Foto: Magnus Skrede

MITT ØVINGSROM: Hedda Frøland

For Hedda Frøland ble meditasjon og logg nøkkelen til god øving.

Navn: Hedda Frøland (19) 

Bosted: Bergen

Instrument: Obo

Studiested: Griegakademiet

Hvordan ser en vanlig øvedag ut?

Som en som ikke er så glad i å øve på morgenen, blir det ofte blitt ettermiddagsøkter. Jeg har forelesninger på dagen, og på kvelden spiser jeg middag før jeg setter meg på Griegakademiet og slapper av før øvingen begynner.

Det er veldig varierte øvingsrom på Griegakademiet. De kan være små, lydtette rom eller hele klasserom som lekker lyd. Det er ikke alltid jeg får tilgang på piano, så øvingen varierer avhengig av det. 

Fra Hedda Frølands øverom på Griegakademiet. Foto: privat

Øvingen begynner med at jeg setter meg ned og gjør pusteøvelser. Jeg starter økten med meditasjon for å komme inn i ‘sonen’. I tilllegg pleier jeg å tøye og kjenne om jeg er stiv noen sted.

Det handler om å finne den gode balansen, finne flyten. Da blir øvingen så mye enklere. 

Jeg starter med å spille mørke, lange toner; bare for å kjenne at jeg får brukt støtten, at jeg gjør alt rett. Deretter spiller jeg 20 minutter med skala og 30 min med etyder, før ambisen får pause. Etter pausen øver jeg på det som står på agendaen.

Klar for øving. Foto: Privat

Skriver du øvingslogg?

Ja. Først setter jeg meg ned og tenker over: Hva vil jeg øve på i dag? Hva skal jeg prioritere?

Jeg skriver en liten øvelogg før og etter øvingen. Først skriver jeg litt om dagsformen, om jeg føler meg konsentrert eller om jeg er sliten – i tillegg til målet for dagen. Underveis noterer jeg også hvor lang tid jeg bruker på de forskjellige elementene. Som oboist pleier jeg også å skrive rørlogg, om et rør funker godt eller om det spiller på siste tone.

For Hedda Frøland hjelperøvingslogg henne med å få oversikt over øvingen. Foto: Privat

Det fine med en øvingslogg er at jeg gjerne kan se sammenhenger i ettertid. Hvis jeg øver mot et prøvespill og jeg gjerne er litt mer stresset eller ufokusert, reflekteres det i loggen. Det hjelper meg å se det store bildet.

Når jeg er ferdig med øvingen setter jeg meg ned og ser på hva jeg har spilt. Jeg skriver om hvordan økten var – var jeg fokusert? fikk jeg øvd på det jeg ville? – og noterer ned ting jeg kunne gjort bedre. 

Les også: Slik får du mest ut av øvingen hjemme

Har øvingen din endret seg gjennom årene?

– Definitivt! På videregående var det mye skole, og jeg slet med å finne energi og tid til å øve. Jeg liker ikke å øve på morgenen, men jeg måtte øve mellom 07 og 08. Det var eneste gangen jeg hadde tid. På kveldene var det korps og orkester, i tillegg til vanlig skolearbeid. De øvingsøktene ble ofte ineffektive, det var hastverksøving.

Som oboist er rørlaging en viktig del av øvingshverdagen. Foto: Privat

Nå som jeg har begynt på universitetet har øvingen helt forandret seg. Jeg har så mye bedre tid til å legge opp min egen hverdag. Jeg kan øve til tider som passer min livsstil. Øvingene blir mye mer avslappet og jeg kan kose meg med øvingene. Det er først det siste halvåret jeg har skjønt hva som funker for meg. 

Hvilke hjelpemidler bruker du?

Jeg bruker en iPad, hvor jeg har metronom og tuner der. Da blir det lett å legge vekk mobilen. 

Jeg tar ofte opptak av meg selv når jeg spiller solostykker. Både for å høre fremgangen og for å høre ting man går glipp av når man spiller.   

Hedda Frøland vil anbefale alle å gjøre det som trengs for å komme i sonen – enten det er meditasjon eller en annen type forberedelse. Foto:Privat

Hvilket øvetips har hjulpet deg mest?

– Det fikk jeg av min første obo-lærer: “Bytt mellom partier når du øver, heller enn å niøve på et vanskelig løp.” Det hjelper for meg å hoppe frem og tilbake i et stykke – å få det i små doser.