- Hjem
- /
– Et løft for klavermiljøet
Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.
Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år.
Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene.
Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.
Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her

En øyeåpner
Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.
– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.
Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.
– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.

Gir et ekstra push
Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.
– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset.
Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.
– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.

– Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.
Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe.
– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.

Uvurderlig samarbeid
I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.
– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.
– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.
Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.
– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.

Gjort en forskjell
Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister.
– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han.
Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk.
– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse.

Fått en ny forståelse
– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).
Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.
– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.
Hva kommer du til å ta med deg videre?
– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun.

Evaluering av tiltaket
På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv.
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.
På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:
– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt.
Øver 3-4 timer hver dag
Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag.
Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.

Samler kreftene i miljøet
Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:
– Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.

Løfte frem både elever og lærere
Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.
– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.
Neste skritt
Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:
– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.
– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.
Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fakta om Klavertiltaket
- Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
- Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
Oversikt over norske sommerkurs 2021
– Sommerkurs er gøy, inspirerende og motiverende, og en viktig del av det å utvikle seg som ung musiker, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling. Han håper oversikten vil bidra til at alle unge musikere melder seg på minst ett kurs til sommeren.

– Velg det kurset som passer deg, enten du vil være i nærheten av der du bor, reise et annet sted i landet, være med vennene dine, få nye venner eller kanskje treffe noen nye lærere eller folk du ikke har spilt med før, sier Grøterud.
– Men husk å melde deg på i tide. Noen av kursene har påmeldingsfrist ganske snart, oppfordrer han.
Les intervju med bl.a. Tine Thing Helseth, Eivind Ringstad og Ida Bryhn om hvorfor melde seg på sommerkurs her: Gøy med sommerkurs!
Under følger kursoversikten, sortert i fire hovedkategorier «Blås», «Klaver», «Symfoniorkester og strykeorkester» og «Sang/kor». Noen av kursene er åpne for søkere fra hele landet, mens andre er forbeholdt deltakere fra bestemte regioner.
Oversikten er et utvalg av kurs for unge musikere i alderen 12-19 år, og er satt sammen av Senter for talentutvikling med god hjelp fra flere av regionale samarbeidspartnere. Hvis du vet om flere kurs som burde vært med på oversikten, eller har oppdatert info om noen av kursene blir vi glade for en e-post med informasjon om dette! Sendes til ole.bjerke@bdm.no.

SOMMERKURS 2021
BLÅS
(Se også flere kurs for blåsere under «Symfoniorkester og Strykeorkester»)
NASJONALE KURS
Dirigentuka – Norges største dirigentkurs
https://musikkorps.no/dirigentuka/
Kursperiode: 9. -13. august 2021 i Bjergsted, Stavanger
Søknadsfrist: Påmeldingen åpner 1.februar. Frist for å melde seg på er 1.mai.
Aldersgruppe: I utgangspunktet må man være 18 år for å delta. Vi kan gjøre unntak for yngre deltakere i samråd med deres foresatte.
Type kurs: Tilbyr 6 ulike kurs for dirigenter av alle slag, fra nybegynner til ekspert.
Oslo kammerakademi
https://www.okasommerkurs.com/
Kursperiode: 26.juni-2.juli 2021, Toten Folkehøgskole
Søknadsfrist: 1.mars 2021
Aldersgruppe: 12-22 år
Type kurs: Ensembletrening for unge treblåsere, hornister og kontrabassister
Valdres sommerbrass 2021
https://www.korpsnett.no/nyheter/valdres-sommerbrass-2021
Kursperiode: 22.-26.juni 202, Brennabu, Vestre Slidre i Valdres
Søknadsfrist: 1. april 2021
Aldersgruppe: 9 – 19 år for spillekursene, 15 – 19 år for komposisjonskurset og dirigentkurset
Type kurs: 3 aldersdelte spillekurs for messingblåsere og slagverk. Komposisjonskurs og dirigentkurs (uavhengig av hovedinstrument).
Norsk Blåsesymfoni
https://musikkorps.no/musikk/norsk-blasesymfoni/
Kursperiode: Uke 33, 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Fra 18 år
Type kurs: Samspill med de ulike militærkorpsene i Forsvarets Musikk
REGIONALE KURS
Korps og Direksjon:
Norges Musikkorps Forbund (NMF):
Felles nettside for alle regioner: https://musikkorps.no/sommerkurs-2021-snart-kan-du-melde-deg-pa/
Påmeldingen til alle NMF sine sommerkurs åpnet 1.desember. Av erfaring blir flere av kursene fylt opp i god tid før påmeldingsfristen, så NMF anbefaler deltakere å være tidlig ute med påmeldingen.
Type kurs: Korps, dirigering, drill. Sjekk ut hvilke kurs din region tilbyr via linkene under.
NMF Nord-Norge
https://musikkorps.no/sommerkurs-i-nord-norge-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 1.-15.august 2021
Søknadsfrist 15.april 2021
Aldersgruppe: fra 9 til 19 år (forskjellige kurs)
NMF Trøndelag
https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-trondelag-2021/?tab=kurstilbud-og-pamelding
Kursperiode: ulike kurs i perioden 29.juli-14.august
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 4. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
NMF Nordvest
https://musikkorps.no/sommerkurs-nordvest-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 1. juli – 14. august 2021
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
NMF Hordaland
https://musikkorps.no/sommerkurs-hordaland-2020-copy/
Kursperiode: ulike kurs i perioden 26.juli-08.august 2021
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 5. klasse opp til 19 år (forskjellige kurs)
Sunnhordland Sumarkorps
https://www.sumarkorps.no
Kursperiode: 16.-24.juli 2021, Stord
Søknadsfrist: 1.mai
Aldersgruppe: Vaksne og ungdom født før 2006
Type kurs: Korps
NMF Rogaland
https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-rogaland-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 31. juli – 14. august 2021
Søknadsfrist:15. April 2021
Aldersgruppe: fra 5. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
NMF Sør
https://musikkorps.no/sommerkurs-nmf-sor2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 23. juni – 13. august 2021
Søknadsfrist 15. April 2021
Aldergruppe: fra 3. klasse og opp til 19 år (forskjellige kurs). Har også kurs for voksne.
NMF Øst
https://musikkorps.no/sommerkursost/
Kursperiode: ulike perioder sommeren 2021.Sjekk kursliste på nettsiden
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: fra 3. klasse og ut videregående (forskjellige kurs)
NMF Innlandet
https://musikkorps.no/sommerkurs-i-innlandet-2021/
Kursperiode: Ulike kurs i perioden 6. juli – 7. august 2021
Søknadsfrist: 15.mai 2021
Aldersgruppe: Korpsmusikanter i alle aldre (forskjellige kurs)

KLAVER
Nasjonalt Klavertiltak
https://senterfortalentutvikling.no/ny-runde-med-nasjonalt-klavertiltak-fra-2021/
Kursperiode: 24.-29.juni (under Valdres sommersymfoni)
Søknadsfrist: 10.februar
Aldersgruppe: 12-19år
Type kurs: Klaver
Se også klavertilbud under:
- Toppenkurset – https://www.toppenkurset.no/
- Valdres sommersymfoni – https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
- Kammermusikk i Stavern – https://www.kammermusikk.no/
- Voksenåsen sommerakademi – https://summeracademy.no/kursene/

SYMFONIORKESTER OG STRYKEORKESTER
NASJONALE KURS
NUSO (UNOFS Norges Ungdomssymfoniorkester) – (Stavanger i 2021)
https://nuso.no/opptak/
Kursperiode: 7.-15.august 2021 (og 14.-17.oktober 2021)
Søknadsfrist: Opptak annen hvert år, ikke opptak i 2021.
Aldersgruppe: 13-20år
Type kurs: Symfoniorkester
Ung Filharmoni – Sommerkurset er på Rønningen folkehøgskole i Oslo
https://crescendo-music.no/ung-filharmoni/
Kursperiode: 18.-24.juni (sommersamling) og 3.-7.oktober (høstsamling)
Søknadsfrist: 15.desember 2020 (utgått)
Aldersgruppe: 13-20 år
Type kurs: Symfoniorkester
Valdres sommersymfonis strykekurs
https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/strykekurs.aspx
Kursperiode: 18. – 23.juni 2021
Kursperiode: 24. – 29.juni 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 12 år og yngre
Type kurs: strykekurs
Norsk barnesymfoniorkester (NBSO), sommerkurs i Valdres
https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/nbso-strykerne.aspx
Kursperiode: 18. – 23.juni 2021
Kursperiode: 30.juni – 5.juli 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 15 år eller yngre
Type kurs: Orkesterkurs
Sommersymfoniens internasjonale strykeakademi (SIS), sommerkurs i Valdres
https://www.sommersymfoni.no/kursene/alle-kurs/sommersymfoniens-internasjonale-strykeakademi-sis.aspx
Kursperiode: 24. – 29.juni 2021
Kursperiode: 30.juni – 5.juli 2021
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: 18 år og yngre
Type kurs: Strykekurs
Norsk Suzukiforbunds kurs – (Geilo i 2021)
http://norsuzuki.no
Kursperiode: 18.-22.juni 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 2-19år
Type kurs: Stryk
NASJONALE KURS FOR ALDERSGRUPPEN 18 – 28 ÅR
Ungdomssymfonikerne – på Elverum
https://ungdomssymfonikerne.no/
Kursperiode: TBA (Tidlig august)
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 18-28 år
Type kurs: Symfoniorkester
Voksenåsen sommerakademi – i Oslo
https://summeracademy.no/kursene/
Kursperiode: 2.-7.august (Blås og Sang)
Kursperiode: 9.-13.august (Stryk, Klaver og Ensemble)
Søknadsfrist: TBA
Aldergruppe: 18-28år
Type kurs: Solo og Ensemble
Les om Eivind Ringstads sjelsettende opplevelse på sommerkurs HER.

KURS SORTERT ETTER FYLKE
Flere av de følgende kursene er åpne for søkere fra hele landet.
TROMS OG FINNMARK
Arktisk Sommerskole; Kirsten Sand orkesterkurs for strykere i Tromsø
https://www.kulturskolentromso.no/musikk/?spwiCourseId=510
Kursperiode: 12.-17. august 2021 Tromsø Kulturskole
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: fra 7 år og oppover. Kurset er delt i 3 nivå
Type kurs: Aspirantorkester, Juniororkester og Ungdomsorkester for strykere
NORDLAND
Toppenkurset
https://www.toppenkurset.no/
Kursperiode: 5.-11.juli 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021
Aldersgruppe: 8-25 år (skillet mellom junior og ungdom er ca 13år)
Type kurs: Juniororkester (strykerorkester) og Ungdomssorkester (symfoniorkester) og Klaverkurs (Solo og ensemble)
TRØNDELAG
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Sund Folkehøgskole, Inderøy i Nord-Trøndelag
https://kammermusikkforbundet.no/
Kursperiode: 4.-11.juli 2021
Søknadsfrist: Påmelding mottas ikke før 1.februar. Påmeldingsfrist 15.mars (bindende påmelding innen 1.mai)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, Fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere.
Sommermusikkskolen i Trondheim.
https://sommermusikkskolen.no/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 6-11år (Aspirantorkester), 9-13år (Hovedorkester) og Ungdomsskolealder og oppover (Kammerorkester)
Type kurs: Stryk
MØRE OG ROMSDAL
Ålesund orkesterskole
https://orkesterskolen.com/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 8-20år
Type kurs: Stryk
VESTLAND
Sommerstryk i Bergen
http://www.sommerstryk.no
Kursperiode: 30.juni-5.juli 2021
Søknadsfrist: 1.februar 2021
Aldersgruppe: 5-15år
Type kurs: Stryk
Sommerskolen på Halsnøy
https://www.halsnoy.no/
Kursperiode: 28.juli-1.august 2021 (ensemble-kurs), 1.-8.august 2021 (Symfoniorkester-kurs)
Søknadsfrist: Åpent for påmelding
Aldersgruppe: 12-16år
Type kurs: Stryk, blås, ensemble og symfoniorkester
Vestlandsk sommersymfoni – Nordfjordeid
https://www.nasol.no/for-orkestermedlemmer/vestlandsk-sommarsymfoni/
Kursperiode: 31.juli – 7.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021
Aldersgruppe: Alle aldre
Type kurs: Symfoniorkester
ROGALAND
Sommerskolen på Karmøy
https://unofrogaland.no/sommerskolen-pa-karmoy/utlysning/
Kursperiode: 2.-7.august 2021
Søknadsfrist: 25.april 2021
Aldersgruppe: 9-19år
Type kurs: Stryk og blås, orkester og kammermusikk
VESTFOLD OG TELEMARK
Kammermusikk i Stavern (Sommerkurs)
https://www.kammermusikk.no/sommerkurs/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 13-20år
Type kurs: Stryk, Klaver, Kammermusikk
Sommermusikk i Skjærgården, Tønsberg
Kontakt: vibeke.collin@sf-nett.no
Sted: Slottsfjellet videregående skole
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: 15. mai 2021
Type kurs: Stryk, Blås (Kammerorkester, Blåseensembler Dirigentundervisning)

VIKEN
Kongsbergkurset
https://kongsbergkurset.blogspot.com/2020/11/her-kommer-informasjon-om.html
Kursperiode: TBA (første uken i august)
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-19 år
Type kurs: Stryk
Kråkstadkurset
www.kraakstadkurset.no
Kursperiode: 1.-8.august 2021
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 12-20år
Type kurs: Symfoniorkester for ungdom
Ringerike Sommersymfoni – Klækkenkurset
https://www.ringerikesommersymfoni.no/forside
Kursperiode: 1.-6.august 2021
Søknadsfrist: Åpner for søknader 16.januar
Aldersgruppe: 6-16 år
Type kurs: Stryk, Individuell undervisning og strykeorkester
Strykerne på grensen
https://unofostfold.wordpress.com/spg/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: 10-16år
Type kurs: Stryk, Kammermusikk
OSLO
Nor59
https://www.nor59.no/
Kursperiode: TBA
Aldersgruppe: 6-20år
Type kurs: Stryk
INNLANDET
Norsk kammermusikkforbunds sommerkurs – Nansenskolen, Lillehammer
https://kammermusikkforbundet.no/
Kursperiode: 27.juni-4.juli 2021
Søknadsfrist: fra 1.februar. Påmeldingsfrist 15.mars (bindende påmelding innen 1.mai)
Aldersgruppe: 14 år og oppover
Type kurs: Kammermusikk, Fortrinnsvis for strykere, begrenset antall pianister og blåsere
Valdres sommersymfoni
https://www.sommersymfoni.no/kursene.aspx
Kursperiode: 18.juni-5.juli (delt i 3 kursperioder)
Søknadsfrist: 15.januar 2021
Aldersgruppe: (De forskjellige kursene er aldersbestemt)
Type kurs: Symfoniorkester, Stryk, Klaver

Sang/kor:
Ung i Kor – Sommersanguka
https://www.sommersanguka.no/
Informasjon om SommerSangUka i de ulike regionene vil bli oppdatert i slutten av januar.
Det Norske Jentekor Sommerakademi INTRO
https://detnorskejentekor.no/sommerakademi/
Kursperiode: 9.-12.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021, svar på søknad 1.mai. Det er et begrenset antall plasser for søkere.
Aldersgruppe: Deltakere født 2006-2009
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Det Norske Jentekor Sommerakademi VIDERE
https://detnorskejentekor.no/sommerakademi/
Kursperiode: 10.-12.august 2021
Søknadsfrist: 1.april 2021, svar på søknad 1.mai. Det er et begrenset antall plasser for søkere.
Aldersgruppe: Deltakere født 2001-2005
Type kurs: Kor, sangtimer, dirigentkurs, hørelære, scenisk, musikkhistorie, improvisasjon og folkemusikk. Kurset passer for gode, dedikerte sangere og er åpent for søkere fra hele Norge.
Norges Ungdomskor
https://www.norgesungdomskor.no/
Kursperiode: TBA
Søknadsfrist: Opptak for sommeren 2021 har vært. Opptak for sommeren 2022 gjennomføres på høsten 2021,TBA.
Aldersgruppe: 16-26 år
Type kurs: Ungdomskor
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2021 – Drottningborg, Grimstad
http://sang.no/images/Brosjyrer/Drottningborg2021.pdf
Kursperiode: 2.-7. august 2021
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: 10 år og oppover
Type kurs: Korkurs
Ung kirkesang: Korsommerskolen 2021 – Mjuklia, Berkåk
http://www.sang.no/images/Brosjyrer/Mjuklia_20211311.pdf
Kursperiode: 27.juli-1.august 2021
Søknadsfrist: 1.mai 2021
Aldersgruppe: 9-19 år
Type kurs: Korkurs
Voksenåsen Juniorvokal
https://summeracademy.no/program-2021-juniorvokal/
Kursperiode: 2.-5.august
Søknadsfrist: TBA
Aldersgruppe: Sangere som ikke har begynt på høyere utdanning enda
Type kurs: Klassiske sangere, Solo
Sangstudenter over 18 år kan lese mer under Voksenåsen Sommerakademi: https://summeracademy.no/kursene/

Videoserie: Øve-alkymisten
– Jeg ønsker å avmystifisere øvingen. Øving kan fort bli en skrekkelig alvorlig sak, både mentalt og fysisk, sier Sandvik med et smil.
Cellisten fra Bergen er midt i en travel karriere som solist, kammermusiker og pedagog. Han er medlem av musikerkollektivet i Det Norske Kammerorkester og er i tillegg ansatt som professor i cello ved Musikkonservatoriet, UiT, Norges Arktiske Universitet. Frem til sommeren 2019 var han fast ansatt som alternerende solocellist i Kringkastingsorkestret.
Sandvik begynte å spille da han var fire år og har øvd i 37 år. Nå har han samlet opp all kunnskap fra årene med øving til en videoserie for Senter for talentutvikling.
– Jeg ønsker at folk skal begynne å glede seg til å øve, og jeg har gjennom årene pønsket ut verktøy som kombinere fremskritt med å ha det kjekt, sier han.
Fra negativt til positivt
Til tider har Sandvik måtte tvinge seg til å øve, istedenfor at det var noe han gledet seg til.
– Det er mange som får et negativt forhold til det å øve, og jeg har selv følt på dette. Som musiker må vi tilbringe mange timer årevis alene på øverommet. Det er en mental påkjenning når vi skal prestere på millimeternivå, sier han.
– Målet mitt er at folk skal få et positivt og konstruktivt syn på øvingen, forteller han.
Øvd hele livet
Audun Sandvik valgte tidlig å satse på celloen. Som 16-åring flyttet han til Oslo for å studere ved Norges musikkhøgskole (NMH) og tok privatisteksamener i alle videregående-fag. Etter et opphold i USA der han studerte med Janos Starker, vendte han tilbake til NMH hvor han tok bachelor med Truls Mørk som lærer og senere diplomstudiet med Lars Anders Tomter.
– Jeg angrer ikke på de årene. Det var effektive år, og jeg lærte mye. Det var en tøff påkjenning – jeg satset alt, flyttet fra venner og familie og øvde seks-syv timer om dagen. Det har formet meg, på godt og vondt, sier han.
For Sandvik er øving en nødvendig del av dagen.
– Alt jeg prater om i videoene er egne erfaringer, jeg forteller hva som funker og hva som ikke funker. Men det er ikke en solskinnshistorie: øving er hardt arbeid, sier han.
Hvordan snudde du øving til noe gøy?
– Det har skjedd noe de siste årene: jeg har så mye å gjøre at det blir stadig mindre tid til å øve. Først nå merker jeg hvor deilig det er å sette seg ned med instrumentet, det er jo luksustid, mental trening og selvutvikling. Jeg vil ta tilbake øvingen, sier han
Hvordan han tok tilbake øvingen og snudde det til noe gøy, forteller Sandvik om i videoene. Men det første og viktigste knepet deler han her:
– Begynn! Ikke gjør som jeg har gjort, sitte på øvingsrommet og stirre lenge på celloen, mens jeg venter på inspirasjonen. Da går tiden og litt etter litt kommer tanken «er det dette jeg egentlig vil» og andre negative tanker.
-Hopp over den øve-dørstokk-mila og ikke gi deg selv tid til å tenke. Gå heller rett på med noen enkle og klare oppgaver, som for eksempel grunnleggende teknikk-øvelser. Da garanterer jeg at inspirasjonen kommer snikende helt av seg selv, sier Sandvik.
Alle tipsene og erfaringene til Audun Sandvik kan du se i videoene under:
Del 1 Skjerpe nysgjerrigheten.
Del 3 Hold deg i form – ikke kast bort tiden
Ny runde med Nasjonalt Klavertiltak fra 2021
I 2019 startet Senter for talentutvikling Barratt Due (SFTBD) opp et nasjonalt talentutviklingstiltak på klaver i samarbeid med talentmiljøene i de største regionene. Deltakerne har siden den gang fått delta på 3 samlinger årlig. Nå har du sjansen til å søke, når vi på nytt lyser ut 10 plasser i tiltaket!
Programmet tar opp unge klassiske klavertalenter, og et knippe dyktige lærere og mentorer vil følge deltakerne gjennom årets samlinger.
Følgende tre samlinger er fastsatt i 2021:
- Samling 1: 9.-11. april (Rekstensamlingene i Bergen)
- Samling 2: 24.-29. juni (under Valdres sommersymfoni)
- Samling 3: 26.-28. november (Den Norske Opera & Ballett og Majorstuen skole)
(Tilbudet vil trolig videreføres også i 2022, med tilsvarende tre samlinger dette året. Informasjon om dette vil komme etter hvert)
Søknad
Søknaden skal inneholde:
- En kort cv (maks én side)
- Anbefalingsbrev fra lærer
- Motivasjonsbrev (maks én side). Beskriv kort hvorfor du har lyst til å være med på tiltaket, hva du kan tilføre og hva du tror du kan få ut av å være med.
- Et video-opptak av egen spilling på inntil 10 minutter (se under for retningslinjer). Repertoar er valgfritt, men du bør presentere minst to komponister fra ulike stilepoker.
Søknadsfrist: Onsdag 10. februar 2021
Aldersgrenser: Søkeren må være mellom 12 og 19 år. (Født i 2002-2009)
Søknaden sammenfattes i en e-post og sendes til iselin.isungset@bdm.no.
Senter for talentutvikling dekker utgifter tilknyttet kurs, kost og losji. Reise til og fra samlingene dekker deltaker selv.
Seks av inntil 10 plasser er regionsbestemt (én plass til hver av de seks regionene som Senteret samarbeider med: Tromsø (Troms og Finnmark, Nordland), Trondheim (Trøndelag, Møre og Romsdal), Bergen (Vestland), Stavanger (Rogaland), Kristiansand (Agder), Stor-Oslo (Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark).
Retningslinjer for prøvespillvideo:
- Video: Prøvespillet skal sendes inn som en video med synkronisert lyd og bilde. Spill inn et kort testopptak for å kontrollere at lyd og bilde fungerer bra. Sett smarttelefon, PC eller videokamera på et stativ eller et stabilt underlag slik at det står stødig og får et godt bilde. Det er viktig at du gjør opptaket fra siden slik at man ser armer, hender og tangenter godt. Sørg for at ikke instrument eller noter skygger for musikeren.
- Rekkefølge: Du bestemmer selv om du spiller inn de to verkene i samme video-opptak, eller om du vil sende to ulike opptak. Rekkefølgen på verkene bestemmer du også selv.
- Uredigert video: Juryen godtar kun uredigerte videoer. Du kan sende inn de to verkene som to ulike opptak, men hvert stykke skal være et sammenhengende opptak, og uredigerte filer. Ta deg naturlig tid til pauser underveis.
- Last opp til YouTube: Videoen lastes opp på YouTube.com og markeres som ”ikke oppført”. Navngi videoen med: Navn Navnesen (Nasjonalt klavertiltak 2021). Link til video sendes til iselin.isungset@bdm.no sammen med resten av søknaden.
- Innsending og frist: Frist for innsending er 10. Februar 2021. Hele søknaden med alle vedlegg og linker skal være sendt i samme e-post.
Søknadene behandles av en nasjonal jury i løpet av uke 8. Søkere kan forvente svar i etterkant av dette.

Innhold på samlingene
Samlingene ledes av 3-5 faglige pedagoger/mentorer. Under samlingene vil det fokuseres på:
- Mesterklasser
- Beste praksis for øving
- Kammermusikk
- Faglig input, foredrag og lignende
- Konsertopplevelser
- Sosialt, slappe av mellom aktivitetene
Lærere
Vi henter inn lærerkrefter til hver samling basert på tematikk og repertoar, og i løpet av tiltakets første periode har følgende lærere vært innom:
|
|
|

Spørsmål?
Ta kontakt med prosjektleder Iselin Isungset på e-post: iselin.isungset@bdm.no eller mobil: 480 59 279.
Fakta om Klavertiltaket
- Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 10 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2021 i samarbeid med Jiri Hlinka-akademiet og Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse
Les mer om klavertiltaket her:
Fra kvartett til orkester
Smittervernshensyn har gjort det vanskelig å spille i orkester de siste månedene. Det åpner opp for andre muligheter. Som å spille kammermusikk i smågrupper. En av de aller beste måtene å utvikle seg på som musiker.
Senter for talentutvikling har snakket med Amici-kvartetten og den erfarne bratsjisten Juliet Jopling. Om hvordan de kan bli bedre orkestermusikere av å spille kammermusikk – og omvendt.

Blir hverandres lærere
Amici-kvartetten består av Iben Sofie Nygaard og Elise Norina Koop på fiolin, Hjalmar Knut Henning Bjerner på bratsj og Torjus Hoel Bjorå på cello. Alle er 16 år og er elever ved Edvard Munch vgs.
Vi møtte Iben, Hjalmar og Torjus som alle deltok på årets høstsamling for Ung Filharmoni. De mener alle at kammermusikken har gjort dem bedre forberedt til å spille i orkester og trekker særlig frem samarbeidet innad i gruppen.
– Vi har blitt veldig godt kjent med hverandre, men det tok tid. Vårt første år som kvartett gikk stort sett til det. Vi har lært mye av hverandre gjennom å utveksle ideer og måter å tenke på, mener Hjalmar.
Etter å ha spilt sammen et år, er de blitt trygge på hverandre. Det gjør at de kan fokusere på å utvikle musikken og hverandre.
– Vi blir hverandres lærere. Vi forsøker å gi gode tilbakemeldinger ved å være direkte på en hyggelig måte. Nå har vi også blitt kjent med hverandre som musikere og kjenner alles kvaliteter, skyter Iben inn.

Mer selvstendige
I motsetning til et symfoniorkester er det ikke noen dirigent som viser vei i en strykekvartett. Det gjør at alle musikerne må jobbe på en litt annen måte.
– Det er mye mer selvstendig i en kvartett, hvor man er alene på stemmen sin. Siden det ikke noen man kan lene seg på, lærer man virkelig å lytte til og følge hverandre, sier Torjus.
Etter utallige timer med samspill i kvartett har de lært seg å tilpasse seg og gi de andre plass.
– Alle må forstå at det er et samarbeid. Det er nok det jeg har lært mest av å spille i kvartett. Ingen kan tenke bare på seg selv, vi må alltid ta hensyn til de andre, understreker Torjus.

Lærer å ta initiativ
Erfaringen fra kammermusikken kom godt med på årets Ung Filharmoni. Koronapandemien satte en stopper for at man spilte side-om-side med Oslo-Filharmonien, og alle musikerne måtte bære stykket helt selv.
– Kammermusikken lærer deg å være selvstendig, samtidig som du samarbeider med andre. I orkesteret har alle en viktig rolle, men man skal ikke skille seg ut innad i gruppa, klangen din skal passe med resten, sier Iben.
Både Hjalmar og Torjus nikker enig.
– Alle må ta initiativ i et orkester, man kan ikke bare lene seg på naboen. Hele prosjektet blir påvirket hvis en person kommer uforberedt, sier Torjus.
– Det er lett å finne tonen i gruppeprøvene og bli en del av atmosfæren. Det er noe vi har fått med oss fra kammermusikken, mener Hjalmar.
Kvartett Amici er i år med Ung kvartettserie, et talentprogram for unge strykekvartetter, og skal fortsette med å utvikle samspillet videre.

Det handler om klang
– Orkester og strykekvartett er to veldig forskjellige måter å delta i musikk på. Det handler om hvordan du plasserer din egen klang inn i et fellesskap, sier bratsjist Juliet Jopling.
Hun er solobratsjist i Den Norske Opera og Ballett, bratsjist i Engegårdkvartetten og medlem i kunstnerisk råd for Oslo Quartet Series.
– Stort sett spiller jeg svakere i orkester. I kvartett er timingen mer umiddelbar, noen ganger prøver jeg å være mer “kvartett-aktiv” også i orkester, der det er en fare at man havner i litt mer defensiv spilling, sier Jopling.
– Hvorfor blir det ofte slik?
– Høydepunktene kommer litt oftere i kvartett, og det er mange muligheter til å uttrykke seg. Man er alltid med, det er lett å bli engasjert og holde motivasjonen oppe. I orkester er det stadig nye musikere å forholde seg til, man må spille etter hvem som er konsertmester, gruppeleder cello, solo bass, dirigent…det er ganske mange forskjellige utfordringer, sier hun.
Jopling mener kvartettspill gjør at alle musikerne må ta mer ansvar for helheten og for å bidra ordentlig. Det handler om å tenke på partituret og hva alle holder på med mens man spiller. Og så er det viktig å være godt forberedt, både teknisk og ved å ha musikken under huden.
– Klarer man å overføre noe av dette til et orkesterspillingen får man en mye bedre opplevelse, sier hun.

Som et godt ekteskap
Jopling mener noe av hemmeligheten med godt kvartettspill er å bli kjent med hverandre:
– I en kvartett venner man seg til å spille det man avtaler med kollegaene sine, men også til hvordan de andre puster og leder. Man utvikler seg sammen, og ideelt sett spiller man med de samme folkene hele tiden, sier hun og sammenligner godt kvartettspill med et godt ekteskap:
– Det handler om å være ærlig mot seg selv, mot hverandre og å tåle en god del kompromisser. Det er litt som prosessen i et godt ekteskap, der du på en måte er gift med tre andre. I begynnelsen kjenner du at du helst bare MÅ ha det på en bestemt måte, men et halvt år senere kjenner du at også andre løsninger fungerer bra. Det viktigste er å finne ut av det sammen, sier hun.
– Et kvartett-tips til slutt?
– Del opp musikken! Ta bort akkompagnerende stemmer og bare spill hovedlinjene gjennom en sats. I verker av Haydn, Mozart, Beethoven, Schubert, Bartok, vil mange da oppleve at det blir lettere å fokusere på motivene som går igjen.
Har du fått med deg videoen fra Ung Filharmonis høstsamling? Se her:
MITT ØVINGSROM: Dorothee Appelhans
Navn: Dorothee Appelhans
Alder: 26
Bosted: Oslo/Stavanger
Instrument: Fiolin
Jeg er heldig som har flere øvemuligheter. Siden jeg fortsatt går master på NMH har jeg mulighet til å øve der, på konserthuset i Stavanger siden jeg er på kontrakt i orkesteret og hjemme i Oslo. Her deler jeg fra mitt øverom hjemme på Ris i Oslo hvor jeg liker å øve i tøfler og med en kopp te ved siden.

Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg begynner alltid øving meg noen skalaer og noen ganger dobbeltgrep-øvelser av Galamian. I bachelorstudiene spilte jeg alltid en etude av Kreutzer eller Paganini, nå gjør jeg det når jeg føler for det.
Jeg pleier å varme opp kroppen før jeg begynner: får i gang blodsirkulasjonen og tøyer fingrene, nakken og armene. Da jeg studerte bachelor i Tyskland sa læreren min alltid at jeg burde løpe to runder rundt blokka før jeg begynner. Det pleier jeg ikke å gjøre, men jeg gjør alltid noe!
Bruker du metronom eller øver utenat?
Jeg bruker metronom og syns det er veldig viktig for å få ting opp i tempo, for å sjekke at jeg har omtrent samme tempo over en hel sats og for å «rytmisere» vanskelige passasjer.
For meg er prøvespillrepertoar spesielt viktig å øve utenat. For å opprettholde nivået tar jeg jevnlig frem fiolinkonsertene av Mozart eller Sibelius så det aldri blir en lang pause fra dem.

Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Øvingen min har definitivt endret seg gjennom årene. Jeg har lært å være mye mer effektiv og at jeg alltid må varme opp kroppen både med og uten fiolin. Det er så viktig for å unngå skader når man begynner å spille mer og mer hver dag.
Hvor ofte tar du pausedager?
Akkurat nå tok jeg faktisk flere pausedager på rad fordi jeg har hatt det veldig travelt og kjente på at kroppen min trengte litt pause. Men ellers tar jeg ofte én dag fri i uka. Det syns jeg er veldig sunt, og det gjør at man starter med ny energi i dagene som følger.

Filmer du deg selv?
Jeg pleier å filme meg selv ganske ofte, både alene, under kammermusikkøvelser, klassetimer og undervisning. Spesielt når en konsert nærmer seg er det veldig nyttig for å fikse de siste detaljene.
Hva øver du mot akkurat nå?
Siden jeg sitter mye i orkester øver jeg alltid repertoaret til de neste ukene. I tillegg prøver jeg å holde prøvespillrepertoaret i gang og å lære meg noe nytt. Å bli kjent med et nytt stykke syns jeg er det fineste og det er som en liten belønning til meg selv. Det finnes så mye fint repertoar for fiolin og jeg har virkelig lyst å spille mest mulig!

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Varm alltid opp og ta deg en dag fri innimellom!
Og helt til slutt: Har du tre forslag til noen sitt øvingsrom som du vil se?
Jeg vil gjerne se øvingsrommet til Julie Ye (pianist), Abel Pérez Armas (hornist i Operaen) og Cecile-Laure Kouassi (bassist i Oslo-Filharmonien) siden alle 3 spiller et annet instrument enn meg og jobber på forskjellige steder.
MITT ØVINGSROM: Roeland Henkens
Navn: Roeland Henkens
Alder: 30
Bosted: Lillestrøm
Instrument: Trompet og dirigent
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Nitti prosent av øvingen min er alltid basisøvelser. Less is more. Målet mitt er å spille så naturlig som jeg kan for å unngå noen form for manipulasjon eller anstrengt spill, og da er det viktig å aldri spille for fort. Jeg starter med pusteøvelse, deretter én lang note, omtrent som når en stryker spiller åpne strenger. Deretter gjør jeg alle kombinasjoner på trompeten, kromatisk oppover.
Bruker du metronom?
Jeg bruker ikke metronom, men jeg har en annen øvelse for stabil indre puls. Jeg tramper med annenhver fot for å skape grunnpulsen, mens jeg klapper åttendeler og synger melodien, for å utvikle den indre rytmen, heller enn bare å følge en maskin.



Øver du mye utenat?
Jeg bruker sjelden noter. Unntaket er når jeg studerer partiturer for å dirigere. Ideelt sett dirigerer man alt utenat, men det krever mye arbeid
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Øvingen min har endret seg veldig mye! Før fokuserte jeg kun på teknikk og å spille vanskelige stykker og forsto ikke egentlig hvordan man kan endre klangfarger eller klangkvalitet. Nå er dette det eneste jeg jobber med.
Filmer du deg selv?
Jeg filmer noen ganger. Først var målet å kunne diskutere ting med andre trompetnerder. Da pleide jeg å tenke; “dette må være bra, for jeg skal sende det til vennen min og forklare nøyaktig hva jeg gjør”, men det bør egentlig alltid være fokus, også når du ikke filmer. Kunsten ved å prøve og feile.

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Jeg hadde tidlig teknikk til å spille alle solo-konserter, men jeg fikk for noen år siden en lærer som sa at klangen min ikke var fri og åpen. Han kunne si “hører du forskjellen?”, og jeg svarte nei og forsto ikke hva han mente. Da sa han at jeg trengte å utvikle meg for å lytte og analysere om klangen. Jo mer du virkelig lytter jo mer nerdete blir du, for å lete etter en fri og resonant tone.
Hva øver du mot akkurat nå?
Denne måneden starter jeg virkelig på null. Med koronarestriksjonene har jeg hatt sjansen til å starte så grunnleggende som mulig, og utforsker hva kroppen gjør før ansatsen til første tone. Du har mange millisekunder hvor du kan tvile mellom innpust og utpust, så jeg ser på hva som kan gå galt allerede før første tone og tar jeg meg tid til å virkelig utforske det. Jeg bruker øvingen som kvalitetstid med meg selv og øver sakte og rolig.
Endret fokus, vant prøvespillet
For neste års Ung Filharmoni er prøvespillet endret til å ligne mer på det man møter i det profesjonelle musikklivet. Repertoaret inneholder utdrag fra neste års verk Symfoniske danser av Rachmaninoff i tillegg til et par standardutdrag fra orkesterlitteraturen. Det blir også et obligatorisk verk for hvert instrument.
Prøvespill var også tema under to panelsamtaler under årets Ung Filharmoni. I den første fikk deltakerne høre profesjonelle musikere fra hele verden som fortalte om prøvespill i utlandet.
Deretter kom det fem unge musikere med bred erfaring fra prøvespill for å fortelle om hvordan man mestrer et prøvespill. Senter for talentutvikling har samlet deres beste råd her.
Hvordan foregår egentlig et prøvespill?
Prøvespill er en prosess musikere må gjennom for å få fast jobb i orkester. Guro Asheim har flere prøvespill bak seg, og i fjor vant hun jobben som førstefiolinist i Oslo-Filharmonien. Hun forteller hvordan prøvespill oftest ser ut:
– Et prøvespill har som regel tre runder. Den første runden er bak en skjerm, slik at man er anonym for juryen, og man spiller et par utdrag og litt fra et obligatorisk verk. Under den andre runden er skjermen ofte borte og det minner mer om en konsert. Til slutt kommer tredje runde hvor man i tillegg til solokonsert og utdrag gjerne spiller kammermusikk med musikere fra orkesteret, forteller Guro Asheim.
Etter disse rundene står man kanskje igjen med to eller tre musikere man ønsker å prøve ut i orkesteret. Disse får et par prøveuker i orkesteret hvor de blir vurdert av kollegaene. Hvis man får jobben, skal man gjennom et halvt års prøvetid før det er helt i boks.
Til Ung Filharmoni 2021 skal prøvespillet sendes inn som videoopptak. Les mer her, og se videoen med tekniske tips:
Prøvespillstrening
For de aller fleste er det nervepirrende å spille foran profesjonelle orkestermusikere. Derfor er det stadig vanligere at høyskoler arrangerer såkalte “mock auditions” der man simulerer en prøvespillsituasjon og får lærere, familie eller venner til å spille dommerne. Ingrid Ose studerer fløyte på NMH og kom rett fra et slikt prøvespill til panelsamtalen.
– Vi spiller for hverandre i juryer. Det er en fordel å spille for noen som er litt skumle, slik at det blir så realistisk som mulig. I tillegg kan man øve seg på det å måtte vente en stund for så å spille uten å være ordentlig varm. Det kan være fint å øve seg på at alt ikke kjennes forutsigbart eller komfortabelt, sier Ose.
Christian Lundqvist ble nylig ansatt som slagverker i KORK. Før det gikk han på Juilliard i New York, hvor iscenesatte prøvespill ble tatt på stor alvor. De hadde eksternt innleide sensorer for å gjøre det enda mer realistisk.
– På Juilliard fikk alle en poengscore for å bli plassert i skoleorkesteret. Og jeg fikk fire poeng av ti mulige. Jeg tenkte at nå er det bare å gi opp, selge alle trommestikkene og dra hjem. Men det fine var at den poengscoren faktisk var ærlig. Så når jeg etter noen år fikk ti av ti poeng, så hadde jeg faktisk blitt bedre. Men man må jo tåle å få det slaget i trynet først. Det krevde litt å komme over kneika og fortsette å jobbe på, sier Lundqvist.
Slipp deg løs
Brage Sæbø fikk jobb som førstefiolinist i Oslo-Filharmonien i fjor. Han mener det er viktig å skille seg ut og vise personlighet, ettersom juryen hører på 30-40 kandidater.
– Jeg forsøkte å slippe meg løs. På tidligere prøvespill hadde jeg nok lagt lokk på meg selv, og spilte det jeg trodde juryen ville like, heller enn hva jeg synes er best, sier Sæbø.
Gabriel Boezi Gjerpe, basstrombonist i Forsvarets stabsmusikk, er enig. Han understreker også at man ikke kan planlegge alt, det viktigste er å øve og gjøre grunnarbeidet.
– Det er alltid uventede ting som skjer. Det kan være ting som setter deg ut, men du må akseptere det. Øv deg på å takle det uventede, slik at du uansett kan prestere når du står der, sier han.

I januar fortalte Guro Asheim oss alle hennes beste tips før et prøvespill, inkludert visualisering, skylapper og yoga. Les alle her.
Om det går veien eller ikke
Det går ikke alltid veien. Deltakerne i panelet har vært på mange prøvespill der noen andre fikk stillingen, og de beskriver dette som god øvning i hvordan man kan mestre prøvespill. Likevel kan det føles tøft. Guro Asheim forteller om prøvespill der alt kjentes skikkelig dårlig:
– Jeg har vært på prøvespill der jeg har stivnet helt og ikke spilt mitt beste. Men ofte er følelsen sterkere enn det høres ut i virkeligheten. Jeg husker en helt grusom førsterunde hvor jeg gikk ut gråtende, men så gikk jeg faktisk videre til neste runde, sier hun.
Asheim presiserer at hvis man har gjort gode forberedelser, så klarer kroppen å spille selv på dårlige dager. Og selv om avslag er kjipt, føler Asheim likevel at hun har oppnådd noe.
– Jeg har hatt en god prosess og utviklet meg mye, selv om det ikke gikk veien akkurat den gangen. Ved å ha forsøkt blir man enda bedre ved neste prøvespill, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
– Selvstendige elever øver bedre
Fiolinist og pedagog Per Gisle Haagenrud har i 40 år jobbet for å skape et rikt talentmiljø for strykere i Bergen, blant annet ved Langhaugen videregående skole, Griegakademiet og Bergen kulturskole. Og arbeidet har gitt resultater. Bare i løpet av de siste femten årene har mer enn 30 studenter gått videre til høyere utdanning.
Nå er Haagenrud tildelt Lindemanprisen for sitt arbeid, en årlig utmerkelse til en som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv.
– Jeg er heldig som hadde gode lærere som gjorde en forskjell. Jeg har tatt med meg mye erfaring derfra, og de har blitt en mal for meg, sier Haagenrud.
Begynte å undervise som 17-åring
Haagenrud fikk tidlig innprentet av sine lærere at undervisningsrollen er viktig for å bli en god musiker. Det gjorde at han begynte å undervise allerede som 17-åring og hadde sitt første skoleorkester da han var 18.
Haagenrud var fra 1980 til 2005 førstefiolinist i Bergen Filharmoniske Orkester. Etter 25 år med undervisning på deltid, sluttet han for å gjøre det for fullt.
– Det var krevende å undervise ved siden av orkesterjobben, men jeg ville ikke slippe undervisningen. Jeg syntes det var så viktig, sier han.
Haagenrud har nå drevet med undervisning i 41 år og brukt mye tid på å tenke over hvorfor han selv trivdes som elev. Han forsøker å gi sine elever det samme som han fikk selv.
– Jeg merker at det jeg selv har lært kan gis videre til andre. Det er lite som kan måle seg med det, sier han.

Selvstendighet
Et viktig del av Haagenruds undervisningsfilosofi handler om å gjøre elevene så selvstendige som mulig.
– Musikkelever kan ofte bli litt lost på egen hånd, de er gjerne avhengige av lærerne sine. Jeg prøver å få dem til å forstå selve øvesituasjonen og at innsats på egen hånd er det som er avgjørende. De må knekke øvekoden, da får de et avgjørende grunnlag, sier han.
Haagenrud får elevene til å bli selvstendige ved å gi dem eierskap til øvingen. Ofte løfter elevene seg mye gjennom en spilletime, og han jobber med å få dem til å holde det samme nivået på øvingen hjemme.
– Det er viktig at de ikke bare gjør ting på oppfordring, men at de forstår gevinsten. Jeg jobber med å få dem til å bli sine egne lærere og se sin egen øving utenfra. En måte er å gjøre opptak av konserter eller øvinger for å observere eget spill, sier han.

Bygge opp basicen
Når elevene tar ansvar for egen øving og begynner å finne glede i arbeidet med grunnleggende teknikk, ser Haagenrud fort fremgang.
– Kammermusikk gir også stor fremgang, det er helt uvurderlig. Der jobber man selvstendig, samtidig som man blir utfordret av andre , sier han.
I tillegg har det vært viktig å sørge for at grunnteknikken er på plass. Da unngår man at elevene har hull som begrenser dem senere, og de får et sterkere fundament å stå på.
– Målet mitt er at grunnlaget skal være så solid at det blir en glede for neste lærer å overta. Det er utrolig viktig å bygge eleven slik at de har den grunnleggende teknikken og følger en fast rutine i øvingen. Det er en god følelse når man er borte en uke, men likevel er trygg på at elevene har progresjon, sier han.
To om Per Gisle Haagenrud
De siste ti årene har han vært ‘koordinator for Unge Talenter Bergen, et talentutviklingsprogram etablert i samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt og Bergen kulturskole. Stephan Barratt-Due er rektor ved Barratt Due musikkinstitutt og er begeistret over innsatsen Haagenrud har gjort for Bergens musikkmiljø.
– Per Gisle er en ildsjel som har gjort en stor innsats alene og stått utrettelig på i mange år til beste for byens musikkliv og alle de mange unge musikere som kunne følge sin drøm om å bli musiker. For oss har han vært viktig for at Barratt-Due Bergen har oppnådd det vi har klart de siste ti årene, sier han.

Bjarne Magnus Jensen er en tidligere elev, og en som Haagenrud har fulgt fra han var nybegynner til han begynte på høyere undervisning. I dag underviser Jensen på Norges musikkhøyskole.
– Per Gisle var en utrolig fin lærer fra dag én, jeg forstod med en gang hva han mente og han var veldig konkret i sin undervisning. Det var litt som å ha sin personlige fotballtrener. Han gjorde også fiolinspilling til noe som jeg syntes var skikkelig kult, og jeg gikk hver uke for å høre på BFO der han spilte, sier han.
Jensen ble også oppmuntret til å bli selvstendig i øvingen, hvor detaljer som kroppsholdning ikke gikk upåaktet hen.
– Hvis jeg hadde dårlig holdning, fikk jeg høre at jeg stod som en potetsekk. Han sa ikke dette på en uthengende måte, tvert imot – det er et veldig tydelig bilde som han sa med et glimt i øyet, sier han og legger til:
– I tillegg var han flink til å oppfordre meg å dra på sommerkurs. Der ble det mest orkester og fiolinspilling, men også fotball. Et av høydepunktene var da jeg scoret på straffe mens Per Gisle stod i mål, ler Jensen.
Firhendig klaver med antibac og munnbind
Ni unge pianister fra hele landet deltok på den avsluttende samlingen for Klavertiltaket 16.-18. oktober på Den Norske Opera & Ballett i Oslo. Temaet for helgen var firhendig spill, en samspillsform hvor to pianister spiller sammen på et klaver.
Deltakerne hadde øvd på stemmen sin hver for seg, før de ble matchet i passende par på samlingen. Fra oppstarten på fredag til avslutningskonserten på søndag hadde de bare to dager på å skape en felles tolkning. Det ble en intens øveprosess som både var morsom og lærerik for de unge pianistene.
– Det er ganske intenst å spille firehendig. Det dugget på brillene mine, sier Eirik Stave, som syntes det var uvant å spille med munnbind.
– Men det var utrolig gøy å spille sammen for publikum i Operaen, sier han.
Må enes om alt
På forrige samling i sommer var kammermusikk i fokus, hvor deltakerne spilte med strykere og sangere. Denne gangen var utfordringen ganske annerledes. Pianist Gunilla Süssmann, som er en av de faglige ansvarlige for Klavertiltaket, påpeker at firhendig er en unik form for samspill.
– En stor del av musikerutdannelsen er å trene seg på å spille sammen med andre, og der er firhendig noe helt eget. Utenom klaver har ingen andre instrumenter verken den fysiske muligheten eller repertoaret for at to kan spille på samme instrument, sier hun.
Ved å spille på samme instrument fikk deltakerne muligheten til å bli kjent med hverandre på en ny måte. Hver minste detalj må samordnes og enes om – hvis ikke vil resultatet bli kaotisk. Som Jorunn Marie Bratlie, en av lærerne under samlingen, påpekte er det å spille firhendig avhengig av en god koreografi.
– Man må bli enige om pust, klang, uttrykk og form. Det er mange praktiske spørsmål som hvor hvilken hånd skal være og hvem som skal bruke pedalen. Deltakerne var nødt til å arbeide tett sammen om å finne en felles stemme ut av det samme instrumentet og det var en stor utfordring, sier Süssmann.

Dele på uttrykket
Søndag var det avslutningskonsert i Operaen hvor deltakerne både spilte firhendig og solo. I løpet av helgen fikk deltakerne både spilletimer og mesterklasser med Håvard Gimse, Tor Espen Aspaas, Jorunn Marie Bratlie, Jens Harald Bratlie og Gunilla Süssmann
– Det var en utrolig intens prosess. De hadde øvd på stemmen sin alene og fikk først samkjørt seg da de møttes på samlingen – to dager senere satt de sammen og spilte stykket på konsert. De taklet utfordringen utrolig bra, jeg tror alle synes det var fantastisk moro, sier Süssmann.
Å spille firhendig ble en passende avslutning på Klavertiltakets to første år, mener hun.
– De har kjent hverandre gjennom to år, men hittil har de ikke musisert sammen, bare hver for seg. Å dele på uttrykket og tolkningen var en utrolig flott avslutning på disse to årene.

Ga sterkere samhold
Eirik Stave (15) fra Ørsta trekker fram firhendig som noe av det morsomste han har gjort hittil på Klavertiltaket.
– Jeg hadde lenge tenkt på at firhendig er noe vi burde få til, det var en perfekt mulighet med så mange flinke pianister samlet på ett sted, sier han.
Stave delte klaveret sammen med Sebastian Egebakken Svenøy. fra Oslo og beskriver samspillet som noe helt spesielt.
– Samspill er i seg selv morsomt, men det er noe helt spesielt med firhendig. Man deler instrumentet med noen andre og må bli enige om absolutt alt. Vi jobbet mye med å dykke ned i musikken og få det til å klinge riktig. Det var utrolig gøy, sier han.

Det gode samholdet mellom deltakerne er noe av det Eirik Stave vil ta med seg videre fra Klavertiltaket, og det er et samhold som ble forsterket av å spille firhendig.
– Det er ikke et så stort pianomiljø i Ørsta, så det er kjekt å møte jevnaldrende med den samme interessen for piano. Jeg har lært utrolig mye av å spille med dem og se hvordan de øver, sier han.
Smittevern i fokus
Å sitte tett ved siden av hverandre og spille firhendig bød på noen ekstra utfordringer med smittevern, men dette ble utformet og planlagt i samarbeid med lege.
– Vi screenet alle deltakere ved ankomst i samarbeid med vår lege, og hadde som vanlig strenge tiltak under samlingen for ferdsel i lokalene, med en meters avstand mellom deltakerne og to meter til lærerne, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.

– Det firhendige samspillet løste vi ved bruk av munnbind, antibac av hender rett før og rett etter man spilte, samt desinfisering av tangentene mellom hvert par. Og så hadde vi pause hvert 15 minutt. Vi begrenset også antall par til et minimum, sier Grøterud.
Han tror slike tiltak blir helt vanlig en god stund fremover. – Vi må planlegge for at det blir slik, og være strenge og nøye. Men det er det verdt for å kunne drive talentutvikling i en krevende tid, sier han.

Fakta om Klavertiltaket
- Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på 11 unge pianotalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling, sammen med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne er: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).