Nytenkende orkester-samarbeid
Fem av landets ledende ungdomsorkestre har gått sammen om å løfte det nasjonale talentarbeidet.
Morgendagens musikere
I fem år har Senter for talentutvikling invitert fagpersoner fra hele Norge til et høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk. Der får pedagoger, utøvende musikere og ledere muligheten til å diskutere talentutviklingen i Norge. Hvordan har det gått? Hvordan skal det bli i årene fremover?
– Jeg opplever at feltet i større grad enn før snakker samme språk, og at viljen til å møtes for å dele og lære av hverandre er sterk, sier leder av Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud.
Tema på årets konferanse var blant annet talentsatsning i Nord-Norge, en talentundersøkelse utført av forsker Ellen Stabell, og et innslag av Hallgrim Hansegård om hva musikken kan lære av dansen.
Her er en oppsummering med videoklipp fra det opprinnelige programmet.
– Begynner å bære frukter
I 2008 kartla man gjennom Tid for talent det norske talenttilbudet og oppdaget det var behov for en bredere satsing på utvikling av musikktalenter. Et av de forsøkene er Senter for talentutvikling, som ble stiftet i 2015, og leder Anders Hall Grøterud forteller at det er gøy å se resultatene nå:
– Vi vet stadig mer om øvingsomfang, kvaliteter, motivasjon og totalbelastning blant unge musikere. Vi bruker innsikten til å reflektere for å bli klokere sammen og til å kalibrere hva som skal til i dag for å bli musiker i morgen. Vi ser også utøvere som har gjort reisen fra ung talent til å etablere seg på et høyt nivå. Det er spennende tider for talentfeltet i klassisk musikk!
Grøterud trekker frem Edvard Erdal, som selv var deltaker på første Ung Filharmoni i 2016, og som nå selv er mentor i Oslo-Filharmonien for deltaker Nojus i Ung Filharmoni. Sanne Suh Berger fra Tromsø er et annet eksempel. – I tillegg til en godt tilrettelagt hverdag fra Unge talenter Nord har hun deltatt gjennom flere år på Nasjonalt klavertiltak. For ikke lenge siden var hun eneste pianist i finalen i konkurransen Virtuos, sier han.
| LES OGSÅ: Musikalsk rollebytte
Se hele foredraget her:
Utvikling der talentene bor
Berit Fonnes er koordinator for Unge talenter Nord. Det er et samarbeidsprogram mellom Kulturskolen i Tromsø og Musikkonservatoriet ved UiT.
– Vi har som mål å være et regionsprogram for hele Nord-Norge. Det er et enormt svært område, det utgjør faktisk 34% av hele Norge, sier Fonnes.
Det skaper rammene for programmet, forteller hun videre. De kan ikke samles hver uke, men møtes heller en gang i måneden til en intensiv helg. Unge talenter Nord arbeider for at alle i Nord-Norge skal få tilgang på talentutvikling der de bor, og ikke behøve å flytte:
– Det skaper et rom som gjør at elevene fortsatt får være til stede i lokalmiljøene sine og få undervisning av lærerne sine der, sier Fonnes.
Fonnes holdt et spennende foredrag og etterpå ble det panelsamtale med koordinatorer fra andre regioner. Se det her:
| LES OGSÅ: Talentene i nord
Vitenskapelig kartlegging av talentene
Ellen Stabell er pedagog og forsker, og leder for Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE) ved Norges musikkhøgskole. De siste årene har hun samarbeidet med Senter for talentutvikling med å kartlegge talenttilbudet.
De siste månedene har hun gjennomført et helt nytt forskningsprosjekt på deltakerne på Ung Filharmoni. Gjennom både anonyme spørreundersøkelser og gruppeintervjuer, har Stabell undersøkt hvordan talentene egentlig øver, trives og hva de drømmer om.
Etter en gjennomgang av de viktigste funnene, ble det to livlige panelsamtaler. Først med de unge talentene selv og deretter med undervisere. Til slutt kommenterte Stabell samtalene.
Se det her:
Dansen og musikken
Hallgrim Hansegård er en av Norges aller fremste dansekunstnere. Som grunnlegger og leder av dansekompaniet FRIKAR har han satt opp forestillinger over hele verden, og utmerket seg internasjonalt.
I tillegg er Hansegård og FRIKAR en viktig talentutvikler innen dansen. Med både et akademi for unge under 18 og et talentprogram for mer erfarne dansere, forsøker Hansegård å hjelpe morgendagens dansere frem.
I en presentasjon forklarte han hvordan de jobber med talentutvikling, deres filosofi og hva musikken kan lære av dansen.
Se det her:
| LES OGSÅ: – Ingen kunst uten risiko
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling.
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det femte i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2021: Fem år med talentutvikling – hva nå?
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Tekst: Øyvind Hamre
Krevende omstilling
Hvert år får Ung Filharmoni besøk av en dirigent i verdensklasse. I år fikk de tre.
Under sommersamlingen var det Daniel Reith som tok talentene grundig gjennom stykket. Under høstsamlingen kom Ben Gernon, og skulle geleidet deltakerne gjennom øvingene og konserten.
Dessverre ble Gernon syk, og en erstatter måtte innhentes. Ilan Volkov, som denne uka gjester Operaen, steppet derfor inn på kort varsel.
For deltakerne betyr dette at de fikk kun én dag til å omstille seg til en ny dirigent, som har en annerledes tolkning enn sine forgjengere.
Forsmak på det ekte orkesterlivet
Fagottist Dagny Mehus (20) har vært med på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten. Ifølge henne gjør det plutselige dirigentskiftet alt litt vanskeligere.
– Det gamle sitter i ryggmargen. Vi har øvd inn ting annerledes enn den nye dirigenten ønsker og har kort tid på å omstille oss. Vi må være mer skjerpa og følge nøye med, sier hun.
Et sentralt element er at forskjellige dirigenter velger forskjellig tempo i passasjer.
– Det skaper et helt annet musikalsk uttrykk, og det er en utfordring å forberede seg på en dags varsel, sier Mehus.
Likevel opplever Mehus at endringen gjør ting mer spennende og enda morsommere, fordi deltakerne får en forsmak på det ekte orkesterlivet.
– Dette har stor læringsverdi. Som profesjonell musiker skal man kunne spille stykkene med forskjellige dirigenter. Enten det er å bytte fra dag til dag, eller spille stykket ett år senere, sier hun.
– Annen energi
Iben Sofie Nygaard (18) mener den største forandringen skjer i den siste, krevende satsen i Bela Bartóks Konsert for orkester.
– Den siste satsen går veldig raskt, og alle tre dirigentene har spilt den i forskjellig tempo. Vi må være veldig oppmerksomme på prøvene og endre i notene, sier hun.
Andreea-Maria Dumitrel (18) nikker enig. Hun forteller om en helt annen følelse på podiet med hver dirigent.
– Det er en helt annen energi med den nye dirigenten, og orkesteret spiller annerledes. Vi må klare å omstille oss. Heldigvis er nye dirigenten, Ilan Volkov, veldig tydelig på hva han vil.
Tre ulike tolkninger
Tre dyktige dirigenter har tolket verket på forskjellige måter. Det merkes godt for Knut Nes Panengstuen (19).
– Alle tolkningene oppleves helt forskjellig for oss. Både hvordan frasene formes og det musikalske uttrykket. Vi har derfor fått tre ulike synsvinkler på den samme melodien.
Panengstuen mener dette gjør at orkesteret må være påpasselige. Med en ny dirigent er det mange ting å ta høyde for. Mest av alt har han erfart viktigheten av samspillet i gruppa.
– Jeg har lært at man må kjenne musikerne ved siden av seg like godt som dirigenten. Det aller viktigste er at orkesteret spiller sammen.
Konserten er torsdag 6. oktober kl 19 i Oslo Konserthus. Billetter kan kjøpes her.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Musikalsk rollebytte
Selve kjernen i Ung Filharmoni er utvekslingen mellom de unge deltakerne og de profesjonelle musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester. I løpet av fire dager i høstferien får de unge spille side om side med OFO-musikerne som sine personlige mentorer.
Det er en unik måte å lære på. Deltakerne får ikke bare instruksjon, men de får også sitte sammen med de profesjonelle musikerne og observere hvordan de spiller.
Fra lærer til medspiller
Under Ung Filharmonis sommersamling gikk deltakerne nøye gjennom stykket med dirigent og instrumentlærer. Ifølge Trond Magne Brekka, pikkolofløytist i Oslo-Filharmonien, er det en annen form for læring som foregår nå under høstsamlingen.
– Under sommeruka var jeg lærer, mens nå er jeg medspiller. Det er en helt annen rolle, sier han.
Brekka er mentor for Peetu Karjalainen (21), og sammen har de hatt oppvarming og gruppetimer hver morgen. Der finner de ut av hvordan de kan matche klang, intonasjon og få best mulig resultat. Det er mange utfordringer med å spille i et dobbelt orkester.
– Man må orientere seg i lydbildet. Hvem spiller man med? Hvem skal man høre på? Det er utfordrende å finne en riktig balanse mellom å spille sterkt og svakt. Vi er en lang rad med fløytister, og man må finne ut når man skal lytte mot strykerne og når mot fløytistene, forklarer Brekka.
– Utrolig mye har skjedd
Peetu Karjalainen er enig. Salen i Oslo Konserthus er mye større enn på Rønningen folkehøyskole, arenaen for sommersamlingen. Da blir det et spørsmål om hvordan man skal projisere klangen sin.
– På sommersamlingen var vi bare tre fløytister, og vi var som en egen enhet. Nå er det mye vanskeligere å få direkte kontakt med de andre fløytistene, som sitter så langt unna. Jeg må orientere meg på en annen måte, samtidig som jeg matcher klangen med Trond Magne, sier Karjalainen.
Han forteller at det skjedd utrolig mye på de få dagene. Han mener mye har “klikket på plass”, og beskriver det som en spesiell opplevelse å sitte ved siden av en profesjonell.
Trond Magne Brekka skyter inn at det er noe helt spesielt å spille sammen med en annen pikkolofløytist i et orkester:
– Det er et instrument man nesten alltid spiller helt alene. Det tok mange år før jeg spilte sammen med noen andre i et orkester. Å få sjansen til å høre en annen pikkolo man sitter ved siden, er sjeldent, sier han.
Fra deltaker til mentor
Edvard Erdal har fått opplevd begge sider. Da Ung Filharmoni ble arrangert for første gang i 2016, var han en av deltakerne. Denne høsten vikarierer han som gruppeleder på 2. fiolin og er derfor mentor.
– Det er en spesiell opplevelse. Jeg husker godt hvor nysgjerrig man er, hvor interessert man er i orkesterlivet. Man spiller jo med musikere man har sett opp til helt siden man var liten, sier han.
Erdal mener det er en helt spesiell form for læring. Han påpeker at musikere kunne være ferdig utdannet før, uten nødvendigvis å ha opplevd å spille i et orkester. Og ikke all kunnskap kan læres bort i klasserommet.
– Opplegget er genialt, deltakerne lærer på den eneste måten man kan lære. Det er nemlig vanskelig å sette ord på hvordan alt i et orkester funker. En del ting skjønner man først etter å ha sittet der selv, sier Erdal.
Stiller spørsmål
Pultkameraten til Edvard Erdal er Nojus Apynis (17). I tillegg til læringen som ikke er verbal – som hvordan man sitter på podiet eller kroppsspråket mens man spiller – forteller Apynis at han ofte spør mentoren sin om råd.
– Spørsmål som jeg vanligvis ville brent inne med selv, kan jeg nå spørre ham om. Jeg kan også følge med på hvor Edvard er på buen eller spørre om noe musikalsk, sier han og fortsetter:
– Jeg føler at som deltaker blir jeg mer disiplinert. Jeg må fremstå som en god spiller foran mentoren. Det gjør at jeg får en liten ekstra motivasjon på øving, sier han.
En annen ting motiverer også Apynis: Det er ikke mange år siden mentoren hans satt i samme posisjon.
– Det er interessant at han er mentor, med tanke på at han var deltaker før. Det er inspirerende å se.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
– Ingen kunst uten risiko
Mandag hadde deltakerne på Ung Filharmoni sin andre dag med øvinger før konserten torsdag, hvor de skal spille Bela Bartóks Konsert for orkester med Oslo-Filharmonien.
Bartók er kjent for sitt tette forhold til musikkens røtter og hans aktive bruk av østeuropeisk folkemusikk. Som et faglig påfyll fikk deltakerne derfor besøk av koreograf og danser Hallgrim Hansegård fra dansekompaniet FRIKAR.
Hansegård og FRIKAR har utmerket seg som blant de fremste dansekunstnerne i Norge i dag, og høstet internasjonale hyllester. Hansegård fortalte deltakerne om hans skapelsesprosess og hva musikken kan lære av dansen. Han trakk blant annet frem å utnytte mulighetene når man setter opp en konsert.
– Det ligger et stort potensial i valget av scenerommet og hvordan man bruker det. Hvor skal du spille i rommet? Hvor skal publikum være? Hva har publikum gjort fra de kom inn inngangen, spør Hansegård.
Danseren fortalte om hvordan han åpnet en forestilling med å stirre flere minutter inn i et bål, helt til publikums oppmerksomhet også var oppslukt i bålet. Dette gjorde at de hadde lagt vekk alle andre tanker og var klare til å oppleve verket.
Skape en dramaturgi
Ifølge Hansegård er det viktig å være bevisst alt som ligger rundt fremførelsen.
– Hva er din rolle? Hvordan kler du deg, hvordan er kroppsspråket ditt? Hvordan er stemningen i rommet?, sier han og fortsetter:
– Hvilken rekkefølge spiller du musikken og hvordan bindes det sammen? Hvordan skaper du dramaturgien fra publikum kommer, til de går? Hvorfor skal publikum høre denne musikken framført av akkurat deg?, sier han.
Hansegård tror også på å la publikum ta del av den kreative prosessen, eksempelvis ved å fortelle hvorfor man spiller akkurat dette verket. Det inviterer dem til å lære mer om kunstformen og gjør dem mer kunnskapsrike til neste gang.
Tolker tradisjonene
Hallgrim Hansegårds kunst handler mye om å tolke tradisjonene på ny. I et av de seneste verkene tok dansekompaniet utgangspunkt i 7000 år gamle helleristninger som viste folk som danser. Gjennom hele karrieren har han blåst støvet av lokale tradisjoner.
– Folkedansen har andre kvaliteter enn den klassiske balletten og moderne dansen. Det er en annen måte å oppfatte rommet på, en annen kraftgenerering, en annen timing. Som koreograf må jeg alltid ta et valg om jeg vil benytte disse kvalitetene eller dra inn erfaring fra den moderne dansen, sier han.
Hansegård beskriver hvordan han tar i bruk tradisjonen for å skape nye, personlige uttrykk. Han nevner to av de tingene som skaper kreativitet og overskudd for ham.
– Verdi kommer ikke uten en kostnad. Kollegaene mine i sirkusbransjen pleier å si: «Ingen risiko, ingen sirkus». Å se en sirkusakrobat med trygghetsline fjerner spenningen. Å høre en musiker spille rett frem uten å ta noen risiko, kan også fjerne nerven i musikken, sier han.
Kommunisere uten språk
En som ble grepet av Hallgrim Hansegårds foredrag var Sofija Paulovic (19). Det som spesielt gjorde inntrykk var Hansegårds reise til Kina, hvor han levde i fire måneder med kinesiske kung fu-munker og skapte en danseforestilling med dem. De pratet ikke et felles språk og måtte derfor gestikulere.
– Fortellingen hans om å kommunisere uten språk, det grep meg veldig. Som musiker må vi kommunisere til publikum og kollegaene våre gjennom musikken, men også ved hjelp av kroppsspråk, sier hun.
Fiolinisten fra Drammen har selv fortid som danser, og mener det er viktig å ta inn impulser fra dansen.
– Som klassiske musikere er vi vant til å følge regler mens vi spiller. Det kan lett lede til at vi bare sitter stille og lar musikken snakke for oss. Men kroppen er en viktig del av hvordan vi kommuniserer med publikum – dansere har en utrolig tilstedeværelse på scenen. Det er noe musikken kan lære fra dansen, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø
Navn: Ola Sønstebø (17)
Bosted: Lier
Instrument: Slagverk
Skole: Edvard Munch videregående skole
Navn: Åse Marie Midtun (19)
Bosted: Bergen
Instrument: Pauke
Studiested: Griegakademiet Institutt for Musikk – Universitetet i Bergen
Hvordan blir det annerledes i år, nå som dere bare er to slagverkere ?
OLA: Jeg føler jobben er større i år. Hvert slag må telle, siden jeg er den eneste slagverkeren – Åse er paukist. Jeg må gjøre all jobben selv, jeg må kunne hvert slag. Det blir mindre samspill og mer solistisk.
ÅSE MARIE: Det blir et større individuelt ansvar for å ta vare på sin egen stemme. Vi har ingen andre å lene oss på enn dirigenten og hverandre. Vi styrer vårt eget show.
Det er litt skummelt. Jeg kjente på de følelsene under øvingene i sommer. Det føles fint å ha Ola her. Vi har kjent hverandre og spilt sammen siden vi var bittesmå.
Hvordan forbereder dere dere til Ung Filharmonis høstsamling?
OLA: Først så lytter jeg på opptakene som ble gjort i sommer også vurderer jeg hva som var bra og hva jeg må gjøre bedre. Jeg tenker også på hva jeg og instruktørene fra Filharmonien snakka om under sommersamlingen, og prøver å forske litt på ulike ting vi snakka om.
Så er det å lytte konsentrert på stykket og finne ut hvordan man ønsker å spille det. Deretter øver teknikk og fraseringer ut fra det.
ÅSE MARIE: Jeg forbereder meg til høstsamlingen rett og slett med å se tilbake på sommersamlingen. Da ser jeg for eksempel på notater fra spilletimene vi hadde med mentorene, hører på musikken og leser gjennom egen note og partitur. I tillegg til å spille det inn.
Det blir utrolig gøy å komme tilbake til Konserthuset i Oslo og spille med OFO igjen, spesielt nå som jeg spiller pauker!
Hva er det viktigste å fokusere på for dere på scenen?
ÅSE MARIE: Det går mye på å lytte. Ikke bare lytte til slagverksdelen, men til musikken. Hvilken plass har jeg i dette?
For slagverkerne er det viktig å komme inn riktig. Vi er heldige som ser hverandres noter hele tiden. Vi har bare en note, hvor både pauke og slagverk står. Vi hører på hva hverandre spiller og fokuserer på: hva er betydningen for slagverk i denne passasjen?
OLA: Det blir også mye venting. Jeg har en skarptromme-solo i andre sats, og jeg må være klar til den. Første sats sitter jeg mest stille, da må jeg sitte og riste på hendene for å holde armene varme.
Hva er det beste tipset du har fått for å bli tryggere på scenen?
ÅSE MARIE: Å kunne det du skal spille. Hvis du kan et solostykke til fingertuppene, får du en annen trygghet på scenen.
OLA: Samme her: jeg må kunne stykket inn og ut. Det har vært tilfeller på øvingene hvor jeg har falt ut av tellinga, men likevel kunne kommet inn riktig fordi jeg kan stykket utenat.
ÅSE MARIE: Mentorene har sagt det til oss på Ung Filharmoni. Forberedelse er utrolig viktig: det er halve jobben. Jeg tror ikke det noen som lytter mer enn slagverkerne til stykket. Det går fint om strykerne bommer på en note, for de er mange og spiller hele tiden. Slagverk er få og det høres ekstremt godt hvis vi spiller noe feil.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
ÅSE MARIE: Det må kanskje være da vi spilte Kjempeviseslåtten med BF-Ung i Grieghallen. Den starten er så svak, man skal skape en helt egen stemning. Slagverk er utrolig viktig: vi skal høres uten å høres.
En annen stor opplevelse er da vi spilte Rachmaninoffs Symfoniske danser i Konserthuset med Ung Filharmoni. Jeg tror ikke det var mange som tenkte over det, men slagverkerne stod alene på scenen. Alle de andre hadde med seg mentorer på scenen. Vi stod helt alene. Men det er litt vanskelig å doble stemmene på slagverk: man kan ikke dele instrument heller.
Hvordan håndterer du hvis konserten ikke går helt som du forestilte deg?
OLA: Det hendte for meg i fjor under konserten på Valdres Sommersymfoni med Ung Filharmoni. Jeg kom inn feil med et stort cymbalslag. Der og da ville jeg bare glemme alt – det føltes rart å skulle avslutte sommersamlingen på den måten.
Men jeg klarte å legge det bak meg, og har ikke tenkt så mye på det senere. Det ga meg ekstra motivasjon til å høre mer på stykket før høstsamlingen. Det var en viktig lærdom: Jeg er mye mer forberedt i år enn jeg var i fjor.
Hva er en ekstra utfordring med å spille slagverk, som mange ikke vet om?
ÅSE MARIE: Resten av orkesteret har med seg instrumentet sitt, mens vi kommer til et lokale og så er instrumentene allerede der. Vi fremfører ofte på fremmede instrumenter. Det er ikke så mye man kan gjøre med det. Vi har med egne køller, men ellers må du gjøre det beste ut av instrumentene som er der.
Tekst: Øyvind Hamre
Søknadsprosessen til Nasjonalt Klavertiltak
Under ser du beskrivelse av forrige prøvespillprosess.
Søknaden sammenfattes i en e-post og sendes til sft@bdm.no.
Søknadsfrist: Ikke åpent for søknader nå
Søknaden skal inneholde:
- Motivasjonsbrev (maks én side). Beskriv kort hvorfor du har lyst til å være med på tiltaket, hva du kan tilføre og hva du tror du kan få ut av å være med.
- En kort cv
- Anbefalingsbrev fra spillelærer
- Et video-opptak av egen spilling på inntil 10 minutter (se detaljer under retningslinjer). Repertoar er valgfritt, men du bør presentere minst to komponister fra ulike stilepoker.
Aldersgrenser: Søkeren må være mellom 12 og 19 år.
Seks av plassene ved talenttilbudet er satt av til de seks regionene som Senter for Talentutvikling samarbeider med: Tromsø (Troms og Finnmark, Nordland), Trondheim (Trøndelag, Møre og Romsdal), Bergen (Vestland), Stavanger (Rogaland), Kristiansand (Agder), Stor-Oslo (Oslo, Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark).
Retningslinjer for prøvespillvideo
- Video: Prøvespillet skal sendes inn som video med synkronisert lyd og bilde. Sett smarttelefon, PC eller videokamera på et stativ eller et stabilt underlag slik at det står stødig og får et godt bilde. Sørg for at det er god belysning, og at opptaket filmes slik at armer, hender og tangenter er godt synlig.
- Repertoar: Prøvespillet skal totalt vare i omtrent 10 minutter, og søkeren bør presentere minst 2 komponister fra ulike stilepoker. Verkene skal være solo piano, uten andre musikere. Søkeren bestemmer selv rekkefølge, og om alt spilles inn i samme video-opptak, eller om det filmes i flere ulike opptak.
- Uredigert video: Juryen godtar kun uredigerte videoer. Du kan sende inn opptak fra en konsert eller liknende, men hvert enkelt stykke skal være i et sammenhengende opptak og uredigert. Opptaket må ikke være eldre enn 3 måneder (tatt opp i oktober 2022 eller senere).
- Last opp til YouTube: De endelige videoene lastes opp på YouTube.com og markeres som ”ikke oppført”. Navngi videoen med: «Navn Navnesen (Nasjonalt klavertiltak 2023)». Link til video sendes til ole.bjerke@bdm.no sammen med resten av søknaden.
- Innsending og frist: Frist for innsending er 15. januar 2023. Hele søknaden med alle vedlegg og linker skal være sendt i samme e-post.
Søknadene behandles av en nasjonal jury i løpet av uke 3. Søkere kan forvente svar i etterkant av dette.
Spørsmål?
Ta kontakt med prosjektleder Ole Rasmus Bjerke på e-post: ole.bjerke@bdm.no eller mobil: 974 03 987
Fakta om Klavertiltaket
- Nasjonalt Klavertiltak er en talentsatsning for unge pianotalenter mellom 12-19 år, administrert av Senter for talentutvikling Barratt Due i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (UtN – Unge Talenter Nord, Tromsø kulturskole og Konservatoriet), Trondheim (Talent Trondheim, Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiets Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (UTB – Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Talent Sør – Knuden Kristiansand Kulturskole og Universitetet i Agder).
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene frem til høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 12 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av til ett talent i hver av de 6 største regionene. I tillegg har det vært 6 plasser på rekrutteringsprogrammet Nasjonalt Klavertiltak UNG fra 2021
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen og Talent Norge
Velkommen til Høstseminar 6. oktober!
For femte år på rad inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til Høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk.
Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner om blant annet dansekompaniet FRIKARs talentsatsning, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og om talentutvikling på mindre steder med Nord-Norge som case.
Dato: Torsdag 6. oktober
Klokkeslett: 12.00 – 16.00
Sted: Sentralen (Øvre slottsgate 3, Oslo)
Påmeldingsfrist: Fredag 29. september
Deltakeravgift: Ingen
Danser og koreograf, Hallgrim Hansegård, vil ta for seg hvordan de jobber med talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR. Hva kan det klassiske musikkfeltet lære av dette?
Pedagog og forsker, Ellen Stabell, vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni. Hvordan er utviklingen av disse musikernes hverdag og motivasjon sammenliknet med tidligere år? Og hvordan svarer de på helt nye spørsmål?
Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord (UtN), vil presentere hvordan de rigger et godt talenttilbud i Nord-Norge. Hva er mulighetene og utfordringene ved talenttilbudet på mindre steder med store reiseavstander? Hva kan man lære av dette i små og store talentmiljøer?
| Les også: Høstseminaret 2021 – Føler de øver for lite
I tillegg blir det paneldiskusjoner, og musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.
| Les også: Fem år med talentutvikling – hva nå?
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang på generalprøven kl. 10 og på konserten kl. 19 for deltakere på seminaret.
Sammen skal de to orkestrene spille Konsert for orkester av Béla Bartok under ledelse av dirigent Ben Gernon. Programmet består ellers av verket This Midnight Hour av Ana Clyne og Sergej Prokofjevs fiolinkonsert nr. 2, med Ludvig Gudim som solist.
PROGRAM
Påmelding nederst i saken.
11:30 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
12:00 – Åpning: Morgendagens musikere ved Anders Hall Grøterud
12:10 – Unge talenter Nord – Store avstander, ingen hindring! Ved Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord
12:35 – Paneldiskusjon med Berit Fonnes, Rolf Seldal, Marianne Solheim Moberg, Åse Norevik, Vegar Snøfugl, Alf Richard Kraggerud
13:00 – Pause
13:20 – Musikalsk innslag: Kvartett Sostenuto (Andreas Alexander Martinsen, Bjørg Pas, Kristin Pas, og Frida Leanne Rogn)
13:30 – Undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni i 2022? Presentasjon ved Ellen Stabell, Norges Musikkhøgskole og CEMPE
14:05 – Paneldiskusjon om resultatene med bl.a. Vegar Snøfugl, Rune Brodahl, Catherine Berg, Victor Vogel, Silje Grønning, Aksel Vedi, Vårin Lie Rognes
14:40 – Pause
15:00 – Talentportrett: Tuva Frydenlund (sang)
15:10 – «På eggen» – om talentutvikling og skapertrang i dansekompaniet FRIKAR ved Hallgrim Hansegård, danser, koreograf og kunstnerisk leder for FRIKAR
15:40 – Gruppediskusjoner
15:55 – Take away fra dagen – dette tar vi med oss videre ved Anders Hall Grøterud, Alf Richard Kraggerud, Stephan Barratt-Due m.fl.
– Noe helt spesielt
Hvert tredje år avholdes den prestisjefylte Banff International String Quartet Competition i Alberta, Canada. Strykekvartetter fra hele verden søker om å delta, og 10 blir utvalgt til å konkurrere.
Konkurransen avvikles denne uka og Norge er sterkt representert: Både gjennom den norske-svenske kvartetten Opus13 og Inga Våga Gaustad som spiller i Animato Kwartet.
Vi tok en prat med Edvard Erdal og Inga Våga Gaustad – som begge forteller om en helt spesiell konkurranse.
I kvartett-boblen
Edvard Erdal (25) er til vanlig 2. konsertmester i Operaen, men dette halvåret sitter han som gruppeleder i Oslo-Filharmonien. I tillegg spiller han fiolin i strykekvartetten Opus13 sammen med Sonoko Miriam Welde, Michael Grolid og Daniel Thorell.
Hva betyr det for dere å delta på Banff-konkurransen?
– Det er utrolig stort å være her. Det er en av de største kvartett-konkurransene i verden – det er noe vi har drømt om lenge og snakket om som unge. Alle kvartettene holder et utrolig høyt nivå og spiller fantastisk, sier Erdal og fortsetter:
– Mest av alt er det inspirerende å være i en kvartett-boble. Alle her, både deltakere og publikum, elsker virkelig kvartettmusikk – de vier så mye tid og kjærlighet til det. Det er veldig unikt, sier han.
Edvard Erdal beskriver en konkurranse utenom det vanlige, lagt opp til å nettopp ikke føles som en konkurranse. Deltakerne har en coach som er støttespiller og det er lite fokus på konkurranse-elementet.
– Det er veldig fin konkurranse. Alle kvartettene som har kommet med hit får spille fire runder. Ingen blir ikke slått ut underveis. Det er tre kvartetter som går til finalen, men på veien dit har alle fått spilt mye og vist flere sider av spillet sitt.
Publikum med partitur
Det lidenskapelige publikummet har bidratt til å gjøre konkurransen til en helt spesiell opplevelse for kvartetten – noe lignende har de knapt opplevd tidligere.
– Det er et veldig spesielt publikum. De er så engasjerte og dedikerte – folk har med seg partitur på konserter og følger med! De spiser på samme restaurantene som oss, og kommer ofte bort for å snakke om rundene og gratulere, det er en veldig fin stemning, sier Erdal.
Opus13 begynte for åtte år siden, da alle var studenter på Barratt Due musikkinstitutt. Navnet tok de fra den første konserten de spilte sammen, Mendelssohns Strykekvartett, opus 13, et stykke Mendelssohn skrev som 17-18-åring og som alltid har stått gruppen nært.
For Edvard Erdal er det noe helt spesielt å spille i en strykekvartett:
– Det er et helt spesielt samspill, bestående av fire personer som er like investerte og lidenskapelige. Alle er like viktige for helheten, og samme skaper man energien.
Øvde to måneder i strekk
Inga Våga Gaustad (23) har bodd i Berlin i fem år og spilt i Animato Kwartet omtrent halvparten av tiden. Hun er akkurat ferdig med bachelorstudiet i Berlin og skal nå begynne på master i Bern hos Corina Belcea.
– Hvordan har dere forberedt dere frem mot konkurransen?
– Vi spiller i kvartett på full tid. Vi gjør andre ting også – men kvartetten har høyest prioritet. Vi har tilbrakt hele sommeren sammen med å jobbe på repertoaret, blant annet på forskjellige mesterklasser i Danmark og Sveits. Vi har vært sammen nå i to måneder nesten uten pause, bare en håndfull dager med fri, sier hun.
Til tross for at de andre deltakerne holder til i Haag og Gaustad bor i Berlin, er det lengste de har vært borte fra hverandre, var tre uker under de avsluttende eksamene. De har blitt en sammensveiset gruppe, noe som også kommer godt med i en konkurranse:
Hvordan er det å konkurrere sammen som en gruppe, sammenlignet med solo?
– Det er tre andre mennesker man må ta hensyn til. Alle må være i stand til å bearbeide de andres stress også, og møte hverandre med stor forståelse og empati. Det er veldig fint fordi vi får mye støtte fra de andre, vi går gjennom det sammen. Det er en trygghet i å ha hverandre, sier hun.
Noe helt spesielt
Slik som Edvard Erdal, mener Inga Våga Gaustad at det er noe helt spesielt med Banff-konkurransen.
– Det er en komfortabel konkurranse, veldig godt tilrettelagt for artistene. Alt er tatt vare på, og alt er forutsigbart. Vi har visst den nøyaktige timeplanene i to måneder, sier hun.
Det føles stort for Gaustad å spille der. Hun forteller om at hun først fikk øynene opp for kvartettmusikk da hun spilte på Kvartettserien Ung ledet av Kari Ravnan. Noen år senere spiller hun fulltid i kvartett og konkurrerer med orkestre fra hele verden. Banff-konkurransen har også et stort publikum som følger konsertene både i salen og gjennom live-strømming.
– Publikummet er ekstremt entusiastiske. Det er virkelig en konsertopplevelse når man spiller, heller enn en følelse av å konkurrere. Vi merker også at det er dekket internasjonalt og at folk følger med, sier hun og legger til:
– Det er veldig stort. Det er stas bare å få komme hit og spille så mye musikk.
Her kan du følge livestreamen og her kan du se programoversikten.
Neste på programmet er kl 18:00 fredag norsk tid, hvor alle kvartettene spiller det nyskrevne verket The Disappearance of Lisa Gherardini for string quartet av Dinuk Wijeratne.
Deretter er det neste kl 18:30 lørdag norsk tid, hvor Inga Våga Gaustad og Animato Kwartet skal spille Anton Webern: Funf Satze fur Streichquartett, Op. 5 & Béla Bartók: String Quartet No. 1, Sz. 40
Deretter avslutter Edvard Erdal og Opus13 den siste bolken fra kl 03.30 natt til søndag med Thomas Ades: Arcadiana, Op. 12 & Edvard Grieg: String Quartet No. 1 in G minor, Op. 27 – Un poco andante – Allegro molto ed agitato.
Søndag er det finale med de tre kvartettene som går videre.
Tekst: Øyvind Hamre
MITT ØVINGSROM: Eileen Siegel
Navn: Eileen Siegel
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin
Stilling: Førstefiolinist i Oslo-Filharmonien
Hvordan ser en vanlig øvingsdag ut?
I Oslo-Filharmonien øver vi generelt fra 10 til 14 mandag til torsdag. Jeg liker å være tidlig ute før en prøve, så jeg pleier å være på Konserthuset fra kl 8 og få inn en god økt først. Da øver jeg teknisk, varmer opp med skala – og øver på stykker som jeg skal spille fremover. Men hovedfokuset er på å øve inn orkesterstemmen jeg skal spille senere den dagen. Jeg går gjennom de vanskelige stedene og ser på fingersetting.
| Les også: MITT ØVINGSROM: Hedda Frøland
Hvilken rolle spiller trening i din øvingshverdag?
Jeg trener flere ganger i uka. Det er utrolig viktig for kroppen, det gjør meg mer elastisk. Jeg prøver å tøye før hver øving også. I mine 34 år med Filharmonien har jeg vært lite belastet med skader. Jeg tror det skyldes at jeg alltid har trent regelmessig, men det er vanskelig å si sikkert. Jeg har i alle fall vært heldig. Det er mye belastningsskader blant musikere.
Tar du opptak av deg selv?
Det gjør jeg hver gang jeg forbereder en solokonsert eller lignende. Det er utrolig lærerikt å høre seg selv spille ´utenfra`. Jeg anbefaler alltid det til elevene mine.
Har øvingen din endret seg gjennom årene?
Jeg øvde ineffektivt før. Da øvde jeg 5-6 timer, og mye av det var bortkastet øving. Nå har jeg lært meg å utnytte tiden bedre. Jeg markerer de vanskelige passasjene, og går ofte rett på dem. Jeg ser flere unge bruke altfor mye tid på å øve inn ting de allerede kan.
Hvilke øvetips har hjulpet deg mest?
Å vite hvilket tempo stykket går i. Ikke sløs bort tid ved å innøve feil tempo – les tempomarkeringene nøye! Metronom er et viktig redskap.
Et annet tips er å ha oversikt over partituret. Å kjenne til de andre stemmene er viktig for å komme inn riktig og forstå stykket ordentlig.
Til slutt. Vil du fortelle om systemet du har laget?
Noen er avhengige av fingersetting, jeg er en av dem. Da jeg først lærte å spille fiolin, var fingersetting i fokus, det ble alltid utdelt. Jeg innrømmer at jeg er altfor avhengig – min mann (KORK-fiolinist Harald Aadland, red.anm.) er veldig kritisk til det.
Jeg har samlet på alle fingersettinger jeg har fått i Filharmonien. Noen kaster dem, men jeg har samlet på hver eneste gjennom 34 år. Jeg har haugevis hjemme, kanskje mer enn 1000 stemmer. Alt er samlet.
Hver gang vi skal spille et nytt stykke, leter jeg opp de tidligere fingersettingene. Jeg har et system hvor jeg vurderer vanskeligheten 1 – 6. Jeg markerer også de vanskeligste passasjene, slik at jeg kan gå rett på sak. Det sparer meg masse tid!
I tillegg noterer jeg hvor mye tid som kreves for å øve det inn, hvor jeg har spilt det før, med hvilke dirigenter, hvilket år… Av og til noterer jeg også kommentarer som flotte dirigenter som Herbert Blomsted, for eksempel, har sagt.
Spørsmålet blir hvor mye skal jeg selge det for på auksjon!, sier Siegel
Tekst: Øyvind Hamre
Finaleklar
Alma Kraggerud (15) vant Virtuos-finalen i april, og med det skal hun representere Norge på Eurovisjonens konkurranse for unge musikere i Montpellier i Frankrike.
Der skal hun konkurrere mot 9 andre musikere fra resten av Europa. Konkurransen avholdes vanligvis hvert annet år, men på grunn av pandemien er det nå fire år siden sist.
Etter måneder med øving, kombinerer Alma Kraggerud nå den siste finpussen med familie og ferie.
Øvelse med to fioliner
For øyeblikket er Alma Kraggerud i Polen og besøker familie der. Det har ikke satt en stopp for øvingen:
– Jeg har spilt gjennom stykket hver kveld for oldemor, tanter og fettere som en forberedelse. Det hjelper å bli vant til å spille gjennom hele stykket foran andre, sier hun.
I tillegg har hun en viktig hjelper i faren:
– Jeg er heldig som har en pappa som kan akkompagnere meg. Han spiller orkesterversjonen på fiolin. Det er veldig fint, sier hun.
Alltid i bakhodet
Alma Kraggerud forteller at det var en stor opplevelse å delta i Virtuos:
– Det var utrolig gøy. Jeg var glad bare for å være der og spille med Kringkastingsorkesteret. I tillegg så kjente jeg alle finalistene, noe som gjorde det ekstra hyggelig å være der, sier hun.
I Montpellier, som i Oslo, vil konkurransen direktesendes på TV i beste sendetid. Men for fiolinsten fra Jar er ikke kameraene noe hun tenker særlig på:
– Det var publikum i salen på Virtuos, og det var dem jeg spilte mest for. Men man har likevel det alltid i bakhodet at det sendes på tv, sier hun.
Les også: Den store finalen
Melankolsk og moro
Stykket Alma Kraggerud fremfører både i Oslo og Montpellier er Rondo Capriccioso av Camille Saint-Säens. Etter utallige gjennomspillinger kjenner hun det godt; nå handler handler den siste finpussen, forteller hun. Da hjelper det at man liker stykket godt:
– Det er et kjempefint stykke. I begynnelsen er det melankolsk, før det kommer fest og moro etterpå. Det er et veldig morsomt stykke å spille, sier hun.
Hadde du noen tanker da du valgte det?
– Jeg prøve å velge et stykke som både var virtuos og har vakre passasjer – jeg synes Rondo Capriccioso har en fin blanding av begge deler.
Plutselig var finalen her
Snart reiser Alma Kraggerud og familien til den franske middelhavsbyen hvor finalen skal avholdes. Nervene har ikke kommet helt ennå, forteller hun.
– Virtuos-finalen var i april, og den internasjonale finalen i Montpellier har alltid føltes så lenge til. 4 måneder igjen, 3 måneder igjen… Nå er det plutselig bare dager å telle igjen, sier hun og legger til:
– Det føles veldig brått. Jeg var forberedt på det, men nå merker jeg at finalen er rett rundt hjørnet. Da kommer nok nervene krypende inn, sier hun og ler.
Eurovisjonens konkurranse for unge musikere i Montpellier sendes direkte lørdag kl. 22 på NRK 1.
Les også: – Jeg har lest denne 8 ganger – Musikere deler sine beste tips for sommerlesing
- Filtrer på dato
november 2022
Morgendagens musikere
Hvordan skapes gode muligheter for talenter i Nord-Norge? Og hva forteller talentene selv om hvordan de har det? Se opptak fra årets Høstseminar her.
oktober 2022
Blåserkonferansen 2022
Hva skal til i dag for å bli musiker i fremtiden? Hvordan finner finner man rett motivasjon i motgang og medgang? Dette er noen av spørsmålene vi stiller på Blåserkonferansen 2022.
Trombonens hemmelige rutiner
Trombonen byr på spesielle utfordringer. Da trengs det kreative løsninger.
Krevende omstilling
Da dirigenten ble syk, fikk årets Ung Filharmoni-deltakere én dag på å tilpasse seg en ny tolkning.
Musikalsk rollebytte
Ung Filharmoni byr på en helt spesiell form for læring for både talentene og de profesjonelle musikerne.
– Ingen kunst uten risiko
Hallgrim Hansegård fra FRIKAR mener musikken har mye å lære av dansen.
Sultne på læring
74 spente deltakere i Ung Filharmoni møtte i går til første gjennomspilling med årets dirigent Ben Gernon.
september 2022
Slik blir Ung Filharmoni 2023
Programmet for Ung Filharmoni 2023 er klart, og deltagerne kan forvente en dirigent med stort engasjement, et følelsesladd stykke og spennende utfordringer.
På scenen med: Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø
På fjorårets Ung Filharmoni var det 7 slagverkere. I år er det bare 2. Vi tok en prat med Åse Marie Midtun og Ola Sønstebø om hvordan de forbereder seg til høstsamlingen.
Søknadsprosessen til Nasjonalt Klavertiltak
Neste søknadsrunde til Nasjonalt Klavertiltak vil foregå høsten 2024. Info publiseres her.
Velkommen til Høstseminar 6. oktober!
Se programmet for årets seminar, og benytt sjansen til å oppleve Ung filharmoni sammen med Oslo-Filharmonien.
– På olympisk nivå
Opus13-kvartetten vant en sensasjonell 2. pris i den prestisjefylte Banff-konkurransen. Det kan være startskuddet på en internasjonal karriere.
– Noe helt spesielt
To musikere gir oss et innblikk i den prestisjefylte kvartett-konkurransen Banff.
august 2022
MITT ØVINGSROM: Eileen Siegel
Gjennom 34 år i Oslo-Filharmonien har Eileen Siegel bygget opp et helt unikt system.
