Historier fra Havanna

Tekst: Maren Ohm Ballestad

En helg i november besøkte klavertalentene i Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt hammerklaverrommet på Norges musikkhøgskole. Rommet kalles også «Havanna», og huser for tiden fire ulike historiske klaverinstrumenter, som de unge pianistene fikk lære om og spille på. Klaverene fra 1800-tallet ga de unge talentene et innblikk i hvordan musikk ble fremført i gamle dager.

Til stede var også pianisten Liv Glaser, som siden hun debuterte profesjonelt i 1960 har viet mye tid til å fordype seg i den klassiske oppføringspraksisen. Hun spiller på hammerklaver så ofte som mulig, og hennes tolkninger av det klassiske klaverrepertoaret har høstet internasjonal anerkjennelse.

Fra venstre: Luca-Kristina Solheim, Boqun Li, Christian Henrichsen, Liv Glaser, Håvard Gimse. Foto: Magnus Skrede

Nært slektskap

Under samlingen snakket Glaser om hvor viktig det er å kjenne til de historiske instrumentene. Hun forteller at notasjonen i musikken har nært slektskap til slik instrumentene var bygget.

– Det å få spille på de historiske instrumentene vil gjøre det lettere for de unge pianistene å tolke musikken fra den tiden. Instrumentene responderte på en annen måte før, og det er vår oppgave å få frem meningen så godt som mulig på et moderne klaver, sier Glaser.

Håvard Gimse, pianofaglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, er opptatt av å gi de unge pianistene muligheten til å lære av Glaser. Hun har grener til alle deler av den norske pianohistorien, og kommer fra en generasjon musikere som det er viktig å ta vare på, mener Gimse.

– Glaser representerer en spesiell og rik tradisjon i vårt musikkliv. Det er viktig å gi de unge klavertalentene en tilknytning til den norske musikkhistorien, sier Gimse.

Under samlingen hadde deltakerne en mesterklasse med Håvard Gimse. Her underviser han Vilmer Teig (12) fra Sauda. Foto: Magnus Skrede

Inspirasjon fra venner

Hanne Eikeland (18) fra Kristiansand var på sin første samling med Klavertiltaket Rekrutt og synes det var kjekt å møte de andre deltakerne. Hun mener det har vært tre lærerike dager.

– Det var interessant å få se, høre og spille på klaverene i «Havanna». Ekstra gøy var det å spille firhendig sammen med andre talentfulle pianister, sier hun.

Hanne Eikeland i samspill med Julie Yuqing Ye, gjennomgående lærer ved Nasjonalt Klavertiltak. Foto: Magnus Skrede

| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi

Både Eikeland og Christian Henrichsen (13) er glade for at de fikk høre om alt Liv Glaser har opplevd i sin lange karriere. Henrichsen er fra Salangen i Nord-Norge, og forteller at han har vært forelsket i klaveret siden han begynte å spille da han var 8 år.

– Det var spennende å få spille det historiske repertoaret på de riktige instrumentene, og det tror jeg vil være stor hjelp når jeg skal forme min tolkning på et moderne klaver. Tangentene er mye lettere å trykke ned og det gir en helt annen artikulasjon, sier Henrichsen.

Christian Henriksen får innspill fra Liv Glaser om hva man bør tenke på når man spiller på et hammerklaver. Foto: Magnus Skrede

Et samlingspunkt

Håvard Gimse mener Klavertiltaket Rekrutt er viktig for å skape et miljø for unge pianister. Han mener det er avgjørende for utviklingen å ha et samlingspunkt hvor man får muligheten til å treffe likesinnede.

­– Tiltaket bidrar til å samle unge som har et ønske om å bli god. Som pianist blir det mange timer alene på øvingsrommet, så å skape et miljø for de unge kan gi inspirasjon til å øve mer og fortsette å utvikle seg, mener Gimse.

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Fakta om Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt

  • Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt ble etablert i 2023, og består av 12 pianister mellom 13-19 år fra hele Norge som gjennom 2 årlige samlinger får samspill med profesjonelle musikere, og undervisning med de beste pianistene Norge har å by på.
  • Sammen gjør talentprogrammene «Nasjonalt Klavertiltak» og «Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt» at hele 24 unge pianister får en nasjonal møteplass og kan skape et inspirerende miljø med andre unge likesinnede fra hele landet.
  • En rekke dyktige lærere og mentorer, Julie Juqing Ye i spissen som gjennomgående lærer og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 2 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
  • Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
  • Det er for tiden 14 talentplasser i satsingen.
  • Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
  • Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
  • Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse

LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Ingrid Ose (25) jobber som alternerende solofløytist i Kristiansand symfoniorkester, og har allerede etablert seg som en ettertraktet og dyktig musiker.

Det har skjedd mye siden Ingrid Ose møtte Randi Krogvold Lundqvist under Valdres Sommersymfoni i 2013. De fant fort tonen, og ikke lenge etter startet Ingrid og søsteren Maria på Unge Talenter Barratt Due. Dette var starten på flere år med pendling, og da ble Randi en av Ingrids viktigste støttespillere.

– Å komme fra Sandane til Oslo var en stor overgang og ganske overveldende. Men Randi var en jeg alltid kunne komme til hvis jeg lurte på noe, forteller Ingrid.

Viktigheten av balanse

Da Ingrid startet hos Randi, reiste hun til Oslo et par ganger i måneden. Hjemme i Sandane hadde hun John Rune Ødven som lærer, og fra starten ble Randi en forlengelse av Ødven. Samarbeidet mellom lærerne fungerte godt, mener hun.

– Timene med Randi ble brukt til å eksperimentere med klangfarger og musikalske ideer, selvfølgelig også teknikk, i tillegg til å finne en fornuftig arbeidsmengde, sier Ingrid.

Randi Lundqvist mener det er viktig for lærere å ha kontroll på hvor mye elevene har å gjøre. Det krever tilrettelegging fra lærerens side å finne balansen mellom skole, øving og andre ting. Livet går i perioder og det er viktig at eleven skjønner at ikke alle perioder er like, men at det er greit, mener hun.

– Ingrid hadde stor kapasitet og slukte noter. Hun kom ofte løpende med ting hun ville spille, men det var ikke alltid jeg synes hun var klar for stykkene. Så selv om jeg holdt tilbake, forstod jeg senere at hun likevel øvde på dem, forteller Randi.

Randi Krogvold Lundqvist, fløytist, pedagog og seksjonsleder for blåserne ved Unge Talenter og Høyskolen Barratt Due. Foto: Barratt Due Musikkinstitutt

| Hør Randi Krogsvold Lundqvist på Blåserkonferansen 2023

Å skape et trygt rom

Ingrid var ikke vant til å ha et stort miljø rundt seg, og selv om det var spennende å få spille både orkester og kammermusikk med jevnaldrende musikere, var det vanskelig å finne sin plass. Sammen med Randi lærte hun å utforske sine egne grenser, ta sjanser og ta mer plass.

– Jeg opplevde at Randi alltid var motiverende og oppbyggende, og hun forsikret meg stadig om at det jeg ville si var interessant, sier Ingrid.

Randi beskriver det på samme måte. Hun mener Ingrid var opptatt av å passe inn, da hun først kom til Oslo. Det var derfor viktig å sørge for at Ingrid fikk en solid og trygg stemme, både med og uten fløyten. Dette gjorde hun blant annet gjennom klassetimer.

Randi mener at det er de voksne som er ansvarlig for at miljøet er bra. Hun har alltid vært opptatt av å skape et miljø hvor man støtter hverandre.

– Alle elevene mine får like mye av meg. Å vise rettferdighet og likhet mellom dem er med på å skape trygghet, som gjør at de kan utvikle seg på en god måte, sier hun.

Noe av det Ingrid satte mest pris på med Randi, var hennes tilstedeværelse. Hun trekker særlig frem to turer de dro på, en tur til Chetham´s School of Music i Manchester med blåserne ved Unge Talenter Barratt Due, og en tur til London, hvor de skulle kjøpe munnstykker.

­– Vi testet munnstykker på hotellet til det som føltes som «langt på natt», og så dro vi på musikalen Phantom of the Opera. Det var en fantastisk tur, og det er ikke uten grunn at jeg kaller henne «fløytemamma», sier Ingrid.

Et minne fra turen til London. Randi helt til venstre og Ingrid ved siden av henne. Foto: privat

Det menneskelige i musikken

Både Ingrid og Randi er opptatt av at man som musiker må finne en måte å la sin egen personlighet skinne gjennom i musikken. Samtidig er de enig om at den store drivkraften er å berøre andre.

Erfaringene Randi har fra egen utøvende karriere kommer særlig til nytte i denne prosessen. Inspirasjonen og gleden hun fikk fra tidligere kollegaer har hun overført i arbeidet som lærer. Ingrid tror at Randis glede over å spille med andre, har smittet over på henne.

­– Vi jobbet alltid med å finne en måte å la følelsene og opplevelsene i mitt liv komme til uttrykk i musikken. Til syvende og sist er det følelsene vi som utøver formidler, og følelsene publikum sitter igjen med, som betyr noe, sier Ingrid.

| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Brita

Randi Lundqvist

  • Tidligere utøvende fløytist
  • Fløytelærer på Barratt Due
  • Seksjonsleder for blåserne ved Unge talenter Barratt Due og Høyskolen Barratt Due 

Ingrid Ose

  • Født i 1998, oppvokst på Sandane
  • Alternerende solofløytist i Kristiansand Symfoniorkester
  • Fullførte master i Lyon i 2023

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Blåserkonferansen 2023

Hva er avgjørende tidlig i løpet for blåsere? Hvordan kan vi gi blåsere god samspillserfaring? Hvilke aspekter bør man være oppmerksom på for å kunne møte utfordringer i lærerrollen mer effektivt?

I forbindelse med Nordic Wind Festival inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til todagers blåserkonferanse i Oslo, fredag 10. november og lørdag 11. november.

Konferansen er et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen DNB og Senter for talentutvikling.  

Programmet byr på spennende innlegg og samtaler med blant annet Gabor Tarkövi, Nicolas Baldeyrou, Catherine Berg, James Patterson, Randi Lundqvist, Rune Brodahl og Pierre Xhonneux.

Sted: Kronesalen, Sentralen (Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo)
Tid: Fredag 10. november kl. 11:30 – 16:00, lørdag 11. november kl. 09:30 – kl. 14:00
Påmeldingsfrist: Mandag 6. november
Deltakeravgift: Ingen

Hovedtemaene for denne konferansen er:

  • Samspill  
  • Øvingskultur 
  • Lærerrollen  

Temaene vil bli belyst gjennom innlegg og mesterklasser med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.

Et gjennomgående fokus for konferansen er å bygge et riktig fundament i tidlig alder.

Fra Høstseminaret i 2023. Foto: Magnus Skrede.

Som en del av konferansen får våre deltakere tilbud om gratisbilletter til enkeltkonserter under Nordic Wind Festival. Her er det førstemann til mølla-prinsippet, og etter 27. oktober faller denne muligheten bort. Kryss av hvilken konsert du ønsker gratisbillett til i påmeldingsskjemaet.

Fullstendig program for festivalen finner du her.

Program

FREDAG

11:30 – Registrering og lunsj utenfor Kronesalen på Sentralen

12:00 – Hva skal til i dag for å bli utøvende musiker i morgen? ved Anders Hall Grøterud, leder av Senter for talentutvikling.

12:15 – Samspill på flere plan – om relasjonen mellom lærer og elev, ved Catherine Berg, klarinettist i Forsvarets stabsmusikkorps, gestaltterapeut og pedagog ved Unge Talenter ved Barratt Due musikkinstitutt.

13:15 – Samspill med unge blåsere – praktiske eksempler og diskusjon, ledet av Randi Lundqvist, fløytist, pedagog og seksjonsleder for blåserne ved Unge Talenter og Høyskolen Barratt Due. Eksempler med musikere fra Majorstua Brass.

15:15 – Lærerens påvirkning, ved Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo-filharmonien, i samtale med sin tidligere lærer, Nicolas Baldeyrou, internasjonal klarinettsolist.

15:45 – Avslutning – Dag 1, slutt 16:00

LØRDAG

09:30 – Kaffe utenfor Kronesalen på Sentralen

10:00 – Åpning av dag to – Velkommen ved Anders Hall Grøterud.

10:05 – Hva skal til i dag for å lykkes som blåsermusiker i morgen? ved Inger Besserudhagen, Solo-hornist i Oslo-filharmonien.

10:15 – Veien til en internasjonal blåserkarriere, samtale mellom Rune Brodahl, solohornist i Operaorkesteret, og Gabor Tarkövi, internasjonal solist og tidligere solotrompetist i Berlinfilharmonien.

10:50 – Metodikkens relevans i talentutvikling ved Lars Asbjørnsen Gjesdahl, fløyteprofessor ved Universitetet i Tromsø.

11:20 – Unge musikere, panelsamtale med musikere fra Vintro og Majorstua Brass. Moderert av Elin Nilsen.

12:00 – Lunsj

12:30 – Musikalsk innslag ved Jazmin Szurcsik (klarinett) og Olga Jørgensen (klaver).

12:45 – Prøvespill og forberedelser ved James Patterson, nyansatt hornist i Oslo-filharmonien.

13:15 – Gruppediskusjon om samspill, øvingskultur og lærerrollen.

13:45 – Avslutning – Dag 2, slutt 14:00

Med forbehold om endringer.

En smak av det profesjonelle musikerlivet

Tekst: Marte Fillan

Da Ung Filharmoni ble startet i 2016, ble det raskt etablert at dette var et nasjonalt orkesterprosjekt Norge ikke hadde hatt tidligere. Prosjektet er rettet mot de mest motiverte orkestertalentene under 19 år, og de unge musikerne får både en smak av det profesjonelle musikklivet, samtidig som de får utviklet talentet sitt på en bærekraftig måte.

Den åttende høstsamlingen i rekken er nå akkurat avsluttet, med fremføringen av Tsjajkovskijs Symfoni nr. 4 sammen med Oslo-filharmonien, ledet av dirigent John Storgårds.

Profesjonelt nivå

Et av hovedpunktene i Oslo-filharmoniens strategiplan er å være en drivkraft for fremtidens musikkliv.

– Og det er jo ingen måte å komme tettere på de unge musikerne på, enn gjennom et prosjekt som Ung Filharmoni, sier Alex Taylor, kunstnerisk plansjef for Oslo-filharmonien.

Ifølge Taylor er det å spille sammen med Ung Filharmoni populært blant musikerne i Oslo-filharmonien.

– Mange av dem har stor kjærlighet til prosjektet. I tillegg til å spille sammen på høstsamlingen er flere av dem også med på sommersamlingen som instruktører. De blir kjent med deltakerne over lengre tid og føler seg veldig investert i prosjektet, forteller han.

Blant dirigentene har dette også blitt et populært prosjekt. Taylor mener mye av dette skyldes det høye nivået på de unge musikerne og den profesjonelle måten å jobbe på. Toppdirigenter som Vasily Petrenko, tidligere sjefsdirigent i Oslo-filharmonien, har selv vist interesse for å komme tilbake og jobbe med Ung Filharmoni, ifølge Taylor.

– En av hovedtankene med Ung Filharmoni er at det ikke er et «ungdomsorkester». På høstsamlingen jobbes det på et profesjonelt nivå, slik som Oslo-filharmonien vanligvis arbeider, sier han.

Avslutningskonserten for Ung Filharmoni er på torsdagen under høstsamlingen hvert år. Dette er en vanlig abonnement-konsert i Konserthuset.

– Prestasjonsnivået på konserten er såpass høyt at vi mener den er et likeverdig tilbud til publikummet vårt som de øvrige konsertene, sier Taylor.

Alex Taylor, kunstnerisk plansjef i Oslo-filharmonien. Foto: Rune Bendiksen

Slipper til på soloer

Konsertmester i Oslo-filharmonien, Elise Båtnes, har vært med på nesten samtlige runder med Ung Filharmoni. Hun er glad for å se at nivået holder seg så jevnt høyt.

– Det som skjer på podiet under Ung Filharmoni-uka er ikke noe annerledes enn det vi driver med til daglig. Så de unge får et godt innblikk i akkurat hva det vil si å være profesjonell orkestermusiker, sier hun.

– Jeg husker starten av prosjektet, da vi for eksempel var litt usikre på om ungdommene skulle få slippe til på soloer. Men de viser, år etter år, at de har et superbra nivå som gjør det helt naturlig at de får prøve seg.

Båtnes synes alltid det er spennende å møte det som kanskje blir fremtidige kollegaer. Noen av dem har hun fulgt gjennom flere år med Ung Filharmoni.

– Du følger dem fra de kommer inn og er ganske små, og nesten ikke rekker over notestativet for å se dirigenten. Etter hvert ser man hvordan de vokser inn i rollen i orkesteret, utvikler seg som musikere, og hvor de tar veien videre.

Båtnes nevner oboist Sigurd Greve, som nylig ble ansatt i Oslo-filharmonien. Han var med på den aller første utgaven av Ung Filharmoni i 2016.

– Ringen blir sluttet, på en måte. Alle ønsker jo at dette skal fortsette, fordi vi ser verdien av det. Man får igjen for det man bygger opp, sier Båtnes.

– Du blir aldri utlært i orkesterfaget. For hver gang du er med på noe nytt er det ny kunnskap å hente, sier Elise Båtnes. Foto Magnus Skrede

| LES OGSÅ: De er våre fremtidige kollegaer

Lærer av hverandre

Båtnes var aldri med på noe helt tilsvarende, men i 11-12 årsalderen fikk hun være med på orkesterprosjekt med Konservatorie-orkesteret i Trondheim.

– Det gjorde kjempeinntrykk å være med på noe som var så mye større enn det jeg var vant til, sier hun.

Hun håper Ung Filharmoni-deltakerne opplever det på samme måte. I tillegg til å motivere og inspirere, handler det nettopp om å lære dem opp i en kultur og en arbeidsmåte som mange vil bli kjent med før eller siden.

– Det blir en veldig fin kombinasjon med de som har vært med før og de som er nye, som da lærer av hverandre, sier hun.

I Ung Filharmoni-sammenheng har det ofte blitt sagt at det man lærer her ikke kan undervises; man må «være en del av det». Båtnes tror metoden med side-om-side-spill er med på å gjøre en forskjell.

– Det at alle har en person som er deres dedikerte mentor, samspillpartner og kontaktperson på podiet bidrar til at det blir et unikt prosjekt. De unge vet jo hva de skal spille, men hvis de lurer på noe eller trenger tips kan de bare spørre direkte. For dem som vil bli orkestermusikere senere, er det mye viktig kunnskap å ta med seg videre, sier hun.

Se filmen fra sommersamlingen 2023 her. Video: Eivind Taksrud

Noen å spørre

To av dem som har tilbragt årets høstferie på podiet i Konserthuset er Leonardo Puente Tellefsen og Aurora Haagensen Fladmoe. Tellefsen spiller klarinett og var med for aller første gang. Han har vært mye på konsert med Oslo-filharmonien, og forteller om en skrekkblandet fryd ved å sitte sammen med de musikerne han så ofte har hørt på scenen.

– Jeg var veldig spent, for de er jo noen av de beste i Norge. De sitter rett ved siden av og hører om du spiller bra eller dårlig, riktig eller feil. Men de er jo bare hyggelige, så nå er jeg ikke stressa for det lenger. Hvis jeg spiller feil, vet jeg at jeg kan få tilbakemeldinger og tips fra dem, sier han.

Og det har han fått. En av utfordringene for en orkestermusiker er ofte å komme inn riktig, og puste på riktig sted med riktig timing.

– Jeg fikk tips om å følge med på buen til fiolinistene, for de er ofte veldig tydelige når de skal inn. Der sitter jo også konsertmesteren. Så da ser jeg bort på dem i stedet for i notene, og vet akkurat hva jeg skal fokusere på. Det ble mye bedre, sier Tellefsen.

Leonardo Puente Tellefsen går det siste året på videregående, og har lyst til å bli orkestermusiker. – Det er dritfett å spille med Oslo-filharmonien. Orkester har det kuleste repertoaret, mener han. Foto: Magnus Skrede

Fladmoe har også fått beskjed om at ingen spørsmål er dumme. Hun spiller fiolin i Ung Filharmoni for fjerde gang, og har plukket opp flere nyttige tips de siste årene. For eksempel om hvordan det å ta notater i notene kan gjøres mer effektivt.

– I stedet for å skrive masse ord er det egne tegn og symboler som det er greit å vite om. I tillegg har vi snakket om nøyaktig når vi skal løfte fiolinen igjen etter en pause, for å unngå å lage styr. Da blir det mest mulig fokus på solistene. Det hadde jeg ikke tenkt på før, sier hun.

Fladmoe merker at det å sitte ved siden av noen som gjør dette til daglig gir en trygghet i hele gruppen.

– Det blir enda mer stabilt enn når vi spiller alene. Alle vet at de har noen å spørre hvis det trengs, og vi snakker mye sammen før øvelsen starter. Det virker som at de også får energi av at vi er med, sier Fladmoe.

– Det er veldig stas å spille sammen med musikerne fra Oslo-filharmonien. Særlig fordi det låter så bra så fort. Da blir det veldig inspirerende, sier Aurora Haagensen Fladmoe. Foto: Magnus Skrede

Må skjerpe seg litt ekstra

Det siste poenget kan Inger Besserudhagen bekrefte. Hun er solo-hornist i Oslo-filharmonien, og leder av fagutvalget til Ung Filharmoni.  

– For min del er det både inspirerende og forfriskende å jobbe sammen med unge mennesker. Det føles veldig meningsfylt å gi noe av sin egen kunnskap og erfaring videre til de som er morgendagens musikere. De er jo fremtidige kollegaer, sier hun.

Samtidig mener Besserudhagen at de voksne, erfarne musikerne absolutt har noe å lære av de yngre.

– Det er imponerende hvor disiplinerte og godt forberedt de er. Selv om det er uvanlig mange musikere på podiet, er det veldig stille, og de lytter oppmerksomt til det dirigenten og instruktørene sier. Det gjør at vi må skjerpe oss litt ekstra for å gå foran som et godt eksempel.

– Jeg blir rett og slett rørt av å se hvor mye de tør, selv om de er så unge. De tør å satse, og gir seg i kast med soloer. Det er veldig sårbart. Du sitter med hjertet i hånda, sier Inger Besserudhagen. Foto: Magnus Skrede

Rollebytte

I løpet av høstsamlingen ble det arrangert et seminar om prøvespill, hvor etablerte musikere fortalte om sine opplevelser og måter å forberede seg på. Sesjonen ble avsluttet med at et panel bestående av Ung Filharmoni-deltakere og musikkstudenter fikk spørsmål fra salen.

– Det var en ny vri at deltakerne selv satt i panelet, i stedet for oss fra Oslo-filharmonien. Nå kunne vi stille dem spørsmål, for eksempel om hvordan vi kan legge til rette for at prøvespillet til Ung Filharmoni skal være en ålreit opplevelse. Det er mye som har endret seg siden mange av oss prøvespilte sist, forklarer Besserudhagen.

Som hornist er hun plassert langt bak i orkesteret, og har god oversikt over det som skjer. Derfra ser hun samspillet og kommunikasjonen mellom unge og eldre musikere som sitter sammen.

– Det er en mengde uskrevne regler i orkesterlivet, som det ikke er så lett å vite om hvis ingen forteller deg det. Så det er førstehånds informasjon de får. Årets dirigent kommenterte at det er veldig stor fleksibilitet i ensemblet, så det er sikkert en kombinasjon av ung og «eldre» energi.

| LES OGSÅ:  Skryter av mentorordningen

Starter allerede med prøvespillet

Anders Hall Grøterud er leder for Ung Filharmoni og medarrangøren Senter for talentutvikling. Han er over gjennomsnittet opptatt av at kurset utvikles fra år til år.

– Vi jobber med talenter som prøver å bli så gode musikere som mulig. Da må vi strekke oss litt vi også, sier han.

Opplegget skal være virkelighetsnært, og det starter allerede med prøvespillet, hvor deltakerne både spiller utdrag fra det aktuelle hovedverket, og standardutdrag som brukes til prøvespill i det profesjonelle musikklivet.

I tillegg tar Ung Filharmoni hensyn til at ungdommene har et større behov for å øve og har ulike ønsker om når de vil gjøre det.

– Det skal være lett å øve under samlingene, om du ønsker det. Under årets høstuke i Oslo konserthus var det åpne øvingsrom på Ruseløkka skole rett over veien for konserthuset, både morgen og kveld, forteller Grøterud.

Anders Hall Grøterud mener det er viktig at talentutviklingen må gjøres på en sunn og bærekraftig måte, om man skal lykkes over tid. Foto: Magnus Skrede

Bærekraftig talentutvikling

Hva skal til i dag for å bli musiker i morgen? Søken etter svarene på spørsmålet er noe av bakgrunnen for at deltakerne på Ung Filharmoni spørres og intervjues som unge utøvere i samarbeid med forsker Ellen Stabell fra Norges musikkhøgskole.

– De fire undersøkelsene som er gjort så langt gjør at vi vet en del om hvordan de unge musikerne øver og hva som motiverer dem, sier Grøterud. Funnene presenteres under det årlige Høstseminaret om talentutvikling i klassisk musikk på Sentralen i Oslo, og følges med stor interesse av lærere og pedagoger fra hele landet.

– Resultatene viser blant annet at de fleste utøverne i Ung Filharmoni øver 6-7 dager i uken og 2-3 timer hver dag. Og de motiveres av å formidle og berøre mennesker med musikk – og drømmen om å kunne leve som musiker, forteller forsker Ellen Stabell, som står bak undersøkelsene sammen med Senteret.

Ellen Stabell, forsker ved Norges musikkhøgskole, presenterer funnene fra undersøkelsen på Høstseminaret 2023. Foto: Magnus Skrede

Hele mennesket

Grøterud understreker at talentutvikling må ivareta hele mennesket, for å fungere over tid. Unge utøvere trenger en sunn miks av indre og ytre motivasjon, og en klok balanse mellom øving, spilling og hvile, avkobling og andre aktiviteter.

–  Vi bidrar med faglige innspill på samlingene og har hatt både foredrag om musikerhelse og tilbud om hvilerom, sunn mat, trening og yoga. Men god musikerhelse handler også om at ting kan være helt kravløst, der man kan henge sammen, spise is, spille spill eller slappe av på rommet, sier Grøterud.

Viktigst for deltakerne

Ung Filharmoni er et nasjonalt orkester som består av rundt 80 unge musikere fra hele landet. Omtrent halvparten av deltakerne er nye hvert år.

På de åtte årene med Ung Filharmoni har det vært gjennomført ca. 600 deltaker-årssykluser, fordelt på 330-340 unike utøvere.

Lucy Bei, Tarald Omland og Nojus Apynis fra høstsamlingen. Foto: Magnus Skrede

På spørsmål om hva som var mest attraktivt med programmet svarte deltakerne:

  • Spille side om side med Oslo-Filharmonien
  • Å ha en OFO-musiker som mentor
  • Møte andre unge musikere

Både det å møte andre som er som deg og på ditt nivå, og det å få møte noen som kan vise vei og som du kan strekke deg etter, har stor verdi, ifølge deltakerne.

Siden den første undersøkelsen (2020) har deltakerne fremhevet at de er med fordi Ung Filharmoni holder høyt nivå. Dette forklarer de med:

  • At alle skjerper seg når de vet at de skal spille med Oslo-filharmonien.
  • At opptaksprøvene med prøvespill bidrar til å plukke ut de beste og mest motiverte, men også til at deltakerne skjønner at det er et seriøst program.
  • At deltakerne ikke bare er dyktige, men også dedikerte og ambisiøse, og innstilt på å få samspillet opp på et veldig høyt nivå.
  • At det er et profesjonelt preg over hele kurset.

Tekst: Marte Fillan

Se videoen fra høstsamlingen i 2023. Video: Eivind Taksrud

Fakta om Ung Filharmoni 

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes i dag av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
  • Programmet var i perioden 2016-2021 en del av mentorprogrammet Crescendo.

Slik blir Ung Filharmoni 2024


Tekst: Maren Ohm Ballestad

Programmet for neste års Ung Filharmoni består av to verk som gir musikerne spennende utfordringer. Her er ekspertenes tanker om neste års samling, samt litt informasjon om prøvespillet.

Tydelig og krevende dirigent

Neste års dirigent er Vasily Petrenko, tidligere sjefsdirigent for Oslo-filharmonien (2013-2020). Han er i dag kunstnerisk leder for Royal Philarmonic Orchestra i London og har vært sjefsdirigent for European Union Youth Orchestra siden 2015.

Petrenko har god erfaring med å få ut det ypperste av unge musikere og i tillegg kjenner han musikerne i Oslo-filharmonien godt. Kunstnerisk plansjef i Oslo-filharmonien, Alex Taylor, beskriver Petrenko som en enestående teknisk dirigent.

– Han er veldig tydelig og lett å forstå. En krevende dirigent, som har store forventninger til orkesteret og prøvene med han vil være veldig lærerike, sier Taylor.

Alex Taylor, kunstnerisk plansjef i Oslo-filharmonien. Foto: carlnielsencompetition.com

Tilknytning til naturen

Repertoaret for neste års samling er Claude Debussys La Mer og Benjamin Brittens Four Sea Interludes. Ifølge Are Sandbakken, bratsjist og professor på Norges musikkhøgskole, er La Mer det ypperste av impresjonismen.

– La Mer er et av Debussys mest populære orkesterverk og kan beskrives som et musikalsk bilde av havet.Debussy knytter musikkens bevegelser opp mot naturens frie bevegelser. Debussy var sjømann da han var ung, og i dette verket knytter han de fysiske opplevelsene han selv hadde på sjøen, til musikken, sier Sandbakken.

Four Sea Interludes er Brittensorkestersuite fra operaen Peter Grimes. Historien om Peter Grimes er et beinhardt drama, som er tatt fra en liten havneby.

– Mens musikken til handlingen i operaen er bisarre, kantete og dramatisk, er interludene som en oase. Musikken i Four Sea Interludes fanger opp det tidløse og forsonende med havet, mener Sandbakken.

Are Sandbakken, professor ved Norges musikkhøgskole. Foto: Aresandbakken.no

Gleden av samspill 

Elise Båtnes, konsertmester i Oslo-filharmonien, anbefaler alle som drømmer om å bli musiker å søke Ung Filharmoni. Gjennom samlingen på sommeren og uken side-ved-side med Oslo-filharmonien får man kjenne på hvor gøy det er med samspill, samtidig som det er både lærerikt og inspirerende å møte andre ungdommer med samme glede for musikk.

– Det er en glimrende mulighet til å bli kjent med orkesterverden og det profesjonelle orkesterlivet. Jeg merker stor utvikling på deltakerne i løpet av de to samlingene, særlig når tryggheten brer seg i gruppen, sier hun.

Elise Båtnes, konsertmester i Oslo-filharmonien. Foto: Magnus Skrede

Slik lykkes du med prøvespillet

Prøvespillet i seg selv er et godt mål å jobbe frem mot, som er bra for både motivasjonen og læringsprosessen. Båtnes har hørt tusenvis av prøvespill og er helt klar på hva som gjør et prøvespill vellykket.

– Undervurder aldri orkesterutdrag. Gjennom de kan du vise at du har god oversikt over musikken. Lytt til ulike innspillinger og vær bevisst på hva som skjer i orkesteret, råder hun.

Båtnes mener forberedelsene er viktig for å gjøre et godt prøvespill, men at det også er en fin måte å utvikle seg på.

– Spill gjerne for noen som kan gi deg noen råd, og pass på at du klarer å vise hvem du er. Det er gøy når vi kan se personlighet og energi skinne gjennom på et prøvespill, sier hun.

Ung Filharmoni 2023. Foto: Magnus Skrede

Prøvespillet til Ung Filharmoni 2024 er lagt opp på samme måte som prøvespillene man møter som profesjonell musiker. Søknadsprosessen er delt i to og her er de viktigste datoene:

Mandag 9. oktober: Søknadsportalen åpner

Mandag 23. oktober: Earlybird-frist. Søk innen denne datoen for å være med i trekningen av flotte premier

Mandag 13. november: Endelig søknadsfrist

Onsdag 29. november-mandag 11. desember: Innsending av video

Prøvespillsrepertoaret inkluderer orkesterutdrag, både noen standardutdrag fra orkesterlitteraturen og noen utdrag fra neste års verk. I tillegg må du også spille et obligatorisk soloverk.

Mer informasjon om repertoaret og prøvespillet finner du her.

For deg som er med i både NUSO og Ung Filharmoni i 2024

Ung Filharmonis høstuke gjennomføres som vanlig i uke 40, med tjuvstart søndag 30. september og avslutningskonsert i Oslo Konserthus torsdag 3. oktober kl 19-21.

For de deltakerne som også er med i NUSO – og som har sin turne til Tyskland 3.-6. oktober – har NUSO og Ung Filharmoni høsten 2023 blitt enige om at disse deltakerne reiser til Tyskland fredag morgen 4. oktober for å slutte seg til resten av NUSO senere den dagen. NUSO har ansvaret for det praktiske rundt denne reisen. Øvrige detaljer etter 3. oktober avtales direkte mellom deltakerne og NUSO.

Tekst: Maren Ohm Ballestad


Fakta om Ung Filharmoni 

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.

Glede og spenning på konsertdagen

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Plutselig var Ung Filharmonis store dag kommet, og det var 73 spente deltakere før konserten.

Øyvind Dahl-Paulsen, en av slagverkerne i årets orkester, mener det har vært en slitsom, men veldig givende uke. Han er spesielt takknemlig for orkestererfaringen dette har gitt ham.

– Jeg føler jeg helt intuitivt har fått en bedre forståelse av hvor jeg skal plassere meg i orkesteret. Det er kjekt å endelig oppleve resultatet av det jeg har øvd på i så mange timer, sier han.

Første prøve med Oslo-filharmonien beskriver han som «et sjokk», fordi han hadde ikke forventet så mye lyd. Det gjorde at Dahl-Paulsen måtte bruke teknikken på en ny måte for å bli hørt.

– Jeg har prøvd ut ulike køller og teknikker for å få instrumentet til å respondere bedre og gleder meg masse til å gi alt på konserten, sier han.

Øyvind Dahl Paulsen fra sommersamlingen på Rønningen Folkehøgskole. Foto: Magnus Skrede

Noen å strekke seg etter

En annen som gleder seg veldig til konserten, er Inger Liodden. Hun spiller kontrabass, og så spesielt frem til å spille symfoniens 4. sats.

Den går så fort at jeg ikke har tid til å tenke, fingrene må bare gjøre sin greie. Når jeg spiller 4. sats, soner jeg ut og det er en deilig følelse, sier hun.

Liodden mener det har vært spesielt kult å få dele pult med mentor Patrick Wilder.

– Jeg har alltid visst hvem han er, så det har vært stas å bli kjent med ham. Det beste med uken har faktisk vært samtalene Patrick og jeg har hatt, sier hun.

Inger Liodden gleder seg spesielt til å spille 4. satsen av Tsjaikovskijs 4. symfoni. Foto: Magnus skrede

Andreas Alexander Martinsen har delt pult med konsertmester Elise Båtnes. Martinsen synes at det å få spille med Oslo-filharmonien har vært inspirerende og lærerikt.

Jeg har utviklet meg masse. Med så mange erfarne og dyktige musikere å strekke seg etter, blir man fort bedre selv også, sier han.

Martinsen håper konserten blir en spesiell opplevelse og gleder seg til reaksjonene fra publikum, særlig fra venner og familie.

Andreas Alexander Martinsen fra konserten i Aulaen under sommersamlingen. Foto: Magnus Skrede

Fornøyde etterpå

Etter konserten var energinivået høyt bak scenen. Responsen fra publikum var stor og det preget musikerne, både de profesjonelle og deltakerne i Ung Filharmoni.

Når jeg blir eldre, skal jeg spille her som mentor, sier Inger Liodden.

Også Øyvind Dahl-Paulsen var fornøyd etter konserten. Han synes det var en kjempefin og lærerik opplevelse å få være del av Ung Filharmoni.

Andreas Martinsen syntes konserten var «helt fantastisk».

– Jeg håper jeg får flere muligheter til å spille i Oslo konserthus. En av mine store drømmer er å spille i Oslo-filharmonien, sier Martinsen.

Fra mottakelsen i Glasshuset etter konserten. Her ser vi Paulsen og Liodden i samtale til venstre. Foto: Magnus Skrede

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Fakta om Ung Filharmoni 

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.

Slik lykkes du med prøvespill

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Tirsdag fikk deltakerne fra Ung Filharmoni høre erfaringer fra noen av Norges dyktigste orkestermusikere, i tillegg til et foredrag fra prestasjonspsykologen Frank Abrahamsen.

Seminaret startet med tre spørsmål til deltakerne om hva de føler rundt det å gjøre prøvespill. Deltakernes respons går i mye av det samme; stress, hardt arbeid og stor konkurranse, men også muligheter, erfaringer og rettferdig konkurranse.

Riktig fokus

Frank Abrahamsen er prestasjonspsykolog ved Norges Idrettshøgskole og trekker paralleller mellom idrett og musikk. Han forteller at prøvespill i stor grad handler om å ha riktig fokus når det gjelder.

– Under et prøvespill er det mye man ikke kan kontrollere og da er det viktig å ha fokus på det man kan gjøre noe med, sier Abrahamsen.

Prestasjonsangst er en form for stressreaksjon, og stress henger ofte sammen med et ønske om perfeksjon, ifølge prestasjonspsykologen.

– Det er viktig å ha balanse mellom krav og kapasitet. For å lykkes med prøvespill er det mange faktorer som spiller inn, men uansett utfall sitter du igjen med en ny erfaring og det bør du feire. Når man føler på mye stress er det viktig å huske på alt du er god på, sier han.

Abrahamsen mener også at å håndtere stress er en avgjørende faktor for å lykkes med prøvespill. Og å øve på selve prøvespillet er en god måte å minimere stresset.

– Da vil du i større grad være rustet for uforutsette ting og klare å holde fokus på det du er der for, nemlig å vise hvem du er, sier han.

Frank Abrahamsen, prestasjonspsykolog ved Norges Idrettshøgskole. Foto: Magnus Skrede

Mental forberedelse

James Patterson er hornist i Oslo-filharmonien og har brukt mye tid på å finne riktig fokus før prøvespill. Han trekker frem at det er mye å lære av et prøvespill, og det at du utvikler deg er et fint mål.

– Prøvespillet er en suksess hvis du lærer noe, mener Patterson.

Hornisten gjorde totalt 17 profesjonelle prøvespill før han fikk jobben i Oslo-filharmonien, og har brukt mye tid på å utforske det mentale aspektet ved et prøvespill. Han leste om mentaltrening på egen hånd, før han begynte å ta timer med mentaltrener Eddy Knudsen Storsæter.

– Der lærte jeg om egne styrker og svakheter og hvordan jeg kunne bruke dem på en god måte, forteller Patterson.

Deltakerne på Ung filharmoni fikk også mange konkrete tips fra Patterson. Ett av disse var å lage et inspirasjonsark. Hver gang noen inspirerte Patterson, skrev han det nemlig ned.

– Til slutt satt jeg igjen med mange sider med inspirerende ord. Inspirasjonsarket tok jeg med meg både på øverommet og på prøvespillet, og det ble en kilde til kreativitet, sier hornisten.

| LES OGSÅ: Skryter av mentorordningen

James Patterson, hornist i Oslo-filharmonien. Foto: Magnus Skrede

Motivasjon og visualisering

For Ernst Simon Glaser var også riktig fokus avgjørende da han fikk jobben som solocellist i KORK. Glaser forteller at han kunne bli stresset av at andre sa «dette går bra».

– Da bygget jeg opp forventningene til meg selv, forteller han.

Cellisten slet i en periode med at han var mest opptatt av utfallet og et sterkt ønske om å vinne. Men når man gjør et prøvespill, kan man ikke kontrollere noe annet enn seg selv, mener Glaser.

– Derfor er det lurt å vite hva som motiverer deg. Et prøvespill bør være et sted der du viser hvem du er og hva det er som definerer deg som musiker. Hvis du fokuserer på det, vil prøvespillet føles nyttig, uansett utfall, sier han.

I forkant av prøvespillet i KORK, jobbet Glaser aktivt med visualisering. Han spurte venner i KORK hvor i salen prøvespillet pleide å være, slik at han kunne se det for seg på øverommet. Han råder deltakerne i Ung filharmoni til å ta opptak av seg selv og spille for hverandre.

– Det er en viktig del av forberedelsene til et prøvespill, mener Glaser.

Ernst Simon Glaser, solocellist i KORK i samtale med Anders Hall Grøterud, totalansvarlig for Ung Filharmoni. Foto: Magnus Skrede

Stor progresjon

Seminaret ble avsluttet med et panel med Vårin Lie Rognes og Even Fredheim fra Ung Filharmoni, samt Marie Lille Haugen, Lukas Flink og Sandra Christensen som er studenter på Norges musikkhøgskole.

Salen ville vite hva det beste med prøvespill er?

– Det beste med prøvespill at du vokser på instrumentet ditt. Du prøver å spille så godt som overhodet mulig fordi det er en litt presset situasjon. Det gjør at man pusher seg litt ekstra til å spille bedre, sa bratsjist Vårin Lie Rognes.

Fløytist Marie Lille Haugen la til:

– Jeg merker stor progresjon i eget spill i tiden før et prøvespill. Når jeg får tilbakemelding fra juryen er det en gylden mulighet til å finne ut av hva jeg trenger å jobbe videre med på øvingsrommet.

Tekst: Maren Ohm Ballestad

Skryter av mentorordningen

Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes

Ung Filharmoni er noe helt spesielt for de unge lovende utøverne, og en givende og annerledes uke på jobben for Oslo-filharmonien, ifølge talentene Idun Skei og Sina Amalie Hauge og deres mentorer, Steinar Børmer og Fredrik Fors.

Alle ungdommene i Ung Filharmoni har nemlig hver sin mentor fra Oslo-filharmonien, som de sitter på pult sammen med. Sina er 21 år og studerer klarinett på Barratt Due musikkinstitutt. Hun skryter av sin mentor, Fredrik Fors.

– Jeg synes det er veldig fint å sitte ved siden av noen som er aller best på det de gjør, og som gjør det nesten hver uke. Fredrik kommer med skikkelig gode tilbakemeldinger hele tiden, sier hun.

Fredrik Fors og Sina Amalie Hauge. Foto: Magnus Skrede

Idun Skei er 15 år og spiller kontrabass, som hun hun gjort siden hun var åtte år. Hun sier hun suger til seg det hun kan av tips og inspirasjon denne uken, både fra mentor Steinar Børmer og andre i Oslo-filharmonien.

– Vi har én mentor hver, men vi sitter jo mellom to – så jeg får litt innspill fra begge sidene. Jeg følger veldig med på Steinar og ser om det er noe jeg kan gjøre, sier Skei.

Var dere spente på å møte mentorene deres?

– Ja! Jeg ville gjerne gjøre et godt førsteinntrykk og vise Fredrik at jeg har forberedt meg og kan musikken godt, sier Hauge.

Mentorene Steinar Børmer og Fredrik Fors har begge vært mentorer tidligere, og opplever rollen som meningsfylt.

– Det er inspirerende å få inn så mye ung energi. Orkesteret vårt er ganske flinke på å ha den type energi, men denne uken er det litt mer av det. I tillegg merker vi at dette er viktig for de unge, sier Fors.

Viktig del av utviklingen

Mentorene kjenner også igjen seg selv i de unge musikerne.

– Jeg husker hvordan det var første gang jeg var med i Konserthuset og var vikar i Filharmonien. Det var så stort og jeg hadde laserblikk på alle rundt meg og prøvde å snappe opp mest mulig, forteller Børmer.

Fredrik Fors mener det er viktig å øve seg på å spille dynamisk i orkester, for å utvikle spillet sitt til å bli profesjonelt.

– Jeg husker da jeg selv begynte å spille i profesjonelt orkester i store saler og store sammenhenger. Det er noe man må gjennom som er veldig utviklende for klangen. Du må ikke bare spille sterkere – det skal også høres riktig ut, og være justert i salen. Det er vanskelig å stå alene på et øverom og øve på dette.

Idun Skei og Steinar Børmer. Foto: Magnus Skrede

– Et stort og langt stykke

Verket som skal fremføres i Oslo Konserthus på torsdag er Tsjajkovskijs fjerde symfoni. Fors mener det er et glimrende verk å fremføre med ungt blod i rekkene.

– Det er en perfekt symfoni til å bli spilt av yngre mennesker, for den er så direkte og med mye lidenskap og liv. Scherzoen er morsom, og den har mye piruetter i blås og pizzicato stryk, sier han.

Børmer mener stykket krever øving for å bli samspilt, og at selv de etablerte musikerne kan gjøre feil på prøvene.

– Vi merker at lyttingen er litt annerledes enn vi er vant til, og at timingen enda ikke er helt der den skal være på konsert. Det er jo slik det er med prøver. Jeg tror det er fint at de unge får se at vi også spiller feil. På prøvene i går var det noen av oss i Oslo-filharmonien som spilte feil, og det går helt fint, sier han.

Hvis du skulle brukt ett ord for å beskrive denne uken, hva ville det vært? – Inspirerende. Det er gøy å se den dedikasjonen og læreviljen de unge har. At de vil så mye, bare lære mest mulig, jobbe hardt og bli best mulig. Det er kult å være en del av et miljø der folk vil noe, og har den «driven».

Den første dagen i Oslo Konserthus var det felles lunsj med Ung Filharmoni og Oslo-filharmonien. Da kunne de bli bedre kjent utenfor podiet. Foto: Magnus Skrede

Tekst: Ingrid Lovise Anvik Hellenes

Ung Filharmonis høstsamling er i gang

Tekst: Nora Dahl Nilsen

Det er litt over tre måneder siden de 70 deltakerne i Ung Filharmoni møttes sist. Forrige gang var det på Rønningen Folkehøgskole under veiledning av den norske dirigenten Eivind Aadland. Det var der de unge musikerne først ble ordentlig kjent med årets verk, Pjotr Tsjaikovskijs storslåtte 4. symfoni. 

I dag har de for første gang spilt side om side med Oslo-filharmonien i Oslo Konserthus, og det har nok kriblet litt i magen til flere av de unge musikerne. Torsdag 5. oktober er det konsert i Oslo Konserthus, med John Storgårds som dirigent.

Fra den første tuttiprøven side om side med Oslo-filharmonien. Foto: Magnus Skrede

Godt forberedt

Louisa Tuck, solo-cellist i Oslo-filharmonien, var også med i sommer da Ung Filharmoni var samlet. Hun er imponert over hvor godt forberedt de unge talentene er denne uken.

– Ikke bare forbereder de seg til dette, men de har alt det andre de må øve til, både til kammermusikk og spilletimer.  Det er imponerende, mener Tuck. 

Stella Hermansen (21) spiller tuba, og er med på Ung Filharmoni for fjerde gang. Hun gleder seg til å spille Tsjaikovksij, ved siden av sin tidligere lærer Frode Amundsen. Samtidig er hun takknemlig for at symfonien legger opp til fullt krutt hos messing.

– Det er det første året vi har et ordentlig messingstykke. Jeg gleder meg til å sitte sammen med messingen og «gunne» på, sier Hermansen.

Stella Hermansen rett før konsert i Aulaen i Oslo under sommersamlingen. Foto: Magnus Skrede

Ny pultkamerat

Michelle Sommerfeldt (17) spiller bratsj og er fra Bergen. Hun tror at det blir, om mulig, litt strengere nå enn det var i sommer. På høstsamlingen sitter deltakerne side om side med de helproffe. Det gjør at alle får hver sin nye pultkamerat som får en mentorrolle. 

– På sommersamlingen var det trygt å ha noen man kjente som pultkamerat. Nå blir det en helt ny en, og det blir også veldig gøy, sier hun. 

For både Sommerfeldt (17) og Hermansen (21) er det ikke bare å spille med Oslo-filharmonien som blir spennende, de ser også begge frem mot å bli bedre kjent med orkestermusikernes hverdag.

–  Vi tenker jo kanskje at vi er litt profesjonelle selv, men når man kommer til Oslo-filharmonien får man kjenne på en annen stemning og en helt annen hverdag enn vi er vant til, sier Hermansen. 

Michelle Sommerfeldt tror det blir strengere nå enn det var i sommer. Foto: Magnus Skrede

Ytterst på stolen

Når dirigent John Storgårds jobber med musikken, merkes det at han setter musikken først, mener Louisa Tuck. 

– Han investerer mye tid i det musikalske og det setter jeg veldig pris på i en dirigent.

Hun merker også at det er litt annen gjeng som møter opp på podiet enn ellers. 

– Så snart man spiller med de profesjonelle, sitter alle ytterst på stolen. Det samme gjelder med oss, vi vil også gi et godt inntrykk. Det kommer til å bli en fantastisk konsert, og jeg gleder meg.

Kjøp billett til konserten her.

Louisa Tuck, solo-cellist i Oslo-filharmonien. Foto: Magnus Skrede

Tekst: Nora Dahl Nilsen

Fakta om Ung Filharmoni 

  • Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
  • Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
  • Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
  • Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
  • Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
  • Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
  • Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
  • Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.

Flerhendig fagutvikling

– Pianister sitter mye alene. Det er ikke noe galt i det, men det er også mye morsom læring i at musikken er sosial, sier Kristin Fyrand Mikkelsen, pianist og klaverpedagog ved Barratt Due musikkinstitutt og Musikk på Majorstuen skole

Sammen med Gunnar Flagstad, viserektor på Norges musikkhøgskole og pianist, holdt hun et innlegg under Klaverkonferansen om å få unge pianister til å spille mer sammen. 

Fikk bakoversveis

Tidligere i år dro Mikkelsen og Flagstad på Mestermøte-samling i regi av Senter for talentutvikling og Unge talenter Bjergsted. Målet var å gi elever og lærere faglig påfyll om flerhendig klaverspill. Nivået som møtte dem sier de ga dem “bakoversveis”. 

– Det var en utrolig opplevelse. Vi fikk se samspill med pianister i forskjellige aldre og nivåer, og det var tydelig at de stortrivdes med å spille sammen, sa Fyrand Mikkelsen.

Høydepunktet for Fyrand Mikkelsen og Flagstad var også det første de fikk se på konserten. Ni pianister spilte Liszts Rapsodi nr. 2 sammen. De ni elevene roterte på å spille på to klaverer samtidig.

– Det er det artigste jeg har hørt og sett på konsert på lenge, med ni pianister løpende av og på pianokrakkene, sa Flagstad.

Fra samlingen i Stavanger i vår. Helt til høyre ser vi Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad. Foto: Privat
Fra mestermøtesamlingen i Stavanger. Helt til høyre ser vi Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad. Foto: Privat

Rakk det akkurat

Liszt-konserten var en idé fra Sandra Lie Rognes og Marie Lilleng som kom i forbindelse med Kulturskolen i Stavangers 50-års jubileum. For at alle ni elever skulle få spilt, ble løsningen firhendig stafett. De ga de enkleste stemmene til de yngste og de vanskeligere til de eldre, og hadde to klaverer som musikerne roterte på. 

– Det fungerte veldig bra og var samlende for gruppen, men det var krevende. Det tok lang tid før vi fikk det til å henge sammen, og vi klarte det akkurat i tide til konserten, fortalte Lie Rognes. 

Trygghet og gode betingelser

Sandra Lie Rognes er en av to pianolærere ved Unge talenter Bjergsted, og har vært med på å bygge opp klaverprogrammet. Hun mener nøkkelen til å lykkes med godt samspill er trygghet mellom elevene.

– Vi har en ukentlig samling på to timer, pluss en samling annenhver lørdag. Ved samlingene møtes alle pianistene, og de har lært å kjenne hverandre ut og inn. Det er en trygghet i gruppa, og man både pusher hverandre og bygger hverandre opp, sa Lie Rognes under konferansen.

I tillegg er det viktig med gode betingelser. Lie Rognes var alene i starten, noe som var veldig krevende. Nå har hun fått selskap av pianist Marie Lilleng, og de kan utveksle ideer og støtte hverandre. 

Sandra Lie Rognes i midten og Marie Lilleng til høyre var viktige drivkrefter for å få konserten til å bli en suksess. Bildet er hentet fra Klaverkonferansen 2019. Foto: Senter for talentutvikling.

Hva trenger man for samspill på klaver?

I bunn og grunn trenger man ikke annet enn ett klaver. I blant to. Gunnar Flagstad og Kristin Fyrand Mikkelsen har noen tips til hvordan man kan lykkes med å skape godt samspill for pianister.

  1. Minimalistisk musikk

Minimalistisk musikk er utrolig effektivt å jobbe med, selv om noen kan mene den er litt kjedelig eller repetitiv. Men den egner seg ofte veldig godt til samspill, hvor man kan jobbe med puls. Gunnar Flagstad trekker frem noen eksempler:

– For eksempel Terry Riley – In C  eller Steve Reich – Six Pianos . Det finnes veldig morsomme varianter av disse, hvor man kan samle en haug med pianister.

– På Musikk på Majorstuen skal alle pianister, fra femte- til tiendetrinn, spille Canto Ostinato, av den nederlandske komponisten Simeon ten Holt. Det er et verk som kan spilles med alt fra 2, 10, 20 eller 30 pianister.

Kristin Fyrand Mikkelsen og Gunnar Flagstad under Klaverkonferansen 2023 på Rasmussen Samlingene i Bergen. Foto: Magnus Skrede
  1. Logistiske og praktiske utfordringer

For mange kan ressurser være et problem, for eksempel at man ikke har en stor nok instrumentpark eller at timetallet blir feil. Men litt er bedre enn ingenting når det kommer til samspill, mener Kristin Fyrand Mikkelsen.

– Det går an å prøve å kaste all logistikk opp i lufta og la det lande igjen og se om man kan gjøre ting på en ny måte. Om man ikke har to akustiske pianoer, kan man hente inn et el-piano, som de fleste kulturskoler har. Det er ikke ideelt, men det går helt fint, sa hun.  

  1. Elever jobber fint alene i grupper

Fyrand Mikkelsen fortalte at de har for få lærere til samspillsundervisningen på Musikk på Majorstuen der hun jobber. De løser det med å jobbe i team. 

– Elevene sitter parvis for seg selv, men de vet de får besøk av en lærer i løpet av den økta. Norske elever er vant til å jobbe mye selvstendig og gruppevis i klasserommet, når en lærer skal undervise 30 elever. Det går an å få til gode ting selv med få ressurser, sa hun.

Tekst: Øyvind Hamre

juli 2023

Foto: Magnus Skrede

Fra elev til student

Å bli musikkstudent på fulltid er en stor forandring. For Birgitte Frendal (21) ble særlig en forberedelse viktig.

PÅ SCENEN MED: Hanna Kallestad

Hanna Kallestad, konsertmester i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, leker seg frem til kjernen i musikken.

Slik blir du årets sommerøver

En ny konkurranse gir deg ekstra motivasjon til å øve i sommer – og muligheten til å vinne en drømmedag med en av dine favorittartister.

– De er våre fremtidige kollegaer

Hvorfor bruker musikere fra Oslo-filharmonien sommerferien sin på å inspirere deltakerne på Ung Filharmoni?

juni 2023

– Vi snakker for lite om det

Musikerne fra Oslo-filharmonien svarte ærlig på alt Ung Filharmoni-deltakerne lurte på. Et viktig tema var musikerhelse.

Symfoniske helhetsassistenter

I midten av orkesteret sitter musikere med en helt avgjørende oppgave: De skaper helheten.
Foto: Magnus Skrede

Skinner gjennom orkesteret

Oboistene har en helt særegen rolle i orkesteret. Med årets verk blir de satt på prøve.

– Den beste orkesterskolen 

Dirigent Eivind Aadland har to tips til unge musikere.
Nå er Ung Filharmonis sommersamling i gang. Foto: Magnus Skrede.

Finner de tonen?

Det var både nerver og nysgjerrighet da Ung Filharmonis sommersamling ble blåst i gang.
Leif Ove Andsnes og ung pianospirer under Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt i Bergen. Foto: Magnus Skrede.

Et møte med idolet 

Stjernepianisten Leif Ove Andsnes tok seg tid til å dele sine beste råd med unge klavertalenter.

– Ga meg en vei videre

Camerata Bergen feiret både nye og gamle bergenstalenter under Festspillene.

mai 2023

Fred Plaut/Sony Music Entertainment. Glenn Gould.

– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?

En ny generasjon musikere blir stadig mer personlige i sin tolkning av klassiske verk. For fiolinist Sara Övinge var det en aha-opplevelse å finne sin egen stemme.

PÅ SCENEN MED: Silje Grönning

Et tips fra læreren gjorde at Silje Grönning sluttet å bli nervøs før vanskelige partier.

Repertoar på repetisjon

Det finnes millioner av klassiske verker. Hvorfor lærer vi alle det samme?
Fra venstre: Håvard Gimse, prof. Jiri Hlinka og Julie Ye er blant bidragsyterne under Klaverkonferansen 2023.

Klaverkonferansen 2023

Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal klaverkonferanse i Bergen 26. - 27. mai 2023.

Samarbeidspartnere