransport fra Bergen busstasjon kl. 09:30.
10:00 – Mingling og kaffe
10:15 – The act of composing as a performing musician. Foredrag ved Christopher Park.
10:55 – Hammerklaverets muligheter. Foredrag ved Torleif Torgersen.
11:35 – Panelsamtale og gruppediskusjon. Tema kommer.
12:05 – Lunsj
12:40 – Klavertiltaket. Innlegg ved Julie Ye og Håvard Gimse.
13:05 – Musikk i teori og praksis for klaverelevene på Majorstuen skole. Foredrag ved Alexander Nickelsen.
13:50 – Oppsummering ved Håvard Gimse og Anders Hall Grøterud.
14:00- Avslutning
Orkestertilbud i Norge
I denne oversikten har vi listet opp tilbud som ofte blir trukket frem for de som ønsker et godt, regionalt orkester eller korps i nærheten av der de bor, og samtidig vil søke på et av de nasjonale orkesterprosjektene for unge musikere.
De nasjonale tilbudene er plassert først. Deretter de regionale, sortert etter fylke. Detaljert informasjon om orkestrene finnes på deres nett-og facebooksider.
For en bredere oversikt anbefaler vi De unges orkesterforbund (UNOF) og Norske Symfoniorkestres landsforbund (NASOL) sin oversikt, fordelt alfabetisk på geografiske områder, og Norges Musikkorps Forbund sine hjemmesider.
Det er også mulig å få orkestererfaring gjennom deltakelse på sommerkurs. Se oversikten over sommerkurs i Norge i 2023.
Vi tar gjerne imot innspill til oppsettet på mail til maja.vie@bdm.no
NASJONALE TILBUD
NBSO – Norsk Barnesymfoniorkester
Organisering: Sommerkurs under Valdres Sommersymfoni
Alder: Opp til 13 år
Hvordan bli med: Deltakelse på Valdres Sommersymfoni
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av selvvalgt stykke på 3-5 min. Det er også mulig å sende inn prøvespill fra Ung Filharmoni som grunnlag for opptak til NBSO. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: 15. januar
NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester
Organisering: To-års prosjektorkester, som møtes til fire samlinger
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert 2. år. Har også suppleringsopptak
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av faste solostykker og orkesterutdrag med valgmuligheter, samt et valgfritt solostykke. Videoen trenger ikke å være filmet i ett opptak. Det er også mulig å sende inn prøvespill fra Ung Filharmoni som grunnlag for opptak til NUSO. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar*
Søknadsfrist: 15. januar, frist for innsending av opptak er 31. januar
Ung Filharmoni
Organisering: Sommer- og høstkurs
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert år
Prøvespill: Sende inn opptak av orkesterutdrag og obligatoriske verk, der alt skal være filmet i ett opptak, så det ligner mest mulig på kravene i det profesjonelle musikklivet. Blir ansett som noe mer krevende å gjennomføre enn NUSO sitt opptak. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar*
Søknadsfrist: 13. november, frist for innsending av opptak er 11. desember
BFUng – Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester
Organisering: Månedlige samlinger
Alder: 15 – 25 år
Hvordan bli med: Prøvespill for nye medlemmer hvert år
Informasjon om prøvespill: Fysisk prøvespill eller innsending av opptak med ett valgfritt eller fast solostykke avhengig av instrument, samt orkesterutdrag. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: Midten av august
Norsk Blåsesymfoni
Organisering: Prosjektuke
Alder: 18 – 25 år
Hvordan bli medlem: Prøvespill for å delta
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av ett eller to selvvalgte stykker. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: 1. mars, frist for innsending av opptak er 15. mars
Ungdomssymfonikerne
Organisering: Sommerkurs og kammerorkesterkurs på høsten og våren
Alder: 18 – 28 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert år
Informasjon om prøvespill: Fysisk prøvespill i utvalgte byer samt digitalt. Repertoar består av standard orkesterutdrag. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: Midten av februar. Prøvespillet blir avholdt i mars
* Dette er en uttalelse NUSO og Ung Filharmoni sammen har blitt enige om. Eventuelle spørsmål rundt dette kan sendes til ung.filharmoni@bdm.no eller nuso@unof.no.
| Les også: Oversikt over musikkonkurranser i Norge
REGIONALE TILBUD
Troms og Finnmark
OPPSTRYK Finnmark
Organisering: Samlingsbasert (to ganger i året)
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Påmelding via deres nettside
Norges Arktiske Studentorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: For studenter ved UiT, samt unge musikere i området
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via deres nettside
Unge talenter Nord – kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til fordypningsprogrammet Unge talenter Nord
Finnmark Regionskorps
Organisering: Samlingsbasert (to ganger i året)
Alder: Ungdom og voksne
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Christina Solheim Karstad (christina@musikkorps.no)
Regionskorpset ToNN – Troms og Nordre Nordland
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Andreas Øvringmo (andreas@musikkorps.no)
Nordland
UNG Symfonietta Nord
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 12 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med Espen Johansen (espenj@mac.com)
NOJA – Nordland Janitsjar
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Anne Guri Frøystein (annefr51@gmail.com)
Vefsn Unge Strykere
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
| Les også: -Vi trenger alle
Trøndelag
Lørdagsskolen – kammerorkester og symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Opptil 20 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Lørdagsskolen
TUK – Trøndelag ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Juniorsolistene
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 16 – 20 år
Hvordan bli med: Elever fra Trondheim Kulturskole og studenter ved Institutt for musikk NTNU i aktuell alder blir invitert med i orkesteret
Møre og Romsdal
Sunnmøre Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert (øvelser i Volda)
Alder: Fra 7. klasse
Hvordan bli med: Ta kontakt med rektor i Volda Kulturskule, Trude Rabben (trude.rabben@volda.kommune.no)
Indre Strøk
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Juniororkesteret (7 – 12 år) og ungdomsorkesteret (12 – 18 år)
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets leder, Samuel Skrede (samuel@skrede.com)
Ålesund Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle, amatører, studenter og elever
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via post@aaso.no. Merk: for blåsere gjennomføres det er lite prøvespill, med påfølgende prøveperiode for å bli tatt opp som medlem
NUK – Nordvest ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle, amatører, studenter og elever
Hvordan bli med: Ta kontakt på orkesterets nettside
Vestland
VENUS – Vestnorsk Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert (helgesamlinger)
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Påmelding via nettsiden
BUKO – Bergen Unge Kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 16 – 25 år
Hvordan bli med: Medlemmer blir rekruttert fra bl.a. fra Bergen kulturskole, Langhaugen og Kongshaug musikkgymnas og Griegakademiet. Kontakt orkesteret via post@bergenungekammerorkester.no
HUK – Hordaland Ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Rogaland
RUSO – Rogaland Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert, 4-5 øvingshelger i året
Alder: 13 år og oppover
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside. Merk: spillelæreren må bekrefte at man klarer kompetansekravene
UTB – Unge Talenter Bjergsted – kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Unge Talenter Bjergsted
Rogaland Ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Agder
Lørdagsskolen i Kristiansand – kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: 12 – 20 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Lørdagsskolen
Regionkorpset i Sør
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Agder Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via agderso@gmail.com
Agder kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Ta kontakt med leder Sverre Høie (sverrespost@hotmail.com)
| Les også: Når alt går galt
Innlandet
HEBU – Hedemarken Barne og Ungdomsorkester
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Opptil 18 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via post@hebu.no
HOKK – Regionkorps Innlandet
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
Viken
RØST – Regionkorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Østfold
Østfold Ungdomsorkester
Organisering: samlingsbasert, 2-3 prosjekter i året
Alder: 12 – 18 år
Hvordan bli med: åpent for alle og man kan bli med gjennom året. Ta kontakt på ostfold.unof@gmail.com
ROMUS Kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret kulturskolelæreren din
Buskerud
BUSO – Buskerud Ungdomsstrykeorkester
Organisering: Samlingsbasert (øvelser i Drammen)
Alder: 12 år og oppover
Hvordan bli med: Ta kontakt med dirigent Dag Øystein Berger (dagob@lifi.no)
Vestfold og Telemark
VUSO – Vestfold Ungdomsstrykeorkester
Organisering: Samlingsbasert, øvelser ca. hver 3. uke
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Sende inn søknadsskjema via deres nettside
Vestfold Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle musikere, amatører og unge talenter fra kulturskolen og musikklinjene i området
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets styreleder Tom Huseby (th@th-personal.no )
Telemark Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med:Ta kontakt med orkesteret via blimed@telemarksymfoni.no
RØST – Regionskorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Oslo
Barratt Due – Juniororkesteret
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Barratt Due – Unge blåsere
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Barratt Dues Unge Symfoniorkester
Organisering: Prosjektbasert
Alder: Under 20 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Nor59 – orkestre på alle nivå
Organisering: Ukentlige øvelser for alle orkestrene
Alder: Barn og unge i alle aldre
Hvordan bli med: Gjennom undervisningstilbudet ved Nor59. Registrering via deres nettside.
NOSUS – Nordstrand skole- og ungdomssymfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret og helgeseminarer
Alder: 6 – 18 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets kunstneriske leder, John Westbye (jowes2@online.no)
Talentutviklingsprogrammet ved NMH (TUP) – orkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til talentutviklingsprogrammet
RØST – Regionskorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
| Les også: På scenen med: Johannes Martens
- Filtrer på dato
november 2022
Morgendagens musikere
Hvordan skapes gode muligheter for talenter i Nord-Norge? Og hva forteller talentene selv om hvordan de har det? Se opptak fra årets Høstseminar her.
oktober 2022
Blåserkonferansen 2022
Hva skal til i dag for å bli musiker i fremtiden? Hvordan finner finner man rett motivasjon i motgang og medgang? Dette er noen av spørsmålene vi stiller på Blåserkonferansen 2022.
Trombonens hemmelige rutiner
Trombonen byr på spesielle utfordringer. Da trengs det kreative løsninger.
Krevende omstilling
Da dirigenten ble syk, fikk årets Ung Filharmoni-deltakere én dag på å tilpasse seg en ny tolkning.
Musikalsk rollebytte
Ung Filharmoni byr på en helt spesiell form for læring for både talentene og de profesjonelle musikerne.
– Ingen kunst uten risiko
Hallgrim Hansegård fra FRIKAR mener musikken har mye å lære av dansen.
Sultne på læring
74 spente deltakere i Ung Filharmoni møtte i går til første gjennomspilling med årets dirigent Ben Gernon.
september 2022
Slik blir Ung Filharmoni 2023
Programmet for Ung Filharmoni 2023 er klart, og deltagerne kan forvente en dirigent med stort engasjement, et følelsesladd stykke og spennende utfordringer.
På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø
På fjorårets Ung Filharmoni var det 7 slagverkere. I år er det bare 2. Vi tok en prat med Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø om hvordan de forbereder seg til høstsamlingen.
Søknadsprosessen til Nasjonalt Klavertiltak
Neste søknadsrunde til Nasjonalt Klavertiltak vil foregå høsten 2024. Info publiseres her.
Velkommen til Høstseminar 6. oktober!
Se programmet for årets seminar, og benytt sjansen til å oppleve Ung filharmoni sammen med Oslo-Filharmonien.
– På olympisk nivå
Opus13-kvartetten vant en sensasjonell 2. pris i den prestisjefylte Banff-konkurransen. Det kan være startskuddet på en internasjonal karriere.
– Noe helt spesielt
To musikere gir oss et innblikk i den prestisjefylte kvartett-konkurransen Banff.
august 2022
MITT ØVINGSROM: Eileen Siegel
Gjennom 34 år i Oslo-Filharmonien har Eileen Siegel bygget opp et helt unikt system.
