Navn: Ole Christian Haagenrud
Alder: 31
Bosted: Oslo
Instrument: Klaver
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Mine øvedager er varierte. Noen ganger må jeg presse inn korte egenøvingsøkter mellom konserter og jobb, andre ganger kan jeg ha en hel arbeidsdag tilgjengelig.
Før jeg setter meg ned har jeg alltid en plan på hva jeg skal øve på eller innstudere. Noen ganger bruker jeg all tiden på ett verk, mens andre ganger må jeg lære meg mange stykker raskt. Da kan det være lurt å plukke ut kun de sidene i stykket som har flest utfordringer. Så ser jeg hvor mange dager jeg har på å lære det, og legger en plan deretter. Da unngår jeg også å bruke for mye tid på deler som er teknisk ”enklere”.
Bruker du metronom?
Jeg bruker ofte metronom mens jeg øver. Det kan være alt fra å sjekke tempi til å bruke det mer strukturert i utfordrende partier som trenger mye tid. Jeg ser på metronomen som et veldig effektivt hjelpemiddel til raskere progresjon i stykker. For eksempel kan jeg ved noen anledninger sette metronomen på et mye høyere tall enn hva som egentlig er målet for å sjekke hva som kan trenge enda mer terping.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Da jeg var student hadde jeg ro til øving, men dette har selvfølgelig endret seg betraktelig gjennom de siste årene. Jeg har brukt mye tid på å finne måter som kan gjøre øvingen så effektiv som mulig for å rekke over alt jeg skal lære og fremføre, og jeg øver nok på en helt annen måte nå enn jeg gjorde for 10 år siden.
Som student telte jeg bestandig antall timer jeg øvde. Det var en enkel metode å følge, og jeg følte at hvis jeg hadde øvd x antall timer den dagen, hadde jeg gjort jobben min riktig. Jo mer jeg øvde, jo bedre ville det bli. Det er selvfølgelig noe sannhet i dette, og det har nok gitt et veldig godt grunnlag, men gode øveteknikker, planlegging og målsetting er mye mer relevant nå.
Mitt syn på hva perfeksjon i spillet er har også endret seg de siste årene. Å flytte fokus vekk fra å kun skulle prestere ”feilfritt” har gitt meg mye større kapasitet og enda mer spilleglede. Jeg ønsker jo å spille alt riktig, men samtidig finnes det så mye mer man kan være fornøyd med etter en konsert. Dette fokuset har også hatt mye å si for hvordan jeg øver og strukturerer timene.
Hvor ofte tar du pausedager?
Tidligere gjorde jeg sjelden dette, men med en svært hektisk arbeids- og konserthverdag, og en ett-åring som flyr rundt hjemme, setter jeg nå stor pris på pausedagene! Jeg kan faktisk også oppleve at ting jeg har «niøvd» på plutselig kan løsne med et par dagers fokus på andre ting. Jeg er helt sikker på at dette er svært nyttig både psykisk og fysisk, og jeg tror det kan være lurt å heller ta en liten pause enn å presse frem øving som i verste fall kan virke mot sin hensikt.
Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling?
Jeg gjør regelmessig opptak av meg selv og bruker det aktivt som et verktøy i innøvingsfaser. Jeg blir stadig overrasket over hvor annerledes spillet mitt kan høres ut gjennom øretelefonene i forhold til det jeg hører live, både på godt og vondt! Å gjøre opptak gir også alltid en liten følelse av live-opptreden.
Når jeg øver inn kammermusikkverk spiller jeg ofte sammen med ulike innspillinger. Jeg veksler på hvilke utøvere jeg «spiller med», og dette kan både gi nye tolkningsideer, samt en pekepinn på hvilke partier som trenger mer øving.
Fra jeg var i tenårene ble jeg utrolig fascinert av musikere som var gode til å bladspille, og mye repertoar, akkompagnement og kammermusikk har gitt meg gradvis progresjon.
Øvelser jeg ofte har gjort er å finne frem akkompagnementsstykker, både krevende og enkle, deretter sette på en innspilling og bladspille. Slik har jeg etter hvert lært meg å ”plukke ut” det viktigste underveis istedenfor å fokusere på å spille alle notene hele tiden. Det gjelder er å henge på og ikke stoppe opp om man spiller feil.
