– Alle vil bli profesjonelle musikere
Å leve av musikken kan høres ut som en umulig oppgave. Klavertalentene satser likevel, ifølge ny talentundersøkelse.
Tren deg til en bedre musiker
Lege, hjerneforsker og bestselgende forfatter – det er bare noen av stikkordene som beskriver Ole Petter Hjelle. Han har også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton og ble kåret til en av Morgenbladets «fantastiske formidlere» i 2016. Hjelle skrev i 2019 boken Sterk hjerne med en aktiv kropp.
I en eksklusiv foredragsrekke for Senter for talentutvikling, forteller Hjelle om hvordan man kan bli en bedre musiker. I den første av tre videoer snakker Hjelle om fysisk aktivitet. Se videoen her:
Bedre prestasjon
– De fleste vet at trening er bra for kroppen, men mange vet ikke at hjernen er det organet som styrkes mest av fysisk aktivitet, sier Ole Petter Hjelle.
Å fremføre musikk krever en stor fysisk og mental konsentrasjon, og å bevege seg en halvtime-time i forkant kan bidra til at man presterer enda bedre.
– Fysisk aktivitet øker blodsirkulasjonen til hjernen og utløser dopamin. Dette gjør at man får økt oppmerksomhet, bedre stressmestring og bedre hukommelse, forteller Hjelle.
Det er vanlig for musikere å kjenne på en nervøsitet før de skal opptre, her kan også trening være til hjelp. Mange av stoffene vi skiller ut når vi trener, gjør at vi blir mindre nervøse. Likevel bør ikke man ikke trene for intensivt, for da går det på bekostning av prestasjonen.
| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev
Hjelper langtidsminnet
Man behøver heller ikke holde på lenge, poengterer Hjelle, og viser til studier om at så lite som 4 minutter med fysisk aktivitet gir bedre oppmerksomhet og konsentrasjon i en hel time etterpå.
– Det aller viktigste er derfor å få litt bevegelse før du skal øve eller framføre, sier han.
Etter en god øvingsøkt, blir det man har lært liggende i korttidshukommelsen. Derfra kan mye læring fort forsvinne, om det ikke lagres i langtidshukommelsen. Her spiller fysisk aktivitet en avgjørende rolle.
– Det finnes ingen bedre måte å flytte data fra korttidsminnet til langtidsminnet enn trening. Det hjelper musikere å huske de motoriske bevegelsene de har øvd på, sier Hjelle.
Han understreker at det derfor også er viktig å bevege seg etter man har fremført eller øvd, gjerne innen en time etterpå.
| SE OGSÅ: Øvetips med Audun Sandvik // del 3: hold deg i form
Alle skritt teller
Små innsatser kan ha stor effekt, mener Hjelle. Til og med den minste fysisk aktivitet kan hjelpe øvingen.
– Ved å reise seg, får man ti prosent bedre blodsirkulasjon, og ved å gå blir den tretti prosent bedre. Om du tar en pause i øvingen, bruk anledning til å bevege deg, ta gjerne en par minutters spasertur. Det gjør den neste timen med øving enda mer effektiv, sier Hjelle og legger til:
– Trening er noe av det aller viktigste du kan gjøre utenom øving og framføring for å bli en bedre musiker. Det styrker alle hjernefunksjonene du er helt avhengig av når du spiller.
– Klare likhetstrekk
Trening er en viktig del av hverdagen til Dana Johnson, 2. fiolinist ved Arktisk Filharmoni i Tromsø. Amerikaneren forteller at treningen gir henne både et fysisk og psykisk overskudd.
– Som orkestermusiker sitter jeg mesteparten av tiden. Jeg kan føle forskjellen i rygg og skuldre i de ukene hvor jeg er i fysisk aktivitet og ikke, sier hun.
Johnson ser tydelig likhetstrekk mellom trening og øving,
– Det er det samme tankesettet. Selv om det ikke alltid morsomt eller lett, holder man ut. Hver økt bygger mot noe større, man vet det er del av en større prosess, sier Johnson.
Naturopplevelsene er noe av det hun liker best med å bo i Tromsø og hun søker seg ofte opp i fjellene sammen med kollegaer fra Arktisk Filharmoni.
– Det er så fint å kunne ta seg en fjelltur mellom øving og en konsert. Etterpå føler man seg uthvilt og klar i hodet, selv om man allerede har øvd hele dagen, sier hun.
Tekst: Øyvind Johannes Hamre / Senter for talentutvikling
Mestermøte på skjerm
– Spiller dere de øverste stemmene nå? Nei, det var det dere ikke gjorde?
Det er formiddag lørdag 13. februar og hektisk aktivitet på Sentralen i Oslo. I Forstanderskapsalens staselige omgivelser står to vifteovner og suser i hvert sitt hjørne; kamera, lys og mikrofoner rigges opp, og på scenen øver fire strykere på Corellis Concerto Grosso Op. 6 No. 4 i D-dur.
– Vi må prøve å lage en fasong på den starten, sier Liv Hilde Klokk og demonstrerer på fiolinen.
Snuoperasjon
Det er mye som skal avtales og sjekkes. For en uke siden var planen å reise til Bergen for å arrangere Mestermøte, en samling der unge talenter får møte og jobbe sammen med et team av profesjonelle musikere. Men så steg smittetallene i vestlandsbyen, tiltakene ble skjerpet og fysisk seminar lot seg ikke lenger gjennomføre.
– Det har jo vært i tankene en stund at noe slikt kunne skje, sier Liv Hilde Klokk.
Hun er fast teamleder for Mestermøtene i Bergen og måtte kaste seg rundt for å finne en alternativ løsning på mindre enn en ukes varsel, sammen med Stefan Bivand ved kulturskolen i Bergen og Ingvild Glimsdal fra Senter for talentutvikling.
Glimsdal forteller at prosessen har vært et supert eksempel på viktigheten av godt samarbeid:
– Fra søndag til torsdag ble nye timeplaner lagt, lokaler booket, teknikere leid inn, påmelding håndtert og en livesending forberedt. Alle dro i samme retning, og sammen klarte vi å lande et tilnærmet fullverdig alternativ for elevene, sier hun.
Stefan Bivand er enig.
– Vi diskuterte å lage en digital plan B allerede i forbindelse med samlingen i november. Så gjaldt det å få det tekniske og personvernmessige på plass. Det fungerte bra, på sin digitale måte, sier han.
Resultatet ble digitale enkelttimer med Mestermøte-deltakerne fredag ettermiddag og livestream med mulighet for å sende inn spørsmål på lørdag. I tillegg ble det gjort opptak av stykkene som elevene skal lære, både tutti og hver stemme for seg. I Bergen er det 21 elever som deltar på Mestermøtene, og nesten samtlige fulgte det digitale opplegget denne helgen.
| LES OGSÅ: Fem kjappe om øving med Liv Hilde Klokk
Viktig at det føles live
I tillegg til teamleder Klokk består mester-teamet som skulle reist til Bergen av Bjarne Magnus Jensen (fiolin), Ida Bryhn (bratsj) og Frida Fredrikke Waaler Wærvågen (cello). Målet med å gjøre opptak er at elevene lettere kan øve inn repertoaret på egen hånd fram mot neste samling, som forhåpentligvis kan gjennomføres i løpet av våren.
– I dette opptaket spiller vi kun orkesterstemmene, og så markerer vi solistens takter ved å telle høyt, forklarer Liv Hilde Klokk, henvendt til kameraet.
– En, to, tre. To, to, tre. Tre, to, tre…
I tillegg til Corelli består repertoaret av to stykker fra platen Wood Works av Den danske strykekvartett: Vals etter Lasse i Lyngby og Sønderho Brudetrilogi Del II. De fire mesterne gjør først et felles opptak av Corelli, før hver enkelt spiller inn sin stemme alene.
Kanskje vil denne metoden videreføres etter at pandemien har sluppet taket; elevene kan lære å bli trygge på stemmen sin «sammen med» de profesjonelle musikerne, også utenom samlingene.
– Jeg håper vi lager noe som greier å nå dem. Det gir en helt egen konsentrasjon å være midt i musikken en hel helg, så det er viktig at dette også føles «live». Selv om det foregår digitalt er det en forpliktelse de ikke bare kan velge bort som det passer, sier Klokk.
Hun mener de digitale løsningene er et mye bedre alternativ enn å avlyse. Samtidig vil det alltid være noe som forsvinner i overføringen mellom to skjermer; alt kan ikke læres bort like bra via stream.
– Det gjelder særlig de musikalske detaljene. Noe av kontakten mellom lærer og elev forsvinner når man ikke kan stå sammen og peke i den samme noten. Men vi merker også at mange av elevene er veldig avslappet og trygge når de spiller hjemmefra, sier hun.
Stefan Bivand tror også det er viktig å få gjennomført de planlagte arrangementene, så uoversiktlig som situasjonen ellers er.
– Vi har jo alle blitt flinkere til å bruke de digitale plattformene, og ungdommene har erfaring med digital læring. Det er ikke bare dårlig lyd, sier han.
| Abonner på Senter for talentutviklings nyhetsbrev
Det skumle prøvespillet
På livestreamen noen timer senere er temaet «Prøvespill». Dette fordi flere av elevene etter planen skulle prøvespilt til fordypningsprogrammet Musikk Fordypning, klassisk i Bergen kulturskole søndag; et utvidet undervisningstilbud til spesielt interesserte kulturskoleelever fra hele Hordaland.
De fire musikerne snakker om øving, forberedelser, nervøsitet og hvordan man kan klare å skille seg ut under prøvespill, og de forteller om egne opplevelser. Som da Ida Bryhn måtte sprinte hjem etter en gjenglemt note:
– Jeg kom tilbake akkurat i tide til å gå inn og spille. Men da hadde jeg fått opp pulsen så mye at det var umulig å få den ned igjen, og jeg greide nesten ikke å spille en eneste tone! Så det gikk ikke veien, forteller hun, mens de andre ler.
– De som sitter i juryen har selv vært gjennom prøvespill, så de vet hvordan du har det. De vet at det er normalt å bli nervøs, men ofte ser de potensialet ditt likevel, sier Frida Fredrikke Waaler Wærvågen.
– Våg å være litt sær, da blir det lettere å huske deg. «Espressivo» kan bety så mye forskjellig, for eksempel kan du prøve å komme med en litt annen klang enn det som er forventet, foreslår Bjarne Magnus Jensen.
| LES OGSÅ: Endret fokus, vant prøvespillet
La oss bare musisere
I spørsmålsrunden etterpå lurer elevene blant annet på hvor tidlig man bør begynne å forberede seg til et prøvespill, og om det er flaut å prøvespille flere ganger dersom man ikke kommer inn på første forsøk.
– Nei, det er ikke dumt å prøve flere ganger, lyder det samstemmige svaret fra mesterne.
– Man utvikler seg utrolig mye i løpet av et år, selv om man kanskje ikke merker det selv, sier Wærvågen.
– Begynn å øve så tidlig som mulig. Så legger du det bort en stund, og så tar du det fram igjen. Og sånn holder du på så lenge du orker, sier Bryhn.
– Det kan være skummelt å prøvespille, men ikke gjør det større enn det er. Du vet at du kan spille. La oss bare musisere, oppfordrer Jensen.
| LES OGSÅ: – Få et musikalsk overskudd!
Det første digitale Mestermøtet har vært en lærerik opplevelse for arrangører så vel som for unge talenter. Liv Hilde Klokk er glad for å få holde kontakten med elevene selv om det ble gjennom en skjerm denne gangen.
– Å være musiker er en livsstil, og gjennom Mestermøte kan vi gi elevene et innblikk i det. Da tror jeg det er viktig å la dem bli kjent med oss også. Selvfølgelig hadde det vært stas å få møte en musiker som Itzhak Perlman, men det er sånt som bare skjer én gang i livet. Dette er en prosess over tid, sier hun.
Som avslutning på dagens kurs får elevene en livefremføring fra Wood Works med de fire mestrene.
– Veldig bra. Dere har spilt musikk før, konkluderer teamleder Klokk spøkefullt.
Fakta om Mestermøter
- Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
- Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
- Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
- Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
- Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Bedre sent enn aldri
Solistkonkurransen Virtuos ble gjennomført 22. november, åtte måneder senere enn planlagt. Også Ungdommens musikkmesterskap for 2020-2021 arrangeres digitalt.
Å avholde musikkonkurranse under en pandemi er ingen spøk, men det lar seg gjøre.
Virtuos 2020
Virtuos har vært arrangert annethvert år siden 2006. I den NRK-sendte finalen spiller fire finalister under 20 år hvert sitt stykke sammen med Kringkastingsorkesteret.
Vinneren får Den norske solistpris, samt æren av å representere Norge i EBUs internasjonale konkurranse, Eurovision Young Musicians.
Deltakerne i finalen i 2020 var Nikita Khnykin (piano), Daniil Letiagin (marimba), Balder Hella Mikkelsen (cello) og Mathias Rugsveen (trekkspill). Samtlige fikk strålende tilbakemeldinger fra juryen, men det var Rugsveen (16) som til slutt gikk av med seieren.
– Det var en veldig stor opplevelse som jeg har sett frem til lenge, sier han.
Fra håndverker til musiker
Trompetist Tine Thing Helseth utgjorde juryen sammen med fiolinist Eldbjørg Hemsing, og Anders Beyer, direktør for festspillene i Bergen. Både Helseth og Hemsing har selv vunnet Virtuos, i henholdsvis 2006 og 2008.
Helseth innrømmer at det kan være krevende å skulle bedømme et kunstuttrykk som musikk – hva er objektivt, og hva er smak og behag?
– Det er jo litt rart å konkurrere i musikk. På den ene siden kan man legge vekt på den tekniske utførelsen, og der er det mer sannsynlig at alle dommerne er enige. På den andre siden er det jo formidling og hjerte som betyr mest. Det er mer personlig og kan tolkes ulikt dommerne imellom, sier hun.
En konkurranse er nesten like mye av en mental som en musikalsk øvelse, mener Helseth. Man må være sterk i hodet.
– Det har visse likhetstrekk med å være idrettsutøver. Prestasjonen ligger like mye i hodet som i spillingen, og det er noe alle må trene på. Man skal ha kontroll på sine egne oppgaver, og samtidig klare å slippe kontrollen. De andre får du ikke gjort noe med.
Hun vet av erfaring at det kan være krevende å fokusere kun på seg selv når noen skal mene og kommentere på det du gjør. Da er det lett å vektlegge det man tror dommerne vil høre, i stedet for det som virkelig betyr noe for en selv.
– Men det er i formidlingen man går fra å være håndverker til å bli musiker, understreker hun.
Uten publikum
Som med alt annet i 2020 har det å arrangere konkurranse vært krevende. Virtuos skulle opprinnelig gå av stabelen 21. mars, men måtte av naturlige grunner utsettes. EBUs internasjonale finale Eurovision Young Musicians er avlyst, men Virtuos-vinneren får i stedet en egen konsert på Festspillene i Bergen i 2021, samt et solistoppdrag med KORK.
– Det gleder jeg meg veldig til, jeg har allerede begynt å øve, forteller vinneren Mathias Rugsveen.
Balder Hella Mikkelsen (18) forteller at uvissheten siden mars har bydd på visse utfordringer.
– Da vi kom til november var det plutselig et års tid siden forrige gang jeg opptrådte, så jeg ble litt ekstra nervøs. Men jeg hadde som mål å kose meg under fremførelsen, og det greide jeg, sier han.
Da konkurransen endelig kunne gjennomføres måtte det imidlertid bli uten publikum. Deltakerne er enige om at det å spille for en tom sal er noe annet enn å ha publikum tilstede.
– Jeg liker best å spille for et publikum. Det gir en følelse av ekstra energi, sier pianist Nikita Khnykin (17).
Hella Mikkelsen er enig. Å spille for et digitalt publikum er ikke helt det samme.
– Det er jo grunnleggende for det vi gjør; å nå ut til folk. Da er det essensielt at det er noen der som hører på, sier han.
Måtte endre i siste liten
Også Ungdommens musikkmesterskap (UMM) har vært nødt til å gjøre endringer i gjennomføringen for 2020-2021. De ti regionale mesterskapene ble gjennomført ved at deltakerne sendte inn video før jul, og den nasjonale konkurransen er utsatt fra januar til mars.
Prosjektleder Rut Jorunn Rønning forteller at de lenge har vært forberedt på at arrangementene måtte digitaliseres.
– Vi satte opp en veileder for smittevern allerede i juni, med ulike nivåer for de ulike scenarioene. Men vi hadde ikke egentlig trodd at det skulle bli “svart nivå” , sier hun.
Smittetrykket steg fort i november, og beslutningen om å digitalisere ble tatt bare to uker før fristen til de nasjonale mesterskapene. Dette til tross har antallet påmeldte vært omtrent det samme som tidligere. Rønning forteller at de har fått svært gode tilbakemeldinger fra både deltakere og andre involverte.
– Alle er veldig glade for at det ikke ble avlyst, og at vi fant en annen løsning. Det har fungert utrolig bra, sier hun, og forteller at det planlegges en fysisk finalekonsert i starten av september, med alle klassevinnerne i de ulike disiplinene.
Tempo, tempo, tempo
For Mathias Rugsveen var det viktig å stille godt forberedt til Virtuos, og prøve å ikke tenke på dommerne som satt alene der ute i salen.
– Det hjelper å gå inn i sin egen boble, fokusere kun på musikken og den jobben du skal gjøre. Det er da musikk blir til. Jeg tenkte på pusten, det hjelper for å holde riktig tempo, sier han.
Han beskriver trekkspill som et anstrengende instrument, men også et instrument med utrolig mange muligheter: To ulike bassystemer, flere registre i hver hånd, og belgen som gir stor dynamisk variasjon.
– Det er mange ting som skjer samtidig, og du skal ha kontroll på alt sammen. Det blir som å kjøre bil; ser du i feil retning kjører du feil også, sier han, og forteller at han jobbet særlig mye med tempo i forkant av konkurransen, for å spille best mulig sammen med orkesteret.
– Jeg øvde inn hendene hver for seg, for å innarbeide en ekstra sikkerhet. Det er også nyttig å høre på opptak av seg selv, da får man et helt annet perspektiv og hører flere detaljer. Ujevnheter i tempo og dynamikk kommer tydeligere fram.
I konkurransen fremførte han Brahmsiana, Rhapsody for Bayan av Viacheslav Semionov, et stykke han har jobbet med lenge.
– Det er et stykke med flere ulike deler, som gir fine kontraster og lar solisten vise mange sider av seg selv. Både teknikk og musikalitet, forteller han.
Også Hella Mikkelsen spilte et stykke han har jobbet med lenge: Pezzo Capriccioso, Op. 62 av Peter Tsjaikovskij. Han går det første året på utøvende bachelor ved Barrat Due musikkinstitutt, og brukte medstudenter for å forberede seg til å spille med orkesteret.
– Å spille noe kjent gir trygghet i en krevende situasjon. Det er et veldig romantisk stykke som rører ved noe, eller vekker noe. Jeg øvde blant annet sammen med en kvartett for å trene på samspill, sier han.
Mer orkester
I fremtiden drømmer Mathias Rugsveen om å leve av å være solist. Men han kan godt tenke seg å undervise også, og holde mesterklasser.
– Det er så viktig å bringe kunnskapen videre. Jeg kunne ikke ha spilt sånn som jeg gjør i dag, hvis jeg ikke hadde hatt flinke lærere, sier han.
Mer samarbeid med andre musikere, og særlig orkester, ser han også for seg.
– Det er mye jobb, men resultatet blir et helt annet enn når man spiller alene. Det er inspirerende, sier han. Og legger til:
– Fordelen er at publikum ikke hører like godt om du bommer når det er så mye annet som skjer.
Klikk her for å se en oversikt over ulike musikkonkurranser innen klassisk musikk over i Norge.
Virtuos
- Musikkonkurranse for solister i regi av NRK, hvor fire finalister under 20 år spiller hvert sitt stykke sammen med KORK.
- Har vært arrangert annethvert år siden 2006. Den første vinneren var Tine Thing Helseth (trompet).
- Vinneren tildeles Den norske solistpris på 100 000 kr., og representerer Norge i Den europeiske kringkastingsunions internasjonale finale Eurovision Young Musicians.
- Blant tidligere vinnere av konkurransen er Eldbjørg Hemsing (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj) og Ludvig Gudim (fiolin). I 2018 gikk seieren til Birgitta Elisa Oftestad (cello).
- Virtuos 2020 ble avholdt i Store studio 22. november, utsatt fra 21. mars. Juryen besto av de to tidligere Virtuos-vinnerne Tine Thing Helseth og Eldbjørg Hemsing, samt direktør for festspillene i Bergen, Anders Beyer.
- Den internasjonale finalen i Zagreb er avlyst på grunn av pandemien, men vinner Mathias Rugsveen blir å se på Festspillene i Bergen i 2021.
Ungdommens Musikkmesterskap (UMM)
- Konkurranse i fremførelse av klassisk musikk, for kammermusikkgrupper og solister i alderen 6-25 år.
- Deltakerne presenterer et selvvalgt repertoar, som må være skrevet eller arrangert for deres instrument/besetning.
- Regionale mesterskap arrangeres hvert år i uke 45 eller 46. De beste deltakerne går videre til det nasjonale mesterskapet i uke 3.
- Hvilke disipliner det konkurreres i kan variere fra år til år. I eldste klasse (19-25) er det åpent for alle instrumenter innen klassisk tradisjon.
- Mesterskapet har også en egen konsertklasse, for deltakere som ikke ønsker å konkurrere.
- Arrangeres av Norsk Kulturskoleråd, Musikkpedagogene Norge, Norges Musikkorps Forbund og Norges Musikkhøgskole
- I 2020/2021 er hele mesterskapet digitalt, forhåpentligvis med en fysisk finalekonsert i september.
- Nettside: http://umm.no/
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
– Et løft for klavermiljøet
Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.
Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år.
Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene.
Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.
Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
En øyeåpner
Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.
– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.
Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.
– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.
Gir et ekstra push
Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.
– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset.
Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.
– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.
– Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.
Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe.
– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.
Uvurderlig samarbeid
I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.
– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.
– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.
Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.
– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.
Gjort en forskjell
Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister.
– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han.
Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk.
– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse.
Fått en ny forståelse
– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).
Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.
– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.
Hva kommer du til å ta med deg videre?
– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun.
Evaluering av tiltaket
På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv.
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.
På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:
– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt.
Øver 3-4 timer hver dag
Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag.
Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.
Samler kreftene i miljøet
Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:
– Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.
Løfte frem både elever og lærere
Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.
– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.
Neste skritt
Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:
– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.
– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.
Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fakta om Klavertiltaket
- Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
- Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
Gøy med sommerkurs!
Forhåpentligvis vil det igjen være mulig å samles til musikalsk og sosial utfoldelse når sommerferien nærmer seg. Selv om tidene er usikre har flere sommerkurs allerede annonsert sine datoer for 2021, blant annet Sommerstryk i Bergen, Sommerskolen på Halsnøy og Valdres sommersymfoni, som retter seg mot særlig motiverte elever innen klassisk musikk.
– Jeg har aldri hørt om en musiker som ikke regelmessig har dratt på sommerkurs, sier Alf Richard Kraggerud. Han er fiolinpedagog og talentutvikler ved Barratt Due musikkinstitutt, og startet Valdres sommersymfoni i 1994.
– Gjennom hele mitt undervisningsliv har jeg oppfordret egne og andres elever om å dra på sommerkurs. Det er den enkeltstående faktoren som motiverer best i det lange løp, noe alle som blir musikere har felles i sin fortid, sier han.
Bratsjistene Eivind Ringstad og Ida Bryhn, samt trompetist Tine Thing Helseth, er alle enige om at sommerkurs er en unik erfaring for unge musikere. Ida Bryhn beskriver det som et “være eller ikke være”.
– Du får så mange venner, så mange gode musikkopplevelser og så mye inspirasjon, sier hun.
Måtte hoppe i det
Inspirerende, lærerikt og motiverende er ord som går igjen når de profesjonelle musikerne beskriver sine opplevelser av å være med på musikkskole om sommeren. Selv deltok Ida Bryhn på sitt første kurs da hun var ni år:
– Jeg følte meg veldig liten. Men det gjorde enormt inntrykk å høre de eldre elevene spille. Da skjønte jeg hvor bra det kunne bli.
Eivind Ringstad er enig.
– Sommerkursene kombineres ofte med festivaler, slik at man får mulighet til å høre musikere på toppnivå spille. Det var og er en stor inspirasjonskilde, sier han.
Selv har han også hatt skjellsettende opplevelser på sommerkurs. Faktisk er det ikke sikkert han ville begynt å spille bratsj i det hele tatt, hadde det ikke vært for ett spesielt kurs.
– Jeg var på Valdres sommersymfoni da jeg var 13. Vi skulle spille Brittens Simple Symphony, men manglet bratsjister, og jeg ble spurt om jeg ville prøve. Da hadde jeg spilt fiolin siden jeg var fem og var veldig vant med det, forteller Ringstad.
Etter en times lynkurs med bratsjist Beatrice Bjørnsen var det bare å la det stå til. To år senere meldte han overgang til bratsjen for godt.
Eivind Ringstad. Foto: Nikolaj Lund
– Jeg tror det er den beste måten å lære et nytt instrument på; å bare hoppe i det.
Venner for livet
Men sommerkurs er ikke bare øvelser og hardt arbeid. Det er også utendørsaktiviteter, god mat, nye venner, tull og fjas. Det sosiale fellesskapet er grunn nok i seg selv til å dra på kurs, skal vi tro de som har opplevd det.
– Man får litt leirfølelse. Det er øving og jobbing, men også fotball og bading, sier Eivind Ringstad.
Tine Thing Helseth er enig. De som drar på sommerkurs er engasjerte og interesserte, opptatt av musikk og av å lære, men også av å ha det gøy.
– Det tenner en gnist å møte andre som er interessert i det samme som deg. Som har oppsøkt denne interessen også utenom den vanlige hverdagen, sier Helseth.
Selv treffer de erfarne musikerne ofte venner fra tidligere sommerkurs i sin profesjonelle hverdag. Ida Bryhn forteller at hun har møtt mange av sine beste kolleger på slike kurs.
– Jeg fikk venner for livet!
Viktig å ha det gøy
Sommerkurs er intensivt. Man spiller mye på kort tid, og det er motiverende å merke fremgangen.
– Læringen går som en lek, sier Liv Andersen, fiolinpedagog og leder for Musikk på Majorstuen. Hun mener det er mye lettere å utvikle seg gjennom sommeren når man gjør det sammen med venner, enn om man forsøker å øve helt på egenhånd.
– Når man bor sammen, øver sammen, har spilletimer og konserter, lærer man mer på én uke enn på flere måneder i hverdagen ellers, sier Andersen.
Ida Bryhn kommer likevel med en oppfordring til foreldre som vurderer å sende barna på sommerkurs:
– Husk at det viktigste ikke er ambisjonene, men å ha det gøy og få spille. Barna trenger ikke å bestemme seg for om de skal bli musikere når de er 10-11 år.
– Opplevelsen blir unik uansett, sier hun.
Tine Thing Helseth tror også at fellesskapet gjør noe med motivasjonen. Hun synes det er bra at det finnes sommerkurs på ulike nivåer, slik at så mange som mulig får oppleve det.
– Det viktigste er å ha lyst til å spille og bli kjent med andre unge musikere. Samtidig er det bra å ha noe å strekke seg etter, sier hun.
– Mange populære sommerkurs har enda ikke annonsert datoer for 2021. Flere kommer forhåpentligvis etter hvert. Klikk her for å se en oversikt over ulike sommerkurs for klassisk musikk over hele landet.
– De Unges Orkesterforbund (UNOF) har en støtteordning kalt Orkester for alle, hvor man kan søke om økonomisk støtte for å delta på kurs. Les mer: Orkester for alle
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Oversikt over norske sommerkurs 2021
– Sommerkurs er gøy, inspirerende og motiverende, og en viktig del av det å utvikle seg som ung musiker, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling. Han håper oversikten vil bidra til at alle unge musikere melder seg på minst ett kurs til sommeren.
– Velg det kurset som passer deg, enten du vil være i nærheten av der du bor, reise et annet sted i landet, være med vennene dine, få nye venner eller kanskje treffe noen nye lærere eller folk du ikke har spilt med før, sier Grøterud.
– Men husk å melde deg på i tide. Noen av kursene har påmeldingsfrist ganske snart, oppfordrer han.
Les intervju med bl.a. Tine Thing Helseth, Eivind Ringstad og Ida Bryhn om hvorfor melde seg på sommerkurs her: Gøy med sommerkurs!
Under følger kursoversikten, sortert i fire hovedkategorier «Blås», «Klaver», «Symfoniorkester og strykeorkester» og «Sang/kor». Noen av kursene er åpne for søkere fra hele landet, mens andre er forbeholdt deltakere fra bestemte regioner.
Oversikten er et utvalg av kurs for unge musikere i alderen 12-19 år, og er satt sammen av Senter for talentutvikling med god hjelp fra flere av regionale samarbeidspartnere. Hvis du vet om flere kurs som burde vært med på oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til ole.bjerke@bdm.no.
SOMMERKURS 2021
BLÅS
(Se også flere kurs for blåsere under «Symfoniorkester og Strykeorkester»)
NASJONALE KURS
Dirigentuka – Norges største dirigentkurs
https://musikkorps.no/dirigentuka/
Kursperiode: 9. -13. august 2021 i Bjergsted, Stavanger
Søknadsfrist: Påmeldingen åpner 1.februar. Frist for å melde seg på er 1.mai.
Aldersgruppe: I utgangspunktet må man være 18 år for å delta. Vi kan gjøre unntak for yngre deltakere i samråd med deres foresatte.
Type kurs: Tilbyr 6 ulike kurs for dirigenter av alle slag, fra nybegynner til ekspert.
Oslo kammerakademi
https://www.okasommerkurs.com/
Kursperiode: 26.juni-2.juli 2021, Toten Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1.mars 2021
Aldersgruppe: 12-22 år
Type kurs: Ensembletrening for unge treblåsere, hornister og kontrabassister
Valdres sommerbrass 2021
https://www.korpsnett.no/nyheter/valdres-sommerbrass-2021
Kursperiode: 22.-26.juni 202, Brennabu, Vestre Slidre i Valdres
Søknadsfrist: 1. april 2021
Aldersgruppe: 9 – 19 år for spillekursene, 15 – 19 år for komposisjonskurset og dirigentkurset
Type kurs: 3 aldersdelte spillekurs for messingblåsere og slagverk. Komposisjonskurs og dirigentkurs (uavhengig av hovedinstrument).
Norsk Blåsesymfoni
https://musikkorps.no/musikk/norsk-blasesymfoni/
Kursperiode: Uke 33, 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Fra 18 år
Type kurs: Samspill med de ulike militærkorpsene i Forsvarets Musikk
REGIONALE KURS
Korps og Direksjon:
Norges Musikkorps Forbund (NMF):
Felles nettside for alle regioner: https://musikkorps.no/sommerkurs-2021-snart-kan-du-melde-deg-pa/
Påmeldingen til alle NMF sine sommerkurs åpnet 1.desember. Av erfaring blir flere av kursene fylt opp i god tid før påmeldingsfristen, så NMF anbefaler deltakere å være tidlig ute med påmeldingen.
Type kurs: Korps, dirigering, drill. Sjekk ut hvilke kurs din region tilbyr via linkene under.
NMF Nord-Norge
https://musikkorps.no/sommerkurs-i-nord-norge-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 1.-15.august 2021
Søknadsfrist 15.april 2021
Aldersgruppe: fra 9 til 19 år (forskjellige kurs)
NMF Trøndelag
https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-trondelag-2021/?tab=kurstilbud-og-pamelding
Kursperiode: ulike kurs i perioden 29.juli-14.august
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 4. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
NMF Nordvest
https://musikkorps.no/sommerkurs-nordvest-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 1. juli – 14. august 2021
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
NMF Hordaland
https://musikkorps.no/sommerkurs-hordaland-2020-copy/
Kursperiode: ulike kurs i perioden 26.juli-08.august 2021
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse opp til 19 år (forskjellige kurs)
Sunnhordland Sumarkorps
https://www.sumarkorps.no
Kursperiode: 16.-24.juli 2021, Stord
Søknadsfrist: 1.mai
Aldersgruppe: Vaksne og ungdom født før 2006
Type kurs: Korps
NMF Rogaland
https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-rogaland-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 31. juli – 14. august 2021
Søknadsfrist:15. April 2021
Aldersgruppe: fra 5. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
NMF Sør
https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-sor2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 23. juni – 13. august 2021
Søknadsfrist 15. April 2021
Aldergruppe: fra 3. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
NMF Øst
https://musikkorps.no/sommerkursost/
Kursperiode: ulike perioder sommeren 2021.Sjekk kursliste på nettsiden
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 3. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
NMF Innlandet
https://musikkorps.no/sommerkurs-i-innlandet-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 6. juli – 7. august 2021
Søknadsfrist: 15.mai 2021
Aldersgruppe: Korpsmusikanter i alle aldre (forskjellige kurs)
KLAVER
Nasjonalt Klavertiltak
https://senterfortalentutvikling.no/ny-runde-med-nasjonalt-klavertiltak-fra-2021/
Kursperiode: 24.-29.juni (under Valdres sommersymfoni)
Søknadsfrist: 10.februar
Aldersgruppe: 12-19år
Type kurs: Klaver
Se også klavertilbud under:
- Toppenkurset – https://www.toppenkurset.no/
- Valdres sommersymfoni – https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
- Kammermusikk i Stavern – https://www.kammermusikk.no/
- Voksenåsen sommerakademi – https://summeracademy.no/kursene/
SYMFONIORKESTER OG STRYKEORKESTER
NASJONALE KURS
NUSO (UNOFS Norges Ungdomssymfoniorkester) – (Stavanger i 2021)
https://nuso.no/opptak/
Kursperiode: 7.-15.august 2021 (og 14.-17.oktober 2021)
Søknadsfrist: Opptak annen hvert år, ikke opptak i 2021.
Aldersgruppe: 13-20år
Type kurs: Symfoniorkester
Ung Filharmoni – Sommerkurset er på Rønningen folkehøgskole i Oslo
https://crescendo-music.no/ung-filharmoni/
Kursperiode: 18.-24.juni (sommersamling) og 3.-7.oktober (høstsamling)
Søknadsfrist: 15.desember 2020 (utgått)
Aldersgruppe: 13-20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Valdres sommersymfonis strykekurs
https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/strykekurs.aspx
Kursperiode: 18. – 23.juni 2021
Kursperiode: 24. – 29.juni 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 12 år og yngre
Type kurs: strykekurs
Norsk barnesymfoniorkester (NBSO), sommerkurs i Valdres
https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/nbso-strykerne.aspx
Kursperiode: 18. – 23.juni 2021
Kursperiode: 30.juni – 5.juli 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 15 år eller yngre
Type kurs: Orkesterkurs
Sommersymfoniens internasjonale strykeakademi (SIS), sommerkurs i Valdres
https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/sommersymfoniens-internasjonale-strykeakademi-sis.aspx
Kursperiode: 24. – 29.juni 2021
Kursperiode: 30.juni – 5.juli 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 18 år og yngre
Type kurs: Strykekurs
Norsk Suzukiforbunds kurs – (Geilo i 2021)
http://norsuzuki.no
Kursperiode: 18.-22.juni 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 2-19år
Type kurs: Stryk
NASJONALE KURS FOR ALDERSGRUPPEN 18 – 28 ÅR
Ungdomssymfonikerne – på Elverum
https://ungdomssymfonikerne.no/
Kursperiode: TBA (Tidlig august)
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 18-28 år
Type kurs: Symfoniorkester
Voksenåsen sommerakademi – i Oslo
https://summeracademy.no/kursene/
Kursperiode: 2.-7.august (Blås og Sang)
Kursperiode: 9.-13.august (Stryk, Klaver og Ensemble)
Søknadsfrist: TBA
Aldergruppe: 18-28år
Type kurs: Solo og Ensemble
Les om Eivind Ringstads sjelsettende opplevelse på sommerkurs HER.
KURS SORTERT ETTER FYLKE
Flere av de følgende kursene er åpne for søkere fra hele landet.
TROMS OG FINNMARK
Arktisk Sommerskole; Kirsten Sand orkesterkurs for strykere i Tromsø
https://www.kulturskolentromso.no/musikk/?spwiCourseId=510
Kursperiode: 12.-17. august 2021 Tromsø Kulturskole
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: fra 7 år og oppover. Kurset er delt i 3 nivå
Type kurs: Aspirantorkester, Juniororkester og Ungdomsorkester for strykere
NORDLAND
Toppenkurset
https://www.toppenkurset.no/
Kursperiode: 5.-11.juli 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021
Aldersgruppe: 8-25 år (skillet mellom junior og ungdom er ca 13år)
Type kurs: Juniororkester (strykerorkester) og Ungdomssorkester (symfoniorkester) og Klaverkurs (Solo og ensemble)
TRØNDELAG
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Sund Folkehøgskole, Inderøy i Nord-Trøndelag
https://kammermusikkforbundet.no/
Kursperiode: 4.-11.juli 2021
Søknadsfrist: Påmelding mottas ikke før 1.februar. Påmeldingsfrist 15.mars (bindende påmelding innen 1.mai)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, Fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere.
Sommermusikkskolen i Trondheim.
https://sommermusikkskolen.no/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 6-11år (Aspirantorkester), 9-13år (Hovedorkester) og Ungdomsskolealder og oppover (Kammerorkester)
Type kurs: Stryk
MØRE OG ROMSDAL
Ålesund orkesterskole
https://orkesterskolen.com/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 8-20år
Type kurs: Stryk
VESTLAND
Sommerstryk i Bergen
http://www.sommerstryk.no
Kursperiode: 30.juni-5.juli 2021
Søknadsfrist: 1.februar 2021
Aldersgruppe: 5-15år
Type kurs: Stryk
Sommerskolen på Halsnøy
https://www.halsnoy.no/
Kursperiode: 28.juli-1.august 2021 (ensemble-kurs), 1.-8.august 2021 (Symfoniorkester-kurs)
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: 12-16år
Type kurs: Stryk, blås, ensemble og symfoniorkester
Vestlandsk sommersymfoni – Nordfjordeid
https://www.nasol.no/for-orkestermedlemmer/vestlandsk-sommarsymfoni/
Kursperiode: 31.juli – 7.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: Symfoniorkester
ROGALAND
Sommerskolen på Karmøy
https://unofrogaland.no/sommerskolen-pa-karmoy/utlysning/
Kursperiode: 2.-7.august 2021
Søknadsfrist: 25.april 2021
Aldersgruppe: 9-19år
Type kurs: Stryk og blås, orkester og kammermusikk
VESTFOLD OG TELEMARK
Kammermusikk i Stavern (Sommerkurs)
https://www.kammermusikk.no/sommerkurs/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 13-20år
Type kurs: Stryk, Klaver, Kammermusikk
Sommermusikk i Skjærgården, Tønsberg
Kontakt: vibeke.collin@sf-nett.no
Sted: Slottsfjellet videregående skole
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: 15. mai 2021
Type kurs: Stryk, Blås (Kammerorkester, Blåseensembler Dirigentundervisning)
VIKEN
Kongsbergkurset
https://kongsbergkurset.blogspot.com/2020/11/her-kommer-informasjon-om.html
Kursperiode: TBA (første uken i august)
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-19 år
Type kurs: Stryk
Kråkstadkurset
www.kraakstadkurset.no
Kursperiode: 1.-8.august 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 12-20år
Type kurs: Symfoniorkester for ungdom
Ringerike Sommersymfoni – Klækkenkurset
https://www.ringerikesommersymfoni.no/forside
Kursperiode: 1.-6.august 2021
Søknadsfrist: Åpner for søknader 16.januar
Aldersgruppe: 6-16 år
Type kurs: Stryk, Individuell undervisning og strykeorkester
Strykerne på grensen
https://unofostfold.wordpress.com/spg/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-16år
Type kurs: Stryk, Kammermusikk
OSLO
Nor59
https://www.nor59.no/
Kursperiode: TBA
Aldersgruppe: 6-20år
Type kurs: Stryk
INNLANDET
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Nansenskolen, Lillehammer
https://kammermusikkforbundet.no/
Kursperiode: 27.juni-4.juli 2021
Søknadsfrist: fra 1.februar. Påmeldingsfrist 15.mars (bindende påmelding innen 1.mai)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, Fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere
Valdres sommersymfoni
https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
Kursperiode: 18.juni-5.juli (delt i 3 kursperioder)
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: (De forskjellige kursene er aldersbestemt)
Type kurs: Symfoniorkester, Stryk, Klaver
Sang/kor:
Ung i Kor – Sommersanguka
https://www.sommersanguka.no/
Informasjon om SommerSangUka i de ulike regionene vil bli oppdatert i slutten av januar.
Det Norske Jentekor Sommerakademi INTRO
https://detnorskejentekor.no/sommerakademi/
Kursperiode: 9.-12.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021, svar på søknad 1.mai. Det er et begrenset antall plasser for søkere.
Aldersgruppe: Deltakere født 2006-2009
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Det Norske Jentekor Sommerakademi VIDERE
https://detnorskejentekor.no/sommerakademi/
Kursperiode: 10.-12.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021, svar på søknad 1.mai. Det er et begrenset antall plasser for søkere.
Aldersgruppe: Deltakere født 2001-2005
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Norges Ungdomskor
https://www.norgesungdomskor.no/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: Opptak for sommeren 2021 har vært. Opptak for sommeren 2022 gjennomføres på høsten 2021,TBA.
Aldersgruppe: 16-26 år
Type kurs: Ungdomskor
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2021 – Drottningborg, Grimstad
http://sang.no/images/Brosjyrer/Drottningborg2021.pdf
Kursperiode: 2.-7. august 2021
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: 10 år og oppover
Type kurs: Korkurs
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2021 – Mjuklia, Berkåk
http://www.sang.no/images/Brosjyrer/Mjuklia_20211311.pdf
Kursperiode: 27.juli-1.august 2021
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Korkurs
Voksenåsen Juniorvokal
https://summeracademy.no/program-2021-juniorvokal/
Kursperiode: 2.-5.august
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Sangere som ikke har begynt på høyere utdanning enda
Type kurs: Klassiske sangere, Solo
Sangstudenter over 18 år kan lese mer under Voksenåsen Sommerakademi: https://summeracademy.no/kursene/
– Morgendagens musikere er multitalenter
For tredje gang på rad inviterte Senter for talentutvikling til det årlige talentseminaret for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk. Seminaret bød på innlegg og panelsamtaler som belyste temaet Morgendagens musiker fra forskjellige vinkler, og hovedinnlegget ble holdt av cellist og musikkforsker Tanja Orning, med utgangspunkt i hennes postdoktorprosjekt om den nye utøverrollen.
I denne artikkelen gjengis innholdet fra seminaret for første gang.
En ny utøverrolle i det 21. århundre
Tanja Orning åpnet sitt innlegg med de store endringene i den klassiske musikkverdenen: Det utdannes flere musikere, men de faste jobbene stadig færre, og arbeidsmarkedet for musikere er i økende grad globalisert. Flertallet av musikkstudentene går derfor ut i en frilanskarriere der de, i tillegg til å være fremragende musikere, trenger bred og variert kompetanse for å lykkes. Det å være musiker i Norge i dag består av mer enn å mestre instrumentet sitt. Orning brukte i den forbindelse begrepet portfoliomusiker.
Portfoliomusiker
En portfoliomusiker er gjerne selvstendig næringsdrivende, og har en sammensatt karriere bestående av ulike typer arbeidsoppgaver, som utøvende virksomhet, undervisning eller administrative oppgaver.
I den ene enden responderer man på forespørsler, for eksempel ved å hoppe inn som vikar i orkester eller takke ja til studio-jobber og kammermusikk-prosjekter. I den andre enden tar man en mer aktiv rolle som kunstner og entreprenør, der man setter i gang egne prosjekter, driver ensembler eller konserter og skaper sin egen arbeidssituasjon.
Denne tendensen underbygges i rapporten “Spill på flere strenger”, som studerte hvordan arbeidslivet ser ut for de med musikkutdanning.
– Vi trenger i større grad kunstnere med kompleks kompetanse som kan generere og utvikle nye ideer, arrangere workshops, skape og drive prosjekter, drive ensembler, skaffe midler, skrive søknader, booke konserter, markedsføre, lage nettsider, kuratere konsertserier, festivaler, undervise og så videre, sier Orning.
Entreprenørskap handler om å se en mulighet og gripe den til å skape sin egen nisje. Dette har vi mange eksempler på i den klassiske musikkverdenen, som for eksempel Aulaseriene og Ensemble Allegria. Begge disse konseptene er skapt av unge musikere som har grepet en mulighet, og der musikerne selv står for alt av planlegging, booking og gjennomføring.
Kunstner i samtiden
Orning understreket også viktigheten av å gjøre den klassiske musikken relevant for et større publikum gjennom å utdanne musikere som kan påvirke samfunnet og sette ting på agendaen.
– Musikere må ut i samfunnet og vise sin relevans og betydning. Vi som utdanningsinstitusjoner må sette fornyelse på dagsorden og reflektere rundt hvordan dagens praksis fungerer. Det er vår plikt som fremtidens musikere, sier Orning.
Et eksempel på samfunnsrelevant kunst er konsertene det siste halvåret som har fokusert på temaet mennesker på flukt. Her har musikerne valgt å delta i den politiske debatten gjennom sin kunst, og flere har også tatt i bruk fotografier eller tekster som kan underbygge budskapet. Om man i tillegg trekker inn komposisjoner fra for eksempel andre verdenskrig vil man knytte fortiden til nåtiden og sette budskapet i et historisk lys.
– Det er å spille kan være en form for ytringsfrihet, sier Orning.
Hun mener nøkkelen til å gjøre den klassiske musikken relevant ligger i å vise hva kunst kan tilføre i samfunnsdebatten og i tillegg må musikere bli bedre på å argumentere for kunstens verdi i seg selv.
Utdanning som speiler arbeidssituasjonen
Unge musikere må altså få se alle de forskjellige karriereveiene i dagens og fremtidens musikkfelt. Behovet for å fordype seg i hovedinstrumentet er like aktuelt, men i tillegg mener Orning det er viktig å integrere en breddekunnskap som kreves i den arbeidssituasjonen de fleste studentene kommer til å møte. Hun mener det kan være nødvendig å revurdere strukturen i utdannelsen, slik at alle de ulike typene kompetanse en portfoliomusiker har behov for blir integrert på tvers av fagene.
– Flere av de studentdrevne festivalene, som Fagerborgfestspillene ved Barratt Due musikkinstitutt har denne helhetlige tilnærmingen. Denne festivalen er et sluttprodukt av entreprenørskapsfaget, der studentene etter tre år har skapt en kunstnerisk profil, skaffet midler og budsjettert, gjort alt av booking, programmering, logistikk, PR og der de i tillegg deltar som musikere, sier Tanja Orning.
Etter Ornings innlegg ble temaet Morgendagens musiker diskutert av et panel bestående av Maria Angelica Carlsen, Johannes Martens, Stephan Barratt-Due, Tanja Orning og Jørn Pedersen. Samtalen ble ledet av Anders Hall Grøterud. Se panelsamtalen her
MITOP: Fremtidens musikkteori – i praksis
Tankegangen om å integrere kunnskap fikk vi også et eksempel på i innlegget fra seksjonsleder Alexander Nickelsen. Han presenterte Musikk i teori og praksis (MITOP), som er utviklet ved undervisningstilbudet Musikk på Majorstuen. Nickelsen snakket både om filosofien bak undervisningsopplegget og demonstrerte arbeidsmetodene i praksis gjennom videoklipp og entusiastisk presentasjon.
– Gjennom MITOP vil vi sørge for at morgendagens musiker blir selvstendig og ressurssterk ved å integrere musikkfagene og en tverrfaglig arbeidsform, sier Nickelsen.
– Gjort på riktig måte kan det forene hele utdannelsesløpet inn i det profesjonelle musikerlivet. I MITOP ligger også en ambisjon om å knytte teoretisk bevissthet og konkrete metoder direkte til hovedinstrumentet og således knytte et uunværlig bånd mellom teori og praksis, sier Nickelsen, som er ansvarlig for teori, bi-instrument og kor ved Musikk på Majorstuen.
Se presentasjonen av MITOP her
Mer om MITOP: Inngår samarbeid om læreverksutvikling
Les også: Sonoro Strykekvartett vant Midgardkonkurransen 2020
Prøvespillet som gir jobb
En stor andel nyutdannede musikere ønsker seg likevel fast jobb, og for mange er prøvespillet et av de viktigste hindrene å forsere på veien. På Høstseminaret møtte vi Christian Lundqvist fra Kringkastingsorkesteret, Gabriel Gjerpe fra Forsvarets stabsmusikkorps og Brage Sæbø fra Oslo-Filharmonien, som alle tre nylig har vunnet et jobbprøvespill. Hva skal til for å lykkes med prøvespillet i fremtiden?
Under panelsamtalen snakket de om prosessen frem mot prøvespillet og hva de tror gjorde forskjellen den gangen det klaffet. Se hele samtalen HER.
Fakta om Høstseminaret
- Årlig talentseminar om klassisk musikk i regi av Senter for talentutvikling.
- Avholdt i Forstanderskapssalen på Sentralen i Oslo torsdag 1. oktober for ca 40 for ledere, lærere og utøvere på talentprogrammer i klassisk musikk.
- Seminaret bestod av flere innlegg og to panelsamtaler som alle belyste ulike sider av årets tema “Morgendagens musiker”.
- Innholdet fra seminaret er ikke tidligere videreformidlet før i denne nettsaken.
MITT ØVINGSROM: Mari Halvorsen
Navn: Mari Birgitte Bølgen Halvorsen
Alder: 28 år
Bosted: Bergen
Instrument: Fiolin
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Min øvedag begynner med oppvarmingsøvelser jeg fikk av min tidligere professor, Detlef Hahn, som jeg har sverget til siden. Først lange strøk for å kjenne på tyngden i armen og varme opp vibratoen, deretter noen collé-øvelser (bue-øvelser, red.anm.), kanskje et par Kreutzer-etyder og til slutt noen skalaer.
I perioder er det mange programmer jeg skal lære meg, enten i orkestret, eller fordi jeg har jazz- eller tangojobber med lange setlister. Da organiserer jeg alltid øvingen etter hva jeg trenger mest tid på. Jeg passer på å ta korte pauser mellom hvert verk eller prosjekt, eller når kroppen sier ifra. En liten strekk og et glass vann gjør underverker.
Varmer du opp kroppen før du øver?
Jeg er nok ikke like flink til å gjøre oppvarmingsøvelser som jeg kunne vært, men desto mer viktig er det at jeg varmer godt opp med instrumentet før jeg begynner dagens øveøkt. Det hjelper også veldig med styrketrening, og det skal ikke mye til for å kjenne at rygg og skuldre er bedre rustet for lange jobb- og øvedager.
Har øvingen din forandret seg de siste årene?
Øvingen min har absolutt forandret seg en del. Jeg pleide å være ekstremt opptatt av at alt skulle være perfekt. Til en viss grad er jeg jo fortsatt det, det må man nesten være som musiker, men nå på en annen måte. Jeg kunne øve timesvis, uten å øve effektivt, nettopp fordi jeg hadde lett for å henge meg opp i det som ikke fungerte, i stedet for å finne ut av hvorfor det ikke fungerte. Det er kanskje det jeg har lært mest av hva gjelder øveteknikk. Det hjelper også veldig å ha en plan for øveøkten, hva man skal øve på, hva man ønsker å fokusere på eller forbedre.
Hvor ofte tar du pausedager?
Vanligvis prøver jeg bevisst å ta én fridag i uken. Dette året har det definitivt vært flere perioder med lite øving. Jeg er nok en av dem som har blitt demotivert av alle kanselleringer og nedstengninger, fremfor enn dem som har øvd ekstra.
Skal man forberede seg til en jobb eller konsert må man såklart øve, og ofte må man ha litt ekstra selvdisiplin. Men jeg har også lært å ikke tvinge meg selv. Noen dager vil kroppen eller hodet bare ikke, og da synes jeg det er best å lytte til det. Kanskje orker man å øve sakte, kanskje kan man gjøre noen enkle øvelser, eller bare ta helt fri. Livet som musiker krever mye tid og fokus, og vi trenger både fysiske og mentale pauser fra et yrke som er så krevende som dette.
Øver du mye utenat?
Som Suzuki-barn og datter av en Suzuki-pedagog har jeg vært vant til å både øve og lære utenat fra jeg begynte å spille. De siste årene har det blitt mer og mer repertoar å lære på kort tid. Da er det ikke like lett å lære utenat, men jeg prøver likevel å bli godt kjent med musikken så jeg kan være så fri som mulig fra notene.
Øver du med metronom?
Jeg øver ofte med metronom, gjerne i vanskelige eller raske passasjer, det er ofte en god reality check.
Hvilke øvetips har hjulpet deg?
Et av de fineste øvetipsene jeg har fått er fra Liv Glaser: “Da jeg studerte, øvde jeg så godt jeg kunne fra mandag til og med lørdag, men søndag tok jeg alltid fri. Da gikk jeg på museer, gallerier eller på tur. Man trenger det.”
Hva øver du på akkurat nå?
Akkurat nå har jeg hatt min siste arbeidsuke før jul, så jeg har tatt frem litt forskjellige fiolinkonserter for å holde på soloformen og pleie motivasjonen i desember.
Ny runde med Nasjonalt Klavertiltak fra 2021
I 2019 startet Senter for talentutvikling Barratt Due (SFTBD) opp et nasjonalt talentutviklingstiltak på klaver i samarbeid med talentmiljøene i de største regionene. Deltakerne har siden den gang fått delta på 3 samlinger årlig. Nå har du sjansen til å søke, når vi på nytt lyser ut 10 plasser i tiltaket!
Programmet tar opp unge klassiske klavertalenter, og et knippe dyktige lærere og mentorer vil følge deltakerne gjennom årets samlinger.
Følgende tre samlinger er fastsatt i 2021:
- Samling 1: 9.-11. april (Rekstensamlingene i Bergen)
- Samling 2: 24.-29. juni (under Valdres sommersymfoni)
- Samling 3: 26.-28. november (Den Norske Opera & Ballett og Majorstuen skole)
(Tilbudet vil trolig videreføres også i 2022, med tilsvarende tre samlinger dette året. Informasjon om dette vil komme etter hvert)
Søknad
Søknaden skal inneholde:
- En kort cv (maks én side)
- Anbefalingsbrev fra lærer
- Motivasjonsbrev (maks én side). Beskriv kort hvorfor du har lyst til å være med på tiltaket, hva du kan tilføre og hva du tror du kan få ut av å være med.
- Et video-opptak av egen spilling på inntil 10 minutter (se under for retningslinjer). Repertoar er valgfritt, men du bør presentere minst to komponister fra ulike stilepoker.
Søknadsfrist: Onsdag 10. februar 2021
Aldersgrenser: Søkeren må være mellom 12 og 19 år. (Født i 2002-2009)
Søknaden sammenfattes i en e-post og sendes til iselin.isungset@bdm.no.
Senter for talentutvikling dekker utgifter tilknyttet kurs, kost og losji. Reise til og fra samlingene dekker deltaker selv.
Seks av inntil 10 plasser er regionsbestemt (én plass til hver av de seks regionene som Senteret samarbeider med: Tromsø (Troms og Finnmark, Nordland), Trondheim (Trøndelag, Møre og Romsdal), Bergen (Vestland), Stavanger (Rogaland), Kristiansand (Agder), Stor-Oslo (Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark).
Retningslinjer for prøvespillvideo:
- Video: Prøvespillet skal sendes inn som en video med synkronisert lyd og bilde. Spill inn et kort testopptak for å kontrollere at lyd og bilde fungerer bra. Sett smarttelefon, PC eller videokamera på et stativ eller et stabilt underlag slik at det står stødig og får et godt bilde. Det er viktig at du gjør opptaket fra siden slik at man ser armer, hender og tangenter godt. Sørg for at ikke instrument eller noter skygger for musikeren.
- Rekkefølge: Du bestemmer selv om du spiller inn de to verkene i samme video-opptak, eller om du vil sende to ulike opptak. Rekkefølgen på verkene bestemmer du også selv.
- Uredigert video: Juryen godtar kun uredigerte videoer. Du kan sende inn de to verkene som to ulike opptak, men hvert stykke skal være et sammenhengende opptak, og uredigerte filer. Ta deg naturlig tid til pauser underveis.
- Last opp til YouTube: Videoen lastes opp på YouTube.com og markeres som ”ikke oppført”. Navngi videoen med: Navn Navnesen (Nasjonalt klavertiltak 2021). Link til video sendes til iselin.isungset@bdm.no sammen med resten av søknaden.
- Innsending og frist: Frist for innsending er 10. Februar 2021. Hele søknaden med alle vedlegg og linker skal være sendt i samme e-post.
Søknadene behandles av en nasjonal jury i løpet av uke 8. Søkere kan forvente svar i etterkant av dette.
Innhold på samlingene
Samlingene ledes av 3-5 faglige pedagoger/mentorer. Under samlingene vil det fokuseres på:
- Mesterklasser
- Beste praksis for øving
- Kammermusikk
- Faglig input, foredrag og lignende
- Konsertopplevelser
- Sosialt, slappe av mellom aktivitetene
Lærere
Vi henter inn lærerkrefter til hver samling basert på tematikk og repertoar, og i løpet av tiltakets første periode har følgende lærere vært innom:
|
|
|
Spørsmål?
Ta kontakt med prosjektleder Iselin Isungset på e-post: iselin.isungset@bdm.no eller mobil: 480 59 279.
Fakta om Klavertiltaket
- Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 10 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2021 i samarbeid med Jiri Hlinka-akademiet og Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse
Les mer om klavertiltaket her:
- Filtrer på dato
april 2021
mars 2021
Spis deg til en bedre musiker
Maten vi spiser kan avgjøre hvor godt vi øver og fremfører, forteller hjerneforsker Ole Petter Hjelle.
Digitalt samspill uten forsinkelse
De sa det var umulig å spille sammen på nettet. Men musikklærer Geir Davidsen ville fortsette samspillet etter nedstengningen og utviklet like godt et nytt system selv.
Klar for nytt Klavertiltak
12 unge talenter er tatt ut til en ny runde med Nasjonalt Klavertiltak. Simen Kraggerud er med for andre gang.
– Savner den menneskelige kontakten
I 2020 ble musikkundervisning via skjerm plutselig normalen. For noen har det vært en fordel å slippe reisetiden til og fra time, for andre blir avstanden stor selv om kameraet står nærme.
Tren deg til en bedre musiker
Litt fysisk aktivitet gjør en stor forskjell. Bare det å gå til øvingen har effekt, ifølge hjerneforsker Ole Petter Hjelle.
Velkommen til digital klaverkonferanse
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal klaverkonferanse 19. mars 2021 kl. 09.00-12.00. Konferansen er gratis å delta på og vil i år holdes digitalt via Zoom.
februar 2021
Mestermøte på skjerm
På under én uke måtte Mestermøte i Bergen flyttes fra kulturskolen til livestream på nett. Heldigvis spilte alle på lag, og dagen ble lærerik for flere enn elevene.
MITT ØVINGSROM: Eirik Baardsen Haaland
På øverommet henter hornist Eirik Baardsen Haaland inspirasjon fra både sangere, pianister og strykere. Det hjelper ham å flytte fokus fra teknikk til musikk.
Bedre sent enn aldri
Utsettelser, avlysninger og tomme saler. Å konkurrere i musikk kan være krevende i utgangspunktet, og særlig under en pandemi.
januar 2021
MITT ØVINGSROM: Ole Christian Haagenrud
Ole Christian Haagenruds øvingsrom er også lekerommet til hans ett år gamle datter. Heldigvis har han piano med stillemodus.
– Et løft for klavermiljøet
Klavertiltaket har tilført noe nytt til det nasjonale miljøet, mener utøvere, lærere og samarbeidspartnere. Nå kan nye deltakere søke om plass for 2021.
Gøy med sommerkurs!
Hadde det ikke vært for sommerkurs ville Eivind Ringstad kanskje aldri begynt å spille bratsj. - Det er øving og jobbing, men også fotball og bading, forteller han.
Oversikt over norske sommerkurs 2021
Har du planer om å delta på kurs i sommer? Her finner du kurs i Norge for unge musikere i klassisk musikk.
desember 2020
– Morgendagens musikere er multitalenter
Den nye utøverrollen. Fremtidens musikkteori. Og prøvespillet som gir jobb. Morgendagens musikere har mye å bryne seg på.
