– Ingen kunst uten risiko

Mandag hadde deltakerne på Ung Filharmoni sin andre dag med øvinger før konserten torsdag, hvor de skal spille Bela Bartóks Konsert for orkester med Oslo-Filharmonien. 

Bartók er kjent for sitt tette forhold til musikkens røtter og hans aktive bruk av østeuropeisk folkemusikk. Som et faglig påfyll fikk deltakerne derfor besøk av koreograf og danser Hallgrim Hansegård fra dansekompaniet FRIKAR.

Hansegård og FRIKAR har utmerket seg som blant de fremste dansekunstnerne i Norge i dag, og høstet internasjonale hyllester. Hansegård fortalte deltakerne om hans skapelsesprosess og hva musikken kan lære av dansen. Han trakk blant annet frem å utnytte mulighetene når man setter opp en konsert.

– Det ligger et stort potensial i valget av scenerommet og hvordan man bruker det. Hvor skal du spille i rommet? Hvor skal publikum være? Hva har publikum gjort fra de kom inn inngangen, spør Hansegård.

Danseren fortalte om hvordan han åpnet en forestilling med å stirre flere minutter inn i et bål, helt til publikums oppmerksomhet også var oppslukt i bålet. Dette gjorde at de hadde lagt vekk alle andre tanker og var klare til å oppleve verket.

Hallgrim Hansegård under foredraget. Han forteller at gruppedynamikken er avgjørende og at de bruker mye tid på å utvikle den. Foto: Magnus Skrede

Skape en dramaturgi

Ifølge Hansegård er det viktig å være bevisst alt som ligger rundt fremførelsen.

– Hva er din rolle? Hvordan kler du deg, hvordan er kroppsspråket ditt? Hvordan er stemningen i rommet?, sier han og fortsetter:

– Hvilken rekkefølge spiller du musikken og hvordan bindes det sammen? Hvordan skaper du dramaturgien fra publikum kommer, til de går? Hvorfor skal publikum høre denne musikken framført av akkurat deg?, sier han.

Hansegård tror også på å la publikum ta del av den kreative prosessen, eksempelvis ved å fortelle hvorfor man spiller akkurat dette verket. Det inviterer dem til å lære mer om kunstformen og gjør dem mer kunnskapsrike til neste gang.

Deltakere etter foredraget. Foto: Magnus Skrede

Tolker tradisjonene

Hallgrim Hansegårds kunst handler mye om å tolke tradisjonene på ny. I et av de seneste verkene tok dansekompaniet utgangspunkt i 7000 år gamle helleristninger som viste folk som danser. Gjennom hele karrieren har han blåst støvet av lokale tradisjoner.

– Folkedansen har andre kvaliteter enn den klassiske balletten og moderne dansen. Det er en annen måte å oppfatte rommet på, en annen kraftgenerering, en annen timing. Som koreograf må jeg alltid ta et valg om jeg vil benytte disse kvalitetene eller dra inn erfaring fra den moderne dansen, sier han. 

Hansegård beskriver hvordan han tar i bruk tradisjonen for å skape nye, personlige uttrykk. Han nevner to av de tingene som skaper kreativitet og overskudd for ham. 

– Verdi kommer ikke uten en kostnad. Kollegaene mine i sirkusbransjen pleier å si: «Ingen risiko, ingen sirkus». Å se en sirkusakrobat med trygghetsline fjerner spenningen. Å høre en musiker spille rett frem uten å ta noen risiko, kan også fjerne nerven i musikken, sier han.

Sofija Paulovic prater med Hansgård etter foredraget hans. Foto: Magnus Skrede

Kommunisere uten språk

En som ble grepet av Hallgrim Hansegårds foredrag var Sofija Paulovic (19). Det som spesielt gjorde inntrykk var Hansegårds reise til Kina, hvor han levde i fire måneder med kinesiske kung fu-munker og skapte en danseforestilling med dem. De pratet ikke et felles språk og måtte derfor gestikulere.

– Fortellingen hans om å kommunisere uten språk, det grep meg veldig. Som musiker må vi kommunisere til publikum og kollegaene våre gjennom musikken, men også ved hjelp av kroppsspråk, sier hun.

Fiolinisten fra Drammen har selv fortid som danser, og mener det er viktig å ta inn impulser fra dansen.

– Som klassiske musikere er vi vant til å følge regler mens vi spiller. Det kan lett lede til at vi bare sitter stille og lar musikken snakke for oss. Men kroppen er en viktig del av hvordan vi kommuniserer med publikum – dansere har en utrolig tilstedeværelse på scenen. Det er noe musikken kan lære fra dansen, sier hun.

Sofija Paulovic under Ung Filharmonis sommersamling. Hun ble særlig grepet av Hansegårds beskrivelser om å skape sammen, helt uten språk. Foto Magnus Skrede

Fakta om Ung Filharmoni 

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.

Tekst: Øyvind Hamre

Sultne på læring

De neste fem dagene skal de samles i Oslo Konserthus og øve side om side med like mange musikere fra Oslo-Filharmonien, før det hele avsluttes med en konsert i Oslo Konserthus på torsdag med dobbel besetning under Béla Bartóks Konsert for orkester. 

Ung Filharmoni arrangeres for syvende gang. Og det er ikke bare de unge musikerne som gleder seg.

Sitter i ryggmargen

Inger Besserudhagen er solo-hornist i OFO gjennom tretti år og lederen av Ung Filharmonis fagutvalg. Hun beskriver et gledelig gjensyn med de unge deltakerne.

– Det var veldig fint å se alle de unge musikerne igjen. Jeg synes musikken satt i ryggmargen på de fleste stedene. Men så er det alltid en utfordring med en ny dirigent, som kanskje velger andre tempo og andre tolkninger. Da settes fleksibiliteten på prøve, sier hun. 

Inger Besserudhagen håper at de unge musikerne får en uforglemmelig opplevelse sammen med Oslo-Filharmonien. Foto: Magnus Skrede

Besserudhagen forteller at det ikke bare det de yngre musikerne som får et påfyll:

– Jeg har gledet meg til å treffe de unge igjen. Jeg får så mye energi av dem. Det er veldig givende for meg å være med og føre orkestertradisjonen videre. Det gir mye å sitte side-om-side med en ung filharmoniker og kjenne på den sulten etter å lære, sier hun.

Hennes forhåpning er at deltakerne får en uforglemmelig opplevelse sammen med Oslo-Filharmonien, hvor de lærer masse.

– Det er ikke tvil om at de unge som har kommet gjennom nåløyet alle er veldig talentfulle. Samtidig har de masse å lære, det er mye uskreven kunnskap. De kan få så mye førstehåndserfaring!

Spent før dobbelt orkester

Det er særlig en ting bassist Dina Holst-Larsen er nysgjerrig på:

– Jeg lurer veldig på hvem jeg skal sitte ved siden av!

Det er første gang Dina Holst-Larsen er med. Hun gleder seg til å lære fra musikerne i Oslo-Filharmonien. Foto Magnus Skrede

Det er første gang 17-åringen fra Moss er med på Ung Filharmoni, og hun er spent på hvordan det vil bli å spille side om side med de profesjonelle.

– Det er det jeg gleder meg mest til. Jeg gleder meg til å lære av de profesjonelle. Bassmiljøet er ganske lite, så de fleste kjenner hverandre. Det kan godt hende at jeg har hatt pultkameraten min som lærer før. Men det blir gøy uansett!, sier hun.

Matche klangen

Det er andre gangen Runa Kosberg (21) deltar på Ung Filharmoni. Hun forteller at hun forventer seg mye læring og gode opplevelser – både musikalsk og sosialt.

Runa Kosberg forteller om en helt spesiell utfordring med doble stemmer. Foto: Magnus Skrede

Fra fjoråret husker hun også en utfordring med å spille et dobbelt orkester.

– Når man sitter med doble stemmer, er det en mye større oppgave å passe på at man blander inn i klangen med gruppa. Det måtte vi på sommersamlingen også, men det er en stor forskjell når man er to på samme stemme, sier hun og fortsetter:

– Å matche standarden til de proffe musikerne, spille med samme klang og intonasjon som dem. Det er en morsom utfordring!

Konserten er torsdag 6. oktober kl 19 i Oslo Konserthus. Billetter kan kjøpes her.


Fakta om Ung Filharmoni 

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.

Tekst: Øyvind Hamre

Slik blir Ung Filharmoni 2023

Det nasjonale orkesterprosjektet Ung Filharmoni arrangeres for 8. gang i 2023. Her er ekspertenes tanker om årets repertoar og dirigent!

Under Ung Filharmoni møter 70 unge musikere Oslo-Filharmonien til et enormt symfoniorkester. Foto: Magnus Skrede

En musiker som virkelig får musikken til å snakke

Dirigenten for Ung Filharmoni er den anerkjente John Storgårds. Den finske dirigenten og fiolinisten har en imponerende internasjonal karriere, og er etterspurt som dirigent av orkestre som Berlin Philharmoniker og London Philharmonic. Han er kunstnerisk leder for Lapland Chamber Orchestra, sjefsgjestedirigent for BBC Philharmonic Orchestra og hovedgjestedirigent for Canadas National Arts Orchestr Ottawa

Kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien, Alex Taylor, drar frem at Storgårds har gjestet Oslo-Filharmonien flere ganger siden sin debut med orkesteret i 2008, og musikerne beskriver han med varme ord.

– De unge musikerne kan forvente en sympatisk, generøs og inspirerende leder i Storgårds.

Oslo-Filharmoniens musikere har uttalt at Storgårds er en musiker som virkelig får musikken til å snakke, ved hans tidligere besøk. Taylor mener publikum kan se frem til en intens fremførelse, og med om lag 140 toppmusikere på scenen vil dette utvilsom etterlate store inntrykk.

Alex Taylor, kunstnerisk plansjef i Oslo-Filharmonien

| LES OGSÅ: På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø

Levende og følelsesfull

Verket som blir framført på Ung Filharmoni 2023 er symfoni nr. 4 av Pjotr Tsjajkovskij.

Are Sandbakken, bratsjist og professor på Norges Musikkhøgskole, trekker fram hvordan Tsjajkovskij klarer å favne om den inderligheten man har tidlig i ungdomstiden, gjennom verket, og at den har den emosjonelle dybden datidens musikere var på jakt etter. Han legger vekt på at dette er en av hjørnesteinene i romantisk musikk:

– Symfonien er for meg nærmest symbolet på den romantiske musikken. Dette er symfonien han slår gjennom med, han kalte den sin skjebnesymfoni.

Sandbakken tror publikum kan forente en levende og følelsesfull fremføring med en ungdommelig glød.

Are Sandbakken, professor ved Norges Musikkhøgskole. Foto: Charlotte Wiig

| LES OGSÅ: Lederne

Det gir energi å jobbe med unge mennesker

I år som i fjord bli prøvespillet digitalt. Dette består av ett obligatorisk verk og utvalgte utdrag fra neste års repertoar.

Inger Besserudhagen, leder i fagutvalget og solohornist i Oslo-Filharmonien, mener prøvespillprosessen gir god læring i seg selv uavhengig av resultatet.

– Det gir erfaring i å prøvespille og i å forberede repertoar. Og hvis man kommer gjennom nåløyet får man sitte ved siden av en filharmoniker og spille konsert. Det er ganske unikt.

Inger Besserudhagen, leder i fagutvalget og solohornist i Oslo-Filharmonien. Foto: Magnus Skrede

| LES OGSÅ: Orkesterets grunnmur

Juryen leter etter potensiale hos kandidatene, og hører etter om man spiller rent, rytmisk og har god klang.

– Musikalitet og stilforståelse er viktig.

– Mitt beste tips er å lære seg prøvespillrepertoaret og å spille det for lærer. Lytt til innspillinger, gjerne flere forskjellinge, og spill med innspillingene.

Besserudhagen synes det å jobbe med Ung Filharmoni er noe av det mest meningsfulle hun gjør, fordi hun kan være med å forme morgendagens musikere.

– Det gir veldig energi å jobbe med unge mennesker som er i startfasen av en forhåpentligvis lang karriere.

PRØVESPILLUTDRAG

Mer informasjon om selve prøvespillet finner du her.

For fløyte/piccolo og pauke/slagverk er det mulig å søke på bare ett instrument der det er nevnt to, men vi vil gjøre deg oppmerksom på at sjansen for å komme med øker dersom du sender inn opptak på begge instrumenter.

Fløyte og piccolo

Obo

Klarinett

Fagott

Horn

Trompet

Trombone

Basstrombone

Tuba

Pauke og slagverk

Fiolin

Bratsj

Cello

Bass

OBLIGATORISKE VERK

I tillegg til utdrag skal alle prøvespillkandidater spille et obligatorisk verk. Hvilke ser du i listen under. Noter finner du selv på nett (eks. imslp.org), i biblioteket på studiestedet du er tilknyttet, eller ved å kontakte din lærer. Obs! Trombone kan velge mellom to verk.

OBS: Alle verk skal spilles inn uten akkompagnement.

FIOLIN: 3 min fra valgfri Bach solosonate eller solopartita

BRATSJ: 3 min valgfri Bach solosuite (cellosuitene)

CELLO: 3 min valgfri Bach solosuite

BASS: 1. sats fra Henry Eccles sonate i a-moll (uten komp)

FLØYTE: Mozart: Konsert i G-dur, 1.sats, takt 31 tom. 149.

OBO: Haydn Obokonsert i C, 1.sats takt 63-137.

KLARINETT: Weber: Concertino fra start til og med variasjon 2. (Stopp før Lento)

FAGOTT: Mozart: Fagottkonsert, 1. sats fram til reprisen

HORN: Strauss Hornkonsert #1, 1. sats

TROMPET: Francis Thomè: Fantasie, fra start til 4 takter ut i Allegro

TENORTROMBONE: David: Concertino, 1. sats uten kadens eller Guilmant: Morceau symphonique, op.88

BASSTROMBONE: Bozza: New Orleans

TUBA: Hindemith Sonate, 1. sats

PAUKE: Young Persons Guide (se noter i prøvespillutdrag for pauke og slagverk)

Fra høstsamlingen på Ung Filharmoni 2021. Foto: Magnus Skrede

FAKTA OM UNG FILHARMONI

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien og Senter for talentutvikling Barratt Due.
  • Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
  • Disse samles for en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien, og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie i Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
  • Ung Filharmoni startet i 2015, og er støttet av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB

På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø

Navn: Ola Sønstebø (17)
Bosted: Lier
Instrument: Slagverk
Skole: Edvard Munch videregående skole

Navn: Åse Marie Midtun (19)
Bosted: Bergen 
Instrument: Pauke
Studiested: Griegakademiet Institutt for Musikk – Universitetet i Bergen

Hvordan blir det annerledes i år, nå som dere bare er to slagverkere ? 

OLA: Jeg føler jobben er større i år. Hvert slag må telle, siden jeg er den eneste slagverkeren – Åse er paukist. Jeg må gjøre all jobben selv, jeg må kunne hvert slag. Det blir mindre samspill og mer solistisk.

ÅSE MARIE:  Det blir et større individuelt ansvar for å ta vare på sin egen stemme. Vi har ingen andre å lene oss på enn dirigenten og hverandre. Vi styrer vårt eget show. 

Det er litt skummelt. Jeg kjente på de følelsene under øvingene i sommer. Det føles fint å ha Ola her. Vi har kjent hverandre og spilt sammen siden vi var bittesmå.

Ola Sønstebø smeller til under årets sommersamling på Ung Filharmoni. Foto: Magnus Skrede

Hvordan forbereder dere dere til Ung Filharmonis høstsamling?

OLA: Først så lytter jeg på opptakene som ble gjort i sommer også vurderer jeg hva som var bra og hva jeg må gjøre bedre. Jeg tenker også på hva jeg og instruktørene fra Filharmonien snakka om under sommersamlingen, og prøver å forske litt på ulike ting vi snakka om.

Så er det å lytte konsentrert på stykket og finne ut hvordan man ønsker å spille det. Deretter øver teknikk og fraseringer ut fra det.

ÅSE MARIE: Jeg forbereder meg til høstsamlingen rett og slett med å se tilbake på sommersamlingen. Da ser jeg for eksempel på notater fra spilletimene vi hadde med mentorene, hører på musikken og leser gjennom egen note og partitur. I tillegg til å spille det inn.

Det blir utrolig gøy å komme tilbake til Konserthuset i Oslo og spille med OFO igjen, spesielt nå som jeg spiller pauker!

Åse Marie Midtun på pauke. Hun har alltid blitt fortalt at slagverket er orkesterets krydder, og hun er enig. – Man kan ikke ha grøt uten sukker og kanel, sier hun, – og det er oss. Foto: Magnus Skrede

Hva er det viktigste å fokusere på for dere på scenen? 

ÅSE MARIE: Det går mye på å lytte. Ikke bare lytte til slagverksdelen, men til musikken. Hvilken plass har jeg i dette?

For slagverkerne er det viktig å komme inn riktig. Vi er heldige som ser hverandres noter hele tiden. Vi har bare en note, hvor både pauke og slagverk står. Vi hører på hva hverandre spiller og fokuserer på: hva er betydningen for slagverk i denne passasjen?

OLA: Det blir også mye venting. Jeg har en skarptromme-solo i andre sats, og jeg må være klar til den. Første sats sitter jeg mest stille, da må jeg sitte og riste på hendene for å holde armene varme.

I år er oppgaven enda større enn tidligere. De er bare to på slagverk. Samtidig sier Åse Marie Midtun at noen ting blir enklere: det var vanskelig å koordinere at syv slagverkere skulle komme inn samtidig og riktig i fjor. Foto: Magnus Skrede.

Hva er det beste tipset du har fått for å bli tryggere på scenen?

ÅSE MARIE: Å kunne det du skal spille. Hvis du kan et solostykke til fingertuppene, får du en annen trygghet på scenen.

OLA: Samme her: jeg må kunne stykket inn og ut. Det har vært tilfeller på øvingene hvor jeg har falt ut av tellinga, men likevel kunne kommet inn riktig fordi jeg kan stykket utenat. 

ÅSE MARIE: Mentorene har sagt det til oss på Ung Filharmoni. Forberedelse er utrolig viktig: det er halve jobben. Jeg tror ikke det noen som lytter mer enn slagverkerne til stykket. Det går fint om strykerne bommer på en note, for de er mange og spiller hele tiden. Slagverk er få og det høres ekstremt godt hvis vi spiller noe feil. 

Som slagverker blir man hørt, sier Ola Sønstebø: – Alle slag blir på en måte solistiske. Det er gøy å vite at slagene legges merke til, sier han. Foto: Magnus Skrede

Hva er din største opplevelse med å spille konsert?

ÅSE MARIE: Det må kanskje være da vi spilte Kjempeviseslåtten med BF-Ung i Grieghallen. Den starten er så svak, man skal skape en helt egen stemning. Slagverk er utrolig viktig: vi skal høres uten å høres.

En annen stor opplevelse er da vi spilte Rachmaninoffs Symfoniske danser i Konserthuset med Ung Filharmoni. Jeg tror ikke det var mange som tenkte over det, men slagverkerne stod alene på scenen. Alle de andre hadde med seg mentorer på scenen. Vi stod helt alene. Men det er litt vanskelig å doble stemmene på slagverk: man kan ikke dele instrument heller.

Slagverkerne må alltid tilpasse seg konsertlokalets klang, men også til instrumentene. De er den eneste instrumentgruppen som ikke reiser rundt med sine egne instrumenter. Foto: Magnus Skrede

Hvordan håndterer du hvis konserten ikke går helt som du forestilte deg?

OLA: Det hendte for meg i fjor under konserten på Valdres Sommersymfoni med Ung Filharmoni. Jeg kom inn feil med et stort cymbalslag. Der og da ville jeg bare glemme alt – det føltes rart å skulle avslutte sommersamlingen på den måten. 

Men jeg klarte å legge det bak meg, og har ikke tenkt så mye på det senere. Det ga meg ekstra motivasjon til å høre mer på stykket før høstsamlingen. Det var en viktig lærdom: Jeg er mye mer forberedt i år enn jeg var i fjor.

Hva er en ekstra utfordring med å spille slagverk, som mange ikke vet om?

ÅSE MARIE: Resten av orkesteret har med seg instrumentet sitt, mens vi kommer til et lokale og så er instrumentene allerede der. Vi fremfører ofte på fremmede instrumenter. Det er ikke så mye man kan gjøre med det. Vi har med egne køller, men ellers må du gjøre det beste ut av instrumentene som er der.

Det hjelper å ha spilt sammen siden man var små. Særlig når man er de to eneste på slagverk i år. Foto Magnus Skrede

Tekst: Øyvind Hamre

Søknadsprosessen til Nasjonalt Klavertiltak

Under ser du beskrivelse av forrige prøvespillprosess.

Søknaden sammenfattes i en e-post og sendes til sft@bdm.no.  

Søknadsfrist: Ikke åpent for søknader nå

Søknaden skal inneholde: 

  • Motivasjonsbrev (maks én side). Beskriv kort hvorfor du har lyst til å være med på tiltaket, hva du kan tilføre og hva du tror du kan få ut av å være med.  
  • En kort cv
  • Anbefalingsbrev fra spillelærer 
  • Et video-opptak av egen spilling på inntil 10 minutter (se detaljer under retningslinjer). Repertoar er valgfritt, men du bør presentere minst to komponister fra ulike stilepoker.  

Aldersgrenser: Søkeren må være mellom 12 og 19 år. 

Seks av plassene ved talenttilbudet er satt av til de seks regionene som Senter for Talentutvikling samarbeider med: Tromsø (Troms og Finnmark, Nordland), Trondheim (Trøndelag, Møre og Romsdal), Bergen (Vestland), Stavanger (Rogaland), Kristiansand (Agder), Stor-Oslo (Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark).  

Tidligere deltakere og Gunilla Süssmann. Foto: Magnus Skrede

Retningslinjer for prøvespillvideo

  1. Video: Prøvespillet skal sendes inn som video med synkronisert lyd og bilde. Sett smarttelefon, PC eller videokamera på et stativ eller et stabilt underlag slik at det står stødig og får et godt bilde. Sørg for at det er god belysning, og at opptaket filmes slik at armer, hender og tangenter er godt synlig. 
  1. Repertoar: Prøvespillet skal totalt vare i omtrent 10 minutter, og søkeren bør presentere minst 2 komponister fra ulike stilepoker. Verkene skal være solo piano, uten andre musikere. Søkeren bestemmer selv rekkefølge, og om alt spilles inn i samme video-opptak, eller om det filmes i flere ulike opptak.
  1. Uredigert video: Juryen godtar kun uredigerte videoer. Du kan sende inn opptak fra en konsert eller liknende, men hvert enkelt stykke skal være i et sammenhengende opptak og uredigert. Opptaket må ikke være eldre enn 3 måneder (tatt opp i oktober 2022 eller senere).   
  1. Last opp til YouTube: De endelige videoene lastes opp på YouTube.com og markeres som ”ikke oppført”. Navngi videoen med: «Navn Navnesen (Nasjonalt klavertiltak 2023)». Link til video sendes til ole.bjerke@bdm.no sammen med resten av søknaden.  
  1. Innsending og frist: Frist for innsending er 15. januar 2023. Hele søknaden med alle vedlegg og linker skal være sendt i samme e-post.  

Søknadene behandles av en nasjonal jury i løpet av uke 3. Søkere kan forvente svar i etterkant av dette.  

Samspill mellom Sebastian Svenøy og Julie Yuqing Ye. Fra konsert med Nasjonalt Klavertiltak i Den Norske Opera & Ballett november 2021. Foto: Magnus Skrede

Spørsmål? 

Ta kontakt med prosjektleder Ole Rasmus Bjerke på e-post: ole.bjerke@bdm.no eller mobil: 974 03 987


Fakta om Klavertiltaket

  • Nasjonalt Klavertiltak er en talentsatsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år, administrert av Senter for talentutvikling Barratt Due i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
  • Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (UtN – Unge Talenter Nord, Tromsø kulturskole og Konservatoriet), Trondheim (Talent Trondheim, Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiets Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (UTB – Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Talent Sør – Knuden Kristiansand Kulturskole og Universitetet i Agder).
  • Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
  • En rekke dyktige lærere og mentorer følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 12 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene. I tillegg har det vært 6 plasser på rekrutteringsprogrammet Nasjonalt Klavertiltak UNG fra 2021
  • Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen og Talent Norge

Velkommen til Høstseminar 6. oktober!

For femte år på rad inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til Høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk.

Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner om blant annet dansekompaniet FRIKARs talentsatsning, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og om talentutvikling på mindre steder med Nord-Norge som case.


Dato: Torsdag 6. oktober
Klokkeslett: 12.00 – 16.00
Sted: Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Fredag 29. september
Deltakeravgift: Ingen

: Velkommen til Høstseminar 6. oktober!

Danser og koreograf, Hallgrim Hansegård, vil ta for seg hvordan de jobber med talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR. Hva kan det klassiske musikkfeltet lære av dette?

Pedagog og forsker, Ellen Stabell, vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni. Hvordan er utviklingen av disse musikernes hverdag og motivasjon sammenliknet med tidligere år? Og hvordan svarer de på helt nye spørsmål?

Berit Fonnes,  koordinator for Unge talenter Nord (UtN), vil presentere hvordan de rigger et godt talenttilbud i Nord-Norge. Hva er mulighetene og utfordringene ved talenttilbudet på mindre steder med store reiseavstander? Hva kan man lære av dette i små og store talentmiljøer?  

| Les også: Høstseminaret 2021 – Føler de øver for lite

I tillegg blir det paneldiskusjoner, og musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.

Ellen Stabel, Hallgrim Hansegård og Berit Fonnes er blant bidragsyterne på Høstseminaret 2022. Foto f.v.: Magnus Skrede, Christine Stokkebryn

| Les også: Fem år med talentutvikling – hva nå?

Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang på generalprøven kl. 10 og på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.

Sammen skal de to orkestrene spille Konsert for orkester av Béla Bartok under ledelse av dirigent Ben Gernon. Programmet består ellers av verket This Midnight Hour av Ana Clyne og Sergej Prokofjevs fiolinkonsert nr. 2, med Ludvig Gudim som solist.

Fra sommersamlingen på Ung Filharmoni 2022. Foto: Magnus Skrede

PROGRAM

Påmelding nederst i saken.

11:30 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.

12:00 – Åpning: Morgendagens musikere ved Anders Hall Grøterud

12:10 – Unge talenter Nord – Store avstander, ingen hindring! Ved Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord

12:35 – Paneldiskusjon med Berit Fonnes, Rolf Seldal, Marianne Solheim Moberg, Åse Norevik, Vegar Snøfugl, Alf Richard Kraggerud

13:00 – Pause

13:20 – Musikalsk innslag: Kvartett Sostenuto (Andreas Alexander Martinsen, Bjørg Pas, Kristin Pas, og Frida Leanne Rogn)

13:30 – Undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni i 2022? Presentasjon ved Ellen Stabell, Norges Musikkhøgskole og CEMPE

14:05 – Paneldiskusjon om resultatene med bl.a. Vegar Snøfugl, Rune Brodahl, Catherine Berg, Victor Vogel, Silje Grønning, Aksel Vedi, Vårin Lie Rognes

14:40 – Pause

15:00 – Talentportrett: Tuva Frydenlund (sang)

15:10 – «På eggen» – om talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR ved Hallgrim Hansegård, danser, koreograf og kunstnerisk leder for FRIKAR

15:40 – Gruppediskusjoner

15:55 –  Take away fra dagen – dette tar vi med oss videre ved Anders Hall Grøterud, Alf Richard Kraggerud, Stephan Barratt-Due m.fl.

– På olympisk nivå

Kvartett-konkurransen i Banff, Canada arrangeres bare hvert tredje år, og er nærmest et VM i kvartettspill for musikere under 35 år. 

Etter fire konserter med variert kvartettmusikk på en snau uke gikk tre av de ni kvalifiserte kvartettene videre til finalen. Fra de fikk beskjeden om at de var blant finalistene, var det bare tretten timer til Opus13 skulle fremføre finalestykket de hadde valgt: Beethovens Strykekvartett No. 13, Opus 130, et stort og krevende verk. 

På veien frem hadde de spilt kvartetter av Haydn, Brahms, Ades, Grieg og Tarrodi, samt et nyskrevet verk av den canadiske samtidskomponisten Dinuk Wijeratne. Som en del av 2. prisen vant Opus13 12,000 canadiske dollar og et kreativt oppholdt på Banff-senteret som inkluderer coaching and mentorering.

Stuptrøtt øving

De tre finalistene skulle annonseres kort tid etter siste konsert lørdag. Det tok imidlertid tid for juryen å komme frem til et resultat. Først ved midnatt lokal tid var svaret klart: Opus13 kom videre til finalen. 

– Vi var stuptrøtte, men måtte rett inn på øverommet. Der øvde vi til klokken to om natten for å få en siste gjennomgang før finalen, sier Sonoko Miriam Welde, fiolinist i Opus13.

Opus13 øver på finalestykket, etter at de hadde blitt annonsert som finalister ved midnatt. Foto: Privat

Hun forteller at gruppen hadde øvd på finalestykket av Beethoven her og der gjennom uka, men de hadde ikke forventet seg å gå videre. Det kom som et sjokk å skulle spille seks store satser av Beethoven knappe tretten timer senere. Pallplasseringen kom overraskende på:

– Det overgikk alle forventninger å få andreplassen. Bare det å gå til finalen var overraskende. Først måtte vi spille fire konserter, og fokuset var bare på å gjøre vårt beste, sier Welde. 

Les også: Noe helt spesielt – To musikere gir et innblikk i Banff-konkurransen

Følte presset

Hun istemmer med lovprisningen av opplegget i Banff: Det var “verdens fineste konkurranse”. Alt fra en mentor til et entusiastisk publikum bidro til å gjøre det til en unik opplevelse.

Likevel følte de presset. Det er en konkurranse med et stort publikum både hjemme og på skjermer verden om. Welde forteller at de jobbet aktivt med å holde høyt nivå utover hele uken. 

– Vi fokuserte på budskapet i musikken og ikke på resultatet: det er jo utenfor vår kontroll, sier hun.

Opus13 på scenen under Banff-konkurransen. Foto: Rita Taylor

I tillegg til øving sammen med gruppen, gikk mye tid til å finpusse repertoaret alene. En teknikk var spesielt nyttig til å forberede seg på ubehaget under en konkurranse:

– Jeg stod opp tidlig på morgenen og varmet opp minimalt. Deretter gikk jeg rett på en full gjennomspilling av flere av verkene mens jeg tok opptak med mobilen. Det er interessant – ingen skal høre opptaket, men likevel føler man et slags press idet man trykker på ‘record’, sier Welde og fortsetter:

– Det er viktig å øve på ubehaget som kommer når man ikke er helt oppvarmet. For det blir ubehagelig på en konkurranse, uansett hvor godt forberedt man er. Første gang jeg lyttet til opptaket var det helt katastrofe, men det ble litt bedre for hver gjennomspilling. 

Backstage etter at første runde var spilt. Foto: Privat

Oppsøkte ubehagelige situasjoner

Edvard Erdal er den andre fiolinisten i Opus13. Han forteller om øyeblikket da de bestemte seg for å satse på Banff-konkurransen:

– Vi hadde en time med Bjørg Lewis fra Vertavo-kvartetten i juli 2021, og hun sa at vi burde satse på en konkurranse. Hun hadde troen på at vi kunne gjort det godt. Det var det som fikk oss til å undersøke mulighetene våre, sier han.

De hadde kjent til Banff-konkurransen lenge, og bestemte seg raskt for å søke. Forberedelsene innebar å sette sammen et program til første runde som foregikk over video. 

Edvard Erdal tar en ‘powerpose’ før første runde av konkurransen. Foto: Privat

Da de gikk videre til selve konkurransen, begynte de å legge en plan for øving gjennom sommeren. Blant annet lånte de huset til besteforeldrene til Michael Grolid i Danmark og jobbet intensivt en uke der. 

– Vi satte mange konserter med ulike deler av programmet. Vi ville teste ut repertoaret i ulike settinger og få øving i å beherske nerver. Vi oppsøkte nesten ubehagelige settinger, sier han. 

Fysisk visualisering

Alle forberedelsene kom godt med under selve konkurranseuka:

– Det er en ekstremt stressende situasjon å skulle konkurrere innen musikk. For selv om det er en veldig fin konkurranse, så glemmer man ikke at det sitter en jury med noen av verdens beste musikere og lytter, sier Edvard Erdal. 

Da Opus13 ankom Canada, fikk de en god introduksjon til hele opplegget sammen med de andre kvartettene. Alt fra hvor de øvde, venterommet før konserten, hvordan de skulle gå ut på scenen – og så videre. 

– Arrangørene tok oss gjennom hele prosessen. Det hjalp oss mye til å visualisere konsertsituasjonen fysisk. Vi har ingen felles ritualer før vi går ut på scenen, men forsøker å gi hverandre rom, sier han. 

Gruppen tar en selfie med jurymedlem og fiolinsolist James Ehnes etter prisutdelingen. Foto: Privat.

Noe annet som både Edvard Erdal og Sonoko Welde trekker frem, er viktigheten av å støtten hjemmefra. De kunne våkne til masser av støttehilsninger fra familie og venner, på grunn av tidsforskjellen. I tillegg har de fått god hjelp fra mentorer:

– Mentorene har vært utrolig viktige for oss. I forberedelsene til Banff, har vi hatt time med både Berit Cardas og Bjørg Lewis fra Vertavo, Liv Hilde Klokk-Bryhn fra Oslo Strykekvartett, Johannes Marmén og Tim Frederiksen som er professor i København, sier han og legger til:

– Vi er ekstremt takknemlige for all hjelpen vi har fått, jeg tror ikke de vet hvor mye det betyr for oss. De har vært våre store idoler fra vi var små, og de har vært så støttende gjennom hele konkurransen.

Olympisk nivå

Berit Cardas er ikke overrasket over hva Opus13 har oppnådd. Sammen med søsteren Bjørg Lewis, begge medlemmer av Vertavo-kvartetten, har de fulgt tett med på utviklingen av gruppen som en kvartett.

– Dette nivået av strykekvartettspill er et eget fag som krever enorm innsats, vilje, talent, kunnskap, fleksibilitet og utholdenhet. Dette er ikke det samme som å sette sammen fire fantastiske musikere til å spille kvartetter, sier hun.

Berit Cardas er en av Opus13s mentorer og har fulgt utviklingen deres som kvartett. Hun mener de har noe som er vanskelig å finne – nemlig hverandre. Foto: Anna Julia Granberg

Å spille kvartettmusikk på Opus13s nivå består av å finne en felles musikalsk motivasjon, mener Cardas, i tillegg til å være et knirkefritt samspill:

– Det er et samspill hvor ikke to toner er usammen, ikke en akkord på snei, ikke en frase spriker i hver sin retning. Med andre ord lista er lagt så høyt at de fleste bare marsjerer lykkelig uvitende under den. De er på olympisk nivå!, sier hun og legger til:

– I tillegg er det det sosiale, lagspillet. Tenk så ensomt det ville vært i Banff om det var en solistkonkurranse! Kvartett er rett og slett fire ganger så moro.

– Stor inspirasjon for andre

Sigmund Tvete Vik er festivalsjef og gründer av Trondheim kammermusikkfestival, så vel som TICC (Trondheim International Chamber Music Competition). 

Han er imponert over hva gruppen hva gruppen har oppnådd og håper det vil bli et springbrett for en stor internasjonal karriere.

– Det er en fantastisk prestasjon å få 2.pris i Banff! Gratulerer til Opus13, men også til lærere og mentorer som har inspirert dem til å spille kammermusikk på dette nivået, sier han.

Festivalsjef Sigmund Tvete Vik tror dette kan bli et springbrett for en internasjonal karriere. Han tror publikum i Trondheim også har veldig lyst til å høre dem om ikke lenge. Foto: Privat.

Hva betyr dette for norsk musikkliv?

– Jeg tror dette vil bli til stor inspirasjon for andre unge musikere. Opus 13 viser at det går an å satse 100% på å spille strykekvartett – og lykkes! Det flotte resultatet i Banff kan godt være starten på en stor internasjonal karriere.

Tekst: Øyvind Hamre


FAKTA OM OPUS13

  • Ble dannet på Barratt Due musikkinstitutt i 2014.
  • Består av Sonoko Miriam Welde, Edvard Erdal, Michael Andreas Grolid og Daniel Thorell. (Thorell tok over på cello etter Frida Skaftun etter 2019) 
  • Tok navnet sitt etter den første konserten de spilte sammen, Mendelssohns  strykekvartett i a-moll, Opus 13. 
  • I 2017 og 2018 var de med i Crescendos mentorprogram for unge kammergrupper, hvor de hadde konserter under Festspillene i Bergen sammen med bl.a. Vertavokvartetten og fikk instruksjon fra Alisa Weilerstein og Jonathan Biss.
  • Har fått undervisning av flere av verdens ledende kammermusikere, blant annet medlemmer av Vertavokvartetten, Belcea Quartet, Quatuor Ébène, Artemis Quartett, Oslo Strykekvartett og Quatuor Mosaïques.
  • ​​Mottok tidlig støtte og fikk konserterfaring fra Oslo Quartet Series sitt talentutviklingsprogram. I januar 2022 debuterte de på Oslo Quartet Series med et spennende program med verker av Haydn, Brahms og Adès.
  • Vant 2. pris i den internasjonale kvartettkonkurransen i Banff, Canada i 2022.

– Noe helt spesielt

Hvert tredje år avholdes den prestisjefylte Banff International String Quartet Competition i Alberta, Canada. Strykekvartetter fra hele verden søker om å delta, og 10 blir utvalgt til å konkurrere. 

Konkurransen avvikles denne uka og Norge er sterkt representert: Både gjennom den norske-svenske kvartetten Opus13 og Inga Våga Gaustad som spiller i Animato Kwartet. 

Vi tok en prat med Edvard Erdal og Inga Våga Gaustad  – som begge forteller om en helt spesiell konkurranse.

I kvartett-boblen

Edvard Erdal (25) er til vanlig 2. konsertmester i Operaen, men dette halvåret sitter han som gruppeleder i Oslo-Filharmonien. I tillegg spiller han fiolin i strykekvartetten Opus13 sammen med Sonoko Miriam Welde, Michael Grolid og Daniel Thorell.

Hva betyr det for dere å delta på Banff-konkurransen?

– Det er utrolig stort å være her. Det er en av de største kvartett-konkurransene i verden – det er noe vi har drømt om lenge og snakket om som unge. Alle kvartettene holder et utrolig høyt nivå og spiller fantastisk, sier Erdal og fortsetter:

– Mest av alt er det inspirerende å være i en kvartett-boble. Alle her, både deltakere og publikum, elsker virkelig kvartettmusikk – de vier så mye tid og kjærlighet til det. Det er veldig unikt, sier han. 

Edvard Erdal beskriver en konkurranse utenom det vanlige, lagt opp til å nettopp ikke føles som en konkurranse. Deltakerne har en coach som er støttespiller og det er lite fokus på konkurranse-elementet.

– Det er veldig fin konkurranse. Alle kvartettene som har kommet med hit får spille fire runder. Ingen blir ikke slått ut underveis. Det er tre kvartetter som går til finalen, men på veien dit har alle fått spilt mye og vist flere sider av spillet sitt.

Opus13-kvartetten. Fra venstre: Sonoko Miraim Welde, Edvard Erdal, Michael Grolid og Daniel Thorell. Foto: Bjørn Wad

Publikum med partitur

Det lidenskapelige publikummet har bidratt til å gjøre konkurransen til en helt spesiell opplevelse for kvartetten – noe lignende har de knapt opplevd tidligere.

– Det er et veldig spesielt publikum. De er så engasjerte og dedikerte – folk har med seg partitur på konserter og følger med! De spiser på samme restaurantene som oss, og kommer ofte bort for å snakke om rundene og gratulere, det er en veldig fin stemning, sier Erdal.

Opus13 begynte for åtte år siden, da alle var studenter på Barratt Due musikkinstitutt. Navnet tok de fra den første konserten de spilte sammen, Mendelssohns Strykekvartett, opus 13, et stykke Mendelssohn skrev som 17-18-åring og som alltid har stått gruppen nært.

For Edvard Erdal er det noe helt spesielt å spille i en strykekvartett:

– Det er et helt spesielt samspill, bestående av fire personer som er like investerte og lidenskapelige. Alle er like viktige for helheten, og samme skaper man energien.

Animato Kwartet på tur i fjellene rundt Alberta, der Banff-konkurransen avholdes. Fra venstre: Tim Brackman, Elisa Karen Tavenier, Inga Våga Gaustad, Pieter de Koe. Foto: Privat

Øvde to måneder i strekk 

Inga Våga Gaustad (23) har bodd i Berlin i fem år og spilt i Animato Kwartet omtrent halvparten av tiden. Hun er akkurat ferdig med bachelorstudiet i Berlin og skal nå begynne på master i Bern hos Corina Belcea.

– Hvordan har dere forberedt dere frem mot konkurransen?

– Vi spiller i kvartett på full tid. Vi gjør andre ting også – men kvartetten har høyest prioritet. Vi har tilbrakt hele sommeren sammen med å jobbe på repertoaret, blant annet på forskjellige mesterklasser i Danmark og Sveits. Vi har vært sammen nå i to måneder nesten uten pause, bare en håndfull dager med fri, sier hun.

Animato Kwartet i sommer da de spilte på musikkfestivalen i Verbier, Sveits. Foto: Agnieszka Biolik.

Til tross for at de andre deltakerne holder til i Haag og Gaustad bor i Berlin, er det lengste de har vært borte fra hverandre, var tre uker under de avsluttende eksamene. De har blitt en sammensveiset gruppe, noe som også kommer godt med i en konkurranse:

Hvordan er det å konkurrere sammen som en gruppe, sammenlignet med solo

– Det er tre andre mennesker man må ta hensyn til. Alle må være i stand til å bearbeide de andres stress også, og møte hverandre med stor forståelse og empati. Det er veldig fint fordi vi får mye støtte fra de andre, vi går gjennom det sammen. Det er en trygghet i å ha hverandre, sier hun.

Noe helt spesielt

Slik som Edvard Erdal, mener Inga Våga Gaustad at det er noe helt spesielt med Banff-konkurransen.

– Det er en komfortabel konkurranse, veldig godt tilrettelagt for artistene. Alt er tatt vare på, og alt er forutsigbart. Vi har visst den nøyaktige timeplanene i to måneder, sier hun. 

Det føles stort for Gaustad å spille der. Hun forteller om at hun først fikk øynene opp for kvartettmusikk da hun spilte på Kvartettserien Ung ledet av Kari Ravnan. Noen år senere spiller hun fulltid i kvartett og konkurrerer med orkestre fra hele verden. Banff-konkurransen har også et stort publikum som følger konsertene både i salen og gjennom live-strømming.

– Publikummet er ekstremt entusiastiske. Det er virkelig en konsertopplevelse når man spiller, heller enn en følelse av å konkurrere. Vi merker også at det er dekket internasjonalt og at folk følger med, sier hun og legger til:

– Det er veldig stort. Det er stas bare å få komme hit og spille så mye musikk.

Fra øvingsrommet under Banff-festivalen. Inga Våga Gaustad foran, Elisa Karen Tavenier og Pieter de Koe bak. Foto: Privat

Her kan du følge livestreamen og her kan du se programoversikten

Neste på programmet er kl 18:00 fredag norsk tid, hvor alle kvartettene spiller det nyskrevne verket The Disappearance of Lisa Gherardini for string quartet av Dinuk Wijeratne.

Deretter er det neste kl 18:30 lørdag norsk tid, hvor Inga Våga Gaustad og Animato Kwartet skal spille Anton Webern: Funf Satze fur Streichquartett, Op. 5  & Béla Bartók: String Quartet No. 1, Sz. 40 

Deretter avslutter Edvard Erdal og Opus13 den siste bolken fra kl 03.30 natt til søndag med Thomas Ades: Arcadiana, Op. 12 & Edvard Grieg: String Quartet No. 1 in G minor, Op. 27 – Un poco andante – Allegro molto ed agitato. 

Søndag er det finale med de tre kvartettene som går videre.

Tekst: Øyvind Hamre

MITT ØVINGSROM: Eileen Siegel

Navn: Eileen Siegel
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin
Stilling: Førstefiolinist i Oslo-Filharmonien

Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?

I Oslo-Filharmonien øver vi generelt fra 10 til 14 mandag til torsdag. Jeg liker å være tidlig ute før en prøve, så jeg pleier å være på Konserthuset fra kl 8 og få inn en god økt først. Da øver jeg teknisk, varmer opp med skala – og øver på stykker som jeg skal spille fremover. Men hovedfokuset er på å øve inn orkesterstemmen jeg skal spille senere den dagen. Jeg går gjennom de vanskelige stedene og ser på fingersetting.

Eileen
Fra Eileen Siegels øvingsrom. Foto: privat

| Les også: MITT ØVINGSROM: Hedda Frøland

Hvilken rolle spiller trening i din øvingshverdag?

Jeg trener flere ganger i uka. Det er utrolig viktig for kroppen, det gjør meg mer elastisk. Jeg prøver å tøye før hver øving også. I mine 34 år med Filharmonien har jeg vært lite belastet med skader. Jeg tror det skyldes at jeg alltid har trent regelmessig, men det er vanskelig å si sikkert. Jeg har i alle fall vært heldig. Det er mye belastningsskader blant musikere. 

Tar du opptak av deg selv?

Det gjør jeg hver gang jeg forbereder en solokonsert eller lignende. Det er utrolig lærerikt å høre seg selv spille ´utenfra`. Jeg anbefaler alltid det til elevene mine.

Har øvingen din endret seg gjennom årene?

Jeg øvde ineffektivt før. Da øvde jeg 5-6 timer, og mye av det var bortkastet øving. Nå har jeg lært meg å utnytte tiden bedre. Jeg markerer de vanskelige passasjene, og går ofte rett på dem. Jeg ser flere unge bruke altfor mye tid på å øve inn ting de allerede kan.

Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?

Å vite hvilket tempo stykket går i. Ikke sløs bort tid ved å innøve feil tempo – les tempomarkeringene nøye! Metronom er et viktig redskap.

Et annet tips er å ha oversikt over partituret. Å kjenne til de andre stemmene er viktig for å komme inn riktig og forstå stykket ordentlig.

Til slutt. Vil du fortelle om systemet du har laget? 

Noen er avhengige av fingersetting, jeg er en av dem. Da jeg først lærte å spille fiolin, var fingersetting i fokus, det ble alltid utdelt. Jeg innrømmer at jeg er altfor avhengig – min mann (KORK-fiolinist Harald Aadland, red.anm.) er veldig kritisk til det.

Jeg har samlet på alle fingersettinger jeg har fått i Filharmonien. Noen kaster dem, men jeg har samlet på hver eneste gjennom 34 år. Jeg har haugevis hjemme, kanskje mer enn 1000 stemmer. Alt er samlet.

Eileen
Eileen Siegel har laget et helt eget system for notene sine. Foto: privat

Hver gang vi skal spille et nytt stykke, leter jeg opp de tidligere fingersettingene. Jeg har et system hvor jeg vurderer vanskeligheten 1 – 6. Jeg markerer også de vanskeligste passasjene, slik at jeg kan gå rett på sak. Det sparer meg masse tid!

I tillegg noterer jeg hvor mye tid som kreves for å øve det inn, hvor jeg har spilt det før, med hvilke dirigenter, hvilket år… Av og til noterer jeg også kommentarer som flotte dirigenter som Herbert Blomsted, for eksempel, har sagt.

Spørsmålet blir hvor mye skal jeg selge det for på auksjon!, sier Siegel

Tekst: Øyvind Hamre

Finaleklar

Alma Kraggerud (15) vant Virtuos-finalen i april, og med det skal hun representere Norge på Eurovisjonens konkurranse for unge musikere i Montpellier i Frankrike. 

Der skal hun konkurrere mot 9 andre musikere fra resten av Europa. Konkurransen avholdes vanligvis hvert annet år, men på grunn av pandemien er det nå fire år siden sist. 

Etter måneder med øving, kombinerer Alma Kraggerud nå den siste finpussen med familie og ferie.

Øvelse med to fioliner

For øyeblikket er Alma Kraggerud i Polen og besøker familie der. Det har ikke satt en stopp for øvingen:

– Jeg har spilt gjennom stykket hver kveld for oldemor, tanter og fettere som en forberedelse. Det hjelper å bli vant til å spille gjennom hele stykket foran andre, sier hun. 

Alma Kraggerud og faren Henning Kraggerud spiller sammen. I forberedelsene frem mot finalen i Montpellier har han akkompagnert henne på fiolin. Foto: Privat

I tillegg har hun en viktig hjelper i faren:

– Jeg er heldig som har en pappa som kan akkompagnere meg. Han spiller orkesterversjonen på fiolin. Det er veldig fint, sier hun. 

Alltid i bakhodet

Alma Kraggerud forteller at det var en stor opplevelse å delta i Virtuos: 

– Det var utrolig gøy. Jeg var glad bare for å være der og spille med Kringkastingsorkesteret. I tillegg så kjente jeg alle finalistene, noe som gjorde det ekstra hyggelig å være der, sier hun. 

Alma Kraggerud sammen med resten av deltakerne. Fra venstre: Sytske Pas, Sanne Suh Berger og Bjørg Pas. Bak står programleder Mari Lunnan. Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK

I Montpellier, som i Oslo, vil konkurransen direktesendes på TV i beste sendetid. Men for fiolinsten fra Jar er ikke kameraene noe hun tenker særlig på:

– Det var publikum i salen på Virtuos, og det var dem jeg spilte mest for. Men man har likevel det alltid i bakhodet at det sendes på tv, sier hun.

Les også: Den store finalen

Melankolsk og moro

Stykket Alma Kraggerud fremfører både i Oslo og Montpellier er Rondo Capriccioso av Camille Saint-Säens. Etter utallige gjennomspillinger kjenner hun det godt; nå handler handler den siste finpussen, forteller hun. Da hjelper det at man liker stykket godt: 

– Det er et kjempefint stykke. I begynnelsen er det melankolsk, før det kommer fest og moro etterpå. Det er et veldig morsomt stykke å spille, sier hun.

Alma Kraggerud spiller med Kringkastingsorkesteret under Virtuos-finalen i april. Foto: NRK.

Hadde du noen tanker da du valgte det?

– Jeg prøve å velge et stykke som både var virtuos og har vakre passasjer – jeg synes Rondo Capriccioso har en fin blanding av begge deler.

Plutselig var finalen her

Snart reiser Alma Kraggerud og familien til den franske middelhavsbyen hvor finalen skal avholdes. Nervene har ikke kommet helt ennå, forteller hun.

– Virtuos-finalen var i april, og den internasjonale finalen i Montpellier har alltid føltes så lenge til. 4 måneder igjen, 3 måneder igjen… Nå er det plutselig bare dager å telle igjen, sier hun og legger til:

– Det føles veldig brått. Jeg var forberedt på det, men nå merker jeg at finalen er rett rundt hjørnet. Da kommer nok nervene krypende inn, sier hun og ler.  

Eurovisjonens konkurranse for unge musikere i Montpellier sendes direkte lørdag kl. 22 på NRK 1

Les også: – Jeg har lest denne 8 ganger – Musikere deler sine beste tips for sommerlesing

november 2021

– Tidenes beste mesterklasse

En gjeng unge messingblåsere og klarinettister fra Stavanger fikk en øyeåpnende opplevelse under Nordic Wind Festival i Oslo.

MITT ØVINGSROM: Sidsel Walstad

I et gammelt melkeutsalg på Grünerløkka står harpe og stepmaskin side om side.

oktober 2021

Hvem er morgendagens blåsere?

Talentdebatt under Nordic Wind Festival.

Føler de øver for lite

Mange unge musikere går rundt med dårlig samvittighet over at de burde øve mer, viser ny undersøkelse.

Fem år med talentutvikling – hva nå?

Se og hør opptak av innleggene og diskusjonene fra Høstseminaret.

En sterk avslutning

Knappe to uker etter gjenåpningen spilte Ung Filharmoni for et fullsatt Oslo Konserthus, side om side med Oslo-Filharmonien. Det ble en emosjonell og inspirerende opplevelse.

Stor overføringsverdi

Hvordan øve frem mot et prøvespill? Hvilke valg må man ta? Louisa Tuck hadde mye på hjertet til Jonas Eskeland og resten av Ung Filharmoni.

En moderne kjærlighetshistorie

- Det startet som det ofte gjør, med en melding på messenger. Slikt kan det bli konsert av.

100 saker om talentutvikling

I løpet av de siste årene har vi skrevet over 100 artikler om talentutvikling. Her er sakene som har skapt mest engasjement.

Kjenner suset gjennom orkesteret

Ung Filharmoni har samlet seg i Oslo Konserthus for første gang etter at Norge åpnet. Deltakere og mentorer forteller om gjensynsglede og store forventninger.

september 2021

Velkommen til Høstseminar 7. oktober

Se programmet for årets seminar, og benytt sjansen til å oppleve Ung Filharmoni sammen med Oslo-Filharmonien.

Stjerner i Danmark

- En perlerække af Norges største unge klassiske talenter, skriver den danske festivalen om Crescendo-musikerne.

Slik blir Ung Filharmoni 2022

Dirigent, repertoar og prøvespillutdrag er klart. - Her får hele orkesteret boltre seg i soloer, sier fløytist Randi Krogvold Lundqvist

Talentutvikling for fremtiden

Et samarbeid med Talent Norge Junior har gitt ny innsikt i beste praksis for talentutvikling blant yngre strykere.

august 2021

MITT ØVINGSROM: Audun Breen

Solo-trombonisten i Oslo-Filharmonien starter hver øving med en sjekkliste som sikrer en god økt.

Samarbeidspartnere