MITT ØVINGSROM: Eirik Baardsen Haaland

På øverommet henter hornist Eirik Baardsen Haaland inspirasjon fra både sangere, pianister og strykere. Det hjelper ham å flytte fokus fra teknikk til musikk.

Navn: Eirik Baardsen Haaland 
Alder: 28 år
Bosted: Stavanger/Trondheim
Instrument: Horn

Hvordan ser en vanlig øvedag ut?

Ingen øvedager er like. De siste årene har jeg jobbet i Trondheim og ellers bodd i Stavanger utenom jobb. På dager hvor jeg har orkesterøvelse, prøver jeg å få en god oppvarming om morgenen og noe øving på ettermiddagen eller kvelden.

Når jeg er i Stavanger har jeg ofte mer tid til strukturert øving og da sikter jeg meg inn på 3-4 effektive øvingstimer, fordelt på tre bolker med gode pauser innimellom. Øvingen inneholder alltid en bolk med grunnleggende øvelser, noe tid til etyder og ellers øving på forestående orkester- og solorepertoar.

– Jeg liker å øve på å spille orkestermusikk med andre og prøver å variere hvilke opptak jeg spiller med.

For meg handler oppvarmingen om å finne en god følelse, og man må se an hva man trenger rent muskulært. Om vi har spilt mye dagen før og muskulaturen kjennes sår eller stiv fra dagen før, da vil en god oppvarming handle om å kjenne seg løs og ledig, å finne tilbake til en fleksibilitet mellom registrene. Hvordan kommer man fra lyst til mørkt på en effektiv og elegant måte? Hva trenger jeg for å bli klar for hva jeg skal spille på dagens prøve, enten det er en solo eller å passe inn i messinggruppen? Dette er kontinuerlige ting å forbedre. Uansett er det å være godt forberedt min største kilde til selvtillit, så jeg prøver å stole på øvingsprosessen og at jeg kan gjennomføre det jeg har øvd på.

I etyde-biblioteket mitt har jeg bøker med mange ulike vanskelighetsgrader og forsøker å variere hvilke jeg bruker.

Etyder bruker jeg på flere måter, for å vedlikeholde nivået, styrke områder jeg ikke er så god på og øve på å transponere, som er en viktig egenskap for hornister. Når jeg øver på transponering bruker jeg en middels vanskelig etyde, som jeg bladspiller i en annen toneart. Da handler det om hvilken grad jeg kan gjennomføre på best mulig måte, uten å stoppe opp eller miste grunnpulsen. Når man spiller med andre trenger man jo å være en mest mulig fleksibel musiker, noen ganger må man hoppe etter og tilpasse seg.

Har øvingen din endret seg gjennom årene? 

Jeg føler øvingen min endrer seg hele tiden og får stadig nye ideer til hvordan jeg kan øve bedre eller få mer ut av øvingen. Noen perioder har jeg øvd veldig målrettet, med klare retningslinjer og tanker om hva jeg skal oppnå, både i løpet av en øvingsøkt, dag og lengre periode. Andre ganger har jeg øvd fritt etter innfallsmetoden og min erfaring er at en mellomting fungerer best for meg, med noen faste øvingspunkter, ispedd en god porsjon frihet.

-I Stavanger ser øvingsrommet mitt slik ut. Det er også stuen min, og store deler av leiligheten vi bor i. For meg er det viktig å ha det noenlunde ryddig, slik at jeg slipper å se på rot når jeg øver.

Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling? 

I forbindelse med for eksempel solokonserter eller prøvespill synes jeg det er nyttig å gjøre opptak av meg selv underveis i prosessen. Disse opptakene gir meg innsikt i hvordan spillet låter utenfra og hva jeg kan jobbe mer med. Jeg synes også det er veldig lærerikt å ta opp spilletimer; da får jeg ikke bare hørt meg selv spille, men får hørt spillet i sammenheng med kommentarer fra andre. 

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest? 

Jeg har gjennom studiene blitt oppfordret til å se til andre musikere, som har helt andre tekniske premisser. Målet er å spille horn på en måte som handler mindre om instrumentet og mer om musikken, og da kan det være spennende å etterligne dyktige sangere, pianister og strykere. En stryker vil også ha helt andre prinsipper enn en messingblåser når det gjelder intonasjon, der de ofte jobber ofte veldig nøyaktig fra ung alder. Skal intonasjonen justeres melodisk eller harmonisk, etter klaver eller orkester? Her finnes det mange varianter. I tillegg kan andre instrumenter gi nye ideer til frasering, klang eller tilnærming til komposisjonen, og alt dette synes jeg er veldig interessant.

– På kjøkkenbenken har jeg alltid en kanne med varm te til pausene. Tekannen har jeg fått i bryllupsgave fra en av mine hornlærere.

Hva øver du mot akkurat nå? 

Nå er vi i gang med sesongen i TSO og i tillegg skal jeg snart være solist! Det forandrer litt fokus; i anledning større oppdrag har jeg noen ganger litt mer idrettslig tilnærming. Jeg mener det er viktig å spisse den spesifikke formen som kreves, å frigjøre seg fra notene og å gå enda dypere inn i musikken, siden man kan ta seg større frihet som solist enn i orkester.  Men mest av alt er det viktig å trene seg på å spille for et publikum! Den siste måneden før solokonserten har jeg derfor to til tre gjennomspillinger i uka for kollegaer og venner. Deretter er det bare å slippe taket og kose seg.

| Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her

Tekst: Guro Saastad / Senter for talentutvikling