Oversikt over orkestertilbud
Her er en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
– Jeg har lest denne 8 ganger
Mange musikere bruker sommerferien til å ta et avbrekk fra spilling og øving. For andre er betyr sommeren å reise rundt og spille på festivaler. Uansett er det godt å søke tilflukt fra sommervarmen med en bok i skyggen.
Vi spurte en fiolinist, en pianist, en prestasjonscoach og en teaterregissør om deres beste tips for å finne ny inspirasjon i sommerferien.
Henning Kraggerud (fiolinist, bratsjist og komponist)
– Jeg har lest Effekt 8 ganger. Den er skrevet av Johann Olav Koss, Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen, og kan brukes til alt mulig, men den er særlig god for å lære å fokusere og ta ansvar for din egen utvikling og påvirkning. Den er også god på motivasjonen og inspirasjonen man trenger for å faktisk utfordre vanene. Det er verdens verste bok om du vil gjemme deg og skylde på andre, og den beste om du faktisk vil ta ansvar for din egen fremtid.
Av Timothy Gallwey anbefaler jeg særlig tre bøker:
- The Inner Game of Tennis (Den beste boken for å stole på deg selv og la kontrollbehovet hindre deg og ferdighetene dine)
- Inner Game of Stress (ekstremt hjelpsom bok om å motarbeide det som ødelegger livskvaliteten mest)
- Inner Game of Work (handler om den største gaven: man fortsetter å lære hele livet, og alt du gjør er del av den gaven, selv betalt arbeid)
Inner Game of Music er ikke på nær like god og ikke skrevet av Gallwey, han bidrar bare med et forord. Det er mye bedre å oversette selv til musikk fra de tre bøkene over.
Hanne Tømta (teaterregissør)
– Om man skal tolke et musikalsk verk, tror jeg det er relevant å se på andre kunstformer fra den samme perioden. Det hjelper å skjønne noe om verkets kontekst: hvilken musikkperiode, hva skjedde politisk, hva skjedde i vitenskapen? Om man forstår det som ligger rundt verkets tilblivelse, vil man få en innsikt i verket også.
– En bok som er god her er Dannelse av Dietrich Schwanitz. Den viser hva som skjer på flere fronter i en historisk epoke, og det hjelper deg å sette enkeltverk i et større perspektiv og sammenheng.
| Les også: – Du må ville noe. Hanne Tømta på Ung Filharmoni.
Anders Hall Grøterud (Senter for talentutvikling)
– Jeg vil anbefale Eugen Herrigel: Zen i bueskytingens kunst.
Den er fascinerende om å gradvis øve opp en ferdighet, til den til slutt blir en del av deg. Ferdigheten tas i bruk uten at du trenger tenke på den, fordi det ubevisste tar over.
Forskere har kommet frem til at vår bevissthet kan håndtere inntil 60 bit (en ‘bit’ er en informasjonsenhet). Når jeg skal konsentrere meg om noe bevisst, har jeg altså bare maks 60 bit tilgjengelig. Men i det ubevisste, har jeg hele 11 MILLIONER bit til disposisjon! Det sier noe om hvor utrolig mye større kapasiteten vår kan være når vi engasjerer de ubevisste ressursene, enn når vi konsentrerer oss bevisst.
Å bruke beina til å gå, for eksempel, er egentlig en enormt kompleks bevegelse, men den er automatisert for de fleste når vi går rundt i det daglige. Men hvis en stor filmstjerne plutselig kommer inn i rommet, så blir vi med ett veldig opptatt av hvordan vi oppfører oss, ja til og med bevisste på hvordan vi går. Og så kan man oppleve å snuble i stolen eller si usammenhengende ting, fordi kapasiteten vår med ett er redusert fra 11 millioner til 60 bit.
Slik er det med veldig mye – også i musikk. Hvis man begynner å tenke på at “Nå kommer den vanskelig passasjen i dette stykket” og bli opptatt av de tekniske detaljene, så kan man ødelegge for det ubevisste og innskrenke kapasiteten sin betydelig. Ved å tenke i større bilder, linjer og «chunks» engasjerer man mer av de ubevisste ressursene, og får mer overskudd i det man skal gjøre, som under fremføringen.
Derfor synes jeg denne boken er veldig fascinerende og overførbar på mange ferdighetsområder. Den forteller historien om hvordan en tysker (forfatteren selv) i møtet med den zen-buddhistiske kulturen i Japan på 50-tallet, lærer seg å skyte med pil og bue. Forfatteren bruker først sin tyske, vestlige, svært bevisste tilnærming, men i møtet med Mesteren får han beskjed om å holde på til det ubevisste tar over. For meg har dette vært en viktig og en vakker bok om forståelsen av ferdigheter, sier Grøterud.
Wolfgang Plagge (komponist og pianist)
– Jeg tror det kan være vel så spennende å gjøre noe helt annet i ferien, ikke minst for å komme på ny frisk. Hvis du elsker sushi, men spiser det hver dag, blir du utrolig lei. Alle har en hobby ved siden av musikken – dyrk det! Om man gjør noe annet bevisst i to-tre uker, da har du et helt nytt fokus når du kommer tilbake til musikken.
Det er ikke bare noe jeg sier, jeg vet at toppmusikere som Vladimir Ashkenazy og Daniel Barenboim gjør det. De kobler av fullstendig og forsøker å komme inn i en verden som består av det du ikke vanligvis gjør.
De aller fleste musikere har et veldig sterkt forhold til strukturer, fordi musikk er strukturer. Hvis du har sterk interesse for matte og estetikk, ville jeg lest en bok av Douglas Hofstadter som heter Gödel, Escher, Bach. Det er en veldig spennende bok. Det handler egentlig om evighet-’loops’ i matematikken til Gödel, tegningene til Escher og musikken til Bach. Det er særlig Bachs Das Musikalisches Opfer som er modellen der.
Hele boka er formet som en dialog mellom Akilles og skilpadden – det er utrolig kult. Det er en fin måte å få distanse til musikken, samtidig som du får noen lett humrende kommentarer til det du driver med, og kanskje svar på det du har lurt om musikk og form.
Tekst: Øyvind Hamre
Noten er bare en stikkordsliste
– Den hender man må rekke hånden i været og få hele orkesteret til å vente mens man stiller om pedalene. Sånn er det bare, sier Birgitte Volan Håvik.
I ytterkanten av orkesteret troner det mest majestetiske instrumentet av dem alle; harpen.
Spiller med skjeer
– Noe av det jeg liker best med å spille harpe er at man kan gjøre så mye forskjellig. Den har et stort register, og kan lage mange ulike klanger, sier Mia Børsum.
Hun er en av to harpister i årets Ung Filharmoni-orkester. Det er ganske spesielt i seg selv, for mens strykerne er vant til å ha en større stemmegruppe rundt seg, er harpistene vant til å være alene på sin stemme.
– Det hender jo det blir litt ensomt, så det føles veldig trygt å være to nå, selv om vi spiller individuelle stemmer, sier Børsum.
Hun synes femtesatsen er den morsomste i Bartóks Konsert for orkester; det er da det er mest å gjøre. I førstesatsen spiller hun bare i tre takter. Til gjengjeld er det tre veldig artige takter.
– Bartok har skrevet inn i noten at det skal være en metallisk lyd, så der spiller jeg faktisk med skjeer. Det er skikkelig gøy å spille det så sterkt, sier Børsum.
Alltid i forkant
Harpen har 47 strenger, som fungerer som de hvite tangentene på et piano. For å kunne spille kryss eller b-er må man bruke de sju pedalene.
– Det betyr at når du skal spille harmonisk kompleks musikk, så skjer det mye i beina, sier Håvik.
Hun er harpist i Oslo-Filharmonien, og har fulgt Ung Filharmoni gjennom samlingen på Rønningen Folkehøgskole.
– Vi skriver gjerne inn pedalposisjonene i noten. Særlig hvis det er vanskelig musikk, da kan det stå over hver linje, forklarer hun.
I tillegg til å spille med både hender og føtter skal man holde styr på hvor lenge pausene varer, følge med på hva som skjer i resten av orkesteret, og ha et øye på dirigent og konsertmester. Det blir en del logistikk.
– Du må alltid være litt i forkant, på grunn av de pedalene. Noen ganger må man «øve inn» pausene også, hvis det er en innsats som kommer litt brått, for eksempel, sier Håvik.
Da nytter det ikke å sitte med nesa i notene.
– Du må kunne alt så godt at når du kommer på orkesterprøven er noten mer som et stikkordsark. Så bruker du resten av energien på å orientere deg i orkesteret og følge dirigenten, sier hun.
Selvstendige musikere
Forberedelse er med andre ord alfa og omega. Som harpist har man som oftest ikke noen gruppe å gjemme seg i, så det merkes om man ikke kommer inn når man skal.
– Du får ingen drahjelp til å komme inn riktig, så du må være veldig selvstendig. Gjerne kjenne partituret, og i alle fall kjenne musikken godt nok til at du vet hvor du skal inn, sier Håvik.
Det er nemlig ikke alltid du ser eller hører det du trenger. Harpen har et lavt register sammen med bassene, men de to sitter langt unna hverandre.
– Hvis bassene spiller svakt det er ikke alltid vi hører dem. Så du må helst sitte slik at du ser fingrene deres, for du kan ikke sitte og vente på at lyden skal komme fram til deg. Da blir du for sein. Man orienter seg like mye etter det man ser, sier Håvik.
Hun påpeker at dette er ikke unikt for harpen. En solo-blåser eller en slagverker trenger samme type selvstendighet.
– For oss er det å spille i orkester en blanding av å være godt forberedt, og å tørre å spille selv om du ikke er helt sikker. For det er ingen andre som spiller din stemme. Men du skal jo helst være sikker, da, legger Håvik til.
Første steg: få oversikt
Selv liker hun å starte innøving av et nytt verk med å lytte til innspillinger.
– Jeg begynner med å høre gjennom musikken mens jeg følger noten. Da vet jeg sånn omtrent hvor for det går, tar kanskje noen notater, og merker meg steder som jeg vet kommer til å bli ekstra vanskelige. Og så, når jeg har øvd en stund, pleier jeg ofte å finne fram en innspilling igjen og sjekke om det stemmer, sier Håvik.
Dette gir en god oversikt over stykket som helhet, og man kan få et inntrykk av hvilke deler som er eksponert og ikke.
– Noen ganger er det de tingene som ikke ser så vanskelige ut som kan være vanskelige å få til. Ikke at det nødvendigvis er vanskelig å spille, men for eksempel å telle og komme inn riktig, sier hun.
Hun pleier også å øve med innspillingen på øret.
– Det er kanskje ikke like lett på alle instrumenter, men med harpe går det fint an å ha hodetelefoner på mens man spiller, sier hun.
Imidlertid legger hun til at det kan være lurt å høre på litt ulike innspillinger, slik at man ikke blir for preget av én versjon.
Time to shine
Børsum kjenner seg igjen i at man som harpist må kunne alt veldig godt på forhånd.
– I den femte satsen i Konsert for orkester er det mye som skjer, og det går veldig fort. Da må man bare få pedalene og alt til å gå på autopilot, det er ikke tid til å sitte og tenke seg om, sier hun.
Hun liker at verket lar hvert enkelt instrument få sin tid til å skinne.
– Alle instrumentene får vise fram det beste ved seg selv. Det gjør det jo litt mer skummelt, fordi man høres så godt, men samtidig er vi én stor gjeng som lager noe sammen, sier hun.
Håvik er enig i Børsums beskrivelse av Konsert for orkester.
– I femtesatsen er det mye pedaler. Du må være veldig tydelig, og det er tynt orkestrert, så det høres godt. I førstesatsen handler det mer om hvordan du lytter og orienterer deg, mer kammermusikalsk. Selv om det ikke er så teknisk vanskelig, sier hun.
Hun forklarer at selv om harpen er vant til å være alene på sin stemme, er det ikke ofte at det er så mange eksponerte partier.
– Harpen har ofte en akkompagnerende funksjon. Den har ikke den sterkeste lyden, så hvis man skal spille noe sammen med et annet instrument er det gjerne harpen som må tilpasse seg. Man blir god til å lytte seg inn mot andre, og skjønne hvor andre trenger dine impulser, sier hun.
Lederne
Dirigenten dirigerer og musikerne spiller. Men det er også noen musikere som har en mellomrolle; de leder sin instrumentgruppe og forsøker å samkjøre gruppen med resten av orkesteret.
Gruppelederne og konsertmesteren har en avgjørende og vanskelig rolle, for i tillegg til å spille selv må de også koordinere andre.
Hvordan er det å gå fra å være del av en gruppe til å lede den? Vi har snakket med tre musikere som alle har vært med i Ung Filharmoni tidligere, men som i år fylte rollen for første gang.
Man må tørre
Idet Frida Leanne Rogn (17) fra Valdres fikk beskjeden om at hun skulle være gruppeleder for cellisten, begynte hun forberedelsene. Sammenlignet med tidligere år var det en større og mer krevende oppgave.
– Jeg begynte mye tidligere å forberede meg på notene i år. Jeg hørte på Bartok hele tiden for å bli kjent med stykket, og etterhvert begynte jeg å se på partituret. Samtidig som jeg hørte på musikken, studerte jeg stemmene og lagde stikknoter. Det hjalp veldig, sier hun.
Først var det en merkelig opplevelse å skulle ha direkte kontakt med dirigenten, det tok tid å venne seg til. Hun poengterer også at som gruppeleder må hun sette an tonen.
– Når man viser når gruppen skal inn, viser man stort eller lite, man setter tonen. Om gruppelederen begynner svakt, tør ikke resten av gruppen å spille sterkt. Man må tørre, sier hun.
Tidligere år hørte Rogn også mye på innspillinger av stykket, men mest på de krevende partiene. Nå er hun blitt nødt til å bli kjent med hver eneste note i stykket.
– Det er en veldig annerledes rolle. Jeg må samarbeide med gruppen, dirigenten og konsertmesteren. I Bartok er det veldig mye som skjer, og hvis man kun kan sin egen stemme, faller man fort ut!, sier hun.
Les også: – Ønsker jeg spilte mer tutti
Kjenner presset
Det er tredje gang Andreas Martinsen (17) fra Lørenskog deltar på Ung Filharmoni. Denne gangen gjør han det som konsertmester.
– Jeg har forberedt meg mye mer. Det er press på at man skal levere og et ansvar for å holde gruppen sammen, sier han.
En av hans største utfordringer er å telle taktene for å komme inn rett. Ettersom hele orkesteret følger ham, kan et feiltrinn få store konsekvenser. Martinsen har klare tanker om hva som utgjør en god konsertmester:
– Man må være veldig tydelig, og ikke minst leselig, så folk skjønner hva du driver med. I tillegg skal man ha god kontakt med dirigenten og de andre gruppelederne, sier han og legger til:
– Jeg liker selv når konsertmestere er tydelige på innsatser, at de vet når de skal komme inn og er klare lenge før. Men man må heller ikke spille fort i forhold til gruppen. Om man vil gå foran som et eksempel er det lett å spille for fort.
Les også: Konsertmesteren.
Partitur fylt av stikknoter
Sara Belic (18) bor på Bømlo og er med på Ung Filharmoni for femte gang. I år er hun gruppeleder for andrefiolinistene. Det er en større oppgave, og derfor har hun gjort enda grundigere forberedelser før årets samling.
– Jeg må være oppmerksom på hele andrefiolin-gruppen, samtidig som jeg koordinerer dem med konsertmester og førstefiolin-gruppen. I tillegg til å spille selv, sier hun.
Hun har blant annet øvd inn fingersetninger og fylt partituret med stikknoter. I tillegg prater hun jevnlig med gruppen for å samordne dem. Det er en rolle det tok tid å venne seg til:
– Som gruppeleder ser alle deg og man skal vise innsatser. Hvis jeg gjør noe feil, kommer hele gruppen inn feil. Det er et større ansvar, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Tekst: Øyvind Hamre
Orkesterets grunnmur
Béla Bartóks Konsert for orkester er et verk som utfordrer alle instrumentgruppene.
Hele konserten åpnes av bassistene, og tempoet begynner raskt å akselerere. Vi har tatt en prat med to av årets bassister som forteller om utfordringene, gledene, og om kontrabassens viktige rolle i orkesteret.
Et lite samfunn
En av bassistene er Dina Holst-Larsen (17) fra Moss. Hun beskriver bassgruppa som et tett fellesskap, selv om det er første gang alle deltar på Ung Filharmoni.
– Noe veldig gøy med bassistene er at vi er et lite samfunn. Alle kjenner hverandre. Vi har også noe som heter Kontrabassklubben, det er der alle bassistene møtes. Så vi kjenner hverandre godt, sier hun og legger til:
– Det er blitt et jentesamfunn i år, og det er veldig gøy. Alle basslærerne våre er menn, men elevene er jenter. Og i generasjonen under oss er det flest gutter igjen. Så det går i bølger. Det er kjempegøy å ha en hel bassrekke med bare jenter, sier hun.
Et av de morsomste orkesterstykkene
Holst-Larsen beskriver stykket som utfordrende, men veldig givende.
– Bassen utgjør grunnlaget i orkesteret. Det er ikke alltid man hører bassen, men man føler den. I dette stykket er det steder der vi spiller alene og blir hørt godt. Det er både skummelt og gøy, sier hun.
I tillegg trekker Holst-Larsen fram passasjer hvor de må spiller legato, og andre steder hvor det er rask frasering.
– Jeg liker stykket utrolig godt . Det er ikke så mange pauser, og vi bassister har masse morsomme ting å bidra med. Dette er et av de morsomste orkesterstykkene jeg har spilt, sier hun.
I detalj
En annen bassist er Ahouo Ros Werenskiold Mandan (17) fra Drøbak. Hun forteller at det kan være utfordrende for bassistene å samordne seg med de andre:
– Vi spiller ofte ikke så mye melodier, det dreier seg mer om presisjon. Og med våre mørke toner er det en utfordring å koordinere, slik at ikke alt blir grums, sier hun.
Mandan forteller at hun liker Ung Filharmonis oppsett, at man får gjennomgått stykket både individuelt, i gruppe og seksjon, og som et helt orkester.
– Jeg liker veldig godt at man får øvd på alle de ulike delene. Det var veldig fint på seksjonsprøven i dag, da gikk vi gjennom alt sakte og i detalj, slik at vi fikk kontroll på det, sier hun.
Forstår ikke alltid viktigheten
I deler av stykket spiller ikke bassistene, og Ros Mandan forteller at den største utfordringen er å komme inn riktig.
– Det er ikke nødvendigvis stemmen som er det vanskeligste, men tellingen av takter, skiftet av taktarter og å ha kontroll på alt som skjer, sier hun.
Noen steder i Béla Bartók Konsert for orkester har de en mer klassisk bassrolle – nemlig å holde pulsen sammen med slagverk og være orkesterets grunnmur – andre steder spiller bassistene mer soloaktig og rytmisk, forteller Ros Mandan.
– De andre innser kanskje ikke alltid hvor viktige vi er. Noen ganger tenker kanskje fiolinister at det vi gjør er veldig lett, men det er en helt annen type ferdigheter som kreves, forklarer hun.
Bratt læringskurve
Kenneth Ryland er solobassist i Oslo-Filharmonien og instruktør på Ung Filharmoni. Han synes bassistene er en fin gjeng som tar vare på hverandre, og han kan allerede merke fremgangen.
– Jeg gleder meg også til å følge utviklingen til hele orkesteret. Når et stykke er helt nytt for et orkester blir det ofte en bratt læringskurve fra første gjennomspilling til siste. Fra tidligere år vet jeg hvor rask stigning man oppnår på fire dager. Det er veldig morsomt å høre, sier han.
Ryland deler også sine tips til hvordan bassister som vil søke neste års Ung Filharmoni allerede kan begynne å forberede seg:
– Vi har hatt et fast prøvespillsrepertoar, bestående av Beethoven 5. symfoni og basstemmen fra Bachs E-dur-fiolinkonsert. Jeg vil anbefale å forberede seg litt på det, høre litt på det, øve litt på det og ha fokus på orkesterspill, sier han.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Tekst: Øyvind Hamre
– Ønsker jeg spilte mer tutti som ung
Konsertmester og gruppeleder er to nøkkelroller i et orkester. Konsertmesteren fungerer som bindeledd mellom orkesteret og dirigenten, og sitter helt forrest på førstefiolin. I hver av instrumentgruppene er det også en gruppeleder som fungerer som et mellomledd til resten av orkesteret.
Å gå til en lederrolle i orkesteret kan være en stor overgang. Under den årlige Strykerkonferansen ble spørsmålet satt på agendaen: Hva kjennetegner en god konsertmester eller gruppeleder? Og hvordan får unge musikere erfaring med rollen?
Forsto først ikke omfanget
Guro Kleven Hagen er fiolinist og 1. konsertmester i Operaorkesteret, i tillegg til å være kunstnerisk leder av Valdres Sommersymfoni. Hun forteller om hvordan en typisk arbeidsdag ser ut for en konsertmester, utover å spille i orkesteret:
– Mye av arbeidet ser man ikke, det aller meste jeg gjør handler om forberedelser. Blant annet: partiturlesing, bli kjent med stykket og min egen stemme, øve på eventuelle soloer, strøkskriving, høre på stykkene og spille gjennom med innspilling, sier hun.
Til å begynne med tenkte Kleven Hagen mest på de tekniske aspektene ved å være konstermester – hvordan hun skulle være en tydelig leder under øving og opptreden. Etterhvert forsto hun at konsertmesterrollen favnet om mer.
– Det er en rolle hvor orkestermusikerne skal ha et forhold til meg. De skal kunne komme til meg med tanker eller ting de er misfornøyde med. Man fungerer som en slags samlende person for hele orkesteret. Først tenkte jeg ikke at det var en del av jobben, sier hun.
Savner tutti-erfaring
I tillegg er jobben sjelden slutt når spillingen er ferdig, i motsetning til mange andre i orkesteret.
– Som konsertmester er det mye som skjer etter øving og i pausene. Man har kanskje kommentarer til dirigenten, eller noen kommer til meg med spørsmål, sier Kleven Hagen.
Er det noen erfaringer som har vært viktige for rollen som konsertmester?
– Det er mange ting. Jeg hadde en periode som konsertmester i Juniorensemblet på Barratt Due og det er jeg glad for. Når jeg nå satt på konsertmesterstolen følte jeg meg hjemme, det var ikke en ny erfaring for meg, sier hun og legger til:
– Jeg skulle ønske at jeg spilte mer tuttiorkester som 17-18-åring. I den perioden gjorde jeg mye solo og kammermusikk, men å sitte bak i orkesteret, føle det i kroppen og vite hva man trenger av konsertmesteren. Det skulle jeg gjerne hatt mer kunnskap om.
– Ble en nøkkel
Ida Klokk-Bryhn er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, og underviser på Norges Musikkhøyskole og Barratt Due. Hun har erfaring som gruppeleder på bratsj, og forteller om det som ble en nøkkel for henne:
– Som en gruppeleder gjør man mye av det samme som konsertmesteren. Men man skal også vise konsertmesteren at man følger dem. Å kopiere kroppsspråket til konsertmesteren opplever jeg som en nøkkel og veldig givende, sier hun.
Det kan være så enkelt som at hvis konsertmesteren hviler buen på instrumentet, gjør gruppelederen det samme. En annen viktig ting er å ha en avslappet holdning, mener Klokk-Bryhn.
– Det er viktig å være stille i kroppsspråket før du viser noe tydelig. Det viser gruppen om du er stresset eller ikke, noe de merker umiddelbart, sier hun.
– Man kan også vise bakfra om man hører på blåserseksjonen. Hvis de føler at de blir lyttet til, spiller de også tilbake sammen med deg, fortsetter Klokk-Bryhn.
Finne en arena
Hvordan blir man en god gruppeleder? Som med det meste, krever det mye øvelse og egenerfaring. Ida Klokk-Bryhn mener det hadde vært spennende å gi unge musikere muligheten til å prøve seg på lederrollene.
– Jeg har utrolig lyst til å finne en arena der man får fysisk prøvd seg som gruppeleder og konsertmester. Et sted der de som har erfaring, kan møte de som vil prøve seg. Dette synes jeg er kjempespennende, avslutter hun.
– Klyper meg selv i armen
I Norge er det et rikt tilbud av ungdomsorkestre, både nasjonale og regionale, som Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO), Ungdomssymfonikerne, Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) , med mange flere.
I opptakten til Ung Filharmonis sommersamling som begynner i dag, tok vi en prat med to unge musikere som nettopp har fått seg jobb i profesjonelle orkestre. Hvordan forberedte ungdomsorkestrene dem til en profesjonell stilling dag?
Startskuddet
Sigurd Greve (27) er alternerende solooboist i Bergen Filharmoniske Orkester, og beskriver seg selv som ‘å ha gått gradene i de ulike ungdomsorkestrene’. Blant annet NUSO, Ungdomssymfonikerne og Ung Filharmoni.
Hjalp det med orkestererfaring da du skulle søke deg til profesjonelle orkestre?
– Absolutt. Ungdomsorkester er noe alle burde drive med, det er en god skole for å bli musiker. Man bygger opp erfaring med å spille ulike ting og blir kjent med kjernerepertoaret som man skal jobbe med senere i livet også, sier han.
En spesielt minneverdig opplevelse var da han reiste med NUSO til Wien. Det ble startskuddet for interessen.
– Vi spilte Tsjaikovskijs 4. symfoni, som er en veldig stor oppgave for en første-oboist. Det var startskuddet for en alvorlig mersmak for å spille obo i orkester. Jeg møtte også mange av de som er mine kolleger og beste venner fortsatt, det var en spesiell atmosfære, sier han.
Traff blink på første prøvespill
Emilie Ravn Jensen (23) prøvespilte for Copenhagen Phil i fjor høst og nådde helt til topp. Hun ble tilbudt jobb som solohornist der, og i januar begynte prøveperioden.
– Det er stort. Det er en drøm som har gått i oppfyllelse, jeg må klype meg selv i armen, sier hun.
Hvordan er hverdagen som profesjonell orkestermusiker?
– Det er en helt ny tilværelse. Det kan ikke sammenlignes med å være student. Å sitte på podiet og få betalt for spillingen – det er noe helt nytt. Og man skal gjøre et godt stykke arbeid hver dag, sier hun.
Vendepunktet
Emilie Ravn Jensen forteller at det hjalp med tidligere erfaring fra orkester. Det følger med et ansvar å spille solohorn, påpeker hun, og erfaringen gjorde henne tryggere i rollen.
– Jeg spilte solohorn med Oslo-Filharmonien på Ung Filharmoni i 2018. Det var en helt utrolig opplevelse. Vi spilte Sjostakovitsj Symfoni nr. 10, som har masse hornsoloer. Å få det ansvaret og den tilliten, så vel som mestringsfølelsen som fulgte etterpå, har jeg tatt med meg videre, sier hun.
– Jeg tror det var vendepunktet. Jeg har visst veldig lenge at jeg ville spille musikk, men at det skulle bli orkestermusikk, og at solohorn-spilling er noe jeg kunne tenkt meg og som jeg drømte om – det startet på der.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Tekst: Øyvind Hamre
På scenen med: Catharina Chen
I spalten «På scenen med» forteller noen av dagens og morgendagens fremste musikere om sin opplevelse av det å stå på scenen; om forberedelser, om selve øyeblikket, og de beste opplevelsene.
Navn: Catharina Chen
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin
Arbeidsplass: Den Norske Opera & Ballett, 1. konsertmester
Hva har du jobbet mot i det siste?
For tiden spiller vi balletten «A Swan Lake» av Aleksander Ekman på Operaen. Det er en litt annerledes produksjon for meg, for i forestillingen har jeg to ulike roller. Jeg skal både spille i orkesteret og spille solo på scenen sammen med danserne.
Hvordan har du forberedt deg til «A Swan lake»?
Som konsertmester må jeg i forkant av prøveperioden forberede strøk og være i dialog med dirigenten, som denne gangen er Per Christian Skalstad. Før første prøve prater vi om materialet og hvordan vi gjorde det forrige gang, slik at vi har en felles forståelse av verket på forhånd.
I tillegg til orkesterstemmen har jeg også forberedt et solostykke som jeg skal spille på scenen med danserne. Soloen skal fremføres mens de danser i vann, og på et punkt skal jeg også sitte på skuldrene til en danser. Det er en veldig kul og annerledes del av jobben som konsertmester i Operaen.
| Les også: På scenen med Åsmund Moen
Gjør du noen mentale forberedelser?
Når jeg har store fremføringer gjør jeg mentale forberedelser. I fjor var jeg solist med Operaorkesteret, og da hadde jeg kort tid på å lære meg noe veldig vanskelig. I en ekstremt stressende situasjon, hvor tiden er imot deg, så er det viktig å ha mental bevissthet rundt situasjonen for å ikke gjøre den verre. Uansett hvor lang erfaring man har; står man ovenfor en stor utfordring kan de negative tankene komme fort.
Det var mentalt krevende, men i stedet for å bruke masse energi på å tenke «dette klarer jeg ikke», så jobbet jeg med å overvinne de tankemønstrene med å tenke «dette får jeg til».
Hvordan har du det før du går på scenen?
Det kommer veldig an på situasjonen, for jeg har stor variasjon i det jeg gjør. Men jeg forsøker å være i min egen boble. Om jeg er sammen med mange andre rett før, som i en garderobe, så forsøker jeg å være for meg selv og «sone» ut. Jeg forsøker også å ta det rolig og hvile, og jeg pleier ofte å ta en «nap» før viktige konserter.
Hva er det beste med å stå på scene?
Applausen! Neida, bare tuller.
Fokuset har endret seg med alderen. Da jeg var yngre var jeg opptatt av at folk skulle se hvor flink jeg var, men etter hvert som jeg ble eldre har kommunikasjonen med publikum blitt viktigere for meg.
Det jeg elsker med å stå på scenen er at man kan formidle noe uten å si et eneste ord. Når jeg spiller konsert selv liker jeg best at man ikke sier så mye, så publikum kan oppleve musikken som de ønsker. Musikk er så mektig, og man kan formidle følelser på en helt unik måte. For meg er det et stort ansvar å kunne formidle noe så mektig til en person.
| Les også: MITT ØVINGSROM
Hvordan håndterer du at en konsert ikke går helt som du har forestilt deg?
Før kunne jeg tenke mye på de små feilene jeg gjorde. I den klassiske tradisjonen har man vokst opp med å etterstrebe perfeksjon, og at man følger bestemte tradisjoner for hvordan man skal spille. Selv om jeg spilte 90 prosent av en konsert kjempebra, fokuserte jeg på de 10 prosentene jeg ikke spilt like bra og hva andre tenkte om det.
Det som har hjulpet meg mest med å håndtere dette er å bli bevisst mine egne tankemønstre. Meditasjon har hjulpet meg med å observere tankene mine og hvordan de påvirker meg. Det jeg også har lært gjennom meditasjon er å se alt i et større perspektiv. Uansett hvilke feil vi gjør, så er de små i den store sammenhengen. Man skal gjøre så godt man kan, men om det blir litt feil, så er det ikke farlig.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Jeg er kjempeheldig som kan fremføre musikken min på så mange ulike måter, og har hatt mange store opplevelser på scenen.
Å være solist med Operaorkesteret i fjor var en stor opplevelse for meg. Da fremførte jeg Thomas Adès fiolinkonsert Concentric Paths. Et annet stort øyeblikk var da jeg som 18-åring var solist i Walt Disney Hall i Los Angeles. Så har jeg også spilt for flere tusen mennesker foran Arena di Verona. Det var nok ikke en av de største musikalske opplevelsene, fordi jeg spilte med playback, men det var utrolig gøy være i kostymer og en del av et stort show.
Men der jeg har opplevd noen av mine største musikalske øyeblikk har vært når jeg har spilt barnekonserter. Der har jeg virkelig sett magien som kan oppstå mellom utøver og publikum.
Tekst: Anna Rødevand
En brikke i helheten
Maren Ernst Hyldmo (bratsj) og Andreea-Maria Faitas Dumitrel (fiolin) kjenner hverandre fra Ung Filharmoni. I mai var Andreea gjest hjemme hos Maren, da Juniororkesteret på Barratt Due (JORK) besøkte kammerorkesteret ved Unge talenter Bjergsted (UtB) for felles sosialisering, øvelse og konsert.
– Vi har ikke hatt besøk av et annet orkester på denne måten i min tid, så det var veldig kjekt å møte folk fra Oslo som er interessert i det samme som oss, sier Maren.
På repertoaret sto St. Paul’s Suite av Gustav Holst som fellesnummer, samt at JORK fremførte Arnold Schönbergs Värklerte Nacht og Trauermusik av Paul Hindemith, med forsterkninger fra UtB. Bratsjsolist var Kristin Pas. (Se video nederst i saken)
Nytt ensemble
Andreea forteller at Värklerte Nacht er et stykke som ofte spilles i JORK, men at det var første gang dette kullet spilte det sammen.
– Det er et komplisert verk, alle må legge inn egenøving på sine stemmer i forkant. Da hjelper det veldig på motivasjonen å ha en tur med konsert å jobbe fram mot. Fremgangen var kjempestor fra første øvelse lørdag formiddag, og til konserten på søndag ettermiddag, sier hun.
Maren var en av fire musikere fra UtB som var med på Värklerte Nacht og Trauermusik. Hun forteller at det var litt stressende, men også veldig spennende, å spille sammen med en gruppe hvor alle andre kjente hverandre og var samkjørte fra før.
– Ingen av oss fire hadde spilt dette tidligere, og det er ganske avansert musikk. Jeg lærte veldig mye av å komme utenfra, og være med i et ensemble som jeg ikke er vant til å spille med, sier hun.
Hun er enig i at utviklingen fra første øvelse til konsert var enorm.
– Man la veldig godt merke til at alle hadde forberedt seg, og kunne spille sine stemmer hver for seg. Likevel er det veldig utfordrende med samspill i dette stykket.
Les også: – Tidenes beste mesterklasse! UtB på Nordic Wind Festival
En felles tanke
Øvelsene ble ledet av Ingerine Dahl, og det ble mye snakk om å ha en felles tanke og lytte til hverandre. Både innad i gruppene og hele orkesteret.
I følge Andreea og Maren var det mange som fikk seg en aha-opplevelse, fordi de trodde deres egen stemme var viktigere enn den faktisk viste seg å være, i alle fall på enkelte steder.
– Først spilte vi gjennom, og deretter øvde vi på flere av delene med bare noen få stemmer, så alle ble bevisst på hvem de skulle rette fokuset mot og hvem som hadde hovedrollen til enhver tid, forklarer Andreea.
– Etter hvert bygde vi på ved å legge til de komplimenterende stemmene; da ble det enkelt å skjønne sin rolle i helheten og hvem som har lignende stemmer, sier hun.
I tillegg snakket de mye om det å være sammen i måten å spille på. Det krever at man lytter.
– Man skal ikke være solist hele tiden, men heller tenke at man er en brikke i helheten. Da blir det mye bedre, sier Maren.
– Vi hadde gode fraseringer individuelt, men alle spilte litt forskjellig, og da ble det krasj. Men vi fikk en «felles spirit» til slutt, sier Andreea.
– Når man kommer til et stort rom med mye lyd kan det fort bli litt grøtete, men jeg synes vi klarte å løse det veldig fint, sier Maren.
| Les også: Talentmøte på tvers – JORK og UtN
Strålende samarbeid
Dette er ikke første gang orkestrene samarbeider på tvers av regioner. Høsten 2021 hadde JORK besøk av orkesteret fra Kulturskolen i Trondheim, og kommende helg er det duket for gjenvisitt.
Førsteamanuensis Sigyn Fossnes er seksjonsleder for stryk ved Unge Talenter Barratt Due. Hun sier at målet med disse samarbeidene er å skape kontakt mellom ungdom i Norge, så de kan lære av og inspirere hverandre.
– Det oppstår alltid en kultur innad i en skole eller region. Det er viktig å bygge et eget miljø, men det er samtidig utrolig lærerikt å løfte blikket og møte en annen kultur, sier hun.
– Det kan handle om faglige ting, som hvordan man jobber med det kunstneriske eller tekniske, eller hvordan man organiserer orkesteret med stor grad av rullering og egenansvar, gruppeprøver, bruk av partitur hos elevene, eller om det er veldig styrt fra dirigent. Det kan også være rent sosialt; hvordan elevene er sammen i pauser, hvordan foreldre hjelper til. Uansett er det læring for begge orkestrene i en utveksling, sier Fossnes.
Den felles konserten, med noe felles repertoar og noe hver for seg, er et viktig mål å jobbe mot. Både for de besøkende og for vertskapet.
– I tillegg til nye vennskap og samarbeid med ungdom der man kommer, så har det enormt mye å si for et orkester å dra på tur for det rent sosiale innad i hvert orkester, sier hun.
Fossnes skryter også av samarbeidet med Stavanger kulturskole.
– Det var fantastisk for oss. Både fordi de har et høyt faglig nivå, og fordi skolen har så god ledelse og struktur. I tillegg opplevde vi sjenerøsitet og velkomst av et formidabelt vertskap på alle nivåer, sier hun.
- Filtrer på dato
april 2022
MITT ØVINGSROM: Joao Silva
Oboisten i Oslo-Filharmonien satser alt på en god oppvarming.
mars 2022
Den store finalen
Én har visualisert hele fremførelsen flere ganger, en annen prøver å «glemme» stykket og lære det på nytt. Søndag 3. april spiller Sanne, Alma, Bjørg og Sytske finale i Virtuos.
– Glem alt du har lært!
Med samtidsmusikk som tema åpnet det seg nye musikalske universer for deltagerne i Nasjonalt klavertiltak.
Oversikt over musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har samlet konkurranser for unge musikere innen klassisk musikk i en oversikt.
februar 2022
Talentene i nord
Fra Senja til Tromsø er det 20 mil. Leon Johansson og barna på 11 og 12 år kjører frem og tilbake nesten hver eneste helg.
MITT ØVINGSROM: Vårin Lie Rognes
For bratsjisten fra Stavanger er planlegging en avgjørende del av øvingen.
januar 2022
Sommerkurs i toppklasse
- I løpet av uken på Toppenkurset ble jeg sikker på at dette var noe jeg hadde lyst til å gjøre resten av livet, sier Andrea Moby Røreng.
desember 2021
Oversikt over norske sommerkurs 2022
Har du planer om å delta på kurs til sommeren? Her finner du en oversikt over kurs i Norge for unge, klassiske musikere.
MITT ØVINGSROM: Solveig Skogdal
Jazzpiano har hjulpet fagottisten til å se musikken på en helt ny måte.
– Ingen har lyst til å høre på roboter
Lidenskap og lyst er de viktigste kjennetegnene på en god musiker, mente debattpanelet under blåserfestivalen Nordic Wind Festival.
Tre generasjoner – én klaversamling
Nesten seksti år var aldersspennet blant lærerne på Klavertiltakets høstsamling. Liv Glaser, Sigurd Slåttebrekk og Julie Yuging Ye har ulike råd til morgendagens musikere.
november 2021
Talent er mer enn gener
Jo tidligere vi prøver å definere et talent, jo vanskeligere er det å treffe, mener forsker Stig Arve Sæther. Finnes det likheter mellom fotballtalenter og musikere?
Fikk hele pakka
Både musikalske og vennskapelige bånd ble knyttet da orkestre fra Trondheim og Oslo møttes til en helg med samspill.
Tromsøtalenter på scenen med proffene
En milepæl ble nådd da Ingerine Dahl tok med seg tre Tromsøtalenter for å spille Kammerkonsert på Sentralen.
