MITT ØVINGSROM: Mari Halvorsen
Mari Halvorsen er en allsidig fiolinist og ettertraktet frilanser innen klassisk, jazz og tango. I disse dager øver hun til julekonserter, og vi har fått en sniktitt inn på øverommet.
Fra kvartett til orkester
Smittervernshensyn har gjort det vanskelig å spille i orkester de siste månedene. Det åpner opp for andre muligheter. Som å spille kammermusikk i smågrupper. En av de aller beste måtene å utvikle seg på som musiker.
Senter for talentutvikling har snakket med Amici-kvartetten og den erfarne bratsjisten Juliet Jopling. Om hvordan de kan bli bedre orkestermusikere av å spille kammermusikk – og omvendt.
Blir hverandres lærere
Amici-kvartetten består av Iben Sofie Nygaard og Elise Norina Koop på fiolin, Hjalmar Knut Henning Bjerner på bratsj og Torjus Hoel Bjorå på cello. Alle er 16 år og er elever ved Edvard Munch vgs.
Vi møtte Iben, Hjalmar og Torjus som alle deltok på årets høstsamling for Ung Filharmoni. De mener alle at kammermusikken har gjort dem bedre forberedt til å spille i orkester og trekker særlig frem samarbeidet innad i gruppen.
– Vi har blitt veldig godt kjent med hverandre, men det tok tid. Vårt første år som kvartett gikk stort sett til det. Vi har lært mye av hverandre gjennom å utveksle ideer og måter å tenke på, mener Hjalmar.
Etter å ha spilt sammen et år, er de blitt trygge på hverandre. Det gjør at de kan fokusere på å utvikle musikken og hverandre.
– Vi blir hverandres lærere. Vi forsøker å gi gode tilbakemeldinger ved å være direkte på en hyggelig måte. Nå har vi også blitt kjent med hverandre som musikere og kjenner alles kvaliteter, skyter Iben inn.
Mer selvstendige
I motsetning til et symfoniorkester er det ikke noen dirigent som viser vei i en strykekvartett. Det gjør at alle musikerne må jobbe på en litt annen måte.
– Det er mye mer selvstendig i en kvartett, hvor man er alene på stemmen sin. Siden det ikke noen man kan lene seg på, lærer man virkelig å lytte til og følge hverandre, sier Torjus.
Etter utallige timer med samspill i kvartett har de lært seg å tilpasse seg og gi de andre plass.
– Alle må forstå at det er et samarbeid. Det er nok det jeg har lært mest av å spille i kvartett. Ingen kan tenke bare på seg selv, vi må alltid ta hensyn til de andre, understreker Torjus.
Lærer å ta initiativ
Erfaringen fra kammermusikken kom godt med på årets Ung Filharmoni. Koronapandemien satte en stopper for at man spilte side-om-side med Oslo-Filharmonien, og alle musikerne måtte bære stykket helt selv.
– Kammermusikken lærer deg å være selvstendig, samtidig som du samarbeider med andre. I orkesteret har alle en viktig rolle, men man skal ikke skille seg ut innad i gruppa, klangen din skal passe med resten, sier Iben.
Både Hjalmar og Torjus nikker enig.
– Alle må ta initiativ i et orkester, man kan ikke bare lene seg på naboen. Hele prosjektet blir påvirket hvis en person kommer uforberedt, sier Torjus.
– Det er lett å finne tonen i gruppeprøvene og bli en del av atmosfæren. Det er noe vi har fått med oss fra kammermusikken, mener Hjalmar.
Kvartett Amici er i år med Ung kvartettserie, et talentprogram for unge strykekvartetter, og skal fortsette med å utvikle samspillet videre.
Det handler om klang
– Orkester og strykekvartett er to veldig forskjellige måter å delta i musikk på. Det handler om hvordan du plasserer din egen klang inn i et fellesskap, sier bratsjist Juliet Jopling.
Hun er solobratsjist i Den Norske Opera og Ballett, bratsjist i Engegårdkvartetten og medlem i kunstnerisk råd for Oslo Quartet Series.
– Stort sett spiller jeg svakere i orkester. I kvartett er timingen mer umiddelbar, noen ganger prøver jeg å være mer “kvartett-aktiv” også i orkester, der det er en fare at man havner i litt mer defensiv spilling, sier Jopling.
– Hvorfor blir det ofte slik?
– Høydepunktene kommer litt oftere i kvartett, og det er mange muligheter til å uttrykke seg. Man er alltid med, det er lett å bli engasjert og holde motivasjonen oppe. I orkester er det stadig nye musikere å forholde seg til, man må spille etter hvem som er konsertmester, gruppeleder cello, solo bass, dirigent…det er ganske mange forskjellige utfordringer, sier hun.
Jopling mener kvartettspill gjør at alle musikerne må ta mer ansvar for helheten og for å bidra ordentlig. Det handler om å tenke på partituret og hva alle holder på med mens man spiller. Og så er det viktig å være godt forberedt, både teknisk og ved å ha musikken under huden.
– Klarer man å overføre noe av dette til et orkesterspillingen får man en mye bedre opplevelse, sier hun.
Som et godt ekteskap
Jopling mener noe av hemmeligheten med godt kvartettspill er å bli kjent med hverandre:
– I en kvartett venner man seg til å spille det man avtaler med kollegaene sine, men også til hvordan de andre puster og leder. Man utvikler seg sammen, og ideelt sett spiller man med de samme folkene hele tiden, sier hun og sammenligner godt kvartettspill med et godt ekteskap:
– Det handler om å være ærlig mot seg selv, mot hverandre og å tåle en god del kompromisser. Det er litt som prosessen i et godt ekteskap, der du på en måte er gift med tre andre. I begynnelsen kjenner du at du helst bare MÅ ha det på en bestemt måte, men et halvt år senere kjenner du at også andre løsninger fungerer bra. Det viktigste er å finne ut av det sammen, sier hun.
– Et kvartett-tips til slutt?
– Del opp musikken! Ta bort akkompagnerende stemmer og bare spill hovedlinjene gjennom en sats. I verker av Haydn, Mozart, Beethoven, Schubert, Bartok, vil mange da oppleve at det blir lettere å fokusere på motivene som går igjen.
Har du fått med deg videoen fra Ung Filharmonis høstsamling? Se her:
MITT ØVINGSROM: Dorothee Appelhans
Navn: Dorothee Appelhans
Alder: 26
Bosted: Oslo/Stavanger
Instrument: Fiolin
Jeg er heldig som har flere øvemuligheter. Siden jeg fortsatt går master på NMH har jeg mulighet til å øve der, på konserthuset i Stavanger siden jeg er på kontrakt i orkesteret og hjemme i Oslo. Her deler jeg fra mitt øverom hjemme på Ris i Oslo hvor jeg liker å øve i tøfler og med en kopp te ved siden.
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg begynner alltid øving meg noen skalaer og noen ganger dobbeltgrep-øvelser av Galamian. I bachelorstudiene spilte jeg alltid en etude av Kreutzer eller Paganini, nå gjør jeg det når jeg føler for det.
Jeg pleier å varme opp kroppen før jeg begynner: får i gang blodsirkulasjonen og tøyer fingrene, nakken og armene. Da jeg studerte bachelor i Tyskland sa læreren min alltid at jeg burde løpe to runder rundt blokka før jeg begynner. Det pleier jeg ikke å gjøre, men jeg gjør alltid noe!
Bruker du metronom eller øver utenat?
Jeg bruker metronom og syns det er veldig viktig for å få ting opp i tempo, for å sjekke at jeg har omtrent samme tempo over en hel sats og for å «rytmisere» vanskelige passasjer.
For meg er prøvespillrepertoar spesielt viktig å øve utenat. For å opprettholde nivået tar jeg jevnlig frem fiolinkonsertene av Mozart eller Sibelius så det aldri blir en lang pause fra dem.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Øvingen min har definitivt endret seg gjennom årene. Jeg har lært å være mye mer effektiv og at jeg alltid må varme opp kroppen både med og uten fiolin. Det er så viktig for å unngå skader når man begynner å spille mer og mer hver dag.
Hvor ofte tar du pausedager?
Akkurat nå tok jeg faktisk flere pausedager på rad fordi jeg har hatt det veldig travelt og kjente på at kroppen min trengte litt pause. Men ellers tar jeg ofte én dag fri i uka. Det syns jeg er veldig sunt, og det gjør at man starter med ny energi i dagene som følger.
Filmer du deg selv?
Jeg pleier å filme meg selv ganske ofte, både alene, under kammermusikkøvelser, klassetimer og undervisning. Spesielt når en konsert nærmer seg er det veldig nyttig for å fikse de siste detaljene.
Hva øver du mot akkurat nå?
Siden jeg sitter mye i orkester øver jeg alltid repertoaret til de neste ukene. I tillegg prøver jeg å holde prøvespillrepertoaret i gang og å lære meg noe nytt. Å bli kjent med et nytt stykke syns jeg er det fineste og det er som en liten belønning til meg selv. Det finnes så mye fint repertoar for fiolin og jeg har virkelig lyst å spille mest mulig!
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Varm alltid opp og ta deg en dag fri innimellom!
Og helt til slutt: Har du tre forslag til noen sitt øvingsrom som du vil se?
Jeg vil gjerne se øvingsrommet til Julie Ye (pianist), Abel Pérez Armas (hornist i Operaen) og Cecile-Laure Kouassi (bassist i Oslo-Filharmonien) siden alle 3 spiller et annet instrument enn meg og jobber på forskjellige steder.
MITT ØVINGSROM: Roeland Henkens
Navn: Roeland Henkens
Alder: 30
Bosted: Lillestrøm
Instrument: Trompet og dirigent
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Nitti prosent av øvingen min er alltid basisøvelser. Less is more. Målet mitt er å spille så naturlig som jeg kan for å unngå noen form for manipulasjon eller anstrengt spill, og da er det viktig å aldri spille for fort. Jeg starter med pusteøvelse, deretter én lang note, omtrent som når en stryker spiller åpne strenger. Deretter gjør jeg alle kombinasjoner på trompeten, kromatisk oppover.
Bruker du metronom?
Jeg bruker ikke metronom, men jeg har en annen øvelse for stabil indre puls. Jeg tramper med annenhver fot for å skape grunnpulsen, mens jeg klapper åttendeler og synger melodien, for å utvikle den indre rytmen, heller enn bare å følge en maskin.
Øver du mye utenat?
Jeg bruker sjelden noter. Unntaket er når jeg studerer partiturer for å dirigere. Ideelt sett dirigerer man alt utenat, men det krever mye arbeid
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Øvingen min har endret seg veldig mye! Før fokuserte jeg kun på teknikk og å spille vanskelige stykker og forsto ikke egentlig hvordan man kan endre klangfarger eller klangkvalitet. Nå er dette det eneste jeg jobber med.
Filmer du deg selv?
Jeg filmer noen ganger. Først var målet å kunne diskutere ting med andre trompetnerder. Da pleide jeg å tenke; “dette må være bra, for jeg skal sende det til vennen min og forklare nøyaktig hva jeg gjør”, men det bør egentlig alltid være fokus, også når du ikke filmer. Kunsten ved å prøve og feile.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg hadde tidlig teknikk til å spille alle solo-konserter, men jeg fikk for noen år siden en lærer som sa at klangen min ikke var fri og åpen. Han kunne si “hører du forskjellen?”, og jeg svarte nei og forsto ikke hva han mente. Da sa han at jeg trengte å utvikle meg for å lytte og analysere om klangen. Jo mer du virkelig lytter jo mer nerdete blir du, for å lete etter en fri og resonant tone.
Hva øver du mot akkurat nå?
Denne måneden starter jeg virkelig på null. Med koronarestriksjonene har jeg hatt sjansen til å starte så grunnleggende som mulig, og utforsker hva kroppen gjør før ansatsen til første tone. Du har mange millisekunder hvor du kan tvile mellom innpust og utpust, så jeg ser på hva som kan gå galt allerede før første tone og tar jeg meg tid til å virkelig utforske det. Jeg bruker øvingen som kvalitetstid med meg selv og øver sakte og rolig.
Endret fokus, vant prøvespillet
For neste års Ung Filharmoni er prøvespillet endret til å ligne mer på det man møter i det profesjonelle musikklivet. Repertoaret inneholder utdrag fra neste års verk Symfoniske danser av Rachmaninoff i tillegg til et par standardutdrag fra orkesterlitteraturen. Det blir også et obligatorisk verk for hvert instrument.
Prøvespill var også tema under to panelsamtaler under årets Ung Filharmoni. I den første fikk deltakerne høre profesjonelle musikere fra hele verden som fortalte om prøvespill i utlandet.
Deretter kom det fem unge musikere med bred erfaring fra prøvespill for å fortelle om hvordan man mestrer et prøvespill. Senter for talentutvikling har samlet deres beste råd her.
Hvordan foregår egentlig et prøvespill?
Prøvespill er en prosess musikere må gjennom for å få fast jobb i orkester. Guro Asheim har flere prøvespill bak seg, og i fjor vant hun jobben som førstefiolinist i Oslo-Filharmonien. Hun forteller hvordan prøvespill oftest ser ut:
– Et prøvespill har som regel tre runder. Den første runden er bak en skjerm, slik at man er anonym for juryen, og man spiller et par utdrag og litt fra et obligatorisk verk. Under den andre runden er skjermen ofte borte og det minner mer om en konsert. Til slutt kommer tredje runde hvor man i tillegg til solokonsert og utdrag gjerne spiller kammermusikk med musikere fra orkesteret, forteller Guro Asheim.
Etter disse rundene står man kanskje igjen med to eller tre musikere man ønsker å prøve ut i orkesteret. Disse får et par prøveuker i orkesteret hvor de blir vurdert av kollegaene. Hvis man får jobben, skal man gjennom et halvt års prøvetid før det er helt i boks.
Til Ung Filharmoni 2021 skal prøvespillet sendes inn som videoopptak. Les mer her, og se videoen med tekniske tips:
Prøvespillstrening
For de aller fleste er det nervepirrende å spille foran profesjonelle orkestermusikere. Derfor er det stadig vanligere at høyskoler arrangerer såkalte “mock auditions” der man simulerer en prøvespillsituasjon og får lærere, familie eller venner til å spille dommerne. Ingrid Ose studerer fløyte på NMH og kom rett fra et slikt prøvespill til panelsamtalen.
– Vi spiller for hverandre i juryer. Det er en fordel å spille for noen som er litt skumle, slik at det blir så realistisk som mulig. I tillegg kan man øve seg på det å måtte vente en stund for så å spille uten å være ordentlig varm. Det kan være fint å øve seg på at alt ikke kjennes forutsigbart eller komfortabelt, sier Ose.
Christian Lundqvist ble nylig ansatt som slagverker i KORK. Før det gikk han på Juilliard i New York, hvor iscenesatte prøvespill ble tatt på stor alvor. De hadde eksternt innleide sensorer for å gjøre det enda mer realistisk.
– På Juilliard fikk alle en poengscore for å bli plassert i skoleorkesteret. Og jeg fikk fire poeng av ti mulige. Jeg tenkte at nå er det bare å gi opp, selge alle trommestikkene og dra hjem. Men det fine var at den poengscoren faktisk var ærlig. Så når jeg etter noen år fikk ti av ti poeng, så hadde jeg faktisk blitt bedre. Men man må jo tåle å få det slaget i trynet først. Det krevde litt å komme over kneika og fortsette å jobbe på, sier Lundqvist.
Slipp deg løs
Brage Sæbø fikk jobb som førstefiolinist i Oslo-Filharmonien i fjor. Han mener det er viktig å skille seg ut og vise personlighet, ettersom juryen hører på 30-40 kandidater.
– Jeg forsøkte å slippe meg løs. På tidligere prøvespill hadde jeg nok lagt lokk på meg selv, og spilte det jeg trodde juryen ville like, heller enn hva jeg synes er best, sier Sæbø.
Gabriel Boezi Gjerpe, basstrombonist i Forsvarets stabsmusikk, er enig. Han understreker også at man ikke kan planlegge alt, det viktigste er å øve og gjøre grunnarbeidet.
– Det er alltid uventede ting som skjer. Det kan være ting som setter deg ut, men du må akseptere det. Øv deg på å takle det uventede, slik at du uansett kan prestere når du står der, sier han.
I januar fortalte Guro Asheim oss alle hennes beste tips før et prøvespill, inkludert visualisering, skylapper og yoga. Les alle her.
Om det går veien eller ikke
Det går ikke alltid veien. Deltakerne i panelet har vært på mange prøvespill der noen andre fikk stillingen, og de beskriver dette som god øvning i hvordan man kan mestre prøvespill. Likevel kan det føles tøft. Guro Asheim forteller om prøvespill der alt kjentes skikkelig dårlig:
– Jeg har vært på prøvespill der jeg har stivnet helt og ikke spilt mitt beste. Men ofte er følelsen sterkere enn det høres ut i virkeligheten. Jeg husker en helt grusom førsterunde hvor jeg gikk ut gråtende, men så gikk jeg faktisk videre til neste runde, sier hun.
Asheim presiserer at hvis man har gjort gode forberedelser, så klarer kroppen å spille selv på dårlige dager. Og selv om avslag er kjipt, føler Asheim likevel at hun har oppnådd noe.
– Jeg har hatt en god prosess og utviklet meg mye, selv om det ikke gikk veien akkurat den gangen. Ved å ha forsøkt blir man enda bedre ved neste prøvespill, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
– Selvstendige elever øver bedre
Fiolinist og pedagog Per Gisle Haagenrud har i 40 år jobbet for å skape et rikt talentmiljø for strykere i Bergen, blant annet ved Langhaugen videregående skole, Griegakademiet og Bergen kulturskole. Og arbeidet har gitt resultater. Bare i løpet av de siste femten årene har mer enn 30 studenter gått videre til høyere utdanning.
Nå er Haagenrud tildelt Lindemanprisen for sitt arbeid, en årlig utmerkelse til en som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv.
– Jeg er heldig som hadde gode lærere som gjorde en forskjell. Jeg har tatt med meg mye erfaring derfra, og de har blitt en mal for meg, sier Haagenrud.
Begynte å undervise som 17-åring
Haagenrud fikk tidlig innprentet av sine lærere at undervisningsrollen er viktig for å bli en god musiker. Det gjorde at han begynte å undervise allerede som 17-åring og hadde sitt første skoleorkester da han var 18.
Haagenrud var fra 1980 til 2005 førstefiolinist i Bergen Filharmoniske Orkester. Etter 25 år med undervisning på deltid, sluttet han for å gjøre det for fullt.
– Det var krevende å undervise ved siden av orkesterjobben, men jeg ville ikke slippe undervisningen. Jeg syntes det var så viktig, sier han.
Haagenrud har nå drevet med undervisning i 41 år og brukt mye tid på å tenke over hvorfor han selv trivdes som elev. Han forsøker å gi sine elever det samme som han fikk selv.
– Jeg merker at det jeg selv har lært kan gis videre til andre. Det er lite som kan måle seg med det, sier han.
Selvstendighet
Et viktig del av Haagenruds undervisningsfilosofi handler om å gjøre elevene så selvstendige som mulig.
– Musikkelever kan ofte bli litt lost på egen hånd, de er gjerne avhengige av lærerne sine. Jeg prøver å få dem til å forstå selve øvesituasjonen og at innsats på egen hånd er det som er avgjørende. De må knekke øvekoden, da får de et avgjørende grunnlag, sier han.
Haagenrud får elevene til å bli selvstendige ved å gi dem eierskap til øvingen. Ofte løfter elevene seg mye gjennom en spilletime, og han jobber med å få dem til å holde det samme nivået på øvingen hjemme.
– Det er viktig at de ikke bare gjør ting på oppfordring, men at de forstår gevinsten. Jeg jobber med å få dem til å bli sine egne lærere og se sin egen øving utenfra. En måte er å gjøre opptak av konserter eller øvinger for å observere eget spill, sier han.
Bygge opp basicen
Når elevene tar ansvar for egen øving og begynner å finne glede i arbeidet med grunnleggende teknikk, ser Haagenrud fort fremgang.
– Kammermusikk gir også stor fremgang, det er helt uvurderlig. Der jobber man selvstendig, samtidig som man blir utfordret av andre , sier han.
I tillegg har det vært viktig å sørge for at grunnteknikken er på plass. Da unngår man at elevene har hull som begrenser dem senere, og de får et sterkere fundament å stå på.
– Målet mitt er at grunnlaget skal være så solid at det blir en glede for neste lærer å overta. Det er utrolig viktig å bygge eleven slik at de har den grunnleggende teknikken og følger en fast rutine i øvingen. Det er en god følelse når man er borte en uke, men likevel er trygg på at elevene har progresjon, sier han.
To om Per Gisle Haagenrud
De siste ti årene har han vært ‘koordinator for Unge Talenter Bergen, et talentutviklingsprogram etablert i samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt og Bergen kulturskole. Stephan Barratt-Due er rektor ved Barratt Due musikkinstitutt og er begeistret over innsatsen Haagenrud har gjort for Bergens musikkmiljø.
– Per Gisle er en ildsjel som har gjort en stor innsats alene og stått utrettelig på i mange år til beste for byens musikkliv og alle de mange unge musikere som kunne følge sin drøm om å bli musiker. For oss har han vært viktig for at Barratt-Due Bergen har oppnådd det vi har klart de siste ti årene, sier han.
Bjarne Magnus Jensen er en tidligere elev, og en som Haagenrud har fulgt fra han var nybegynner til han begynte på høyere undervisning. I dag underviser Jensen på Norges musikkhøyskole.
– Per Gisle var en utrolig fin lærer fra dag én, jeg forstod med en gang hva han mente og han var veldig konkret i sin undervisning. Det var litt som å ha sin personlige fotballtrener. Han gjorde også fiolinspilling til noe som jeg syntes var skikkelig kult, og jeg gikk hver uke for å høre på BFO der han spilte, sier han.
Jensen ble også oppmuntret til å bli selvstendig i øvingen, hvor detaljer som kroppsholdning ikke gikk upåaktet hen.
– Hvis jeg hadde dårlig holdning, fikk jeg høre at jeg stod som en potetsekk. Han sa ikke dette på en uthengende måte, tvert imot – det er et veldig tydelig bilde som han sa med et glimt i øyet, sier han og legger til:
– I tillegg var han flink til å oppfordre meg å dra på sommerkurs. Der ble det mest orkester og fiolinspilling, men også fotball. Et av høydepunktene var da jeg scoret på straffe mens Per Gisle stod i mål, ler Jensen.
Firhendig klaver med antibac og munnbind
Ni unge pianister fra hele landet deltok på den avsluttende samlingen for Klavertiltaket 16.-18. oktober på Den Norske Opera & Ballett i Oslo. Temaet for helgen var firhendig spill, en samspillsform hvor to pianister spiller sammen på et klaver.
Deltakerne hadde øvd på stemmen sin hver for seg, før de ble matchet i passende par på samlingen. Fra oppstarten på fredag til avslutningskonserten på søndag hadde de bare to dager på å skape en felles tolkning. Det ble en intens øveprosess som både var morsom og lærerik for de unge pianistene.
– Det er ganske intenst å spille firehendig. Det dugget på brillene mine, sier Eirik Stave, som syntes det var uvant å spille med munnbind.
– Men det var utrolig gøy å spille sammen for publikum i Operaen, sier han.
Må enes om alt
På forrige samling i sommer var kammermusikk i fokus, hvor deltakerne spilte med strykere og sangere. Denne gangen var utfordringen ganske annerledes. Pianist Gunilla Süssmann, som er en av de faglige ansvarlige for Klavertiltaket, påpeker at firhendig er en unik form for samspill.
– En stor del av musikerutdannelsen er å trene seg på å spille sammen med andre, og der er firhendig noe helt eget. Utenom klaver har ingen andre instrumenter verken den fysiske muligheten eller repertoaret for at to kan spille på samme instrument, sier hun.
Ved å spille på samme instrument fikk deltakerne muligheten til å bli kjent med hverandre på en ny måte. Hver minste detalj må samordnes og enes om – hvis ikke vil resultatet bli kaotisk. Som Jorunn Marie Bratlie, en av lærerne under samlingen, påpekte er det å spille firhendig avhengig av en god koreografi.
– Man må bli enige om pust, klang, uttrykk og form. Det er mange praktiske spørsmål som hvor hvilken hånd skal være og hvem som skal bruke pedalen. Deltakerne var nødt til å arbeide tett sammen om å finne en felles stemme ut av det samme instrumentet og det var en stor utfordring, sier Süssmann.
Dele på uttrykket
Søndag var det avslutningskonsert i Operaen hvor deltakerne både spilte firhendig og solo. I løpet av helgen fikk deltakerne både spilletimer og mesterklasser med Håvard Gimse, Tor Espen Aspaas, Jorunn Marie Bratlie, Jens Harald Bratlie og Gunilla Süssmann
– Det var en utrolig intens prosess. De hadde øvd på stemmen sin alene og fikk først samkjørt seg da de møttes på samlingen – to dager senere satt de sammen og spilte stykket på konsert. De taklet utfordringen utrolig bra, jeg tror alle synes det var fantastisk moro, sier Süssmann.
Å spille firhendig ble en passende avslutning på Klavertiltakets to første år, mener hun.
– De har kjent hverandre gjennom to år, men hittil har de ikke musisert sammen, bare hver for seg. Å dele på uttrykket og tolkningen var en utrolig flott avslutning på disse to årene.
Ga sterkere samhold
Eirik Stave (15) fra Ørsta trekker fram firhendig som noe av det morsomste han har gjort hittil på Klavertiltaket.
– Jeg hadde lenge tenkt på at firhendig er noe vi burde få til, det var en perfekt mulighet med så mange flinke pianister samlet på ett sted, sier han.
Stave delte klaveret sammen med Sebastian Egebakken Svenøy. fra Oslo og beskriver samspillet som noe helt spesielt.
– Samspill er i seg selv morsomt, men det er noe helt spesielt med firhendig. Man deler instrumentet med noen andre og må bli enige om absolutt alt. Vi jobbet mye med å dykke ned i musikken og få det til å klinge riktig. Det var utrolig gøy, sier han.
Det gode samholdet mellom deltakerne er noe av det Eirik Stave vil ta med seg videre fra Klavertiltaket, og det er et samhold som ble forsterket av å spille firhendig.
– Det er ikke et så stort pianomiljø i Ørsta, så det er kjekt å møte jevnaldrende med den samme interessen for piano. Jeg har lært utrolig mye av å spille med dem og se hvordan de øver, sier han.
Smittevern i fokus
Å sitte tett ved siden av hverandre og spille firhendig bød på noen ekstra utfordringer med smittevern, men dette ble utformet og planlagt i samarbeid med lege.
– Vi screenet alle deltakere ved ankomst i samarbeid med vår lege, og hadde som vanlig strenge tiltak under samlingen for ferdsel i lokalene, med en meters avstand mellom deltakerne og to meter til lærerne, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
– Det firhendige samspillet løste vi ved bruk av munnbind, antibac av hender rett før og rett etter man spilte, samt desinfisering av tangentene mellom hvert par. Og så hadde vi pause hvert 15 minutt. Vi begrenset også antall par til et minimum, sier Grøterud.
Han tror slike tiltak blir helt vanlig en god stund fremover. – Vi må planlegge for at det blir slik, og være strenge og nøye. Men det er det verdt for å kunne drive talentutvikling i en krevende tid, sier han.
Fakta om Klavertiltaket
- Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på 11 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne er: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
Snudde ryggen til hverandre
Unge talenter Bjergsted har denne høsten dannet en messingkvintett bestående av to trompeter, to horn og en tuba. Med støtte fra Senter for talentutvikling, reiste trompetist Arnulf Naur Nilsen til Stavanger for å holde mesterklasse med kvintetten.
Naur Nilsen ble imponert over det instrumentale nivået, og forteller at å musisere godt sammen er en lang prosess.
– Jeg var der for å inspirere, utvikle deres våkenhet og jobbe med musikalsk uttrykk. De var talentfulle og hadde stort potensial, sier Nilsen.
Bruke sansene
Han tok i bruk ulike pedagogiske metoder under mesterklassen. Blant disse var å snu hele kvintetten, slik at de satt med ryggen mot hverandre.
– Når man ikke ser sine medmusikere, er man nødt til å utvikle resten av sanseapparatet som ellers ligger i dvale. For eksempel kan man signalisere med innpust som anes men ikke sees, forklarer Nilsen.
Naur Nilsen har undervist i trompet og kammermusikk på høyskolenivå siden 1973, så vel som å være solotrompetist i Oslo-Filharmonien. Han har mange tidligere elever i Norges symfoniorkestre, og har undervist Tine Thing Helseth. I en årrekke var han tilknyttet Barratt Due musikkinstitutt hvor han underviste og hadde ansvar for blåserseksjonen.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER
Sang
Messingkvintetten jobbet også med ensemble-teknikk, og Nilsen forsøkte å øke bevissthetsnivået rundt hva som kreves. De spilte gjennom et repertoar de kjente godt, og mesteren kom med innspill på hvordan gjøre det interessant for publikum, blant annet ved å nyansere tydeligere.
En annen pedagogisk metode han tok i bruk var sang, da dette har en friere karakter.
– Med stemmen er det få hindre, og det illustrerer godt hvordan intonasjonen er. Det er det samme tankesettet som på instrumentet og det kan hjelpe godt, forklarer Nilsen.
Kunnskapsutveksling mellom instrument
Nilsen har jobbet lenge med blåsere og kammermusikk, og han har et ønske om at blåserne kan samhandle mer med andre instrumentgrupper.
– Jeg er veldig opptatt av utvekslingen mellom instrumentgruppene. For pianister og strykere kan det være en øyeåpner å spille med blåsere. Samspill fører til gjensidig forståelse og gjenkjennelse, de har mye å lære av hverandre, sier han.
Alle har noe å tjene på at båsene mellom instrumentgrupper brytes ned, mener Naur Nilsen. Blåserne kan ha stor glede av pianister og strykere som undervisere i interpretasjoner og mesterklasser.
– I tillegg er det en viktig inspirasjon å møte likesinnede. Jeg har troen på viktigheten av utadrettet kommunikasjon mellom lærestedene, slik at unge musikere kan treffe likesinnede fra hele landet.
Ble mer samkjørte
Elisa Krämer (14) fra Sandnes spiller trompet i messingkvintetten. For henne var høydepunktet da de snudde ryggen til hverandre.
– Musikken hørtes mye bedre ut, fordi vi lyttet mer til hva de andre spilte. I tillegg øvde vi på å spille utenat, slik at vi kan kommunisere mens vi spiller, heller enn å fokusere på notene. Kvintetten ble mer samkjørt, sier hun.
Super læringsmåte
Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for talentutvikling, sier seg enig i viktigheten av likesinnende og legger til at erfarne undervisere også er til stor inspirasjon.
– Møter med erfarne lærere som har fått frem gode utøvere gjennom mange år kan være en utrolig spennende inspirasjonskilde for unge musikere. Samtidig gjør mesterklasseformatet at flere kan ta del i prosessen til én og én utøver og læreren som er på besøk. Derfor er dette en super måte å lære på, som vi bruker ofte, sier Grøterud.
Fikk du med deg saken om Oslo Kammerakademis sommerskole? Trykk her.
Fakta om samarbeidet mellom Senter for talentutvikling og Unge talenter Bjergsted
- Et samarbeid om talentutviklingstiltak og -programmer siden 2016, basert på signert samarbeidsavtale.
- Har til hensikt å stimluere de mest motiverte talentene tilknyttet Unge talenter Bjergsted i Stavanger gjennom ekstra ressurser og utfyllende kompetanse, som skal komme i tillegg til det gode tilbudet de unge elevene og utøverne allerede har. Eksempler på dette er:
- Mestermøter med profesjonelle strykere 3-4 helger i året (som f eks Vertavo-kvartetten, Engegård-kvartetten, Atle Sponberg m.fl.)
- Mesterklasser i klaver (Marina Pliassova, Håvard Gimse, Håkon Austbø, Tor Espen Aspås)
- Mesterklasser i blås (Pierre Xhonneux, Arnulf Naur Nilsen)
- Seminarene i Superøving og Best når det gjelder, som handler om beste praksis innen øving, og metoder for å bli trygg på scenen.
- Orkesterkurset Ung Filharmoni, der deltakere fra hele landet jobber med Oslo-Filharmonien to uker i året. Stavanger hadde i år med Sarah Jessica Stampe Nielsen, Vårin Lie Rognes, Jonas Omland Skjæveland og Miriam Aasland som unge musikere i prosjektet.
MITT ØVINGSROM: Christian Lundqvist
Navn: Christian Lundqvist
Alder: 27
Bosted: Nesodden
Instrument: Slagverk
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg har alltid pleid å øve når jeg kan, så mye jeg kan. Tekniske øvelser ser jeg alltid i sammenheng med et stykke jeg skal spille. Får jeg ikke til noe, tar jeg det fra hverandre og finner ut akkurat hva som er vanskelig så jeg kan øve som en gal på det. Det kan være kjedelig, men det hjelper sjeldent å ta opp smarttelefonen i slike situasjoner..
Gjør du noen fysiske øvelser/trening/tøying?
Jeg prøver å sørge for god holdning når jeg spiller, og jeg beveger meg så mye jeg kan. Det er ikke nødvendig med treningssenter hvis man sykler til og fra skole eller jobb.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Jeg skriver ikke noen logg, men øver når jeg kan, så mye jeg kan. Hvis jeg skulle skrevet noen form for logg, ville jeg sørget for ikke å skrive det ned på mobil eller data. Penn og papir er sterkt undervurdert.
Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling?
Å ta opp lyd og/eller bilde er nyttig for meg, det er en fin måte å avsløre ting man ikke merker selv. Det er den eneste gode bruken av smarttelefon i øving, vil jeg si. Å spille med innspilling er en morsom måte å øve på, spesielt med rytmisk musikk.
I den klassiske verden ville jeg sørget for å spille med mange forskjellige innspillinger av samme stykke for å bli inspirert til ulike tolkninger. Jeg sørger for å styre unna dårlige innspillinger, men leter frem innspillinger med gode utøvere. Lydkvalitet er ikke viktig, men kvalitet på utøver.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Det beste tipset jeg har med meg er: legg vekk smarttelefonen. Da jeg studerte, ble jeg ofte forstyrret av plingene fra mobilen min og pausene dro ut fordi jeg bare skulle sjekke noe. Å slette Snapchat var en stor seier for min øving. Hvis du leser dette på mobilen på øverommet ditt akkurat nå, så legg den bort! Hvis du ikke leser dette, betyr det at du sannsynligvis øver og da fungerte tipset mitt.
Hvor ofte tar du pausedager?
Jeg tar ofte ufrivillig og frivillig pause fra å øve på instrumentet, men jeg omgir meg hele tiden med musikken jeg jobber med og musikk generelt. Dette er noe som varierer veldig avhengig av hvor travelt jeg har det. I perioder har jeg ingen pausedager, men jeg har ikke alltid tilgang på de instrumentene jeg må øve på og må være kreativ. Det er viktig å slappe av og koble av med noe helt annet iblant også. En helgetur uten å ha med instrumentet kan gi akkurat nok motivasjon til neste uke.
Hva øver du mot akkurat nå?
Nå frisker jeg opp teknikken min på en brasiliansk håndtromme til konsert denne uken, og øver inn noen marimba-stemmer til neste ukes prosjekt med KORK. I tillegg øver jeg sakte, men sikkert på å improvisere på vibrafon over Benny Goodman-låter til en konsert om 8 uker.
Hvem sitt øvingsrom vil du se?
Jeg vil se øvingsrommet til en dirigent. Har alltid lurt på om alle dirigenter har et piano eller om dagens dirigenter klarer seg med hodetelefoner og et partitur. Har de blyant eller fargestifter?
Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her.
Så var alt over
Torsdag spilte Ung Filharmoni sin andre og siste konsert i Oslo Konserthus for i år. Det var knyttet stor spenning til å fylle konsertsalen alene, og gleden var stor da også den andre konserten endte med stående applaus. Musikerne kikket på hverandre – lettet, stolte og glade over det de hadde fått til sammen. De gode blikkene satt løst. Og i salen satt familie og venner, berørt av den vakre musikken og det fantastiske orkesteret.
– Det er dette som gjør at jeg står opp om morgenen for å jobbe med Ung Filharmoni. Å se den euforiske gleden hos musikerne og den sterke samhørigheten mellom dem når er ferdige med den siste konserten, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for prosjektet.
– Samtidig er avslutningen et av de såreste øyeblikkene. Mange har knyttet sterke bånd gjennom musikken ved å være sammen, og plutselig skal man hver til sitt. Du innser at eventyret over for denne gang. Det er alltid litt vemodig, også for oss i staben, sier han.
Spenning i lufta
Cellist Åshild Brunvoll fra Voss har deltatt på Ung Filharmoni tidligere, men det er fire år siden. Da deltok hun på den første utgaven som ble arrangert.
– Det har vært en spesiell stemning hele uka, fordi dette er noe folk har sett veldig frem til. Mange hadde vært redd for at det skulle bli avlyst, sier hun.
Brunvoll mener uken også har vært ekstra intens, fordi det har hvilt et større musikalsk ansvar på deltakernes skuldre enn vanlig. Det har gitt mye spenning i lufta.
– Folk synes det har vært stas å bli testet, og særlig blåserne fikk mye ansvar. Alle tok oppgaven på strak arm, og jeg merket hvordan motivasjonen over å bære musikken selv preget hele orkesteret. Det har vært utrolig lærerikt og gitt en større forståelse for hvordan musikere fra Oslo-Filharmonien jobber til vanlig.
Alle følelsene kom frem
Brunvoll er ikke i tvil om at det var viktig å gjennomføre årets Ung Filharmoni.
– Det er noe annet å sitte i et orkester og oppleve musikken enn å se på en skjerm. Det var så fint å kjenne på den følelsen igjen, det er lenge siden vi satt i et orkester. Alle i Ung Filharmoni har blitt motivert av dette, mener hun.
De to konsertene var resultatet av mange måneders hardt arbeid, og hun forstår godt de som tok til tårene etter siste konsert.
– Vi spilte et stort og krevende orkesterverk med alles øyne rettet mot oss. Vi strakk oss langt, og det var så deilig at det gikk bra. Konsertene ble kulminasjon av alle følelsene man har hatt og alt man har tenkt på på siden korona kom. Det ble et sterkt høydepunkt, sier hun.
Orkestererfaring
Inger Besserudhagen er solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg. For henne har det også vært viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i år.
– Orkestererfaring fås kun gjennom å spille mye i orkester. Så for de som vil bli orkestermusikere er det viktig å skaffe seg all erfaring og lærdom tilgjengelig. Å utsette Ung Filharmoni var ikke et alternativ, sier hun.
Hun har snakket med dirigent Leif Arne Pedersen og forteller at begge er mektig imponert over hva deltakerne fikk til.
– Orkesteret låt varmt, ekte og fullt av spilleglede, med noen flotte soloprestasjoner. Rett og slett godt gjort å spille et så krevende verk som Ildfuglen alene på det nivået.
Rørende øving
Besserudhagen holdt et innlegg underveis om hvordan man best kan restituere og forberede seg mellom to konserter. Hun beskriver alle deltakerne som oppmerksomme og genuint interessert i Oslo-Filharmonikernes erfaringer.
– De tar mye ansvar selv. Under en prøve på torsdag skulle dirigenten lede, men han ble hjemme på grunn av ryggsmerter. Det endte med at konsertmesteren, Ina Han Brekke, tok på seg ansvar og lederrollen, og orkesteret øvde på Ildfuglen helt alene, sier hun og legger til:
– Det var så fascinerende å være vitne til. Jeg ble rørt – det er dette Ung Filharmoni handler, om, å lage musikk sammen. Gruppelederne snakket med sine respektive grupper om det noen passasjer som var vanskelige og som måtte øves på. Det var utrolig inspirerende å se på hvordan de unge bare gjorde det vi gjør i Oslo-Filharmonien til daglig. For meg var det høydepunktet, sier hun.
Vemodig
Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av Ung Filharmonis fagutvalg. Hun sier som Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-Filharmonien, at de er enda mer rørt og stolte over å gjennomføre i år.
– Det har vært ekstra rørende å se samspillet og samholdet i Ung Filharmoni-gjengen. De har en støttende tone seg imellom og tar vare på hverandre. Det er vemodig at det er over for denne gang, men det fine med Ung Filharmoni er at vi begynner å planlegge neste år dagen etter høstsamlingen er ferdig, sier hun.
Landaas vil også benytte anledningen til å takke for samarbeidet som har gjort Ung Filharmoni mulig.
– Jeg snakker på vegne av Oslo-Filharmonien når jeg sier at vi er så utrolig takknemlige over å ha klart å gjennomføre dette. Anders Hall Grøterud og resten av staben i Crescendo-gjengen har vært det jeg kaller et “dream team”, makan til en løsningsorientert og positiv gjeng. De har alle hjerter som banker for musikken, og det setter sitt preg på kurset, sier Landaas.
Hatten av
Ingvild Glimsdal er prosjektleder i Ung Filharmoni. Omstendighetene har ført til hyppige endringer i programmet og hun er imponert over hvordan deltakerne har tilpasset seg.
– Det som imponerer meg mest er den enorme fleksibiliteten ungdommene har vist. Dette er noe vi alle kan lære av. Å få følge utviklingen de har hatt gjennom kursene, og se samspillet på scenen onsdag og torsdag er det umulig å ikke bli rørt av. Det er rett og slett helt rått. Hatten av for årets Ung Filharmoni!, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Unik mulighet med mer ansvar
Egentlig skulle verken Sytske Pas eller Sarah Nilsen vært gruppeledere, det er et ansvar som musikerne fra Oslo-Filharmonien oftest tar. Men med endringene som følge av koronaepidemien har de to unge musikerne måttet ta på seg nye og større oppgaver.
Det har vært både nervepirrende og læringsrikt.
Forberedt seg annerledes
Sytske Pas (18) spiller horn og har en avgjørende rolle i Ung Filharmonins fremføring a av Stravinskijs Ildfuglen. Hun spiller nemlig to store horn-soloer, blant annet det kjente temaet i begynnelsen av stykkets finale.
– Det er nesten om å spille et solo-verk, det er bare min stemme som høres. Det er ganske nervepirrende. Alle hører om jeg spiller feil og fremførelsen avhenger av at jeg spiller riktig, forteller hun.
Å ha en nøkkelrolle har gjort at Sytske har forberedt seg annerledes.
– Det er såpass sårbart å spille alene at jeg har forberedt meg nøye. Blant annet har jeg gjort opptak og lyttet til hvordan det høres ut. Det er mange valg jeg må ta: hvor jeg vil at frasen skal lede hen? hva vil jeg skape med det her? Det er jeg som har ansvar for at musikken kommer til live under mine soloer, sier hun.
Lært selvstendighet
Et tema på denne ukens Ung Filharmoni er prøvespill og soloen Sytske spiller er et av de vanligste utdragene hornister møter på i prøvespill. I tillegg til erfaringen med verket, forteller hun at det har vært verdifullt å ta ansvar selv.
– Jeg har mest av alt lært utrolig mye selvstendighet. I år har jeg mindre å gjemme meg bak og det krever en annen teknikk å spille så sterkt i en lang periode. I tillegg har jeg tatt ansvar som gruppeleder, snudd meg rundt og snakket med gruppa. Uten Oslo-Filharmonien har vi måttet ta mer initiativ og vokst opp mer, sier hun.
Høydepunktet i årets høstsamling har vært det utrolig høye nivået på orkesteret og musikken.
– Det har vært mer pirking nå enn på sommersamlingen. Vi har virkelig fått muligheten til å gå i dybden på et orkesterverk, og det føler jeg ikke er vanlig i ungdomsorkestre. Dirigenten har turt å pirke og latt oss vokse til vårt fulle potensial, mener hun.
Fått større ansvar
– En bassist kunne ikke komme fra Sverige. En annen ble syk. Så vi trengte to nye bassister, forteller Sarah Nilsen.
Hun er er gruppeleder for bassistene og leder dem under konsertene. Under høstuka ble to profesjonelle musikere ble hentet inn. De sitter nå bak Sarah og følger hennes bevegelser.
– Som gruppeleder skal jeg signalisere til gruppen når vi kommer inn, i tillegg til tekniske ting som vibrato, pizzicato og annet. Jeg følger med når konsertmesteren bytter strøk og leder an med pusten, sier hun.
Gjort henne mer selvsikker
Sarah går foran som et eksempel, men hun sier at det er et større press nå som erfarne musikere sitter bak henne.
– Det er ganske skummelt å lede dem, jeg har et press på å gjøre rett. Men det er også veldig lærerikt, jeg har fått mye tips og hjelp på hvordan være en bedre gruppeleder. Jeg har lærte hvordan vise med pusten og hvordan være overtydelig, sier hun.
Å være leder har også gjort Sarah til en musiker som stoler mer på seg selv.
– Jeg er blitt bedre til å være selvsikker. Tidligere støttet jeg meg ofte på andre bassister, men nå merker jeg at jeg spiller sterkere. Jeg lærer utrolig mye om det å være leder og ta initiativ; jeg føler meg mer som en profesjonell.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
- Filtrer på dato
desember 2020
Videoserie: Øve-alkymisten
I vår nye videoserie forteller cellist Audun Sandvik hvordan han tok øvingen fra plikt til glede.
– Bratsjister er ikke dårlige fiolinister
Et orkester uten bratsj er som et fotballag uten midtbanespillere. Nå styrkes midtbanen i Tromsø og Kristiansand.
Ny runde med Nasjonalt Klavertiltak fra 2021
Er du mellom 12 og 19 år og spiller klaver? Har du ambisjoner for spillet ditt og ønsker å utvikle deg med andre på ditt nivå? Nå kan du søke plass i Senter for talentutviklings nasjonale klavertiltak for ambisiøse og ekstra motiverte pianister!
Fra kvartett til orkester
Hvordan kan erfaringen fra strykekvartett gjøre deg til en bedre orkestermusiker?
november 2020
MITT ØVINGSROM: Dorothee Appelhans
Fiolinist Dorothee Appelhans reiser mellom jobb i Stavanger og studier i Oslo. På øverommet hjemme på Ris har hun både tøfler, te og ølglass som en del av sine faste rutiner.
MITT ØVINGSROM: Roeland Henkens
Trompetist Roeland Henkens øver hjemme på Lillestrøm mens hunden Roza synger med på de høye notene.
Endret fokus, vant prøvespillet
Fem unge musikere gir sine beste råd til hvordan man mestrer prøvespillsituasjonen.
– Selvstendige elever øver bedre
Gjennom fire tiår har årets Lindemanpris-vinner Per Gisle Haagenrud arbeidet utrettelig med å bygge opp Bergens talentmiljø.
oktober 2020
Best når det gjelder som mest
En stjernetrompetist og en prestasjonscoach setter søkelyset på hva som skal til for å prestere ditt aller ypperste.
Firhendig klaver med antibac og munnbind
Det toårige talentprogrammet for landets unge pianister ble avsluttet med den tetteste formen for samspill: firhendig.
Snudde ryggen til hverandre
Trompetist Arnulf Naur Nilsens kreative metoder løftet Bjergsted-talentene til et nytt nivå.
MITT ØVINGSROM: Christian Lundqvist
Christian Lundqvist, slagverker i Kringkastingsorkestret, deler sine beste råd til en konsentrert økt på øvingsrommet.
Så var alt over
Avslutningskonserten er noe av det sterkeste og stolteste man kan oppleve. Etterpå kommer vemodet over at det er slutt. Ung Filharmoni er over for denne gang.
Unik mulighet med mer ansvar
Endringer i Ung Filharmoni gjorde at Sytske (18) og Sarah (18) fikk større ansvar. Det er en utfordring de tok strak arm.
