Etter de planlagte seks årene avsluttes nå Crescendos mentorprogram, et samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Festspillene i Bergen og Oslo-Filharmonien, i tillegg til private aktører. 

For deltakerne har det bydd på store musikalske opplevelser, hardt arbeid, og en unik mulighet til å lære av de aller beste. Avslutningen ble markert med en storslagen konsert i Håkonshallen 3. juni, under Festspillene i Bergen. Konserten kan høres i sin helhet på radio.nrk.no.

Spiller med de største

– For ti år siden drømte jeg om at noen skulle ringe en dag, og si at de trengte en cellist til å spille med Janine Jansen. Og nå har jeg faktisk fått spille med henne. Det er nesten så jeg ikke tror det, sier cellist Amalie Stalheim.    

Sammen med andre nåværende og tidligere Crescendo-deltakere sto hun på scenen i Håkonshallen. Stalheim fremførte Pohádka av Leoš Janáček sammen med mentor Leif Ove Andsnes, et stykke som får de to instrumentene til å høres nye ut, som Andsnes sa i sin introduksjon.

– Vi har hatt veldig gode mentorer, de største navnene. Men ingen divaer! Vi har møtt musikere med mye kompetanse og erfaring, og fått jobbe med dem på nært hold, sier Stalheim.

Sonoko Miriam Welde er enig. Sammen med Andsnes, Ludvig Gudim, Eivind Ringstad og Sandra Lied Haga var hun med på å fremføre Klaverkvintett nr. 2 av Antonín Dvořák.

– Leif Ove er helt fantastisk å spille med. Det er ikke alltid jeg synes jeg spiller like bra, men så føles det ok likevel, sier Welde.

– Når man er ung er man hele tiden i utvikling, og egentlig ganske sårbar. Da er det så bra å ha slike mentorer, som kan hjelpe en med å finne ut av ting, fortsetter hun.

Skreddersøm

Crescendo ble startet i 2016 og består av to deler; ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister. I mentorprogrammet får talentene treffe og jobbe med internasjonalt etablerte musikere, både gjennom samspill og instruksjon, men også ved personlige møter og veiledning. 

Målet er å gi de unge et løft inn mot en internasjonal karriere, og styrke deres bevissthet og kunstneriske identitet.

– Kjernen i idéen er å koble erfarne musikere med de som ennå ikke har så mye erfaring. Det skjer noe helt unikt i disse møtene, sier Jørn Pedersen i Crescendo.

Pedersen har ledet mentorprogrammet siden 2018, og har stor tro på mester-svenn-tradisjonen, som alltid vært en pedagogisk bærebjelke innen musikkopplæring.

– Det er jo en metode som har blitt brukt til alle tider, men den systematiske tilretteleggingen som vi har i mentorprogrammet er noe nytt, så vidt jeg vet, sier han.

Han understreker at det ikke er snakk om et akademisk løp med læreplan og kompetansemål.

– Dette er skreddersøm, tilpasset hver enkelt musiker. Vi kan spørre deltakerne om hvem de har mest lyst til å treffe, hva er det akkurat du trenger for å utvikle deg, og så har vi faktisk mulighet til å gjennomføre det, sier Pedersen.

Finner sin egen stemme

Mentorprogrammet har imidlertid ikke bare dreid seg om de musikalske møtene. For Stalheim og Welde har det også betydd mye å få bli kjent med noen av sine største forbilder.

– Janine Jansen har vært min store helt, helt siden jeg var 12 år. Jeg husker at jeg så henne på YouTube og synes det var helt fantastisk. Nå har vi blitt kjent, ikke bare som musikere, men mer personlig også, forteller Welde.

– I begynnelsen er man mest starstruck, men så skjønner man at de er jo bare mennesker. De kan også oppleve stress og usikkerhet, selv om de er så gode, sier hun. 

Og mentormøtene er heller ikke som en vanlig lærer-elev-situasjon; læringen skjer både på og av scenen.

– Man prøver å nærme seg deres måte å tenke på, samtidig som man finner ut hva som fungerer best for en selv, beskriver Welde.

– Det er veldig lærerikt å se hvordan de jobber, og ta del i det. Det finnes for eksempel ikke én riktig måte å spille på for dem heller, de må hele tiden tilpasse seg nye situasjoner etter som de spiller med nye mennesker, sier Stalheim.

Hun opplever at mentorprogrammet ikke først og fremst handler om å prestere eller vise seg frem.

– Det handler om musikken. Man får hjelp til å finne sin egen kunstneriske stemme, sier hun.

Begge synes mentorene har vært gode på å utfordre dem til å tenke selv, og å gi dem rom til å si hva de mener. Som da de møtte konsertmesteren i Berlin-filharmonien, Noah Bendix-Balgley.

– Vi ventet ikke at han skulle tenke spesielt på oss, men noe av det første han sa var «jeg vil gjerne høre hva dere har å si», forteller Welde.

– Musikere i full blomst

Jørn Pedersen tror den personlige kontakten er avgjørende for hva de unge musikerne har fått ut av programmet.

– Det er ikke nok å bare observere, de må kunne bruke alle sansene og få en følelse av å «være i det». For å få til noe sånt må de plasseres i samme situasjon som mentorene og skape en relasjon, sier han.

Bratsjist Eivind Ringstad var med i det aller første Crescendo-kullet. Han trekker også frem kontakten med mentorene som noe av det aller viktigste.

– De er gode forbilder for hvordan man kan være som musiker; ydmyk og forståelsesfull, tross stor musikalsk personlighet. Det er virkelig noe å ta med seg videre, sier han.

Pedersen opplever at disse møtene også betyr mye for de erfarne musikerne, som blir inspirert av å møte yngre musikere med så mye energi og nysgjerrighet.

– De er ikke lærer og elev, de er like mye kolleger som lærer av hverandre, sier han.

Mentor Leif Ove Andsnes fremhevet det samme fra scenen i Håkonshallen 3. juni.

– Jeg har blitt veldig glad i dem, og i å musisere med dem. De er så dyktige og godt forberedt, og det kan virkelig slå gnister av disse møtene. Det handler ikke om å sette seg ned og ha rådgivningstime, men om å være sammen og skape musikk sammen over tid, sa han.

– Vi kaller dem «talenter», men dette er jo musikere i full blomst, mener Andsnes.

Lagfølelse blant konkurrenter

Jørn Pedersen har flere ganger reist rundt for å følge opp deltakerne der de er, sjekke hvordan de har det, og snakke med dem om det de måtte lure på. Han mener det er viktig å ta vare på de unge som er på vei ut i verden.

– Som solist er du veldig alene, både mentalt og fysisk, og det er mange avgjørelser som skal tas. Det kan handle om alt fra stressmestring til synlighet i sosiale medier, og at det til enhver tid er noen som skal tjene penger på det du gjør, sier han.

– Da er det godt å ha et støtteapparat rundt seg, særlig når en er så ung.

Målet er å skape en lagfølelse blant musikerne, et nettverk hvor de også blir kjent og støtter opp om hverandre. Han sammenligner det med landets beste skiløpere, som er et lag tross at de konkurrerer individuelt, og ofte mot hverandre.

– Jeg håper vi har klart å skape en kultur for deling og generøsitet. Å være solist er én ting, men utveksling av kunnskap og erfaring skjer best i samarbeid. Det gagner både deg selv og andre, sier han.

– Disse musikerne er karrieren sin på mange måter, og det skal vare lenge. Derfor er det så viktig å få veiledning av noen som er lenger ut i løpet, mener Pedersen.

En sterk drivkraft

Det var et mangfold av Crescendo-musikere som fikk vist seg fram under Festspillene i Bergen.

1. juni hadde cellist Sandra Lied Haga en egen konsert på Troldhaugen sammen med pianist Gunnar Flagstad. De fremførte blant annet Titus et Bérénice av komponisten Rita Strohl, sannsynligvis for første gang i Norge.

På konserten i Håkonshallen 3. juni spilte også Johan Dalene sammen med mentor Andsnes; Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski. Slagverkduoen PERCelleh, bestående av Bjørn-Christian Svarstad og Kristoffer Almås, fremførte Toccata for vibrafon og marimba av Anders Koppel.

Et av de nyeste tilskuddene til mentorprogrammet, August Schieldrop, sto for intet mindre enn to urfremførelser denne kvelden: Norwegische Polarlichter av Gotthard Odermatt, og Sonate for tuba og klaver, 1. sats av Harald Ramm Haugland. Haugland var selv med på klaver.

– Det er ganske begrenset repertoar for tubasolister, så jeg blir nesten tvunget til å bidra til å utvide dette. Det er gøy å tråkke opp nye stier, sier Schieldrop.

Kontakten med Odermatt oppstod etter noen runder på YouTube og en e-post på eget initiativ, og sonaten ble bestilt ved hjelp av Festspillene og Crescendo. Til høsten blir det ny urfremførelse; en konsert for tuba og orkester komponert av Marcus Paus, som skal spilles sammen med Oslo-filharmonien.

– Crescendo er et kvalitetsstempel, og mye av drivkraften som sørger for at disse prosjektene blir noe av, sier Schieldrop.

Satsing på norsk musikk

Mentorprogrammet har nå gjennomført sine seks planlagte år, og hva som skjer videre er usikkert. En av flere viktige støttespillere har vært Sparebankstiftelsen DNB. Leder for kunst og kultur, Anders Bjørnsen, var imponert over det han fikk se og høre i Bergen.

– Konserten i Håkonshallen er en flott manifestasjon av hva prosjektet har oppnådd, med modne musikere som er klare for å lykkes i en internasjonal karriere, sier han.

– Disse musikerne er gode forbilder, som kan motivere og inspirere de som kommer etter til å våge å satse. De viser at det er mulig.

Bjørnsen sier at Sparebankstiftelsen er opptatt av hele det norske musikkfeltet, både topp og bredde. Han utelukker ikke at samarbeidet med Crescendo fortsetter i fremtiden, men kan heller ikke love noe på nåværende tidspunkt.

–  Vi vet ikke enda hvordan veien blir videre. Akkurat nå er vi i en prosess hvor vi får mange nyttige innspill fra de som jobber innen feltet, og vi er avhengig av at de forteller oss hva det er de trenger, sier Bjørnsen.

Styreleder i Crescendo, Kåre Rommetveit, takker støttespillerne for samarbeidet: Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen, Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen.

– Vi hadde aldri greid det uten disse aktørene, som har vist stor interesse og vilje til å satse, og gitt betydelige bidrag til programmet. Støtten til Crescendo er ikke bare en støtte til deltakerne, men også en satsing på norsk musikk, sier han.

Han håper lærdommen fra mentorprogrammet vil videreføres til andre prosjekter, og bli til nytte for kommende talenter.

– Dette har ikke vært et vitenskapelig eksperiment, vi kan ikke måle virkningen ved hjelp av meterstokk eller temperaturmåler. Vi er avhengig av deltakernes egen tilbakemelding, og hva de mener de har fått ut av det, sier Rommetveit.

– Det er et usedvanlig krevende karrierevalg disse unge musikerne har tatt. Forhåpentligvis har Crescendo gjort veien litt lettere å gå, sier han.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Crescendo

• Samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Oslo-Filharmonien og Festspillene i Bergen
• Består av to deler: Ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister og kammermusikere
• Har som mål å tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle utøvere på høyeste nivå, nasjonalt og internasjonalt.
• Mentorprogrammet skal tilby relevante, utviklende og karrierefremmende aktiviteter for unge solister, unge kammergrupper og unge orkestermusikere.
• Mentorene er internasjonalt etablerte musikere, som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen.
• Mentorprogrammet ble startet i 2016 og avsluttes i 2021. Konserten fra Håkonshallen 3. juni kan høres her: https://radio.nrk.no/serie/paa-konsert-radio/MKKL16002221
• Programmet er muliggjort med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge AS, sammen med generøse bidrag fra Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen