Den store finalen

Én har visualisert hele fremførelsen flere ganger, en annen prøver å «glemme» stykket og lære det på nytt. Søndag 3. april spiller Sanne, Alma, Bjørg og Sytske finale i Virtuos.

– Det går i bølger. Noen dager våkner jeg og tenker herregud, jeg skal spille i Virtuos-finalen, det er så gøy! Og andre dager tenker jeg «å nei, jeg gjør fremdeles disse og disse feilene», sier Sytske Pas.

Søndag 3. april går Virtuos-finalen av stabelen for 10. gang, direkte på NRK 1. Årets finalister er Sanne Suh Berger (klaver), Alma Kraggerud (fiolin), Sytske Pas (horn) og Bjørg Pas (fiolin).

Bjørg mener at hennes bølger er enda større.

– Jeg gleder meg masse. Men det er ikke én dag som er dårlig og én som er bra, det er en time som er dårlig og en time som er bra, ler hun.

| Se Virtuos-finalen på nrk.no

Jeg er utrolig spent og gleder meg masse, men er også utrolig nervøs, sier Bjørg Pas. Foto: Atle Pas

Nye diamanter

– Jeg er en som prokrastinerer, så stresset kommer sannsynligvis uka før, sier Sanne Suh Berger, tre uker før finalen finner sted.

Hun forteller at forberedelsene består mye av øving, men ikke utelukkende på konkurranserepertoaret.

– Det er også noe med å huske å øve på andre ting, eller øve på stykket på forskjellige måter, slik at man ikke blir lei, sier hun.

Kvalifiseringen til Virtuos består av anonyme opptak som vurderes av en jury. Deltakerne spiller det samme stykket i finalen, denne gangen med fullt Kringkastingsorkester. Sanne skal fremføre Ravels klaverkonsert i G-dur, 1. sats.

– Jeg har allerede spilt det én gang, så jeg prøver å «glemme det» og lære det på nytt igjen nå. Da oppdager jeg kanskje nye diamanter som jeg har lyst til å få fram, beskriver hun.

I likhet med de andre finalistene har Sanne vært med på konkurranser før, men hun innrømmer at det fremdeles er litt skummelt å spille foran et dommerpanel.

– Dette er enda større, nå får vi kommentarer etterpå i tillegg. Konserter har vært veldig «hit or miss» for meg, det har vært mye prøving og feiling på veien. Men det har stabilisert seg litt nå. Nervene er der, men jeg klarer å kontrollere dem og si til meg selv at det går bra, uansett hva som skjer, sier hun.

Hun forteller at foreldrene er gode støttespillere, selv om de ikke er musikere selv, og veldig flinke til å minne henne på at det ikke er så farlig.

– Jeg tar konkurranser seriøst, men det er ikke liv og død. For meg er det en seier bare å komme til finalen, sier hun.

– Jeg er veldig glad for at jeg spiller først, da kan jeg slappe av etterpå og bare nyte de andres fremførelser, sier Sanne Suh Berger. Foto: Arne Ivar Hanssen

– Det er bare én som vinner

Også for Alma Kraggerud, årets yngste finaledeltaker, er dette den største konkurransen hun har deltatt i.

– Jeg har jo alltid sett Virtuos på tv, og nå skal jeg plutselig være med der selv. Det er utrolig stort å få spille med selveste KORK, sier hun.

Hun skal fremføre Camille Saint-Säens, Introduction and rondo capriccioso op. 28, og prøver i likhet med Sanne å tenke minst mulig på juryen som sitter der.

– Jeg prøver å se på dem som en del av publikum, og spille som om det var en vanlig konsert, sier Alma.

De fire finalistene har allerede møttes på NRK, for å teste klangen i studio og forberede programmet. Både Sanne og Alma forteller om god stemning deltakerne imellom, etter som nesten alle kjenner hverandre fra før.

– Jeg tror det kommer til å gå bra for alle, og jeg gleder meg veldig til å høre dem med orkesteret, sier Alma.

– Det er jo bare én som vinner, og vi fikk beskjed om at de andre tre må se glade ut uansett, men jeg tror ikke jeg kommer til å ha noe problem med det. Jeg har hørt dem alle spille før og synes de er helt fantastiske. De er fantastiske mennesker også, sier Sanne.

Må være nådeløs

Også søstrene Sytske og Bjørg Pas skryter av konkurrentene.

– Det er veldig godt å føle på at man er venner mer enn konkurrenter, slik at man heier på hverandre, mener Bjørg.

– Jeg er utrolig imponert over hva de andre får til. Jeg er bare veldig glad på vegne av alle sammen, og så handler det mest om at alle kommer ut av det med en god følelse, og er fornøyd med sin egen prestasjon. Alle er kjempegode, så det blir til slutt smak og behag. Det overlater vi til dommerne, så får vi heller kose oss, sier Sytske.

Både hun og Bjørg forteller at de ble veldig glade for å få beskjed om at de var i finalen, men at de ikke hadde så høye forventninger, etter som nivået er høyt. Sytske er den første hornisten som noen gang har spilt en Virtuos-finale.

– Det er bare fire stykker som kommer til finalen, og som hornist forventer jeg ingen ting når jeg konkurrerer mot strykere og pianister. Så det var litt overraskende, sier hun.

Begge har vært solist med orkester før, men ikke i noe så stort som dette. Sytske beskriver samspillet som en nesten telepatisk kontakt, som skaper gnister når det virkelig treffer.

– Når du spiller med fullt orkester må du være nådeløs. Du må være utrolig selvsikker og veldig tydelig, for det krever mye å få dem med på alt du vil av kunstneriske detaljer. Men når du virkelig får den kontakten, så skjønner de plutselig hva du vil før du i det hele tatt har gjort det. Det er det morsomste; når det føles som hele orkesteret er levende og bare løfter deg opp, sier hun.

| Les også: Oversikt over musikkonkurranser i Norge

Bjørg kjenner seg igjen i beskrivelsen. Hun skal spille Fiolinkonsert i D-dur, 1. sats, av Erich Wolfgang Korngold.

– Det mest spennende er lyden man får bakfra, hele den «power-opplevelsen». Man står ikke alene, og det er alltid bevegelse ett eller annet sted. Når du for eksempel spiller med piano hender det jo at tonene dør ut et lite øyeblikk, men her er det alltid noen som fortsetter linjen, sier hun.

I likhet med Sytske og Sanne har Bjørg deltatt i orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og mener det er en nyttig erfaring å ha med seg når man skal være solist.

– Nå vet jeg hvordan det er å sitte i orkesteret også, og hva som trengs for at orkestermusikerne skal gjøre sitt beste. Jeg tror det gjør det lettere og tryggere for både dem og meg, å vite hvordan de andre har det, sier hun.

Søstrene Pas er vant til å jobbe selvstendig og strukturert. Store deler av skolegangen her blitt gjennomført som privatister og på hjemmeskole. Her spiller Sytske under Ung Filharmoni i 2020. Foto: Magnus Skrede

Fjerner stressmomentene

Tidligere har søstrene blant annet vunnet priser i UMM. Selv om det å konkurrere handler om å spille «best mulig», er det viktigst å gjøre sin egen tolkning av musikken, mener de.

– Det viktigste er at du får til å formidle dine tanker og meninger til de som hører på, mer enn at juryen er fornøyd. Det er det som er så gøy med at musikk er subjektivt; at du kan ha din egen mening om den. Så får folk se selv om de liker det eller ikke, sier Bjørg.

– Du må bare stole på at det du gjør er bra nok; at du har kommet så lang av en grunn. Og så kommer det helt an på hva juryen ser etter den dagen, for det er så mange ulike variabler. Det er litt flaks og uflaks også, sier Sytske. 

Hun har opparbeidet flere bevisste teknikker for å takle nervøsitet og forberede seg best mulig på situasjonen. Visualisering er et nyttig hjelpemiddel for å fjerne de største stressmomentene.

– Jeg forestiller meg salen og orkesteret, jeg ser meg selv spille der, og forestiller meg hvordan jeg spiller og hvordan jeg føler meg mens jeg gjør det. Jeg jobber også med å venne meg til å spille såpass sent, så jeg ikke skal føle at det er rart på noen måte. Da føles det som at jeg allerede har gjort det en gang når jeg står der, forklarer Sytske.

Hun skal spille Villanelle av Paul Dukas, og kommer til å jobbe aktivt med det mentale også under veis i fremføringen.

– I stedet for å tenke «å nei, nå har de funnet en eller annen feil ved det jeg gjør» når juryen tar notater, så prøver jeg å tenke «nå skriver de ned noe om den nydelige klangen jeg nettopp spilte, og den vakre frasen min». Jeg bruker slike positive oppfordringer mens jeg spiller, som en motvekt mot alle tanker om at jeg skødder eller spilte en feil tone, forklarer hun.

– Om noe, så prøver jeg å tenke på dommerne som publikum. Og når jeg står der og spiller, så kommer jeg til å fokusere på å nå publikums hjerter. Det er målet, legger Bjørg til.

| Les også: Virtuos 2020 – Bedre sent enn aldri

Bjørg Pas er vant til å bruke de fleste helger på å reise fra Elverum til Oslo for å få undervisning på Barratt-Due. Her får hun og resten av Juniororkesteret veiledning av Soon-Mi Chung. Foto: Ole Wuttudal

Den kunstneriske beskjeden

Sergej Osadchuk er professor i klaver ved Universitetet i Tromsø, og også læreren til Sanne Suh Berger gjennom Unge talenter Nord.

Han ser ikke på det å forberede seg til konkurranse som veldig forskjellig fra forberedelsene før en stor og viktig konsert. Den største forskjellen ligger nok i selve fremføringssituasjonen.

–  På en konsert er publikum generøse, positive, og villig til å tilgi eventuelle feil eller annet som kan skje. Det kunstneriske resultatet vil ikke bli ødelagt av tilfeldigheter, beskriver han.

–  Mens juryen i en konkurranse er strengere på håndverket, de legger merke til alt og skal dømme ut fra det. Det skaper en ekstra spenning.

Som lærer tror Osadchuk den størst fallgruven for en konkurransedeltaker er å bli for opptatt av det tekniske, slik at det går på bekostning av spontanitet og musikalitet.

–  Eleven må ikke miste følelsen av at stykket er ferskt og spennende, eller evnen til å bli overrasket og inspirert av genialiteten i musikken. Det er nødvendig for å levere en kunstnerisk beskjed uten å bli for polert, sier han.

Derfor tror han det kan være lurt å la stykket hvile litt, øve på andre ting og få ny entusiasme og inspirasjon.

–  I de store, musikalske mesterverkene, som ofte er det som spilles i konkurranser, oppdager man alltid noe genialt og spennende. Gjennom hele livet, sier han. 

–  Det er viktig å forberede seg på nervøsiteten, og å ha trygghet på et høyt nivå, både teknisk og kunstnerisk.

Sytske Pas er den første hornisten som har kommet til Virtuos-finalen. Det er et urettferdig stort utvalg av solorepertoar for fiolin sammenlignet med horn, synes hun. Foto: Privat.

| Les også: Birgitta Oftestad i Ung solist

Hjelper hverandre videre

På spørsmål om de er mest konkurrenter eller mest søstre i Virtuos, er svaret fra Sytske og Bjørg unisont: Mest søstre.

– Bjørg og jeg har hørt mye på hverandre, hjulpet hverandre og trukket hverandre videre, forklarer Sytske.

– Det har aldri vært noe tidspunkt hvor vi har vært konkurrenter. Vi spiller jo så forskjellige instrumenter og har helt forskjellige utfordringer som kommer med instrumentet. Slik har det vært gjennom hele oppveksten. Vi har heller prøvd å lære av hverandre og bli inspirert av hva den andre kan gjøre på sitt instrument, sier hun.

Sanne Suh Berger har æren av å åpne søndagens konkurranse. Det passer henne fint.

– Jeg er veldig glad for at jeg spiller først, for da kan jeg slappe av etterpå og bare nyte de andres fremførelser, sier hun.

Det viktigste for henne er uansett å klare å kose seg med musikken på scenen.

– Ja, det er målet. Hvis jeg får gjort det, så er jeg fornøyd.

Virtuos

  • Musikkonkurranse for solister i regi av NRK, hvor fire finalister under 20 år spiller hvert sitt stykke sammen med Kringkastingsorkesteret.
  • Har vært arrangert annethvert år siden 2006. Den første vinneren var Tine Thing Helseth (trompet).
  • Vinneren tildeles Den norske solistpris på 100 000 kr., og representerer Norge i Den europeiske kringkastingsunions internasjonale finale, Eurovision Young Musicians.
  • Blant tidligere vinnere av konkurransen er Eldbjørg Hemsing (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj), Ludvig Gudim (fiolin) og Sonoko Miriam Welde (fiolin). I 2020 gikk seieren til Mathias Rugsveen (trekkspill).
  • Juryen i 2022 består av Arild Erikstad, Catharina Chen, Sverre Riise og Sigurd Slåttebrekk.
  • Den norske finalen sendes på NRK1 søndag 3. april klokken 21:10. Les NRKs egen presentasjon av finalistene.
  • Den internasjonale finalen finner sted i Montpellier i juli.

Tekst: Marte Fillan

Samarbeidspartnere