Orkesterets krydder
Slagverkerne i Ung Filharmoni jobber på detaljnivå for å finne den riktige klangen. Det kan bety timesvis med finjustering på triangelet.
MITT ØVINGSROM: Cécile-Laure Kouassi
Navn: Cécile-Laure Kouassi
Alder: 28
Bosted: Oslo
Instrument: Kontrabass
Arbeidssted: Oslo-Filharmonien
Øver du skalaer eller grunnøvelser, og på hvilken måte?
Det er noen basisøvelser jeg har brukt siden jeg var ti år gammel, og som jeg aldri har sluttet med. Det er uker der jeg fokuserer på intonasjon, og uker der jeg tenker mer på buen. På strykeinstrumenter tror jeg det er fint å jobbe mye på de lavere strengene, for når du finner fri vibrato eller naturlig tyngde på de dype strengene, kjennes det så behagelig høyere opp. I tillegg har jeg noen andre basisøvelser for vibrato, klang, bue og strengeoverganger. Jeg merker virkelig når jeg ikke gjør grunnøvelsene, for da er det en del problemer som sniker seg inn i spillet. Det skjer alltid fordi jeg ikke har gjort basics.
Bruker du metronom?
Jeg sverger til metronom og bruker det på hver tenkelige måte, særlig i kombinasjon med droner, altså at jeg setter på en lang vedvarende tone som referansepunkt for intonasjonen min. For meg blir pulsen og dronen et rytmisk og intonasjonsmessig referansepunkt.
Hvis metronomet ikke er på, er det alltid en spesifikk grunn, som å finne fingersetninger eller lære notene. Jeg setter metronomet på 48, det er mitt magiske tall, og spiller skalaer på helnoter, halvnoter, fjerdedeler og til slutt rytmer. For å skape variasjon, bytter jeg toneart etter hvilket stykke jeg spiller. Om vi for eksempel spiller Heldenleben, som er et stort stykke for bass, spiller jeg i Ess-dur, men om jeg øver Vanhal kontrabasskonsert, spiller jeg i C-dur.
Grunnen til at jeg bruker droner mye er at intonasjon også skal stemme i forhold til de andre du spiller med og tonearten du er i, ikke bare din intonasjon innad med deg selv. Dersom du bare er vant til å øve intonasjon ved å lytte til deg selv, tror jeg det å øve med drone er en måte å øve opp øret ditt til heller å være rettet utover, som er essensielt i samspill.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Ja, det har den på mange måter. En ting jeg har lært er viktigheten av å innse når du har vokst fra en teknisk øvelse, være fleksibel når du trenger variasjon eller noe nytt i rutinene. Jeg bruker også tiden annerledes, fordi enkelte ting tar kortere tid nå enn før. Heldigvis, for da jeg studerte spilte jeg noen få stykker per semester, mens nå har vi nytt program hver uke. På grunn av orkesterjobben øver jeg mer med innspilling, for det er det nærmeste du kommer å spille i orkester under forberedelsene.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Om jeg forbereder noe viktig gjør jeg opptak på slutten av øvedagen, lytter og lager en liste over hva jeg skal gjøre neste dag. Det betyr jo ikke at jeg rekker alt, men jeg vet i alle fall at jeg må jobbe meg gjennom lista og ikke stoppe opp på punkt én. I tillegg får det meg til å føle meg bra, for om jeg lytter og ikke er fornøyd, så har jeg en plan neste dag for hvordan jeg skal komme videre. Så å ta opptak er viktig, så lenge du klarer å ikke dømme deg selv for strengt.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg ble oppmuntret til å reflektere over spillet mitt på en ærlig og oppmerksom måte. Noe en lærer sa til meg som fortsatt får meg til å smile er: ”Du lurer ingen ved å spille i et raskere tempo enn du klarer”. Da jeg studerte hadde vi time i orkesterutdrag, der han som underviste faget insisterte på at din eneste mulighet er å spille i det tempoet du mestrer. Når du kommer og skal presentere noe for noen, er det viktig å være ærlig med deg selv og velge kontroll fremfor et tempo som er for raskt for deg.
Hva øver du mot akkurat nå?
Jeg har akkurat fått støtte til å spille inn noen franske “skjulte perler”, stykker for kontrabass og piano. Det første heter Préude, thème et variations av Marcel Mirouze. Det er et vakkert, men ganske ukjent stykke, som jeg gjerne vil at flere skal begynne å fremføre. Denne innspillingen skal jeg gjøre etter sommeren, så det er ett av mine langsiktige mål.
Alt jeg har planlagt har blitt avlyst på grunn av covid-restriksjoner, så jeg må finne nye ting å øve mot, og det har ikke vært lett. Siden jeg fikk jobb i orkester, har jeg hatt behov for å finne noen prosjekter der jeg over lengre perioder spiller solostykker eller krevende kammermusikk, for å utfordre meg selv og uttrykke meg på flere måter.
Jeg trenger tydelige mål for å være ordentlig motivert og øve mye. Helt siden jeg var liten har jeg meldt meg på ulike sommerkurs, alle mulige ungdomsorkestre og konkurranser. Ikke fordi jeg nødvendigvis hadde så lyst til å vinne dem, men fordi jeg trengte strukturen og det tydelige målet det ga.
| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her
Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
Foto: Cécile-Laure Kouassi
Talentmøte på tvers
Fem strykere fra Unge talenter Nord (UtN), åtte strykere fra Juniororkesteret (JORK) ved Barratt Due musikkinstitutt og én innleid kontrabassist var sammensetningen, i det ungdommene tok fatt på innøvingen av Holst, Mozart, Bach, Britten og Shostakovich. De fikk også med seg to solister fra UtN, nemlig pianisten Ulrikke Nesby og sopranen Tuva Frydenlund. I tillegg spilte Sanne Suh Berger fra Finnsnes og elev på UtN klaverkvintett sammen med musikerne fra JORK.
Initiativet til prosjektet kom fra Senter for talentutvikling, med et mål om å få til større grad av samarbeid mellom unge utøvere på tvers av regionene, og Unge Talenter Barratt Due ved seksjonsleder på stryk Sigyn Fossnes.
Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord og fiolinpedagog, var veldig glad for forespørselen og ser dette som en flott anledning til å styrke miljøet blant talentene i og rundt Tromsø..
– Vi er veldig glade for at elevene våre endelig får spille kammerorkester. Til vanlig har vi ikke nok elever på dette nivået til å få til det. I tillegg håper jeg UtN-elevene blir inspirert av å spille med så dyktige jevnaldrende. Å møte ungdommer som legger all sin tid i musikken, tror jeg er med på å trekke dem oppover, sier Berit Fonnes.
Lot de unge få styringen
En av ideene bak samarbeidet var at ungdommene fra JORK skulle få erfaring med å lede prøvene. Fredagens øvelser ble ledet av Dmitrij Osadchuk, som er oppvokst i Tromsø og bodde der fram til han startet på musikklinja ved Edvard Munch videregående i Oslo for to år siden. På lørdagen overtok fiolinist og konsertmester i JORK, Ina Han Brekke, ledelsen.
Brekke lyttet intenst til hvordan orkesteret hørtes ut, bevegde seg ut i salen for å lytte bedre og inviterer alle orkestermusikerne til å bidra med sine synspunkter.
– Hva tror dere, hvilken versjon likte dere best, spurte hun, og inviterte til en avstemning rundt to ulike versjoner.
Brekke har, på tross av sin unge alder, allerede mye erfaring med musikalsk ledelse, blant annet fra gruppeprøver, ledelse av ensembler og som konsertmester i JORK og i Ung Filharmoni 2020. Hun har også vært mentor i NRK-satsingen Maestro.
Brekke har en lederstil som kan beskrives som lyttende, både til det musikalske produktet og til hennes medspillere.
– For meg er det veldig viktig å prøve å involvere de andre jeg spiller med, for jeg ønsker jo at musikken skal bli et produkt som treffer hjertet. Det tror jeg skapes når alle musikerne bidrar med sitt eget hjerte, sier Brekke.
Balansegang
Førsteamanuensis Sigyn Fossnes mener grepet med at de unge selv leder øvelsene, gjør prosjektet verdifullt.
– Jeg mener det er uvurderlig at de unge får prøve seg i ledende roller. Det vokser de enormt på. De er vant til å lede gruppeprøver, men her er det viktig å inspirere og å være både storforlangende og vennlig samtidig, sier Fossnes.
Denne balansegangen er Ina Han Brekke også opptatt av.
– Det jeg opplever som mest utfordrende med å lede, er å finne balansen mellom å ikke være for dominerende, men samtidig ikke lede for lite. Å vite nøyaktig når jeg trengs og når det er bedre å la ting være, sier Brekke.
De fem strykerne fra UtN kom ut fra lørdagens lange øvelse og var både slitne og fornøyde.
«Det var gøy helt til fingertuppene begynte å dovne bort», fortalte den ene med en latter. En annen mente det var både skummelt og samtidig veldig morsomt.
Når læreren ikke er i rommet
Det var ikke bare Brekke og Osadchuk som fikk prøve seg som ledere denne helgen. Også solistene Tuva Frydenlund og Ulrikke Nesby var i stor grad med på å prege det endelige resultatet.
Vanligvis er det en lærer til stede på øvelsene til de unge talentene, som gir instruksjoner og forteller elevene hva de bør jobbe med. Frydenlund, som fremførte en strålende versjon av Mozarts Exsultate Jubilate, beskrev hvordan det at læreren ikke var der gjorde at hun lyttet mer aktivt til det som skjedde.
– Da er det ingen som lytter for deg, og du må lytte selv. Da holder det ikke å bare stå der, du må følge med på hva som skjer, sier Frydenlund, og mener hun ble mer oppmerksom på de ulike stemmene i orkesteret, og hvordan balansen mellom dem kunne skape ulike uttrykk i løpet av øvelsen.
Ulrikke Nesby, som leverte en rørende fremføring av Bachs f-moll-konsert på søndagens avslutning, opplevde også en slags myndiggjøring over å selv ha ansvar for at resultatet ble bra.
– På en måte måtte jeg tenke litt mer selv over hva jeg egentlig vil og hva jeg egentlig gjør. Det var litt utfordrende, men det gjorde også at jeg føler jeg kjenner musikken bedre fordi jeg vet hva strykerne gjør, sier Nesby.
Osadchuk opplevde at det ble mer eksperimentering på øvelsene, sammenlignet med når man har en lærer som instruerer. Han tror alle sitter igjen med en opplevelse av at det er greit å ikke ha en fasit.
– Ingen hadde noen fasit om musikken, om hva vi måtte gjøre og hvordan. Dette førte til mye mer eksperimentering og nyansering i øvelsene våre enn i de fleste orkester-sammenhenger jeg har opplevd, sier Osadchuk.
Samspill med jevnaldrende
Tromsø har et levende og aktivt musikkmiljø, men fremdeles er gruppen av unge musikere som satser som klassiske utøvere, relativt liten. Det kan derfor by på utfordringer å få til samspill med jevnaldrende for de utøverne som er kommet lengst.
Pianisten Sanne Suh Berger, som bor på Finnsnes og er elev på UtN, spilte denne helgen Shostakovich klaverkvintett i g-moll med strykerne fra Oslo. Hennes lærer på Musikkonservatoriet, professor Sergej Osadchuk, mener dette er en helt unik mulighet som er svært viktig for hennes utvikling:
– Sanne har fått være solist flere ganger med orkester, men hun får nesten aldri anledning til å spille kammermusikk med jevnaldrende som spiller på hennes nivå. For henne er dette veldig verdifullt og en unik anledning som jeg håper alle de unge talentene på UtN på alle instrumenter vil få anledning til fremover, sier han.
Gjensidig inspirasjon
Formatet for dette prosjektet, hvor én gruppe elever møter en annen gruppe elever fra et annet sted, og sammen jobber fram et resultat over noen få, intensive dager, er en arbeidsform som godt kan utforskes videre, mener Sigyn Fossnes.
– Formatet kan ha en gjensidig styrkende effekt, sammenlignet med å samle færre personer fra flere miljøer slik man gjør til kurs og nasjonale prosjekter gjennom året. Når man samler to miljø om gangen, får begge miljøene større kontaktflate sosialt og musikalsk, og det er enklere å inspirere hverandre. Jeg tror det har stor betydning for begge miljøene, sier hun.
Dette prosjektet er støttet av Senter for talentutvikling og SNN Samfunnsløftet.
Tekst og foto: Ellen Stabell / Senter for talentutvikling
Fakta: Unge Talenter Nord
- Unge Talenter Nord (UtN) er et samarbeid mellom Musikkonservatoriet ved Norges arktiske universitet, UiT, og Kulturskolen, Tromsø kommune
- Programmet består av et soloprogram og et tuttiprogram
- UtN solo gir elevene hovedinstrumentlærer fra Musikkonservatoriet, kammermusikkundervisning med konservatorielærere, jevnlig akkompagnement, musikkteoriundervisning, mesterklasser og seminarer, og mulighet for solistoppgaver.
- UtN tutti gir elevene utvidet hovedinstrumenttime, kammermusikk, musikkteoriundervisning, mesterklasser og seminarer
MITT ØVINGSROM: Michael Grolid
Navn: Michael Grolid
Alder: 23
Bosted: København
Instrument: Bratsj
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg pleier ofte å varme opp med å lete etter klangen jeg vil ha. Jeg kjenner etter hvor mye vekt som trengs, hva slags vibrato som passer og prøver å virkelig finne den dype, mørke klangen man vil ha på bratsj. Det jeg ser for meg er å få hele bunnen av bratsjen til å vibrere, for når jeg kjenner dét, kommer også alle overtonene. Det tar litt tid å finne rett kontaktpunkt, og med for mye vekt forsvinner klangen igjen. Så det handler om å finne den perfekte mellomtingen. Deretter går jeg gradvis over til repertoaret jeg holder på å spille og tar noen passasjer sakte med den klangen jeg ønsker. Jeg er fortsatt på leting, men prøver hver dag.
Jeg øver sjelden skalaer eller etyder, men jobber mye med orkesterstemmer og solorepertoar. I Berlin (Karajan-akademiet tilknyttet Berlinfilharmonien red. anm.) måtte jeg alltid øve fram mot de timene jeg hadde, som var med flere forskjellige fra bratsjgruppa i orkesteret. Det har vært veldig forskjellig hva de fokuserer på: en er kanskje intellektuell, tenker masse og skal sammenlikne forskjellige noteutgivelser og deler av stykket for å finne frem til hvordan man skal spille, mens andre er mer på instruksjoner som å spille nærmere stolen, med bred klang, sterkere og renere.
Bruker du metronom når du øver?
Ja, det bruker jeg veldig mye, ihvertfall for orkesterstemmer. Det er viktig at man har peiling på hva man driver med, sånn rytmisk. Det er veldig lett å komprimere rytmer, øke litt her og sakke litt der, og da bommer man også mye lettere.
Øver du mye utenat?
Ja, veldig mye! Jeg synes det er gøy å kunne orkesterstemmene utenat, for da kan jeg følge med på de andre musikerne, på dirigenten og konsertmester. Jeg lærer ting ganske fort utenat, som har fordeler og ulemper. Det er gøy å øve utenat, for da kan jeg fokusere mer på kontaktpunkt og se i speilet. Likevel må det balanseres med å være oppmerksom på alle detaljene som står i notene. Hvis man øver utenat for tidlig kan man gå glipp av mange detaljer, så det er viktig å sjekke alle artikulasjonstegn, komma, styrkegrader og andre ting som står i noten.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Ja, men jeg skulle ønske den hadde endret seg enda mer. At jeg hadde laget planer, for eksempel, som jeg ser mange andre har gjort. Jeg øver når jeg har tid, når jeg har stått opp til jeg er ferdig og håper jeg blir ferdig i tide. Så mer disiplin kunne jeg jo hatt, men jeg har egentlig alltid vært sånn.
Noe som har endret seg er at jeg tar meg mer tid til å fokusere på artikulasjon, kontaktpunkt og rytme nå, ettersom det har vært fokuset til lærerne jeg har hatt de siste årene.
Hvor ofte tar du pausedager?
Det kommer veldig an på. Nå har jeg akkurat hatt fem dager pause, for jeg hadde så utrolig mye rett før, med innspilling, orkester og prosjekt med de andre i akademiet. Når man har det travelt, så er det viktig å ha noe å glede seg til. “Jeg har ikke lyst til å øve nå, skulle mye heller vært ute og gjort noe helt annet. Men etter lørdag, DA skal jeg kunne gjøre alt jeg har lyst til.”
Hvis jeg gjør noe helt annet, som å sitte på toget eller drikke kaffe og får en idé, “aha, det er derfor jeg ikke får det til å funke”, pleier jeg å skrive det ned på telefonen så jeg ikke skal glemme det.
Filmer du deg selv eller spiller med innspillinger?
Ja, i alle fall hvis det er noe viktig jeg jobber mot som skal være spesielt bra. Når det nærmer seg konsert pleier jeg å ta opp meg selv, for å høre om jeg har misset noe. Og når det gjelder orkesterrepertoar øver jeg nesten alt med innspillinger, for det er en veldig god måte å bli kjent med stykket på.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg tror det må være “spill rytmisk, ta deg god tid med rytmene.” Det hjelper for intonasjon og klang også. Spesielt i Hoffmeister bratsjkonsert har det virkelig hjulpet meg mye.
Hva øver du mot akkurat nå?
Jeg har akkurat begynt i ny jobb i DR Symfoniorkester, så jeg jobber med å forberede orkesterstemmene godt til det. Vi skal blant annet snart spille Schubert niende symfoni med Herbert Blomstedt. Det er mye fin musikk, jeg gleder meg!
Hvem vil du se øverommet til?
En av de andre musikerne i kvartetten min, Opus 13!
| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her
Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling
Foto: Michael Grolid
Sov deg til en bedre musiker
– Søvn påvirker absolutt alle kroppens organer, og spesielt hjernen, sier Ole Petter Hjelle.
I fjor utga han boken «Lev til du blir 100», der god søvn er én av syv nøkler til et langt og godt liv. Han har også laget en eksklusiv foredragsserie for Senter for talentutvikling om livsstilsendringer som gi bedre prestasjon.
I den tredje av tre videoer prater Hjelle om hvordan søvn kan gjøre deg til en bedre musiker. Se foredraget her:
Søvn er ferskvare
Søvn er et grunnleggende behov, på lik linje med å spise. Hjernen hviler og renser seg selv når vi sover. Dette er en helt nødvendig prosess for å lagre dagens læring og få god konsentrasjon på morgendagens øving, ifølge Hjelle.
Men som mat, er også søvn ferskvare. Det er en myte at man kan ta igjen tapt søvn i helgen, mener hjerneforskeren.
– Hvis vi sover for lite over tid, fungerer vi dårligere i hverdagen og klarer ikke å prestere på topp. Ungdommer og tenåringer trenger mellom åtte og ti timer søvn hver eneste natt, voksne litt mindre.
– Men vi vet at en gjennomsnittlig norsk ungdom sover i snitt 1,5 time for lite. Det går utover prestasjonen og helsa, sier Hjelle.
| LES OGSÅ: Tren deg til en bedre musiker
Fem tips
Hjelle har utviklet samlet fem konkrete tips for et bedre søvnmønster, som kan gjøre at du får det bedre i hverdagen og dermed øker sjansen for å prestere bedre som musiker:
1. Sett søvn høyere opp på prioriteringslisten
I en travel hverdag prioriterer mange bort søvn, men søvn er noe av det aller viktigste vi gjør for hjernen vår. Prioritér søvn over andre gjøremål.
2. Legg deg og stå opp til samme tid
Enten det er hverdag eller helg, burde du stå opp omtrent til samme tid. Det er vanskelig å få tilstrekkelig med søvn når søvnmønsteret varierer mye.
3. Dropp skjermen siste timen
Skjermer utstråler blått lys som sender et signal til hjernen om at det er dag. Det gjør at vi skiller ut mindre av søvnhormonet melatonin og det blir vanskeligere å sovne. Hvis du må ha telefonen med deg i senga, endre i så fall lyset til rødt lys om kvelden.
4. Ha det kjølig og mørkt på soverommet
Det er viktig å tilrettelegge for god søvn. I tillegg til å skru av alt lys, hjelper det også å senke temperaturen. Kroppstemperaturen synker når man sover og temperaturen på soverommet bør være 1-2 grader lavere enn resten av huset
5. Unngå stimulantia før du skal legge deg
Stimulantia er kjemiske stoffer som øker i aktiviteten i nervesystemet. Det er for eksempel nikotin (snus, sigaretter), koffein (te, kaffe, energidrikker) eller alkohol. Disse stoffene tar lang tid å bryte ned og forstyrrer søvnen. Unngå koffein etter klokken tre på ettermiddagen.
Ble en del av rutinen
Catharina Chen er fiolinist og har spilt med flere av verdens ledende orkestre. Hun tok et aktivt valg om å gjøre nettopp det som Hjelle anbefaler: å sette søvn høyere på prioriteringslista.
– Jeg er egentlig et B-menneske, som elsker å stå sent opp. Men det er veldig viktig med gode rutiner når jeg jobber og må prestere, sier hun.
Søvnen har nå blitt til en del av hennes livsstil og rutine. Blant annet tar hun ofte små “naps” gjerne før en konsert, slik pianist Leif Ove Andsnes også er kjent for å gjøre.
– Alt er uforutsigbart når man er på turné. Det gjør det enda viktigere å ha gode rutiner, det hjelper på både motivasjon og inspirasjon, sier Chen.
| LES OGSÅ: Spis deg til en bedre musiker
Tok en helomvending
Chen har funnet sin søvnrytme ved å legge seg senest kl. 24 og stå opp kl. 08. I tillegg er hun bevisst på å ha en sunn livsstil.
– På turné blir det fort sene kvelder og gjerne en øl etter at konserten er ferdig. Det kan fort bli til dårlige vaner, hvor man sovner og står opp sent. Jeg gjorde en helomvending og bestemte meg for å slutte å drikke alkohol. Det var en god grunn til å ikke dra med videre ut, sier hun.
Chen kunne ofte merke at hun ikke presterte på topp etter en dårlig natts søvn. Da hun begynte å prioritere søvn, kosthold og trening, endret dette seg.
– Det hjalp på både energi, konsentrasjon og motivasjon, sier Chen.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
Håper på mange søkere
– Det hender jo jeg tenker: Hvorfor står jeg her alene i så mange timer, med et trestykke i hånda? sier Guro Kleven Hagen, første konsertmester i Operaorkesteret ved Den Norske Opera og Ballett.
Det siste året har mange musikere måttet vente, utsette og avlyse. Ett år er lang tid for unge musikktalenter i utvikling, og mangelen på noe å øve frem mot kan fort gå på motivasjonen løs.
I samarbeid med Senter for talentutvikling inviterer Oslo Filharmoniske orkester (OFO) derfor til konkurransen Ung Solist, for alle instrumentalister under 25 år. Fristen for påmelding er 3. mai, og vinnerne får mulighet til å fremføre og gjøre opptak av et selvvalgt solostykke sammen med OFO 19. juni.
| Fristen for å søke har nå gått ut. Du kan lese mer om konkurransen her: UNG SOLIST
Det finnes ingen fasit
Guro Kleven Hagen har erfaring som fiolinsolist fra konkurranser og konserter i inn- og utland, og har spilt med noen av Europas beste orkestre. Hun debuterte med Oslo-Filharmonien i 2011, og beskriver det som en skikkelig lærings-boost.
– Å spille med musikere jeg ser opp til har alltid vært ekstremt lærerikt for meg, både før, underveis og etter konsert, sier hun.
– Jeg forbereder meg så godt jeg overhodet kan før første prøve, og underveis har jeg prøvd å ta inn det som skjer: alt fra hvordan musikerne kommuniserer med hverandre til hvordan jeg selv reagerer på situasjonen.
Kleven Hagen kjenner konkurransesituasjonen godt. I 2010 vant hun solistkonkurransen Virtuos og Den norske solistpris, og oppnådde en andreplass i Eurovision Young Musicians i Wien.
Hun mener det ikke finnes noen fasit på hvordan man forbereder seg til en konkurranse, men at det ligger like mye i prosessen som i selve fremførelsen.
– Det kan være veldig gøy å øve også. Å omgi seg med musikken og dypdykke ned i det komponisten har skrevet. Jo flere ganger man har øvd frem mot en konsert eller et prøvespill, desto bedre kjent blir man med sin egen prosess, sier hun.
Etter konserten tenker hun gjerne gjennom hvordan det gikk: Hva har jeg lyst til å ta med meg som positive minner, og hva har jeg lyst til å lære av og jobbe med videre?
– Ikke tenk på en rosa elefant
Å fremføre noe som skal vurderes og bedømmes av en jury kan være krevende, uansett hvor rutinert man er som musiker.
Etter som pandemien fremdeles hindrer fysiske fremførelser, må konkurransedeltakerne i Ung Solist spille inn bidraget sitt på video. Men skuldrene er ikke nødvendigvis lavere av den grunn.
– Tenk på det som en konsert, så langt det lar seg gjøre. Gå inn i formidlingen som om du sto på scenen, råder Guro Kleven Hagen.
Hun tror det er lurt å ikke fokusere for mye på hva juryen ser etter.
– Det er faktisk lov til å være litt egoistisk, og tenke på hva du har lyst til å gjøre, sier hun.
Samtidig kan man ikke late som at situasjonen ikke er ubehagelig. Selv pleier hun å visualisere på forhånd, for å trene på å stå i det.
– Husk at det er rom for å føle på alt, også ubehag og nervøsitet. Ofte får man råd om å ikke fokusere på det ene og det andre, men slike råd kan også ha motsatt effekt, sier hun.
– Til slutt blir det mer som en tvangstrøye. Ikke tenk på en rosa elefant!
| Les også: Savner den menneskelige kontakten
Oppfordres til å søke
– Ett år med utsettelser, avlysninger og mål som forsvinner er krevende for alle musikere, men spesielt de unge. Derfor ønsker vi å bidra med en ekstra mulighet for fremføring, som kan motivere til ny innsats og gi læring for livet, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Senteret bidrar med rekruttering, og han oppfordrer alle unge musikere med solistmotivasjon til å melde seg på innen 3. mai, og sende inn video innen fristen 14. mai.
– Senteret samarbeider med de store regionsmiljøene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand, og er spesielt opptatt av om utøvere herfra får lyst til å prøve seg. Vi har også kontakt musikerne fra seks kull med Ung Filharmoni og andre nasjonale talentprogram, som vi oppfordrer til å søke, sier Grøterud.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Alle vil bli profesjonelle musikere
Dagens unge klavertalenter er ambisiøse, de øver mye og de jobber selvstendig. Men viktigst av alt er fellesskapet med andre pianister. Det kom fram under Nasjonal klaverkonferanse, fredag 19. mars.
Rundt 100 deltakere fra hele landet var digitalt til stede, og fikk med seg foredrag, spørsmålsrunder, panelsamtale og gruppediskusjoner. Blant innleggene på konferansen var Ellen Stabells presentasjon av «Talentundersøkelsen», som har vært gjennomført blant deltakerne på Nasjonalt klavertiltak.
Et sentralt spørsmål i undersøkelsen er hvem de unge talentene er, og hva som driver dem.
| LES OGSÅ: Klar for nytt klavertiltak
40 spørsmål
– Det beste svaret på det er at de er veldig mye forskjellig, men felles er at de er svært ambisiøse. Alle vil bli musikere, sier Stabell.
Hun er faglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, pianist og pedagog, og har flere års erfaring med forskning på feltet.
I oktober 2020 gjennomførte hun dybdeintervjuer med ni av klavertiltakets deltakere, som er 15-19 år. I tillegg besvarte de en undersøkelse utviklet ved Senter for talentutvikling, som består av 40 spørsmål om blant annet spillehistorie, øvingstid, konserter, konkurranser, og fremtidsdrømmer. De unge talentene kommer fra hele landet og er plukket ut til klavertiltaket etter prøvespill.
Stabell forteller at noen trives best alene på podiet, mens noen helst vil spille sammen med andre. Noen øver systematisk, andre etter innfallsmetoden, og antall øvingstimer varierer fra person til person. Også startalder varierer: mens noen startet allerede i 3-årsalderen, var det flere som ikke begynte å spille piano før de var 9-10 år.
– Det ser altså ikke ut til at det er nødvendig å starte fryktelig tidlig for å komme opp på et veldig høyt nivå i 16-17-årsalderen, sier Stabell.
Øver 24 timer i uken
Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling sier de ønsker å gjøre mer av denne typen innsiktsarbeid og kunnskapsdeling.
– Undersøkelsen setter tall og ord på hva som kjennetegner unge musikere på høyt nivå. Dokumentasjon av utøvernes bakgrunn, nivå og motivasjon er nyttig innsikt med tanke på kalibrering av egen innsats eller eget talenttilbud, sier han.
Nøyaktig hvor ambisiøse de unge klavertalentene er blir blant annet tydelig gjennom antall øvingstimer per uke.
I tillegg til full skoledag og lekser, øver de stort sett hver dag, med et snitt på 24 timer i uken. Individuelt spenner øvingstiden fra 10-45 timer ukentlig. Stabell forteller at mange av dem likevel føler at de ikke får øvd nok.
– Alle, selv de som øver 4-5 timer om dagen, føler at de øver mindre enn de burde. Det kan jo være ganske slitsomt over tid, sier hun.
En av deltakerne (anonymisert), forteller i intervjuet:
– Jeg kan være fornøyd med hvor lenge jeg har øvd, men føler ikke at jeg kan puste ut og tenke at jeg er ferdig. Jeg kan alltid øve mer.
Mesteparten av talentenes spilletid foregår alene. I snitt har de i overkant av 100 minutter med hovedinstrumentundervisning hver uke. Disse tallene gjorde inntrykk på flere av klaverkonferansens deltakere, blant andre Stephan Barratt-Due.
– De 100 minuttene med undervisning utgjør åpenbart en ganske liten del av den totale spilletiden hver uke. Vi som er lærere bør fokusere på hvordan vi kan bidra til at alle øvingstimene brukes best mulig, kommenterer han.
Konkurrerer ikke for moro skyld
Det er ingen tvil om at de unge talentene legger ned en betydelig innsats i egen utvikling. Samtlige ni sier at de jevnlig deltar på konkurranser, og syv av dem har konkurrert fire ganger eller mer, både nasjonalt og internasjonalt. Eksempelvis deltok alle i Ungdommens Musikkmesterskap i fjor, med gode resultater.
– Det er absolutt noe de gjør jevnlig og hovedmotivasjonen er ikke at det er gøy, i alle fall ikke for alle, sier Stabell, og trekker frem andre motiver:
– Det er nyttig og lærerikt, og gir mulighet til å skape kontakter. Det handler mye om ringvirkningene konkurransedeltakelsen kan gi, forklarer hun. En av deltakerne beskriver det slik:
– Det er jo ikke sånn at jeg tenker «yes, nå skal jeg være med på konkurranse». Men det er veldig lærerikt, og bra trening både mentalt og fysisk, det å bli vant til en ubehagelig situasjon. Det aller beste med konkurranse er at man kan bli kjent med juryen etterpå, eller får kontakt med lærere man ikke kjente fra før.
Pianisten Håvard Gimse har latt seg imponere over selvstendigheten til de unge musikerne, som ofte må velge bort en del av det deres jevnaldrende ellers driver med. Under klaverkonferansen deltok han i panelsamtale sammen med Marina Pliassova, Mona Spigseth og Signe Bakke.
– De unge talentene må selv søke etter muligheter og melde seg på til ting, som konkurranser, kurs og talentprogrammer, bemerker Gimse.
– De når stadig oftere opp på internasjonalt nivå. De trenger mål å vokse mot, og det krever mye av både lærer og elev, sier Pliassova.
– Hvor er jobbene?
Til tross for at de har et bevisst mål om å leve av musikken i fremtiden, er ikke alle talentene helt sikre på hvordan de skal få det til. I undersøkelsen svarer de fleste at de tror det å være musiker er svært vanskelig. Én av talentene sier følgende:
– Det er egentlig noe jeg tenker litt for mye på, tror jeg. Jeg er redd for at jeg ikke skal få jobb.
Det er interessant at de anerkjenner det, og samtidig ønsker å satse på å bli musikere, mener Stabell.
I løpet av Nasjonalt klavertiltak har elevene fått møte etablerte musikere med svært sammensatte karrierer, og fått et større innblikk i hva en fremtid som musiker kan innebære. Stabell tror dette er en viktig del av talentprogrammet.
– Det viste seg at de unge pianistene hadde en ganske snever oppfatning av hva man kan bli, og satte pris på å få utvidet horisonten med tanke på hva en pianistutdannelse kan brukes til, sier hun.
En deltaker i undersøkelsen sier det slik:
– Jeg synes at det var fint at de snakket om noe som vi vanligvis aldri fokuserer på med læreren vår, eller noen, egentlig. Hvor er jobbene, liksom? Og om man faktisk vil ofre så mye av livet sitt for å bli konsertpianist.
Stephan Barratt-Due mener dette er en svært aktuell problemstilling.
– Hvordan informerer vi unge musikere om deres fremtidsmuligheter, når det er så mye som skjer? Vi vet jo ikke selv hvordan markedet kommer til å se ut, og der tror jeg vi er ganske bakpå i vår sektor. Men drømmene skal man få beholde når man er et ungt musikktalent, sier han.
Kammermusikk og solistoppdrag er den mest populære framtidsutsikten blant talentene, og Stabell synes det er interessant at ikke flere ser for seg å undervise eller akkompagnere etter endt musikkutdannelse. Kun to av de spurte svarte at de ikke har så lyst til å jobbe solistisk.
En av deltakerne utdypet det slik:
– Det jeg i hvert fall har funnet ut er at jeg ikke har lyst til å jobbe så mye alene. Jeg vil drive mye med samspill, for det er det jeg synes er mest gøy med å spille piano. Og så kunne jeg tenke meg å drive med akkompagnement, fordi det er spennende.
Å være et lag
Men det aller viktigste med å delta på Klavertiltaket er likevel ikke dyktige lærere, samspill med profesjonelle musikere eller å få spille mange konserter, ifølge Stabell.
Det handler om fellesskapet.
– Som pianister føler de seg ofte ganske alene i hverdagen, selv de som kommer fra Oslo og har et musikkmiljø rundt seg. Mange av dem sier for eksempel at de savner å drive mer med kammermusikk der de bor, sier hun.
En deltaker sier det slik:
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å møte de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister på samme alder og nivå, fra hele Norge.
Under panelsamtalen på klaverkonferansen uttrykte flere i panelet at de gjerne skulle hatt tilgang til et lignende klavermiljø da de selv var unge pianister.
– De er heldige i dag som har en møteplass, og kan bli et lag. Det kunne jeg bare drømme om, sier Mona Spigseth.
– Miljø er viktig. De motiverer hverandre og lærer av hverandre, sier Pliassova.
De fire pedagogene erfarer at det ofte ikke er så tydelig hvem som kommer til å nå langt som musikere, og at man ikke kan bruke samme fremgangsmåte på alle elever.
– Jeg har sluttet med å konkludere tidlig. Plutselig har eleven funnet et miljø, eller en lærer, eller en annen omstendighet, og så skjer det noe helt vidunderlig, sier Pliassova.
Ellen Stabell konkluderer med at de unge pianistene øver et betydelig antall timer per uke, og at den totale arbeidsbelastningen og innsatsen er stor. Opplevelsen av at pianister sitter mye alene, som var et av motivene for å starte opp Klavertiltaket, er noe mange av dem kjenner på i hverdagen.
Klavertiltaket ser ut til å ha lyktes med sin hovedmålsetting med å skape et fellesskap blant landets mest ambisiøse og dyktige unge pianister under 19 år.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Fakta om Nasjonal klaverkonferanse
- Har vært arrangert hvert år siden 2017
- Har som mål å samle klaverpedagoger og nøkkelpersoner i miljøet, med høy kompetanse og stort engasjement for klaverfeltet og morgendagens pianister.
- Tar opp spørsmål som: Hva kreves for å bli god? Hva er beste praksis innen øving og undervisning? Hva skaper indre glede og motivasjon, og evnen til å drive seg selv til nye, musikalske høyder?
- Behovet for Nasjonalt klavertiltak ble uttalt under den første klaverkonferansen. Prosjektet er nå inne i sin andre runde. https://senterfortalentutvikling.no/klar-for-nytt-klavertiltak/
- Lignende konferanser har også vært gjennomført for miljøene innen blås og stryk https://senterfortalentutvikling.no/talentfag/konferanser/
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak
- Nasjonalt klavertiltak er en satsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år. Det ble startet av Senter for talentutvikling i 2019, i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Det fokuseres bl.a. på øving og fremføring, mesterklasser, kammermusikk, sosialt samvær og faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- 12 deltakere er tatt ut til Klavertiltaket i 2021: Kei Solvang (Bergen), Gustas Petrikas (Kristiansand), Kenneth Tran (Stavanger), Erlend Edland (Stavanger), Sanne Suh Berger (Finnsnes), Eirik Stave (Ørsta), Emma Martine Lam Olsen (Asker), Sophia Mina Friedensburg (Oslo), Sebastian Egebakken (Oslo), Nikita Khnykin (Oslo), Mikkel Berg-Eriksen (Oslo), Simen Kraggerud (Oslo)
- Regionmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Filtrer på dato
september 2020
Løfter nivået enda et hakk
Musikere fra Oslo-Filharmonien har veiledet Ung Filharmoni både i seksjoner og på hvert enkelt instrument. Det gir verdifull innsikt i hvordan de profesjonelle musikerne tenker på jobben, helt ned på detaljnivå.
Prøvespill på tvers av landegrenser
Hvordan er prøvespill i forskjellige land? Fem internasjonale musikere delte søndag sine erfaringer for Ung Filharmoni.
– Det blir stort å skulle fylle Konserthuset
Ola (16) har øvd i flere måneder og Nora (20) ble oppringt i går. Høstuka på Ung Filharmoni er i gang.
Bretter opp ermene for Ung Filharmoni
Dirigent Ben Gernon måtte kaste inn håndkleet, men Oslo-Filharmoniens egne musikere tråkker til for Ung Filharmoni. Leif Arne Pedersen tar over som dirigent, og Elise Båtnes lover seksjonsprøver. - Dette blir kanskje den mest lærerike samlingen noensinne, sier hun.
Inntar scenen alene
For første gang skal deltakerne i Ung Filharmoni spille to konserter i Oslo Konserthus - og det gjør de helt alene.
MITT ØVINGSROM: Sigurd Greve
Rom 411 på Norges musikkhøgskole har alt oboisten Sigurd Greve trenger.
august 2020
– Et virtuost og krevende verk
Repertoar og dirigent for Ung Filharmoni 2021 er nå klart. Her er hva ekspertene mener om valgene.
Følger intuisjonen
Hennes debut-plate er blitt kritikerrost internasjonalt. Sandra Lied Haga forteller om forberedelsene og forskjellen fra konsertscenen.
MITT ØVINGSROM: August Schieldrop
August Schieldrop ønsker å løfte tubaen til nye høyder. Hvordan øver han mot det?
Mesteren og svennen
Det var både nerver og nysgjerrighet før Mikkel Berg-Eriksens mesterklasse med Håkon Austbø. Sammen videreførte de en gammel tradisjon.
juli 2020
Konsertmesteren
Under årets Ung Filharmoni skal ikke bare Ina Han Brekke (17) spille i orkesteret - hun skal også lede det som konsertmester.
MITT ØVINGSROM: Maria Ose
Fløytist Maria Ose fra Sandane gir oss et innblikk i sitt øvingsrom.
Å finne sin stemme i samspill
I løpet av én uke ble en ung pianist utfordret på to vidt forskjellige former samspill.
Sommerferie eller øveinnspurt
Alle burde kjenne på savnet etter å spille musikk, sier Gunilla Süssmann. Hun deler sine råd og erfaringer om øving i sommerferien.
