Løfter opp morgendagens blåsere
En ny verden åpnet seg for de 37 unge blåserne på Oslo Kammerakademis sommerkurs.
Spis deg til en bedre musiker
– Det er ganske underkommunisert at hjernen er det organet som påvirkes aller mest av maten vi spiser, sier Ole Petter Hjelle.
Legen og hjerneforskeren er i disse dager aktuell med boken «Mat for hjernen» sammen med Tine Sundfør. Han har også laget en eksklusiv foredragsserie for Senter for talentutvikling om hvordan livsstilsendringer kan gjøre deg til en bedre musiker.
I den andre av tre videoer prater Hjelle om kosthold og hvordan ‘hjernemat’ kan gjøre at du øker prestasjonsevnen. Se foredraget her:
Mat styrker hjernefunksjonene
– Maten vi spiser påvirker absolutt alle kroppens celler, ikke minst nervecellene våre. Vi er avhengig av riktig kosthold for at de kognitive funksjonene skal funke optimalt. Dette bruker vi hver dag, når man øver, fremfører, planlegger eller lærer. Alt styrkes av maten, sier Ole Petter Hjelle.
Fikk du med deg første foredrag om fysisk aktivitet?
Han trekker frem tre eksempler på viktig ‘hjernemat’: omega-3-fettsyrer, antioksidanter, B- og D-vitamin. I tillegg mener han det er viktig å velge mat med lav glykemisk indeks.
– Den glykemiske indeksen forteller hvor fort blodsukkeret stiger etter man har spist maten. Boller, brus og sjokolade skårer veldig høyt på indeksen, mens grovbrød, nøtter og annen fiberrik mat gjør at blodsukkeret holder seg stabilt lenge, sier han.
Hold blodsukkeret stabilt
Stabilt blodsukker er noe av det viktigste for å prestere på scenen eller fokusere gjennom en hel dag med øving, jobb eller skole, ifølge Hjelle.
– Om man kjøper seg brus og sjokolade før en øving, vil dette være som å helle bensin på bålet. Blodsukkeret stiger veldig kjapt, men går raskt ned igjen og gjør at man presterer dårlig i alle aktiviteter som krever hjernefunksjon, forklarer han.
Derfor anbefaler Hjelle å spise sammensatte måltider, med proteiner, fiber, sunt fett og frukt og grønt. Det gjør at man får en langsom blodsukkerstigning.
– Blodsukkeret vil holde seg stabilt veldig lenge. Det er som å hive en vedkubbe på bålet, heller enn bensin, sier han.
En balansegang
Kosthold er en viktig del av hverdagen til Ingvild Sandnes, cellist og frilanser.
– Jeg tror ikke det er sunt å tenke altfor mye på kostholdet og la det bli en for stor del av livet. Men musikeryrket er krevende, man trenger å konsentrere seg dypt og da er det viktig å spise ordentlig, sier hun.
Sandnes forteller at blodsukkeret gjør en forskjell på hvordan hun presterer. Hun merker at hun mister konsentrasjonen ganske fort om blodsukkeret er lavt, og spiser derfor godt før en konsert eller forestilling. Likevel er det en balansegang.
– Musikere kan bli trøtte eller sløve om man spiser altfor mye tett på en konsert. Men før jeg går på scenen pleier jeg å ta en banan, noe søtt og litt vann for å få den lille piffen, sier Sandnes og legger til:
– Jeg setter stadig mer pris på god mat og hvor viktig det er å kose seg med mat. Det er et viktig aspekt. Om jeg skal øve lenge, ser jeg frem til å drikke en god kopp kaffe og spise noe godt i pausen. Det er en fin motivasjon, sier hun.
Ole Petter Hjelles tips for å holde blodsukkeret stabilt:
1. Spis regelmessig. I praksis vil det kanskje si tre hovedmåltider og to mellommåltider hver dag, men det avhenger av hver enkelts tidsskjema. Det er uansett bedre å spise fem mindre måltider, enn tre store.
2. Spis smart. Det er mye mat som gir et stabilt blodsukker, deriblant magert kjøtt, fisk, egg, fiberrike karbohydrater som grovbrød og poteter, i tillegg til mye frukt og grønt. Ved å spise smart vil man oppleve bedre helse og bedre konsentrasjon.
3. Spis mat du liker. Ingen klarer å holde fast ved mat man ikke er glad i. Det finnes såpass mye ‘hjernemat’ å velge i, at alle vil finne sunn mat de liker.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
Digitalt samspill uten forsinkelse
Da landet stengte ned for ett år siden, hev musikklærere seg rundt for å finne løsninger for undervisningen. Samspill funket dårlig over nettet: det var for stor lydforsinkelse, i tillegg til at dynamikken og klangen forsvant.
En som lette etter et nytt system var Geir Davidsen, førsteamanuensis i euphonium ved UiT og Musikkonservatoriet i Tromsø. Han hadde lenge engasjert seg i krysningsfeltet mellom teknologi og moderne musikk, og var del av World Opera Project i samarbeid med tunge navn som Stanford og NYU, hvor en operaforestilling ble spilt og overført på to scener i Norge og USA.
Akutt behov
– Digitalt samspill har vi holdt på med lenge, mest i randsonen av undervisningen. Men det ble et akutt behov 12. mars i fjor for å finne en ny løsning, sier Davidsen.
Han undersøkte mulighetene for samspill over internett. Det fantes programvarer, men disse var vanskelige å sette opp, klønete i bruk og ikke oppdaterte. Tidligere hadde slike løsninger vært for dyre, men nå har fibernett blitt vanlig og datamaskinene kraftigere.
Det som gjenstod nå var å finne en enklere løsning. Geir Davidsen bestemte seg derfor for å lage sitt eget system. De neste månedene satte han sammen en egen ‘boks’. Den bestod av et nettbrett som var ferdig programmert med passende programvare. Geir Davidsen hadde selv videreutviklet en allerede eksisterende programvare og tilpasset den nettbrettet.
– Det var viktig at den skulle være enkel å bruke. Så lenge en student satt i strømmen og koblet til nettverket, så skulle jeg fjernstyre resten, sier han.
Lurer du på hva boksen består av? Les faktaboksen nederst i saken.
Fungerer til samspill
Løsningen ble en suksess og gjorde undervisningen lettere over lange avstander.
– Den første utgaven var rimelig, portabel, fleksibel, stabil og hadde god lyd. Den egnet seg godt til undervisning, men samspillet var ikke optimalt, sier Davidsen.
Det var for lang lydforsinkelse, noe som gjorde samspillet vanskelig. Målet ble å skape en løsning med under 30 milliseksunder forsinkelse. Det er nemlig grensen for hva musikere oppfatter som ‘samtidig’.
Med et nytt lydkort og ny programvare klarte Davidsen det i høst.
Nå tar det mindre enn tretti millisekunder for lyden å reise fra Tromsø til Hamar og tilbake. Det funker så godt at man kan ha samspill mellom flere: faktisk har Davidsen laget messingkvartetten ‘Teletubas’ som spiller over dette systemet.
Anne Marthe Galtestad, Geir Davidsen, Lars Dreierstad og Eivind Grøntvedt.Foto: Geir Davidsen
Vil gi flere en mulighet
For Davidsen er det liten tvil om hva prosjektet handler om. Det er først og fremst en tverrfaglig utforskning av nye muligheter, ikke et teknologiprosjekt.
– Prosjektet handler om å være musikere og mennesker sammen. Denne teknologien er best når den er usynlig og det føles ut som er i samme rom. Det er målet, forteller han.
Han håper at en lignende løsning kan bidra til talentutvikling over hele landet. Davidsen viser til undersøkelser om at sjansene for å lykkes er større om man vokser opp i nærheten av en storby eller om foreldrene er musikere.
– Jeg er opptatt av at alle skal ha en mulighet, og håper at dette systemet kan hjelpe talenter over hele landet å nå sitt potensial. Jeg ser for meg en framtid hvor dette kan brukes til talentutvikling for unge som ikke har mulighet til å reise med fly, sier han.
Inviterer til samarbeid
Mye av programvaren ligger ute på åpen lisens, og Davidsen presiserer at dette er felles kunnskap som er utviklet på dugnad. Han håper at hans system ikke er den siste versjonen, men at den videreutvikles av andre.
– Om dette skal få stort gjennomslag, trenger man en innsats fra et samlet fagmiljø. Dette er en invitasjon til samarbeid til hele musikkmiljøet, sammen kan vi knekke koden. Vi burde bruke sjansen nå til å jobbe sammen for å lage en infrastruktur for talentutvikling i Norge, sier Davidsen.
FAKTABOKS
Basert på erfaring med studenter våren 2020, har Geir Davidsen kommet fram til følgende oppsett:
Boksen består av:
- Mini-datamaskin (Raspberry Pi), med et Ultra low latency lydkort med lite jitter (altså lite forsinkelse og minimalt med digital støy), koblet rett på hovedkortet.
- Programmene Jack Audio Connection Kit og Jacktrip ferdig installert (gjør samspill over nett mulig), sammen med et «fjernstyrings-program» i tilfelle det er behov for bistand.
- Touch-skjerm og egenutviklet programvare som foretar tilkobling og åpner porter. Dette eliminerer behov for bruk av kommandobasert programmer og å måtte forholde deg til brannmurer og åpning av nettverksporter på hjemme-ruteren
- Mikrofon. Her kan det variere ut fra type sjanger og instrument. Som en enkel, rimelig og portablel løsning anbefaler jeg en «lettdrevet» kameramikrofon eller en sangmikrofon. Hvis man er flere utøvere på ett sted, kan boksen kobles mot et mikser, da kan også mer «tungdrevne» mikrofoner med fantommating brukers.
- Headset: Et «open back» headset anbefales, så man kan høre seg selv i rommet man spiller i. De fleste headset er laget for å holde lyder fra omgivelsene unna, dette kan føles unaturlig for en del klassiske utøvere.
Man bør unngå bruk av trådløst utstyr, da det fører til forsinkelser og/eller støy. MEN: Man behøver ikke gå til anskaffelse av en boks, så lenge man har litt teknisk kunnskap.
For en rimeligere versjon, kan du klare det med følgende utstyr:
- En datamaskin, der man har installert programmene Jack Audio Connection Kit og Jacktrip. Merk at Jacktrip kjøres i terminal, altså et tekstbasert program.
- Et lydkort
- Headset
- Mikrofon
- Litt kunnskap om nettverk/brannmur og «port forwarding» for å styre hjemmeruter.
Hva en kulturskole bør ha av utstyr, avhenger av hvilken bruk man ser for seg. Davidsen har sendt bokser som beskrevet over til noen kulturskoler, og brukt dem i undervisning for elever på Unge talenter Nord. Noe han kaller en lavterskel løsning.
Hvis man vil lage noe større og mer fleksibelt, kan man utstyre en større datamaskin med programvaren, koble til en mikser og bruke høykvalitets mikrofoner. Davidsen tenker vi har mulighet til å sette opp serverpunkter i Norge som fungere som virtuelle ensemblerom, der elever og lærere kan møtes for samspill. Teknologien og kunnskapen er til stede, det er snakk om fokus og samordning.
Her er noen av Geir Davidsens anbefalinger for egen utprøving:
-Jamkazam
-SonoBus
-Jamulus
-Soundjack
Det finnes oversikt over forskjellige programmer her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Comparison_of_Remote_Music_Performance_Software
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
– Savner den menneskelige kontakten
Nedstengt, åpent, nedstengt igjen. Det er ingen tvil om at koronaåret har fått mange til å tenke nytt når det gjelder musikkundervisning.
Digitale plattformer har blitt tatt i bruk som aldri før, og mang en lærer har fått innblikk i hvordan det ser ut hjemme i stua hos elevene. Situasjonen ser heller ikke ut til å være over riktig enda; senest i februar måtte Mestermøte i Bergen flyttes over på skjerm på bare noen dagers varsel.
– Digital undervisning er ikke et fullverdig alternativ, men det er absolutt et verktøy man kan fortsette å benytte seg av dersom det fungerer for eleven, sier cellolærer Randi Birkeland.
Mange nye oppdagelser
– Det er jo bedre enn å avlyse, mener Bård Dahle. Han underviser i klaver ved Knuden – Kristiansand kulturskole, og har rundt 40 elever i alderen 8-19 år.
Da nedstengingen for ett år siden var et faktum, utarbeidet han et alternativt opplegg som elevene kunne følge i perioden hvor fysiske møter ikke var mulig. Hver uke fikk de en ny plan med konkrete oppgaver innen temaene øving, teori, etyder, bladlesing, og «les og lytt».
– Mye av dette er ting man vanligvis ikke får tid til i kulturskolen. Den gangen var situasjonen og alt rundt den helt nytt, så det å finne på noe alternativt virket meningsfylt, sier Dahle.
Når elevene var ferdige med å øve inn et stykke kunne de filme seg selv mens de spilte, og få tilbakemelding. Selv om de har opplevd en del tekniske utfordringer, sitter Dahle igjen med inntrykk av at mange elever har oppdaget noe nytt det siste året.
– Jeg har tidligere oppmuntret flere av dem til å søke Lørdagsskolen, fordi jeg tror det kunne passet bra for dem, men ikke fått så mye respons. Etter denne perioden snakket vi om det igjen, og tilbakemeldingene var mye mer positive, forteller han.
Også cellolærer ved Knuden, Randi Birkeland, har gjort nye oppdagelser det siste året. Undervisningen var digital fra mars til mai i fjor, og i noen uker rett etter jul i år.
– Mange av elevene hadde mer tid i hverdagen når alt annet var stengt, slik at de øvde mer. Timene ble også mer planmessige, fordi elevene allerede sto klare når vi skulle begynne. Ofte går de første ti minuttene med til å ta av ytterklær, pakke ut instrument og finne frem noter, sier hun.
Fortsatte med timer på skjerm
Birkeland er glad for å være tilbake til fysiske undervisningstimer igjen, men tror det kan være mye nyttig lærdom å ta med seg fra det siste året. For eksempel kom skjermundervisningen til sin rett da en av elevene begynte å miste motivasjonen:
– Da hadde vi digital intensivuke, med en halvtimes spilletime hver dag. Dette kunne gjøres ganske spontant, når det passet for begge parter, og krevde ingen forflytning eller annen bruk av tid. Løsningen fungerte veldig bra for den eleven, og vi fortsatte med dette selv om vi etter hvert kunne gått over til vanlige spilletimer, forteller Birkeland.
Noe slikt hadde aldri latt seg gjøre uten det siste årets erfaring med digitale plattformer. Hun understreker imidlertid at utbyttet av digital undervisning er individuelt fra elev til elev.
Bård Dahle tror også han kommer til å ta med seg det alternative undervisningsopplegget videre når pandemitiden er over.
– Det er noe jeg absolutt kan fortsette med. Opplegget var muligens litt for omfattende i begynnelsen, men ble tilpasset etter hvert og kan godt brukes igjen. En veldig verdifull erfaring, sier han.
For landets talentprogrammer har det vært en utfordring at kryssing av kommunegrensene i perioder har vært i strid med regjeringens anbefalinger for smittevern. Dermed kan de nye undervisningsmetodene bli gunstige for elever som har lang reisevei til og fra spilletime.
– Også etter at det åpnet for fysisk undervisning var det noen elever som ikke kom seg til time, på grunn av smittevern eller andre praktiske hensyn. Da fortsatte vi å ha timer på skjerm, og det fungerte godt, sier Birkeland, men legger til at det ikke er første gang hun støter på slike utfordringer.
– Det har hendt før at elever med lang reisevei har mistet bussen, eller at logistikken hjemme ikke går opp, som gjør at de ikke kommer seg til time. Da kan det være en mulighet å ty til digitale løsninger, sier hun.
Klangene blir for store
En som er vant til å reise langt for å spille er Sanne Suh Berger (17). Hun kommer fra Finnsnes i Troms, og er elev på Unge talenter Nord. Det betyr at hun må reise hele veien til Tromsø for å ha klavertime.
– Det tar to timer hver vei. Da er man jo litt kjørt når man kommer hjem igjen, sier hun.
Gjennom det siste året har hun hatt en god del digital musikkundervisning, men det har stort sett blitt teori. Hun innrømmer at det hadde vært fint å kutte litt på reisetiden, men da må de digitale løsningene bli mye bedre først.
– Vi prøvde med spilletimer på skjerm også, men det ble vanskelig på grunn av dårlig lyd og at det hakket veldig. Det er litt demotiverende, sier hun.
Klaverlærer ved Universitetet i Tromsø og Unge talenter Nord, Sergej Osadchuk, har undervist Sanne Suh Berger og andre unge musikere gjennom pandemien. Han har opplevd de digitale undervisningsalternativene som svært utilstrekkelige, men tror også at det kan komme an på hvilket instrument man spiller.
– Mange av de mest brukte tjenestene er dårlig egnet for klaver som instrument. Så snart man spiller store klanger blir det problemer med lyden. Det fungerer kanskje bedre for enstemmige instrumenter, men ikke når man spiller større akkorder, sier han.
Som klaverlærer er han dessuten avhengig av å se hvordan elevene spiller. Selv med møysommelig innstilte kameraer er det vanskelig å følge med på fingersettingen.
– Skulle man gjort det skikkelig hadde man trengt flere kameraer som kunne filmet fra ulike vinkler, men det blir altfor omfattende og dyrt til at elevene kan gjøre det hjemme.
Enn så lenge synes Sanne Suh Berger at de fire timene med kjøring er verd det.
– Jeg har så flinke lærere, og blir veldig inspirert, så det er absolutt verdt å reise langt, sier hun.
Umiddelbar interaksjon
De tre instrumentlærerne er enige om at digital undervisning fungerer best som supplement. Noe av det de savner mest ved å undervise på skjerm er kontakten de får med elevene ved å være til stede i samme rom.
– Selv om timene blir mer effektive, forsvinner småpraten og den menneskelige kontakten. Det er synd, sier Randi Birkeland, som også merker en stor ulempe i at hun ikke kan akkompagnere elevene.
Sergej Osadchuk er enig.
– Digital undervisning dekker kun 10-20 prosent av behovet. Mine timer består i stor grad av å spille sammen, og det får man ikke gjort digitalt per nå, sier han.
Men kanskje er det håp i sikte. Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Geir Davidsen, er i disse dager i ferd med å utvikle et system som lar lærer og elev kommunisere over internett med minimal lydforsinkelse. Dette skal presenteres ytterligere på nasjonal klaverkonferanse 19. mars. Osadchuk og flere andre lærere i regionen har fått teste det nye systemet, og er svært positive.
– Dersom vi får forsinkelsen ned til et umerkelig minimum vil det utgjøre en enorm forskjell, særlig for flerstemmige instrumenter. Da vil vi faktisk kunne spille sammen, sier Osadchuk.
I så fall tror han at de nye metodene kan komme til nytte, særlig i en region med store avstander.
– Unge talenter i Tromsø har samling hver tredje-fjerde uke, noe som egentlig er litt for lite. Kanskje kan digitale alternativer brukes som et tillegg mellom de vanlige samlingene, foreslår han.
Også Bård Dahle er klar på at fysisk undervisning er langt å foretrekke fremfor digitale metoder, i alle fall slik teknologien er nå. Det tror han elevene også opplever. Fremmøtet på de fysiske timene er i alle fall bedre enn noen gang.
– Det er det som er så verdifullt med å undervise. Man har dem der i en hel spilletime og fokuserer intenst på musikken. Det er en umiddelbar interaksjon som skjermer ikke kan veie opp for, sier han.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Tren deg til en bedre musiker
Lege, hjerneforsker og bestselgende forfatter – det er bare noen av stikkordene som beskriver Ole Petter Hjelle. Han har også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton og ble kåret til en av Morgenbladets «fantastiske formidlere» i 2016. Hjelle skrev i 2019 boken Sterk hjerne med en aktiv kropp.
I en eksklusiv foredragsrekke for Senter for talentutvikling, forteller Hjelle om hvordan man kan bli en bedre musiker. I den første av tre videoer snakker Hjelle om fysisk aktivitet. Se videoen her:
Bedre prestasjon
– De fleste vet at trening er bra for kroppen, men mange vet ikke at hjernen er det organet som styrkes mest av fysisk aktivitet, sier Ole Petter Hjelle.
Å fremføre musikk krever en stor fysisk og mental konsentrasjon, og å bevege seg en halvtime-time i forkant kan bidra til at man presterer enda bedre.
– Fysisk aktivitet øker blodsirkulasjonen til hjernen og utløser dopamin. Dette gjør at man får økt oppmerksomhet, bedre stressmestring og bedre hukommelse, forteller Hjelle.
Det er vanlig for musikere å kjenne på en nervøsitet før de skal opptre, her kan også trening være til hjelp. Mange av stoffene vi skiller ut når vi trener, gjør at vi blir mindre nervøse. Likevel bør ikke man ikke trene for intensivt, for da går det på bekostning av prestasjonen.
| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev
Hjelper langtidsminnet
Man behøver heller ikke holde på lenge, poengterer Hjelle, og viser til studier om at så lite som 4 minutter med fysisk aktivitet gir bedre oppmerksomhet og konsentrasjon i en hel time etterpå.
– Det aller viktigste er derfor å få litt bevegelse før du skal øve eller framføre, sier han.
Etter en god øvingsøkt, blir det man har lært liggende i korttidshukommelsen. Derfra kan mye læring fort forsvinne, om det ikke lagres i langtidshukommelsen. Her spiller fysisk aktivitet en avgjørende rolle.
– Det finnes ingen bedre måte å flytte data fra korttidsminnet til langtidsminnet enn trening. Det hjelper musikere å huske de motoriske bevegelsene de har øvd på, sier Hjelle.
Han understreker at det derfor også er viktig å bevege seg etter man har fremført eller øvd, gjerne innen en time etterpå.
| SE OGSÅ: Øvetips med Audun Sandvik // del 3: hold deg i form
Alle skritt teller
Små innsatser kan ha stor effekt, mener Hjelle. Til og med den minste fysisk aktivitet kan hjelpe øvingen.
– Ved å reise seg, får man ti prosent bedre blodsirkulasjon, og ved å gå blir den tretti prosent bedre. Om du tar en pause i øvingen, bruk anledning til å bevege deg, ta gjerne en par minutters spasertur. Det gjør den neste timen med øving enda mer effektiv, sier Hjelle og legger til:
– Trening er noe av det aller viktigste du kan gjøre utenom øving og framføring for å bli en bedre musiker. Det styrker alle hjernefunksjonene du er helt avhengig av når du spiller.
– Klare likhetstrekk
Trening er en viktig del av hverdagen til Dana Johnson, 2. fiolinist ved Arktisk Filharmoni i Tromsø. Amerikaneren forteller at treningen gir henne både et fysisk og psykisk overskudd.
– Som orkestermusiker sitter jeg mesteparten av tiden. Jeg kan føle forskjellen i rygg og skuldre i de ukene hvor jeg er i fysisk aktivitet og ikke, sier hun.
Johnson ser tydelig likhetstrekk mellom trening og øving,
– Det er det samme tankesettet. Selv om det ikke alltid morsomt eller lett, holder man ut. Hver økt bygger mot noe større, man vet det er del av en større prosess, sier Johnson.
Naturopplevelsene er noe av det hun liker best med å bo i Tromsø og hun søker seg ofte opp i fjellene sammen med kollegaer fra Arktisk Filharmoni.
– Det er så fint å kunne ta seg en fjelltur mellom øving og en konsert. Etterpå føler man seg uthvilt og klar i hodet, selv om man allerede har øvd hele dagen, sier hun.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
Velkommen til digital klaverkonferanse
Vi ønsker å samle klaverpedagoger og nøkkelpersoner i miljøet med høy kompetanse og stort engasjement for klaverfeltet og morgendagens pianister.
Selv om vi ikke kan møtes fysisk er det fortsatt viktig at klavermiljøet samles for å dele erfaringer, utveksle kunnskap og få inspirasjon, spesielt etter et år som det siste – preget av alternative løsninger og utfordrende situasjoner.
Derfor inviterer vi nå til en 3 timers digital konferanse!
For hvem: Klaverpedagoger, fagpersoner, lærere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens pianister.
Sted: Zoom. Du vil få tilsendt link på e-post etter at du har meldt deg på.
Dato: 19.mars 2021
Tidspunkt: 09.00-12.00
Påmeldingsfrist: Torsdag 18. mars kl 12:00 Påmeldingskjema finner du nederst på denne siden.
Med utgangspunkt i klavertalenter opp til 19-årsalder spør vi:
- Hva kjennetegner dagens klavertalenter? (svarene presenteres i fersk undersøkelse)
- Hvordan har koronapandemien påvirket pianoundervisningen?
- Hvilke gode erfaringer har talentmiljøene gjort det siste året, og hva tar vi med oss tilbake til hverdagen?
- Hva er bedragersyndromet og hvordan kan dette utspille seg hos musikere?
- Hva kjennetegner en god lærer-elev-relasjon? Og hvordan kan vi realisere den?
Spørsmålene vil bli belyst gjennom korte foredrag, intervjuer og reportasjer med forskere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper (break out rooms) og i plenum.
Bildet er fra Klaverkonferansen i Bergen i januar 2020. Foto: Magnus Skrede
PROGRAM
0900 Talentkoden i en krevende tid.
Anders Hall Grøterud, Senter for talentutvikling.
0915 Undersøkelse: Hva kjennetegner dagens (piano)talenter i klassisk musikk?
Hvor mye øver de? Hva har de lyst til å bli? Hva savner de og hva motiveres de av? Ellen presenterer resultatene fra Talentundersøkelsen og intervjuene som ble utført blant deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak og Ung Filharmoni 2020.
Ellen Stabell, faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling.
0930 Panel: Klavertalentene – hva kjennetegner dagens generasjon?
Betraktninger om topp, bredde og nivå etter to år med Nasjonalt klavertiltak og ny opptaksrunde i 2021. Håvard Gimse med flere.
0950 Pause
1000 Dagens case/portrett: Læreren og eleven
Intervju med Signe Bakke og Kei Solvang.
1005 Diskusjon (grupperom): Hva kjennetegner en god lærer-elev-relasjon?
1030 Foredrag: Bedragersyndromet
Hvorfor er det så vanlig hos musikere? Og hva kan man gjøre for å få tilbake troen på eget spill?
Jo Skaansar, bassist, komponist og psykolog.
1100 Pause
1110 Pianoundervisning under en pandemi – slik løste vi det
Hovedtrekk og eksempler, pluss kommentarer fra utvalgte i plenum.
1130 Diskusjon (grupperom): Tilbake til fremtiden
Hvilke erfaringer og gode løsninger tar vi med oss tilbake til hverdagen, når den kommer?
1140 Nyhet: Digitalt samspill uten lydforsinkelse (Get Connected Project)
Finnes det en dings som tar knekken på digital lydforsinkelse og muliggjør samspill og god undervisning?
Geir Davidsen, Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet.
1155 Avslutning
Spørsmål? Kontakt prosjektleder Iselin Isungset på iselin.isungset@bdm.no.
PÅMELDINGEN TIL KONFERANSEN ER NÅ STENGT. VED SPØRSMÅL, KONTAKT: SFT@BDM.NO
Mestermøte på skjerm
– Spiller dere de øverste stemmene nå? Nei, det var det dere ikke gjorde?
Det er formiddag lørdag 13. februar og hektisk aktivitet på Sentralen i Oslo. I Forstanderskapsalens staselige omgivelser står to vifteovner og suser i hvert sitt hjørne; kamera, lys og mikrofoner rigges opp, og på scenen øver fire strykere på Corellis Concerto Grosso Op. 6 No. 4 i D-dur.
– Vi må prøve å lage en fasong på den starten, sier Liv Hilde Klokk og demonstrerer på fiolinen.
Snuoperasjon
Det er mye som skal avtales og sjekkes. For en uke siden var planen å reise til Bergen for å arrangere Mestermøte, en samling der unge talenter får møte og jobbe sammen med et team av profesjonelle musikere. Men så steg smittetallene i vestlandsbyen, tiltakene ble skjerpet og fysisk seminar lot seg ikke lenger gjennomføre.
– Det har jo vært i tankene en stund at noe slikt kunne skje, sier Liv Hilde Klokk.
Hun er fast teamleder for Mestermøtene i Bergen og måtte kaste seg rundt for å finne en alternativ løsning på mindre enn en ukes varsel, sammen med Stefan Bivand ved kulturskolen i Bergen og Ingvild Glimsdal fra Senter for talentutvikling.
Glimsdal forteller at prosessen har vært et supert eksempel på viktigheten av godt samarbeid:
– Fra søndag til torsdag ble nye timeplaner lagt, lokaler booket, teknikere leid inn, påmelding håndtert og en livesending forberedt. Alle dro i samme retning, og sammen klarte vi å lande et tilnærmet fullverdig alternativ for elevene, sier hun.
Stefan Bivand er enig.
– Vi diskuterte å lage en digital plan B allerede i forbindelse med samlingen i november. Så gjaldt det å få det tekniske og personvernmessige på plass. Det fungerte bra, på sin digitale måte, sier han.
Resultatet ble digitale enkelttimer med Mestermøte-deltakerne fredag ettermiddag og livestream med mulighet for å sende inn spørsmål på lørdag. I tillegg ble det gjort opptak av stykkene som elevene skal lære, både tutti og hver stemme for seg. I Bergen er det 21 elever som deltar på Mestermøtene, og nesten samtlige fulgte det digitale opplegget denne helgen.
| LES OGSÅ: Fem kjappe om øving med Liv Hilde Klokk
Viktig at det føles live
I tillegg til teamleder Klokk består mester-teamet som skulle reist til Bergen av Bjarne Magnus Jensen (fiolin), Ida Bryhn (bratsj) og Frida Fredrikke Waaler Wærvågen (cello). Målet med å gjøre opptak er at elevene lettere kan øve inn repertoaret på egen hånd fram mot neste samling, som forhåpentligvis kan gjennomføres i løpet av våren.
– I dette opptaket spiller vi kun orkesterstemmene, og så markerer vi solistens takter ved å telle høyt, forklarer Liv Hilde Klokk, henvendt til kameraet.
– En, to, tre. To, to, tre. Tre, to, tre…
I tillegg til Corelli består repertoaret av to stykker fra platen Wood Works av Den danske strykekvartett: Vals etter Lasse i Lyngby og Sønderho Brudetrilogi Del II. De fire mesterne gjør først et felles opptak av Corelli, før hver enkelt spiller inn sin stemme alene.
Kanskje vil denne metoden videreføres etter at pandemien har sluppet taket; elevene kan lære å bli trygge på stemmen sin «sammen med» de profesjonelle musikerne, også utenom samlingene.
– Jeg håper vi lager noe som greier å nå dem. Det gir en helt egen konsentrasjon å være midt i musikken en hel helg, så det er viktig at dette også føles «live». Selv om det foregår digitalt er det en forpliktelse de ikke bare kan velge bort som det passer, sier Klokk.
Hun mener de digitale løsningene er et mye bedre alternativ enn å avlyse. Samtidig vil det alltid være noe som forsvinner i overføringen mellom to skjermer; alt kan ikke læres bort like bra via stream.
– Det gjelder særlig de musikalske detaljene. Noe av kontakten mellom lærer og elev forsvinner når man ikke kan stå sammen og peke i den samme noten. Men vi merker også at mange av elevene er veldig avslappet og trygge når de spiller hjemmefra, sier hun.
Stefan Bivand tror også det er viktig å få gjennomført de planlagte arrangementene, så uoversiktlig som situasjonen ellers er.
– Vi har jo alle blitt flinkere til å bruke de digitale plattformene, og ungdommene har erfaring med digital læring. Det er ikke bare dårlig lyd, sier han.
| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev
Det skumle prøvespillet
På livestreamen noen timer senere er temaet «Prøvespill». Dette fordi flere av elevene etter planen skulle prøvespilt til fordypningsprogrammet Musikk Fordypning, klassisk i Bergen kulturskole søndag; et utvidet undervisningstilbud til spesielt interesserte kulturskoleelever fra hele Hordaland.
De fire musikerne snakker om øving, forberedelser, nervøsitet og hvordan man kan klare å skille seg ut under prøvespill, og de forteller om egne opplevelser. Som da Ida Bryhn måtte sprinte hjem etter en gjenglemt note:
– Jeg kom tilbake akkurat i tide til å gå inn og spille. Men da hadde jeg fått opp pulsen så mye at det var umulig å få den ned igjen, og jeg greide nesten ikke å spille en eneste tone! Så det gikk ikke veien, forteller hun, mens de andre ler.
– De som sitter i juryen har selv vært gjennom prøvespill, så de vet hvordan du har det. De vet at det er normalt å bli nervøs, men ofte ser de potensialet ditt likevel, sier Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.
– Våg å være litt sær, da blir det lettere å huske deg. «Espressivo» kan bety så mye forskjellig, for eksempel kan du prøve å komme med en litt annen klang enn det som er forventet, foreslår Bjarne Magnus Jensen.
| LES OGSÅ: Endret fokus, vant prøvespillet
La oss bare musisere
I spørsmålsrunden etterpå lurer elevene blant annet på hvor tidlig man bør begynne å forberede seg til et prøvespill, og om det er flaut å prøvespille flere ganger dersom man ikke kommer inn på første forsøk.
– Nei, det er ikke dumt å prøve flere ganger, lyder det samstemmige svaret fra mesterne.
– Man utvikler seg utrolig mye i løpet av et år, selv om man kanskje ikke merker det selv, sier Wærvågen.
– Begynn å øve så tidlig som mulig. Så legger du det bort en stund, og så tar du det fram igjen. Og sånn holder du på så lenge du orker, sier Bryhn.
– Det kan være skummelt å prøvespille, men ikke gjør det større enn det er. Du vet at du kan spille. La oss bare musisere, oppfordrer Jensen.
| LES OGSÅ: – Få et musikalsk overskudd!
Det første digitale Mestermøtet har vært en lærerik opplevelse for arrangører så vel som for unge talenter. Liv Hilde Klokk er glad for å få holde kontakten med elevene selv om det ble gjennom en skjerm denne gangen.
– Å være musiker er en livsstil, og gjennom Mestermøte kan vi gi elevene et innblikk i det. Da tror jeg det er viktig å la dem bli kjent med oss også. Selvfølgelig hadde det vært stas å få møte en musiker som Itzhak Perlman, men det er sånt som bare skjer én gang i livet. Dette er en prosess over tid, sier hun.
Som avslutning på dagens kurs får elevene en livefremføring fra Wood Works med de fire mestrene.
– Veldig bra. Dere har spilt musikk før, konkluderer teamleder Klokk spøkefullt.
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
- Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
- Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
MITT ØVINGSROM: Eirik Baardsen Haaland
Navn: Eirik Baardsen Haaland
Alder: 28 år
Bosted: Stavanger/Trondheim
Instrument: Horn
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Ingen øvedager er like. De siste årene har jeg jobbet i Trondheim og ellers bodd i Stavanger utenom jobb. På dager hvor jeg har orkesterøvelse, prøver jeg å få en god oppvarming om morgenen og noe øving på ettermiddagen eller kvelden.
Når jeg er i Stavanger har jeg ofte mer tid til strukturert øving og da sikter jeg meg inn på 3-4 effektive øvingstimer, fordelt på tre bolker med gode pauser innimellom. Øvingen inneholder alltid en bolk med grunnleggende øvelser, noe tid til etyder og ellers øving på forestående orkester- og solorepertoar.
For meg handler oppvarmingen om å finne en god følelse, og man må se an hva man trenger rent muskulært. Om vi har spilt mye dagen før og muskulaturen kjennes sår eller stiv fra dagen før, da vil en god oppvarming handle om å kjenne seg løs og ledig, å finne tilbake til en fleksibilitet mellom registrene. Hvordan kommer man fra lyst til mørkt på en effektiv og elegant måte? Hva trenger jeg for å bli klar for hva jeg skal spille på dagens prøve, enten det er en solo eller å passe inn i messinggruppen? Dette er kontinuerlige ting å forbedre. Uansett er det å være godt forberedt min største kilde til selvtillit, så jeg prøver å stole på øvingsprosessen og at jeg kan gjennomføre det jeg har øvd på.
Etyder bruker jeg på flere måter, for å vedlikeholde nivået, styrke områder jeg ikke er så god på og øve på å transponere, som er en viktig egenskap for hornister. Når jeg øver på transponering bruker jeg en middels vanskelig etyde, som jeg bladspiller i en annen toneart. Da handler det om hvilken grad jeg kan gjennomføre på best mulig måte, uten å stoppe opp eller miste grunnpulsen. Når man spiller med andre trenger man jo å være en mest mulig fleksibel musiker, noen ganger må man hoppe etter og tilpasse seg.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Jeg føler øvingen min endrer seg hele tiden og får stadig nye ideer til hvordan jeg kan øve bedre eller få mer ut av øvingen. Noen perioder har jeg øvd veldig målrettet, med klare retningslinjer og tanker om hva jeg skal oppnå, både i løpet av en øvingsøkt, dag og lengre periode. Andre ganger har jeg øvd fritt etter innfallsmetoden og min erfaring er at en mellomting fungerer best for meg, med noen faste øvingspunkter, ispedd en god porsjon frihet.
Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling?
I forbindelse med for eksempel solokonserter eller prøvespill synes jeg det er nyttig å gjøre opptak av meg selv underveis i prosessen. Disse opptakene gir meg innsikt i hvordan spillet låter utenfra og hva jeg kan jobbe mer med. Jeg synes også det er veldig lærerikt å ta opp spilletimer; da får jeg ikke bare hørt meg selv spille, men får hørt spillet i sammenheng med kommentarer fra andre.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg har gjennom studiene blitt oppfordret til å se til andre musikere, som har helt andre tekniske premisser. Målet er å spille horn på en måte som handler mindre om instrumentet og mer om musikken, og da kan det være spennende å etterligne dyktige sangere, pianister og strykere. En stryker vil også ha helt andre prinsipper enn en messingblåser når det gjelder intonasjon, der de ofte jobber ofte veldig nøyaktig fra ung alder. Skal intonasjonen justeres melodisk eller harmonisk, etter klaver eller orkester? Her finnes det mange varianter. I tillegg kan andre instrumenter gi nye ideer til frasering, klang eller tilnærming til komposisjonen, og alt dette synes jeg er veldig interessant.
Hva øver du mot akkurat nå?
Nå er vi i gang med sesongen i TSO og i tillegg skal jeg snart være solist! Det forandrer litt fokus; i anledning større oppdrag har jeg noen ganger litt mer idrettslig tilnærming. Jeg mener det er viktig å spisse den spesifikke formen som kreves, å frigjøre seg fra notene og å gå enda dypere inn i musikken, siden man kan ta seg større frihet som solist enn i orkester. Men mest av alt er det viktig å trene seg på å spille for et publikum! Den siste måneden før solokonserten har jeg derfor to til tre gjennomspillinger i uka for kollegaer og venner. Deretter er det bare å slippe taket og kose seg.
| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her
Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
Bedre sent enn aldri
Solistkonkurransen Virtuos ble gjennomført 22. november, åtte måneder senere enn planlagt. Også Ungdommens musikkmesterskap for 2020-2021 arrangeres digitalt.
Å avholde musikkonkurranse under en pandemi er ingen spøk, men det lar seg gjøre.
Virtuos 2020
Virtuos har vært arrangert annethvert år siden 2006. I den NRK-sendte finalen spiller fire finalister under 20 år hvert sitt stykke sammen med Kringkastingsorkesteret.
Vinneren får Den norske solistpris, samt æren av å representere Norge i EBUs internasjonale konkurranse, Eurovision Young Musicians.
Deltakerne i finalen i 2020 var Nikita Khnykin (piano), Daniil Letiagin (marimba), Balder Hella Mikkelsen (cello) og Mathias Rugsveen (trekkspill). Samtlige fikk strålende tilbakemeldinger fra juryen, men det var Rugsveen (16) som til slutt gikk av med seieren.
– Det var en veldig stor opplevelse som jeg har sett frem til lenge, sier han.
Fra håndverker til musiker
Trompetist Tine Thing Helseth utgjorde juryen sammen med fiolinist Eldbjørg Hemsing, og Anders Beyer, direktør for festspillene i Bergen. Både Helseth og Hemsing har selv vunnet Virtuos, i henholdsvis 2006 og 2008.
Helseth innrømmer at det kan være krevende å skulle bedømme et kunstuttrykk som musikk – hva er objektivt, og hva er smak og behag?
– Det er jo litt rart å konkurrere i musikk. På den ene siden kan man legge vekt på den tekniske utførelsen, og der er det mer sannsynlig at alle dommerne er enige. På den andre siden er det jo formidling og hjerte som betyr mest. Det er mer personlig og kan tolkes ulikt dommerne imellom, sier hun.
En konkurranse er nesten like mye av en mental som en musikalsk øvelse, mener Helseth. Man må være sterk i hodet.
– Det har visse likhetstrekk med å være idrettsutøver. Prestasjonen ligger like mye i hodet som i spillingen, og det er noe alle må trene på. Man skal ha kontroll på sine egne oppgaver, og samtidig klare å slippe kontrollen. De andre får du ikke gjort noe med.
Hun vet av erfaring at det kan være krevende å fokusere kun på seg selv når noen skal mene og kommentere på det du gjør. Da er det lett å vektlegge det man tror dommerne vil høre, i stedet for det som virkelig betyr noe for en selv.
– Men det er i formidlingen man går fra å være håndverker til å bli musiker, understreker hun.
Uten publikum
Som med alt annet i 2020 har det å arrangere konkurranse vært krevende. Virtuos skulle opprinnelig gå av stabelen 21. mars, men måtte av naturlige grunner utsettes. EBUs internasjonale finale Eurovision Young Musicians er avlyst, men Virtuos-vinneren får i stedet en egen konsert på Festspillene i Bergen i 2021, samt et solistoppdrag med KORK.
– Det gleder jeg meg veldig til, jeg har allerede begynt å øve, forteller vinneren Mathias Rugsveen.
Balder Hella Mikkelsen (18) forteller at uvissheten siden mars har bydd på visse utfordringer.
– Da vi kom til november var det plutselig et års tid siden forrige gang jeg opptrådte, så jeg ble litt ekstra nervøs. Men jeg hadde som mål å kose meg under fremførelsen, og det greide jeg, sier han.
Da konkurransen endelig kunne gjennomføres måtte det imidlertid bli uten publikum. Deltakerne er enige om at det å spille for en tom sal er noe annet enn å ha publikum tilstede.
– Jeg liker best å spille for et publikum. Det gir en følelse av ekstra energi, sier pianist Nikita Khnykin (17).
Hella Mikkelsen er enig. Å spille for et digitalt publikum er ikke helt det samme.
– Det er jo grunnleggende for det vi gjør; å nå ut til folk. Da er det essensielt at det er noen der som hører på, sier han.
Måtte endre i siste liten
Også Ungdommens musikkmesterskap (UMM) har vært nødt til å gjøre endringer i gjennomføringen for 2020-2021. De ti regionale mesterskapene ble gjennomført ved at deltakerne sendte inn video før jul, og den nasjonale konkurransen er utsatt fra januar til mars.
Prosjektleder Rut Jorunn Rønning forteller at de lenge har vært forberedt på at arrangementene måtte digitaliseres.
– Vi satte opp en veileder for smittevern allerede i juni, med ulike nivåer for de ulike scenarioene. Men vi hadde ikke egentlig trodd at det skulle bli “svart nivå” , sier hun.
Smittetrykket steg fort i november, og beslutningen om å digitalisere ble tatt bare to uker før fristen til de nasjonale mesterskapene. Dette til tross har antallet påmeldte vært omtrent det samme som tidligere. Rønning forteller at de har fått svært gode tilbakemeldinger fra både deltakere og andre involverte.
– Alle er veldig glade for at det ikke ble avlyst, og at vi fant en annen løsning. Det har fungert utrolig bra, sier hun, og forteller at det planlegges en fysisk finalekonsert i starten av september, med alle klassevinnerne i de ulike disiplinene.
Tempo, tempo, tempo
For Mathias Rugsveen var det viktig å stille godt forberedt til Virtuos, og prøve å ikke tenke på dommerne som satt alene der ute i salen.
– Det hjelper å gå inn i sin egen boble, fokusere kun på musikken og den jobben du skal gjøre. Det er da musikk blir til. Jeg tenkte på pusten, det hjelper for å holde riktig tempo, sier han.
Han beskriver trekkspill som et anstrengende instrument, men også et instrument med utrolig mange muligheter: To ulike bassystemer, flere registre i hver hånd, og belgen som gir stor dynamisk variasjon.
– Det er mange ting som skjer samtidig, og du skal ha kontroll på alt sammen. Det blir som å kjøre bil; ser du i feil retning kjører du feil også, sier han, og forteller at han jobbet særlig mye med tempo i forkant av konkurransen, for å spille best mulig sammen med orkesteret.
– Jeg øvde inn hendene hver for seg, for å innarbeide en ekstra sikkerhet. Det er også nyttig å høre på opptak av seg selv, da får man et helt annet perspektiv og hører flere detaljer. Ujevnheter i tempo og dynamikk kommer tydeligere fram.
I konkurransen fremførte han Brahmsiana, Rhapsody for Bayan av Viacheslav Semionov, et stykke han har jobbet med lenge.
– Det er et stykke med flere ulike deler, som gir fine kontraster og lar solisten vise mange sider av seg selv. Både teknikk og musikalitet, forteller han.
Også Hella Mikkelsen spilte et stykke han har jobbet med lenge: Pezzo Capriccioso, Op. 62 av Peter Tsjaikovskij. Han går det første året på utøvende bachelor ved Barrat Due musikkinstitutt, og brukte medstudenter for å forberede seg til å spille med orkesteret.
– Å spille noe kjent gir trygghet i en krevende situasjon. Det er et veldig romantisk stykke som rører ved noe, eller vekker noe. Jeg øvde blant annet sammen med en kvartett for å trene på samspill, sier han.
Mer orkester
I fremtiden drømmer Mathias Rugsveen om å leve av å være solist. Men han kan godt tenke seg å undervise også, og holde mesterklasser.
– Det er så viktig å bringe kunnskapen videre. Jeg kunne ikke ha spilt sånn som jeg gjør i dag, hvis jeg ikke hadde hatt flinke lærere, sier han.
Mer samarbeid med andre musikere, og særlig orkester, ser han også for seg.
– Det er mye jobb, men resultatet blir et helt annet enn når man spiller alene. Det er inspirerende, sier han. Og legger til:
– Fordelen er at publikum ikke hører like godt om du bommer når det er så mye annet som skjer.
Klikk her for å se en oversikt over ulike musikkonkurranser innen klassisk musikk over i Norge.
Virtuos
- Musikkonkurranse for solister i regi av NRK, hvor fire finalister under 20 år spiller hvert sitt stykke sammen med KORK.
- Har vært arrangert annethvert år siden 2006. Den første vinneren var Tine Thing Helseth (trompet).
- Vinneren tildeles Den norske solistpris på 100 000 kr., og representerer Norge i Den europeiske kringkastingsunions internasjonale finale Eurovision Young Musicians.
- Blant tidligere vinnere av konkurransen er Eldbjørg Hemsing (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj) og Ludvig Gudim (fiolin). I 2018 gikk seieren til Birgitta Elisa Oftestad (cello).
- Virtuos 2020 ble avholdt i Store studio 22. november, utsatt fra 21. mars. Juryen besto av de to tidligere Virtuos-vinnerne Tine Thing Helseth og Eldbjørg Hemsing, samt direktør for festspillene i Bergen, Anders Beyer.
- Den internasjonale finalen i Zagreb er avlyst på grunn av pandemien, men vinner Mathias Rugsveen blir å se på Festspillene i Bergen i 2021.
Ungdommens Musikkmesterskap (UMM)
- Konkurranse i fremførelse av klassisk musikk, for kammermusikkgrupper og solister i alderen 6-25 år.
- Deltakerne presenterer et selvvalgt repertoar, som må være skrevet eller arrangert for deres instrument/besetning.
- Regionale mesterskap arrangeres hvert år i uke 45 eller 46. De beste deltakerne går videre til det nasjonale mesterskapet i uke 3.
- Hvilke disipliner det konkurreres i kan variere fra år til år. I eldste klasse (19-25) er det åpent for alle instrumenter innen klassisk tradisjon.
- Mesterskapet har også en egen konsertklasse, for deltakere som ikke ønsker å konkurrere.
- Arrangeres av Norsk Kulturskoleråd, Musikkpedagogene Norge, Norges Musikkorps Forbund og Norges Musikkhøgskole
- I 2020/2021 er hele mesterskapet digitalt, forhåpentligvis med en fysisk finalekonsert i september.
- Nettside: http://umm.no/
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
MITT ØVINGSROM: Ole Christian Haagenrud
Navn: Ole Christian Haagenrud
Alder: 31
Bosted: Oslo
Instrument: Klaver
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Mine øvedager er varierte. Noen ganger må jeg presse inn korte egenøvingsøkter mellom konserter og jobb, andre ganger kan jeg ha en hel arbeidsdag tilgjengelig.
Før jeg setter meg ned har jeg alltid en plan på hva jeg skal øve på eller innstudere. Noen ganger bruker jeg all tiden på ett verk, mens andre ganger må jeg lære meg mange stykker raskt. Da kan det være lurt å plukke ut kun de sidene i stykket som har flest utfordringer. Så ser jeg hvor mange dager jeg har på å lære det, og legger en plan deretter. Da unngår jeg også å bruke for mye tid på deler som er teknisk ”enklere”.
Bruker du metronom?
Jeg bruker ofte metronom mens jeg øver. Det kan være alt fra å sjekke tempi til å bruke det mer strukturert i utfordrende partier som trenger mye tid. Jeg ser på metronomen som et veldig effektivt hjelpemiddel til raskere progresjon i stykker. For eksempel kan jeg ved noen anledninger sette metronomen på et mye høyere tall enn hva som egentlig er målet for å sjekke hva som kan trenge enda mer terping.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Da jeg var student hadde jeg ro til øving, men dette har selvfølgelig endret seg betraktelig gjennom de siste årene. Jeg har brukt mye tid på å finne måter som kan gjøre øvingen så effektiv som mulig for å rekke over alt jeg skal lære og fremføre, og jeg øver nok på en helt annen måte nå enn jeg gjorde for 10 år siden.
Som student telte jeg bestandig antall timer jeg øvde. Det var en enkel metode å følge, og jeg følte at hvis jeg hadde øvd x antall timer den dagen, hadde jeg gjort jobben min riktig. Jo mer jeg øvde, jo bedre ville det bli. Det er selvfølgelig noe sannhet i dette, og det har nok gitt et veldig godt grunnlag, men gode øveteknikker, planlegging og målsetting er mye mer relevant nå.
Mitt syn på hva perfeksjon i spillet er har også endret seg de siste årene. Å flytte fokus vekk fra å kun skulle prestere ”feilfritt” har gitt meg mye større kapasitet og enda mer spilleglede. Jeg ønsker jo å spille alt riktig, men samtidig finnes det så mye mer man kan være fornøyd med etter en konsert. Dette fokuset har også hatt mye å si for hvordan jeg øver og strukturerer timene.
Hvor ofte tar du pausedager?
Tidligere gjorde jeg sjelden dette, men med en svært hektisk arbeids- og konserthverdag, og en ett-åring som flyr rundt hjemme, setter jeg nå stor pris på pausedagene! Jeg kan faktisk også oppleve at ting jeg har «niøvd» på plutselig kan løsne med et par dagers fokus på andre ting. Jeg er helt sikker på at dette er svært nyttig både psykisk og fysisk, og jeg tror det kan være lurt å heller ta en liten pause enn å presse frem øving som i verste fall kan virke mot sin hensikt.
Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling?
Jeg gjør regelmessig opptak av meg selv og bruker det aktivt som et verktøy i innøvingsfaser. Jeg blir stadig overrasket over hvor annerledes spillet mitt kan høres ut gjennom øretelefonene i forhold til det jeg hører live, både på godt og vondt! Å gjøre opptak gir også alltid en liten følelse av live-opptreden.
Når jeg øver inn kammermusikkverk spiller jeg ofte sammen med ulike innspillinger. Jeg veksler på hvilke utøvere jeg «spiller med», og dette kan både gi nye tolkningsideer, samt en pekepinn på hvilke partier som trenger mer øving.
Fra jeg var i tenårene ble jeg utrolig fascinert av musikere som var gode til å bladspille, og mye repertoar, akkompagnement og kammermusikk har gitt meg gradvis progresjon.
Øvelser jeg ofte har gjort er å finne frem akkompagnementsstykker, både krevende og enkle, deretter sette på en innspilling og bladspille. Slik har jeg etter hvert lært meg å ”plukke ut” det viktigste underveis istedenfor å fokusere på å spille alle notene hele tiden. Det gjelder er å henge på og ikke stoppe opp om man spiller feil.
– Et løft for klavermiljøet
Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.
Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år.
Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene.
Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.
Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
En øyeåpner
Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.
– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.
Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.
– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.
Gir et ekstra push
Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.
– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset.
Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.
– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.
– Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.
Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe.
– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.
Uvurderlig samarbeid
I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.
– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.
– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.
Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.
– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.
Gjort en forskjell
Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister.
– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han.
Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk.
– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse.
Fått en ny forståelse
– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).
Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.
– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.
Hva kommer du til å ta med deg videre?
– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun.
Evaluering av tiltaket
På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv.
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.
På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:
– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt.
Øver 3-4 timer hver dag
Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag.
Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.
Samler kreftene i miljøet
Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:
– Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.
Løfte frem både elever og lærere
Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.
– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.
Neste skritt
Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:
– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.
– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.
Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fakta om Klavertiltaket
- Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
- Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
- Filtrer på dato
juli 2020
juni 2020
Dagbok fra unntakstilstand
Katrine Pavljuk og de andre pianistene skulle føre øvingslogg i et hektisk vårsemester. Slik gikk det ikke.
Spiller hverandre kreative
En ung pianist og fiolinist utfordrer hverandre i samspill og lærer verdien av å lytte.
Slående fremgang på fem dager
Under Ung Filharmonis sommersamling har 72 ungdommer fra hele landet mestret to krevende orkesterverk.
Fra NMH-avslag til orkesterjobb på fem år
Slagverker Heming Valebjørg i Oslo Filharmonien deler sine råd til unge om veien til en orkesterplass.
En ærlig samtale
Er den klassiske verden for streng? Hva skal til for å få sparken? I gruppesamtaler fikk neste generasjon orkestermusikere stille alle sine spørsmål.
Den største utfordringen hittil
Dette er fagottist Dagnys femte år på UngFil - men i år har hun fått sin største utfordring hittil.
– Vi har en plan for alt
Fem forskjellige planer og lege tilgjengelig – det meste var tenkt på for å gjøre Ung Filharmoni-samlingen smittesikker.
– Jeg fikk et skikkelig kick
Gleden var stor da unge musikere fra hele landet endelig fikk spille sammen igjen.
Lang dags ferd mot mestermøte
Både elever og mestere kom langveisfra for å gjennomføre årets siste mestermøte i Tromsø.
Tuba til folket
August Schieldrop har et større oppdrag bak musikken: å løfte frem tubaen som fullverdig soloinstrument.
Gledelig gjensyn med Mestermøte
Etter en periode med erstatningsløsninger, var Kristiansand først ut med fysisk Mestermøte. Og smittetiltakene la ingen demper på spillegleden.
Duket for sommersamling
Denne uken ble det klart at Ung Filharmonis sommersamling gjennomføres som planlagt. - I år er det spesielt viktig å ikke avlyse, mener Ina Han Brekke, en av årets 71 deltakere.
mai 2020
– Vi gjør hverandre gode
Korps-Norge har fått brynt seg på de nye avstandsreglene i forberedelsene til 17. mai. For de fleste har dette ikke lagt en demper på spillegleden.
Fant inspirasjon i isolasjon
Ludvig Gudim (21) studerer ved USAs beste musikkonservatorium. Da New York stengte, fant han ny inspirasjon.
