Sebastian Egebakken og Eirik Stave fra Klavertiltaket i 2022. Foto: Magnus Skrede
Sebastian Egebakken og Eirik Stave fra Klavertiltaket i 2022. Foto: Magnus Skrede

Flerhendig fagutvikling

I Stavanger satte de opp en flerhendig Liszt-stafett med ni pianoelever samtidig, som ga tilhørerne bakoversveis. 

– Pianister sitter mye alene. Det er ikke noe galt i det, men det er også mye morsom læring i at musikken er sosial, sier Kristin Fyrand Mikkelsen, pianist og klaverpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt og Musikk på Majorstuen skole

Sammen med Gunnar Flagstad, viserektor på Norges musikkhøgskole og pianist, holdt hun et innlegg under Klaverkonferansen om å få unge pianister til å spille mer sammen. 

Fikk bakoversveis

Tidligere i år dro Mikkelsen og Flagstad på Mestermøte-samling i regi av Senter for talentutvikling og Unge talenter Bjergsted. Målet var å gi elever og lærere faglig påfyll om flerhendig klaverspill. Nivået som møtte dem sier de ga dem “bakoversveis”. 

– Det var en utrolig opplevelse. Vi fikk se samspill med pianister i forskjellige aldre og nivåer, og det var tydelig at de stortrivdes med å spille sammen, sa Fyrand Mikkelsen.

Høydepunktet for Fyrand Mikkelsen og Flagstad var også det første de fikk se på konserten. Ni pianister spilte Liszts Rapsodi nr. 2 sammen. De ni elevene roterte på å spille på to klaverer samtidig.

– Det er det artigste jeg har hørt og sett på konsert på lenge, med ni pianister løpende av og på pianokrakkene, sa Flagstad.

Fra samlingen i Stavanger i vår. Helt til høyre ser vi Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad. Foto: Privat
Fra mestermøtesamlingen i Stavanger. Helt til høyre ser vi Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad. Foto: Privat

Rakk det akkurat

Liszt-konserten var en idé fra Sandra Lie Rognes og Marie Lilleng som kom i forbindelse med Kulturskolen i Stavangers 50-års jubileum. For at alle ni elever skulle få spilt, ble løsningen firhendig stafett. De ga de enkleste stemmene til de yngste og de vanskeligere til de eldre, og hadde to klaverer som musikerne roterte på. 

– Det fungerte veldig bra og var samlende for gruppen, men det var krevende. Det tok lang tid før vi fikk det til å henge sammen, og vi klarte det akkurat i tide til konserten, fortalte Lie Rognes. 

Trygghet og gode betingelser

Sandra Lie Rognes er en av to pianolærere ved Unge talenter Bjergsted, og har vært med på å bygge opp klaverprogrammet. Hun mener nøkkelen til å lykkes med godt samspill er trygghet mellom elevene.

– Vi har en ukentlig samling på to timer, pluss en samling annenhver lørdag. Ved samlingene møtes alle pianistene, og de har lært å kjenne hverandre ut og inn. Det er en trygghet i gruppa, og man både pusher hverandre og bygger hverandre opp, sa Lie Rognes under konferansen.

I tillegg er det viktig med gode betingelser. Lie Rognes var alene i starten, noe som var veldig krevende. Nå har hun fått selskap av pianist Marie Lilleng, og de kan utveksle ideer og støtte hverandre. 

Sandra Lie Rognes i midten og Marie Lilleng til høyre var viktige drivkrefter for å få konserten til å bli en suksess. Bildet er hentet fra Klaverkonferansen 2019. Foto: Senter for talentutvikling.

Hva trenger man for samspill på klaver?

I bunn og grunn trenger man ikke annet enn ett klaver. I blant to. Gunnar Flagstad og Kristin Fyrand Mikkelsen har noen tips til hvordan man kan lykkes med å skape godt samspill for pianister.

  1. Minimalistisk musikk

Minimalistisk musikk er utrolig effektivt å jobbe med, selv om noen kan mene den er litt kjedelig eller repetitiv. Men den egner seg ofte veldig godt til samspill, hvor man kan jobbe med puls. Gunnar Flagstad trekker frem noen eksempler:

– For eksempel Terry Riley – In C  eller Steve Reich – Six Pianos . Det finnes veldig morsomme varianter av disse, hvor man kan samle en haug med pianister.

– På Musikk på Majorstuen skal alle pianister, fra femte- til tiendetrinn, spille Canto Ostinato, av den nederlandske komponisten Simeon ten Holt. Det er et verk som kan spilles med alt fra 2, 10, 20 eller 30 pianister.

Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad under Klaverkonferansen 2023 på Rasmussen Samlingene i Bergen. Foto: Magnus Skrede
  1. Logistiske og praktiske utfordringer

For mange kan ressurser være et problem, for eksempel at man ikke har en stor nok instrumentpark eller at timetallet blir feil. Men litt er bedre enn ingenting når det kommer til samspill, mener Kristin Fyrand Mikkelsen.

– Det går an å prøve å kaste all logistikk opp i lufta og la det lande igjen og se om man kan gjøre ting på en ny måte. Om man ikke har to akustiske pianoer, kan man hente inn et el-piano, som de fleste kulturskoler har. Det er ikke ideelt, men det går helt fint, sa hun.  

  1. Elever jobber fint alene i grupper

Fyrand Mikkelsen fortalte at de har for få lærere til samspillsundervisningen på Musikk på Majorstuen der hun jobber. De løser det med å jobbe i team. 

– Elevene sitter parvis for seg selv, men de vet de får besøk av en lærer i løpet av den økta. Norske elever er vant til å jobbe mye selvstendig og gruppevis i klasserommet, når en lærer skal undervise 30 elever. Det går an å få til gode ting selv med få ressurser, sa hun.

Tekst: Øyvind Hamre

Samarbeidspartnere