Slik blir Ung Filharmoni 2023

Det nasjonale orkesterprosjektet Ung Filharmoni arrangeres for 8. gang i 2023. Her er ekspertenes tanker om årets repertoar og dirigent!

Under Ung Filharmoni møter 70 unge musikere Oslo-Filharmonien til et enormt symfoniorkester. Foto: Magnus Skrede

En musiker som virkelig får musikken til å snakke

Dirigenten for Ung Filharmoni er den anerkjente John Storgårds. Den finske dirigenten og fiolinisten har en imponerende internasjonal karriere, og er etterspurt som dirigent av orkestre som Berlin Philharmoniker og London Philharmonic. Han er kunstnerisk leder for Lapland Chamber Orchestra, sjefsgjestedirigent for BBC Philharmonic Orchestra og hovedgjestedirigent for Canadas National Arts Orchestr Ottawa

Kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien, Alex Taylor, drar frem at Storgårds har gjestet Oslo-Filharmonien flere ganger siden sin debut med orkesteret i 2008, og musikerne beskriver han med varme ord.

– De unge musikerne kan forvente en sympatisk, generøs og inspirerende leder i Storgårds.

Oslo-Filharmoniens musikere har uttalt at Storgårds er en musiker som virkelig får musikken til å snakke, ved hans tidligere besøk. Taylor mener publikum kan se frem til en intens fremførelse, og med om lag 140 toppmusikere på scenen vil dette utvilsom etterlate store inntrykk.

Alex Taylor, kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien

| LES OGSÅ: På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø

Levende og følelsesfull

Verket som blir framført på Ung Filharmoni 2023 er symfoni nr. 4 av Pjotr Tsjajkovskij.

Are Sandbakken, bratsjist og professor på Norges Musikkhøgskole, trekker fram hvordan Tsjajkovskij klarer å favne om den inderligheten man har tidlig i ungdomstiden, gjennom verket, og at den har den emosjonelle dybden datidens musikere var på jakt etter. Han legger vekt på at dette er en av hjørnesteinene i romantisk musikk:

– Symfonien er for meg nærmest symbolet på den romantiske musikken. Dette er symfonien han slår gjennom med, han kalte den sin skjebnesymfoni.

Sandbakken tror publikum kan forente en levende og følelsesfull fremføring med en ungdommelig glød.

Are Sandbakken, professor ved Norges Musikkhøgskole. Foto: Charlotte Wiig

| LES OGSÅ: Lederne

Det gir energi å jobbe med unge mennesker

I år som i fjord bli prøvespillet digitalt. Dette består av ett obligatorisk verk og utvalgte utdrag fra neste års repertoar.

Inger Besserudhagen, leder i fagutvalget og solohornist i Oslo-Filharmonien, mener prøvespillprosessen gir god læring i seg selv uavhengig av resultatet.

– Det gir erfaring i å prøvespille og i å forberede repertoar. Og hvis man kommer gjennom nåløyet får man sitte ved siden av en filharmoniker og spille konsert. Det er ganske unikt.

Inger Besserudhagen, leder i fagutvalget og solohornist i Oslo-Filharmonien. Foto: Magnus Skrede

| LES OGSÅ: Orkesterets grunnmur

Juryen leter etter potensiale hos kandidatene, og hører etter om man spiller rent, rytmisk og har god klang.

– Musikalitet og stilforståelse er viktig.

– Mitt beste tips er å lære seg prøvespillrepertoaret og å spille det for lærer. Lytt til innspillinger, gjerne flere forskjellinge, og spill med innspillingene.

Besserudhagen synes det å jobbe med Ung Filharmoni er noe av det mest meningsfulle hun gjør, fordi hun kan være med å forme morgendagens musikere.

– Det gir veldig energi å jobbe med unge mennesker som er i startfasen av en forhåpentligvis lang karriere.

PRØVESPILLUTDRAG

Mer informasjon om selve prøvespillet finner du her.

For fløyte/piccolo og pauke/slagverk er det mulig å søke på bare ett instrument der det er nevnt to, men vi vil gjøre deg oppmerksom på at sjansen for å komme med øker dersom du sender inn opptak på begge instrumenter.

Fløyte og piccolo

Obo

Klarinett

Fagott

Horn

Trompet

Trombone

Basstrombone

Tuba

Pauke og slagverk

Fiolin

Bratsj

Cello

Bass

OBLIGATORISKE VERK

I tillegg til utdrag skal alle prøvespillkandidater spille et obligatorisk verk. Hvilke ser du i listen under. Noter finner du selv på nett (eks. imslp.org), i biblioteket på studiestedet du er tilknyttet, eller ved å kontakte din lærer. Obs! Trombone kan velge mellom to verk.

OBS: Alle verk skal spilles inn uten akkompagnement.

FIOLIN: 3 min fra valgfri Bach solosonate eller solopartita

BRATSJ: 3 min valgfri Bach solosuite (cellosuitene)

CELLO: 3 min valgfri Bach solosuite

BASS: 1. sats fra Henry Eccles sonate i a-moll (uten komp)

FLØYTE: Mozart: Konsert i G-dur, 1.sats, takt 31 tom. 149.

OBO: Haydn Obokonsert i C, 1.sats takt 63-137.

KLARINETT: Weber: Concertino fra start til og med variasjon 2. (Stopp før Lento)

FAGOTT: Mozart: Fagottkonsert, 1. sats fram til reprisen

HORN: Strauss Hornkonsert #1, 1. sats

TROMPET: Francis Thomè: Fantasie, fra start til 4 takter ut i Allegro

TENORTROMBONE: David: Concertino, 1. sats uten kadens eller Guilmant: Morceau symphonique, op.88

BASSTROMBONE: Bozza: New Orleans

TUBA: Hindemith Sonate, 1. sats

PAUKE: Young Persons Guide (se noter i prøvespillutdrag for pauke og slagverk)

Fra høstsamlingen på Ung Filharmoni 2021. Foto: Magnus Skrede

FAKTA OM UNG FILHARMONI

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling Barratt Due.
  • Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
  • Disse samles for en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien, og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie i Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
  • Ung Filharmoni startet i 2015, og er støttet av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB

På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø

Navn: Ola Sønstebø (17)
Bosted: Lier
Instrument: Slagverk
Skole: Edvard Munch videregående skole

Navn: Åse Marie Midtun (19)
Bosted: Bergen 
Instrument: Pauke
Studiested: Griegakademiet Institutt for Musikk – Universitetet i Bergen

Hvordan blir det annerledes i år, nå som dere bare er to slagverkere ? 

OLA: Jeg føler jobben er større i år. Hvert slag må telle, siden jeg er den eneste slagverkeren – Åse er paukist. Jeg må gjøre all jobben selv, jeg må kunne hvert slag. Det blir mindre samspill og mer solistisk.

ÅSE MARIE:  Det blir et større individuelt ansvar for å ta vare på sin egen stemme. Vi har ingen andre å lene oss på enn dirigenten og hverandre. Vi styrer vårt eget show. 

Det er litt skummelt. Jeg kjente på de følelsene under øvingene i sommer. Det føles fint å ha Ola her. Vi har kjent hverandre og spilt sammen siden vi var bittesmå.

Ola Sønstebø smeller til under årets sommersamling på Ung Filharmoni. Foto: Magnus Skrede

Hvordan forbereder dere dere til Ung Filharmonis høstsamling?

OLA: Først så lytter jeg på opptakene som ble gjort i sommer også vurderer jeg hva som var bra og hva jeg må gjøre bedre. Jeg tenker også på hva jeg og instruktørene fra Filharmonien snakka om under sommersamlingen, og prøver å forske litt på ulike ting vi snakka om.

Så er det å lytte konsentrert på stykket og finne ut hvordan man ønsker å spille det. Deretter øver teknikk og fraseringer ut fra det.

ÅSE MARIE: Jeg forbereder meg til høstsamlingen rett og slett med å se tilbake på sommersamlingen. Da ser jeg for eksempel på notater fra spilletimene vi hadde med mentorene, hører på musikken og leser gjennom egen note og partitur. I tillegg til å spille det inn.

Det blir utrolig gøy å komme tilbake til Konserthuset i Oslo og spille med OFO igjen, spesielt nå som jeg spiller pauker!

Åse Marie Midtun på pauke. Hun har alltid blitt fortalt at slagverket er orkesterets krydder, og hun er enig. – Man kan ikke ha grøt uten sukker og kanel, sier hun, – og det er oss. Foto: Magnus Skrede

Hva er det viktigste å fokusere på for dere på scenen? 

ÅSE MARIE: Det går mye på å lytte. Ikke bare lytte til slagverksdelen, men til musikken. Hvilken plass har jeg i dette?

For slagverkerne er det viktig å komme inn riktig. Vi er heldige som ser hverandres noter hele tiden. Vi har bare en note, hvor både pauke og slagverk står. Vi hører på hva hverandre spiller og fokuserer på: hva er betydningen for slagverk i denne passasjen?

OLA: Det blir også mye venting. Jeg har en skarptromme-solo i andre sats, og jeg må være klar til den. Første sats sitter jeg mest stille, da må jeg sitte og riste på hendene for å holde armene varme.

I år er oppgaven enda større enn tidligere. De er bare to på slagverk. Samtidig sier Åse Marie Midtun at noen ting blir enklere: det var vanskelig å koordinere at syv slagverkere skulle komme inn samtidig og riktig i fjor. Foto: Magnus Skrede.

Hva er det beste tipset du har fått for å bli tryggere på scenen?

ÅSE MARIE: Å kunne det du skal spille. Hvis du kan et solostykke til fingertuppene, får du en annen trygghet på scenen.

OLA: Samme her: jeg må kunne stykket inn og ut. Det har vært tilfeller på øvingene hvor jeg har falt ut av tellinga, men likevel kunne kommet inn riktig fordi jeg kan stykket utenat. 

ÅSE MARIE: Mentorene har sagt det til oss på Ung Filharmoni. Forberedelse er utrolig viktig: det er halve jobben. Jeg tror ikke det noen som lytter mer enn slagverkerne til stykket. Det går fint om strykerne bommer på en note, for de er mange og spiller hele tiden. Slagverk er få og det høres ekstremt godt hvis vi spiller noe feil. 

Som slagverker blir man hørt, sier Ola Sønstebø: – Alle slag blir på en måte solistiske. Det er gøy å vite at slagene legges merke til, sier han. Foto: Magnus Skrede

Hva er din største opplevelse med å spille konsert?

ÅSE MARIE: Det må kanskje være da vi spilte Kjempeviseslåtten med BF-Ung i Grieghallen. Den starten er så svak, man skal skape en helt egen stemning. Slagverk er utrolig viktig: vi skal høres uten å høres.

En annen stor opplevelse er da vi spilte Rachmaninoffs Symfoniske danser i Konserthuset med Ung Filharmoni. Jeg tror ikke det var mange som tenkte over det, men slagverkerne stod alene på scenen. Alle de andre hadde med seg mentorer på scenen. Vi stod helt alene. Men det er litt vanskelig å doble stemmene på slagverk: man kan ikke dele instrument heller.

Slagverkerne må alltid tilpasse seg konsertlokalets klang, men også til instrumentene. De er den eneste instrumentgruppen som ikke reiser rundt med sine egne instrumenter. Foto: Magnus Skrede

Hvordan håndterer du hvis konserten ikke går helt som du forestilte deg?

OLA: Det hendte for meg i fjor under konserten på Valdres Sommersymfoni med Ung Filharmoni. Jeg kom inn feil med et stort cymbalslag. Der og da ville jeg bare glemme alt – det føltes rart å skulle avslutte sommersamlingen på den måten. 

Men jeg klarte å legge det bak meg, og har ikke tenkt så mye på det senere. Det ga meg ekstra motivasjon til å høre mer på stykket før høstsamlingen. Det var en viktig lærdom: Jeg er mye mer forberedt i år enn jeg var i fjor.

Hva er en ekstra utfordring med å spille slagverk, som mange ikke vet om?

ÅSE MARIE: Resten av orkesteret har med seg instrumentet sitt, mens vi kommer til et lokale og så er instrumentene allerede der. Vi fremfører ofte på fremmede instrumenter. Det er ikke så mye man kan gjøre med det. Vi har med egne køller, men ellers må du gjøre det beste ut av instrumentene som er der.

Det hjelper å ha spilt sammen siden man var små. Særlig når man er de to eneste på slagverk i år. Foto Magnus Skrede

Tekst: Øyvind Hamre

Lederne

Dirigenten dirigerer og musikerne spiller. Men det er også noen musikere som har en mellomrolle; de leder sin instrumentgruppe og forsøker å samkjøre gruppen med resten av orkesteret.

Gruppelederne og konsertmesteren har en avgjørende og vanskelig rolle, for i tillegg til å spille selv må de også koordinere andre.

Hvordan er det å gå fra å være del av en gruppe til å lede den? Vi har snakket med tre musikere som alle har vært med i Ung Filharmoni tidligere, men som i år fylte rollen for første gang. 

Man må tørre

Idet Frida Leanne Rogn (17) fra Valdres fikk beskjeden om at hun skulle være gruppeleder for cellisten, begynte hun forberedelsene. Sammenlignet med tidligere år var det en større og mer krevende oppgave.

– Jeg begynte mye tidligere å forberede meg på notene i år. Jeg hørte på Bartok hele tiden for å bli kjent med stykket, og etterhvert begynte jeg å se på partituret. Samtidig som jeg hørte på musikken, studerte jeg stemmene og lagde stikknoter. Det hjalp veldig, sier hun.

Først var det en merkelig opplevelse å skulle ha direkte kontakt med dirigenten, det tok tid å venne seg til. Hun poengterer også at som gruppeleder må hun sette an tonen. 

– Når man viser når gruppen skal inn, viser man stort eller lite, man setter tonen. Om gruppelederen begynner svakt, tør ikke resten av gruppen å spille sterkt. Man må tørre, sier hun. 

Frida Leanne Rogn får instruksjon av Johannes Martens fra Oslo-Filharmonien. Rogn forteller at som en del av egenundervisningen med Martens og Bjørn Solum, har hun blitt instruert i hvordan være en tydelig og god gruppeleder. Foto: Magnus Skrede

Tidligere år hørte Rogn også mye på innspillinger av stykket, men mest på de krevende partiene. Nå er hun blitt nødt til å bli kjent med hver eneste note i stykket.

– Det er en veldig annerledes rolle. Jeg må samarbeide med gruppen, dirigenten og konsertmesteren. I Bartok er det veldig mye som skjer, og hvis man kun kan sin egen stemme, faller man fort ut!, sier hun.

Les også: – Ønsker jeg spilte mer tutti

Kjenner presset

Det er tredje gang Andreas Martinsen (17) fra Lørenskog deltar på Ung Filharmoni. Denne gangen gjør han det som konsertmester. 

– Jeg har forberedt meg mye mer. Det er press på at man skal levere og et ansvar for å holde gruppen sammen, sier han.

Andreas Martinsen diskuterer verket sammen med Bjørg Pas. Foto: Magnus Skrede

En av hans største utfordringer er å telle taktene for å komme inn rett. Ettersom hele orkesteret følger ham, kan et feiltrinn få store konsekvenser. Martinsen har klare tanker om hva som utgjør en god konsertmester:

– Man må være veldig tydelig, og ikke minst leselig, så folk skjønner hva du driver med. I tillegg skal man ha god kontakt med dirigenten og de andre gruppelederne, sier han og legger til:

– Jeg liker selv når konsertmestere er tydelige på innsatser, at de vet når de skal komme inn og er klare lenge før. Men man må heller ikke spille fort i forhold til gruppen. Om man vil gå foran som et eksempel er det lett å spille for fort. 

Tuttiøving for Ung Filharmoni. Som konsertmester sitter Andreas Martinsen rett ved siden av dirigent Daniel Reith. Foto: Magnus Skrede

Les også: Konsertmesteren.

Partitur fylt av stikknoter

Sara Belic (18) bor på Bømlo og er med på Ung Filharmoni for femte gang. I år er hun gruppeleder for andrefiolinistene. Det er en større oppgave, og derfor har hun gjort enda grundigere forberedelser før årets samling. 

– Jeg må være oppmerksom på hele andrefiolin-gruppen, samtidig som jeg koordinerer dem med konsertmester og førstefiolin-gruppen. I tillegg til å spille selv, sier hun. 

Sara Belic lager stikknotene i forberedelse for gruppelederoppdraget. Foto: Magnus Skrede

Hun har blant annet øvd inn fingersetninger og fylt partituret med stikknoter. I tillegg prater hun jevnlig med gruppen for å samordne dem. Det er en rolle det tok tid å venne seg til:

– Som gruppeleder ser alle deg og man skal vise innsatser. Hvis jeg gjør noe feil, kommer hele gruppen inn feil. Det er et større ansvar, sier hun.

Les også: Hvordan utvikler vi fremtidens konsertmestere?

Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
  • Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.

Tekst: Øyvind Hamre

Orkesterets grunnmur

Béla Bartóks Konsert for orkester er et verk som utfordrer alle instrumentgruppene. 

Hele konserten åpnes av bassistene, og tempoet begynner raskt å akselerere. Vi har tatt en prat med to av årets bassister som forteller om utfordringene, gledene, og om kontrabassens viktige rolle i orkesteret.

Et lite samfunn

En av bassistene er Dina Holst-Larsen (17) fra Moss. Hun beskriver bassgruppa som et tett fellesskap, selv om det er første gang alle deltar på Ung Filharmoni.

– Noe veldig gøy med bassistene er at vi er et lite samfunn. Alle kjenner hverandre. Vi har også noe som heter Kontrabassklubben, det er der alle bassistene møtes. Så vi kjenner hverandre godt, sier hun og legger til:

– Det er blitt et jentesamfunn i år, og det er veldig gøy. Alle basslærerne våre er menn, men elevene er jenter. Og i generasjonen under oss er det flest gutter igjen. Så det går i bølger. Det er kjempegøy å ha en hel bassrekke med bare jenter, sier hun.

Dina Holst-Larsen gjør seg klar til en tuttiprøve med hele Ung Filharmoni. Foto: Magnus Skrede

Et av de morsomste orkesterstykkene

Holst-Larsen beskriver stykket som utfordrende, men veldig givende.

– Bassen utgjør grunnlaget i orkesteret. Det er ikke alltid man hører bassen, men man føler den. I dette stykket er det steder der vi spiller alene og blir hørt godt. Det er både skummelt og gøy, sier hun.

I tillegg trekker Holst-Larsen fram passasjer hvor de må spiller legato, og andre steder hvor det er rask frasering. 

– Jeg liker stykket utrolig godt . Det er ikke så mange pauser, og vi bassister har masse morsomme ting å bidra med. Dette er et av de morsomste orkesterstykkene jeg har spilt, sier hun.

Årets kontrabassister. Fra venstre: Inger Liodden, Ros Mandan, Dina Holst-Larsen, Wilhelminah Findal-Fossmo og Elisa Maria Stampe Nielsen. Foto: Magnus Skrede

I detalj

En annen bassist er Ahouo Ros Werenskiold Mandan (17) fra Drøbak. Hun forteller at det kan være utfordrende for bassistene å samordne seg med de andre:

– Vi spiller ofte ikke så mye melodier, det dreier seg mer om presisjon. Og med våre mørke toner er det en utfordring å koordinere, slik at ikke alt blir grums, sier hun.

Mandan forteller at hun liker Ung Filharmonis oppsett, at man får gjennomgått stykket både individuelt, i gruppe og seksjon, og som et helt orkester. 

– Jeg liker veldig godt at man får øvd på alle de ulike delene. Det var veldig fint på seksjonsprøven i dag, da gikk vi gjennom alt sakte og i detalj, slik at vi fikk kontroll på det, sier hun.

Ros Mandan på gruppeøvelse med alle kontrabassistene. Foto: Magnus Skrede.

Forstår ikke alltid viktigheten 

I deler av stykket spiller ikke bassistene, og Ros Mandan forteller at den største utfordringen er å komme inn riktig. 

– Det er ikke nødvendigvis stemmen som er det vanskeligste, men tellingen av takter, skiftet av taktarter og å ha kontroll på alt som skjer, sier hun. 

Noen steder i Béla Bartók Konsert for orkester har de en mer klassisk bassrolle – nemlig å holde pulsen sammen med slagverk og være orkesterets grunnmur – andre steder spiller bassistene mer soloaktig og rytmisk, forteller Ros Mandan. 

– De andre innser kanskje ikke alltid hvor viktige vi er. Noen ganger tenker kanskje fiolinister at det vi gjør er veldig lett, men det er en helt annen type ferdigheter som kreves, forklarer hun. 

Kenneth Ryland instruerer gruppa. Han forteller at stykket er noe å bite i på mange måter, bassistene har mange skifter og forskjellige uttrykk. Foto: Magnus Skrede

Bratt læringskurve

Kenneth Ryland er solobassist i Oslo-Filharmonien og instruktør på Ung Filharmoni. Han synes bassistene er en fin gjeng som tar vare på hverandre, og han kan allerede merke fremgangen.

– Jeg gleder meg også til å følge utviklingen til hele orkesteret. Når et stykke er helt nytt for et orkester blir det ofte en bratt læringskurve fra første gjennomspilling til siste. Fra tidligere år vet jeg hvor rask stigning man oppnår på fire dager. Det er veldig morsomt å høre, sier han.

Ryland deler også sine tips til hvordan bassister som vil søke neste års Ung Filharmoni allerede kan begynne å forberede seg:

– Vi har hatt et fast prøvespillsrepertoar, bestående av Beethoven 5. symfoni og basstemmen fra Bachs E-dur-fiolinkonsert. Jeg vil anbefale å forberede seg litt på det, høre litt på det, øve litt på det og ha fokus på orkesterspill, sier han.

Etter en lang dag med øving, ble det tid for lek og hygge. Her leder Ros Mandan an. Foto: Magnus Skrede

Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
  • Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.

Tekst: Øyvind Hamre

En sterk avslutning

Ung Filharmonis høstsamling er over for denne gang. I løpet av en uke har 70 unge musikere fra hele landet vært samlet i Oslo for å øve inn Rachmaninoffs Symfoniske danser sammen med Oslo-Filharmonien. De har hatt seminarer om prøvespill og øving, blitt kjent med likesinnede og hatt tett kontakt med profesjonelle musikere i Oslo-Filharmonien.

Etter en sommersamling i juni, utallige timer på øvingsrommet og fire dager med veiledning fra Filharmonikerne, toppet alt seg i en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.

| Les også: Slik blir Ung Filharmoni 2022

– Emosjonelt og inspirerende

Det var første gang Kristine Emilie Krüger (18) deltok på Ung Filharmoni. Bratsjisten fra Stavern beskriver fremføringen som en stor og følelsesladet opplevelse. 

– Det var veldig inspirerende å spille i Oslo Konserthus. Salen var nesten fullsatt, og det er siden jeg har opplevd noe så stort. På grunn av korona har det ikke vært mulig å opptre foran publikum, så det ble veldig emosjonelt å spille konserten, sier hun.

For Emilie Krüger var det lenge siden hun spilte foran et stort publikum. Det ble en stor opplevelse å spille ved siden av Oslo-Filharmonien foran en full sal. Foto: Magnus Skrede

Krüger forteller at høydepunktet var å få spille sammen med Oslo-Filharmonien. Hun har sittet ved siden av Anders Rensvik fra Filharmonien og beskriver ham som “den kuleste bratsjisten jeg har spilt med”.

– Ikke bare hadde vi det veldig gøy, men vi fikk også et utrolig fint samspill med hverandre og kommuniserte gjennom musikken. I tillegg fikk jeg mange fine råd og tips til hvordan bli en bedre musiker, sier hun. 

Blant rådene Krüger fikk, var viktigheten av å prøve noe nytt for å utvikle seg som musiker, og at man ikke må være redd for å gi alt. Rensvik fortalte at man selv ofte kan bli overrasket over hvor mye energi og innlevelse man kan få i musikken som kommer ut. 

– På slutten av fremførelsen av Symfoniske danser, da vi hadde løftet buene opp i lufta for siste gang og ventet på at de skulle synke ned, merket jeg hvor takknemlig jeg er for at jeg fikk lov å være med på en så fin konsert og et så fantastisk opplegg. Jeg skal garantert søke neste år, sier hun og ler. 

| Les også: – Det blir stort å spille med Filharmonien

En skjult hemmelighet

Mei-Ann Chen er årets dirigent for Ung Filharmoni. Vanligvis er hun sjefsdirigent for Chicago Sinfonietta og har vært gjestedirigent på over hundre orkestre verden over. Hun er en av de mest ettertraktede dirigentene, og er kjent for sin lidenskapelige og dynamiske dirigering.

Hvordan har det vært å jobbe med Ung Filharmoni?

– Det har vært utrolig spennende å få sjansen til å jobbe med så talentfulle unge musikerne, og oppdage hva de er i stand til. Etter min mening er de “den best skjulte hemmeligheten”. Jeg visste ikke at side-om-side-prosjektet mellom Oslo-Filharmonien og Ung Filharmoni kunne bli så virkningsfullt og utforske så mye dybde, sier hun. 

| Les også: Mei-Ann Chen – Dirigenten som leste partiturer i smug

Mei-Ann Chen har fulgt deltakerne gjennom en uke i sommer og en i høst. Hun er full av lovord for engasjementet og ferdighetene deres. Foto: Magnus Skrede

Merket du orkesteret utvikle seg gjennom uka?

– Deltakerne i Ung Filharmoni vokste så raskt at jeg ble forbauset over hvor modne de var, både under sommersamlingen i juni og under dagene i tett samarbeid med Oslo Filharmonien. De kommer til å ta verden med storm om noen få år med sitt utrolige engasjement for instrumentet, lidenskapen for musikken og det sterke båndet de har formet med hverandre og mentorene, sier Mei-Ann Chen. 

Forbedret gjennom årene

Fagottist Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Hun mener de har beholdt kjernen gjennom årene, men stadig forbedret og finpusset prosjektet.

– Det flotte er at prosjektet er det samme som i starten: en helt unik sjanse til å spille sammen med Oslo-Filharmonien. De har ikke forandret på det som har funket. Men jeg har merket at det faglige tilbudet og seminarene har blitt bedre gjennom årene. Det virker som arrangørene har sett hva som er mest relevant for oss og støttet enda mer opp mot det, sier hun. 

| Les også: Dagnys hittil største utfordring

Dagny Mehus har vært med i alle årene og fikk sin største rolle i fjor. Da spilte hun en stor solo som varte nesten gjennom en hel sats av Ildfuglen. Foto: Magnus Skrede

På spørsmål om hun har et favoritt-år blant de seks gangene Ung Filharmoni er avholdt, er ikke Mehus i tvil:

– Den aller første gangen gjorde et stort inntrykk, jeg husker fortsatt følelsen av å spille i Oslo Konserthus for første gang. 

Nærmere drømmen

Ung Filharmoni har blitt arrangert seks ganger. Søknadsprosessen for 2022 er i gang, og det er allerede mange søkere. Hva har vært oppskriften?

– Vi prøver å gi det samme til deltakerne som de forventer av seg selv; god forberedelse, tilstedeværelse og gjennomføring, samtidig som vi har det gøy underveis, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni.

Anders Hall Grøterud beskriver et kurs skreddersydd for å gi unge musikere et ekte inntrykk av hvordan det er å spille i orkester. Det er en helt unik kunnskapsoverføring ved å spille side-om-side med profesjonelle orkestermusikere. Foto: Magnus Skrede.

I en undersøkelse utført av Ung Filharmoni svarer nesten alle deltakerne at de ønsker å spille i orkester, og en av tre har fast jobb i orkester som drømmemål for karrieren sin. 

– Målet er å gi deltakerne et realistisk møte med det profesjonelle musikklivet i orkesteret. Samtidig ønsker vi at de får sjanser til å prøve seg musikalsk. Det er for eksempel ikke uvanlig at blåserne får ta ansvar for de fleste soloene, sier Grøterud.

Læring som må oppleves

Etter å ha vært med på Ung Filharmoni forteller deltakerne at de får større forståelse av hva det vil si å være orkestermusiker ved å være med, og mer lyst og tro på at de faktisk kan bli orkestermusikere.

 – Det er læring som ikke kan undervises, det må oppleves. En spesiell form for mestringstro og selvtillit som setter seg i kroppen, sier Grøterud.

Det sosiale er en viktig del av Ung Filharmoni. Her får unge musikere mulighet til å knytte tette bånd til likesinnende over hele landet. Foto: Magnus Skrede

Ung Filharmoni satser på faglig innhold mellom prøver, øving og det sosiale. I år har formidling vært den røde tematiske tråden, med besøk av blant andre teatersjef Hanne Tømta i sommer og en økt med komponisten Marcus Paus og solist August Schieldrop i høst.

| Hanne Tømta: – Du må ville noe

 – Vi prøver å lage et inspirerende opplegg, som også utfordrer. Morgendagens musikere må finne sin vei frem, og det er få fasitsvar. Vi viser hvordan ting fungerer i dag, og deler kunnskap og erfaringer, samtidig som vi oppfordrer deltakerne til å stille spørsmål. Vi legger også til rette for at man skal bli kjent og ha det sosialt.

En av de sterkeste grunnene for å være med i Ung Filharmoni er å treffe andre musikere fra hele landet på sitt nivå. Men aller høyest i kurs står det å sitte side ved side av sin egen mentor i Oslo-Filharmonien.

– Det får klart høyest skår i undersøkelsen av deltakernes motivasjon for å være med. Å sitte side om side er kjernen i prosjektet, og avgjørende for læringen og opplevelsen, sier Grøterud.

| Les også: August Schieldrop og Marcus Paus – urfremføring av konsert for tuba

Alle årets Ung Filharmoni-deltakerne. Høstuka i Oslo Konserthuset var slutten på mange måneder med forberedelser – og det ble en sterk opplevelse å spille konserten. Foto Magnus Skrede.

Fakta om Ung Filharmoni

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll, samt to konserter (Oslo og Valdres).
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

En moderne kjærlighetshistorie

Torsdag 7. oktober er August Schieldrop solist når han og Oslo-Filharmonien urfremfører Marcus Paus’ nyskrevne tubakonsert.

Under Ung Filharmonis høstuke møttes komponist og solist til samtale, sammen med direktør i Oslo-Filharmonien, Ingrid Røynesdal, og UngFil-deltakerne fikk spørre om alt de måtte lure på.

– En konsert for et instrument er som en historie med en forteller, mener Paus.

Føler seg hjemme

Solisten selv kom rett fra København med nattoget, hvor han og de andre deltakerne i Crescendos mentorprogram opptrådte under festivalen Collage Festival.

Han beskriver den forestående urfremføringen som en drøm som går i oppfyllelse. Det er ekstra spesielt å være solist akkurat her; et sted hvor han føler seg veldig hjemme.

– Jeg er oppvokst i Oslo og hadde en lærer som spilte i Filharmonien, så jeg har vært mye i Konserthuset opp gjennom. Det har vært en viktig del av min musikalske utvikling og identitet, så OFO føles litt som «mitt» orkester, sier han.

Det hele startet litt som en moderne kjærlighetshistorie, med en melding på Messenger. Schieldrop hadde lyttet til mange forskjellige komponister før valget falt på Paus.

Og Paus likte utfordringen.

– Piano- og fiolinkonserter finnes det mange av, men en tubakonsert er det virkelig behov for. Det er motiverende. Tenk om vi hadde klart å lage noe like ikonisk som Griegs a-mollkonsert for pianolitteraturen, sier han.

– August la lista høyt, men han spiller det bedre enn jeg kunne drømt om. Jeg lurer nesten på om jeg burde gjort det vanskeligere for ham, spøker Paus.

Ingrid Røynesdal, Marcus Paus og August Schieldrop i samtale med Anders Hall Grøterud. Foto: Magnus Skrede

Pushet hverandre

På spørsmål om hvordan man jobber sammen for å få til et slikt bestillingsverk skryter begge to av hverandre.

Underveis i prosessen snakket de mye om hva de så for seg at verket skulle bli.

– Marcus var veldig interessert i hvordan tubaen fungerer, hva som er mulig å få til på den. Det var noen partier vi måtte diskutere litt, men det var bare bra. På den måten blir resultatet bedre, sier Schieldrop.

Komponisten selv har hatt stor respekt for oppgaven, og forteller om flere «skrekketapper» underveis.

– Veien frem til det ferdige verket er strødd med likene av forkastede tubakonserter, sier han.

Som oftest handler det ikke om hvorvidt musikerne får til å spille det du har skrevet, mener Paus, men om hvorvidt det klinger bra. Det er det bare musikerne selv som kan svare på.

– Jeg måtte gjøre meg kjent med hva som finnes av tubamusikk fra før. Hva kan jeg bidra med her? Jeg prøver alltid å ivareta den jeg skriver for, forteller Paus.

Nybrottsarbeid

For Schieldrop er det viktig å bidra til mangfoldet av musikk for tuba.

Den blir gjerne sett på som et akkompagnements-instrument, og er ofte ikke del av orkesteret i komposisjonene til Mozart, Beethoven og Bach.

Men for Schieldrop er målet å leve av å være tubasolist.

– Tubaen er et fantastisk soloinstrument, jeg vil vise folk at den kan synge. Men da kan jeg ikke spille de samme to konsertene hele livet, sier han.

Paus er enig, og berømmer Schieldrop for å se alle mulighetene som ligger i tubaen som instrument.

– August har transcendert instrumentet sitt. Han er del av en mye friere generasjon, som ikke har fått like streng beskjed om hva man kan og ikke kan gjøre med en tuba. Ingen har fortalt ham at dette skal være vanskelig, og han beviser at tubaen kan synge, sier Paus.

Paus og Schieldrop skryter av samarbeidet, og hadde en god første prøve med Oslo-Filharmonien på mandag. Foto: Magnus Skrede

Kan ikke bare spille Grieg

Dette er Ingrid Røynesdal enig i.

Hun mener Filharmonien har et ansvar for å følge med på hva som beveger seg blant den yngre generasjonen musikere.

– Vi har en målsetting om å øke interessen for klassisk musikk, også blant et bredere publikum. Da er det mange områder som skal dekkes, sier hun.

Hun roser Schieldrop for nybrottsarbeidet, og sier det alltid er spennende med nye verk.

– Vi kan ikke bare spille Griegs a-mollkonsert hele tiden, det er viktig å utvide horisontene. Hva ønsker vi å formidle med det vi gjør, med hvilke solister og dirigenter vi samarbeider med, med hvor og hvordan vi spiller?

Komponist Paus tror også det er viktig å være nysgjerrig. Både han og Røynesdal mener det er mye å lære av dagens unge.

– Nå kommer det mange nye musikere tenker helt annerledes rundt sjanger og komposisjon. De er vant til å blande ulike typer musikk, og har løsere grenser mellom hva som er hva, sier Paus.

– De er gode til å lære av hverandre. De øver sammen med andre instrumenter, og utvikler nye retninger for estetikk, klang og formidling. August er et godt eksempel på det, sier Røynesdal.

X-faktoren er der

Blant UngFil-musikerne var det mange som lurte på hvordan Schieldrop jobber med det å være solist. Hvordan forbereder man seg? Hva tenker man på?

Schieldrop forteller at han prøver å spille foran folk så mye som mulig.

– Det å opptre er ferskvare, alle blir nervøse av og til. Jeg blir faktisk mest nervøs av å spille for venner og familie, de jeg bryr meg mest om, forteller han.

Én ting er å lære seg notene, og spille dem bra og teknisk riktig. Men det viktigste er hva du ønsker å formidle.

– X-faktoren har man allerede i seg, enten man vet det eller ikke. Jobb med å uttrykke det du føler, så kommer den fram, råder Schieldrop.

Han beskriver det som en balanse.

– Jeg prøver å finne ut hvilke intensjoner komponisten har, og samtidig tilføre noe av meg selv. Jeg jobber med å ikke bry meg om andres forventninger; de får bare like det de hører, sier han.

– Og så prøver jeg hele tiden å dra inspirasjon fra de som er bedre enn meg, heller enn å bli demotivert av det.

Han innrømmer at messing-miljøet kan være litt konservativt, men mener det er fult mulig å beholde særpreget sitt uten å utelukke noe som kan gjøre en bedre.

– Jeg prøver å eksponere meg for begge deler, og ta med det beste fra begge verdener.  

August Schieldrop har stått for flere urfremføringer av solostykker for tuba det siste året. Foto: Jørn Pedersen

Takknemlig for alle idéer

– Jeg hater å skrive, men elsker å ha skrevet, sier Marcus Paus.

Han jobber alltid på gamle-måten, med papir og blyant, og sier han prøver å skrive hver dag for å holde flyten. Han kan rett og sett ikke la være.

– Det har ført til uforholdsmessig mange korte solostykker, medgir han.

Paus forteller at han tidligere har hatt en uvane med å alltid tro at det finnes en bedre idé bak den han holder på med.

Dermed gikk det sport i å levere musikken så tett opptil fristen som mulig, i tilfelle noe bedre dukket opp.

– Det ble som å spenne bein på meg selv, og jeg jobber fremdeles med å riste av meg et velfortjent dårlig rykte. Men alt bunner i et ønske om å gjøre en best mulig jobb, sier han.

– Jeg har lært meg å være takknemlig for alle idéer som dukker opp, og å jobbe med helheten først, før jeg blir opphengt i detaljer. I alle fall på bestillingsverk, sier Paus.

Han tror sterkt på det å være tro mot seg selv i det man skriver, og trekker frem komponisten Ana Clyne, som publikum også får høre på konserten 7. oktober. Ifølge Paus tok det lang tid før hun begynte å komponere for orkester.

– Da jeg kjente henne drev hun først og fremst med elektronisk musikk i studio, og skrev for mindre ensembler. Nå er hun blant de mest fremførte orkesterkomponistene under 50 i USA, vil jeg tro, sier han.

– Hun fant seg selv ved å ikke lete andre steder.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling

Slik blir Ung Filharmoni 2022

Det nasjonale orkesterprosjektet Ung Filharmoni arrangeres for 7. gang i 2022. Her er ekspertenes tanker om innholdet, og utdragene til prøvespill!

Informasjon om prøvespill nederst i saken.

Ung Filharmoni rommer 70-80 av landets dyktigste unge musikere. Her fra sommeren 2021, med dirigent Mei-Ann Chen. Foto: Magnus Skrede

Ettertraktet dirigent

Dirigent for Ung Filharmoni 2022 blir britiske Ben Gernon.

Sin unge alder til tross har han dirigert flere av de viktigste orkestrene i Europa og USA, som London Philharmonic, BBC Symphony Orhcestra, Chicago Symphony Orchestra og Los Angeles Philharmonic.

Gernon skulle egentlig dirigert Ung Filharmoni i 2020, men den gangen satte pandemien en stopper for det. Kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien, Alex Taylor, er glad for at han på ny har takket ja.

– Gernon gjestet Oslo-Filharmonien for første gang i 2017. Filharmonikerne satte stor pris på hans musikalitet, engasjement og positive holdning, og den effektive og tydelige teknikken. Vi har snakket om å invitere ham tilbake lenge, sier Taylor.

– Da vi nevnte Ung-Filharmoni for ham tente han på prosjektet, og foreslo Bartóks Konsert for Orkester som et spennende og utfordrende verk.

Alex Taylor tror det blir spennende for de unge musikerne
å jobbe med Ben Gernon. Foto: Rune Bendiksen

Solistisk og kontrastfylt

Konsert for orkester ble urfremført i 1944, og var et av de siste verkene Bartók skrev.

Ifølge Randi Krogvold Lundqvist, leder for blåserseksjonen ved Høyskolen Barratt Due og Unge Talenter, er det bare å glede seg.

– Dette er Bartóks mest kjente og populære stykke, og et av mine favorittverk fra orkesterlitteraturen, sier hun.

– Her får hele orkesteret boltre seg i soloer og fantastiske tuttipartier. Hver instrumentgruppe blir brukt på en solistisk og virtuos måte, slik at hver enkelt musiker får gode og utfordrende oppgaver.

Hun beskriver stykket som spennende og kontrastfylt, med hurtige skift mellom dramatiske partier og lyse, lette temaer. Man kan også høre mange fine folkemusikktemaer.

Konsert for orkester er utrolig gøy å spille. Her er det bare å glede seg til å få sitte ved siden av de fantastiske musikerne i Oslo-Filharmonien og fremføre et av de mest spilte orkesterverk i verden, sier Lundqvist.

Fløytist Randi Krogvold Lundqvist har selv spilt Konsert for orkester i ungdomsorkester, og sier det var uforglemmelig. Foto: Barratt Due Musikkinstitutt

Leter etter potensiale

I år som i fjor vil prøvespillet bli digitalt, bestående av ett obligatorisk verk og utvalgte utdrag fra neste års repertoar.

Christian Berg i fagutvalget til Ung Filharmoni oppfordrer alle som har lyst til å søke til å gi det en sjanse.

– Når noen spør meg om jeg synes de burde prøvespille til en jobb sier jeg alltid ja. Du har ingenting å tape på det, sier han.

– Det du lærer i forberedelsene, og prosessen frem mot et prøvespill, det gjør deg til en bedre musiker.

Han håper den digitale søknadsprosessen senker terskelen for å prøvespille. Opptakene må gjøres i ett strekk, helt uten å klippe, men til gjengjeld slipper man å stå ansikt til ansikt med en jury.

Det er også mulig å gjøre nytt opptak dersom man ikke blir fornøyd første gang. Likevel bør man ikke bli for opphengt i å gjøre alt perfekt.

– Når vi som jury hører på ulike kandidater, leter vi alltid etter potensiale. Er dette noen vi vil høre mer av? Er det en musiker vi vil sitte ved siden av? Det gjelder uansett om det er prøvespill til Ung Filharmoni eller Oslo-Filharmonien, sier Berg.

Faktisk har Filharmonien selv nylig brukt digitalt prøvespill i forbindelse med en ansettelse. Berg mener dette har flere fordeler, og sparer både tid og ressurser, men forteller at det også har sine utfordringer.

– Det hender vi får problemer med at kvaliteten rett og slett er for dårlig, slik at opptaket ikke viser godt nok hva kandidaten kan. En del mobiltelefoner demper eller forsterker lyden automatisk hvis man spiller veldig sterkt eller svakt, og det er synd om slike ting ødelegger et ellers godt prøvespill.

Han sier de har forståelse for at ikke alle som søker Ung Filharmoni har tilgang på masse avansert utstyr, men kommer likevel med en oppfordring til de som skal sende inn opptak:

– Det kan være verdt å prøve å spørre om hjelp. Kanskje kjenner man noen som har en bedre telefon eller en mikrofon, for eksempel.

Christian Berg sitter i fagutvalget til Ung Filharmoni. Her fra sommersamlingen i 2021. Foto: Magnus Skrede

PRØVESPILLUTDRAG

Påmeldingen til Ung Filharmoni 2022 åpner 11. oktober, men det er lov å begynne å øve allerede nå. Mer informasjon om selve prøvespillet finner du her.

Det er mulig å søke på bare ett instrument der det er nevnt to, men vi vil gjøre deg oppmerksom på at sjansen for å komme med øker dersom du sender inn opptak på begge instrumenter.

(Utdraget for harpe er enda ikke klart, men kommer snart!)

Fløyte og Picccolo

Obo og engelsk horn

Klarinett og bassklarinett

Fagott og kontrafagott

Horn

Trompet

Trombone

Basstrombone

Tuba

Pauke og slagverk

Fiolin

Bratsj

Cello

Bass

OBLIGATORISKE VERK

I tillegg til utdrag skal alle prøvespillkandidater spille et obligatorisk verk. Hvilke ser du i listen under. Noter finner du selv på nett (eks. imslp.org), i biblioteket på studiestedet du er tilknyttet, eller ved å kontakte din lærer.

OBS: Alle verk skal spilles inn uten akkompagnement.

FIOLIN: 3 min fra valgfri Bach solosonate eller solopartita

BRATSJ: 3 min valgfri Bach solosuite (cellosuitene)

CELLO: 3 min valgfri Bach solosuite

BASS: 1. sats fra Henry Eccles sonate i a-moll (uten komp)

FLØYTE: Mozart: Konsert i G-dur, 1.sats, takt 31 tom. 149.

OBO: Haydn Obokonsert i C, 1.sats takt 63-137.

KLARINETT: Weber: Concertino fra start til og med variasjon 2. (Stopp før Lento)

FAGOTT: Mozart: Fagottkonsert, 1. sats fram til reprisen

HORN: Strauss Hornkonsert #1, 1. sats

TROMPET: Francis Thomè: Fantasie, fra start til 4 takter ut i Allegro

TROMBONE: David: Concertino, 1. sats uten kadens

BASSTROMBONE: Bozza: New Orleans

TUBA: Hindemith Sonate, 1. sats

PAUKE: Young Persons Guide (se noter i prøvespillutdrag for pauke og slagverk)

LILLETROMME: Berg – Ekstrakt 2 (se noter i prøvespillutdrag for pauke og slagverk)

HARPE: Selvvalgt verk (uten komp), 3-5 min

FAKTA OM UNG FILHARMONI

– Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.

– Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.

– Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.

– Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni. Deretter kommer en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.

– Avslutningsuka går av stabelen i høstferien, og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie i Oslo Konserthus.

– Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.

– Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.

– Ung Filharmoni startet i 2015, og er støttet av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.

Tekst: Marte Fillan / Senter for Talentutvikling

Dagen før dagen

Birgitta Oftestad (19) er en av fire vinnere av konkurransen Ung Solist. De fire får alle opptre med Oslo-Filharmonien på en konsert lørdag 19. juni i Oslo Konserthus.

Egentlig er Birgitta midt i russetiden, men feiringen har hun satt på vent. Den siste uka har blitt tilbrakt på øverommet, hvor hun har øvd på andre sats av Sergej Prokofjeffs Sinfonia Concertante. Solistrollen har fått henne til å finne en ny øvingsteknikk: hun øver 10 minutter på ett sted og bytter så plutselig til et nytt sted. Det gir henne viktig trening i å bytte modus fort. 

Nervepirrende uke

Fredag morgen 18. juni hadde Birgitta Oftestad øvelse med Oslo-Filharmonien. Rett etter møter hun oss og forteller om en uke med mye øving og lite matlyst.

– Det har vært en stressende og nervepirrende uke. Det er på samme tid gøy med en slik mulighet, men også skummelt å være solist med Oslo-Filharmonien, sier hun.

Louisa Tuck, solocellist i OFO, har siste økt med Birgitta Oftestad før morgendagens konsert. Foto: Guro Saastad

Den siste uka har hun øvd mye alene og i tillegg med mentor Louisa Tuck, solocellist i OFO. Tuck er læreren hennes til vanlig også, så de to har allerede en god tone.

– Hva har dere arbeidet med i forberedelse til konserten? 

– Adrenalinet kan fort bli høyt når man er på scenen som solist, så vi har jobbet mye med å finne kontroll og holde tempoet tilbake, sier Birgitta og legger til:

– Det store problemet er å ikke øke, så nå skal jeg og Louisa øve på dette. Vi jobber med å kjenne pulsen i kroppen og på å holde roen. Men stort sett går det greit. Jeg sier til meg selv: Det er bare å ha det gøy. 

Birgitta Oftestad på scenen med Oslo-Filharmonien. Hun forteller om en uke fylt med både nerver og spenning. Foto: Guro Saastad

Stor musikalsk integritet

Midt i intervjuet kommer Louisa Tuck inn i rommet og utbryter på klingende britisk: – You were fantastic! Øvelsen med orkesteret er akkurat avsluttet og Tuck gjør det tydelig at hun er imponert over Birgittas fremføring.

Hva har dere jobbet med den siste uka?

– Et av hovedfokusene under spilletimene har vært å fremføre for andre. Korona har gjort oss utrolig isolerte, dette er nok den største mengden mennesker hun har spilt sammen med de siste 16 månedene. Vi lytter ikke bare til oss selv lenger, men må tilpasse oss å lage musikk i en ny ramme, sier Tuck.

Eline Melgalvis fra Sparebankstiftelsen og Håkon Samuelsen fra Talent Norge sitter sammen med Louisa Tuck i Oslo Konserthus og hører Birgitta spille. Foto: Guro Saastad

– Vi har jobbet mye med stykket, både det å tilpasse seg og være fleksibel. Birgitta projiserer lyden godt ut i salen, er virtuos og har stor musikalsk integritet. I morgen blir fantastisk, jeg gleder meg masse. Prøvene har gått flott, hun trenger bare gjøre det samme i morgen, sier hun.

– Russefeiringen får jeg bare droppe

Denne våren arrangerte Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling konkurransen Ung solist. Vinnerne får muligheten til å opptre som solist med Filharmonien i Oslo Konserthus. Fire vinnere ble kåret, og en av disse er Birgitta Oftestad (19) fra Oslo. 

Birgitta er cellist og har allerede vært solist med flere orkestre både i Norge og i utlandet. Nå får hun muligheten til å gjennomføre en barndomsdrøm: å spille med Oslo-Filharmonien i Oslo konserthus.

Konserten er lørdag 19. juni, og hun skal spille andre sats fra Sergej Prokofjevs Sinfonia Concertante. I dagene frem mot konserten skal vi følge Birgittas forberedelser. 

Hva tenkte du da du så utlysningen, og hva la du vekt på i videoen du sendte inn?

– Jeg har alltid hatt en drøm om å være solist med Filharmonien, så det første jeg tenkte var at dette måtte jeg prøve. Jeg bestemte meg for å gå skikkelig inn for det og øvde mye. Det er lett å prøve å kontrollere alt hele tiden når man tar opptak. Men jeg tenkte at de ser etter noen som har et nærvær på scenen i tillegg. Derfor forsøkte jeg å se for meg at jeg spilte konsert. 

Hvordan reagerte du da du vant?

– Jeg ble utrolig glad og begynte å hoppe i sofaen. Jeg hadde ikke vært så glad på lenge faktisk. Det var veldig gøy. Jeg har ikke spilt konsert på lenge heller, så jeg vet ikke hvor skummelt dette blir.

Birgitta Oftestad på øverommet på Barratt Due. Foto: Guro Saastad

Hva blir det viktigste i tiden fremover mot konserten?

– Egentlig er jeg midt i russetiden, men jeg får bare droppe alt det. Jeg må sitte og øve, få nok søvn, ha energi og overskudd. Jeg skal også prøve å få spilt for de skumleste personene jeg kjenner for å forberede meg. Og gjøre mange gjennomganger.

Hva øver du på nå? 

Jeg har funnet en ny øvingsteknikk. Heller enn å gå sakte gjennom stykket igjen og igjen, så øver jeg 10 minutter på ett sted. Alarmen ringer etter 10 minutter og da bytter jeg til et nytt sted. Jeg øver meg ikke bare på å øve, men også på å fremføre. Det er jo viktig når man spiller konsert å bytte modus fort. Du får bare én sjanse.

Hvordan vil du beskrive stykket?

Satsen er den mest varierte jeg har spilt i hele mitt liv.  Alt mulig skjer på 20 minutter – som er veldig langt. Den er super virtuos med en sjuk kadens. Den går innom noen av de mest lidenskapelige stedene som finnes. Det blir også en utfordring – jeg må bytte modus hele tiden.

Har du noen mål?

– Å spille så bra som mulig, og få frem det jeg vil med stykket.

I neste artikkel følger vi Birgitta i øving sammen med Oslo-Filharmonien. 

Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

Siste Crescendo-konsert

Etter de planlagte seks årene avsluttes nå Crescendos mentorprogram, et samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Festspillene i Bergen og Oslo-Filharmonien, i tillegg til private aktører. 

For deltakerne har det bydd på store musikalske opplevelser, hardt arbeid, og en unik mulighet til å lære av de aller beste. Avslutningen ble markert med en storslagen konsert i Håkonshallen 3. juni, under Festspillene i Bergen. Konserten kan høres i sin helhet på radio.nrk.no.

Spiller med de største

– For ti år siden drømte jeg om at noen skulle ringe en dag, og si at de trengte en cellist til å spille med Janine Jansen. Og nå har jeg faktisk fått spille med henne. Det er nesten så jeg ikke tror det, sier cellist Amalie Stalheim.    

Sammen med andre nåværende og tidligere Crescendo-deltakere sto hun på scenen i Håkonshallen. Stalheim fremførte Pohádka av Leoš Janáček sammen med mentor Leif Ove Andsnes, et stykke som får de to instrumentene til å høres nye ut, som Andsnes sa i sin introduksjon.

– Vi har hatt veldig gode mentorer, de største navnene. Men ingen divaer! Vi har møtt musikere med mye kompetanse og erfaring, og fått jobbe med dem på nært hold, sier Stalheim.

Venner og kolleger: Sonoko og Amalie har kjent hverandre siden de spilte i kvartett sammen som barn. Foto: Magnus Skrede

Sonoko Miriam Welde er enig. Sammen med Andsnes, Ludvig Gudim, Eivind Ringstad og Sandra Lied Haga var hun med på å fremføre Klaverkvintett nr. 2 av Antonín Dvořák.

– Leif Ove er helt fantastisk å spille med. Det er ikke alltid jeg synes jeg spiller like bra, men så føles det ok likevel, sier Welde.

– Når man er ung er man hele tiden i utvikling, og egentlig ganske sårbar. Da er det så bra å ha slike mentorer, som kan hjelpe en med å finne ut av ting, fortsetter hun.

Skreddersøm

Crescendo ble startet i 2016 og består av to deler; ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister. I mentorprogrammet får talentene treffe og jobbe med internasjonalt etablerte musikere, både gjennom samspill og instruksjon, men også ved personlige møter og veiledning. 

Målet er å gi de unge et løft inn mot en internasjonal karriere, og styrke deres bevissthet og kunstneriske identitet.

– Kjernen i idéen er å koble erfarne musikere med de som ennå ikke har så mye erfaring. Det skjer noe helt unikt i disse møtene, sier Jørn Pedersen i Crescendo.

– Disse musikerne er karrieren sin på mange måter, og det skal vare lenge. Derfor er det så viktig å få veiledning av noen som er lenger ut i løpet, sier leder av mentorprogrammet Jørn Pedersen. Foto: Amanda Pedersen Giske

Pedersen har ledet mentorprogrammet siden 2018, og har stor tro på mester-svenn-tradisjonen, som alltid vært en pedagogisk bærebjelke innen musikkopplæring.

– Det er jo en metode som har blitt brukt til alle tider, men den systematiske tilretteleggingen som vi har i mentorprogrammet er noe nytt, så vidt jeg vet, sier han.

Han understreker at det ikke er snakk om et akademisk løp med læreplan og kompetansemål.

– Dette er skreddersøm, tilpasset hver enkelt musiker. Vi kan spørre deltakerne om hvem de har mest lyst til å treffe, hva er det akkurat du trenger for å utvikle deg, og så har vi faktisk mulighet til å gjennomføre det, sier Pedersen.

Finner sin egen stemme

Mentorprogrammet har imidlertid ikke bare dreid seg om de musikalske møtene. For Stalheim og Welde har det også betydd mye å få bli kjent med noen av sine største forbilder.

– Janine Jansen har vært min store helt, helt siden jeg var 12 år. Jeg husker at jeg så henne på YouTube og synes det var helt fantastisk. Nå har vi blitt kjent, ikke bare som musikere, men mer personlig også, forteller Welde.

– I begynnelsen er man mest starstruck, men så skjønner man at de er jo bare mennesker. De kan også oppleve stress og usikkerhet, selv om de er så gode, sier hun. 

Og mentormøtene er heller ikke som en vanlig lærer-elev-situasjon; læringen skjer både på og av scenen.

Sonoko Miriam Welde sier hun har blitt utfordret til å tenke selv, og gitt rom til å si hva hun mener i møte med mentorene. Foto: Magnus Skrede

– Man prøver å nærme seg deres måte å tenke på, samtidig som man finner ut hva som fungerer best for en selv, beskriver Welde.

– Det er veldig lærerikt å se hvordan de jobber, og ta del i det. Det finnes for eksempel ikke én riktig måte å spille på for dem heller, de må hele tiden tilpasse seg nye situasjoner etter som de spiller med nye mennesker, sier Stalheim.

Hun opplever at mentorprogrammet ikke først og fremst handler om å prestere eller vise seg frem.

– Det handler om musikken. Man får hjelp til å finne sin egen kunstneriske stemme, sier hun.

Begge synes mentorene har vært gode på å utfordre dem til å tenke selv, og å gi dem rom til å si hva de mener. Som da de møtte konsertmesteren i Berlin-filharmonien, Noah Bendix-Balgley.

– Vi ventet ikke at han skulle tenke spesielt på oss, men noe av det første han sa var «jeg vil gjerne høre hva dere har å si», forteller Welde.

– Musikere i full blomst

Jørn Pedersen tror den personlige kontakten er avgjørende for hva de unge musikerne har fått ut av programmet.

– Det er ikke nok å bare observere, de må kunne bruke alle sansene og få en følelse av å «være i det». For å få til noe sånt må de plasseres i samme situasjon som mentorene og skape en relasjon, sier han.

Bratsjist Eivind Ringstad var med i det aller første Crescendo-kullet. Han trekker også frem kontakten med mentorene som noe av det aller viktigste.

– De er gode forbilder for hvordan man kan være som musiker; ydmyk og forståelsesfull, tross stor musikalsk personlighet. Det er virkelig noe å ta med seg videre, sier han.

Bratsjist Eivind Ringstad var med i det aller første Crescendo-kullet. Foto: Magnus Skrede

Pedersen opplever at disse møtene også betyr mye for de erfarne musikerne, som blir inspirert av å møte yngre musikere med så mye energi og nysgjerrighet.

– De er ikke lærer og elev, de er like mye kolleger som lærer av hverandre, sier han.

Mentor Leif Ove Andsnes fremhevet det samme fra scenen i Håkonshallen 3. juni.

– Jeg har blitt veldig glad i dem, og i å musisere med dem. De er så dyktige og godt forberedt, og det kan virkelig slå gnister av disse møtene. Det handler ikke om å sette seg ned og ha rådgivningstime, men om å være sammen og skape musikk sammen over tid, sa han.

– Vi kaller dem «talenter», men dette er jo musikere i full blomst, mener Andsnes.

Slagverkduoen PERCelleh under konserten i Håkonshallen 3. juni. Foto: Magnus Skrede

Lagfølelse blant konkurrenter

Jørn Pedersen har flere ganger reist rundt for å følge opp deltakerne der de er, sjekke hvordan de har det, og snakke med dem om det de måtte lure på. Han mener det er viktig å ta vare på de unge som er på vei ut i verden.

– Som solist er du veldig alene, både mentalt og fysisk, og det er mange avgjørelser som skal tas. Det kan handle om alt fra stressmestring til synlighet i sosiale medier, og at det til enhver tid er noen som skal tjene penger på det du gjør, sier han.

– Da er det godt å ha et støtteapparat rundt seg, særlig når en er så ung.

Målet er å skape en lagfølelse blant musikerne, et nettverk hvor de også blir kjent og støtter opp om hverandre. Han sammenligner det med landets beste skiløpere, som er et lag tross at de konkurrerer individuelt, og ofte mot hverandre.

– Jeg håper vi har klart å skape en kultur for deling og generøsitet. Å være solist er én ting, men utveksling av kunnskap og erfaring skjer best i samarbeid. Det gagner både deg selv og andre, sier han.

– Disse musikerne er karrieren sin på mange måter, og det skal vare lenge. Derfor er det så viktig å få veiledning av noen som er lenger ut i løpet, mener Pedersen.

Johan Dalene fikk æren av å åpne konserten i Håkonshallen sammen med mentor Leif Ove Andsnes. Foto: Magnus Skrede

En sterk drivkraft

Det var et mangfold av Crescendo-musikere som fikk vist seg fram under Festspillene i Bergen.

1. juni hadde cellist Sandra Lied Haga en egen konsert på Troldhaugen sammen med pianist Gunnar Flagstad. De fremførte blant annet Titus et Bérénice av komponisten Rita Strohl, sannsynligvis for første gang i Norge.

På konserten i Håkonshallen 3. juni spilte også Johan Dalene sammen med mentor Andsnes; Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski. Slagverkduoen PERCelleh, bestående av Bjørn-Christian Svarstad og Kristoffer Almås, fremførte Toccata for vibrafon og marimba av Anders Koppel.

Et av de nyeste tilskuddene til mentorprogrammet, August Schieldrop, sto for intet mindre enn to urfremførelser denne kvelden: Norwegische Polarlichter av Gotthard Odermatt, og Sonate for tuba og klaver, 1. sats av Harald Ramm Haugland. Haugland var selv med på klaver.

– Det er ganske begrenset repertoar for tubasolister, så jeg blir nesten tvunget til å bidra til å utvide dette. Det er gøy å tråkke opp nye stier, sier Schieldrop.

August Schieldrop mener tuba er et fullverdig soloinstrument, og er opptatt av å utvide repertoaret. Foto: Magnus Skrede

Kontakten med Odermatt oppstod etter noen runder på YouTube og en e-post på eget initiativ, og sonaten ble bestilt ved hjelp av Festspillene og Crescendo. Til høsten blir det ny urfremførelse; en konsert for tuba og orkester komponert av Marcus Paus, som skal spilles sammen med Oslo-filharmonien.

– Crescendo er et kvalitetsstempel, og mye av drivkraften som sørger for at disse prosjektene blir noe av, sier Schieldrop.

Satsing på norsk musikk

Mentorprogrammet har nå gjennomført sine seks planlagte år, og hva som skjer videre er usikkert. En av flere viktige støttespillere har vært Sparebankstiftelsen DNB. Leder for kunst og kultur, Anders Bjørnsen, var imponert over det han fikk se og høre i Bergen.

– Konserten i Håkonshallen er en flott manifestasjon av hva prosjektet har oppnådd, med modne musikere som er klare for å lykkes i en internasjonal karriere, sier han.

– Disse musikerne er gode forbilder, som kan motivere og inspirere de som kommer etter til å våge å satse. De viser at det er mulig.

Bjørnsen sier at Sparebankstiftelsen er opptatt av hele det norske musikkfeltet, både topp og bredde. Han utelukker ikke at samarbeidet med Crescendo fortsetter i fremtiden, men kan heller ikke love noe på nåværende tidspunkt.

–  Vi vet ikke enda hvordan veien blir videre. Akkurat nå er vi i en prosess hvor vi får mange nyttige innspill fra de som jobber innen feltet, og vi er avhengig av at de forteller oss hva det er de trenger, sier Bjørnsen.

Ludvig Gudim (fiolin), Sonoko Miriam Welde (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj) og Sandra Lied Haga (cello) i aksjon sammen med Leif Ove Andsnes. Foto: Magnus Skrede

Styreleder i Crescendo, Kåre Rommetveit, takker støttespillerne for samarbeidet: Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen, Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen.

– Vi hadde aldri greid det uten disse aktørene, som har vist stor interesse og vilje til å satse, og gitt betydelige bidrag til programmet. Støtten til Crescendo er ikke bare en støtte til deltakerne, men også en satsing på norsk musikk, sier han.

Han håper lærdommen fra mentorprogrammet vil videreføres til andre prosjekter, og bli til nytte for kommende talenter.

– Dette har ikke vært et vitenskapelig eksperiment, vi kan ikke måle virkningen ved hjelp av meterstokk eller temperaturmåler. Vi er avhengig av deltakernes egen tilbakemelding, og hva de mener de har fått ut av det, sier Rommetveit.

– Det er et usedvanlig krevende karrierevalg disse unge musikerne har tatt. Forhåpentligvis har Crescendo gjort veien litt lettere å gå, sier han.

Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling


Crescendo

  • Samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Oslo-Filharmonien og Festspillene i Bergen
  • Består av to deler: Ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister og kammermusikere
  • Har som mål å tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle utøvere på høyeste nivå, nasjonalt og internasjonalt.
  • Mentorprogrammet skal tilby relevante, utviklende og karrierefremmende aktiviteter for unge solister, unge kammergrupper og unge orkestermusikere.
  • Mentorene er internasjonalt etablerte musikere, som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen.
  • Mentorprogrammet ble startet i 2016 og avsluttes i 2021. Konserten fra Håkonshallen 3. juni kan høres her: https://radio.nrk.no/serie/paa-konsert-radio/MKKL16002221
  • Programmet er muliggjort med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge AS, sammen med generøse bidrag fra Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen

november 2023

Magnus Skrede

Høstseminaret 2023

Hvordan ser et ideelt løp ut fra barneskole til ferdig utdannet? Hva sier den nyeste forskningen om hvilke behov som må dekkes? Dette var to av spørsmålene på årets høstseminar. Se klipp her.
Liv Glaser og Hanne Eikeland. Foto: Magnus Skrede

Historier fra Havanna

I et helt spesielt rom på Norges musikkhøgskole fikk landets klavertalenter møte og lære av pianist Liv Glaser.
Fløytisten Ingrid Ose er takknemlig for læreren Randi Lundqvists engasjement og omsorg. Foto: Kristin Aafløy Opdan

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi

Da Ingrid kom til Oslo for å bli en bedre fløytist, ga Randi henne tryggheten til å utforske egne grenser.  

oktober 2023

Foto: Magnus Skrede

Blåserkonferansen 2023

Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal blåserkonferanse i Oslo 10.-11. november 2023.
Vårin Lie Rognes med mentor Catherine Bullock-Bukkøy under høstsamlingen. Foto: Magnus Skrede

En smak av det profesjonelle musikerlivet

Ung Filharmoni er gjennomført for åttende gang. Både deltakerne og musikerne i Oslo-filharmonien mener prosjektet er unikt.
Vasily Petrenko er neste års dirigent. Foto: Fred Olav Vatne

Slik blir Ung Filharmoni 2024

Neste års Ung Filharmoni inneholder to svært stemningsfulle og fargerike verk. Søk innen 13. november for muligheten til å delta.
Ung Filharmoni deltakerne på vei inn på scenen i Oslo Konserthus. Foto: Magnus Skrede

Glede og spenning på konsertdagen

Spenningen var til å ta og føle på i timene før Ung Filharmonis konsert.
James Patterson forteller om sine erfaringer med prøvespill. Foto: Magnus Skrede

Slik lykkes du med prøvespill

Å lykkes med prøvespill krever mange timer øving, mentalt overskudd og riktig fokus, ifølge ekspertene.
Idun Skei og Steinar Børmer side om side på podiet. Foto: Magnus Skrede

Skryter av mentorordningen

Ung Filharmonis mentorordning er en givende opplevelse – for både mentor og talent.
Årets dirigent er John Storgårds. Foto: Magnus Skrede

Ung Filharmonis høstsamling er i gang

Mandag denne uken spilte gjengen i Ung Filharmoni sammen med Oslo-filharmonien for første gang.

september 2023

Sebastian Egebakken og Eirik Stave fra Klavertiltaket i 2022. Foto: Magnus Skrede

Flerhendig fagutvikling

I Stavanger satte de opp en flerhendig Liszt-stafett med ni pianoelever samtidig, som ga tilhørerne bakoversveis. 
Foto: Magnus Skrede

Slik lykkes du med prøvespill

Seminar på Norges musikkhøgskole tirsdag 3. og onsdag 4. oktober.
Fra mesterklassen med Professor Jiri Hlinka og Nikita Khnykin. Foto: Magnus Skrede

Se innholdet fra årets klaverkonferanse

Årets klaverkonferanse hadde samspill og miljø som hovedtema, og bød på et variert program med både nye og gamle stjernepianister.
Fra Høstserminaret i 2022. Foto: Magnus Skrede

Høstseminaret 2023

Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til Høstseminaret 5. oktober på Sentralen i Oslo.

august 2023

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Britta 

Britta Skärby-Vindenes ga Sonoko Miriam Welde en perfekt balanse mellom lek og alvor.

Samarbeidspartnere