Fra outsider til Virtuos-vinner
Årets Virtuos-vinner Sebastian Egebakken Svenøy startet å spille piano på YouTube.
– Vi snakker for lite om det
Deltakerne på Ung Filharmoni er nysgjerrige på livet som profesjonell musiker. Alle har en brennende interesse for musikken, og mange vurderer å søke seg inn på høyere utdanning.
Under en panelsamtale fikk de muligheten til å få svar på alt de lurte på. I forkant hadde de til og med muligheten til å sende inn spørsmål anonymt.
Det var mange temaer som ble tatt opp: turné, romanser innad i orkesteret, utdanningskrav, og mye annet. Et tema som gikk igjen, var musikerhelse. Hvordan har man det bra som musiker, både fysisk og psykisk?
– Henger tiår etter
Det første spørsmålet dreide seg om hvorvidt musikerhelse er noe man snakker om på jobben i Oslo-filharmonien. Slagverker Heming Valebjørg var kjapp til å svare.
– Vi snakker altfor lite om psykisk helse. Det er det enkle svaret, sier Valebjørg.
Han gjør en sammenligning med toppidrettsutøvere. Både musikere og idrettsutøvere har støtteapparat for fysiske plager, men musikerne får ingen hjelp for psykiske plager. I idretten har man coacher og mentaltrenere som lærer deg hvordan man kan prestere best mulig.
– Jeg synes det er katastrofalt innen vårt felt. Vi henger tiår etter. Det er så gledelig å se at det allerede er annerledes for deres generasjon, sier Valebjørg.
Lener seg på hverandre
Hornist Inger Besserudhagen er enig. Det er derimot mye fokus på fysiske plager med tilbud om fysioterapeut og opplæring.
– Det er mer vanlig å snakke om vondter i en skulder enn vondt i sjela. Det snakkes det veldig lite om, sier Besserudhagen.
Det skjer ting i løpet av en karriere, som alvorlig sykdom, dødsfall eller kjærlighetssorg. Hun sier det er fint å ha noen rundt seg i øyeblikk når man blir man svakere.
–Heldigvis har jeg gode kollegaer som jeg kan lene meg på. Det er ikke farlig å snakke om problemene. De blir mindre når man deler de med andre. Kanskje er det andre som har det på samme måte, sier Besserudhagen.
Alle føler på det
Et problem som mange musikere føler på, er stress knyttet til prestasjon før konserter. Fløytist Tom Ottar Andreassen fortalte om sin rutine for å mestre stresset.
– Jeg kommer inn om morgenen for å øve, finne igjen tonen min og få kontroll på registeret. Det gir meg en trygghet, sier Andreassen.
– Og hvis noe går feil, hvem bryr seg? Sånt skjer. Vi er ikke hjernekirurger, verden går videre, sier Andreassen.
Bratsjist Andrés Maurette er enig. Han oppfordrer alle deltakerne til å snakke om disse temaene med venner. Mange bærer ofte på alt alene i hodet.
– Det vi snakker for lite om er at alle føler prestasjonsangst. Enten du er helt fersk eller skal gå av med pensjon. Det er så viktig å snakke om det, sier Maurette.
Vend språket til noe positivt
Heming Valebjørg mener også det er viktig hvilke ord man bruker. Nervøsitet behøver ikke bare være noe negativt, det gjør deg også skjerpet. Det tar deg inn i et prestasjonsmodus hvor du yter over evne.
– Det er viktig hvordan man snakker om det. Hvis man hele tiden snakker om hvor nervøs man er, blir det et altfor negativt fokus. Jeg pleier å si at jeg er spent, ikke nervøs, sier Valebjørg.
I Oslo-filharmonien gjør de også mye for å være gode kollegaer for hverandre. Blant annet involverer det å rose hverandre når man spiller godt. Inger Besserudhagen viser hvordan man klapper lydløst på låret for å signalisere «bra jobbet» til medmusikerne.
– Kroppspråk er veldig viktig. Vi har en effekt på andre selv om vi tror vi ikke har det. Men ofte er vi alle så fokuserte på spillingen at vi ikke kommuniserer under konserten. Vi tar det heller etterpå, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre
Symfoniske helhetsassistenter
Fremst på scenen sitter 1. fiolinistene og spiller de lyse melodiske tonene. Men hvis du som konsertgjenger lar øynene vandre noen rekker bakover, ser du musikerne som er ansvarlige for å skape den symfoniske følelsen – den fylden og rikheten som kjennetegner symfonisk musikk.
Svein Skretting er 2. fiolinist i Oslo-filharmonien og instruktør på årets Ung Filharmoni. Han forteller at 2. fiolinen har en skiftende rolle i orkesteret, men at det generelt handler om å gi dybde og fylde til klangen.
– Jeg hadde en kammermusikk-lærer som sammenlignet en strykekvartett med en vinflaske. Han sa at cello er flaska, 1. fiolin er etiketten, mens bratsj og 2. fiolin er innholdet, sier han.
Bunn- og topptoner er fine, men uten midttonene blir det tomt. 2. fiolinene gir dydbe og varme til klangen, og ofte dobler de 1. fiolinene en oktav under.
– Iblant har vi en rytmisk funksjon med å holde puls og noen ganger har vi viktige motstemmer. Vi bidrar med essensielle toner harmonisk. Vi føler at vi er viktige hele tiden, selv om spotlighten ikke alltid er på oss, sier Skretting.
Skaper helheten
I Oslo-filharmonien har man en nettportal der de ulike seksjonene kan diskutere timeplaner og praktiske ting. Gruppen til 2. fiolinistene har fått navnet “symfoniske helhetsassistenter”.
– Det synes jeg er et treffende navn. Vi sitter midt i orkesteret og bidrar til å skape helheten, sier Skretting.
En utfordring kan være å spille sterkt nok. Ofte er 2. fiolin-stemmen lagt til et register hvor fiolinen ikke har optimal bæreevne.
-Vi sitter også midt inne i orkesteret, med litt avstand til scenekanten, og med mange musikerkropper mellom oss og publikum. Det hindrer nok noe av lyden vi produserer fra å nå ut i salen, sier Skretting og legger til:
– Men plasseringen er også noe av det beste med 2. fiolin: Vi sitter midt blant gruppene og opplever hele musikken.
Utfyller orkesteret
En av årets 2. fiolinister på Ung Filharmoni er Kaja Isabella Li (17) fra Alta. Hun sier plasseringen i orkesteret gir henne et helhetlig bilde av musikken, og trekker frem den varierte musikalske oppgaven 2. fiolinen har.
– Vi har en fin balanse mellom det melodiske og det rytmiske, sier hun.
Det samme sier Tord Robson (16) fra Trondheim om sitt instrument, kontrabassen. Utover et godt overblikk over orkesteret, bidrar de ofte som et bindeledd mellom strykerne og blåserne. I tillegg til litt uoffisiell oppgave med å hjelpe cellistene med å ikke øke.
– Vi står for dybden i orkesteret og gir en fylde. Uten de dype tonene får ikke orkesteret den rike lyden, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Skinner gjennom orkesteret
Oboen har en unik klang som bærer godt gjennom orkesteret. Den fungerer som bindeleddet mellom blåserne og strykerne. Det finnes knapt noe annet instrument som har så mange og så fine soloer som oboen.
Tsjajkovskijs 4. symfoni, årets verk på Ung Filharmoni, er intet unntak. Det er en stor oppgave for oboistene, og var blant annet det verket som gjorde at årets obo-instruktør skjønte at han ville bli orkestermusiker.
Instruktøren heter Sigurd Greve (28). Han var nylig solo-oboist i Bergen Filharmoniske Orkester, og har akkurat fått jobb som oboist i Oslo-filharmonien.
Setter tonen
Det første Greve nevner da vi spør han om oboens ansvarsoppgave, er at den gir stemmetonen.
– Før prøver og konserter reiser konsertmesteren seg opp. Deretter spiller oboisten en A som resten av gruppen stemmer instrumentene etter. Den skal være i perfekt tonehøyde på 442 hertz, sier Greve.
Det er egentlig oboens minste oppgave. Treblåserne står for mye ekspressivitet og karakter, og oboen har en helt uunnværlig rolle i gruppen.
– Solo-oboister får gjerne mye ansvar for å forme musikken, de blir gjerne tildelt en slags uoffisiell rolle som bindeleddet mellom konsertmesteren og blåserne, sier Greve.
Har stor innflytelse
Sigurd Greve har alltid tenkt på solo-oboen som en veldig kammermusikalsk plassering, hvor man må kunne kommunisere med dem rundt seg. Samtidig må man lytte og fange opp musiseringen som skjer i resten av orkesteret.
– Oboens interpretasjon får gjerne mye innflytelse. Oboistene etablerer artikulasjon, tonelengder og dynamikk som andre følger, sier han.
I tillegg spiller oboen en masse soloer. I årets verk på Ung Filharmoni, Tsjajkovskijs 4. symfoni, trår oboen inn etter hundre takter med pizzicato og avbryter med en solo-melodi.
– Oboen får ofte de fine, store temaene. Det går langt tilbake: Fra og med Beethoven er det nesten unntaket at det ikke er store obo-soloer i symfonier. Oboen får virkelig skinne i orkesteret, sier han.
LES OGSÅ: Mitt Øvingsrom – Sigurd Greve
Undervurdert
Even Fredheim (19) er en av de to oboistene på årets Ung Filharmoni. Han mener oboen er et undervurdert instrument: Det er få, om ingen, i orkesteret som har flere nydelige soloer.
– Det er mange viktige og vakre soloer som er skrevet for obo. I tillegg er det ikke så mange av oss, så vi får mange muligheter til å spille, sier han.
Den andre oboisten er Knut Nes Panengstuen (20). Foruten om oboens lederrolle blant blåserne, trekker han frem klangen som noe særegent for oboen.
– Det er en unik klang som ligger ganske høyt i registeret, så den høres godt i orkesteret. I tillegg kan man få en helt personlig klang når man lager sine egne rør, sier han.
Et hav av muligheter
De fleste blåsere i Norge har bakgrunn fra korps. En utfordring er at det er få som spiller obo i norske korps. Det gjør rekrutteringen vanskeligere.
– Der har vi, som spiller dette fantastiske instrumentet, et ansvar for å gå ut og misjonere og fortelle om muligheten. Det er ingen grunn til at barn ikke kan spille det, sier Sigurd Greve.
De har alle tre erfaring fra andre blåseinstrumenter, som saksofon og blokkfløyte. Mange som begynner på obo kommer fra et annet instrument.
– Det er masse muligheter med ulike ensembler, blåsekvintetter og orkestre. I tillegg til at oboen passer perfekt i korps, sier Panengstuen.
– Ja, så hvis noen interesserte leser dette, så søk obo! sier Greve.
Tekst: Øyvind Hamre
– Den beste orkesterskolen
Eivind Aadland er en av Norges fremste dirigenter.
Han var kunstnerisk leder i Trondheim symfoniorkester i syv sesonger fra 2004, og dirigerer jevnlig orkestre over hele kloden, blant annet symfoniorkestrene i Melbourne, Stuttgart, Helsinki, Tokyo og Seoul.
I år er Aadland dirigent på Ung Filharmonis sommersamling. Det er en oppgave som er både givende og krevende: Han skal få orkesteret til å synge sammen.
Forstørret kammermusikk
I løpet av en uke skal deltakerne i Ung Filharmoni både lære et verk og lære noe om å spille i et orkester. Blant deltakerne er det varierende hvor mye erfaring man har.
– Som dirigent må jeg være krevende på detaljer, men ikke gjøre folk redde for å spille. Jeg må være både streng og inspirerende. Jeg må finne en god balanse hvor ungdommene synes det er gøy å spille og at vi føler det blir bedre fra dag til dag, sier Aadland.
Han mener den viktigste lærdommen er at orkesteret er en form for forstørret kammermusikk. Han mener det er verdifullt å ha spilt kammermusikk før man spiller i et symfoniorkester.
– Samtidig som man spiller vanskelige stemmer, må man høre hva de andre instrumentgruppene gjør. Det er krevende. Kammermusikk er den beste orkesterskolen man kan ha, det lærer deg å lytte til de andre, sier han.
Fenomenal fremgang
Eivind Aadland mener ungdomsorkestre har noen helt særegne kvaliteter. Særlig trekker han frem energien som oppstår i det første møtet musikerne har med en Tsjajkovskij-symfoni.
– Det er så herlig musikk og noe vi elsker gjennom hele musikerlivene våre. Det er gøy å bli minnet på det første møtet. Selv om vi blir gamle og garvede, så forsøker vi å beholde inspirasjonen fra det aller første møtet, sier han.
Aadland beskriver det som utrolig gøy å jobbe med Ung Filharmoni. Særlig mener han det blir helt fenomenalt når orkesteret våger å slippe energien løs.
– Det har vært en utrolig fremgang fra første til andre prøve. Det er fint å se hvor fort de finner sin plass i den fantastiske helheten som et symfoniorkester er, sier han.
LES OGSÅ: Spilte på verdens største instrument.
Test dirigering!
Når det gjelder råd til unge musikere, har Eivind Aadland to tips. Det første handler om samspill med andre.
–Spill så mye kammermusikk som mulig. Kvartett, kvintett, strykeorkester, blåseorkester. Det lærer deg samspill, sier han.
Det andre dreier seg om dirigering. Aadland mener alle burde teste å dirigere hvis de har interesse for det.
– Oppsøk et dirigentprogram, ta et kurs. Det er interessant for alle som har et orkesterinstrument. Man får ny innsikt i hva dirigentens rolle er og hvor mye dirigenten kan vise bare med hendene, sier han.
Aadland sier vi har gode muligheter i Norge for både å teste og for å videreutvikle dirigeringsferdigheter – noe som ganske uvanlig i utlandet.
– Dirigering er ikke så mystisk, det er gøy. Prøv det, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Eksempel på dirigentprogrammer:
PÅ SCENEN MED: Silje Grönning
Navn: Silje Johanne Grönning
Fra: Trondheim
Studiested: NMH i Oslo
Instrument: Bratsj
Hvordan forbereder du deg til store prosjekter?
Jeg hører masse på stykket. Jeg setter på musikken konstant. Noen ganger fokusert lytting, andre ganger bare har jeg det på i bakgrunnen. Jeg lærer musikken av å ha det på mens jeg gjør andre ting. Det handler om å få det inn i kroppen, få inn helhetsinntrykket.
Veldig tidlig i prosessen pleier jeg å sette meg med hodetelefoner og bladlese hele stykket. Da finner jeg de vanskeligste partiene og setter et kryss der jeg må øve ekstra.
Etter at jeg har fått overblikk over helheten, jobber jeg mer med gjennomkjøringer og spiller gjennom stykket for å finne ut hvor det gjenstår å jobbe. Jeg pleier også å se på partituret, særlig hvis det er vanskelig å vite hvor man skal komme inn, og skriver stikknoter.
Har du noen ritualer før en konsert?
Jeg pleier å meditere. Jeg setter av 10 minutter. Enten så søker jeg opp ‘guided meditation’ på YouTube, eller så fokuserer jeg bare på å være til stede i øyeblikket. Føle på en tilstedeværelse i kroppen min.
Hvis jeg er veldig nervøs før en konsert, pleier jeg å visualisere at konserten er ferdig og at jeg er fornøyd med konserten. Det hjelper hvis jeg er stressa og tenker at det ikke kommer til å gå. Da forsøker jeg å minne meg selv på: Jo, det her går fint. Du får til dette, du kan stykket.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Hvordan har du det når du står på scenen?
Det varierer veldig. Jeg blir mer nervøs før solokonserter, for da føler jeg meg mer eksponert. Det går fint så lenge jeg gjør den visualiseringen. Det har hjulpet meg masse, rett og slett.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det er vel når du greier å gi slipp på alle de nervøse tankene, ikke fokuserer på det tekniske, men bare er 100% i musikken. Det blir en følelse som bare fyller hele kroppen. Det blir som at resten av verden slutter å eksistere.
Hvilket tips har hjulpet deg mest med å bli trygg på scenen?
Det var noe som læreren min sa for noen år siden. Hvis jeg visste at det kom et skikkelig vanskelig løp senere, hendte det at jeg kunne være stresset resten av stykket mens jeg gruet meg til den delen.
Men læreren min sa: Det er bedre å ofre noen toner for helheten, enn å ofre helheten for noen toner. Det ble en åpenbaring for meg, og etterpå har jeg tenkt at helheten er det viktigste. Man skal selvfølgelig lære seg stykket så godt man kan, men til syvende og sist så er det jo helhetsinntrykket publikum sitter igjen med.
| LES OGSÅ: Når alt går galt
Hvordan håndterer du hvis en konsert ikke var helt som du har forestilt deg?
Da prøver jeg å tenke gjennom hva som gjorde at det skjedde. Har det vært noen andre faktorer rundt konserten som har bidratt til det? Kanskje jeg ikke har sovet nok eller ikke spist nok.
Jeg prøver å få oversikt over hva som har skjedd og så tar jeg med meg det inn i framtida. Og jeg forsøker å ikke fokusere på hva jeg ikke skal gjøre, men heller hva jeg skal gjøre.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Den første hadde jeg som 14-åring. Da fikk jeg lov til å være med å spille med symfoniorkesteret til Lørdagsskolen i Trondheim, før jeg egentlig var gammel nok. Det var en helt sinnsyk opplevelse. Jeg visste ikke at det gikk an å føle slik, jeg fikk frysninger over hele kroppen.
Det var nesten en ut-av-kroppen-opplevelse: Jeg følte ikke at jeg bare gnikket på instrumentet mitt, men som jeg var del av å skape noe unikt og levende som kun eksisterte i dette øyeblikket der.
Hva er din drømmekonsert?
Jeg er stor fan av en bratsjist, Antoine Tamestit, som spiller helt nydelig. Å kunne få vært med i et prosjekt med han, hadde vært helt nydelig.
Et siste tips til å mestre det å stå på scenen?
Det er ikke farlig! Det er viktig å minne seg selv om det. Man kan lett tenke at venner og bekjente kommer til å dømme, men folk kommer ikke på konsertene for å skrive ned feilene dine. De kommer for å få en opplevelse og høre på vakker musikk. Hvis fokuset ditt er der, så ligger du bra an.
Tekst: Øyvind Hamre
Orkestertilbud i Norge
I denne oversikten har vi listet opp tilbud som ofte blir trukket frem for de som ønsker et godt, regionalt orkester eller korps i nærheten av der de bor, og samtidig vil søke på et av de nasjonale orkesterprosjektene for unge musikere.
De nasjonale tilbudene er plassert først. Deretter de regionale, sortert etter fylke. Detaljert informasjon om orkestrene finnes på deres nett-og facebooksider.
For en bredere oversikt anbefaler vi De unges orkesterforbund (UNOF) og Norske Symfoniorkestres landsforbund (NASOL) sin oversikt, fordelt alfabetisk på geografiske områder, og Norges Musikkorps Forbund sine hjemmesider.
Det er også mulig å få orkestererfaring gjennom deltakelse på sommerkurs. Se oversikten over sommerkurs i Norge i 2023.
Vi tar gjerne imot innspill til oppsettet på mail til maja.vie@bdm.no
NASJONALE TILBUD
NBSO – Norsk Barnesymfoniorkester
Organisering: Sommerkurs under Valdres Sommersymfoni
Alder: Opp til 13 år
Hvordan bli med: Deltakelse på Valdres Sommersymfoni
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av selvvalgt stykke på 3-5 min. Det er også mulig å sende inn prøvespill fra Ung Filharmoni som grunnlag for opptak til NBSO. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: 15. januar
NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester
Organisering: To-års prosjektorkester, som møtes til fire samlinger
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert 2. år. Har også suppleringsopptak
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av faste solostykker og orkesterutdrag med valgmuligheter, samt et valgfritt solostykke. Videoen trenger ikke å være filmet i ett opptak. Det er også mulig å sende inn prøvespill fra Ung Filharmoni som grunnlag for opptak til NUSO. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar*
Søknadsfrist: 15. januar, frist for innsending av opptak er 31. januar
Ung Filharmoni
Organisering: Sommer- og høstkurs
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert år
Prøvespill: Sende inn opptak av orkesterutdrag og obligatoriske verk, der alt skal være filmet i ett opptak, så det ligner mest mulig på kravene i det profesjonelle musikklivet. Blir ansett som noe mer krevende å gjennomføre enn NUSO sitt opptak. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar*
Søknadsfrist: 13. november, frist for innsending av opptak er 11. desember
BFUng – Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester
Organisering: Månedlige samlinger
Alder: 15 – 25 år
Hvordan bli med: Prøvespill for nye medlemmer hvert år
Informasjon om prøvespill: Fysisk prøvespill eller innsending av opptak med ett valgfritt eller fast solostykke avhengig av instrument, samt orkesterutdrag. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: Midten av august
Norsk Blåsesymfoni
Organisering: Prosjektuke
Alder: 18 – 25 år
Hvordan bli medlem: Prøvespill for å delta
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av ett eller to selvvalgte stykker. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: 1. mars, frist for innsending av opptak er 15. mars
Ungdomssymfonikerne
Organisering: Sommerkurs og kammerorkesterkurs på høsten og våren
Alder: 18 – 28 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert år
Informasjon om prøvespill: Fysisk prøvespill i utvalgte byer samt digitalt. Repertoar består av standard orkesterutdrag. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: Midten av februar. Prøvespillet blir avholdt i mars
* Dette er en uttalelse NUSO og Ung Filharmoni sammen har blitt enige om. Eventuelle spørsmål rundt dette kan sendes til ung.filharmoni@bdm.no eller nuso@unof.no.
| Les også: Oversikt over musikkonkurranser i Norge
REGIONALE TILBUD
Troms og Finnmark
OPPSTRYK Finnmark
Organisering: Samlingsbasert (to ganger i året)
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Påmelding via deres nettside
Norges Arktiske Studentorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: For studenter ved UiT, samt unge musikere i området
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via deres nettside
Unge talenter Nord – kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til fordypningsprogrammet Unge talenter Nord
Finnmark Regionskorps
Organisering: Samlingsbasert (to ganger i året)
Alder: Ungdom og voksne
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Christina Solheim Karstad (christina@musikkorps.no)
Regionskorpset ToNN – Troms og Nordre Nordland
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Andreas Øvringmo (andreas@musikkorps.no)
Nordland
UNG Symfonietta Nord
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 12 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med Espen Johansen (espenj@mac.com)
NOJA – Nordland Janitsjar
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Anne Guri Frøystein (annefr51@gmail.com)
Vefsn Unge Strykere
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
| Les også: -Vi trenger alle
Trøndelag
Lørdagsskolen – kammerorkester og symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Opptil 20 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Lørdagsskolen
TUK – Trøndelag ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Juniorsolistene
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 16 – 20 år
Hvordan bli med: Elever fra Trondheim Kulturskole og studenter ved Institutt for musikk NTNU i aktuell alder blir invitert med i orkesteret
Møre og Romsdal
Sunnmøre Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert (øvelser i Volda)
Alder: Fra 7. klasse
Hvordan bli med: Ta kontakt med rektor i Volda Kulturskule, Trude Rabben (trude.rabben@volda.kommune.no)
Indre Strøk
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Juniororkesteret (7 – 12 år) og ungdomsorkesteret (12 – 18 år)
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets leder, Samuel Skrede (samuel@skrede.com)
Ålesund Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle, amatører, studenter og elever
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via post@aaso.no. Merk: for blåsere gjennomføres det er lite prøvespill, med påfølgende prøveperiode for å bli tatt opp som medlem
NUK – Nordvest ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle, amatører, studenter og elever
Hvordan bli med: Ta kontakt på orkesterets nettside
Vestland
VENUS – Vestnorsk Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert (helgesamlinger)
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Påmelding via nettsiden
BUKO – Bergen Unge Kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 16 – 25 år
Hvordan bli med: Medlemmer blir rekruttert fra bl.a. fra Bergen kulturskole, Langhaugen og Kongshaug musikkgymnas og Griegakademiet. Kontakt orkesteret via post@bergenungekammerorkester.no
HUK – Hordaland Ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Rogaland
RUSO – Rogaland Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert, 4-5 øvingshelger i året
Alder: 13 år og oppover
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside. Merk: spillelæreren må bekrefte at man klarer kompetansekravene
UTB – Unge Talenter Bjergsted – kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Unge Talenter Bjergsted
Rogaland Ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Agder
Lørdagsskolen i Kristiansand – kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: 12 – 20 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Lørdagsskolen
Regionkorpset i Sør
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Agder Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via agderso@gmail.com
Agder kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Ta kontakt med leder Sverre Høie (sverrespost@hotmail.com)
| Les også: Når alt går galt
Innlandet
HEBU – Hedemarken Barne og Ungdomsorkester
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Opptil 18 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via post@hebu.no
HOKK – Regionkorps Innlandet
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
Viken
RØST – Regionkorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Østfold
Østfold Ungdomsorkester
Organisering: samlingsbasert, 2-3 prosjekter i året
Alder: 12 – 18 år
Hvordan bli med: åpent for alle og man kan bli med gjennom året. Ta kontakt på ostfold.unof@gmail.com
ROMUS Kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret kulturskolelæreren din
Buskerud
BUSO – Buskerud Ungdomsstrykeorkester
Organisering: Samlingsbasert (øvelser i Drammen)
Alder: 12 år og oppover
Hvordan bli med: Ta kontakt med dirigent Dag Øystein Berger (dagob@lifi.no)
Vestfold og Telemark
VUSO – Vestfold Ungdomsstrykeorkester
Organisering: Samlingsbasert, øvelser ca. hver 3. uke
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Sende inn søknadsskjema via deres nettside
Vestfold Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle musikere, amatører og unge talenter fra kulturskolen og musikklinjene i området
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets styreleder Tom Huseby (th@th-personal.no )
Telemark Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med:Ta kontakt med orkesteret via blimed@telemarksymfoni.no
RØST – Regionskorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Oslo
Barratt Due – Juniororkesteret
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Barratt Due – Unge blåsere
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Barratt Dues Unge Symfoniorkester
Organisering: Prosjektbasert
Alder: Under 20 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Nor59 – orkestre på alle nivå
Organisering: Ukentlige øvelser for alle orkestrene
Alder: Barn og unge i alle aldre
Hvordan bli med: Gjennom undervisningstilbudet ved Nor59. Registrering via deres nettside.
NOSUS – Nordstrand skole- og ungdomssymfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret og helgeseminarer
Alder: 6 – 18 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets kunstneriske leder, John Westbye (jowes2@online.no)
Talentutviklingsprogrammet ved NMH (TUP) – orkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til talentutviklingsprogrammet
RØST – Regionskorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
| Les også: På scenen med: Johannes Martens
Oversikt over sommerkurs 2023
– Sommerkurs er en viktig del av det å utvikle seg som ung musiker, og vi vet at mange bruker jul og nyttår til å planlegge sommeren og hvilke kurs de vil dra på. Derfor har vi laget oversikten over sommerkurs for 2023 nå, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han håper oversikten vil bidra til at alle unge musikere melder seg på minst ett kurs til sommeren.
– Sommerkurs er gøy, inspirerende og motiverende, og mange får venner for livet. Kanskje du vil være med på et kurs i nærheten av der du bor eller reise et annet sted i landet? Kanskje du vil treffe noen nye lærere eller folk du ikke har spilt med før? Velg det kurset som passer til det du har lyst til, oppfordrer Grøterud.
– Men husk å melde deg på i tide. Noen av kursene har påmeldingsfrist ganske snart, sier han.
| LES OGSÅ: Koordinering av juniorprogrammene på det klassiske feltet
NB! Oversikten publiseres allerede nå, selv om den fremdeles er under utarbeidelse. Kurs markert med TBA oppdateres i løpet av januar, eller når informasjonen foreligger.
Under følger kursoversikten, sortert i fem hovedkategorier: Blås, klaver, symfoni- og strykeorkester, og sang/kor. Noen av kursene er åpne for søkere fra hele landet, mens andre er forbeholdt deltakere fra bestemte regioner.
Oversikten er et utvalg av kurs for unge musikere i alderen 12-19 år, og er satt sammen av Senter for talentutvikling, med god hjelp fra våre regionale samarbeidspartnere. Kurs for aldersgruppen over 18 år finner du nederst i artikkelen.
Kjenner du til flere kurs som burde vært med i oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene, blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til maja.vie@bdm.no
| Les også: Slik lykkes du med digitalt prøvespill
SOMMERKURS 2023
BLÅS
(Se også flere kurs for blåsere under «Symfoniorkester og Strykeorkester»)
NASJONALE KURS
Dirigentuka – Norges største dirigentkurs
Kursperiode: 7. – 11. august 2023
Søknadsfrist: påmelding åpner 1. februar og har frist 1. mai 2023
Aldersgruppe: I utgangspunktet må man være 18 år for å delta. Det kan gjøres unntak for yngre deltakere i samråd med deres foresatte.
Type kurs: Tilbyr 6 ulike kurs for dirigenter av alle slag, fra nybegynner til ekspert.
Kammerakademiets sommerkurs – Oslo Kammerakademi
Kursperiode: 29. juni – 4. juli 2023, Toten Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1. mars 2023
Aldersgruppe: 13-22 år
Type kurs: Ensembletrening for unge treblåsere, hornister og kontrabassister
Valdres Sommerbrass
Kursperiode: TBA, Brennabu, Vestre Slidre i Valdres
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 9 – 19 år for spillekursene, 15 – 20 år for komposisjonskurset og dirigentkurset
Type kurs: Tre aldersdelte spillekurs for messingblåsere og slagverk. Komposisjonskurs og dirigentkurs (uavhengig av hovedinstrument).
REGIONALE KURS
Korps og Direksjon:
Norges Musikkorps Forbund (NMF), felles nettside for alle regioner
Påmeldingen til alle NMF sine sommerkurs åpnet 1.desember 2022. Av erfaring blir flere av kursene fylt opp i god tid før påmeldingsfristen, så NMF anbefaler deltakere å være tidlig ute med påmeldingen.
Type kurs: Korps, dirigering, drill. Sjekk ut hvilke kurs din region tilbyr via linkene under.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 28. juli.-13. august 2023
Søknadsfrist: 1. mars
Aldersgruppe: fra 9 til 19 år (forskjellige kurs)
Kursperiode: ulike kurs i perioden 27. juli-13. august 2023
Søknadsfrist: 15. juni
Aldersgruppe: 9 – 20 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 29. juli – 12. august 2023
Søknadsfrist: 15. mai
Aldersgruppe: fra 5. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: 24. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 1. mai
Aldersgruppe: fra 5. klasse opp til 19 år (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 29. juli – 13. august 2023
Søknadsfrist: 15. april
Aldersgruppe: fra 5. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 22. juni – 11. august 2023
Søknadsfrist 15. april
Aldergruppe: fra 3. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 26. juni- 9. august 2023
Søknadsfrist: 16. april
Aldersgruppe: fra 3. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 3. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 15. mai 2023
Aldersgruppe: Korpsmusikanter i alle aldre (forskjellige kurs)
Kursperiode: 14.-22. juli 2023, Stord
Søknadsfrist: påmelding åpner 1. februar 2023
Aldersgruppe: Voksne og ungdom født før 2006
Type kurs: Korps
Kursperiode: 7. – 11. august 2023, Kvåstunet i Lyngdal
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: 9 – 19 år.
Type kurs: Korps
KLAVER
Nasjonalt Klavertiltak
Kursperiode: 28. juni-3. juli (under Valdres sommersymfoni)
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 12-19 år
Type kurs: Klaver
Se også klavertilbud under:
- Toppenkurset – https://www.toppenkurset.no/
- Valdres sommersymfoni – https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
- Kammermusikk i Stavern – https://www.kammermusikk.no
- Voksenåsen sommerakademi – https://www.voksenasenmusicacademies.com/summer-academy/
SYMFONIORKESTER OG STRYKEORKESTER
Musikere i aldersgruppen 18-24 år kan lese mer nederst i saken.
NASJONALE KURS
Norges Ungdomssymfoniorkester (NUSO)
Kursperiode: 1. – 9. juli 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023. Innsending av opptak innen 31. januar 2023
Aldersgruppe: 13 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Ung Filharmoni
Kursperiode: 23. – 28. juni 2023 (sommersamling) og 1.-5.oktober 2023 (høstsamling)
Søknadsfrist: 15. november 2022 (utgått)
Aldersgruppe: 13 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Valdres sommersymfonis strykerkurs
Kursperiode: 28. juni – 3. juli 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 9 år og yngre (født 2014 eller senere)
Type kurs: Strykerkurs
Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) Kammerstrykerne – Sommerkurs i Valdres
Kursperiode: 23. – 28. juni 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 10-13 år (født 2010-2013)
Type kurs: Strykerkurs
Sommersymfoniens internasjonale strykerakademi (SIS) – sommerkurs i Valdres
Kursperiode: 28. juni – 3. juli 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 14-18 år (født 2005-2009)
Type kurs: Strykerkurs, kammermusikk, mesterklasser
Sommersymfoniens nordiske strykerakademi
Kursperiode: 23. juni – 28. juni 2023
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 14-20 år (født 2003-2009)
Type kurs: Nordisk mesterklasse- og orkesterkurs, strykerensemble, symfoniorkester
Norsk Suzukiforbunds kurs – Geilo
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Opp til 18 år
Type kurs: Stryk
KURS SORTERT ETTER FYLKE
Flere av de følgende kursene er åpne for søkere fra hele landet.
TROMS OG FINNMARK
Arktisk Sommerskole; Kirsten Sand orkesterkurs for strykere i Tromsø
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: fra 7 år og oppover. Kurset er delt i 2 nivå
Type kurs: Aspirantorkester, Juniororkester og Ungdomsorkester for strykere
Tromsø sommerakademi for unge klassiske musikere
Nytt kurs arrangert av Musikkonservatoriet ved UiT Norges arktiske universitet
Kursperiode: 7.-12. august
Påmeldingsfrist: 1. juni
Aldersgruppe: 16-26 (unntak kan gis)
Type kurs: Sang, klaver, blås og noe stryk
NORDLAND
Kursperiode: 2. – 9. juli 2023
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: 8-25 år (skillet mellom junior og ungdom er ca. 13 år)
Type kurs: Juniororkester (strykerorkester) og Ungdomssorkester (symfoniorkester) og Klaverkurs (Solo og ensemble)
TRØNDELAG
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Sund Folkehøgskole, Inderøy i Nord-Trøndelag
Kursperiode: 2. – 9. juli. 2023
Søknadsvindu: 1. februar – 15. mars (tar også imot søknader etter dette)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere.
Sommermusikkskolen i Trondheim
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 6-11år (Aspirantorkester), 9-13år (Hovedorkester) og Ungdomsskolealder og oppover (Kammerorkester)
Type kurs: Stryk
MØRE OG ROMSDAL
Kursperiode: 7. – 12. august
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 8-20 år
Type kurs: Stryk
VESTLAND
Kursperiode: 30. juni – 5. juli 2023
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe: 5 – 15 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 30. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 1. april 2023
Aldersgruppe: 12 – 25 år
Type kurs: Stryk, blås, strykeorkester og symfoniorkester
Vestlandsk sommersymfoni – Nordfjordeid
Kursperiode: 29. juli – 5. august 2023
Søknadsfrist: 1. april 2023
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: Symfoniorkester
ROGALAND
Kursperiode: 7. juli – 12. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Stryk og blås, orkester og kammermusikk
VESTFOLD OG TELEMARK
Sommermusikk og kammermusikk på Slottsfjellet, Tønsberg
Kursperiode: 31. juli – 4. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Påmelding Kammermusikk (14-21 år)
Påmelding Sommermusikk (6-20 år)
VIKEN
Kursperiode: 6. – 12. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-19 år
Type kurs: Stryk
Kursperiode: 30. juli – 6. august 2023
Søknadsfrist: 17. mai. Early-bird frist 15. april for 300,- avslag i pris.
Aldersgruppe: 12 – 20 år
Type kurs: Symfoniorkester for ungdom
Kursperiode: 30. juli – 4. august 2023, Klækken Hotell
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe:
- Småstrykerne 2014-2017
- Juniorstrykerne 2011-2013
- Kammerstrykere 2007-2010
- Festivalorkester 2007-2004 (få plasser)
Type kurs: Stryk, individuell undervisning og strykeorkester
Kursperiode: 2. – 8. august 2023
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-16 år
Type kurs: Stryk, kammermusikk
OSLO
Kursperiode: 29. juli – 6. august 2023, Sole Gjestegård, Noresund
Søknadsfrist: 1. juni
Aldersgruppe: 6-20 år
Type kurs: Stryk, blås og slagverk
INNLANDET
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Nansenskolen, Lillehammer
Kursperiode: 25. juni – 2. juli 2023
Søknadsvindu: 1. februar – 15. mars (tar også imot søknader etter dette)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere
Kursperiode: 23.-28. juni og 28. juni – 3. juli (2 kursperioder)
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: De forskjellige kursene er aldersbestemt
Type kurs: Symfoniorkester, stryk, klaver
Klavfos Kurset – Nivalis Akademiet
Kursperiode: 26.-28. juni 2023
Søknadsfrist: 28. mai
Aldersgruppe: Blås fra ca 13 år og stryk fra ca 9 år
Type kurs: Stryk, blås og cembalo.
Unge harpister, Norsk harpeforening og Valdres sommersymfoni
Kursperiode: 28. juni – 3. juli
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: 20 år og yngre
Type kurs: Harpekurs, pedal- eller klaffeharpe, solo, kammermusikk, samspill
Gitarkurs, Norsk gitarfestival og Valdres sommersymfoni
Kursperiode: 23.-28. juni
Søknadsfrist: 15. januar 2023
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: klassisk gitar, solo, samspill
SANG OG KOR
Sangere over 18 år kan lese mer nederst i oversikten.
Ung i Kor – Sommersanguka
Type kurs: sang- og korsommerskole
Fire kurs i ulike deler av landet. Vær oppmerksom på at det er ulike søknadsfrister og kursperioder.
NORD: TBA
Søknadsfrist : TBA
OSLO-SØRØST: 26. juni – 1. juli 2023, Tonheim Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: 11-19 år
VEST: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 5. klasse- 20 år
MIDT: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 11-19 år
Det Norske Jentekor Sommerakademi INTRO
Kursperiode: 7. – 10. august 2023
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: Deltakere født 2008 – 2011
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Det Norske Jentekor Sommerakademi VIDERE
Kursperiode: 7. – 10. august 2023
Søknadsfrist: 1. april
Aldersgruppe: Deltakere født 2000-2007
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Norges Ungdomskor
Kursperiode: 25. juni – 9. juli 2023
Søknadsfrist: 9. oktober 2022 (utløpt)
Aldersgruppe: 16-26 år
Type kurs: Ungdomskor
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2023
Kursperiode: 31. juli – 5. august 2023, Lund, Kristiansand
Søknadsfrist: 1. mai 2023
Aldersgruppe: 10 år og oppover
Type kurs: Korkurs
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2023
Kursperiode: 26.-31. juli 2023, Mjuklia, Berkåk
Søknadsfrist: 1. mai 2023 (Begrenset antall plasser)
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Korkurs
Voksenåsen Juniortalent vokal
Kursperiode: 31. juli – 3. august 2023
Søknadsfrist: 16. april 2023
Aldersgruppe: Sangere som ikke har begynt på høyere utdanning enda
Type kurs: Klassiske sangere, solo
Sommersymfoniens internasjonale sangakademi
Kursperiode: 28. juni – 3. juli 2023, Valdres
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe: Under 18 år
Type kurs: Klassisk sang, sangtimer, mesterklasser, kammermusikk
NASJONALE KURS FOR ALDERSGRUPPEN 18 – 32 ÅR
Ungdomssymfonikerne – Elverum
Kursperiode: 30. juli – 19. august
Søknadsfrist: 19. februar 2023
Aldersgruppe: 18 – 28 år
Type kurs: Symfoniorkester
Voksenåsen sommerakademi – Oslo
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 31. juli – 12. august
Sommerakademi vokal og piano 31. juli – 5. august
Sommerakademi blås 7. – 12. august
Sommerakademi stryk & kammermusikk 7. – 12. august
Søknadsfrist: 16. april 2023
Aldersgruppe: 18 – 28 år
Type kurs: Vokal, blås, piano, stryk og kammermusikk (for strykere)
Sommerakademiet Opera ved fjorden – Bergen Nasjonale Opera
Kursperiode for sangere: 24. juni – 1. juli 2023
Kursperiode for instrumentalister: 27. juni – 1. juli 2023
Søknadsfrist sangere: 29. januar 2023
Søknadsfrist instrumentalister: 29. januar 2023
Aldersgruppe: 18-32 år
Type kurs: Klassiske sangere, orkestermusikere, dirigenter og repetitører
Operakurs under Valdres sommersymfoni
Kursperiode: 26. juni – 30. juni 2023
Søknadsfrist: 1. februar 2023
Aldersgruppe: 18-23 år
Type kurs: Opera, regi, sangtimer, mesterklasser, forestilling på festival
Kjenner du til flere kurs som burde vært med i oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene, blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til maja.vie@bdm.no
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
De fleste ungdomsorkestre arrangerer opptaksprøve i form av digitalt prøvespill. Det vil si at man spiller inn videoopptak av forskjellige utdrag, som en jury deretter bedømmer. I denne saken brukes eksempler fra Ung Filharmoni – men rådene gjelder for alle ungdomsorkestre.
Det er mange ting som er avgjørende for å lykkes. Her får du eksempler fra jury og kandidater som svarer på hvordan du forbereder deg, om det går fint å spille et note feil og hva du bør tenke på under prøvespillet.
Ekspertens tre tips
Inger Besserudhagen er solo-hornist i Oslo-filharmonien og leder i Ung Filharmonis fagutvalg. Ifølge henne er musikkforståelse noe juryen ofte ser etter, i tillegg til tekniske ferdigheter.
– Stikkord er rytme, musikalitet og stilforståelse. Vi setter også pris på at spilleglede skinner gjennom i prøvespillet, men det er ikke alltid så lett å få til.
Her er Besserudhagens tre beste tips for å lykkes med et prøvespill:
1. Gjør deg kjent med stykket
– Det er utrolig viktig å gjøre seg kjent med utdragene. Det betyr selvfølgelig å lære seg notene, men også å lytte til musikken. Om man har gjort det eller ikke, kommer veldig tydelig frem i et prøvespill, sier hun.
Besserudhagen mener det er lurt å høre på innspillinger av verket.
– For eksempel er neste års verk på Ung Filharmoni Tsjaikovskijs Symfoni nr. 4. Da bør man gjerne høre på forskjellige versjoner for å sammenligne og få et helhetlig bilde av musikken.
2. Øv med læreren din
– Det er avgjørende å spille inn utdraget med læreren sin, og bruke det aktivt i undervisningen. For mange er dette første gang de prøvespiller. Det er en verdifull læring i det, uavhengig om man blir valgt ut til å delta i et ungdomsorkester eller ikke.
– I tillegg til utdraget fra verket som skal spilles neste år, må man også øve inn standardutdrag som brukes på profesjonelle prøvespill. Det er viktig at utdragene forberedes godt – det kommer man til å høste godt av senere også, sier hun.
3. Ta opptak
– Da jeg studerte, tok jeg ofte opptak av meg selv for å lære. Det er mange som kanskje ikke er vant med den formen, men jo tidligere du begynner med det, dess bedre. Da blir du også vant til å lytte til deg selv, sier Besserudhagen.
| SE OGSÅ: Tekniske tips til et digitalt prøvespill
Lytter etter vanskelige partier
I år var første gang Birgitte Frendal (20) deltok i Ung Filharmoni. Fløytisten fra Melbu i Vesterålen mener det var en omfattende prosess frem mot prøvespillet.
– Jeg begynte med å finne noen innspillinger jeg likte, og fant hvor utdragene var i stykket. Deretter begynte jeg å lytte: Hvilket tempo de skulle være i? Hva hørtes spesielt vanskelig ut? Hva må angripes først? Deretter begynte jeg å øve sakte, for å være sikker på at jeg får med alle tonene, forteller hun.
Etter hvert begynte Frendal også høre andre innspillinger. Hun ville vite hva slags karakterer man burde se etter i stykket.
– Jeg forsøker å forberede meg slik at jeg kan stykket flere uker før jeg tar et opptak. Det er ikke alltid det går, men i fjor kunne jeg det godt en uke før fristen.
Lett å bli frustert
Frendal brukte en Zoom-opptaker hun lånte av faren, men mener at mobil-mikrofonen også fungerer.
– Jeg tok en del opptak. For min del blir det bedre etter flere opptak. Men jeg har venner som gjør det best på første opptak, fordi de blir slitne etter en stund. Sammenlagt ble det 7-8 opptak over to dager, sier hun.
Frendal forteller at det er lett å bli frustrert i prosessen. Det skal være et helt opptak, så det ikke tillatt å klippe og redigere. Derfor må man forkaste hele opptaket hvis noe går skeis.
– I det siste har jeg også tatt mye opptak av meg selv. Jeg blir ofte frustrert når jeg hører gjennom opptakene, men idet jeg innser at det går bra, tar jeg frem blyant og noterer hva jeg kan gjøre bedre. Jeg forsøker å snu det til noe konstruktivt, sier hun.
Planlegg i forkant
Det beste tipset for å lykkes med digitale prøvespill, er for Frendal å begynne i god tid.
– Prøv å planlegge når du vil ha de forskjellige utdragene ferdig. Så behøver du ikke fokusere på alle utdragene på samme tid, og får har tid til flere gjennomspillinger. Pass på at du er ferdig i god tid før innsendingsdato, sier Birgitte Frendal.
Kan man spille en note feil?
Bjørn Solum er cellist i Oslo-filharmonien og sitter i juryen til Ung Filharmoni. Han mener juryer ofte ser etter musikere som uttrykker mer enn bare de riktige notene.
– Vi leter etter de som ønsker å uttrykke noe mer enn det som står på trykk. Det er én ting å kunne utdragene, men man må skjønne hva man spiller og hvilken sammenheng det står i, sier Solum.
Han anbefaler alle å øve inn stykket så godt at man har overskudd til å gi det lille ekstra. Det gjør en stor forskjell. Om du spiller en feil note, derimot, bryr ikke juryen seg så mye om.
–Det er mye viktigere at du klarer å dokumentere at du har forstått stykket, sier Solum.
Når er et opptak godt nok?
Det er vanskelig å lage en feilfri innspilling, men det er heller ikke poenget, ifølge Solum.
– Man skal ikke lage en plateinnspilling. Det viktigste er å vise at man har klanglig grunnkvalitet og at man kan variere klangen. Det handler ikke bare om å spille noter, men vise at det er en mening bak det hele, sier han.
Solums beste tips er å finne glede av musikken, dykke inn i det musikalske og øve masse. I tillegg anbefaler han å spille som det er et solostykke, heller enn bare en gruppestemme.
– Ha den samme holdningen til stemmen som om du skal spille en sonate. Ha det samme engasjementet og energinivået. Du må også være bevisst på de andre stemmene, men gi alt på din egen stemme, sier han.
Så du det tidligere Fagutvalgets video? Tips til prøvespill – Ung Filharmoni 2022
SJEKKLISTE FOR EN GOD PRØVESPILLSVIDEO:
- Spiller du med riktig stil?
- Spiller du artikulasjonen som er notert?
- Har du god intonasjon gjennom utdraget?
- Hører du fraseringene tydelig?
- Varierer du klangen i løpet av utdraget?
- Hører man ditt engasjement for musikken?
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Victor Vogel
NAVN : Victor Vogel
ALDER 21
BOSTED: Oslo. Fra Lødingen i Vesterålen
INSTRUMENT: Trompet
STUDIESTED: Barratt Due musikkinstitutt
Hva forbereder du deg til nå?
Denne uken har jeg en konsert med Ensemble Lime, en nyoppstartet studentgruppe som fokuserer på mikrotonal musikk. Det er mye nyskrevet samtidsmusikk. Det er en del teknikker man ikke bruker så ofte, ettersom musikken inneholder mye kvarttoner. Nå øver jeg ved å spille skalaer og melodier med kvarttoner, for å gjøre meg mer vant.
Hvordan forbereder du deg til konsert?
I det siste har jeg begynt med mentale gjennomspillinger. Jeg ser for meg hele opptredenen: på vei opp på scenen, hvor jeg skulle stå, hvordan jeg skulle spille. Det er ikke alltid man har tilgang til lokalet man skal opptre, og da er denne teknikken god for å bli tryggere.
| LES OGSÅ: På scenen med Catharina Chen
Gjør du andre forberedelser uten instrument?
Jeg merker selv at når jeg er nervøs, puster jeg ikke like mye som jeg kan. Jeg trekker meg innover, og da treffer jeg ikke alle tonene like godt. Derfor pleier jeg å gjøre pusteøvelser som hjelper meg å få opp energien og få oksygen til hodet. Det får lungene og pustemuskulaturen i gang.
Jeg har lært en spesiell pusteøvelse som har god effekt, og som fungerer ved at man deler pusten inn i 3 lungekapasiteter. Først tømmer man for eksempel lungene, så puster du litt inn, deretter puster du alt ut – og veksler mellom å tømme lungene og puste inn.
Det høres ut som en oppvarming på fotballtrening, hvor man veksler mellom å gå, jogge og spurte?
Ja, det er litt sånn. Jeg lærte det av den danske professoren Kristian Steenstrup som var på besøk og holdt et foredrag på Barratt Due.
Øvelsen ser rar ut for alle rundt, men er veldig effektiv. Man blir nesten ‘høy’ på oksygen – det føles gøy å gå på scenen etterpå.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Å vise frem noe man har jobbet med. Å kunne glede andre med noe man er glad i selv.
| LES OGSÅ: Krevende omstilling
Hvilke tips har hjulpet deg til å bli tryggere på scenen?
Jeg blir nervøs av å spille foran folk. De fleste puster ikke godt nok og blir anspente på scenen, men jeg blir ofte mer slapp i kroppen. Det gjør at jeg aldri ser nervøs ut på scenen, men må kjempe for å få et godt energinivå.
Det er fint å ha spilt gjennom stykket for noen andre på forhånd. Det trener nervene, spesielt er fint med noen som ikke er nære venner.
Jeg gjorde det før eksamen i våres, men det gikk veldig dårlig da jeg spilte foran medstudentene. Det var forferdelig der og da, men i ettertid var det veldig fint. Jeg fikk mye ut av det. Det ga meg oversikt over hva jeg skulle ta tak i, det avslørte svakhetene. Men der og da var det katastrofe faktisk.
Er det vanskelig å komme seg tilbake etter det?
Jeg forsøker å legge feil bak meg, men det er ikke alltid like lett. Hvis jeg skal på øverommet etterpå, er det fint å ta en liten pause og spise en is. Når man har roet seg ned er det lettere å gå objektivt til verks.
Jeg kan bli litt skuffet over meg selv, men som regel forsøker jeg bare å le det av. Prøve å innstille seg selv på å ikke ta det så seriøst.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
I fjor var jeg i en konkurranse med en kvintett jeg spiller i og vi kom til finalen. Finalekonserten var veldig morsom, og da fikk jeg kjenne på følelsen av å kose seg med musikken og mine medspillere.
Vi kjenner hverandre veldig godt og er trygge på hverandre. Det er også godt å spille med folk som man kan gjøre feil med, uten å bli stresset i etterkant.
Hva er din drømmekonsert?
Det er en trompetkonsert som jeg har veldig lyst til å spille en eller annen gang: Alfred Desenclos – Incantation, Thrène et Danse.
Tekst: Øyvind Hamre
Nytenkende orkester-samarbeid
Ungdomsorkestre er og blir en uunnværlig del av talentutviklingen i Norge. Aldri før har unge musikere hatt så mange gode tilbud å velge mellom. Men med mange tilbud kommer også mye informasjon. Derfor har noen av Norges ledende barne- og ungdomsorkestre samlet seg for å gjøre prosessen enda smidigere for deltakerne.
Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng), Ungdomssymfonikerne, Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO), Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) og Ung Filharmoni (UngFil) har skapt et nytt forum for å utveksle kunnskap, forsterke samarbeidet og tilrettelegge for enda bedre talentutvikling i Norge.
– Vi som driver nasjonale orkesterprosjekter for unge musikere har mye å lære av hverandre, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling, som driver UngFil i samarbeid med Oslo-Filharmonien.
Koordinerte prøvespill
Viviann Alme, administrativ leder i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, er enig.
– Dette forumet er en mulighet til å møte andre som også jobber med ungdomsorkestre. Vi kan dele erfaringer og komme med innspill, ideer og tanker, sier hun.
Særlig knyttet til prøvespill er det mye å hente, ifølge Alme.
– Vi snakket mye om prøvespill og hvordan vi kan koordinere det. Kanskje kan vi samkjøre repertoaret, slik at deltakerne kan gjøre et prøvespill til flere orkestre. I tillegg har vi startet en dialog om å utveksler tidslinjer.
Studiepoeng for deltakelse
Initiativet har allerede båret frukter, blant annet knyttet til studiepoeng for deltakelse på kurs. Hos Ungdomssymfonikerne får man opptil 10 studiepoeng frå NMH for deltakelse på alle moduler, og dette har man også lykkes å få til på Ung Filharmoni.
– Fra og med i år, kan man som deltaker på Ung Filharmoni få fem studiepoeng. Det gjelder alle som samtidig går på høyere musikkutdanning, og som er med på hele kurset. Det vil si: prøvespill, forberedende sommerkurs og høstuken med orkesterpraksis hos Oslo-Filharmonien, sier Grøterud.
Utover studiepoeng står det flere andre temaer på agendaen. Ordninger for prøvespill, koordinering av datoer og repertoar, eventuell deltakeravgift og reisestøtte, er blant temaene som har blitt diskutert.
Torunn Kristoffersen fra De unges orkesterforbund mener det er viktig å møtes slik.
– Jeg synes det er kjempebra at vi møtes til et felles forum. Vi har jobbet for dette i mange år, og det er både fint og viktig at vi endelig får det til, sier hun.
Helhetlig tilnærming
Daglig leder for Ungdomssymfonikerne, Anette Pauline Forsbakk, mener det er fint å kunne samarbeide mot felles mål, som rekruttering og tilrettelegging for at flest mulig skal kunne bli med på kursene.
– Vi forsøker å se en helhet i tankegangen bak kursene. Målet er at vi skal være mest mulig samkjørte. Slike møter hjelper oss å stake veien mot felles målsettinger. Ungdomssymfonikerne er det siste steget på trappen mot en karriere som orkestermusiker for mange. For at vi skal nå våre mål, er vi avhengige av at kursene for yngre målgrupper føles meningsfulle, og har så høy kvalitet som mulig, sier hun.
OM ORKESTRENE
Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) har medlemmer fra 15 til 25 år, og samles én gang i måneden gjennom skoleåret. Fast dirigent er Kjetil Seim, i tillegg til at Edward Gardner, dirigent for Bergen Filharmoniske orkester, dirigerer ett prosjekt per sesong. Orkesteret har drøyt 120 medlemmer, og gjennomfører 4-6 prosjekter årlig. Prøvespill foregår i august. Les mer her.
Ungdomssymfonikerne settes hvert år sammen av ca. 100 høyt kvalifiserte musikkstudenter i alderen 18-28. Orkesteret reiser på sommerturné i Norge og utlandet, og holder tre konserter med ulikt repertoar, sammen med anerkjente dirigenter og solister. Fra 2020 arrangeres også kammermusikk-prosjektet US Kammer hver vår og høst. Les mer her.
Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO) arrangeres av De unges orkesterforbund (UNOF), og består av rundt 80 musikere fra 13 til 20 år. Orkesteret har to årlige samlinger; en om sommeren og en i høst- eller påskeferien, og musikerne er med i to år av gangen. Samlingene foregår på forskjellige steder i Norge, og annethvert år er det utenlandsreise. Les mer her.
Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) arrangeres hvert år i sammenheng med Valdres sommersymfoni. Aldersgruppen er 9-16, og kurset består av både individuell undervisning og orkesterprøver, i tillegg til konsert. Les mer her.
Ung Filharmoni (UngFil) er et program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere. Programmet består av prøvespill om høsten, sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning, faglig påfyll og to konserter i Oslo og Valdres. Avslutningsuka går av stabelen i Oslo konserthus i uke 40, der man spiller side om side med Oslo-Filharmonien og har sin egen mentor. Kurset avsluttes med en konsert med dobbel besetning.
Les mer her.
- Filtrer på dato
Tidlig krøkes
Ved Stavanger kulturskole starter talentutviklingen fra dag én.
Tester «toppidrettsgymnas» for musikere
Oslo-skolen vil teste et nytt studieopplegg for musikklinjer på videregående skole, der elevene gis mer tid til å øve.
Musikk til mangfoldet
Nyansatt 1. konsertmester i KORK, Oda Holt Günther, vil bidra til å gjøre klassisk musikk mer tilgjengelig for alle.
mars 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sølve og Clive
Trombonisten Sølve Grødem Wold tror ikke han hadde blitt musiker uten engasjementet og oppfølgningen han fikk fra Clive Zwanswiniski.
PÅ SCENEN MED: Leonardo Tellefsen
Klarinettisten brøler vekk nervene før konsert.
Inspirasjon på tvers av generasjoner
Unge klarinettister i Rogaland fikk et helt spesielt mestermøte, da den ettertraktede klarinettisten Nicolas Baldeyrou kom til byen.
Klaverkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Prof. Jiri Hlinka Klaverakademi har gleden av å invitere til klaverkonferanse i Bergen under Festspillene.
februar 2024
Musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.
januar 2024
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Rebecca og Tone
Musikklærer Tone Amundsen Stokland så tidlig at Rebecca Nøstrud Isaksen ville nå langt som fiolinist.
MITT ØVINGSROM: Sina Amalie Hauge
Klarinettist Sina øker tempo økt for økt, og prøver alltid å slå egne rekorder.
desember 2023
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: August og Lise
Lise Solberg Nilsen var tubaisten August Schieldrops første spillelærer, og hun spilte en helt avgjørende rolle for hans musikalske fremtid.
Sommerkurs 2024
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over årets sommerkurs for unge klassiske musikere.
Blåserkonferansen 2023
Helgen 10.-11. november inviterte Senter for talentutvikling i samarbeid med Nordic Wind Festival til Blåserkonferansen 2023. Målet var å dele kunnskap om hvordan læring og spilleglede kan finne sted på nasjonalt nivå.
november 2023
PÅ SCENEN MED: Liv Mila Jensen
I denne utgaven av På Scenen Med tok vi en prat med cellisten Liv Mila Jensen, som har jobbet mye med å kontrollere både nerver og tankekjør før hun skal prestere.
