Orkestertilbud i Norge
Her er en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Slik lykkes du med prøvespill
Hva skal til for å få til prøvespillet? Hvordan takler du selve situasjonen og forberedelsene? Hvordan kan du bli tryggere på egne ferdigheter og håndtere stress og press?
Norges musikkhøgskole, Senter for talentutvikling og Ung Filharmoni samarbeider om dette seminaret, der du på tirdagen får innspill om stresshåndtering fra idrettspsykologien, høre hvordan erfarne musikere lærte av gode og dårlige valg og til slutt fant metodikken som fungerte for dem og unge musikeres tanker og erfaringer med prøvespill. På onsdagen blir det metronom-verksted og andre spennende øvelser du kan bruke for å forbedre prøvespillet ditt.
PROGRAM
Tirsdag 3. oktober kl 1400-1700
Sted: Auditoriet (nybygget) på NMH
- Foredrag Frank Abrahamsen, prestasjonspsykolog fra Norges Idrettshøgskole – «Slik takler du stressede situasjoner»
- Case-presentasjon James Patterson, hornist I Oslo-filharmonien – “Auditions: Experiences and stories.”
- Case-fortelling Ernst Simon Glaser, cellist i KORK – «Hva har jeg lært av egne prøvespill?»
- Panel unge musikere «Hva vi tenker om prøvespill?»
- Det blir spørsmål fra bidragsyterne, fagutvalget i Ung Filharmoni og refleksjoner blant deltakerne underveis. Opplegget fasiliteres av Anders Hall Grøterud fra Senter for talentutvikling.
Onsdag 4. oktober kl 1400-1545 (stryk) og 1615-1800 (blås/slagverk)
Sted: Auditoriet (nybygget) på NMH
På denne økta skal vi trene på å opparbeide en god og trygg pulsfølelse, som er en viktig del av et godt prøvespill. Målet er å relatere rytmisk det vi spiller både utover mot medspillere, og innover mot vår egen musikalske klokke. Sentralt i øvelsene er kreative måter å bruke metronom på, og til dels stemme og bevegelse.
Opplegg ved Knut Ålefjær, perkusjonist:
- Gruppe 1 (stryk): 1400-1545
- Gruppe 2 (blås/slagverk): 1615-1800
Knut Ålefjær er en allsidig slagverker med bakgrunn innen de fleste sjangere, og han har blant annet spilt med Helge Lien Trio og Geir Lysne Listening Ensemble. Han er for tiden ansatt ved den Kongelige Norske Marines musikkorps i Horten.
|LES OGSÅ: Endret fokus, vant prøvespillet
Se innholdet fra årets klaverkonferanse
Flere av klavermiljøets fremste pedagoger og andre fagfolk møttes under årets Klaverkonferanse for å diskutere de viktigste punktene for å bygge opp miljøet rundt landets unge pianister. På programmet var både nye og gamle stjernepianister, som delte sine tanker om fremtidens klavermiljø.
Effekten av samspill
Gunnar Flagstad og Kristin Fyrand Mikkelsen åpnet konferansen med å fortelle om hvordan de jobber aktivt for at det skal bli mer sosialt og mer inkluderende å spille piano. Pianister sitter mye alene, fortalte Mikkelsen.
De viste til samspillsprosjektet på talentprogrammet i Stavanger, der Sandra Lie Rognes arrangerte konsert med sine elever. Et godt eksempel på hvordan samspill kan få ut det beste i elevene, ifølge de to.
Se foredraget her:
Et liv ved klaveret
Klaverkonferansen bød også på en helt spesiell mesterklasse med Professor Jiri Hlinka og hans tidligere elev Nikita Khnykin. Etter mesterklassen fortalte Hlinka åpent om sitt liv, sin familie og hvordan han kom til Norge. Og ikke minst om hvordan musikken har påvirket hele livet hans.
Se samtalen her:
Erfaringer som utøvere i talentprogrammer
På programmet fulgte også en samtale med de to unge klavertalentene Nikita Khnykin og Katrine Lislevand Pavljuk.
Khnykin er oppvokst i Oslo og har hatt muligheten til å ha et stort musikkmiljø rundt seg fra barndommen. Pavljuk derimot, kommer fra en mindre by utenfor Kristiansand, med et mindre musikkmiljø. Dette har skapt andre utfordringer og veier for henne inn i musikkverden, mente hun.
Hør deres erfaringer og tanker her:
– Tør å gå i dybden
Pianisten Christopher Park holdt også et foredrag under konferansen. Ifølge Park er partituret kun et forsøk på å beskrive hva komponisten vil utrykke av følelser og meninger.
– Du som utøver må ta ansvaret og friheten til å utforske musikken, mente Park.
Se innlegget her:
Hammerklaverets muligheter
På konferansens andre dag var det demonstrasjon av Torleif Torgersens personlige hammerklaver. Torgersen fortalte hvordan han oppdaget dette instrumentet, og hvordan hammerklaveret har fått sin renessanse.
Se foredraget her:
Samspill og miljøbygging
Samspill og miljø var konferansens hovedtema, og i diskusjonspanelet ble dette temaet diskutert. Et annet spørsmål som ble diskutert var hvordan kan man legge til rette for å bygge miljøer som er attraktive for de unge, både som musikere og ungdommer.
Se panelsamtalen her:
Nasjonalt klavertiltak
Deltakerne fra Nasjonalt klavertiltak har mange meninger om sitt tilbud og hva som er viktig for dem.
Se intervjuene her:
MITOP
Alexander Nickelsen, lærer ved Musikk på Majorstuen og jazzpianist, avsluttet konferansen med et inngående innlegg om hvordan han underviser elever fra 5.trinn og oppover med sitt eget materiale. Dette har blitt utarbeidet til læreverket «Musikk i teori og praksis» (MITOP).
Høstseminaret 2023
Hvordan kan du være med å påvirke morgendagens musikkutdanning? Hvordan ser et ideelt løp ut fra barneskole til ferdig utdannet? Hva sier den nyeste forskningen om hvilke behov som må dekkes?
For sjette år på rad inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til Høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk.
Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner om blant annet forutdanningsmodellen som er utviklet av Alf Richard Kraggerud og Mattias Lundqvist og en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni ved Ellen Stabell.
Dato: Torsdag 5. oktober
Klokkeslett: 12.00 – 16.00
Sted: Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Fredag 28. september
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med Scandic om overnatting og deltakere får rabatt om de bruker koden D000040408 ved bestilling på nett.
Påmeldingen til Høstseminaret 2023 er dessverre avsluttet. Om du ønsker å delta kan du sende en mail til elin.nilsen@bdm.no for å høre om det fremdeles er ledige plasser.
: Høstseminaret 2023Pedagog og forsker, Ellen Stabell, vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni. Hvordan er utviklingen av disse musikernes hverdag og motivasjon sammenliknet med tidligere år? Og hvordan svarer de på helt nye spørsmål?
Alf Richard Kraggerud, fiolinist, dirigent og pedagog, sammen med Mattias Lundqvist, tidligere kontrabassist og ansvarlig for studieprogrammene ved Unge Talenter, har i den siste tiden utviklet en forutdanningsmodell for de som vil utdanne seg innen klassisk musikk. I denne kommer det fram at norske MDD-linjer har behov for nye retningslinjer for å forberede elever bedre for høyere musikkutdanning og likevel holde alle utdanningsmuligheter for eleven åpne. I dette innlegget får vi svar på hvordan vi kan legge til rette for dette.
I tillegg blir det gruppediskusjoner, debatter og musikalske innslag.
| Les også: Høstseminaret 2022 – Morgendagens musikere
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-filharmonien. Det blir gratis inngang på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.
Sammen skal de to orkestrene spille Pjotr Tsjaikovskijs Symfoni nr. 4, under ledelse av dirigent John Storgårds. Programmet består ellers av Midnight Sun Variations av Outi Tarkiainen og Pianokonsert for fire hender av Fazil Say. Solistene for sistnevnte er Lucas og Arthur Jussen.
PROGRAM
11:30 – Registrering og lunsj utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen
12:00 – Velkommen ved Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling og Stephan Barratt Due, rektor og kunstneriskleder av Barratt Due musikkinstitutt
12.20 – Et bærekraftig, ungt musikerliv ved Ellen Stabell, pedagog og forsker ved Norges Musikkhøgskole og CEMPE
13:00 – Pause
13:10 – Erfaringer fra unge musikere
13:15 – Forutdanningsmodellen ved Alf Richard Kraggerud, fiolinist, dirigent og pedagog og Mattias Lundqvist, tidligere kontrabassist og ansvarlig for studieprogrammene ved Unge Talenter
13:50 – Orkestrenes uttalelser
14:00 – Pause med noe godt å bite i
14:30 – Kunstnerisk innslag ved pianist Emma Martine Lam Olsen
14:40 – Paneldiskusjon med Gunnar Flagstad (NMH/TUP), Kjellaug Kornstad (Norsk Kulturskoleråd), Camilla Ediassen (Foss vgs/MDD) og Marianne Moberg (UtB). Moderert av Mattias Lundqvist. Åpen diskusjon med salen i andre halvdel.
15:20 – Pause
15:25 – Case
15:50 – Hva tar vi med oss videre fra dagen? ved Anders Hall Grøterud og salen
I løpet av dagen blir det mulighet til å kommentere og komme med innspill til alle innlegg, både muntlig og skriftlig.
Påmeldingen til Høstseminaret 2023 er dessverre avsluttet. Om du ønsker å delta kan du sende en mail til elin.nilsen@bdm.no for å høre om det fremdeles er ledige plasser.
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling.
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det sjette i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2022: Morgendagens musikere
- Høstseminaret 2021: Fem år med talentutvikling – hva nå?
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Britta
I en ny artikkelserie ønsker Senter for talentutvikling å løfte lærerne som har vært avgjørende tidlig i musikkarrieren. Først ut er fiolinist Sonoko Miriam Welde og læreren hun aldri glemmer: Britta Skärby-Vindenes.
Sonoko Miriam Welde er født og oppvokst i Bergen, men tilbrakte noen tidlige år av livet i USA. Da hun flyttet tilbake til Bergen som seksåring, ble Britta Skärby-Vindenes hennes fiolinlærer. Britta var nyutdannet innenfor Suzuki-metoden, en tilnærming som innebærer at barn lærer seg å spille ved å lytte og etterligne, fremfor å bruke noter.
For Sonoko var det ikke bare enkelt å spille foran andre. Da hun startet hos Britta som 6-åring, var hun veldig sjenert, og de første månedene turte hun ikke å spille for de andre i gruppen.
– Første gang jeg spilte foran andre var i fanget til mamma. Det var et stort steg bare at jeg gjorde det. Men Britta presset meg ikke, og etter hvert åpnet jeg meg opp, sier Sonoko.
Ble alltid hørt
Til slutt ble kulturskolen et trygt sted for Sonoko, og hun har fine minner fra da hun løp rundt i gangene med de andre elevene.
– Britta var en veldig snill lærer. I etterkant ser jeg hvor mye hun gjorde riktig. Hun var god til å la meg være et barn. Det var aldri noe press, og hun åpnet opp nye verdener, sier Sonoko.
Mellom lek og barnslig moro, tok Sonoko musikken veldig seriøst, noe Britta la merke til. Hun ordnet til og med at Sonoko fikk spille for Øyvind Bjorå, den gang konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester.
– Ønskene mine som et lite barn ble alltid hørt. Det tror jeg var viktig – at stemmen din får vokse og at man får eierskap til det man gjør, selv som syvåring, sier Sonoko.
En dag kom Sonoko løpende inn og annonserte at hun hadde blitt frelst av ABBA. Da fikk Britta noen til å arrangere Gimme Gimme Gimme! for strykerkvartett.
– Britta var veldig god på å finne ting som både utfordret meg, men som samtidig var morsomt. Det var alltid en fin balanse, sier hun.
| LES OGSÅ: Fra elev til student
Lærerens engasjement
Britta Skärby-Vindenes var aldri i tvil om Sonokos musikalske ferdigheter. Lenge trodde hun at Sonoko skulle blir dirigent, fordi hun allerede som barn hadde så god oversikt.
– Jeg var alltid sikker på at hun var et musikalsk talent. Den oversikten Sonoko har er noe jeg synes preger henne ennå. Hun har overblikk over helheten og hun fremhever ikke seg selv. Dette er ikke noe alle musikere har, sier Britta.
Om Britta Vindenes-Skärby skulle nevne én egenskap som er viktig hos den første læreren, er det engasjement for eleven.
– Det er viktig at elevene føler at læreren tror på dem. Læreren bør engasjere seg i eleven og ta dem på alvor, sier Britta.
Kunsten å gi elevene videre
Sonoko Miriam Welde vurderer selv nå å begynne å undervise, og har reflektert mye over hva Britta gjorde riktig.
– Hun tok meg seriøst, men lot meg likevel være barn. Det var en fin balanse. Britta ga meg alltid musikalske utfordringer, og det var et trygt og fritt sted, sier Sonoko.
Det kommer en tid når elevene skal videre til en ny lærer. For Sonoko innebar det å dra til Oslo for å studere med Alf-Richard Kraggerud, da hun var 10 år. Det er en kunst å gi elever videre, og denne overgangen gikk problemfritt, ifølge både lærer og elev.
– Jeg pleier alltid å ha en dialog med elever om dette. Noen vil gå litt lenger hos meg, mens andre er klar for neste lærer. Så diskuterer vi og finner ut hva som blir best, sier Britta.
SONOKO MIRIAM WELDE
- Sonoko Miriam Welde, 1996, født i Bergen
- Nominert til Spellemannprisen for sitt debutalbum med Oslo-Filharmonien. Medlem av strykekvartetten Opus13.
- Hun spiller på en 1736 Antonio Stradivarius generøst utlånt til henne av Anders Sveaas Almennyttige Fond.
Tekst: Øyvind Hamre
Fra elev til student
Det kan være en stor overgang å gå fra å være elev til å bli student. Fra å sjonglere spilletimer med vanlig skoleundervisning, er man plutselig musikkstudent på fulltid.
En av de som nylig har blitt student, er Birgitte Frendal (21). Fløyisten fra Melbu i Vesterålen begynte i fjor på Norges musikkhøgskole (NMH) og har akkurat fullført det første året som musikkstudent.
– Det var drømmen for min del. Det var ikke så mange som drev med klassisk musikk på videregående, så jeg følte meg litt alene om det. Det var helt supert å begynne på høyskolen og være i et miljø hvor alle er interessert i det samme, sier Frendal.
Var dødsredd
Det var ikke alltid gitt at hun skulle bli musiker. Birgitte Frendal valgte å ta et friår etter videregående for å finne ut hva hun skulle bli. Lenge vinglet hun mellom medisin, bærekraftstudier og musikk.
– Jeg tok et friår for å reflektere rundt hva jeg ville gjøre. Det ga meg også tid til å forberede meg til prøvespillet, som jeg var dødsredd for, sier hun.
Frendal tenkte at alle som gikk på høyskolen var utrolig gode til å øve og hadde alt på stell. I ettertid forstod hun at det ikke alltid var tilfellet. Hun tenkte også at hun måtte spille på en helt bestemt måte for å komme inn på høyere utdanning.
– Men det er ikke slik. Mitt beste tips til prøvespill er å spille musikken slik du selv vil. Så når du kommer på prøvespillet kan du vise hvem du er og hvilken musikk du vil spille, sier Frendal.
| LES OGSÅ: Slik blir du årets sommerøver
Viktig forberedelse
Birgitte Frendal gjorde også et smart valg før hun valgte å søke høyere utdanning: Hun dro og besøkte høyskolene og lærerne. Det ble et viktig møte som forberedte henne på prøvespill og utdannelsen.
– Jeg kjente ikke lærerne, og jeg tenkte at det er viktig at man kommer godt overens om jeg skal studere der. Så jeg fant e-posten deres på nettet, introduserte meg og spurte om vi kunne ha en time. Alle var nå åpne for det, sier hun.
Hun hadde timer med lærere på NMH og på Barratt-Due. Det hjalp henne å få et inntrykk av lærerne og miljøet på skolene. Birgitte Frendal pratet også mye med fløytister som allerede studerte høyere utdanning.
– Ta med deg et solostykke og spill gjennom. Du får tilbakemelding og blir litt kjent. Da vet du også hva den læreren synes du burde jobbe med. Læreren får et inntrykk av deg før prøvespillet og kan kanskje allerede se en utvikling, sier Frendal.
– Ellers blir det krasj i hodet
Birgitte Frendal har spilt fløyte i 14 år, men førsteåret som student var første gang hun gjorde det på fulltid. Undervisningstimene er det bare noen av i uka, resten må man fylle selv. Frendal ble nødt til å organisere dagen sin nøye.
– Du må sette opp dagen din, hvis ikke får du ikke gjort noe som helst. Jeg går alltid rundt med en kalender, hvor jeg fyller inn nye konserter, øvelser og sosiale ting. Hver eneste dag ser forskjellig ut som musikkstudent, sier hun.
Frendal anbefaler alle å planlegge noen dager uten øvinger også, og finne tid til sosialt moro. Ikke minst anbefaler hun å delta på alt av sosiale arrangementer i begynnelsen av studiet.
– Vær med fra dag én. Man får også sinnsykt mye innputt de første dagene og ukene. Man kan ikke ta inn alt, da blir det krasj i hodet. Sorter ut det viktigste og begynn et sted. Ta heller tak i en dag om gangen og gjør det ordentlig, sier hun.
| LES OGSÅ: På scenen med Hanna Kallestad
Mange legger press på seg selv
På mange studier kan det være mye press. Birgitte Frendal har ikke opplevd det innad i skolemiljøet, men derimot at folk legger mye press på seg selv til å bli vikargodkjent og spille konserter.
– Innad i skolen er det godt miljø. Man støtter hverandre. Alle har forståelse for at det kan være kjipt av og til, sier hun.
I begynnelsen sammenlignet hun seg ofte med alle de andre fløytistene på høyskolen, enten de gikk master eller i samme klasse. Det har hun heldigvis klart å legge bak seg.
– Vi er veldig flinke på å minne hverandre på at alle er på sin egen reise. Alle har forskjellige mål. Vi går på samme studie, men skal sannsynligvis mange forskjellige veier etterpå. Det er ikke så mye poeng å sammenligne seg med noen som vil noe helt annet enn deg, sier Frendal.
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Hanna Kallestad
Navn: Hanna Kallestad
Alder: 21
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin & hardingfele
Studiested: Det frie kandidatstudiet på Norges Musikkhøgskole
Har du noe ekstra stort du forbereder deg til i tiden fremover?
Jeg sender vanligvis inn et konsertønske til NMH hvert halvår for å få sjansen til å utforme min egen konsert. Til høsten skal jeg gjøre en konsert som handler om Prokofiev, som har vært en av mine favorittkomponister siden jeg var liten. Da blir mitt lille prosjekt fremover å fordype meg i denne fascinerende musikken, og eksperimentere med alle mulige formidlingsmåter. Her setter jeg ingen grenser, for det er min konsert!
Hvordan forbereder du deg til denne konserten?
Når det kommer til en slik konsert der jeg har ansvaret for hele utformingen, gjør jeg masse forberedelser i hodet, ofte uten at jeg er klar over det selv. Jeg går rundt på kjøkkenet eller står i dusjen og snakker til meg selv og prøver å visualisere forskjellige oppsett i rommet, eller den samme musikken spilt i forskjellige kontekster. Hvordan kan jeg gjøre overgangene mest mulig spennende? Så sover jeg på alle spørsmålene.
Dagen etter går jeg på skolen og dykker ned i musikken. I egne prosjekter har jeg tid til å leke med repertoaret og prøve å finne «kjernen» fra forskjellige innfallsvinkler. I dette tilfellet blir kjernen Prokofievs verden. Hvordan kan jeg finne den som utøver, som improvisator, og som komponist? Denne lekeprosessen gir meg et helt annet eierskap til musikken. Jeg finner også hele tiden nye ting, som igjen blir til inspirasjon for hodet mitt på kjøkkenet og i dusjen. Og sånn går no dagan!
Her er noen helt autentiske bilder fra øvingsøktene mine. Rommene ser kanskje kjedelige ut, men det er her den største magien oppstår, i tillegg til moro, intensitet og dyp ro. En konsert er bare en ørliten smakebit på alt som skjer på det mystiske øverommet!
Hva er det beste med å stå på scenen?
De beste opplevelsene jeg har hatt på scenen, eller i det hele tatt, er når alle på magisk vis er veldig oppmerksomme på hverandre, og klarer å virkelig kommunisere gjennom musikken. Hvis jeg spiller alene kan følelsen beskrives som en flyt der hodet mitt er tomt for ord, og heller fylt med musikalske instinkter. Jeg kan kanskje registrere at det er noe dypt nede i tankehavet, men jeg trenger ikke å kjempe med å holde det ute av fokus. Da er det deilig og inspirerende å spille.
Andre ganger blir jeg forstyrret og må konstant skyve tanker vekk, noe som gjør det mye mer krevende å musisere. Uansett hvilken situasjon jeg havner i handler det om å ta de riktige valgene og holde hodet kaldt. Det man selv velger å fokusere på blir ofte det publikum og medmusikere også velger å ha fokus på.
| LES OGSÅ: – Ga meg en vei videre
Hvilke ritualer har du før konsert?
Jeg har alltid hatt lyst til å ha noen «hellige ritualer» før en konsert- Jeg synes andre som har det virker veldig kule. Dessverre har jeg ikke noe sånt selv, bare noen vaner som ser dumme ut. For eksempel at jeg tøyer beina begge veier rett før jeg går på scenen. Da ser ofte de som står backstage på meg og ler, så da går jeg hvertfall på med godt humør.
Hvilket tips har hjulpet deg mest med å bli tryggere på scenen?
For meg er det ikke ett tips, men generelt en bedre forståelse av hvorfor kroppen og hjernen reagerer som de gjør på scenen. En konsert er egentlig en helt ufarlig situasjon, men vårt eldgamle limbiske system i hjernen tolker det av og til som at vi er i fare for å bli utstøtt fra flokken, og at en feil kan være forskjellen mellom liv og død. Med litt trening kan man gjenkjenne denne falske responsen i kroppen og hjernen, og velge å heller se på konserten som den herlige situasjonen den egentlig er. Et veldig enkelt, men effektivt tips jeg leste en gang er å tenke «I am excited» istedenfor «I am anxious». Dette avviser ikke at man nervøs, men snur heller all energien til noe positivt.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Jeg har spilt et par konserter der det har blitt sagt rett før at «denne konserten spiller vi bare for oss selv. Ikke for et publikum, og ikke for å ‘vise oss frem’». Disse konsertene blir alltid veldig fine. En av dem var med Det Norske Kammerorkesteret på Klubb Klassisk, der vi spilte blant annet «Mishima» av Glass. På et tidspunkt snudde Pekka seg sånn at 1.fiolin-gruppen ble til en liten koselig ring, og så spilte vi sånn en stund.
Jeg tror på å gjøre konsertsituasjonen til et best mulig sted å være. Som publikummer elsker jeg å sitte gjemt i mørket og se musikere kose seg i sin egen boble. Da opplever jeg at jeg trekkes inn i musikken sammen med dem.
Hva er din drømmekonsert?
Nå som Det Norske Kammerorkester er nevnt var jeg nettopp og så deres forestilling ‘DSCH konsertteater’. Dette var en utrolig fascinerende oppsetting, og jeg håper å kunne være med på noe lignende i fremtiden.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Tekst: Øyvind Hamre
Slik blir du årets sommerøver
Det kan være en utfordring å øve i ferien. Plutselig mister man tilgang til øvingsrom, man er på reisefot i et annet land, eller må ta hensyn til familiemedlemmer som ønsker litt stillhet.
Likevel kan sommerøving gi ny inspirasjon og giv. Sommeren er tiden da mange musikere finner rom for alt de ikke rekker resten av året.
For å gi utøvere litt ekstra motivasjon har Sats klassisk laget konkurransen Årets sommerøver. Delta i konkurransen og få sjansen til å vinne en drømmedag med en av dine favorittmusikere eller et gratis sommerkurs sommeren 2024.
Det eneste du behøver å gjøre er å (1) finne dine egne øvemål for sommeren, (2) lage en øvelogg hvor du dokumenterer hvordan du har jobbet (tekst, film, bilder) og (3) sende inn øveloggen innen 1. september. Les mer her.
Perfekt tidspunkt for ny musikk
Stella Hermansen (21) har et instrument som ikke er lett å drasse med rundt. Porsgrunn-jenta spiller nemlig tuba.
– Tuba er jo et stort instrument som er slitsomt å reise rundt omkring med. Et godt tips for blåsere er å bare ta med seg munnstykket. Du kan øve mye med det, både rene intonasjonsøvelser og å holde leppa i gang, sier hun.
Noe av det Hermansen liker best med sommeren, er at ingenting haster. Hun liker særlig å gjøre grunnleggende øvelsene i et behagelig tempo. Bare ta det sakte og nyte spillingen.
– Sommeren er det perfekte tidspunktet til å utforske ny musikk på. Du kan sette deg ned og se på nye stykker i ro. Jeg blir alltid veldig inspirert av å høre på andre, enten det er Oslo-Filharmonien eller en studentkonsert, sier hun.
For hennes egen del, forteller Stella Hermansen at hun skal ha med tubaen på hytta. Der kan hun spille i det fri, ettersom de ikke har noen naboer – hun håper bare på å ikke utløse et steinras.
LES OGSÅ: Hvordan øver noen av landets dyktigste musikere i sommerferien?
Finn ditt øvingsskjelett
Louisa Tuck, solocellist i Oslo-filharmonien, tar aldri helt fri. Hun forsøkte for noen år siden, men det funket ikke for henne. Derimot anbefaler hun heller å øve litt.
– Alle må svare på et essensielt spørsmål: Hva trenger du for å holde deg i form? For meg er det å holde høyrehånden i form. Jeg må ha noen rytmeøvelser så ikke kvaliteten i uttrykket faller gjennom ferien, sier hun.
Tuck mener at alle må finne hva som er sitt øvingsskjelett, altså det som resten av øvingen din bygger på. For hennes del er det å vedlikeholde høyrehåndens rytmikk.
– Om du ikke har en cello, finn noe lignende. Bruk en bok og hold musklene i gang. Det handler mye om å bevare tidsfølelsen som stryker og la de små musklene bli sterkere. A little bit goes a long way, sier hun.
– Jeg liker også å lese gjennom forskjellige etyde-bøker. Det behøver ikke være vanskelig, men bare ha noe lite som man kan gjøre 20-30 min hver dag!, sier Tuck.
Behøver du øvingsinspirasjon? Les mitt øvingsrom-intervjuer her, der musikere deler sine øvingshemmeligheter.
Tekst: Øyvind Hamre
– De er våre fremtidige kollegaer
Ung Filharmoni er et samarbeid mellom Oslo-filharmonien og Senter for talentutvikling Barratt Due. Over 70 deltakere fra hele landet samles i Oslo, hvor de danner et orkester. Underveis bidrar musikere fra Oslo-filharmonien som instruktører og mentorer.
I løpet av to samlinger lærer deltakerne et verk som til slutt fremføres for et fullsatt Oslo Konserthus, i et dobbeltorkester side om side med Oslo-filharmonien.
Mange av deltakerne beskriver hvordan programmet tenner den første gnisten for orkestermusikk. Men de erfarne musikerne i Oslo-filharmonien forteller også at møtet gir ny inspirasjon.
For Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-filharmonien, er det ingen tvil om at læringen går begge veier.
– Årets deltakere har vunnet et prøvespill og forberedt Tsjajkovskijs 4. symfoni. Men de er ikke bare her for å lære, men også for å lære bort. Ung Filharmoni gjør Oslo-filharmonien bedre, sier Røynesdal.
Å kunne bety noe for fremtidens musikere
Elise Båtnes er konsertmester i Oslo–filharmonien. Hun har vært instruktør på Ung Filharmoni siden oppstarten.
For Båtnes er det tydelig hvorfor hun er instruktør på Ung Filharmoni.
– Det gir en følelse av at man får bety noe for den oppvoksende generasjon. Vi får videreført tradisjoner som vi synes er viktige. Jeg håper at vi sår noen frø hos deltakerne, at de ser verdien av å spille i orkester og at de får lyst til å gå den veien, sier hun.
Båtnes tenker også det er viktig for rekruttering av orkestermusikere i Norge at man har et tilbud som Ung Filharmoni. I tillegg er det forhåpentligvis egenrekruttering for framtiden, at man kan dyrke frem gode, norske musikere som er interessert i å jobbe i orkesteret.
– Jeg tror vi alle har det i bakhodet at vi sannsynligvis får noen tilbake som kollegaer i framtida. På så måte, er det en investering for begges del, sier Båtnes.
– Alle vi som er her, elsker jo det vi holder på med. Så jeg håper jo at vi får formidlet den gleden vi har av å faktisk sitte i orkester, sier hun.
– Ville ikke vært her i dag
Audun Breen, trombonist i Oslo-filharmonien, har vært instruktør på sommersamlingen de siste fem årene. Selv om han tidvis kan bli mett av musikk, blir han aldri mett av å møte unge folk som er sultne på å lære.
– Det er utrolig givende for alle parter å være med. For min del er det givende å være en liten brikke i en potensiell musikers karriere, sier han.
Breen mener tilbudet er helt essensielt, fordi det er visse ting man ikke kan formidle på øvingsrommet om det å spille i orkester. Det må oppleves. For hans egen del var ungdomsorkestre helt avgjørende for at han ble musiker.
– Hadde jeg ikke hatt muligheten til å spille i orkester, ville jeg ikke ha vært der jeg er i dag, sier han.
Og der han er i dag, er på drømmestolen i sitt favorittorkester.
– Da føles det veldig givende å gi noe tilbake, sier Breen.
Deltakerne overgår seg selv
En av de som tok turen innom Ung Filharmonis sommersamling, var Jørn Pedersen, fagansvarlig for klassisk musikk hos Talent Norge. Han har fulgt Ung Filharmoni lenge og vært konstant imponert over programmet.
– Hvert eneste år er jeg så imponert over nivået. Det er også fascinerende å se den enorme læringskurven. Fra første prøve hvor de aldri har spilt sammen, til konserten på høsten hvor nivået er skyhøyt. På veien skjer det noe som gjør at deltakerne overgår seg selv. Det er viktig, sier Pedersen.
Han var til stede på en av prøvene og merket seg reaksjonen til de unge da musikerne fra Oslo-filharmonien kom inn i rommet.
– Jeg husker selv hvor mye jeg beundret Oslo-filharmonien som musikkstudent. At filharmonikerne er her og er engasjert i de unge musikerne, det tror jeg har en enorm verdi. Det er bare en fantastisk gave, rett og slett, sier han.
Inspirert og rørt
Inger Besserudhagen, hornist i Oslo-filharmonien og leder av fagutvalget i ung Filharmoni, er misunnelig på tilbudet som dagens unge får. Noe lignende fantes ikke på hennes tid.
– Jeg skulle ønske jeg hadde fått denne muligheten som ung. Jeg synes det er helt spesielt å få lov til å være med som instruktør, sier hun.
Besserudhagen sier at det betyr mye å få være med og forme morgendagens musikere. Det er meningsfylt for filharmonikerne å dele erfaringen og kompetansen med de unge.
– Vi er her for deltakerne og deler kunnskapen vår. Og personlig synes jeg at vi får veldig mye tilbake. Deltakerne gir meg masse energi, og jeg blir inspirert og rørt. Det er spesielt å følge utviklingen i løpet av sommersamlingen, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
– Vi snakker for lite om det
Deltakerne på Ung Filharmoni er nysgjerrige på livet som profesjonell musiker. Alle har en brennende interesse for musikken, og mange vurderer å søke seg inn på høyere utdanning.
Under en panelsamtale fikk de muligheten til å få svar på alt de lurte på. I forkant hadde de til og med muligheten til å sende inn spørsmål anonymt.
Det var mange temaer som ble tatt opp: turné, romanser innad i orkesteret, utdanningskrav, og mye annet. Et tema som gikk igjen, var musikerhelse. Hvordan har man det bra som musiker, både fysisk og psykisk?
– Henger tiår etter
Det første spørsmålet dreide seg om hvorvidt musikerhelse er noe man snakker om på jobben i Oslo-filharmonien. Slagverker Heming Valebjørg var kjapp til å svare.
– Vi snakker altfor lite om psykisk helse. Det er det enkle svaret, sier Valebjørg.
Han gjør en sammenligning med toppidrettsutøvere. Både musikere og idrettsutøvere har støtteapparat for fysiske plager, men musikerne får ingen hjelp for psykiske plager. I idretten har man coacher og mentaltrenere som lærer deg hvordan man kan prestere best mulig.
– Jeg synes det er katastrofalt innen vårt felt. Vi henger tiår etter. Det er så gledelig å se at det allerede er annerledes for deres generasjon, sier Valebjørg.
Lener seg på hverandre
Hornist Inger Besserudhagen er enig. Det er derimot mye fokus på fysiske plager med tilbud om fysioterapeut og opplæring.
– Det er mer vanlig å snakke om vondter i en skulder enn vondt i sjela. Det snakkes det veldig lite om, sier Besserudhagen.
Det skjer ting i løpet av en karriere, som alvorlig sykdom, dødsfall eller kjærlighetssorg. Hun sier det er fint å ha noen rundt seg i øyeblikk når man blir man svakere.
–Heldigvis har jeg gode kollegaer som jeg kan lene meg på. Det er ikke farlig å snakke om problemene. De blir mindre når man deler de med andre. Kanskje er det andre som har det på samme måte, sier Besserudhagen.
Alle føler på det
Et problem som mange musikere føler på, er stress knyttet til prestasjon før konserter. Fløytist Tom Ottar Andreassen fortalte om sin rutine for å mestre stresset.
– Jeg kommer inn om morgenen for å øve, finne igjen tonen min og få kontroll på registeret. Det gir meg en trygghet, sier Andreassen.
– Og hvis noe går feil, hvem bryr seg? Sånt skjer. Vi er ikke hjernekirurger, verden går videre, sier Andreassen.
Bratsjist Andrés Maurette er enig. Han oppfordrer alle deltakerne til å snakke om disse temaene med venner. Mange bærer ofte på alt alene i hodet.
– Det vi snakker for lite om er at alle føler prestasjonsangst. Enten du er helt fersk eller skal gå av med pensjon. Det er så viktig å snakke om det, sier Maurette.
Vend språket til noe positivt
Heming Valebjørg mener også det er viktig hvilke ord man bruker. Nervøsitet behøver ikke bare være noe negativt, det gjør deg også skjerpet. Det tar deg inn i et prestasjonsmodus hvor du yter over evne.
– Det er viktig hvordan man snakker om det. Hvis man hele tiden snakker om hvor nervøs man er, blir det et altfor negativt fokus. Jeg pleier å si at jeg er spent, ikke nervøs, sier Valebjørg.
I Oslo-filharmonien gjør de også mye for å være gode kollegaer for hverandre. Blant annet involverer det å rose hverandre når man spiller godt. Inger Besserudhagen viser hvordan man klapper lydløst på låret for å signalisere «bra jobbet» til medmusikerne.
– Kroppspråk er veldig viktig. Vi har en effekt på andre selv om vi tror vi ikke har det. Men ofte er vi alle så fokuserte på spillingen at vi ikke kommuniserer under konserten. Vi tar det heller etterpå, sier hun.
Tekst: Øyvind Hamre
Symfoniske helhetsassistenter
Fremst på scenen sitter 1. fiolinistene og spiller de lyse melodiske tonene. Men hvis du som konsertgjenger lar øynene vandre noen rekker bakover, ser du musikerne som er ansvarlige for å skape den symfoniske følelsen – den fylden og rikheten som kjennetegner symfonisk musikk.
Svein Skretting er 2. fiolinist i Oslo-filharmonien og instruktør på årets Ung Filharmoni. Han forteller at 2. fiolinen har en skiftende rolle i orkesteret, men at det generelt handler om å gi dybde og fylde til klangen.
– Jeg hadde en kammermusikk-lærer som sammenlignet en strykekvartett med en vinflaske. Han sa at cello er flaska, 1. fiolin er etiketten, mens bratsj og 2. fiolin er innholdet, sier han.
Bunn- og topptoner er fine, men uten midttonene blir det tomt. 2. fiolinene gir dydbe og varme til klangen, og ofte dobler de 1. fiolinene en oktav under.
– Iblant har vi en rytmisk funksjon med å holde puls og noen ganger har vi viktige motstemmer. Vi bidrar med essensielle toner harmonisk. Vi føler at vi er viktige hele tiden, selv om spotlighten ikke alltid er på oss, sier Skretting.
Skaper helheten
I Oslo-filharmonien har man en nettportal der de ulike seksjonene kan diskutere timeplaner og praktiske ting. Gruppen til 2. fiolinistene har fått navnet “symfoniske helhetsassistenter”.
– Det synes jeg er et treffende navn. Vi sitter midt i orkesteret og bidrar til å skape helheten, sier Skretting.
En utfordring kan være å spille sterkt nok. Ofte er 2. fiolin-stemmen lagt til et register hvor fiolinen ikke har optimal bæreevne.
-Vi sitter også midt inne i orkesteret, med litt avstand til scenekanten, og med mange musikerkropper mellom oss og publikum. Det hindrer nok noe av lyden vi produserer fra å nå ut i salen, sier Skretting og legger til:
– Men plasseringen er også noe av det beste med 2. fiolin: Vi sitter midt blant gruppene og opplever hele musikken.
Utfyller orkesteret
En av årets 2. fiolinister på Ung Filharmoni er Kaja Isabella Li (17) fra Alta. Hun sier plasseringen i orkesteret gir henne et helhetlig bilde av musikken, og trekker frem den varierte musikalske oppgaven 2. fiolinen har.
– Vi har en fin balanse mellom det melodiske og det rytmiske, sier hun.
Det samme sier Tord Robson (16) fra Trondheim om sitt instrument, kontrabassen. Utover et godt overblikk over orkesteret, bidrar de ofte som et bindeledd mellom strykerne og blåserne. I tillegg til litt uoffisiell oppgave med å hjelpe cellistene med å ikke øke.
– Vi står for dybden i orkesteret og gir en fylde. Uten de dype tonene får ikke orkesteret den rike lyden, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
- Filtrer på dato
Hvordan gjør vi elevene gode sammen?
Improvisasjon, repertoar og miljø var øverst på agendaen under årets Strykerkonferanse. Se opptak og les om høydepunktene her.
mars 2023
En helg full av Mestermøter
Hva skjer når en 13-åring fra Tromsø får dele scene med konsertmesteren i Stavanger Symfoniorkester?
Den nye klassiske musikken
Improvisasjon blir stadig mer etterspurt i musikklivet. Slik improviserer du i undervisningen.
Musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.
Når alt går galt
Hva gjør man når en krise inntreffer midt under konsert?
På scenen med: Johannes Martens
Johannes Martens, cellist i Oslo-filharmonien, har øvd seg på å slappe av.
januar 2023
– Vi trenger alle
Unge talenter Nord har trosset reiseveier på over 20 timer og skapt et tilbud for hele landsdelen.
Fra Sandnes til Berlinfilharmonien
I mars skal Eirik Baardsen Haaland være solohornist med Berlinfilharmonien. En enkel filosofi har tatt ham dit: bare hopp i det.
desember 2022
– Jeg rakk knapt å tenke
Sanne Suh Berger og de andre deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak ble kastet ut i konsert med minimale forberedelser.
Strykerkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal Strykerkonferanse i Oslo 3. - 4. februar 2023.
I medgang og motgang
Motivasjon var øverst på agendaen under årets Blåserkonferanse. Se klipp her.
Oversikt over sommerkurs 2023
Er du i tvil om hvilket sommerkurs du skal velge? Vi har laget oversikten som kan gjøre valget enklere for deg.
november 2022
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
Digitalt prøvespill blir mer og mer vanlig ved opptak til ungdomsorkestre. Her er rådene for å få best mulig resultat.
PÅ SCENEN MED: Victor Vogel
Trompetstudenten har funnet lærdom i katastrofiske gjennomspillinger.
