I februar inviterte Senter for talentutvikling til Strykerkonferansen 2023. Gjennom foredrag, panelsamtaler og intervjuer satt vi lys på hvordan vi kan gjøre eleven god sammen, hvordan man kan bruke improvisasjon aktivt i undervisning og hvilket repertoar vi lærer unge musikere.

Her er en oppsummering med videoklipp.

Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon

Etter en 13 minutters introduksjon til konferansen fra Anders Hall Grøterud om Senterets blikk på talentutvikling innen klassisk musikk fikk årets deltakere nyte et engasjerende første foredrag av bratsjist og pedagog Are Sandbakken.

– Hva er det egentlig vi har drevet med i noen generasjoner nå? sier Are midt i foredraget sitt.

Han har undersøkt hva som har skjedd med den klassiske romantiske spillestilen opp igjennom historien. Her får vi både høre, se og delta på eksempler som viser at vi muligens har misforstått hvordan vi skal lese og spille romantisk musikk. Dagens musikere føler en forpliktelse til å følge tempoanvisningene, mener han, men med ulike historiske musikkeksempler demonstrerer Are hvordan man kan tolke det notene sier slik som Grieg og Svendsen gjorde det. De hadde en mer agogisk eller talenær tilnærming til notene. Man skulle spille fritt og ikke for presist, noe som gjorde musikken mer levende og organisk. Ikke en frase skulle være lik.

I boken «About conducting» får vi lese R. Wagners morsomme og kritiske tanker om dirigering og interpretasjon. Han var uten tvil en musiker som promoterte rubatostilen. I en setning om forståelsen av fleksible tempi får vi oppsummert et av de viktigste poengene: «Et hvert tema skal ha sitt eget tempo selv om ingen tempoforandring er notert…rytmen må leve slik som i talespråket, og alt må gjøres på en organisk måte slik at det skapes en logisk og enhetlig form»- Wagner

Are utbroderer om virkningskraften av å tolke musikk i den opprinnelige romantiske tradisjonen og med det inspirerer han salens musikere til å delta i det han kaller for «rubatorevolusjonen». Den går ut på at vi skal musisere og være medskapende for å skape mer liv og frihet i det vi spiller. Og ved hjelp av det han kaller Rubatoens urformel lærer vi oss hvordan vi kan lese musikk igjennom romantikkens tolkningstradisjon:

Når vi har en frase på for eksempel fire takter eller fire slag er elementene slik: 1. presentasjon, 2. går melodien litt på, 3. går man enda mer på og 4. litt mer tilbakelent.

Med denne formelen kan vi leve opp til at «ingen takter skal være like» i tråd med romantikken rubatotradisjon.

Se hele foredraget her (følger etter introduksjonen):

Improvisasjon

Improvisasjon var et av temaene vi tok for oss på Strykerkonferansen. Her fikk Henning Kraggerud, Ingerine Dahl og Tanja Orning fortelle om sine innfallsvinkler til improvisasjon, og hvorfor det er viktig å lære elevene dette tidlig.

| LES OM INNLEGGENE HER: Den nye klassiske musikken

Se innleggene her:

Å øve på å øve

Viktigheten av gode forberedelser er det Eivind Ringstad trekker frem for å få til en god øvingsøkt. Gjennom tenårene og i studieårene har han lært at hvis han lager en mental øvingsplan over hva han skal øve på, så går øvingen mye lettere og blir mer effektiv.

I perioder kan det være tungt å øve om man ikke har motivasjon og at det tyngste ofte er å pakke opp instrumentet, men når du først er i gang går det som regel bra og man kan holde på lenge, om man har tid. Tid er ofte en av de store utfordringene i en travel hverdag som ung musiker. Derfor har han et råd til alle unge musikere som får dårlig samvittighet av å ikke få inn alle timene man skulle ønske. Det er bedre å øve kort og motivert enn å øve flere timer ustrukturert og umotivert. Du rekker mye på en effektiv time om det er all tiden du har.

Det er også flere måter å øve på. Å gjøre research av musikken og musikere har blitt en del av øvingen som Eivind gjør mer og mer av. Å ha forståelse for historien gjør at innstuderingen av ny musikk går fortere.

Se Eivind Ringstads intervju her:

Å lese om øving er også noe Alf Richard Kraggerud snakker varmt om. Du blir god til å øve om du vil det. Hvis du er nysgjerrig og tester ut nye ting vil du snappe opp info over alt, og så kan du skrive ned de ekstra kloke tingene. Alf bruker ofte humor med sine elever for å inspirere og motivere og har sagt «Du skal få lov til å øve mer» med glimt i øyet.

Han mener også at det er viktig å øve opp Det indre gehøret, at man hører hvordan tonen låter før man trykker det. Å øve grunnteknikk veldig sakte er effektivt, mener Eivind. Da passer det med et av tipsene til Alf: «Tiden går fort når man øver langsomt».

Se bidraget til Alf Richard Kraggerud her:

Hvordan gjør vi elevene gode sammen?

For å sette lys på hvordan vi kan samarbeide om å gjøre elevene gode hadde vi en panelsamtale med Alf Richard Kraggerud, Berit Cardas og Are Sandbakken, moderert av Anders Hall Grøterud.

Her kom blant annet viktigheten av å heie på de pedagogiske ildsjelene og samfunnsengasjerte musikere fram. Et annet poeng som ble satt lys på var hvor viktig det er å skape en «vi-følelse» i hele det kulturelle feltet uavhengig av nivå og ikke bare heie på solistene. For å få til dette må man ha gode samarbeid mellom lærere og skreddersy løpet til den enkelte eleven.

Se hele panelsamtalen her:

Juniorsolistene

Dag to på Strykerkonferansen ble startet med et musikalsk innslag fra Juniorsolistene under ledelse av Alex Robson. De spilte Nikos Skalkottas 5 Greske danser: 1.sats – Epirotikos og Ottorino Resphigis Antikke danser, Suite 3, 4.sats Finale – Passacaglia.

Hvordan skapes et godt strykermiljø?

For å sette tonen for hvordan et godt strykermiljø skapes fikk vi høre unge strykere sine tanker om dette temaet.

Hør hva de tenker om å spille strykeinstrument, miljøet sitt og svare på et vanskelig dilemma her:

Marit Laugen er produsent ved Lørdagsskolen i Trondheim. I sitt innlegg forteller hun hvordan de organiserer de ulike musikktilbudene i Trondheim og hva de gjør for å skape et godt miljø hos dem. Stikkord der er aktiviser foreldrene, spis sammen og spill med de som er bedre enn deg.

Se hele innlegget til Marit Laugen her:

Olav Stener Olsen fra Unge talenter Bjergsted i Stavanger trekker fram hvordan kammermusikk utvikler elevene musikalsk, teknisk og sosialt. Han tror også at et nøkkelelement for et godt miljø er å fokusere på det sosiale ved å få de til å spille sammen så tidlig som mulig og å finne passende repertoar for besetningen.

Se innlegget til Olav Stener Olsen her:

Hvordan skapes et godt strykermiljø?

For å runde av temaet strykermiljø hadde vi en panelsamtale med Per Gisle Haagenrud, Randi Birkeland, Marit Laugen, Olav Stener Olsen og Berit Fonnes, som alle representerer ulike deler av landet.

Noen av punktene som kom fram her var at ledelsen må tilrettelegge for utvikling, vi må ha rause lærere og vi må gi så mange som mulig verktøy for å delta i samspillsgrupper.

– Jeg er veldig glad for å spille et instrument som er mye bedre når man spiller med andre. Jeg opplever at det å utøve musikk er en unik måte å være sammen med andre mennesker på som jeg ikke klarer å finne noe annet sted i livet. Det er en enorm oppgave vi har å kunne gi så mange som muligheten til å bli med på det, sier Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord.

Se hele panelsamtalen her:

Veien til Banff-konkurransen

Hva kan man lære av å delta på en kvartettkonkurranse? Hvordan forbereder man seg på best mulig måte? Dette var noen av spørsmålene Edvards Erdal fikk om det å delta på Banff-konkurransen med Opus13. Med i samtalen var også Bjørg Lewis som var mentor for Opus13 i forkant og under konkurransen.

– Vi var egentlig ikke så veldig fan av konseptet konkurranser. Vi føler det skaper kunstighet rundt det vi driver med, sier Edvard Erdal.

Hør hva som fikk de til å endre mening her:

Hvilket repertoar lærer vi unge strykere?

For Sara Övinge har det å improvisere og spille samtidsmusikk åpnet nye dører og frigjort henne fra alle reglene man har i klassisk musikk. Hun skulle ønske at noen hadde fortalt henne tidligere at det er lov å spille ting utenfor boksen.

– Alle er jo helt unike, så derfor er det rart at alle skal spille det samme, sier hun.

Se videoen vi lagde med Sara Övinge i forkant av Strykerkonferansen her:

En motpol til Övinge er Kari Ravnan, pedagog og cellist i Oslo-filharmonien. Hun mener at repertoarvalg skal være byggeklosser for ferdigheter. Her er timing på repertoar essensielt for motivasjonen og utviklingen til eleven. Hun mener at i aldersspennet 12-19 år er det viktig å spille mye og variert basisrepertoar for å komme inn på den skolen elevene ønsker.

Se innlegget hennes her:

Repertoartemaet ble avrundet med en panelsamtale med Olav Stener Olsen, Kari Ravnan, Bjørg Lewis og Per Gisle Haagenrud, moderert av Anna Rødevand.

– Det er dessverre ingen som har telt hvor mange klassiske stykker det finnes. Men det er noen som har forsøkt på et estimat, og de tallene spriker fra 3-100 millioner verk. Mengden er så stor at man ikke rekker å høre det og i hvert fall ikke spille det, så her må det velges, åpner Anna Rødevand panelsamtalen med.

Hvordan er prosessen når man velger repertoar som lærer? Skal eleven være delaktig i repertoarvalget? Hvordan påvirker prøvespill repertoarvalget? Dette var blant spørsmålene som ble diskutert.

Se hele panelsamtalen her:

Musikerne, bransjen og samfunnet

Utdanner vi musikere i takt med det arbeidsmarkedet vi har i dag? Dette er et av spørsmålene Sigrid Røyseng, professor i kultursosiologi ved Norges musikkhøgskole, har stilt seg i forbindelse med forskningsprosjektet sitt som har resultert i boken «Musikerne, bransjen og samfunnet».

Musikkbransjen har undergått store endringer på kort tid. Digitalisering på godt og vondt, rask internasjonalisering og stor konkurranse i tillegg til større forventninger om å være entreprenører er noen av de sidene ved musikkbransjen som omtales i boken og foredraget.

– De musikerne vi snakket med forteller at utdanningen de hadde var musikalsk smal, mens yrkeslivet de har er musikalsk bredt. Så det er et misforhold mellom hva slags musikk man jobbe med under utdanningen og hva slags musikk man jobber med etter utdanningen, særlig innenfor det klassiske, forteller Sigrid Røyseng om et av funnene i forskningsprosjektet.

Se hele foredraget her:

Fakta om Strykerkonferansen

• Strykerkonferansen avholdes årlig av Senter for talentutvikling.
• Dette er den femte strykerkonferansen som blir arrangert.
• Målet er å samle pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med stort engasjement for talentutvikling, til faglig påfyll og kunnskapsdeling om morgendagens strykere.
• Rapporter og artikler fra tidligere konferanser finner du her.