- Hjem
- /
– Vi snakker for lite om det
Deltakerne på Ung Filharmoni er nysgjerrige på livet som profesjonell musiker. Alle har en brennende interesse for musikken, og mange vurderer å søke seg inn på høyere utdanning.
Under en panelsamtale fikk de muligheten til å få svar på alt de lurte på. I forkant hadde de til og med muligheten til å sende inn spørsmål anonymt.
Det var mange temaer som ble tatt opp: turné, romanser innad i orkesteret, utdanningskrav, og mye annet. Et tema som gikk igjen, var musikerhelse. Hvordan har man det bra som musiker, både fysisk og psykisk?
– Henger tiår etter
Det første spørsmålet dreide seg om hvorvidt musikerhelse er noe man snakker om på jobben i Oslo-filharmonien. Slagverker Heming Valebjørg var kjapp til å svare.
– Vi snakker altfor lite om psykisk helse. Det er det enkle svaret, sier Valebjørg.

Han gjør en sammenligning med toppidrettsutøvere. Både musikere og idrettsutøvere har støtteapparat for fysiske plager, men musikerne får ingen hjelp for psykiske plager. I idretten har man coacher og mentaltrenere som lærer deg hvordan man kan prestere best mulig.
– Jeg synes det er katastrofalt innen vårt felt. Vi henger tiår etter. Det er så gledelig å se at det allerede er annerledes for deres generasjon, sier Valebjørg.
Lener seg på hverandre
Hornist Inger Besserudhagen er enig. Det er derimot mye fokus på fysiske plager med tilbud om fysioterapeut og opplæring.
– Det er mer vanlig å snakke om vondter i en skulder enn vondt i sjela. Det snakkes det veldig lite om, sier Besserudhagen.

Det skjer ting i løpet av en karriere, som alvorlig sykdom, dødsfall eller kjærlighetssorg. Hun sier det er fint å ha noen rundt seg i øyeblikk når man blir man svakere.
–Heldigvis har jeg gode kollegaer som jeg kan lene meg på. Det er ikke farlig å snakke om problemene. De blir mindre når man deler de med andre. Kanskje er det andre som har det på samme måte, sier Besserudhagen.
Alle føler på det
Et problem som mange musikere føler på, er stress knyttet til prestasjon før konserter. Fløytist Tom Ottar Andreassen fortalte om sin rutine for å mestre stresset.
– Jeg kommer inn om morgenen for å øve, finne igjen tonen min og få kontroll på registeret. Det gir meg en trygghet, sier Andreassen.
– Og hvis noe går feil, hvem bryr seg? Sånt skjer. Vi er ikke hjernekirurger, verden går videre, sier Andreassen.

Bratsjist Andrés Maurette er enig. Han oppfordrer alle deltakerne til å snakke om disse temaene med venner. Mange bærer ofte på alt alene i hodet.
– Det vi snakker for lite om er at alle føler prestasjonsangst. Enten du er helt fersk eller skal gå av med pensjon. Det er så viktig å snakke om det, sier Maurette.
Vend språket til noe positivt
Heming Valebjørg mener også det er viktig hvilke ord man bruker. Nervøsitet behøver ikke bare være noe negativt, det gjør deg også skjerpet. Det tar deg inn i et prestasjonsmodus hvor du yter over evne.
– Det er viktig hvordan man snakker om det. Hvis man hele tiden snakker om hvor nervøs man er, blir det et altfor negativt fokus. Jeg pleier å si at jeg er spent, ikke nervøs, sier Valebjørg.

I Oslo-filharmonien gjør de også mye for å være gode kollegaer for hverandre. Blant annet involverer det å rose hverandre når man spiller godt. Inger Besserudhagen viser hvordan man klapper lydløst på låret for å signalisere «bra jobbet» til medmusikerne.
– Kroppspråk er veldig viktig. Vi har en effekt på andre selv om vi tror vi ikke har det. Men ofte er vi alle så fokuserte på spillingen at vi ikke kommuniserer under konserten. Vi tar det heller etterpå, sier hun.

Tekst: Øyvind Hamre
Symfoniske helhetsassistenter
Fremst på scenen sitter 1. fiolinistene og spiller de lyse melodiske tonene. Men hvis du som konsertgjenger lar øynene vandre noen rekker bakover, ser du musikerne som er ansvarlige for å skape den symfoniske følelsen – den fylden og rikheten som kjennetegner symfonisk musikk.
Svein Skretting er 2. fiolinist i Oslo-filharmonien og instruktør på årets Ung Filharmoni. Han forteller at 2. fiolinen har en skiftende rolle i orkesteret, men at det generelt handler om å gi dybde og fylde til klangen.
– Jeg hadde en kammermusikk-lærer som sammenlignet en strykekvartett med en vinflaske. Han sa at cello er flaska, 1. fiolin er etiketten, mens bratsj og 2. fiolin er innholdet, sier han.

Bunn- og topptoner er fine, men uten midttonene blir det tomt. 2. fiolinene gir dydbe og varme til klangen, og ofte dobler de 1. fiolinene en oktav under.
– Iblant har vi en rytmisk funksjon med å holde puls og noen ganger har vi viktige motstemmer. Vi bidrar med essensielle toner harmonisk. Vi føler at vi er viktige hele tiden, selv om spotlighten ikke alltid er på oss, sier Skretting.
Skaper helheten
I Oslo-filharmonien har man en nettportal der de ulike seksjonene kan diskutere timeplaner og praktiske ting. Gruppen til 2. fiolinistene har fått navnet “symfoniske helhetsassistenter”.
– Det synes jeg er et treffende navn. Vi sitter midt i orkesteret og bidrar til å skape helheten, sier Skretting.

En utfordring kan være å spille sterkt nok. Ofte er 2. fiolin-stemmen lagt til et register hvor fiolinen ikke har optimal bæreevne.
-Vi sitter også midt inne i orkesteret, med litt avstand til scenekanten, og med mange musikerkropper mellom oss og publikum. Det hindrer nok noe av lyden vi produserer fra å nå ut i salen, sier Skretting og legger til:
– Men plasseringen er også noe av det beste med 2. fiolin: Vi sitter midt blant gruppene og opplever hele musikken.
Utfyller orkesteret
En av årets 2. fiolinister på Ung Filharmoni er Kaja Isabella Li (17) fra Alta. Hun sier plasseringen i orkesteret gir henne et helhetlig bilde av musikken, og trekker frem den varierte musikalske oppgaven 2. fiolinen har.
– Vi har en fin balanse mellom det melodiske og det rytmiske, sier hun.

Det samme sier Tord Robson (16) fra Trondheim om sitt instrument, kontrabassen. Utover et godt overblikk over orkesteret, bidrar de ofte som et bindeledd mellom strykerne og blåserne. I tillegg til litt uoffisiell oppgave med å hjelpe cellistene med å ikke øke.
– Vi står for dybden i orkesteret og gir en fylde. Uten de dype tonene får ikke orkesteret den rike lyden, sier han.

Tekst: Øyvind Hamre
Skinner gjennom orkesteret
Oboen har en unik klang som bærer godt gjennom orkesteret. Den fungerer som bindeleddet mellom blåserne og strykerne. Det finnes knapt noe annet instrument som har så mange og så fine soloer som oboen.
Tsjajkovskijs 4. symfoni, årets verk på Ung Filharmoni, er intet unntak. Det er en stor oppgave for oboistene, og var blant annet det verket som gjorde at årets obo-instruktør skjønte at han ville bli orkestermusiker.
Instruktøren heter Sigurd Greve (28). Han var nylig solo-oboist i Bergen Filharmoniske Orkester, og har akkurat fått jobb som oboist i Oslo-filharmonien.

Setter tonen
Det første Greve nevner da vi spør han om oboens ansvarsoppgave, er at den gir stemmetonen.
– Før prøver og konserter reiser konsertmesteren seg opp. Deretter spiller oboisten en A som resten av gruppen stemmer instrumentene etter. Den skal være i perfekt tonehøyde på 442 hertz, sier Greve.
Det er egentlig oboens minste oppgave. Treblåserne står for mye ekspressivitet og karakter, og oboen har en helt uunnværlig rolle i gruppen.
– Solo-oboister får gjerne mye ansvar for å forme musikken, de blir gjerne tildelt en slags uoffisiell rolle som bindeleddet mellom konsertmesteren og blåserne, sier Greve.

Har stor innflytelse
Sigurd Greve har alltid tenkt på solo-oboen som en veldig kammermusikalsk plassering, hvor man må kunne kommunisere med dem rundt seg. Samtidig må man lytte og fange opp musiseringen som skjer i resten av orkesteret.
– Oboens interpretasjon får gjerne mye innflytelse. Oboistene etablerer artikulasjon, tonelengder og dynamikk som andre følger, sier han.
I tillegg spiller oboen en masse soloer. I årets verk på Ung Filharmoni, Tsjajkovskijs 4. symfoni, trår oboen inn etter hundre takter med pizzicato og avbryter med en solo-melodi.
– Oboen får ofte de fine, store temaene. Det går langt tilbake: Fra og med Beethoven er det nesten unntaket at det ikke er store obo-soloer i symfonier. Oboen får virkelig skinne i orkesteret, sier han.

LES OGSÅ: Mitt Øvingsrom – Sigurd Greve
Undervurdert
Even Fredheim (19) er en av de to oboistene på årets Ung Filharmoni. Han mener oboen er et undervurdert instrument: Det er få, om ingen, i orkesteret som har flere nydelige soloer.
– Det er mange viktige og vakre soloer som er skrevet for obo. I tillegg er det ikke så mange av oss, så vi får mange muligheter til å spille, sier han.
Den andre oboisten er Knut Nes Panengstuen (20). Foruten om oboens lederrolle blant blåserne, trekker han frem klangen som noe særegent for oboen.
– Det er en unik klang som ligger ganske høyt i registeret, så den høres godt i orkesteret. I tillegg kan man få en helt personlig klang når man lager sine egne rør, sier han.

Et hav av muligheter
De fleste blåsere i Norge har bakgrunn fra korps. En utfordring er at det er få som spiller obo i norske korps. Det gjør rekrutteringen vanskeligere.
– Der har vi, som spiller dette fantastiske instrumentet, et ansvar for å gå ut og misjonere og fortelle om muligheten. Det er ingen grunn til at barn ikke kan spille det, sier Sigurd Greve.
De har alle tre erfaring fra andre blåseinstrumenter, som saksofon og blokkfløyte. Mange som begynner på obo kommer fra et annet instrument.
– Det er masse muligheter med ulike ensembler, blåsekvintetter og orkestre. I tillegg til at oboen passer perfekt i korps, sier Panengstuen.
– Ja, så hvis noen interesserte leser dette, så søk obo! sier Greve.

Tekst: Øyvind Hamre
– Den beste orkesterskolen
Eivind Aadland er en av Norges fremste dirigenter.
Han var kunstnerisk leder i Trondheim symfoniorkester i syv sesonger fra 2004, og dirigerer jevnlig orkestre over hele kloden, blant annet symfoniorkestrene i Melbourne, Stuttgart, Helsinki, Tokyo og Seoul.
I år er Aadland dirigent på Ung Filharmonis sommersamling. Det er en oppgave som er både givende og krevende: Han skal få orkesteret til å synge sammen.

Forstørret kammermusikk
I løpet av en uke skal deltakerne i Ung Filharmoni både lære et verk og lære noe om å spille i et orkester. Blant deltakerne er det varierende hvor mye erfaring man har.
– Som dirigent må jeg være krevende på detaljer, men ikke gjøre folk redde for å spille. Jeg må være både streng og inspirerende. Jeg må finne en god balanse hvor ungdommene synes det er gøy å spille og at vi føler det blir bedre fra dag til dag, sier Aadland.
Han mener den viktigste lærdommen er at orkesteret er en form for forstørret kammermusikk. Han mener det er verdifullt å ha spilt kammermusikk før man spiller i et symfoniorkester.
– Samtidig som man spiller vanskelige stemmer, må man høre hva de andre instrumentgruppene gjør. Det er krevende. Kammermusikk er den beste orkesterskolen man kan ha, det lærer deg å lytte til de andre, sier han.

Fenomenal fremgang
Eivind Aadland mener ungdomsorkestre har noen helt særegne kvaliteter. Særlig trekker han frem energien som oppstår i det første møtet musikerne har med en Tsjajkovskij-symfoni.
– Det er så herlig musikk og noe vi elsker gjennom hele musikerlivene våre. Det er gøy å bli minnet på det første møtet. Selv om vi blir gamle og garvede, så forsøker vi å beholde inspirasjonen fra det aller første møtet, sier han.
Aadland beskriver det som utrolig gøy å jobbe med Ung Filharmoni. Særlig mener han det blir helt fenomenalt når orkesteret våger å slippe energien løs.
– Det har vært en utrolig fremgang fra første til andre prøve. Det er fint å se hvor fort de finner sin plass i den fantastiske helheten som et symfoniorkester er, sier han.

LES OGSÅ: Spilte på verdens største instrument.
Test dirigering!
Når det gjelder råd til unge musikere, har Eivind Aadland to tips. Det første handler om samspill med andre.
–Spill så mye kammermusikk som mulig. Kvartett, kvintett, strykeorkester, blåseorkester. Det lærer deg samspill, sier han.
Det andre dreier seg om dirigering. Aadland mener alle burde teste å dirigere hvis de har interesse for det.
– Oppsøk et dirigentprogram, ta et kurs. Det er interessant for alle som har et orkesterinstrument. Man får ny innsikt i hva dirigentens rolle er og hvor mye dirigenten kan vise bare med hendene, sier han.
Aadland sier vi har gode muligheter i Norge for både å teste og for å videreutvikle dirigeringsferdigheter – noe som ganske uvanlig i utlandet.
– Dirigering er ikke så mystisk, det er gøy. Prøv det, sier han.
Tekst: Øyvind Hamre
Eksempel på dirigentprogrammer:
Et møte med idolet
Med et stappfullt skjema under Festspillene i Bergen fant Leif Ove Andsnes likevel tid til å møte den unge gjengen pianister i Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt. Det ble en intim og uformell samtale der de unge talentene fikk spørre om alt de lurte på. Mange av spørsmålene sentrerte rundt øving og motivasjon.
Pianister sitter ofte mye alene på øvingsrommet. Det er noe Leif Ove Andsnes også følte på som ung musiker, og det var først da han flyttet til Bergen som 16-åring, at han fikk oppleve samspill.
– Jeg burde hatt mer samspill med andre. Det var en helt fantastisk opplevelse da jeg kunne gå inn i musikken sammen med noen andre, fortalte Andsnes.

Slet med motivasjonen
Selv om han nå er en verdenskjent pianist som spiller i konsertsaler over hele kloden, har Andsnes opplevd å slite med motivasjonen. Da han var på alder med deltakerne i Klavertiltaket, var ikke øving alltid like morsomt.
– Forholdet til øving har vært blandet. Jeg følte tidlig at musikken var viktig for meg, at det var mitt språk, og det var veldig fint å få det eierforholdet til pianoet. Men jeg hadde en periode i 11-12-årsalderen da jeg synes det var ganske kjedelig, sa han.
Fotball var mer spennende, korps var mer sosialt, og i perioder måtte foreldrene overtale Andsnes til å øve. Han synes det ble vanskelig å finne motivasjonen alene på øvingsrommet. Men som 13-14-åring forandret ting seg.
– Da kjente jeg at jeg ville være musiker.
| LES OGSÅ: – Jeg rakk knapt å tenke
Tapte konkurranse
I barndommen hadde ikke Leif Ove Andsnes likesinnede rundt seg. Et vendepunkt ble deltakelsen i Ungdommens musikkmesterskap, da han for første gang møtte andre barn som drev med musikk på høyt nivå.
– Det var veldig inspirerende å se andre som også delte lidenskapen til musikken. For jeg følte meg ganske alene der hjemme.
Andsnes husker godt den aller første konkurransen han deltok i, som 12-åring. Han konkurrerte mot pianist Helge Kjekshus, som var ett år eldre enn ham. Kjekshus vant.
– Jeg merket at han hadde helt klart øvd mer enn meg. Han øvde timevis hver dag og spilte Rakhmaninov, en komponist jeg knapt hadde hørt om. Jeg tenkte: jeg må hjem og øve. Jeg ble skikkelig inspirert av å se ham spille, fortalte Andsnes under Festspillene.

Ble satt ut
Nasjonalt Klavertiltak ble startet for å gi unge pianotalenter et inspirerende miljø. Tiltaket gir dem muligheten til å bli kjent med jevnaldrende pianister og få ekstra undervisning.
Ett av de nyeste tilskuddene er Christian Henrichsen (13) fra Salangen, et lite tettsted i Troms og Finnmark. For ham var det stort å møte Leif Ove Andsnes.
– Ja, jeg ble litt satt ut. Det er en stor greie å møte en verdenskjent pianist og få spørre ham om alt jeg lurer på, sier Henrichsen.
Henrichsen er som Andsnes selv vokst opp i en liten bygd. Han kunne kjenne seg igjen i følelsen av at få jevnaldrende delte hans lidenskap for musikk.
– Jeg er også vokst opp uten profesjonelle musikere rundt meg. Det er veldig inspirerende å få møte Leif Ove og høre hvordan det var på hans alder. Det har hjulpet meg, sier han.

Ikke glem venstrehånden
Flere av de unge pianistene hadde spørsmål om øving, blant annet hvordan man takler et spesielt vanskelig stykke.
– Det er ofte veldig forskjellig vanskelighetsgrad innenfor et stykke. Det er smart å separere stykket og sette av tid til vanskelige passasjer. Det er fint å øve langsomt, jeg har alltid brukt mye metronom. Husk å variere tempoet, så du ikke bare kan spille stykket sakte. Du kan jo prøve å gå litt raskere for hver dag, sa Andsnes.
Et annet tips Andsnes hadde, var å ikke glemme venstrehånden. Det er så mye melodi i høyrehånden at man lett glemmer hvor viktig den venstre kan være.
– Det er veldig bra å øve på venstrehånden alene. Ofte er det den man snubler over når man spiller nye stykker. Legg vekk høyre innimellom og øv på venstre alene, sa Andsnes.
Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt
- Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt ble etablert i 2023, og består av 12 pianister mellom 13-19år fra hele Norge som gjennom 2 årlige samlinger får samspill med profesjonelle musikere, og undervisning med de beste pianistene Norge har å by på.
- Sammen gjør talentprogrammene «Nasjonalt Klavertiltak» og «Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt» at hele 24 unge pianister får en nasjonal møteplass og kan skape et inspirerende miljø med andre unge likesinnede fra hele landet.
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Julie Juqing Ye i spissen som gjennomgående lærer og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 2 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 14 talentplasser i satsingen.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
– Ga meg en vei videre
Edvard Grieg, Festspillene og Bergen Filharmoniske Orkester – når det kommer til klassisk musikk, er Bergen en by med en meget rik historie.
De siste årene har Unge Talenter Bergen gitt unge strykertalenter et tilbud om ekstra undervisning. Programmet, i regi av Barratt Due, gir motiverte elever ekstraundervisning, samspill, teori og møter med mer erfarne musikere.
Camerata Bergen er en alumnikonsert for å feire hva programmet har oppnådd. 12 tidligere elever danner kammerorkester sammen med 12 nåværende musikere. Resultatet ble en storslått konsert i Universitetsaulaen i Bergen under Festspillene, og en feiring av musikkmiljøet i Bergen.

Ny dirigent
Rasmus Hella Mikkelsen har vært med på Camerata Bergen to ganger tidligere. I år har 25-åringen fra Bergen imidlertid fått en ny oppgave: Dirigent.
– Det er jo en annen rolle enn jeg har hatt tidligere. Jeg kjenner mange av musikerne godt, så det blir en litt spesiell situasjon. Jeg går fra å spille med dem, til å dirigere dem, sier Hella Mikkelsen.
Han mener det er forskjellige roller, men som egentlig handler om å gjøre det samme: skape musikk og spilleglede. En av de nye oppgavene var å velge programmet. I år står blant annet Griegs Strykekvartett i g-moll og Leos Janáceks Suite for strykeorkester. Sistnevnte er et verk med en spesiell betydning.
– Jeg tenkte nøye gjennom hva vi har gjort før og hva som kunne passe fint. Verket av Janáceks har mange av oss spilt sammen for 12 år siden. Det er spesielt å spille det igjen på denne konserten, sier Hella Mikkelsen.

| LES OGSÅ: – Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
Helt avgjørende
Mikkelsen har selv gått gradene i Unge Talenter Bergen. Han var blant den første generasjonen, og for ham ble det et avgjørende tilbud.
– Det skjedde da jeg var i en brytningsfase om jeg skulle satse på klassisk musikk eller ikke, og det ga meg en naturlig vei videre til å utvikle meg som musiker. Det føles fint å gi noe tilbake til det som dirigent, sier han.
For tiden studerer han på NMH og er en del av Dirigentløftets eliteprogram, Dirigentforum. Samspillet med gamle studiekamerater og nye fjes synes Hella Mikkelsen er to høydepunkt.
– Det er fantastisk å komme hjem til Bergen og Festspillene. Vi er jo spredd rundt i hele Norge og verden, og da føles det fint å komme hjem og spille sammen. Det vekker gode minner, sier han.

Holde tradisjoner i live
Solisten på konserten var ingen ringere enn Amalie Stalheim. Cellisten fra Bergen har skapt seg et navn internasjonalt de siste årene, og vender nå tilbake til hjembyen for å spille med unge bergensmusikere.
– Det er gøy å samle en gjeng på tvers av aldersgrupper. Musikken binder oss sammen som individer, og vi har alle en felles musikkarv. Alle har en kobling til Festspillene, Bergen og musikklivet i Bergen, sier Stalheim.

| LES OGSÅ: Ti år med bergenstalenter i samspill
For Stalheim er det viktig å gi muligheter til unge, fremadstormende musikkstudenter. Hun har også startet en egen mentorordning, Klassisk Link, i samarbeid med Festspillene.
– Det er viktig å kombinere både ny og gammel musikk, og eldre og unge musikere, for å holde tradisjonen og musikkarven i live. Og ikke minst den bergenske musikkarven, sier hun.
En fra den yngre generasjonen er cellist Lars Sellevåg Osnes (15). Han beskriver Camerata Bergen som både spennende og lærerikt.
– Det skjerper meg og gir ny motivasjon til å utvikle meg. Det er inspirerende å spille med folk som har kommet fra det samme stedet som deg og utviklet seg til flinke musikere, sier han.

Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om Camerata Bergen
- Camerata Bergen er et orkester satt sammen av nåværende og tidligere elever ved Unge talenter Bergen i forbindelse med Festspillene i Bergen.
- Orkesteret ble ledet av Rasmus Hella Mikkelsen og hadde Amalie Stalheim som solist.
- Forberedelsene har vært gjort i Bergen med ein øvingshelg i forkant og øvelser dagene før konserten.
- Prosjektet er et samarbeid mellom Senter for talentutvikling, Bergen Kulturskole, Festspillene i Bergen, musikklinjen på Langhaugen videregående skole og Barratt Due musikkinstitutt.
- Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB – Dextra Musica.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
Hver gang en musiker setter seg foran et verk, må det tas en beslutning: Hvordan skal jeg spille notene?
Noen ganger kan man se til tidligere innspillinger av verket, andre ganger kan man lene seg på tradisjonelle ideer om hvordan verket skal spilles.
Tidligere har vi skrevet om at i musikkutdanningen lærer man ofte å være tro mot komponistens intensjoner. I sitt foredrag på Strykerkonferansen, koblet Tanja Orning dette til et verkbegrep som har etablert seg de siste hundre årene – der utøveren bare skulle være et gjennomsiktig vindu til verket.
| LES OM FOREDRAGET HER: Den nye klassiske musikken
Hva skjer når utøveren tar verket i egne hender? For fiolinist Sara Övinge løsnet alt da hun innså at hun kunne velge tolkningen selv.
Mens den legendariske pianisten Glenn Gould (1932-1982) skapte musikkhistorie gjennom å finne en radikal nytolkning – mer om det senere.
Fikk en åpenbaring
Det Sara Övinge savnet i utdanningen sin, var en åpenhet til forskjellige måter å fremføre et verk på. Det kom til et bristepunkt, da hun studerte i London hos Mark Messenger ved Royal College of Music.
– Jeg opplevde at jeg hadde tunnelsyn. Jeg snakket mye med læreren min, fordi jeg følte aldri at jeg passet inn. Jeg stilte hele tiden spørsmål ved hva jeg skulle spille og hvordan. Til slutt sa jeg: Det føles som om jeg sitter fast i en boks. Jeg vil slippe ut, forteller Övinge.
Samtidig som hun sa det, forstod hun at boksen var noe hun hadde laget selv. Hun opplevde et sterkt øyeblikk der hun oppdaget hva hun egentlig ville.
– Jeg skulle ønske at jeg hadde noen rundt meg som kunne fortalt meg det litt tidligere. Det tok meg utrolig lang tid å finne ut av det selv, sier hun.
Måtte spille som Mendelssohn mente
Andre sjangre, improvisasjon og samtidsmusikk hjalp Övinge med å åpne boksen og finne nye måter å tilnærme seg de klassiske verkene. Det har åpnet tolkningsrommene for henne.
I oppveksten følte Övinge sjelden at hun fikk et personlig forhold til verkene hun spilte. Derimot ble hun ofte fortalt i mesterklasser at hun skulle spille slik Mendelssohn hadde ment at det skulle spilles.
– Det var så mange regler! Så kommer man ut i verden etterpå og begynner å lure: hva var egentlig poenget med alle de reglene? De gjør meg stresset for å spille Bach “riktig”. Men er ikke det viktigste at man føler musikken og uttrykker noe, spør hun.
For Sara Övinge er det viktig at man åpner øynene for at det finnes flere valgmuligheter.
En mulighet er å være trofast til komponistens intensjon, om man kan vite hva det er. En annen mulighet er å velge sin egen tolkning.
– Jeg kan velge akkurat selv hvordan jeg skal spille verket. Det er fantastisk, sier hun.

Legendarisk kontrovers
Å finne en original tilnærming er noe av det våre største fortolkere gjør best. Men det kan ofte føre til kontroverser, særlig om ikke alle er enige i tolkningen.
I 1962 skulle den store pianisten Glenn Gould spille Brahms’ Pianokonsert i D-moll med dirigenten Leonard Bernstein og New York-Filharmonien. Uken før gjennomgangen ringte Gould til Bernstein.
– Han ringte meg og sa: «Jeg har noen overraskelser til deg». Gould hadde nye ideer om tempoet i verket og ville forberede meg, fortalte Bernstein senere.
Idet Glenn Gould ankom øvelsene, la han frem tre uvanlige tempi for orkesteret. De var så saktegående at den første satsen alene tok like lang tid som hele konserten vanligvis tok.

Mange av musikerne i New York-Filharmonien var skeptiske, men samarbeidet velvillig på Bernsteins oppfordring. Det var en krevende fortolkning som var utmattende å spille. Det var ikke gitt at dirigenten Bernstein skulle gi opp den kreative kontrollen. På konserten tok han selv opp temaet.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten? Svaret er selvfølgelig, noen ganger den ene, noen ganger den andre. Men de greier alltid å oppnå en enhetlig opptreden sammen, sa Bernstein.
Mye av kontroversen dreide seg om Leonard Bernsteins kommentarer – det virket som han fraskrev seg ansvaret for den radikale tolkningen han var uenig i. Selv mente han at det handlet om å advare publikum om hva de skulle se, og gi Gould æren som opphavsmannen.
Hver eneste opptreden kan sies å være en personlig tolkning, men iblant går ens tilnærming på bekostning av andres. Glenn Gould og Leonard Bernsteins samarbeid viser viktigheten av å spille på lag – og hvor spennende resultater det kan føre til. Opptredenen var kontroversiell i sin tid, med delte meninger blant kritikerne, men har i ettertid blitt stående som en ikonisk konsert.
Notasjon og intensjon
En som lenge har hatt sterke meninger rundt dette, er fiolinist og komponist Henning Kraggerud. Etter mesterklasser pleier han ofte å sende artikler til frustrerte studenter som aldri har hørt noen nevne disse temaene før.
– Mange har de beste hensikter når de ber musikere respektere komponistens intensjoner, og forveksler notasjon med intensjon. De er ofte sørgelig uvitende om at samme komponister i brev gir utøvere enormt stor frihet, og at notasjon selvsagt bare er et hint om en av uendelig mange muligheter, sier Kraggerud.

Det er sin egen stemme man ikke må svikte som utøver, ifølge Kraggerud. Det er ikke en god nok grunn å spille nøyaktig som i notene, bare fordi det er trykket svart på hvitt.
– Som all annen frihet, er kunstnerisk frihet noe man må gripe selv om den tilsynelatende står i strid med komponistens direktiver. Man bør alltid ha en ærlig, emosjonell grunn bak enhver tolkning. Da kan man ta ansvaret for musikken selv og ikke legge skyld på komponisten, sier han.
En medskaper
Henning får støtte av broren sin, fiolinist og pedagog Alf Richard Kraggerud. Han mener at mangfoldet er på vei tilbake i tolkninger og uttrykk.
– Musikk er så mye mer enn å lese et «kart» for deretter å forsøke å gjengi dette så nøyaktig som mulig. Musikk er et levende språk. Spontanitet og det uforutsigbare er en del av kunsten. Den kan derfor ikke planlegges eller reduseres til utelukkende å gjengi notebildet så korrekt som mulig, sier han.

Alf Richard Kraggerud mener at utøveren er en medskaper, og ikke en kartleser. Men man behøver likevel å gjøre hjemmeleksa si.
– Innstuderingsarbeidet består også av å finne og oppleve hvilke muligheter verket innbyr til, hvordan det best formidles, fortelles og kommuniseres, sier han.
Du kan lese mer om konserten og kontroversen her, i Leonard Bernsteins egne ord.
Her kan du høre opptredenen fra 1964 og Bernsteins tale på Spotify.
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Silje Grönning
Navn: Silje Johanne Grönning
Fra: Trondheim
Studiested: NMH i Oslo
Instrument: Bratsj
Hvordan forbereder du deg til store prosjekter?
Jeg hører masse på stykket. Jeg setter på musikken konstant. Noen ganger fokusert lytting, andre ganger bare har jeg det på i bakgrunnen. Jeg lærer musikken av å ha det på mens jeg gjør andre ting. Det handler om å få det inn i kroppen, få inn helhetsinntrykket.
Veldig tidlig i prosessen pleier jeg å sette meg med hodetelefoner og bladlese hele stykket. Da finner jeg de vanskeligste partiene og setter et kryss der jeg må øve ekstra.
Etter at jeg har fått overblikk over helheten, jobber jeg mer med gjennomkjøringer og spiller gjennom stykket for å finne ut hvor det gjenstår å jobbe. Jeg pleier også å se på partituret, særlig hvis det er vanskelig å vite hvor man skal komme inn, og skriver stikknoter.
Har du noen ritualer før en konsert?
Jeg pleier å meditere. Jeg setter av 10 minutter. Enten så søker jeg opp ‘guided meditation’ på YouTube, eller så fokuserer jeg bare på å være til stede i øyeblikket. Føle på en tilstedeværelse i kroppen min.
Hvis jeg er veldig nervøs før en konsert, pleier jeg å visualisere at konserten er ferdig og at jeg er fornøyd med konserten. Det hjelper hvis jeg er stressa og tenker at det ikke kommer til å gå. Da forsøker jeg å minne meg selv på: Jo, det her går fint. Du får til dette, du kan stykket.

| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Hvordan har du det når du står på scenen?
Det varierer veldig. Jeg blir mer nervøs før solokonserter, for da føler jeg meg mer eksponert. Det går fint så lenge jeg gjør den visualiseringen. Det har hjulpet meg masse, rett og slett.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det er vel når du greier å gi slipp på alle de nervøse tankene, ikke fokuserer på det tekniske, men bare er 100% i musikken. Det blir en følelse som bare fyller hele kroppen. Det blir som at resten av verden slutter å eksistere.
Hvilket tips har hjulpet deg mest med å bli trygg på scenen?
Det var noe som læreren min sa for noen år siden. Hvis jeg visste at det kom et skikkelig vanskelig løp senere, hendte det at jeg kunne være stresset resten av stykket mens jeg gruet meg til den delen.
Men læreren min sa: Det er bedre å ofre noen toner for helheten, enn å ofre helheten for noen toner. Det ble en åpenbaring for meg, og etterpå har jeg tenkt at helheten er det viktigste. Man skal selvfølgelig lære seg stykket så godt man kan, men til syvende og sist så er det jo helhetsinntrykket publikum sitter igjen med.

| LES OGSÅ: Når alt går galt
Hvordan håndterer du hvis en konsert ikke var helt som du har forestilt deg?
Da prøver jeg å tenke gjennom hva som gjorde at det skjedde. Har det vært noen andre faktorer rundt konserten som har bidratt til det? Kanskje jeg ikke har sovet nok eller ikke spist nok.
Jeg prøver å få oversikt over hva som har skjedd og så tar jeg med meg det inn i framtida. Og jeg forsøker å ikke fokusere på hva jeg ikke skal gjøre, men heller hva jeg skal gjøre.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Den første hadde jeg som 14-åring. Da fikk jeg lov til å være med å spille med symfoniorkesteret til Lørdagsskolen i Trondheim, før jeg egentlig var gammel nok. Det var en helt sinnsyk opplevelse. Jeg visste ikke at det gikk an å føle slik, jeg fikk frysninger over hele kroppen.
Det var nesten en ut-av-kroppen-opplevelse: Jeg følte ikke at jeg bare gnikket på instrumentet mitt, men som jeg var del av å skape noe unikt og levende som kun eksisterte i dette øyeblikket der.
Hva er din drømmekonsert?
Jeg er stor fan av en bratsjist, Antoine Tamestit, som spiller helt nydelig. Å kunne få vært med i et prosjekt med han, hadde vært helt nydelig.
Et siste tips til å mestre det å stå på scenen?
Det er ikke farlig! Det er viktig å minne seg selv om det. Man kan lett tenke at venner og bekjente kommer til å dømme, men folk kommer ikke på konsertene for å skrive ned feilene dine. De kommer for å få en opplevelse og høre på vakker musikk. Hvis fokuset ditt er der, så ligger du bra an.
Tekst: Øyvind Hamre
Orkestertilbud i Norge
I denne oversikten har vi listet opp tilbud som ofte blir trukket frem for de som ønsker et godt, regionalt orkester eller korps i nærheten av der de bor, og samtidig vil søke på et av de nasjonale orkesterprosjektene for unge musikere.
De nasjonale tilbudene er plassert først. Deretter de regionale, sortert etter fylke. Detaljert informasjon om orkestrene finnes på deres nett-og facebooksider.
For en bredere oversikt anbefaler vi De unges orkesterforbund (UNOF) og Norske Symfoniorkestres landsforbund (NASOL) sin oversikt, fordelt alfabetisk på geografiske områder, og Norges Musikkorps Forbund sine hjemmesider.
Det er også mulig å få orkestererfaring gjennom deltakelse på sommerkurs. Se oversikten over sommerkurs i Norge i 2023.
Vi tar gjerne imot innspill til oppsettet på mail til maja.vie@bdm.no
NASJONALE TILBUD
NBSO – Norsk Barnesymfoniorkester
Organisering: Sommerkurs under Valdres Sommersymfoni
Alder: Opp til 13 år
Hvordan bli med: Deltakelse på Valdres Sommersymfoni
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av selvvalgt stykke på 3-5 min. Det er også mulig å sende inn prøvespill fra Ung Filharmoni som grunnlag for opptak til NBSO. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: 15. januar
NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester
Organisering: To-års prosjektorkester, som møtes til fire samlinger
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert 2. år. Har også suppleringsopptak
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av faste solostykker og orkesterutdrag med valgmuligheter, samt et valgfritt solostykke. Videoen trenger ikke å være filmet i ett opptak. Det er også mulig å sende inn prøvespill fra Ung Filharmoni som grunnlag for opptak til NUSO. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar*
Søknadsfrist: 15. januar, frist for innsending av opptak er 31. januar
Ung Filharmoni
Organisering: Sommer- og høstkurs
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert år
Prøvespill: Sende inn opptak av orkesterutdrag og obligatoriske verk, der alt skal være filmet i ett opptak, så det ligner mest mulig på kravene i det profesjonelle musikklivet. Blir ansett som noe mer krevende å gjennomføre enn NUSO sitt opptak. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar*
Søknadsfrist: 13. november, frist for innsending av opptak er 11. desember
BFUng – Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester
Organisering: Månedlige samlinger
Alder: 15 – 25 år
Hvordan bli med: Prøvespill for nye medlemmer hvert år
Informasjon om prøvespill: Fysisk prøvespill eller innsending av opptak med ett valgfritt eller fast solostykke avhengig av instrument, samt orkesterutdrag. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: Midten av august
Norsk Blåsesymfoni
Organisering: Prosjektuke
Alder: 18 – 25 år
Hvordan bli medlem: Prøvespill for å delta
Informasjon om prøvespill: Sende inn opptak av ett eller to selvvalgte stykker. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: 1. mars, frist for innsending av opptak er 15. mars
Ungdomssymfonikerne
Organisering: Sommerkurs og kammerorkesterkurs på høsten og våren
Alder: 18 – 28 år
Hvordan bli med: Prøvespill hvert år
Informasjon om prøvespill: Fysisk prøvespill i utvalgte byer samt digitalt. Repertoar består av standard orkesterutdrag. Se nettsiden for utfyllende informasjon om repertoar
Søknadsfrist: Midten av februar. Prøvespillet blir avholdt i mars
* Dette er en uttalelse NUSO og Ung Filharmoni sammen har blitt enige om. Eventuelle spørsmål rundt dette kan sendes til ung.filharmoni@bdm.no eller nuso@unof.no.

| Les også: Oversikt over musikkonkurranser i Norge
REGIONALE TILBUD
Troms og Finnmark
OPPSTRYK Finnmark
Organisering: Samlingsbasert (to ganger i året)
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Påmelding via deres nettside
Norges Arktiske Studentorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: For studenter ved UiT, samt unge musikere i området
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via deres nettside
Unge talenter Nord – kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til fordypningsprogrammet Unge talenter Nord
Finnmark Regionskorps
Organisering: Samlingsbasert (to ganger i året)
Alder: Ungdom og voksne
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Christina Solheim Karstad (christina@musikkorps.no)
Regionskorpset ToNN – Troms og Nordre Nordland
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Andreas Øvringmo (andreas@musikkorps.no)
Nordland
UNG Symfonietta Nord
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 12 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med Espen Johansen (espenj@mac.com)
NOJA – Nordland Janitsjar
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med korpsets kontaktperson, Anne Guri Frøystein (annefr51@gmail.com)
Vefsn Unge Strykere
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
| Les også: -Vi trenger alle
Trøndelag
Lørdagsskolen – kammerorkester og symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Opptil 20 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Lørdagsskolen
TUK – Trøndelag ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Juniorsolistene
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 16 – 20 år
Hvordan bli med: Elever fra Trondheim Kulturskole og studenter ved Institutt for musikk NTNU i aktuell alder blir invitert med i orkesteret

Møre og Romsdal
Sunnmøre Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert (øvelser i Volda)
Alder: Fra 7. klasse
Hvordan bli med: Ta kontakt med rektor i Volda Kulturskule, Trude Rabben (trude.rabben@volda.kommune.no)
Indre Strøk
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Juniororkesteret (7 – 12 år) og ungdomsorkesteret (12 – 18 år)
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets leder, Samuel Skrede (samuel@skrede.com)
Ålesund Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle, amatører, studenter og elever
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via post@aaso.no. Merk: for blåsere gjennomføres det er lite prøvespill, med påfølgende prøveperiode for å bli tatt opp som medlem
NUK – Nordvest ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
Symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle, amatører, studenter og elever
Hvordan bli med: Ta kontakt på orkesterets nettside
Vestland
VENUS – Vestnorsk Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert (helgesamlinger)
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Påmelding via nettsiden
BUKO – Bergen Unge Kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 16 – 25 år
Hvordan bli med: Medlemmer blir rekruttert fra bl.a. fra Bergen kulturskole, Langhaugen og Kongshaug musikkgymnas og Griegakademiet. Kontakt orkesteret via post@bergenungekammerorkester.no
HUK – Hordaland Ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Rogaland
RUSO – Rogaland Ungdomssymfoniorkester
Organisering: Samlingsbasert, 4-5 øvingshelger i året
Alder: 13 år og oppover
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside. Merk: spillelæreren må bekrefte at man klarer kompetansekravene
UTB – Unge Talenter Bjergsted – kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Unge Talenter Bjergsted
Rogaland Ungdomskorps
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem
Agder
Lørdagsskolen i Kristiansand – kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: 12 – 20 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til Lørdagsskolen
Regionkorpset i Sør
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Agder Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via agderso@gmail.com
Agder kammerorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med: Ta kontakt med leder Sverre Høie (sverrespost@hotmail.com)

| Les også: Når alt går galt
Innlandet
HEBU – Hedemarken Barne og Ungdomsorkester
Organisering: Ukentlige øvelser og helgesamlinger
Alder: Opptil 18 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret via post@hebu.no
HOKK – Regionkorps Innlandet
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 19 år
Hvordan bli med: Send inn søknadsskjema via deres nettside
Viken
RØST – Regionkorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Østfold
Østfold Ungdomsorkester
Organisering: samlingsbasert, 2-3 prosjekter i året
Alder: 12 – 18 år
Hvordan bli med: åpent for alle og man kan bli med gjennom året. Ta kontakt på ostfold.unof@gmail.com
ROMUS Kammerorkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 20 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesteret kulturskolelæreren din
Buskerud
BUSO – Buskerud Ungdomsstrykeorkester
Organisering: Samlingsbasert (øvelser i Drammen)
Alder: 12 år og oppover
Hvordan bli med: Ta kontakt med dirigent Dag Øystein Berger (dagob@lifi.no)
Vestfold og Telemark
VUSO – Vestfold Ungdomsstrykeorkester
Organisering: Samlingsbasert, øvelser ca. hver 3. uke
Alder: 12 – 19 år
Hvordan bli med: Sende inn søknadsskjema via deres nettside
Vestfold Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre – samler profesjonelle musikere, amatører og unge talenter fra kulturskolen og musikklinjene i området
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets styreleder Tom Huseby (th@th-personal.no )
Telemark Symfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: Alle aldre
Hvordan bli med:Ta kontakt med orkesteret via blimed@telemarksymfoni.no
RØST – Regionskorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
Oslo
Barratt Due – Juniororkesteret
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Barratt Due – Unge blåsere
Organisering: Ukentlige øvelser
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Barratt Dues Unge Symfoniorkester
Organisering: Prosjektbasert
Alder: Under 20 år
Hvordan bli med: Gjennom opptaksprøve til Unge Talenter Barratt Due
Nor59 – orkestre på alle nivå
Organisering: Ukentlige øvelser for alle orkestrene
Alder: Barn og unge i alle aldre
Hvordan bli med: Gjennom undervisningstilbudet ved Nor59. Registrering via deres nettside.
NOSUS – Nordstrand skole- og ungdomssymfoniorkester
Organisering: Ukentlige øvelser i skoleåret og helgeseminarer
Alder: 6 – 18 år
Hvordan bli med: Ta kontakt med orkesterets kunstneriske leder, John Westbye (jowes2@online.no)
Talentutviklingsprogrammet ved NMH (TUP) – orkester
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 13 – 19 år
Hvordan bli med: Årlig opptaksprøve til talentutviklingsprogrammet
RØST – Regionskorps Øst
Organisering: Samlingsbasert
Alder: 14 – 21 år
Hvordan bli med: Prøvespill for å bli medlem. Godkjent prøvespill er gyldig for 2 år.
| Les også: På scenen med: Johannes Martens
Hvordan gjør vi elevene gode sammen?
I februar inviterte Senter for talentutvikling til Strykerkonferansen 2023. Gjennom foredrag, panelsamtaler og intervjuer satt vi lys på hvordan vi kan gjøre eleven god sammen, hvordan man kan bruke improvisasjon aktivt i undervisning og hvilket repertoar vi lærer unge musikere.
Her er en oppsummering med videoklipp.
Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon
Etter en 13 minutters introduksjon til konferansen fra Anders Hall Grøterud om Senterets blikk på talentutvikling innen klassisk musikk fikk årets deltakere nyte et engasjerende første foredrag av bratsjist og pedagog Are Sandbakken.
– Hva er det egentlig vi har drevet med i noen generasjoner nå? sier Are midt i foredraget sitt.
Han har undersøkt hva som har skjedd med den klassiske romantiske spillestilen opp igjennom historien. Her får vi både høre, se og delta på eksempler som viser at vi muligens har misforstått hvordan vi skal lese og spille romantisk musikk. Dagens musikere føler en forpliktelse til å følge tempoanvisningene, mener han, men med ulike historiske musikkeksempler demonstrerer Are hvordan man kan tolke det notene sier slik som Grieg og Svendsen gjorde det. De hadde en mer agogisk eller talenær tilnærming til notene. Man skulle spille fritt og ikke for presist, noe som gjorde musikken mer levende og organisk. Ikke en frase skulle være lik.

I boken «About conducting» får vi lese R. Wagners morsomme og kritiske tanker om dirigering og interpretasjon. Han var uten tvil en musiker som promoterte rubatostilen. I en setning om forståelsen av fleksible tempi får vi oppsummert et av de viktigste poengene: «Et hvert tema skal ha sitt eget tempo selv om ingen tempoforandring er notert…rytmen må leve slik som i talespråket, og alt må gjøres på en organisk måte slik at det skapes en logisk og enhetlig form»- Wagner
Are utbroderer om virkningskraften av å tolke musikk i den opprinnelige romantiske tradisjonen og med det inspirerer han salens musikere til å delta i det han kaller for «rubatorevolusjonen». Den går ut på at vi skal musisere og være medskapende for å skape mer liv og frihet i det vi spiller. Og ved hjelp av det han kaller Rubatoens urformel lærer vi oss hvordan vi kan lese musikk igjennom romantikkens tolkningstradisjon:
Når vi har en frase på for eksempel fire takter eller fire slag er elementene slik: 1. presentasjon, 2. går melodien litt på, 3. går man enda mer på og 4. litt mer tilbakelent.
Med denne formelen kan vi leve opp til at «ingen takter skal være like» i tråd med romantikken rubatotradisjon.
Se hele foredraget her (følger etter introduksjonen):
Improvisasjon
Improvisasjon var et av temaene vi tok for oss på Strykerkonferansen. Her fikk Henning Kraggerud, Ingerine Dahl og Tanja Orning fortelle om sine innfallsvinkler til improvisasjon, og hvorfor det er viktig å lære elevene dette tidlig.
| LES OM INNLEGGENE HER: Den nye klassiske musikken
Se innleggene her:
Å øve på å øve
Viktigheten av gode forberedelser er det Eivind Ringstad trekker frem for å få til en god øvingsøkt. Gjennom tenårene og i studieårene har han lært at hvis han lager en mental øvingsplan over hva han skal øve på, så går øvingen mye lettere og blir mer effektiv.
I perioder kan det være tungt å øve om man ikke har motivasjon og at det tyngste ofte er å pakke opp instrumentet, men når du først er i gang går det som regel bra og man kan holde på lenge, om man har tid. Tid er ofte en av de store utfordringene i en travel hverdag som ung musiker. Derfor har han et råd til alle unge musikere som får dårlig samvittighet av å ikke få inn alle timene man skulle ønske. Det er bedre å øve kort og motivert enn å øve flere timer ustrukturert og umotivert. Du rekker mye på en effektiv time om det er all tiden du har.
Det er også flere måter å øve på. Å gjøre research av musikken og musikere har blitt en del av øvingen som Eivind gjør mer og mer av. Å ha forståelse for historien gjør at innstuderingen av ny musikk går fortere.
Se Eivind Ringstads intervju her:
Å lese om øving er også noe Alf Richard Kraggerud snakker varmt om. Du blir god til å øve om du vil det. Hvis du er nysgjerrig og tester ut nye ting vil du snappe opp info over alt, og så kan du skrive ned de ekstra kloke tingene. Alf bruker ofte humor med sine elever for å inspirere og motivere og har sagt «Du skal få lov til å øve mer» med glimt i øyet.
Han mener også at det er viktig å øve opp Det indre gehøret, at man hører hvordan tonen låter før man trykker det. Å øve grunnteknikk veldig sakte er effektivt, mener Eivind. Da passer det med et av tipsene til Alf: «Tiden går fort når man øver langsomt».
Se bidraget til Alf Richard Kraggerud her:
Hvordan gjør vi elevene gode sammen?
For å sette lys på hvordan vi kan samarbeide om å gjøre elevene gode hadde vi en panelsamtale med Alf Richard Kraggerud, Berit Cardas og Are Sandbakken, moderert av Anders Hall Grøterud.
Her kom blant annet viktigheten av å heie på de pedagogiske ildsjelene og samfunnsengasjerte musikere fram. Et annet poeng som ble satt lys på var hvor viktig det er å skape en «vi-følelse» i hele det kulturelle feltet uavhengig av nivå og ikke bare heie på solistene. For å få til dette må man ha gode samarbeid mellom lærere og skreddersy løpet til den enkelte eleven.
Se hele panelsamtalen her:
Juniorsolistene
Dag to på Strykerkonferansen ble startet med et musikalsk innslag fra Juniorsolistene under ledelse av Alex Robson. De spilte Nikos Skalkottas 5 Greske danser: 1.sats – Epirotikos og Ottorino Resphigis Antikke danser, Suite 3, 4.sats Finale – Passacaglia.
Hvordan skapes et godt strykermiljø?
For å sette tonen for hvordan et godt strykermiljø skapes fikk vi høre unge strykere sine tanker om dette temaet.
Hør hva de tenker om å spille strykeinstrument, miljøet sitt og svare på et vanskelig dilemma her:
Marit Laugen er produsent ved Lørdagsskolen i Trondheim. I sitt innlegg forteller hun hvordan de organiserer de ulike musikktilbudene i Trondheim og hva de gjør for å skape et godt miljø hos dem. Stikkord der er aktiviser foreldrene, spis sammen og spill med de som er bedre enn deg.
Se hele innlegget til Marit Laugen her:
Olav Stener Olsen fra Unge talenter Bjergsted i Stavanger trekker fram hvordan kammermusikk utvikler elevene musikalsk, teknisk og sosialt. Han tror også at et nøkkelelement for et godt miljø er å fokusere på det sosiale ved å få de til å spille sammen så tidlig som mulig og å finne passende repertoar for besetningen.
Se innlegget til Olav Stener Olsen her:
Hvordan skapes et godt strykermiljø?
For å runde av temaet strykermiljø hadde vi en panelsamtale med Per Gisle Haagenrud, Randi Birkeland, Marit Laugen, Olav Stener Olsen og Berit Fonnes, som alle representerer ulike deler av landet.
Noen av punktene som kom fram her var at ledelsen må tilrettelegge for utvikling, vi må ha rause lærere og vi må gi så mange som mulig verktøy for å delta i samspillsgrupper.
– Jeg er veldig glad for å spille et instrument som er mye bedre når man spiller med andre. Jeg opplever at det å utøve musikk er en unik måte å være sammen med andre mennesker på som jeg ikke klarer å finne noe annet sted i livet. Det er en enorm oppgave vi har å kunne gi så mange som muligheten til å bli med på det, sier Berit Fonnes, koordinator for Unge talenter Nord.
Se hele panelsamtalen her:
Veien til Banff-konkurransen
Hva kan man lære av å delta på en kvartettkonkurranse? Hvordan forbereder man seg på best mulig måte? Dette var noen av spørsmålene Edvards Erdal fikk om det å delta på Banff-konkurransen med Opus13. Med i samtalen var også Bjørg Lewis som var mentor for Opus13 i forkant og under konkurransen.
– Vi var egentlig ikke så veldig fan av konseptet konkurranser. Vi føler det skaper kunstighet rundt det vi driver med, sier Edvard Erdal.
Hør hva som fikk de til å endre mening her:
Hvilket repertoar lærer vi unge strykere?
For Sara Övinge har det å improvisere og spille samtidsmusikk åpnet nye dører og frigjort henne fra alle reglene man har i klassisk musikk. Hun skulle ønske at noen hadde fortalt henne tidligere at det er lov å spille ting utenfor boksen.
– Alle er jo helt unike, så derfor er det rart at alle skal spille det samme, sier hun.
Se videoen vi lagde med Sara Övinge i forkant av Strykerkonferansen her:
En motpol til Övinge er Kari Ravnan, pedagog og cellist i Oslo-filharmonien. Hun mener at repertoarvalg skal være byggeklosser for ferdigheter. Her er timing på repertoar essensielt for motivasjonen og utviklingen til eleven. Hun mener at i aldersspennet 12-19 år er det viktig å spille mye og variert basisrepertoar for å komme inn på den skolen elevene ønsker.
Se innlegget hennes her:
Repertoartemaet ble avrundet med en panelsamtale med Olav Stener Olsen, Kari Ravnan, Bjørg Lewis og Per Gisle Haagenrud, moderert av Anna Rødevand.
– Det er dessverre ingen som har telt hvor mange klassiske stykker det finnes. Men det er noen som har forsøkt på et estimat, og de tallene spriker fra 3-100 millioner verk. Mengden er så stor at man ikke rekker å høre det og i hvert fall ikke spille det, så her må det velges, åpner Anna Rødevand panelsamtalen med.
Hvordan er prosessen når man velger repertoar som lærer? Skal eleven være delaktig i repertoarvalget? Hvordan påvirker prøvespill repertoarvalget? Dette var blant spørsmålene som ble diskutert.
Se hele panelsamtalen her:
Musikerne, bransjen og samfunnet
Utdanner vi musikere i takt med det arbeidsmarkedet vi har i dag? Dette er et av spørsmålene Sigrid Røyseng, professor i kultursosiologi ved Norges musikkhøgskole, har stilt seg i forbindelse med forskningsprosjektet sitt som har resultert i boken «Musikerne, bransjen og samfunnet».
Musikkbransjen har undergått store endringer på kort tid. Digitalisering på godt og vondt, rask internasjonalisering og stor konkurranse i tillegg til større forventninger om å være entreprenører er noen av de sidene ved musikkbransjen som omtales i boken og foredraget.
– De musikerne vi snakket med forteller at utdanningen de hadde var musikalsk smal, mens yrkeslivet de har er musikalsk bredt. Så det er et misforhold mellom hva slags musikk man jobbe med under utdanningen og hva slags musikk man jobber med etter utdanningen, særlig innenfor det klassiske, forteller Sigrid Røyseng om et av funnene i forskningsprosjektet.
Se hele foredraget her:
Fakta om Strykerkonferansen
- Strykerkonferansen avholdes årlig av Senter for talentutvikling.
- Dette er den femte strykerkonferansen som blir arrangert.
- Målet er å samle pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med stort engasjement for talentutvikling, til faglig påfyll og kunnskapsdeling om morgendagens strykere.
- Rapporter og artikler fra tidligere konferanser finner du her.