Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Talent er mer enn gener
Sæther er førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og har i mange år forsket på talentutvikling blant unge fotballspillere. Se hans innlegg fra årets Høstseminar nederst i saken.
– Treningsmengde i seg selv kan ikke forklare hvorfor noen ender opp som profesjonelle spillere og andre ikke, sier han.
Handler ikke bare om kampen i morgen
Etter Sæthers erfaring er det ikke nødvendigvis en avgjørende sammenheng mellom hvem som er gode i tidlig alder og hvem som når toppnivå som voksne.
Han viser til egen forskning på mannlige fotballtalenter fra årskullet 1991, hvor kun 12% av de som ble plukket ut til nasjonale samlinger som 14-åringer endte med å spille på elitenivå ti år senere.
– Det sier noe om at jo tidligere vi prøver å identifisere, jo vanskeligere er det å treffe, mener han.
Han trekker frem forskeren Françoys Gagné, som sier at det er stor forskjell mellom ferdigheter og potensial: Det er ganske lett å se og definere hvem som har en ferdighet, men det vanskelige er å forutsi hvordan denne ferdigheten kommer til å utvikle seg videre.
I sitt arbeid skiller Sæther på lignende vis mellom identifikasjon og seleksjon.
– Seleksjon handler om å plukke ut de beste spillerne til kampen i morgen, mens identifisering handler om å se hvem som har det beste utviklingspotensialet for fremtiden, forklarer han.
Forskningen på 91-kullet viser dessuten et knekkpunkt: Alle som kom med på aldersbestemte landslag fra de var 18 år og oppover, endte som proffspillere.
– Dette er en sammenheng vi ikke ser på 15- 16- og 17-årslagene. Koblingen mellom landslagsspill og det å nå høyeste nivå er der, men kommer sent i løypa, sier Sæther.
| Les også: Fem år med talentutvikling – hva nå?
Mysteriet «talent»
– «Talent» er gjerne det ordet vi bruker når vi ikke vet hva annet vi skal si, når vi ikke kan forklare det vi har foran oss, sier Ellen Stabell.
Hun er forsker, og leder for CEMPE (Centre for Exellence in Music Performance Education) ved Norges musikkhøgskole.
Hun forteller at den definisjonen som er mest brukt i Norge kommer fra Tid for talent (2008): «Et talent er en elev med spesielle forutsetninger og motivasjon for å arbeide med musikk.»
– Grunnen til at denne har stått seg er at den ikke sier noe om hvor disse forutsetningene kommer fra. Den nevner ikke det medfødte, forklarer Stabell.
Sæther kommer med lignende syn fra idrettens verden: «Talent» kan forstås som noe statisk; noe enkelte har og andre mangler. Eller mer dynamisk; som noe vi har i dag, men ikke nødvendigvis evner å videreutvikle.
– En av de bredeste definisjonene beskriver et individ som innehar en del spesifikke anatomisk-fysiske kjennetegn og evner. Det handler også om personlighetstrekk, sier han.
Men disse forutsetningene alene er ikke ensbetydende med god utvikling.
– Egenskapene gjør det relativt sannsynlig at man når et høyt prestasjonsnivå, forutsatt at en spesifikk type trening eller miljømessige forhold legger til rette for utvikling, forklarer Sæther.
Født sånn?
For hvor viktig er egentlig det medfødte, og hvor stor betydning har miljøet?
Nye tall fra Stabells forskning på deltakerne i Ung Filharmoni viser at 79% har søsken som også spiller et instrument. 21% svarer at de ikke har søsken som spiller, men da må det tas i betraktning at 8% av disse ikke har søsken i det hele tatt.
77% har foreldre som spiller et instrument, og 1 av 3 har foreldre som er profesjonelle musikere.
– Dette tallet er jo skyhøyt, og tallene blir enda høyere når vi ser på den gruppen som begynte å spille aller tidligst, sier Stabell.
Også innen idretten er det vanlig at barn av profesjonelle utøvere blir veldig dyktige. Ligger forklaringen i genetikk? Sæther tror de sosiale dimensjonen har vel så mye å si.
– Studier viser at tidligere toppidrettsutøvere har et veldig avbalansert, rolig forhold til sine barn, og ikke hauser opp deres ferdigheter og egenskaper, men blir en sparringspartner som har ro og vet at dette krever maks utvikling, sier han.
– Sammenlignet med en del foreldre som ikke har den samme bakgrunnen, som er på evig jakt etter gode utviklingsmuligheter og å finne ut hvordan utviklingen foregår. Dette kan bli et jag hvor spilleren blir skadelidende.
Ellen Stabell forklarer at barn som senere blir musikere ofte har vokst opp med rik tilgang på musikalske opplevelser, selv om det ikke er sånn at foreldrene må være profesjonelle musikere. Men det har vært masse musikk i hjemmet.
– Når et slikt barn kommer til musikkopplæring som 6- eller 7-åring og har så lett for det, har så mye naturlig musikk og kjenner så mye musikk, da er det sannsynlig at vi vil se et talent; en elev med spesielle forutsetninger for å drive med musikk, sier hun.
Viktig å skape en «vi-følelse»
Hva er så den beste måten å ivareta talentene på? Sæther mener det er en balansegang mellom å tilrettelegge for det enkelte individ, og å ivareta det psykososiale miljøet.
– Det er åpenbart en tøff reise å prøve å ende opp som toppspiller. Jeg tror utviklingsmiljøet, og hvordan man jobber sammen, er et viktig parameter, sier han.
Som eksempel trekker han frem fotballklubben Ajax i Amsterdam, en av klubbene i Europa som er best på å dyrke fram spillere på toppnivå.
– De bruker rollemodeller aktivt, i form av tidligere toppspillere som kan gi de unge gode tips og forklare hvordan utviklingen vanligvis skjer. De beskriver seg som mer enn en klubb; det er en familiefølelse hvor alle står sammen, og det er viktig å skape en vi-følelse.
På spørsmål om det er nødvendig med talentprogrammer når kun 12% av 14-åringene faktisk ender på toppnivå, er svaret et tydelig «ja». Utøverne trenger hjelp i overgangene, for eksempel fra junior- til seniornivå.
– Vi må ha støttesystemer som hjelper utøverne over, vi kan ikke forvente at de skal håndtere det selv, sier Sæther.
– Det er mange som er villige til å investere veldig mye i idretten sin, men det er ikke sånn at om du trener julaften, nyttårsaften og i dårlig vær, så er det dét som gjør at du lykkes. Det handler om det indre drivet som en del utøvere har, for å ønske å ta idretten sin så langt som mulig, sier han.
| Les også: Føler de øver for lite – Talenter med dårlig samvittighet
Interessen må komme innenfra
I etterkant av foredragene ble de samme temaene diskutert av et panel bestående av Stephan Barratt-Due, Per Gisle Haagenrud, Tine Thing Helseth, Dmitrij Osadchuk, Marianne Solheim Moberg, samt Petter Thoresen fra Olympiatoppen. (Video nederst i saken)
Det var enighet om at familiebakgrunn og ferdigheter alene ikke er nok; det trengs også en indre drivkraft for å nå helt opp.
– For meg handler talentutvikling mye om det å finslipe begavelsen. «Talentet» er å ha drivet, ønsket, ambisjonen om å videreutvikle seg, sier Stephan Barratt-Due.
Han synes det var interessant å høre om foreldre som selv er profesjonelle utøvere, som ofte er flinkere til å skape rammer rundt barna sine. Også å sette grenser.
– Vi ser det samme hos mange musiker-foreldre, som ofte har en veldig avslappet holdning til egne barn. De vet at det trengs modningstid. Problemet oppstår når foreldrene har ambisjoner på vegne av barnet. Barnet opplever kjærlighet og oppmerksomhet hvis det lykkes, men lykkes man ikke, så mister man litt av den kjærligheten, sier Barratt-Due.
Marianne Solheim Moberg mener også at mye handler om elevenes eget driv. Hun forteller om en tidligere elev ved UT Bjergsted, som i dag jobber i symfoniorkester.
– Hun kom ikke inn første gang hun søkte, men så var hun så interessert at hun selvfølgelig kom inn andre gang. For oss er det veldig viktig at det er interesse og motivasjon som gjør at du søker. Og så må du naturligvis være på et visst nivå, sier Moberg.
– Alle skal ikke bli musikere, men kanskje blir de en av disse irriterende legene som har blitt kjempegode til å spille, sier Haagenrud.
– Resultatet blir ikke pent selv om det er godt
Per Gisle Haagenrud er enig med Sæther i at miljøskaping og kalibrering er sterke pådrivere for å oppnå gode resultater.
– Det har jo vist seg at evnen til å få med foreldrene og det sosiale rundt barna er helt avgjørende. Hadde det ikke vært for det, så tror jeg definitivt ikke at gevinsten hadde vært så stor. Bare det å få spille med elever som er litt eldre og som de kjenner til er en kjempegevinst, sier han.
Dmitrij Osadchuk forteller at han ikke var typen som elsket å øve da han var liten.
– Men moren min fortalte meg at hvis du ikke øver, så blir det vanskelig. Da kjente jeg at dette vil jeg. Og når jeg hadde en god konsertopplevelse, eller jeg så folk på min alder og litt eldre som spilte helt fantastisk, da ble jeg veldig inspirert.
Haagenrud tror det er viktig å gi elevene den tiden de trenger, og la dem utvikle seg i sitt tempo.
– Noen elever er tidlig veldig kjappe teknisk, men kanskje mangler samme elev musikalitet. Så er det motsatt hos en annen. Da får man utvikle det etter hvert, sier han.
Petter Thoresen er enig i dette.
– Vi vet at det potensialet som et talent eller en begavelse kan skape, det materialiserer seg ikke på et toppnivå før i 25-30-årsalderen. Så det lønner seg kanskje å holde litt igjen, og en av grunnene er nettopp dette indre drivet, sier han.
– I mitt eget miljø ser vi at i de tilfellene hvor noen er gode, men uten det indre drivet, så blir ikke resultatet så pent selv om det er godt. I Norge har vi veldig mange muligheter, så alle trenger ikke å bli yrkesmusikere eller langrennsløpere. Det finnes mange områder å lykkes på. Vi vil ha mennesker som trives godt i den rollen de skal ta, sier Thoresen.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det fjerde i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere er multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Ti år med Bergenstalenter i samspill
Siden 2011 har Bergen kulturskole og musikklinjen ved Langhaugen videregående, sammen med Barratt Due musikkinstitutt, sørget for et fordypningstilbud til unge, særlig motiverte strykertalenter.
Ti-årsjubileet ble markert med en forrykende konsert under Festspillene i Bergen, hvor nåværende og tidligere deltakere i Unge talenter sto sammen på scenen i Universitetsaulaen.
– Det er ikke alt som kan undervises, man må også være en del av. Det er den opplevelsen vi får til her, sier Stephan Barratt-Due.
Tilbake til røttene
Bergens Tidende omtalte konserten som en «strykerfest» i sin anmeldelse (artikkel bak betalingsmur), og berømmet både orkesteret, solist Sonoko Miriam Welde og konsertmester Johanne Haugland.
– Det var skikkelig gøy, jeg tror alle fikk litt å bryne seg på, sier Haugland.
Først fikk publikum høre Serenade i e-dur av Antonín Dvořák, fremført av nåværende og tidligere deltakere i talentprogrammet. Deretter ga alumni-musikerne en gnistrende fremføring av Astor Piazzollas Årstidene, med Sonoko Miriam Welde som solist.
– Dvořáks Serenade er vårlig, lys og leken musikk, med mye interaksjon mellom instrumentene. Piazzolla har masse karakter, og er både elegant og brutalt på samme tid, forteller Haugland.
Hun er selv født og oppvokst i Bergen, og tror det at alle i orkesteret er tilknyttet samme by og har gått på samme kulturskole gir noe ekstra til konsertopplevelsen.
– Man kommer tilbake til røttene sine og det man har vokst opp med. Det blir litt patriotisk, rett og slett. Dessuten er det viktig for å sørge for rekrutteringen, å gi stafettpinnen videre til de som kommer etter, sier hun.
Nettopp derfor er det så bra å samle musikere i ulik alder og på forskjellige nivåer.
– Det er utrolig lærerikt å spille sammen med noen som er lenger ut i løpet enn deg selv. Du trenger ikke alltid å bli fortalt hva du skal gjøre, men kommer direkte til kilden. Disse musikerne er så «på», vi har merket fremgang fra dag til dag, og det er veldig inspirerende, sier Haugland.
Blitt selvstendige musikere
Alumniene Maren Ohm Ballestad og Hanna Thiesen synes var gøy å spille sammen igjen, og har mange gode minner knyttet til talentprogrammet i Bergen.
– Det er noe med å bli sett, og tatt seriøst som en ordentlig musiker allerede fra man er veldig ung. Det gir både selvtillit og inspirasjon til å fortsette, sier Ballestad.
– Vi var en gjeng som trivdes med å spille sammen, og med fantastiske lærere. Jeg husker det som høydepunkter i hverdagen, forteller hun.
| LES OGSÅ: Vi kan ikke vente til de er nitten
Thiesen er enig. Hun synes det har vært spennende å følge de andre musikerne gjennom årene som er gått.
– Da vi møttes var vi barn, med en voksen instruktør som ga oss beskjed om hva vi skulle gjøre. Nå har vi selv blitt voksne, selvstendige musikere som møtes på spillejobber, sier hun.
I likhet med Haugland opplever Thiesen at det er en stor fordel å la musikere spille sammen på tvers av alder og nivå.
– Jeg har sett opp til flere av dem som er med her, og blitt motivert av det. Nå står vi plutselig på scenen sammen. Det viser bare hvor bra programmet fungerer, og hvor mange dyktige musikere som finnes i Bergensområdet, sier hun.
Hun roser også de yngste deltakerne på konserten, som er med i Unge talenter nå.
– Det var veldig kult å spille med dem, de er så våkne, lyttende og impulsive. De var virkelig med på å skape gnist, sier Thiesen.
Håper på fortsettelse
Talentprogrammet ble i sin tid startet etter initiativ fra Bergen kommune, som imidlertid ikke fikk på plass finansiering. Da valgte Barratt Due musikkinstitutt å gi ti av sine plasser til prosjektet i vestlandsbyen, i en prøveperiode fra 2011.
Etter hvert som midler kom på plass gjennom Senter for talentutvikling og Kavlifondet kunne plassene tilbakeføres til Oslo. Barratt Due gjorde deretter en jobb for å sikre mer varig og lokal finansiering, i form av offentlig-privat-samarbeid (såkalt OPS), samtidig som man varslet kommunen om at det var på tide å skru igjen krana fra Oslo. Dette responderte kommunen positivt på, og fra 2021 har programmet også blitt støttet av Bergen kommune, samt Fana Sparebank og Westfal-Larsens allmennyttige fond.
Rektor ved Barratt Due musikkinstitutt, Stephan Barratt-Due, takker kommunen for god dialog og stor interesse, og berømmer samarbeidet med Langhaugen og kulturskolen.
– Talentutvikling og musikkutdanning er ikke noe man begynner med når man er 18 år. Spesialiseringen må begynne mye tidligere, sier han.
– Da er det noen ting som er avgjørende: å ha fremragende lærere fra ung alder, å få nok tid med lærer, og å være i et stimulerende musikalsk miljø. Det er det vi har bygget opp sammen med Langhaugen og kulturskolen gjennom disse ti årene, sier Barratt-Due.
Til stede på konserten, som ble gjennomført i samarbeid med Sparebankstiftelsen, var også kulturdirektør i Bergen kommune, Vincent Mrimba, og kommunaldirektør Harm Christian Tolden. Begge var svært imponert over det de fikk se og høre.
– Gåsehuden har enda ikke lagt deg. Det var rørende, inspirerende og imponerende. All ære til politikerne som var med på å satse og støtte opp om dette fra begynnelsen, sier Tolden.
– Dette var noe av det beste jeg har opplevd på lenge, helt fantastisk, sier Mrimba.
Han spår en stor fremtid for de unge musikerne, og håper at engasjementet med Barratt Due kan fortsette.
– Jeg håper vi kan få slike opplevelser hvert år. Det er veldig viktig for Bergen at vi har mulighet til å dyrke frem slike talenter som dette, mener han.
– Jeg har selv et lite barn som jeg ønsker at skal få slike opplevelser, kanskje til og med lære seg å spille, sier Mrimba.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Fakta om Camerata Bergen
- Et orkester satt sammen av nåværende og tidligere elever ved Unge talenter Bergen i forbindelse med Festspillene.
- Orkesteret ble ledet av Johanne Haugland og hadde Sonoko Miriam Welde som solist.
- Forberedelsene har vært gjort i Bergen og Oslo.
- Prosjektet er initiert og gjennomført av Senter for talentutvikling og Bergen kulturskole og støttet av Dextra Musica / Sparebankstiftelsen DNB.
Fakta om Unge Talenter Bergen
- Et samarbeid mellom Bergen kulturskole, Langhaugen vgs. og Barratt Dues musikkinstitutt om utvidet tilbud til omlag 15 strykertalenter.
- Gjennom samarbeidet får elevene to timer undervisning i uka, besøk av gjestelærere og mesterklasser med toppmusikere fra Senter for talentutvikling.
- Resultatene av samarbeidet er at Bergenstalentene blir gode i Bergen, nesten ingen søker seg lenger til Oslo, og de unge musikerne kommer inn på høyere utdanning, andre nasjonale talentutviklingsprogrammer som Ung Filharmoni, og de hevder seg i konkurranser.
- Tilbudet har oppigjennom blitt finansiert av Barratt Due musikkinstitutt, senere Kavlifondet og Senter for talentutvikling (som er støttet av Dextra Musica / Sparebankstiftelsen DNB, Tom Wilhelmsens stiftelse og Talent Norge), og fra 2021 også Fana Sparebank, H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige Fond og Bergen kommune.
– Et løft for klavermiljøet
Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.
Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år.
Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene.
Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.
Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
En øyeåpner
Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.
– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.
Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.
– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.
Gir et ekstra push
Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.
– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset.
Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.
– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.
– Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.
Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe.
– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.
Uvurderlig samarbeid
I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.
– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.
– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.
Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.
– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.
Gjort en forskjell
Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister.
– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han.
Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk.
– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse.
Fått en ny forståelse
– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).
Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.
– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.
Hva kommer du til å ta med deg videre?
– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun.
Evaluering av tiltaket
På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv.
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.
På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:
– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt.
Øver 3-4 timer hver dag
Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag.
Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.
Samler kreftene i miljøet
Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:
– Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.
Løfte frem både elever og lærere
Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.
– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.
Neste skritt
Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:
– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.
– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.
Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fakta om Klavertiltaket
- Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
- Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
Spiller hverandre kreative
Etter at samlingen i mars ble utsatt som følge av covid-19, var det mange av deltakerne på Senter for talentutviklings klavertiltak som savnet å spille med andre. Da passer det godt at tema for årets sommersamling er samspill.
Pianister øver mye alene, selv om en viktig viktig del av pianistens virke er samspillet med strykere og sangere. Det krever andre ferdigheter av pianister, både at man kan lytte og følge de musikerne.
Under årets sommersamling dannet to unge utøvere en duo: pianist Simen Kraggerud fra Oslo og fiolinist Mathias Liodden fra Hole. Det er første gang de spiller sammen, men allerede føler de en tilknytning.
En frihet i å være to
For Simen er det et høydepunkt å spille med andre heller enn å øve alene.
– Pianister sitter mye alene og det er ikke alltid like gøy – det kan bli ensomt. Men i samspillet med Mathias får vi inspirasjon fra hverandre og kan tulle rundt, sier han.
Mathias øver derimot oftere med andre. Men han mener det krever noe annet av strykere å spille i duo, sammenlignet med kvartett eller orkester.
– Det krever noe annet av deg, det er mye lettere å gjemme seg bort i en gruppe. Men det er også en frihet i å være to stykker, det er større plass til begges tolkning, sier Mathias og legger til:
– Men jeg har knapt spilt med pianister i egen alder, bare med eldre, profesjonelle musikere. Da handler det mer om å lære fra de eldre. Men med Simen er det mer moro i spillingen: vi har forskjellige tilnærminger til stykket og utfordrer hverandre med nye ideer. Og tidvis blir det nesten kaotisk, sier han.
Lærer seg å lytte
Sammen har Simen og Mathias spilt første sats av Beethovens op.30 nr. 3 i G-dur. De har blitt bevisste på nettopp hvor forskjellig tilnærming de har.
– Musikken er det samme for begge to, men veien dit er forskjellig. Vi tilnærmer oss musikken på forskjellige måter, men forsøker hele tiden å nærme oss hverandre, sier Mathias.
De mener de blir bedre på å tøye instrumentets grenser, men det er ikke den største verdien ved samspillet. Det er å lære å lytte.
– Samspillet handler for meg om å lytte til den andre. Vi må hele tiden lytte til hverandre og spille på hverandres musikalske ideer, heller enn kun fokusere på sitt eget. Det er det jeg virkelig liker med kammermusikk: vi spiller hverandre kreative, sier Simen.
Reflektere over ulikhetene
Stephan Barratt Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt. Han underviste duoen i samspill og interpretasjon.
– Jeg opplevde deres samspill som veldig bra – de vil noe. De må fortsatt arbeide mer med detaljene og spille mer på hverandres særegenheter. Fiolin og piano er to instrumenter med forskjellig mekanikk: det er viktig å bli kjent med hverandres instrumenter og reflektere over ulikhetene, sier han.
Barratt-Due er ikke i tvil om nødvendigheten av å lære seg samspill for å bli en dyktig musiker.
– Det er essensielt for enhver musiker. Det finnes ingen musikk uten samspill, selv en solosonate er samspill mellom forskjellige stemmer på samme instrument. Gjennom samspill utvikler man fleksibilitet og evnen til å lytte, i tillegg til å bevisstgjøre sine musikalske meninger og få utfordret dem, sier han.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
juni 2024
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
mai 2024
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
