Foto: Magnus Skrede

PÅ SCENEN MED: Victor Vogel

Trompetstudenten har funnet lærdom i katastrofiske gjennomspillinger.

NAVN : Victor Vogel

ALDER 21

BOSTED: Oslo. Fra Lødingen i Vesterålen

INSTRUMENT: Trompet

STUDIESTED: Barratt Due musikkinstitutt

Hva forbereder du deg til nå?

Denne uken har jeg en konsert med Ensemble Lime, en nyoppstartet studentgruppe som fokuserer på mikrotonal musikk. Det er mye nyskrevet samtidsmusikk. Det er en del teknikker man ikke bruker så ofte, ettersom musikken inneholder mye kvarttoner. Nå øver jeg ved å spille skalaer og melodier med kvarttoner, for å gjøre meg mer vant. 

Hvordan forbereder du deg til konsert?

I det siste har jeg begynt med mentale gjennomspillinger. Jeg ser for meg hele opptredenen: på vei opp på scenen, hvor jeg skulle stå, hvordan jeg skulle spille. Det er ikke alltid man har tilgang til lokalet man skal opptre, og da er denne teknikken god for å bli tryggere. 

Victor Vogel sammen med Jonas Haltia fra Oslo-Filharmonien under sommersamlingen til Ung Filharmoni. Foto: Magnus Skrede

| LES OGSÅ: På scenen med Catharina Chen

Gjør du andre forberedelser uten instrument?

Jeg merker selv at når jeg er nervøs, puster jeg ikke like mye som jeg kan. Jeg trekker meg innover, og da treffer jeg ikke alle tonene like godt. Derfor pleier jeg å gjøre pusteøvelser som hjelper meg å få opp energien og få oksygen til hodet. Det får lungene og pustemuskulaturen i gang.

Jeg har lært en spesiell pusteøvelse som har god effekt, og som fungerer ved at man deler pusten inn i 3 lungekapasiteter. Først tømmer man for eksempel lungene, så puster du litt inn, deretter puster du alt ut – og veksler mellom å tømme lungene og puste inn.

Det høres ut som en oppvarming på fotballtrening, hvor man veksler mellom å gå, jogge og spurte?

Ja, det er litt sånn. Jeg lærte det av den danske professoren Kristian Steenstrup som var på besøk og holdt et foredrag på Barratt Due. 

Øvelsen ser rar ut for alle rundt, men er veldig effektiv. Man blir nesten ‘høy’ på oksygen – det føles gøy å gå på scenen etterpå.

Hva er det beste med å stå på scenen? 

Å vise frem noe man har jobbet med. Å kunne glede andre med noe man er glad i selv.

Victor Vogels største konsertopplevelser er når han klarer å kjenne på følelsen av å slappe av med musikken og sine medspillere – noe som blir enklere om man er en sammensveiset gjeng. Foto: Magnus Skrede.

| LES OGSÅ: Krevende omstilling

Hvilke tips har hjulpet deg til å bli tryggere på scenen?

Jeg blir nervøs av å spille foran folk. De fleste puster ikke godt nok og blir anspente på scenen, men jeg blir ofte mer slapp i kroppen. Det gjør at jeg aldri ser nervøs ut på scenen, men må kjempe for å få et godt energinivå. 

Det er fint å ha spilt gjennom stykket for noen andre på forhånd. Det trener nervene, spesielt er fint med noen som ikke er nære venner. 

Jeg gjorde det før eksamen i våres, men det gikk veldig dårlig da jeg spilte foran medstudentene. Det var forferdelig der og da, men i ettertid var det veldig fint. Jeg fikk mye ut av det. Det ga meg oversikt over hva jeg skulle ta tak i, det avslørte svakhetene. Men der og da var det katastrofe faktisk.

Er det vanskelig å komme seg tilbake etter det?

Jeg forsøker å legge feil bak meg, men det er ikke alltid like lett. Hvis jeg skal på øverommet etterpå, er det fint å ta en liten pause og spise en is. Når man har roet seg ned er det lettere å gå objektivt til verks. 

Jeg kan bli litt skuffet over meg selv, men som regel forsøker jeg bare å le det av. Prøve å innstille seg selv på å ikke ta det så seriøst.

Hva er din største opplevelse med å spille konsert?

I fjor var jeg i en konkurranse med en kvintett jeg spiller i og vi kom til finalen. Finalekonserten var veldig morsom, og da fikk jeg kjenne på følelsen av å kose seg med musikken og mine medspillere.  

Vi kjenner hverandre veldig godt og er trygge på hverandre. Det er også godt å spille med folk som man kan gjøre feil med, uten å bli stresset i etterkant. 

Hva er din drømmekonsert?

Det er en trompetkonsert som jeg har veldig lyst til å spille en eller annen gang: Alfred Desenclos – Incantation, Thrène et Danse.

Tekst: Øyvind Hamre