Nils Henrik Asheim står foran deltagerne på Nasjonalt klavertiltak. En av dem, Kenneth Tran, sitter ved flygelet. Han har spilt verket “Tre miniatyrer” av Asheim, og prøver å få inn komponistens instrukser.
I dette tilfellet; å glemme alt han har lært.
– Det er den vanvittige støyen du får av mange strenger inntil hverandre vi skal frem til. Den neste akkorden kommer inn i støyen fra den forrige, som en russisk dukke, med dukke inni dukke inni dukke. Prøv å holde pedalen inne hele tiden, sier Asheim.
Tran spiller igjen, med foten limt til pedalen.
– Det står ingen dynamikk i noten, men du spiller forte hele veien. Har du tolket det dit selv, eller er det fordi Håvard Gimse gjør det i sin innspilling, spør Asheim.
– Det er fordi Håvard Gimse gjør det, ler Tran.
Eureka
Asheim instruerer med nøyaktighet, humor og et åpent øre. Å høre egne stykker spilt, opplever han som et av privilegiene ved å være komponist. Det kommer alltid noe nytt som han ikke har tenkt på selv, særlig når det er unge som spiller.
– Erfarne musikere har ofte et mer rutinepreget forhold til egen spilling, med kategorier de kan putte ting inn i. Med de unge oppstår det oftere Eureka! Plutselig skjønner jeg noe jeg ikke har tenkt på før, sier han.
Det går begge veier. Den andre dimensjonen ved å jobbe med musikere om egen musikk, er å få formidle bildene Asheim selv har om musikken. Baktankene og inspirasjonene som ikke kommer frem i notene.
– Denne delen er høydeskrekk, for eksempel. Følelsen av å bli trukket nedover, mens du stritter imot, sier han om den andre av de tre miniatyrene Tran har spilt.
– Jeg ville aldri skrevet «høydeskrekk” i notene. Pianisten må få danne seg sitt eget bilde. Når jeg innstuderer med pianisten derimot, da kan jeg si det, sier han.
Matematisk tilnærming
Kenneth Tran har spilt litt samtidsmusikk før, men ingenting så moderne som Tre miniatyrer. Det er første gang han spiller et stykke med komponisten i rommet. Opplevelsen beskriver han som utrolig gøy.
– At Nils Henrik koblet musikken med bilder, gjorde alt mye tydeligere. Jeg har tenkt mye på hvordan det å skape visuelle bilder eller følelser til musikken kan hjelpe meg med å forme spillingen min, og nå ble jeg minnet på det med tydelige og konkrete eksempler fra komponisten selv. Jeg fikk en klarere plan for hvordan jeg vil forme musikken, og hva slags klang og stemning jeg ville skape, sier Tran etter mesterklassen.
Da han første gang så notebildet, opplevde han melodien som godt gjemt. Det er ikke denne musikken han har vokst opp med. De eneste innspillingene han fant var med Håvard Gimse og Nils Henrik Asheim selv.
– I starten satt jeg med penn og så matematisk gjennom hver takt i hele stykket for å få full oversikt. Jeg prøvde å bli kjent med stykket så godt jeg kunne før jeg begynte å lære tonene. Det var mye enklere å spille når jeg hadde gjort et godt forarbeid, sier Tran.
Han forteller om en krevende innstuderingsprosess.
– Det har vært vanskelig å vite om tonene jeg spiller stemmer. I mer tradisjonelle stykker er det enklere å høre om jeg spiller rett eller feil. Hvis jeg spiller et stykke av Brahms for eksempel, vet jeg når det er en D-dur, en G- dur og det er logiske melodier og vendinger. Da tenker jeg ikke på hver enkelt tone sånn som nå, sier han.
Etter å ha gjort jobben med å øve det inn, synes han musikken er kul med morsomme harmonier og rare, eksperimentelle lyder. En annen bonus med den omfattende innstuderingsprosessen, er den gode oversikten han sitter igjen med.
– Etter å ha øvd inn tone for tone, sitter jeg igjen med følelsen av å ha full kontroll, sier Tran.
Altfor lite samtidsmusikk
Klaverprofessor, pianist og faglig leder for Nasjonalt klavertiltak, Håvard Gimse, mener at hans kanskje viktigste jobb for at unge skal spille mer samtidsmusikk, er å vekke frem grunnmotivasjonen. Få elevene til å høre på nyere musikk, fremføre nyere musikk, og bli kjent med komponistene som lager musikken.
På spørsmål om hvor mye han har inntrykk av at unge pianister spiller samtidsmusikk, svarer han kort og godt: altfor lite.
– Det er flere årsaker til dette. Etter min mening bør ingen av partene gå fri fra ansvar. Verken pianistene selv, samfunnet i form av musikkopplæring eller for den saks skyld komponistene. Man kan ikke skylde på en enkelt faktor som er grunnen til at det spilles for lite samtidsmusikk, det er flere årsaker, sier han.
Selv spilte han nylig inn plate med bestillingsverk av nærmere tjue norske nålevende komponister, deriblant Nils Henrik Asheims “Tre miniatyrer”. I sammenheng med innspillingen traff han alle komponistene, en opplevelse han deler med studentene sine.
– Det ga veldig mersmak. Jeg forteller studentene mine om hvor inspirerende mennesker komponistene er og hvor ulikt de tenker. De unge pianistene har ikke nødvendigvis samme type talent som en komponist. Det gjelder å skape forbindelseslinjer, sier han.
Utfordrer samfunnets opptrente øre
Når Gimse skal veilede studenter i innstudering av samtidsmusikk, ser han først på om stykket krever en dypere form for analyse, eller om det bare er å sette i gang. Best er det om analysen og spillingen kan gå hånd i hånd.
– Min erfaring er at du tar fra de unge noe av gleden hvis du forlanger at de skal analysere stykket i detalj før de får spille en tone. De fleste unge har en instinktiv glede av å høre instrumentlyden. Jeg er åpen for at de sitter med instrumentet når de øver, og at de får lov til å la det komme lyd, sier han.
Han forteller at en av forskjellene på å øve inn et samtidsmusikkstykke i forhold til mer tradisjonell musikk, er at du i tradisjonell musikk kan overlate en del av innstuderingen til samfunnets opptrente øre.
– Samme hvor du går i dag, om det er i en butikk, en heis eller hva som helst, så er det tonal musikk som dominerer. Når du innstuderer Chopin eller Beethoven er derfor mye av jobben allerede gjort. En del av den nyere musikken stiller større krav til indre forestillingsevne. Du må forestille deg nye klanger som ikke er bearbeidet gjennom flere hundre års tradisjon, sier han.
Sju tips til innøving av samtidsmusikk
– Tar vi tjue nålevende komponister i verden, som på ulikt vis regnes som betydelige, så komponerer de på tjue ulike måter. Samtidsmusikk er et vidt begrep, sier Gimse.
På oppfordring har han kokt ned noen generelle tips til innøving av samtidsmusikk.
- Skaff deg overblikk over helheten og over det musikalske materialet komponisten bruker. Gode fingersettinger er minst like viktig i nyere musikk som i eldre musikk. Det gjelder å finne en måte å spille på som i størst mulig grad gagner musikken.
- I en del nyere musikk er linjeføring viktig. Lær deg de ulike stemmene uavhengig av hverandre.
- Balanser klangen sånn at stemmene som skal høres er litt annerledes enn de andre stemmene. Det er ikke nødvendigvis én melodi, mens alt det andre er akkompagnement. De ulike stemmene har hver sin farge.
- Om musikken er vanskelig å få oversikt over, gjør en form for analyse før du begynner å øve.
- Vær nøyaktig i innøvingen. Om du starter med å øve inn en feil, tar det fem ganger så lang tid å rette opp etterpå, enn om du ikke hadde øvd inn feilen (viser en amerikansk undersøkelse).
- Tren ditt indre øre til å holde fast på toner som ikke ligger ferdig i en treklang.
- Svært ofte er det likevel veldig tradisjonell innøving som skal til. Sette deg ned og øv!
Ikke alltid fasiten
Asheim anbefaler musikere som spiller musikken hans om å danne seg sine egne bilder. Eksperimentere med notene, gå til ytterpunktene og kjenne etter hva de vil uttrykke. Arket med noter er i seg selv ikke musikk før det tolkes og spilles.
– Lek deg med notene og tenk etter hva de forteller deg. Det er ikke sikkert det som står av rytmikk og frasering alltid er fasiten. Kanskje du kan forstå det på en annen interessant måte, sier han.
– Når en person har spilt et av mine stykker, og en annen person kommer og spiller det, oppstår på en måte musikken på nytt. Det er en av de store opplevelsene som komponist. Og det å kjenne at musikerne har jobbet med stoffet. Jeg vet jo hvor mye arbeid som ligger bak, sier han.
Selv finner Asheim musikalsk inspirasjon i dagliglivet, i samvær med familie, i litteratur, film, bøker, musikk og andre kulturuttrykk. På hjemstedet Rogaland med sine tre typer landskap; strand, jordbruk og fjell.
– Alt som gir et sterkt inntrykk, blir til musikk. Det havner der til slutt, sier han.
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12 og 19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom tre årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
Tekst: Johanne Hidle / Senter for talentutvikling
