– Tidenes beste mesterklasse
En gjeng unge messingblåsere og klarinettister fra Stavanger fikk en øyeåpnende opplevelse under Nordic Wind Festival i Oslo.
Snudde ryggen til hverandre
Unge talenter Bjergsted har denne høsten dannet en messingkvintett bestående av to trompeter, to horn og en tuba. Med støtte fra Senter for talentutvikling, reiste trompetist Arnulf Naur Nilsen til Stavanger for å holde mesterklasse med kvintetten.
Naur Nilsen ble imponert over det instrumentale nivået, og forteller at å musisere godt sammen er en lang prosess.
– Jeg var der for å inspirere, utvikle deres våkenhet og jobbe med musikalsk uttrykk. De var talentfulle og hadde stort potensial, sier Nilsen.
Bruke sansene
Han tok i bruk ulike pedagogiske metoder under mesterklassen. Blant disse var å snu hele kvintetten, slik at de satt med ryggen mot hverandre.
– Når man ikke ser sine medmusikere, er man nødt til å utvikle resten av sanseapparatet som ellers ligger i dvale. For eksempel kan man signalisere med innpust som anes men ikke sees, forklarer Nilsen.
Naur Nilsen har undervist i trompet og kammermusikk på høyskolenivå siden 1973, så vel som å være solotrompetist i Oslo-Filharmonien. Han har mange tidligere elever i Norges symfoniorkestre, og har undervist Tine Thing Helseth. I en årrekke var han tilknyttet Barratt Due musikkinstitutt hvor han underviste og hadde ansvar for blåserseksjonen.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER
Sang
Messingkvintetten jobbet også med ensemble-teknikk, og Nilsen forsøkte å øke bevissthetsnivået rundt hva som kreves. De spilte gjennom et repertoar de kjente godt, og mesteren kom med innspill på hvordan gjøre det interessant for publikum, blant annet ved å nyansere tydeligere.
En annen pedagogisk metode han tok i bruk var sang, da dette har en friere karakter.
– Med stemmen er det få hindre, og det illustrerer godt hvordan intonasjonen er. Det er det samme tankesettet som på instrumentet og det kan hjelpe godt, forklarer Nilsen.
Kunnskapsutveksling mellom instrument
Nilsen har jobbet lenge med blåsere og kammermusikk, og han har et ønske om at blåserne kan samhandle mer med andre instrumentgrupper.
– Jeg er veldig opptatt av utvekslingen mellom instrumentgruppene. For pianister og strykere kan det være en øyeåpner å spille med blåsere. Samspill fører til gjensidig forståelse og gjenkjennelse, de har mye å lære av hverandre, sier han.
Alle har noe å tjene på at båsene mellom instrumentgrupper brytes ned, mener Naur Nilsen. Blåserne kan ha stor glede av pianister og strykere som undervisere i interpretasjoner og mesterklasser.
– I tillegg er det en viktig inspirasjon å møte likesinnede. Jeg har troen på viktigheten av utadrettet kommunikasjon mellom lærestedene, slik at unge musikere kan treffe likesinnede fra hele landet.
Ble mer samkjørte
Elisa Krämer (14) fra Sandnes spiller trompet i messingkvintetten. For henne var høydepunktet da de snudde ryggen til hverandre.
– Musikken hørtes mye bedre ut, fordi vi lyttet mer til hva de andre spilte. I tillegg øvde vi på å spille utenat, slik at vi kan kommunisere mens vi spiller, heller enn å fokusere på notene. Kvintetten ble mer samkjørt, sier hun.
Super læringsmåte
Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for talentutvikling, sier seg enig i viktigheten av likesinnende og legger til at erfarne undervisere også er til stor inspirasjon.
– Møter med erfarne lærere som har fått frem gode utøvere gjennom mange år kan være en utrolig spennende inspirasjonskilde for unge musikere. Samtidig gjør mesterklasseformatet at flere kan ta del i prosessen til én og én utøver og læreren som er på besøk. Derfor er dette en super måte å lære på, som vi bruker ofte, sier Grøterud.
Fikk du med deg saken om Oslo Kammerakademis sommerskole? Trykk her.
Fakta om samarbeidet mellom Senter for talentutvikling og Unge talenter Bjergsted
- Et samarbeid om talentutviklingstiltak og -programmer siden 2016, basert på signert samarbeidsavtale.
- Har til hensikt å stimluere de mest motiverte talentene tilknyttet Unge talenter Bjergsted i Stavanger gjennom ekstra ressurser og utfyllende kompetanse, som skal komme i tillegg til det gode tilbudet de unge elevene og utøverne allerede har. Eksempler på dette er:
- Mestermøter med profesjonelle strykere 3-4 helger i året (som f eks Vertavo-kvartetten, Engegård-kvartetten, Atle Sponberg m.fl.)
- Mesterklasser i klaver (Marina Pliassova, Håvard Gimse, Håkon Austbø, Tor Espen Aspås)
- Mesterklasser i blås (Pierre Xhonneux, Arnulf Naur Nilsen)
- Seminarene i Superøving og Best når det gjelder, som handler om beste praksis innen øving, og metoder for å bli trygg på scenen.
- Orkesterkurset Ung Filharmoni, der deltakere fra hele landet jobber med Oslo-Filharmonien to uker i året. Stavanger hadde i år med Sarah Jessica Stampe Nielsen, Vårin Lie Rognes, Jonas Omland Skjæveland og Miriam Aasland som unge musikere i prosjektet.
MITT ØVINGSROM: Christian Lundqvist
Navn: Christian Lundqvist
Alder: 27
Bosted: Nesodden
Instrument: Slagverk
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg har alltid pleid å øve når jeg kan, så mye jeg kan. Tekniske øvelser ser jeg alltid i sammenheng med et stykke jeg skal spille. Får jeg ikke til noe, tar jeg det fra hverandre og finner ut akkurat hva som er vanskelig så jeg kan øve som en gal på det. Det kan være kjedelig, men det hjelper sjeldent å ta opp smarttelefonen i slike situasjoner..
Gjør du noen fysiske øvelser/trening/tøying?
Jeg prøver å sørge for god holdning når jeg spiller, og jeg beveger meg så mye jeg kan. Det er ikke nødvendig med treningssenter hvis man sykler til og fra skole eller jobb.
Planlegger du øvingen eller skriver logg?
Jeg skriver ikke noen logg, men øver når jeg kan, så mye jeg kan. Hvis jeg skulle skrevet noen form for logg, ville jeg sørget for ikke å skrive det ned på mobil eller data. Penn og papir er sterkt undervurdert.
Filmer du deg selv, tar opp deg selv eller spiller med innspilling?
Å ta opp lyd og/eller bilde er nyttig for meg, det er en fin måte å avsløre ting man ikke merker selv. Det er den eneste gode bruken av smarttelefon i øving, vil jeg si. Å spille med innspilling er en morsom måte å øve på, spesielt med rytmisk musikk.
I den klassiske verden ville jeg sørget for å spille med mange forskjellige innspillinger av samme stykke for å bli inspirert til ulike tolkninger. Jeg sørger for å styre unna dårlige innspillinger, men leter frem innspillinger med gode utøvere. Lydkvalitet er ikke viktig, men kvalitet på utøver.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Det beste tipset jeg har med meg er: legg vekk smarttelefonen. Da jeg studerte, ble jeg ofte forstyrret av plingene fra mobilen min og pausene dro ut fordi jeg bare skulle sjekke noe. Å slette Snapchat var en stor seier for min øving. Hvis du leser dette på mobilen på øverommet ditt akkurat nå, så legg den bort! Hvis du ikke leser dette, betyr det at du sannsynligvis øver og da fungerte tipset mitt.
Hvor ofte tar du pausedager?
Jeg tar ofte ufrivillig og frivillig pause fra å øve på instrumentet, men jeg omgir meg hele tiden med musikken jeg jobber med og musikk generelt. Dette er noe som varierer veldig avhengig av hvor travelt jeg har det. I perioder har jeg ingen pausedager, men jeg har ikke alltid tilgang på de instrumentene jeg må øve på og må være kreativ. Det er viktig å slappe av og koble av med noe helt annet iblant også. En helgetur uten å ha med instrumentet kan gi akkurat nok motivasjon til neste uke.
Hva øver du mot akkurat nå?
Nå frisker jeg opp teknikken min på en brasiliansk håndtromme til konsert denne uken, og øver inn noen marimba-stemmer til neste ukes prosjekt med KORK. I tillegg øver jeg sakte, men sikkert på å improvisere på vibrafon over Benny Goodman-låter til en konsert om 8 uker.
Hvem sitt øvingsrom vil du se?
Jeg vil se øvingsrommet til en dirigent. Har alltid lurt på om alle dirigenter har et piano eller om dagens dirigenter klarer seg med hodetelefoner og et partitur. Har de blyant eller fargestifter?
Les flere MITT ØVINGSROM-intervjuer her.
Så var alt over
Torsdag spilte Ung Filharmoni sin andre og siste konsert i Oslo Konserthus for i år. Det var knyttet stor spenning til å fylle konsertsalen alene, og gleden var stor da også den andre konserten endte med stående applaus. Musikerne kikket på hverandre – lettet, stolte og glade over det de hadde fått til sammen. De gode blikkene satt løst. Og i salen satt familie og venner, berørt av den vakre musikken og det fantastiske orkesteret.
– Det er dette som gjør at jeg står opp om morgenen for å jobbe med Ung Filharmoni. Å se den euforiske gleden hos musikerne og den sterke samhørigheten mellom dem når er ferdige med den siste konserten, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for prosjektet.
– Samtidig er avslutningen et av de såreste øyeblikkene. Mange har knyttet sterke bånd gjennom musikken ved å være sammen, og plutselig skal man hver til sitt. Du innser at eventyret over for denne gang. Det er alltid litt vemodig, også for oss i staben, sier han.
Spenning i lufta
Cellist Åshild Brunvoll fra Voss har deltatt på Ung Filharmoni tidligere, men det er fire år siden. Da deltok hun på den første utgaven som ble arrangert.
– Det har vært en spesiell stemning hele uka, fordi dette er noe folk har sett veldig frem til. Mange hadde vært redd for at det skulle bli avlyst, sier hun.
Brunvoll mener uken også har vært ekstra intens, fordi det har hvilt et større musikalsk ansvar på deltakernes skuldre enn vanlig. Det har gitt mye spenning i lufta.
– Folk synes det har vært stas å bli testet, og særlig blåserne fikk mye ansvar. Alle tok oppgaven på strak arm, og jeg merket hvordan motivasjonen over å bære musikken selv preget hele orkesteret. Det har vært utrolig lærerikt og gitt en større forståelse for hvordan musikere fra Oslo-Filharmonien jobber til vanlig.
Alle følelsene kom frem
Brunvoll er ikke i tvil om at det var viktig å gjennomføre årets Ung Filharmoni.
– Det er noe annet å sitte i et orkester og oppleve musikken enn å se på en skjerm. Det var så fint å kjenne på den følelsen igjen, det er lenge siden vi satt i et orkester. Alle i Ung Filharmoni har blitt motivert av dette, mener hun.
De to konsertene var resultatet av mange måneders hardt arbeid, og hun forstår godt de som tok til tårene etter siste konsert.
– Vi spilte et stort og krevende orkesterverk med alles øyne rettet mot oss. Vi strakk oss langt, og det var så deilig at det gikk bra. Konsertene ble kulminasjon av alle følelsene man har hatt og alt man har tenkt på på siden korona kom. Det ble et sterkt høydepunkt, sier hun.
Orkestererfaring
Inger Besserudhagen er solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg. For henne har det også vært viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i år.
– Orkestererfaring fås kun gjennom å spille mye i orkester. Så for de som vil bli orkestermusikere er det viktig å skaffe seg all erfaring og lærdom tilgjengelig. Å utsette Ung Filharmoni var ikke et alternativ, sier hun.
Hun har snakket med dirigent Leif Arne Pedersen og forteller at begge er mektig imponert over hva deltakerne fikk til.
– Orkesteret låt varmt, ekte og fullt av spilleglede, med noen flotte soloprestasjoner. Rett og slett godt gjort å spille et så krevende verk som Ildfuglen alene på det nivået.
Rørende øving
Besserudhagen holdt et innlegg underveis om hvordan man best kan restituere og forberede seg mellom to konserter. Hun beskriver alle deltakerne som oppmerksomme og genuint interessert i Oslo-Filharmonikernes erfaringer.
– De tar mye ansvar selv. Under en prøve på torsdag skulle dirigenten lede, men han ble hjemme på grunn av ryggsmerter. Det endte med at konsertmesteren, Ina Han Brekke, tok på seg ansvar og lederrollen, og orkesteret øvde på Ildfuglen helt alene, sier hun og legger til:
– Det var så fascinerende å være vitne til. Jeg ble rørt – det er dette Ung Filharmoni handler, om, å lage musikk sammen. Gruppelederne snakket med sine respektive grupper om det noen passasjer som var vanskelige og som måtte øves på. Det var utrolig inspirerende å se på hvordan de unge bare gjorde det vi gjør i Oslo-Filharmonien til daglig. For meg var det høydepunktet, sier hun.
Vemodig
Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder av Ung Filharmonis fagutvalg. Hun sier som Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-Filharmonien, at de er enda mer rørt og stolte over å gjennomføre i år.
– Det har vært ekstra rørende å se samspillet og samholdet i Ung Filharmoni-gjengen. De har en støttende tone seg imellom og tar vare på hverandre. Det er vemodig at det er over for denne gang, men det fine med Ung Filharmoni er at vi begynner å planlegge neste år dagen etter høstsamlingen er ferdig, sier hun.
Landaas vil også benytte anledningen til å takke for samarbeidet som har gjort Ung Filharmoni mulig.
– Jeg snakker på vegne av Oslo-Filharmonien når jeg sier at vi er så utrolig takknemlige over å ha klart å gjennomføre dette. Anders Hall Grøterud og resten av staben i Crescendo-gjengen har vært det jeg kaller et “dream team”, makan til en løsningsorientert og positiv gjeng. De har alle hjerter som banker for musikken, og det setter sitt preg på kurset, sier Landaas.
Hatten av
Ingvild Glimsdal er prosjektleder i Ung Filharmoni. Omstendighetene har ført til hyppige endringer i programmet og hun er imponert over hvordan deltakerne har tilpasset seg.
– Det som imponerer meg mest er den enorme fleksibiliteten ungdommene har vist. Dette er noe vi alle kan lære av. Å få følge utviklingen de har hatt gjennom kursene, og se samspillet på scenen onsdag og torsdag er det umulig å ikke bli rørt av. Det er rett og slett helt rått. Hatten av for årets Ung Filharmoni!, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Unik mulighet med mer ansvar
Egentlig skulle verken Sytske Pas eller Sarah Nilsen vært gruppeledere, det er et ansvar som musikerne fra Oslo-Filharmonien oftest tar. Men med endringene som følge av koronaepidemien har de to unge musikerne måttet ta på seg nye og større oppgaver.
Det har vært både nervepirrende og læringsrikt.
Forberedt seg annerledes
Sytske Pas (18) spiller horn og har en avgjørende rolle i Ung Filharmonins fremføring a av Stravinskijs Ildfuglen. Hun spiller nemlig to store horn-soloer, blant annet det kjente temaet i begynnelsen av stykkets finale.
– Det er nesten om å spille et solo-verk, det er bare min stemme som høres. Det er ganske nervepirrende. Alle hører om jeg spiller feil og fremførelsen avhenger av at jeg spiller riktig, forteller hun.
Å ha en nøkkelrolle har gjort at Sytske har forberedt seg annerledes.
– Det er såpass sårbart å spille alene at jeg har forberedt meg nøye. Blant annet har jeg gjort opptak og lyttet til hvordan det høres ut. Det er mange valg jeg må ta: hvor jeg vil at frasen skal lede hen? hva vil jeg skape med det her? Det er jeg som har ansvar for at musikken kommer til live under mine soloer, sier hun.
Lært selvstendighet
Et tema på denne ukens Ung Filharmoni er prøvespill og soloen Sytske spiller er et av de vanligste utdragene hornister møter på i prøvespill. I tillegg til erfaringen med verket, forteller hun at det har vært verdifullt å ta ansvar selv.
– Jeg har mest av alt lært utrolig mye selvstendighet. I år har jeg mindre å gjemme meg bak og det krever en annen teknikk å spille så sterkt i en lang periode. I tillegg har jeg tatt ansvar som gruppeleder, snudd meg rundt og snakket med gruppa. Uten Oslo-Filharmonien har vi måttet ta mer initiativ og vokst opp mer, sier hun.
Høydepunktet i årets høstsamling har vært det utrolig høye nivået på orkesteret og musikken.
– Det har vært mer pirking nå enn på sommersamlingen. Vi har virkelig fått muligheten til å gå i dybden på et orkesterverk, og det føler jeg ikke er vanlig i ungdomsorkestre. Dirigenten har turt å pirke og latt oss vokse til vårt fulle potensial, mener hun.
Fått større ansvar
– En bassist kunne ikke komme fra Sverige. En annen ble syk. Så vi trengte to nye bassister, forteller Sarah Nilsen.
Hun er er gruppeleder for bassistene og leder dem under konsertene. Under høstuka ble to profesjonelle musikere ble hentet inn. De sitter nå bak Sarah og følger hennes bevegelser.
– Som gruppeleder skal jeg signalisere til gruppen når vi kommer inn, i tillegg til tekniske ting som vibrato, pizzicato og annet. Jeg følger med når konsertmesteren bytter strøk og leder an med pusten, sier hun.
Gjort henne mer selvsikker
Sarah går foran som et eksempel, men hun sier at det er et større press nå som erfarne musikere sitter bak henne.
– Det er ganske skummelt å lede dem, jeg har et press på å gjøre rett. Men det er også veldig lærerikt, jeg har fått mye tips og hjelp på hvordan være en bedre gruppeleder. Jeg har lærte hvordan vise med pusten og hvordan være overtydelig, sier hun.
Å være leder har også gjort Sarah til en musiker som stoler mer på seg selv.
– Jeg er blitt bedre til å være selvsikker. Tidligere støttet jeg meg ofte på andre bassister, men nå merker jeg at jeg spiller sterkere. Jeg lærer utrolig mye om det å være leder og ta initiativ; jeg føler meg mer som en profesjonell.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Orkesterets krydder
På bakerste rad sitter gruppen som kan utgjøre forskjellen mellom en tam oppføring og en levende konsert. Slagverket kan utgjøre hele forskjellen i et orkester, både ved å støtte de andre instrumentene og å være det bærende elementet.
Tre slagverkere på Ung Filharmoni forteller hvordan de jobber for å perfeksjonere fremførelsen helt ned til minste detalj.
Fargelegge musikken
Terje Viken er slagverker i Oslo-Filharmonien og bidrar som mentor på Ung Filharmonis høstsamling, hvor han hjalp dem med å videreutvikle lydbildet.
Hvorfor er slagverk viktig? Hvilken rolle fyller det?
– Slagverk har flere funksjoner i orkesteret. Det tradisjonelle er det rytmiske, men det er også en viktig klanglig og melodisk funksjon. Slagverk dobler, forsterker, understøtter musikken; vi fargelegger instrumentasjonen som ligger i resten av orkesteret, sier han.
Dere hadde akkurat en mentor-time. Hva jobbet dere med?
– Vi hadde en gjennomgang hvor vi jobbet med klangvariasjoner i hvert enkelt instrument. Jeg veiledet dem på hvordan trekke ut den fargen til det spesifikke stedet, når man skal spille lyst og mørkt. Jeg hjalp dem å utforske instrumentet slik at de kan finne enda flere klangvalører og nyanser, sier han.
– Slagverk har et utrolig mangfold av lyder og hovedoppgaven er å finne hva som passer til hvert stykke og dirigent. Stravinskij er kjent for bruk av spennende klangfarger og å blande andre instrumenter enn det som var tradisjonelt på den tiden. Slagverk kommer på toppen som krydder, sier Viken.
Utstyrsfriker
Det er første gang Arild Bjørkelo (21) fra Nordfjord deltar på Ung Filharmoni. Han forteller at halvparten av arbeidet som slagverkerne gjør dreier seg rundt klang.
– Vi jobber mye med å finne de rette lydene til det rette stykket. Slagverkerne har en viktig oppgave i å forankre musikken tonalt, i tillegg til å gi rytmisk driv. Og om dirigenten vil ha kraft, er det ingenting som funker bedre enn basstromme eller cymbaler, sier han og legger til:
– Som dirigenten vår Leif Arne sa: et kjøttstykke alene er ikke så godt, du må ha krydder. Slagverk er orkesterets krydder.
Siden så mye av oppgaven til slagverkere dreier seg om å finne den riktige klangen, forteller Arild at mange slagverkere blir ‘utstyrsfriker’.
– Inkludert meg. Vi samler på alle slags ulike stikker, køller, cymbaler og trommer. Utenfra tenker nok mange det virker tullete å ha fire skarptrommer, holder det ikke med én? Men alle instrumentene har en egen karakter som er helt distinkt, sier han.
Triangel er undervurdert
Jonas Evenstad (20) fra Øvre Eiker er enig med sin kollega. Han trekker frem triangelet som kanskje det mest undervurderte instrumentet i orkesteret.
– Små slagverksinstrumenter blir ofte sett på som en rest-oppgave, men det ligger utrolig mye teknikk og variasjon i det. Triangel er for eksempel et utrolig instrument. Ingen steder på triangelen høres likt ut, og du får forskjellig lyd avhengig av hvor hardt du slår og med hvilken pinne. Det er fort gjort å havne i en boble hvor man sitter i timesvis og jobber med triangelklang, sier han.
På grunn av smittevern er det større avstander mellom utøverne på scenen. Det gjør at lyden bruker lenger tid på å nå frem og slagverkerne kan ikke alltid stole på hva de hører.
– Man må mestre enhver konsertsal og det er vel ingen av oss som har klart det ennå. Det er komplisert når lyden bærer litt sakte. Her må vi alltid ligge litt foran det vi hører, og det kan være skummelt, sier han.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Løfter nivået enda et hakk
Gjennom uken har det sittet musikere fra Oslo-Filharmonien i salen og lyttet til prøvene. De har gjort detaljerte notater og møtt alle gruppene for tilbakemeldinger. For mange av deltakerne i Ung Filharmoni er det uvant med en så stor sal. Mentorene har vist hver enkelt gruppe alle triks for å produsere tydelig, stor, variert klang til siste rad.
I tillegg fikk deltakerne ekstra seksjonsprøver mandag for å løfte orkesteret enda et hakk, og gjøre dem klare til konsert onsdag og torsdag kveld.
Samkjører strykerne
Elise Båtnes er konsertmester i Oslo-Filharmonien og hun underviste alle strykerne mandag ettermiddag..
– Det ble lagt et godt grunnlag på sommersamlingen, da gjennomgikk vi enkeltstemmer, grupper og seksjoner. De første dagene på høstsamling har blitt brukt til å friske opp minnet fra i sommer, så da var det fint å få tid til å lytte og samkjøre strykergruppen, sier hun.
Båtnes forteller at det er store forskjeller i hva strykere og blåsere trenger tilbakemelding på.
– Nå er Ung Filharmoni på et nivå hvor det skal finpusses, da passet det godt å ta et steg tilbake for å jobbe med uttrykk og artikulasjon med strykerne. I tillegg fokuserte vi på samspill innad i strykergruppa. Det er viktig å vite hva de andre spiller, slik at gruppa er samkjørt, mener Båtnes og utdyper:
– Strykerne er en stor gruppe med mange på hver stemme og det er viktig med en felles bevissthet rundt de forskjellige funksjonene. For eksempel er mellomstemmene utrolig viktige, selv om melodiene ligger et annet sted. På seksjonsprøven fokuserte vi på å bevisstgjøre alles roller og hvordan stemmene relaterer seg til hverandre.
Dette er første året Ung Filharmoni spiller uten Oslo-Filharmonien ved sin side, men Båtnes er imponert over det musikalske nivået de har nådd.
– Det klinger skikkelig bra. Det er mye som virkelig har løsnet og som har fått et annet uttrykk og overskudd enn det hadde i startfasen. Jeg merker at de er blitt trygge på musikken og kan legge ekstra innsats på uttrykket, sier hun.
Detaljert tilbakemelding
Det er tredje året bratsjist Synnøve Liodden fra Hønefoss deltar på Ung Filharmoni. Etter to dager med tuttiøvelser, satte hun pris på at strykerne fikk detaljert tilbakemelding.
– Det var fint å ha en prøve med bare strykerne. Dirigenten er selv klarinettist og jobber mye med blåserne, og da er det fint at Elise Båtnes jobber med strykerne alene. Hun gikk i detalj på stryker-problemstillinger og kom med spesifikk tilbakemelding, sier hun.
Synnøve forteller blant annet at de jobbet med bueteknikk, balanse og samspillet mellom strykerstemmene.
– Vi jobbet med hvordan bruke buen helt likt, blant annet å ikke slippe strøket for tidlig, men holde tonen hele veien ut. Ellers så jobbet vi mye med balanse mellom stemmene, blant annet løftet Elise frem kontrabass-stemmen som jeg ikke hadde hørt i tutti. Det var veldig interessant, sier hun.
Jobbe for hver tone
I tillegg til seksjonsprøver, har hver enkelt instrumentgruppe blitt veiledet og fått tilbakemeldinger fra en musiker på samme instrument fra Oslo-Filharmonien. En av dem er cellist Bjørn Solum.
– Jeg lyttet gjennom tuttiprøver av begge stykkene og noterte mens de spilte. Etterpå pratet vi om mine inntrykk og innspill til forbedring. Mye handler om dynamikk og uttrykk: hvordan skal hver enkelt musiker forholde seg til gruppa, og hvordan skal gruppa forholde seg til orkesteret?, sier han.
Solum forteller at det kan være vanskelig å høre seg selv og at han ga tilbakemelding på hvordan det hørtes ut fra salen.
– De trenger å jobbe med de svakeste nyansene som ofte kan forsvinne litt, de bærer ikke ut i konsertsalen. Selv når man har de svakeste dynamikkene må man spille og ikke bare håpe på det beste. Man må jobbe for hver tone, sier han.
– Det er alltid noe nytt å lytte etter når man kommer til en ny sal, selv når Oslo-Filharmonien er på turné trenger vi tid til å tilpasse oss til den nye konsertarenaen og mestre akustikken. Det har heldigvis Ung Filharmoni fått god tid til i løpet av denne uka, sier Solum.
For billetter til konsertene onsdag 30.09 og torsdag 01.10 (kun få billetter igjen), gå inn på disse linkene:
Onsdag: https://www.ticketmaster.no/event/646915
Torsdag: https://www.ticketmaster.no/event/646921
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Prøvespill på tvers av landegrenser
En belger, en taiwaner, en australier, en engelskmann og en nordmann satt seg ned for å diskutere prøvespill. Alle er musikere i Oslo-Filharmonien med bred erfaring fra prøvespilltradisjonene i forskjellige land.
Samtalen strakk seg over flere tema, alt fra hva man skal ha på seg, hvordan er prøvetiden og hvem som er i juryen. Avhenger faktisk hele karrieren av et prøvespill?
Nervepirrende
Min Hua Chiu er oboist og kommer opprinnelig fra Taiwan. Han beskriver sitt nervepirrende første prøvespill.
– Det var for inntak til høyskolene i Taiwan. Du får bare én sjanse til å prøvespille og resultatet gjelder på alle skolene i landet. Vi stod femti oboister, alle pent kledde og veldig nervøse. Det var virkelig en intens opplevelse, hele din videre karriere står på spill, sier han.
Den samme følelsen hadde den engelske fløytisten Sam Coles da han prøvespilte for konservatoriet i Paris. Coles beskriver det som den mest brutale opplevelsen i hans liv.
– Det føles som du prøvespiller for en viktig avgjørelse i ditt fremtidige liv, selv om det ikke nødvendigvis er slik. Jeg var godt forberedt, men kom ikke inn på Konservatoriet i Paris første gangen. Det var vanskelig, men som musiker er det nødvendig å være motstandsdyktig og ikke gi opp ved første avslag. Jeg bestemte meg for å motbevise juryen og kom inn på andre forsøk, sier han.
Alt bak skjerm
I Oslo-Filharmonien er første runde med prøvespill bak en skjerm. Det betyr at kandidatene sitter skjult for juryen som ikke får noe annet inntrykk enn musikken.
Alison Rayner er fra Australia og spilte i flere orkestre der før hun kom til Oslo-Filharmonien. Hun forteller at det er ganske annerledes i Australia.
– Det er ganske utstrakt bruk av skjerm på hele prøvespillet, så juryen aldri ser kandidatene. Jeg fikk min første jobb anonymt. Skjermen blir brukt for å være helt rettferdige, men det gjør at man går glipp av kroppsspråk, utstråling og mye annet, sier hun.
– Jeg vet om en som vant prøvespillet bak skjerm, men ikke fikk jobben etter et års prøvetid. Han var ingen god match med orkesteret og de ville ikke ha ham. Likevel prøvespilte han på nytt bak skjerm og vant igjen, dermed fikk han enda en prøvetid, selv om orkesteret fortsatt ikke ville ha ham. Det er faren med å kun bruke skjerm, kjemien med orkesteret er utrolig viktig, mener Raynor.
Dirigentens veto
Pierre Xhonneux er klarinettist og kommer opprinnelig fra Belgia. Det var særlig én ting som overrasket da han kom til Norge.
– Den største forskjellen i prøvespillet er at dirigenten ikke er tilstede i Norge. Jeg ble veldig overrasket og spurte kollegaene mine om hvorfor det er slik. De svarte at dirigenten sitter i 4-8 år, mens musikeren vi velger må vi spille med i 40 år. Hvorfor skulle da dirigenten ha siste ord?
Xhonneux beskriver ellers prøvespillene i Belgia som ganske like som i Norge, men at det gjør en stor forskjell om dirigenten deltar eller ikke.
– Dirigenten har muligheten til å legge ned veto. Det kan være veldig irriterende. For eksempel lette mitt orkester i Belgia i 7 år etter en ny solo-trompet og fant endelig personen de ville ha, men dirigenten la ned veto. Så da fikk ikke personen jobben – for meg gir det ingen mening, sier han.
Roser hverandre i Norge
– I Norge har vi tradisjon for å støtte og rose hverandre, og det er nok mindre albuer her enn andre steder. Man behandler hverandre med respekt, og det skinner også igjennom i prøvespillsituasjonen, sier OFO-bratsjist Henninge Landaas, som leder fagutvalget for Ung Filharmoni.
– Norske juryer lar ofte kandidaten spille ganske mye, for å spille seg varm, mens det andre steder klappes av veldig tidlig i prøvespillet om kandidaten skulle være uheldig i starten. Det kan kanskje virke brutalt å oppleve ikke fullt så hyggelige prøvespill der ute når man er vant til mer hyggelige omgivelser. Det er det greit å være forberedt på, sier Landaas.
Blir god til det man øver på
Hele musikkfeltet i dag er internasjonalisert og det er ikke lenger noe som er typisk norsk når det er snakk om musikkbakgrunn. Likevel kan kulturen for gjennomføring av prøvespill være ganske forskjellig.
– Men vi har et utrolig høyt nivå her til lands og satsingen på nettopp prøvespill har de siste årene blitt utrolig bra. Jeg har selv deltatt på to prøvespillseminarer på høsten i regi av Ung Filharmoni. Bare denne uken pågår det to parallelle opplegg i Oslo, det ene her hos oss i Ung Filharmoni og det andre på Norges Musikkhøgskole. Man blir god på det man øver på, også prøvespill, og det har vi tatt på alvor, sier Landaas.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
– Det blir stort å skulle fylle Konserthuset
Nesten 70 unge musikere fra hele landet samlet seg i går i Oslo konserthus hvor de skal øve inn Ildfuglen av Stravinskij og Sjostakovitsjs Festivalovertyre. Allerede onsdag og torsdag skal de fremføre verkene i Oslo konserthus..
Heldigvis ble det lagt et godt grunnlag på sommersamlingen på Rønningen folkehøyskole. Siden da har de øvd i flere måneder på hver sin kant. Hvordan føles det å være samlet igjen?
Høyt nivå
Det er første gang Ola Sønstebø (16) deltar i Ung Filharmoni. Men slagverkeren fra Lier kjente godt til prosjektet fra før av.
– Jeg har lenge visst om Ung Filharmoni. Det har vært et mål for meg å komme hit, sier han.
Han fikk sitt første møte med prosjektet og musikken på sommersamlingen i juni. Der øvde han mye med mentorer fra Oslo-Filharmonien og lærte hvordan han kunne jobbe videre med de forskjellige slagverk-passasjene.
– Det ga meg et godt grunnlag. Og det har blitt mye øving, selv om jeg i perioder har slitt litt med motivasjonen når jeg må øve alene, sier Ola og legger til:
– Motivasjonen er på topp når jeg får jobbe på dette nivået, for å si det mildt. Dette er kanskje den beste gjengen jeg har spilt med, sier han.
Fikk litt sjokk
Den største endringen i årets opplegg er at man av hensyn til smittevern ikke spiller side-om-side med musikere fra Oslo-Filharmonien. For Ola blir det en spennende utfordring.
– Jeg fikk litt sjokk da jeg kom inn i konsertsalen og forstod hvor stor den er og hvor mange vi skal spille for. Det var et skikkelig kick, sier han.
– Jeg gleder meg veldig til konsertene – da er musikken på sitt beste og orkesteret er helt samkjørte. Det er stort å skulle fylle Konserthuset alene.
Likevel er det sosiale kanskje det største høydepunktet. De fem slagverkerne på Ung Filharmoni allerede fått en slags tilhørighet.
– Det oppleves veldig bra å komme tilbake til gruppa og møte de andre – særlig slagverkerne. Det er et godt miljø, du føler at vi kjenner hverandre fra første sekund, og at vi hjelper hverandre hele tiden.
Stilte opp på en dags varsel
– Jeg skulle egentlig ikke vært med i år, forteller Nora Nilsen.
Cellisten fra Oslo har vært med på Ung Filharmoni to ganger tidligere, men skulle ikke delta i år. Det var før hun fikk en telefonsamtale ut av det blå, fredag kl 16.30.
– Jeg satt og øvde cello i går da jeg fikk en telefon fra Ung Filharmoni. De manglet en cellist på grunn av karantene.
Det var bare ett problem: Noras timeplan var helt full med skole og jobb. Så hun hev seg rundt og byttet bort de vaktene hun kunne. Deretter begynte hun å øve.
– Heldigvis har jeg spilt Ildfuglen for fem år siden, men det var den korte versjonen. Det er fortsatt et par innsatser som er vanskelige, Stravinskij er rytmisk kompleks og det er en utfordring å komme inn riktig når man ikke kjenner stykket godt.
Som å komme hjem
Nora har en stefar som er oboist i Oslo-Filharmonien og har vært i Konserthuset mye i oppveksten. Hun beskriver det litt som å komme hjem.
– Det gjør noe med deg å være sammen med unge, inspirerende mennesker. Jeg har faktisk ikke spilt symfoniorkester siden januar og det er altfor lenge siden, sier hun.
Nora nølte derfor ikke da hun fikk sjansen til å spille med Ung Filharmoni.
– Det er en fantastisk mulighet til å få spille sammen med så flinke folk, sier hun.
Nesten alle på plass fra start
Koronapandemien har fortsatt å sette sitt preg på musikerlivet, med få muligheter til å spille sammen. Og oppblomstringen av smitte enkelte steder i landet gjør at man ikke tar noen sjanser med smittevernet.
Strenge smittevernstiltak satte derfor sitt preg samlingen allerede fra innsjekkingen, der staben sørget for en meters avstand i køen. Så var det antibac, innslusing en og en, utfylling av screening-skjema, møte med legen og en eventuell konsultasjon, før utpakking av instrumenter og klargjøring til første tutti-prøve.
– Nesten alle deltakerne fra i sommer er på plass, men vi må dessverre klare oss uten noen som er i karantene. Det er også noen vi må se an utviklingen til før de eventuelt kan bli med på resten av samlingen. Dette er beslutninger vi tar i samråd med vår lege, og vi tar ingen sjanser, sier Anders Hall Grøterud, totalansvarlig for Ung Filharmoni.
Den første dagen av høstsamlingen inneholdt to tuttiøvelser etterfulgt av møte med mentorer fra Oslo-filharmonien, før man avsluttet med middag med quiz og en samtale om hvordan man forbereder seg mellom to konserter med kort tids mellomrom.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Bretter opp ermene for Ung Filharmoni
Under en pandemi må man regne med endringer. Og når de skjer er det godt å ha ferdige, alternative planer.
Dirigent Ben Gernon skulle ha kommet fra England, men i går ble det klart at han måtte avlyse på grunn av sykdom.
Leif Arne Pedersen, soloklarinettist i Oslo-Filharmonien, tar over rollen, som han også hadde under sommersamlingen.
– Jeg gleder meg skikkelig! Vi i Oslo-Filharmonien er veldig klare for å gi deltakerne et lærerikt og morsomt kurs man vil tenke tilbake på i mange år fremover.
– Jeg husker selv hvor spennende det var å komme inn i Oslo Konserthus da jeg begynte i Filharmonien. Deltakerne kommer til å kjenne at de trår inn i den store konsertsalen de nå skal fylle alene, sier han.
Pedersen er overbevist om at det ikke blir noe problem for de unge å spille Stravinskjis Ildfuglen alene i konserthuset.
– Musikerne må være enda mer selvstendige og ta enda mer ansvar for stemmen sin. På sommersamlingen hadde vi en gjennomspilling, hvor både jeg og resten av Filharmonien ble utrolig imponert. På høstsamlingen skal vi også ha enda flere tuttiprøver, så dette lover bra, sier han.
Mer intensivt og lærerikt
Elise Båtnes er fiolinist og konsertmester i Oslo-Filharmonien. Hun gleder seg til å møte alle igjen på en smittesikker måte.
– I disse spesielle tidene må man trå til og ta ansvaret selv. Jeg er stolt og glad for at Filharmonien har krefter og ressurser til å løse utfordringer som dukker opp. Og resultatet er en samling som kommer til å være utrolig læringsrik, sier hun.
Blant annet er det første gang utøverne i Ung Filharmoni får den udelte oppmerksomheten til Oslo-Filharmonien.
– I år har vi fordelt mentorene på instrumentgruppene, men vanligvis ville Oslo-Filharmonien ha brukt halvparten av uka på andre ting. I år er hovedfokuset på ungdommene. Nå har vi tid til fordypning ved å dele opp orkesteret i blås og stryk under noen av prøvene, sier Båtnes.
Båtnes skal selv undervise strykerne. Oppdelingen av orkesteret i to vil gi musikerne enda en anledning til å perfeksjonere sin egen stemme.
– Det blir en mer intensiv og lærerik uke enn tidligere år. Filharmonien sitter ikke på scenen, så det blir mer ansvar på hver musiker – og i tillegg får de spille to konserter! Jeg pleier å si at man lærer ti ganger mer på å spille konsert enn på å øve, avslutter hun.
– Samspill blir høydepunktet
Rose Øvretveit (20) er med på Ung Filharmoni for første gang. I sommer kjørte basstrombonisten fra Sunnfjord alene i ni timer for å komme til sommersamlingen i Oslo.
– Jeg gleder meg skikkelig til høstsamlingen. Det var så gøy i sommer, alle hadde masse energi og var så gira. I tillegg hadde vi flinke mentorer til stede med mye kunnskap om musikken, mener hun.
Hva ser du mest frem til med denne samlingen?
– De faglige innslagene om prøvespill virker veldig spennende. Men høydepunktet blir nok å spille to konserter med så fine folk. Jeg har stått mest alene og øvd i sommer, så jeg synes det er fantastisk at Ung Filharmoni ikke blir avlyst, sier hun og legger til:
– I denne tiden føler man seg så nedprioritert som musiker, det er nesten umulig å ha prøver og konserter med alle retningslinjene. Da er det så viktig at arrangørene av Ung Filharmoni skjønner hvor viktig det er. Det føles som de står opp for oss og passer på at det blir noe av, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Inntar scenen alene
Den femte utgaven av Ung Filharmoni gjennomføres 26. september til 1.oktober. Fire år på rad har 160 musikere inntatt podiet i Oslo konserthus, der deltakerne i Ung Filharmoni har spilt side om side med Oslo-Filharmonien. I år blir det annerledes. Av hensyn til smittevern vil det ikke være mulig å gjennomføre konserten med dobbelt orkester.
I stedet spiller de 71 unge utøverne to orkesterverk alene på scenen i Oslo konserthus: Sjostakovitsjs Festivalouverture & Stravinskijs Ildfuglen. Med mentorene i salen. Men ikke nok med det – i år skal de faktisk spille to konserter. Begge konsertene dirigeres av Ben Gernon, Principal Guest Conductor i BBC Philharmonic.
– Virkelig luksus
Henninge Landaas er bratsjist i Oslo-Filharmonien og leder fagutvalget for Ung Filharmoni. Hun mener årets konserter kommer til å bli lærerike.
– Konsertene blir spilt uten pause og inneholder kun Ung Filharmoni, noe som innebærer at dirigent Gernon kommer til å bruke all øvingstid på ungdommene. Dette er nytt av året, og er virkelig luksus, spør du meg! sier hun.
I tillegg vil deltakerne møte solo-klarinettist Leif Arne Tangen Pedersen fra Oslo-Filharmonien, som de kjenner godt som dirigent fra sommerkurset. Han dirigerer prøvene de to første dagene.
– Selv om side-ved-side-konseptet ikke lar seg gjennomføre i år pga smittevernhensyn, vil Ung Filharmoni-deltakerne møte flere fra Oslo-Filharmonien i løpet av uken. Vi er superstolte av å kunne gjennomføre Ung Filharmoni i år også, sier Landaas.
Høydepunktet
Ina Han Brekke (17) deltar på Ung Filharmoni for fjerde gang, og i år er hun også konsertmester. For henne er konsertene i Oslo Konserthus alltid høydepunktet.
– Jeg tror det blir spesielt gøy i år! Vi får en ekstra utfordring i å være alene og bære musikken selv, samtidig som Oslo-Filharmonien veileder og støtter oss, sier Brekke.
– Det kommer til å bli veldig bra. Prøvene på sommersamlingen gikk så fint, og det var utrolig gøy å spille sammen. Det er en fantastisk gjeng! sier hun.
Hun synes utfordringen med å fylle konserthuset alene er spennende, og at to konserter blir en viktig og verdifull erfaring.
– I år er det på en måte enda mer profesjonelt: det blir en forsmak på hvordan virkeligheten som orkestermusiker er. Vi spiller ikke bare med Oslo-Filharmonien, men som dem!
Prøvespill som tema utenom prøvene
Anders Hall Grøterud er leder for Senter for talentutvikling (SFT) og totalansvarlig for Ung Filharmoni. Han roser Oslo-Filharmonien for godt samarbeid og for viljen til å gjennomføre et godt tilpasset opplegg.
– Hverdagen uten musikk er ganske stusselig for publikum. Og ett år i en 17-årig musikers liv uten viktige prosjekter er lang tid. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å holde hjulene i gang på scenen og i talentprogrammene våre. Vi har brukt vanvittig mye tid på å planlegge dette, men jeg tror faktisk 2020 kan bli et høydepunkt, sier Grøterud.
I tillegg til de to konsertene alene i Oslo konserthus trekker han frem det faglige fokuset utenom konsertprogrammet, som i år er prøvespill.
– Deltakerne vil få møte fremadstormende unge musikere som nylig har prøvespilt og fått jobb, og vi vil ta for oss prøvespilltradisjoner i ulike land. Det kan bli en skikkelig inspirasjon for mange, også med tanke på prøvespillet for Ung Filharmoni 2021 som fra i høst inntar nye former, sier Anders Hall Grøterud.
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
- Filtrer på dato
november 2021
MITT ØVINGSROM: Sidsel Walstad
I et gammelt melkeutsalg på Grünerløkka står harpe og stepmaskin side om side.
oktober 2021
Hvem er morgendagens blåsere?
Talentdebatt under Nordic Wind Festival.
Føler de øver for lite
Mange unge musikere går rundt med dårlig samvittighet over at de burde øve mer, viser ny undersøkelse.
Fem år med talentutvikling – hva nå?
Se og hør opptak av innleggene og diskusjonene fra Høstseminaret.
En sterk avslutning
Knappe to uker etter gjenåpningen spilte Ung Filharmoni for et fullsatt Oslo Konserthus, side om side med Oslo-Filharmonien. Det ble en emosjonell og inspirerende opplevelse.
Stor overføringsverdi
Hvordan øve frem mot et prøvespill? Hvilke valg må man ta? Louisa Tuck hadde mye på hjertet til Jonas Eskeland og resten av Ung Filharmoni.
En moderne kjærlighetshistorie
- Det startet som det ofte gjør, med en melding på messenger. Slikt kan det bli konsert av.
100 saker om talentutvikling
I løpet av de siste årene har vi skrevet over 100 artikler om talentutvikling. Her er sakene som har skapt mest engasjement.
Kjenner suset gjennom orkesteret
Ung Filharmoni har samlet seg i Oslo Konserthus for første gang etter at Norge åpnet. Deltakere og mentorer forteller om gjensynsglede og store forventninger.
september 2021
Velkommen til Høstseminar 7. oktober
Se programmet for årets seminar, og benytt sjansen til å oppleve Ung Filharmoni sammen med Oslo-Filharmonien.
Stjerner i Danmark
- En perlerække af Norges største unge klassiske talenter, skriver den danske festivalen om Crescendo-musikerne.
Slik blir Ung Filharmoni 2022
Dirigent, repertoar og prøvespillutdrag er klart. - Her får hele orkesteret boltre seg i soloer, sier fløytist Randi Krogvold Lundqvist
Talentutvikling for fremtiden
Et samarbeid med Talent Norge Junior har gitt ny innsikt i beste praksis for talentutvikling blant yngre strykere.
august 2021
MITT ØVINGSROM: Audun Breen
Solo-trombonisten i Oslo-Filharmonien starter hver øving med en sjekkliste som sikrer en god økt.
