Finaleklar
For første gang på fire år møtes europeiske ungdommer til Eurovisjon-finale. Alma Kraggerud (15) er klar.
– Jeg har lest denne 8 ganger
Mange musikere bruker sommerferien til å ta et avbrekk fra spilling og øving. For andre er betyr sommeren å reise rundt og spille på festivaler. Uansett er det godt å søke tilflukt fra sommervarmen med en bok i skyggen.
Vi spurte en fiolinist, en pianist, en prestasjonscoach og en teaterregissør om deres beste tips for å finne ny inspirasjon i sommerferien.
Henning Kraggerud (fiolinist, bratsjist og komponist)
– Jeg har lest Effekt 8 ganger. Den er skrevet av Johann Olav Koss, Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen, og kan brukes til alt mulig, men den er særlig god for å lære å fokusere og ta ansvar for din egen utvikling og påvirkning. Den er også god på motivasjonen og inspirasjonen man trenger for å faktisk utfordre vanene. Det er verdens verste bok om du vil gjemme deg og skylde på andre, og den beste om du faktisk vil ta ansvar for din egen fremtid.
Av Timothy Gallwey anbefaler jeg særlig tre bøker:
- The Inner Game of Tennis (Den beste boken for å stole på deg selv og la kontrollbehovet hindre deg og ferdighetene dine)
- Inner Game of Stress (ekstremt hjelpsom bok om å motarbeide det som ødelegger livskvaliteten mest)
- Inner Game of Work (handler om den største gaven: man fortsetter å lære hele livet, og alt du gjør er del av den gaven, selv betalt arbeid)
Inner Game of Music er ikke på nær like god og ikke skrevet av Gallwey, han bidrar bare med et forord. Det er mye bedre å oversette selv til musikk fra de tre bøkene over.
Hanne Tømta (teaterregissør)
– Om man skal tolke et musikalsk verk, tror jeg det er relevant å se på andre kunstformer fra den samme perioden. Det hjelper å skjønne noe om verkets kontekst: hvilken musikkperiode, hva skjedde politisk, hva skjedde i vitenskapen? Om man forstår det som ligger rundt verkets tilblivelse, vil man få en innsikt i verket også.
– En bok som er god her er Dannelse av Dietrich Schwanitz. Den viser hva som skjer på flere fronter i en historisk epoke, og det hjelper deg å sette enkeltverk i et større perspektiv og sammenheng.
| Les også: – Du må ville noe. Hanne Tømta på Ung Filharmoni.
Anders Hall Grøterud (Senter for talentutvikling)
– Jeg vil anbefale Eugen Herrigel: Zen i bueskytingens kunst.
Den er fascinerende om å gradvis øve opp en ferdighet, til den til slutt blir en del av deg. Ferdigheten tas i bruk uten at du trenger tenke på den, fordi det ubevisste tar over.
Forskere har kommet frem til at vår bevissthet kan håndtere inntil 60 bit (en ‘bit’ er en informasjonsenhet). Når jeg skal konsentrere meg om noe bevisst, har jeg altså bare maks 60 bit tilgjengelig. Men i det ubevisste, har jeg hele 11 MILLIONER bit til disposisjon! Det sier noe om hvor utrolig mye større kapasiteten vår kan være når vi engasjerer de ubevisste ressursene, enn når vi konsentrerer oss bevisst.
Å bruke beina til å gå, for eksempel, er egentlig en enormt kompleks bevegelse, men den er automatisert for de fleste når vi går rundt i det daglige. Men hvis en stor filmstjerne plutselig kommer inn i rommet, så blir vi med ett veldig opptatt av hvordan vi oppfører oss, ja til og med bevisste på hvordan vi går. Og så kan man oppleve å snuble i stolen eller si usammenhengende ting, fordi kapasiteten vår med ett er redusert fra 11 millioner til 60 bit.
Slik er det med veldig mye – også i musikk. Hvis man begynner å tenke på at “Nå kommer den vanskelig passasjen i dette stykket” og bli opptatt av de tekniske detaljene, så kan man ødelegge for det ubevisste og innskrenke kapasiteten sin betydelig. Ved å tenke i større bilder, linjer og «chunks» engasjerer man mer av de ubevisste ressursene, og får mer overskudd i det man skal gjøre, som under fremføringen.
Derfor synes jeg denne boken er veldig fascinerende og overførbar på mange ferdighetsområder. Den forteller historien om hvordan en tysker (forfatteren selv) i møtet med den zen-buddhistiske kulturen i Japan på 50-tallet, lærer seg å skyte med pil og bue. Forfatteren bruker først sin tyske, vestlige, svært bevisste tilnærming, men i møtet med Mesteren får han beskjed om å holde på til det ubevisste tar over. For meg har dette vært en viktig og en vakker bok om forståelsen av ferdigheter, sier Grøterud.
Wolfgang Plagge (komponist og pianist)
– Jeg tror det kan være vel så spennende å gjøre noe helt annet i ferien, ikke minst for å komme på ny frisk. Hvis du elsker sushi, men spiser det hver dag, blir du utrolig lei. Alle har en hobby ved siden av musikken – dyrk det! Om man gjør noe annet bevisst i to-tre uker, da har du et helt nytt fokus når du kommer tilbake til musikken.
Det er ikke bare noe jeg sier, jeg vet at toppmusikere som Vladimir Ashkenazy og Daniel Barenboim gjør det. De kobler av fullstendig og forsøker å komme inn i en verden som består av det du ikke vanligvis gjør.
De aller fleste musikere har et veldig sterkt forhold til strukturer, fordi musikk er strukturer. Hvis du har sterk interesse for matte og estetikk, ville jeg lest en bok av Douglas Hofstadter som heter Gödel, Escher, Bach. Det er en veldig spennende bok. Det handler egentlig om evighet-’loops’ i matematikken til Gödel, tegningene til Escher og musikken til Bach. Det er særlig Bachs Das Musikalisches Opfer som er modellen der.
Hele boka er formet som en dialog mellom Akilles og skilpadden – det er utrolig kult. Det er en fin måte å få distanse til musikken, samtidig som du får noen lett humrende kommentarer til det du driver med, og kanskje svar på det du har lurt om musikk og form.
Tekst: Øyvind Hamre
Lederne
Dirigenten dirigerer og musikerne spiller. Men det er også noen musikere som har en mellomrolle; de leder sin instrumentgruppe og forsøker å samkjøre gruppen med resten av orkesteret.
Gruppelederne og konsertmesteren har en avgjørende og vanskelig rolle, for i tillegg til å spille selv må de også koordinere andre.
Hvordan er det å gå fra å være del av en gruppe til å lede den? Vi har snakket med tre musikere som alle har vært med i Ung Filharmoni tidligere, men som i år fylte rollen for første gang.
Man må tørre
Idet Frida Leanne Rogn (17) fra Valdres fikk beskjeden om at hun skulle være gruppeleder for cellisten, begynte hun forberedelsene. Sammenlignet med tidligere år var det en større og mer krevende oppgave.
– Jeg begynte mye tidligere å forberede meg på notene i år. Jeg hørte på Bartok hele tiden for å bli kjent med stykket, og etterhvert begynte jeg å se på partituret. Samtidig som jeg hørte på musikken, studerte jeg stemmene og lagde stikknoter. Det hjalp veldig, sier hun.
Først var det en merkelig opplevelse å skulle ha direkte kontakt med dirigenten, det tok tid å venne seg til. Hun poengterer også at som gruppeleder må hun sette an tonen.
– Når man viser når gruppen skal inn, viser man stort eller lite, man setter tonen. Om gruppelederen begynner svakt, tør ikke resten av gruppen å spille sterkt. Man må tørre, sier hun.
Tidligere år hørte Rogn også mye på innspillinger av stykket, men mest på de krevende partiene. Nå er hun blitt nødt til å bli kjent med hver eneste note i stykket.
– Det er en veldig annerledes rolle. Jeg må samarbeide med gruppen, dirigenten og konsertmesteren. I Bartok er det veldig mye som skjer, og hvis man kun kan sin egen stemme, faller man fort ut!, sier hun.
Les også: – Ønsker jeg spilte mer tutti
Kjenner presset
Det er tredje gang Andreas Martinsen (17) fra Lørenskog deltar på Ung Filharmoni. Denne gangen gjør han det som konsertmester.
– Jeg har forberedt meg mye mer. Det er press på at man skal levere og et ansvar for å holde gruppen sammen, sier han.
En av hans største utfordringer er å telle taktene for å komme inn rett. Ettersom hele orkesteret følger ham, kan et feiltrinn få store konsekvenser. Martinsen har klare tanker om hva som utgjør en god konsertmester:
– Man må være veldig tydelig, og ikke minst leselig, så folk skjønner hva du driver med. I tillegg skal man ha god kontakt med dirigenten og de andre gruppelederne, sier han og legger til:
– Jeg liker selv når konsertmestere er tydelige på innsatser, at de vet når de skal komme inn og er klare lenge før. Men man må heller ikke spille fort i forhold til gruppen. Om man vil gå foran som et eksempel er det lett å spille for fort.
Les også: Konsertmesteren.
Partitur fylt av stikknoter
Sara Belic (18) bor på Bømlo og er med på Ung Filharmoni for femte gang. I år er hun gruppeleder for andrefiolinistene. Det er en større oppgave, og derfor har hun gjort enda grundigere forberedelser før årets samling.
– Jeg må være oppmerksom på hele andrefiolin-gruppen, samtidig som jeg koordinerer dem med konsertmester og førstefiolin-gruppen. I tillegg til å spille selv, sier hun.
Hun har blant annet øvd inn fingersetninger og fylt partituret med stikknoter. I tillegg prater hun jevnlig med gruppen for å samordne dem. Det er en rolle det tok tid å venne seg til:
– Som gruppeleder ser alle deg og man skal vise innsatser. Hvis jeg gjør noe feil, kommer hele gruppen inn feil. Det er et større ansvar, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Tekst: Øyvind Hamre
Orkesterets grunnmur
Béla Bartóks Konsert for orkester er et verk som utfordrer alle instrumentgruppene.
Hele konserten åpnes av bassistene, og tempoet begynner raskt å akselerere. Vi har tatt en prat med to av årets bassister som forteller om utfordringene, gledene, og om kontrabassens viktige rolle i orkesteret.
Et lite samfunn
En av bassistene er Dina Holst-Larsen (17) fra Moss. Hun beskriver bassgruppa som et tett fellesskap, selv om det er første gang alle deltar på Ung Filharmoni.
– Noe veldig gøy med bassistene er at vi er et lite samfunn. Alle kjenner hverandre. Vi har også noe som heter Kontrabassklubben, det er der alle bassistene møtes. Så vi kjenner hverandre godt, sier hun og legger til:
– Det er blitt et jentesamfunn i år, og det er veldig gøy. Alle basslærerne våre er menn, men elevene er jenter. Og i generasjonen under oss er det flest gutter igjen. Så det går i bølger. Det er kjempegøy å ha en hel bassrekke med bare jenter, sier hun.
Et av de morsomste orkesterstykkene
Holst-Larsen beskriver stykket som utfordrende, men veldig givende.
– Bassen utgjør grunnlaget i orkesteret. Det er ikke alltid man hører bassen, men man føler den. I dette stykket er det steder der vi spiller alene og blir hørt godt. Det er både skummelt og gøy, sier hun.
I tillegg trekker Holst-Larsen fram passasjer hvor de må spiller legato, og andre steder hvor det er rask frasering.
– Jeg liker stykket utrolig godt . Det er ikke så mange pauser, og vi bassister har masse morsomme ting å bidra med. Dette er et av de morsomste orkesterstykkene jeg har spilt, sier hun.
I detalj
En annen bassist er Ahouo Ros Werenskiold Mandan (17) fra Drøbak. Hun forteller at det kan være utfordrende for bassistene å samordne seg med de andre:
– Vi spiller ofte ikke så mye melodier, det dreier seg mer om presisjon. Og med våre mørke toner er det en utfordring å koordinere, slik at ikke alt blir grums, sier hun.
Mandan forteller at hun liker Ung Filharmonis oppsett, at man får gjennomgått stykket både individuelt, i gruppe og seksjon, og som et helt orkester.
– Jeg liker veldig godt at man får øvd på alle de ulike delene. Det var veldig fint på seksjonsprøven i dag, da gikk vi gjennom alt sakte og i detalj, slik at vi fikk kontroll på det, sier hun.
Forstår ikke alltid viktigheten
I deler av stykket spiller ikke bassistene, og Ros Mandan forteller at den største utfordringen er å komme inn riktig.
– Det er ikke nødvendigvis stemmen som er det vanskeligste, men tellingen av takter, skiftet av taktarter og å ha kontroll på alt som skjer, sier hun.
Noen steder i Béla Bartók Konsert for orkester har de en mer klassisk bassrolle – nemlig å holde pulsen sammen med slagverk og være orkesterets grunnmur – andre steder spiller bassistene mer soloaktig og rytmisk, forteller Ros Mandan.
– De andre innser kanskje ikke alltid hvor viktige vi er. Noen ganger tenker kanskje fiolinister at det vi gjør er veldig lett, men det er en helt annen type ferdigheter som kreves, forklarer hun.
Bratt læringskurve
Kenneth Ryland er solobassist i Oslo-Filharmonien og instruktør på Ung Filharmoni. Han synes bassistene er en fin gjeng som tar vare på hverandre, og han kan allerede merke fremgangen.
– Jeg gleder meg også til å følge utviklingen til hele orkesteret. Når et stykke er helt nytt for et orkester blir det ofte en bratt læringskurve fra første gjennomspilling til siste. Fra tidligere år vet jeg hvor rask stigning man oppnår på fire dager. Det er veldig morsomt å høre, sier han.
Ryland deler også sine tips til hvordan bassister som vil søke neste års Ung Filharmoni allerede kan begynne å forberede seg:
– Vi har hatt et fast prøvespillsrepertoar, bestående av Beethoven 5. symfoni og basstemmen fra Bachs E-dur-fiolinkonsert. Jeg vil anbefale å forberede seg litt på det, høre litt på det, øve litt på det og ha fokus på orkesterspill, sier han.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Tekst: Øyvind Hamre
– Ønsker jeg spilte mer tutti som ung
Konsertmester og gruppeleder er to nøkkelroller i et orkester. Konsertmesteren fungerer som bindeledd mellom orkesteret og dirigenten, og sitter helt forrest på førstefiolin. I hver av instrumentgruppene er det også en gruppeleder som fungerer som et mellomledd til resten av orkesteret.
Å gå til en lederrolle i orkesteret kan være en stor overgang. Under den årlige Strykerkonferansen ble spørsmålet satt på agendaen: Hva kjennetegner en god konsertmester eller gruppeleder? Og hvordan får unge musikere erfaring med rollen?
Forsto først ikke omfanget
Guro Kleven Hagen er fiolinist og 1. konsertmester i Operaorkesteret, i tillegg til å være kunstnerisk leder av Valdres Sommersymfoni. Hun forteller om hvordan en typisk arbeidsdag ser ut for en konsertmester, utover å spille i orkesteret:
– Mye av arbeidet ser man ikke, det aller meste jeg gjør handler om forberedelser. Blant annet: partiturlesing, bli kjent med stykket og min egen stemme, øve på eventuelle soloer, strøkskriving, høre på stykkene og spille gjennom med innspilling, sier hun.
Til å begynne med tenkte Kleven Hagen mest på de tekniske aspektene ved å være konstermester – hvordan hun skulle være en tydelig leder under øving og opptreden. Etterhvert forsto hun at konsertmesterrollen favnet om mer.
– Det er en rolle hvor orkestermusikerne skal ha et forhold til meg. De skal kunne komme til meg med tanker eller ting de er misfornøyde med. Man fungerer som en slags samlende person for hele orkesteret. Først tenkte jeg ikke at det var en del av jobben, sier hun.
Savner tutti-erfaring
I tillegg er jobben sjelden slutt når spillingen er ferdig, i motsetning til mange andre i orkesteret.
– Som konsertmester er det mye som skjer etter øving og i pausene. Man har kanskje kommentarer til dirigenten, eller noen kommer til meg med spørsmål, sier Kleven Hagen.
Er det noen erfaringer som har vært viktige for rollen som konsertmester?
– Det er mange ting. Jeg hadde en periode som konsertmester i Juniorensemblet på Barratt Due og det er jeg glad for. Når jeg nå satt på konsertmesterstolen følte jeg meg hjemme, det var ikke en ny erfaring for meg, sier hun og legger til:
– Jeg skulle ønske at jeg spilte mer tuttiorkester som 17-18-åring. I den perioden gjorde jeg mye solo og kammermusikk, men å sitte bak i orkesteret, føle det i kroppen og vite hva man trenger av konsertmesteren. Det skulle jeg gjerne hatt mer kunnskap om.
– Ble en nøkkel
Ida Klokk-Bryhn er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, og underviser på Norges Musikkhøyskole og Barratt Due. Hun har erfaring som gruppeleder på bratsj, og forteller om det som ble en nøkkel for henne:
– Som en gruppeleder gjør man mye av det samme som konsertmesteren. Men man skal også vise konsertmesteren at man følger dem. Å kopiere kroppsspråket til konsertmesteren opplever jeg som en nøkkel og veldig givende, sier hun.
Det kan være så enkelt som at hvis konsertmesteren hviler buen på instrumentet, gjør gruppelederen det samme. En annen viktig ting er å ha en avslappet holdning, mener Klokk-Bryhn.
– Det er viktig å være stille i kroppsspråket før du viser noe tydelig. Det viser gruppen om du er stresset eller ikke, noe de merker umiddelbart, sier hun.
– Man kan også vise bakfra om man hører på blåserseksjonen. Hvis de føler at de blir lyttet til, spiller de også tilbake sammen med deg, fortsetter Klokk-Bryhn.
Finne en arena
Hvordan blir man en god gruppeleder? Som med det meste, krever det mye øvelse og egenerfaring. Ida Klokk-Bryhn mener det hadde vært spennende å gi unge musikere muligheten til å prøve seg på lederrollene.
– Jeg har utrolig lyst til å finne en arena der man får fysisk prøvd seg som gruppeleder og konsertmester. Et sted der de som har erfaring, kan møte de som vil prøve seg. Dette synes jeg er kjempespennende, avslutter hun.
MITT ØVINGSROM: Vårin Lie Rognes
Navn: Vårin Lie Rognes
Alder: 18 år
Bosted: Stavanger
Instrument: Bratsj
Hvordan ser en vanlig øvedag ut?
Jeg flytter notestativet til midten av rommet, og da er jeg i øvemodus. Når man er på det samme rommet store deler av dagen, så er det greit med en liten bevegelse for å skille hvor i dagen du er. Jeg passer også alltid på å ha spist og nullstilt hodet før jeg begynner øvingen.
Jeg pleier å starte økten med helt løse strenger. Da fokuserer jeg på å komme godt ned i instrumentet og være helt avslappet, samtidig som jeg tenker på grunnstrøket og klangen.
Deretter går jeg gjerne over på skalaer og treklanger, etterfulgt av etyder (i det siste har jeg jobbet med Kreutzer og Rohde). Til slutt jobber jeg med teknikken. Det varierer fra dag til dag, men oppvarmingen og teknikken pleier å ta en halvtime.
Planlegger du øvingen?
Jeg liker å planlegge øvingen dagen før. Jeg skriver en plan over hva alt jeg skal øve på og krysser av når det er gjort. Ofte planlegger jeg mer enn jeg rekker, og da setter jeg det opp på neste dag. Det gjør at jeg vet hva som må øves på neste dag og hva jeg har gjort.
Det er mye lettere å komme i gang når jeg har skrevet planen dagen før. Øvingen føles mindre tung, jeg slipper å tenke ut hva jeg må øve på. I tillegg skriver jeg hvor lenge jeg øvde på hver ting, det gjør at jeg får et overblikk over hvor lang tid det faktisk tar.
I tillegg setter jeg opp en plan over uka hver søndag. Jeg ser fremover på hva jeg ønsker å oppnå og setter meg mål for uka. Denne har jeg i tillegg til dagsplanen, det gjør uka og øvingen mer oversiktlig.
Og så pleier jeg å skrive ned kommentarene jeg får på spilletimer, ellers er det så lett å glemme. Disse skriver jeg gjerne ned som stikkord under dagens øvingsplan, for å påminne meg selv på dem.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Hvilke andre hjelpemidler bruker du?
Jeg liker å filme meg selv underveis i øvingen. Det synes jeg er veldig nyttig, da blir det mye lettere å se seg selv utenfra, og jeg hører lettere hva jeg faktisk må jobbe med.
Bruker du metronom?
Jeg bruker det spesielt når jeg trenger å ha en jevnere puls. Ellers bruker jeg det hvis jeg skal få ting opp i tempo, i raske passasjer for eksempel, da jobber jeg meg ett hakk oppover. Jeg jobber med ulike rytmer også – om det går i sekstendeler, så kan jeg tenke det i trioler. Jeg forsøker å tenke på notene på en annen måte, slik at det blir lettere når jeg spiller det i sekstendeler.
Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?
Et øvetips som er mye brukt, og som er veldig sant: Det er viktigere å øve fokusert enn å øve mye. Det er noe jeg fortsatt kan jobbe med selv. Jeg merker effekten: Om jeg tar kortere økter med små pauser mellom, så får jeg mer ut av øvingen enn jeg gjør på én lang økt.
Det er viktig å kose seg med øvingen, det skal ikke bare være slit, men også gøy og interessant.
| Les flere MITT ØVINGSROM her!
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fikk hele pakka
Unge musikere møter gjerne andre likesinnede på sommerkurs eller tilbud som Ung Filharmoni. Det er sjeldnere at hele grupper møtes. Det ville Kulturskolen i Trondheim og Juniororkesteret ved Barratt Due gjøre noe med.
Helgen 13.-14. november reiste en gruppe fra Kulturskolen i Trondheim ned til Oslo for å besøke Juniororkesteret til Barratt Due. Det ble en helg med fylt med musikalske og sosiale opplegg.
Lørdag hadde de øvelser både hver for seg og sammen, før det ble pizzafest på kvelden. Søndag var det konsert i en fullsatt Universitetsaula med numre spilt både felles og hver for seg.
Foto: Ole Wuttudal
Løftet taket
Sigyn Fossnes er førsteamanuensis og seksjonsleder for stryk ved Barratt-Due. Hun beskriver det som en veldig vellykket og hyggelig helg, og trekker særlig frem lørdagskvelden hvor det var et sosialt opplegg.
– Jeg synes det er helt fantastisk at vi kan gjøre sånne ting. Den type utveksling er så verdifull. Da gruppene fra Trondheim og Oslo spilte sammen på lørdagskvelden var det kjempefint, det var nesten så de løftet taket. I tillegg var pizzafest og leker. Det var en veldig hyggelig kveld, sier Fossnes.
Hun forteller at elevene synes det var kjempegøy å møte de andre. Aulakonsert og besøk fra Trondheim har også vært et fint mål å jobbe mot, høsten har nesten gått av seg selv. I tillegg sitter de igjen med et viktig læringsutbytte.
– Det er viktig å møte andre musikkulturer og lære av dem, heller enn å sitte i en boble. Vi trenger perspektiv og å bli inspirert av hverandre. Alle kulturer har alltid mye å lære av andre kulturer, sier hun.
Forskjellige fokus
Lukas Sæther Pigott (17) fra Steinkjer var en av de som reiste ned til Oslo. Han beskriver helgen som ‘veldig artig’ både sosialt og musikalsk.
– Konserten var høydepunktet. Både orkesterne fra Trondheim og Oslo samlet seg til å spille Wojciech Kilars Orawa, det var kanskje åtti musikere som alle spilte på et høyt nivå. Det gjorde det mulig å skape stor musikk og ha det artig sammen, sier Pigott.
Et annet høydepunkt var å se hvordan de to orkestrene arbeidet og spilte annerledes. Pigott sier det var interessant å merke seg metoden til Barratt Due-orkesteret.
– Orkesterne spilte på forskjellige måter. Vi har stort fokus på samspill, mens de hadde større fokus på orkesterets utstråling når de spiller. Det var interessant og lærerikt å se forskjellen mellom orkestrene, sier han.
Presisjon vs. fremføring
Bjørg Pas (17) fra Elverum trekker også frem samspillet mellom de to gruppene som et høydepunkt.
– Samspillet var kanskje det morsomste, vi fikk et godt innblikk i de forskjellige spillemåtene. De var veldige samspilte, de var mer presise enn oss på Barratt Due. Vi er vant til å lage et stort show ut av musikken med bevegelser og fremføringen, mens de er flinke til å lage det med spillingen. Det var gøy å se hvordan de fikk til det. Forhåpentlig er det noe vi kan ta med oss videre, sier hun.
Ettersom de var på Bjørg Pas’ hjemmearena, kjente hun opplegg godt. Så nå er hun blitt nysgjerrig på hvordan de gjør det i Trondheim.
– De var veldig lærevillige og tok ting fort. Det blir spennende om vi klarer å tilpasse oss på samme måte når vi drar til Trondheim. Jeg gleder meg til å se lærerne, miljøet og hvordan de øver der, sier hun.
Hele pakka
– Anders Grøterud og jeg kom på dette opplegget sammen for flere år siden og nå har vi endelig fått det til, sier Line Henriksen, avdelingsleder for stryk, harpe og lørdagsskolen ved Kulturskolen i Trondheim.
– Å møte noen i et lignende miljø som man er i selv, er gull verdt. Det er inspirerende, motiverende, kort sagt: hele pakka. Musikerne spiller sammen og løfter hverandre opp, sier Henriksen.
Hun forteller at reaksjonene fra elevene og foreldrene som reiste ned har vært veldig positiv. Gruppa har blitt bedre kjent innad, i tillegg til å treffe likesinnede fra en annen del av landet. Henriksen er også glad for at samarbeidet har ført til to visitter, heller enn bare en. I juni skal nemlig Juniororkesteret ved Barratt-Due reise på besøk til Kulturskolefesten i Trondheim.
– Det blir artig å møtes igjen på vår arena og i vårt miljø. Vi skal gjøre vårt for at de får et like fint opphold som vi hadde, sier Henriksen.
Knyttes faglige bånd
Anders Hall Grøterud er leder ved Senter for talentutvikling. Han beskriver det som et strålende samarbeidsprosjekt mellom to viktige pådrivere for talentutvikling.
– Når to små, engasjerte miljøer møtes på denne måten, skapes det unike øyeblikk og opplevelser, det bygges vennskap og knyttes faglige bånd. Dagens høydepunkt var utvilsomt det avsluttende fellesnummeret, hvor de spilte Wojciech Kilars Orawa, sier Grøterud.
Han trekker frem innsatsen fra Line Henriksen, Sven Olav Lyngstad, Sigyn Fossnes, Mattias Lundqvist, Soon-Mi Chung Barratt-Due og Ole Rasmus Bjerke, med flere i Trondheim og Oslo.
– Vi gleder oss allerede til del 2! sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
En sterk avslutning
Ung Filharmonis høstsamling er over for denne gang. I løpet av en uke har 70 unge musikere fra hele landet vært samlet i Oslo for å øve inn Rachmaninoffs Symfoniske danser sammen med Oslo-Filharmonien. De har hatt seminarer om prøvespill og øving, blitt kjent med likesinnede og hatt tett kontakt med profesjonelle musikere i Oslo-Filharmonien.
Etter en sommersamling i juni, utallige timer på øvingsrommet og fire dager med veiledning fra Filharmonikerne, toppet alt seg i en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
| Les også: Slik blir Ung Filharmoni 2022
– Emosjonelt og inspirerende
Det var første gang Kristine Emilie Krüger (18) deltok på Ung Filharmoni. Bratsjisten fra Stavern beskriver fremføringen som en stor og følelsesladet opplevelse.
– Det var veldig inspirerende å spille i Oslo Konserthus. Salen var nesten fullsatt, og det er siden jeg har opplevd noe så stort. På grunn av korona har det ikke vært mulig å opptre foran publikum, så det ble veldig emosjonelt å spille konserten, sier hun.
Krüger forteller at høydepunktet var å få spille sammen med Oslo-Filharmonien. Hun har sittet ved siden av Anders Rensvik fra Filharmonien og beskriver ham som “den kuleste bratsjisten jeg har spilt med”.
– Ikke bare hadde vi det veldig gøy, men vi fikk også et utrolig fint samspill med hverandre og kommuniserte gjennom musikken. I tillegg fikk jeg mange fine råd og tips til hvordan bli en bedre musiker, sier hun.
Blant rådene Krüger fikk, var viktigheten av å prøve noe nytt for å utvikle seg som musiker, og at man ikke må være redd for å gi alt. Rensvik fortalte at man selv ofte kan bli overrasket over hvor mye energi og innlevelse man kan få i musikken som kommer ut.
– På slutten av fremførelsen av Symfoniske danser, da vi hadde løftet buene opp i lufta for siste gang og ventet på at de skulle synke ned, merket jeg hvor takknemlig jeg er for at jeg fikk lov å være med på en så fin konsert og et så fantastisk opplegg. Jeg skal garantert søke neste år, sier hun og ler.
| Les også: – Det blir stort å spille med Filharmonien
En skjult hemmelighet
Mei-Ann Chen er årets dirigent for Ung Filharmoni. Vanligvis er hun sjefsdirigent for Chicago Sinfonietta og har vært gjestedirigent på over hundre orkestre verden over. Hun er en av de mest ettertraktede dirigentene, og er kjent for sin lidenskapelige og dynamiske dirigering.
Hvordan har det vært å jobbe med Ung Filharmoni?
– Det har vært utrolig spennende å få sjansen til å jobbe med så talentfulle unge musikerne, og oppdage hva de er i stand til. Etter min mening er de “den best skjulte hemmeligheten”. Jeg visste ikke at side-om-side-prosjektet mellom Oslo-Filharmonien og Ung Filharmoni kunne bli så virkningsfullt og utforske så mye dybde, sier hun.
| Les også: Mei-Ann Chen – Dirigenten som leste partiturer i smug
Merket du orkesteret utvikle seg gjennom uka?
– Deltakerne i Ung Filharmoni vokste så raskt at jeg ble forbauset over hvor modne de var, både under sommersamlingen i juni og under dagene i tett samarbeid med Oslo Filharmonien. De kommer til å ta verden med storm om noen få år med sitt utrolige engasjement for instrumentet, lidenskapen for musikken og det sterke båndet de har formet med hverandre og mentorene, sier Mei-Ann Chen.
Forbedret gjennom årene
Fagottist Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Hun mener de har beholdt kjernen gjennom årene, men stadig forbedret og finpusset prosjektet.
– Det flotte er at prosjektet er det samme som i starten: en helt unik sjanse til å spille sammen med Oslo-Filharmonien. De har ikke forandret på det som har funket. Men jeg har merket at det faglige tilbudet og seminarene har blitt bedre gjennom årene. Det virker som arrangørene har sett hva som er mest relevant for oss og støttet enda mer opp mot det, sier hun.
| Les også: Dagnys hittil største utfordring
På spørsmål om hun har et favoritt-år blant de seks gangene Ung Filharmoni er avholdt, er ikke Mehus i tvil:
– Den aller første gangen gjorde et stort inntrykk, jeg husker fortsatt følelsen av å spille i Oslo Konserthus for første gang.
Nærmere drømmen
Ung Filharmoni har blitt arrangert seks ganger. Søknadsprosessen for 2022 er i gang, og det er allerede mange søkere. Hva har vært oppskriften?
– Vi prøver å gi det samme til deltakerne som de forventer av seg selv; god forberedelse, tilstedeværelse og gjennomføring, samtidig som vi har det gøy underveis, sier Anders Hall Grøterud, som er totalansvarlig for Ung Filharmoni.
I en undersøkelse utført av Ung Filharmoni svarer nesten alle deltakerne at de ønsker å spille i orkester, og en av tre har fast jobb i orkester som drømmemål for karrieren sin.
– Målet er å gi deltakerne et realistisk møte med det profesjonelle musikklivet i orkesteret. Samtidig ønsker vi at de får sjanser til å prøve seg musikalsk. Det er for eksempel ikke uvanlig at blåserne får ta ansvar for de fleste soloene, sier Grøterud.
Læring som må oppleves
Etter å ha vært med på Ung Filharmoni forteller deltakerne at de får større forståelse av hva det vil si å være orkestermusiker ved å være med, og mer lyst og tro på at de faktisk kan bli orkestermusikere.
– Det er læring som ikke kan undervises, det må oppleves. En spesiell form for mestringstro og selvtillit som setter seg i kroppen, sier Grøterud.
Ung Filharmoni satser på faglig innhold mellom prøver, øving og det sosiale. I år har formidling vært den røde tematiske tråden, med besøk av blant andre teatersjef Hanne Tømta i sommer og en økt med komponisten Marcus Paus og solist August Schieldrop i høst.
| Hanne Tømta: – Du må ville noe
– Vi prøver å lage et inspirerende opplegg, som også utfordrer. Morgendagens musikere må finne sin vei frem, og det er få fasitsvar. Vi viser hvordan ting fungerer i dag, og deler kunnskap og erfaringer, samtidig som vi oppfordrer deltakerne til å stille spørsmål. Vi legger også til rette for at man skal bli kjent og ha det sosialt.
En av de sterkeste grunnene for å være med i Ung Filharmoni er å treffe andre musikere fra hele landet på sitt nivå. Men aller høyest i kurs står det å sitte side ved side av sin egen mentor i Oslo-Filharmonien.
– Det får klart høyest skår i undersøkelsen av deltakernes motivasjon for å være med. Å sitte side om side er kjernen i prosjektet, og avgjørende for læringen og opplevelsen, sier Grøterud.
| Les også: August Schieldrop og Marcus Paus – urfremføring av konsert for tuba
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll, samt to konserter (Oslo og Valdres).
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
– Du må ville noe
Formidling er tema på årets sommersamling for Ung Filharmoni. Det har vært et ekstra fokus på dette under prøver, og årets gjest er teaterregissør Hanne Tømta. Hun er en av de ledende skikkelsene i teater-Norge og har akkurat gått av etter 11 år som teatersjef ved Nationaltheatret.
I en samtale som strakte seg over halvannen time diskuterte hun blant annet hva som er god formidling, publikums rolle og hva kunstformer kan lære av hverandre.
– Det som er avgjørende for god formidling er en vilje. At man har noe på hjertet, en tanke om hvor man vil med det man formidler til publikum, sier Hanne Tømta.
Teknikk og formidling
Det er viktig alltid å være bevisst settingen man er i, mener Tømta. “Hva, hvordan, hvorfor skal vi fremføre?” er refleksjoner som er viktige for å skape en god formidling. Hun får selv stor glede av klassisk musikk og er ofte på konserter. De aller største opplevelsene får hun når hun kan kjenne at hele orkesteret vet hva de vil formidle.
– Men noen ganger kan den bli ødelagt av musikere som formidler uten en lyd. Enten det er høylytt blaing i noter eller at man ikke virker bevisste på at man sitter foran et publikum. Det gjelder å heie på de andre på scenen, rette oppmerksomheten dit man skal. Det gjør en forskjell for publikum også, sier Tømta.
Hun mener teaterskuespillere kan lære av musikeres arbeidsdisiplin. Musikere øver mest alene, mens skuespillere stort sett bare øver sammen. Det gjør at musikere er teknisk dyktige, men man trenger god formidling i tillegg.
– En sanger som vet hva hun vil med sangen treffer meg sterkere enn noen som gjør det teknisk perfekt og bare fremfører uten holdning til sangen. Det er et dilemma – hva skal man vekte mest mellom teknikk og uttrykk? For meg må både hodet og hjertet skrus på, sier Tømta.
Trygge på hverandre
Tømta forteller om prosessen før en oppsetning i teateret. De starter med blanke ark og leser stykket sammen. Deretter bruker de mye tid på å snakke sammen om stykket og finne en egen vei inn i stoffet. De forsøker å komme frem til hvor de vil med stykket, hva det handler om og hva de vil formidle.
– Alle skuespillerne mener ikke det samme om alt, og det behøver de ikke heller. Alle spiller jo sin egen karakter. Men vi må lytte til hverandre hele tiden, vi må kunne være sammen om dette og stole på hverandre. Åtti prosent av formidlingen i en teaterproduksjon handler om å bli trygge på hverandre i prosessen, sier Tømta.
Skuespillere har ofte reflektert rundt rollen de spiller og hva de ønsker å formidle på egen hånd. Likevel får det ofte en annen form i møte med kolleger eller publikum – og blir ikke alltid like vellykket som man trodde.
– Når man øver hjemme, blir det en slags teoretisk utprøvelse. Man er nødt til å prøve det foran andre for å se om det funker. Det betyr at man ofte “driter seg ut”, altså gjør noe som ikke er helt vellykket. Det er en del av prosessen og da er det viktig at man er trygge nok på hverandre, sier hun.
Publikums rolle
Hver eneste opptreden er forskjellig, forteller Tømta. Det er umulig å forutse hvordan en forestilling vil bli i møtet med publikum.
– Enten de sover, snorker, gjesper eller er oppslukte: publikums reaksjon påvirker hver eneste forestilling. Hver kveld betyr noe og det får alle involverte et kick ut av. Man blir nysgjerrig på hva som kommer til å skje under kveldens forestilling, sier hun.
Tømta forteller at de alltid har en debrief etter hver forestilling. Alle er forskjellige og har forskjellige oppfatninger om hvordan kvelden har gått. Det er ikke alltid lett å vite om man har lykkes med formidlingen, og derfor er det gjerne en inspisient, en sufflør eller noen på utsiden som blir barometeret.
– Ha tillit til publikum som en medskaper. Man kan ha øvd lenge på noe, men så blir det helt annerledes i møtet med publikum. Det hadde ikke blitt teater uten skuespillere på scenen, men heller ikke uten publikum. Det er i kontakten mellom dem at jeg føler forestillingen materialiserer seg, sier Tømta.
Spiller for de døde
Tømta forteller om en teknikk mange skuespillere bruker for å formidle bedre. De forestiller seg at en avdød slektning sitter blant publikum. Det gir dem noen å formidle til, å spille for.
– Mange skuespillere tar en avdød slektning, og plasserer dem på galleriet. De får en god assosiasjon til at slektningen er blant publikum og tenker for eksempel at “det er viktig for meg at farmoren min kan se ned på meg og være stolt over det jeg gjør”.
Og jo eldre skuespillerne blir, dess flere får man på balkongen.
– Jeg kjenner en på 82 som nylig fortalte meg at “problemet mitt er at det er stappfullt på balkongen”, sier Tømta.
– Russefeiringen får jeg bare droppe
Denne våren arrangerte Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling konkurransen Ung solist. Vinnerne får muligheten til å opptre som solist med Filharmonien i Oslo Konserthus. Fire vinnere ble kåret, og en av disse er Birgitta Oftestad (19) fra Oslo.
Birgitta er cellist og har allerede vært solist med flere orkestre både i Norge og i utlandet. Nå får hun muligheten til å gjennomføre en barndomsdrøm: å spille med Oslo-Filharmonien i Oslo konserthus.
Konserten er lørdag 19. juni, og hun skal spille andre sats fra Sergej Prokofjevs Sinfonia Concertante. I dagene frem mot konserten skal vi følge Birgittas forberedelser.
Hva tenkte du da du så utlysningen, og hva la du vekt på i videoen du sendte inn?
– Jeg har alltid hatt en drøm om å være solist med Filharmonien, så det første jeg tenkte var at dette måtte jeg prøve. Jeg bestemte meg for å gå skikkelig inn for det og øvde mye. Det er lett å prøve å kontrollere alt hele tiden når man tar opptak. Men jeg tenkte at de ser etter noen som har et nærvær på scenen i tillegg. Derfor forsøkte jeg å se for meg at jeg spilte konsert.
Hvordan reagerte du da du vant?
– Jeg ble utrolig glad og begynte å hoppe i sofaen. Jeg hadde ikke vært så glad på lenge faktisk. Det var veldig gøy. Jeg har ikke spilt konsert på lenge heller, så jeg vet ikke hvor skummelt dette blir.
Hva blir det viktigste i tiden fremover mot konserten?
– Egentlig er jeg midt i russetiden, men jeg får bare droppe alt det. Jeg må sitte og øve, få nok søvn, ha energi og overskudd. Jeg skal også prøve å få spilt for de skumleste personene jeg kjenner for å forberede meg. Og gjøre mange gjennomganger.
Hva øver du på nå?
Jeg har funnet en ny øvingsteknikk. Heller enn å gå sakte gjennom stykket igjen og igjen, så øver jeg 10 minutter på ett sted. Alarmen ringer etter 10 minutter og da bytter jeg til et nytt sted. Jeg øver meg ikke bare på å øve, men også på å fremføre. Det er jo viktig når man spiller konsert å bytte modus fort. Du får bare én sjanse.
Hvordan vil du beskrive stykket?
Satsen er den mest varierte jeg har spilt i hele mitt liv. Alt mulig skjer på 20 minutter – som er veldig langt. Den er super virtuos med en sjuk kadens. Den går innom noen av de mest lidenskapelige stedene som finnes. Det blir også en utfordring – jeg må bytte modus hele tiden.
Har du noen mål?
– Å spille så bra som mulig, og få frem det jeg vil med stykket.
I neste artikkel følger vi Birgitta i øving sammen med Oslo-Filharmonien.
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
juli 2022
MITT ØVINGSROM: Hedda Frøland
For Hedda Frøland ble meditasjon og logg nøkkelen til god øving.
– Jeg har lest denne 8 ganger
Musikere og fagpersoner deler sine beste tips for å få kreativt påfyll i sommerferien.
juni 2022
Noten er bare en stikkordsliste
Med så mye å henge fingrene og beina i, er gode forberedelser avgjørende for harpistene.
Orkesterets grunnmur
Kontrabassistene holder pulsen og er fundamentet for strykerklangen. Under årets Ung Filharmoni får bassgruppa nye utfordringer.
– Ønsker jeg spilte mer tutti som ung
Konsertmestere og gruppeledere må ha blikket vendt både fremover og bakover.
– Klyper meg selv i armen
Det var i et ungdomsorkester at Sigurd (27) og Emilie (23) skjønte at de ville bli orkestermusikere. Nå har begge fått seg fast jobb.
På scenen med: Catharina Chen
Opera-konsertmesteren trekker seg inn i sin egen boble før hun går på scenen.
Hvordan utvikler vi fremtidens konsertmestere?
Se opptak fra nasjonal strykerkonferanse 2022.
En brikke i helheten
Det hjelper ikke at alle fraserer godt, dersom alle fraserer forskjellig. Talentene fra Barratt Due og Bjergsted jobbet med å lytte da de møttes for en helg med samspill.
Store ambisjoner i alle stemmer
Daniel Reith skal lede Ung Filharmonis sommersamling. En essensiell erfaring for de som vil drive med orkester, mener han.
Strykerkonferansen 2022 blir digital!
Senter for Talentutvikling har gleden av å invitere til digital nasjonal strykerkonferanse fredag 3. juni 2022 kl. 09.00 - 12.00.
Kongens superøvere
Hverdagen i 3. Gardekompani gir lite tid til egenøving. Det har gjort musikkgardistene til eksperter på å finne kreative løsninger.
På scenen med: Åsmund Moen
I første utgave av spalten "På scenen med" snakker vi med fjorårets UMM-vinner, Åsmund Moen.
