- Hjem
- /
Historier fra Havanna
Tekst: Maren Ohm Ballestad
En helg i november besøkte klavertalentene i Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt hammerklaverrommet på Norges musikkhøgskole. Rommet kalles også «Havanna», og huser for tiden fire ulike historiske klaverinstrumenter, som de unge pianistene fikk lære om og spille på. Klaverene fra 1800-tallet ga de unge talentene et innblikk i hvordan musikk ble fremført i gamle dager.
Til stede var også pianisten Liv Glaser, som siden hun debuterte profesjonelt i 1960 har viet mye tid til å fordype seg i den klassiske oppføringspraksisen. Hun spiller på hammerklaver så ofte som mulig, og hennes tolkninger av det klassiske klaverrepertoaret har høstet internasjonal anerkjennelse.

Nært slektskap
Under samlingen snakket Glaser om hvor viktig det er å kjenne til de historiske instrumentene. Hun forteller at notasjonen i musikken har nært slektskap til slik instrumentene var bygget.
– Det å få spille på de historiske instrumentene vil gjøre det lettere for de unge pianistene å tolke musikken fra den tiden. Instrumentene responderte på en annen måte før, og det er vår oppgave å få frem meningen så godt som mulig på et moderne klaver, sier Glaser.
Håvard Gimse, pianofaglig rådgiver ved Senter for talentutvikling, er opptatt av å gi de unge pianistene muligheten til å lære av Glaser. Hun har grener til alle deler av den norske pianohistorien, og kommer fra en generasjon musikere som det er viktig å ta vare på, mener Gimse.
– Glaser representerer en spesiell og rik tradisjon i vårt musikkliv. Det er viktig å gi de unge klavertalentene en tilknytning til den norske musikkhistorien, sier Gimse.

Inspirasjon fra venner
Hanne Eikeland (18) fra Kristiansand var på sin første samling med Klavertiltaket Rekrutt og synes det var kjekt å møte de andre deltakerne. Hun mener det har vært tre lærerike dager.
– Det var interessant å få se, høre og spille på klaverene i «Havanna». Ekstra gøy var det å spille firhendig sammen med andre talentfulle pianister, sier hun.

| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Både Eikeland og Christian Henrichsen (13) er glade for at de fikk høre om alt Liv Glaser har opplevd i sin lange karriere. Henrichsen er fra Salangen i Nord-Norge, og forteller at han har vært forelsket i klaveret siden han begynte å spille da han var 8 år.
– Det var spennende å få spille det historiske repertoaret på de riktige instrumentene, og det tror jeg vil være stor hjelp når jeg skal forme min tolkning på et moderne klaver. Tangentene er mye lettere å trykke ned og det gir en helt annen artikulasjon, sier Henrichsen.

Et samlingspunkt
Håvard Gimse mener Klavertiltaket Rekrutt er viktig for å skape et miljø for unge pianister. Han mener det er avgjørende for utviklingen å ha et samlingspunkt hvor man får muligheten til å treffe likesinnede.
– Tiltaket bidrar til å samle unge som har et ønske om å bli god. Som pianist blir det mange timer alene på øvingsrommet, så å skape et miljø for de unge kan gi inspirasjon til å øve mer og fortsette å utvikle seg, mener Gimse.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Fakta om Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt
- Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt ble etablert i 2023, og består av 12 pianister mellom 13-19 år fra hele Norge som gjennom 2 årlige samlinger får samspill med profesjonelle musikere, og undervisning med de beste pianistene Norge har å by på.
- Sammen gjør talentprogrammene «Nasjonalt Klavertiltak» og «Nasjonalt Klavertiltak Rekrutt» at hele 24 unge pianister får en nasjonal møteplass og kan skape et inspirerende miljø med andre unge likesinnede fra hele landet.
- En rekke dyktige lærere og mentorer, Julie Juqing Ye i spissen som gjennomgående lærer og Håvard Gimse som pianofaglig rådgiver for Senter for talentutvikling, følger de deltakerne gjennom 2 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det er for tiden 14 talentplasser i satsingen.
- Ønsket om et nasjonalt samlingsprogram for unge pianister kom på «Klaverkonferansen» i 2017, og alle Senterets samarbeidsregioner står bak prosjektet. Disse regionsmiljøene er: Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (KNUDEN og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket gjennomføres for 2022 i samarbeid med Valdres sommersymfoni
- Klavertiltaket og Senter for talentutviklings arbeid er støttet av Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Bergesen-stiftelsen og Tom Wilhelmsens stiftelse
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Ingrid Ose (25) jobber som alternerende solofløytist i Kristiansand symfoniorkester, og har allerede etablert seg som en ettertraktet og dyktig musiker.
Det har skjedd mye siden Ingrid Ose møtte Randi Krogvold Lundqvist under Valdres Sommersymfoni i 2013. De fant fort tonen, og ikke lenge etter startet Ingrid og søsteren Maria på Unge Talenter Barratt Due. Dette var starten på flere år med pendling, og da ble Randi en av Ingrids viktigste støttespillere.
– Å komme fra Sandane til Oslo var en stor overgang og ganske overveldende. Men Randi var en jeg alltid kunne komme til hvis jeg lurte på noe, forteller Ingrid.
Viktigheten av balanse
Da Ingrid startet hos Randi, reiste hun til Oslo et par ganger i måneden. Hjemme i Sandane hadde hun John Rune Ødven som lærer, og fra starten ble Randi en forlengelse av Ødven. Samarbeidet mellom lærerne fungerte godt, mener hun.
– Timene med Randi ble brukt til å eksperimentere med klangfarger og musikalske ideer, selvfølgelig også teknikk, i tillegg til å finne en fornuftig arbeidsmengde, sier Ingrid.
Randi Lundqvist mener det er viktig for lærere å ha kontroll på hvor mye elevene har å gjøre. Det krever tilrettelegging fra lærerens side å finne balansen mellom skole, øving og andre ting. Livet går i perioder og det er viktig at eleven skjønner at ikke alle perioder er like, men at det er greit, mener hun.
– Ingrid hadde stor kapasitet og slukte noter. Hun kom ofte løpende med ting hun ville spille, men det var ikke alltid jeg synes hun var klar for stykkene. Så selv om jeg holdt tilbake, forstod jeg senere at hun likevel øvde på dem, forteller Randi.

| Hør Randi Krogsvold Lundqvist på Blåserkonferansen 2023
Å skape et trygt rom
Ingrid var ikke vant til å ha et stort miljø rundt seg, og selv om det var spennende å få spille både orkester og kammermusikk med jevnaldrende musikere, var det vanskelig å finne sin plass. Sammen med Randi lærte hun å utforske sine egne grenser, ta sjanser og ta mer plass.
– Jeg opplevde at Randi alltid var motiverende og oppbyggende, og hun forsikret meg stadig om at det jeg ville si var interessant, sier Ingrid.
Randi beskriver det på samme måte. Hun mener Ingrid var opptatt av å passe inn, da hun først kom til Oslo. Det var derfor viktig å sørge for at Ingrid fikk en solid og trygg stemme, både med og uten fløyten. Dette gjorde hun blant annet gjennom klassetimer.
Randi mener at det er de voksne som er ansvarlig for at miljøet er bra. Hun har alltid vært opptatt av å skape et miljø hvor man støtter hverandre.
– Alle elevene mine får like mye av meg. Å vise rettferdighet og likhet mellom dem er med på å skape trygghet, som gjør at de kan utvikle seg på en god måte, sier hun.
Noe av det Ingrid satte mest pris på med Randi, var hennes tilstedeværelse. Hun trekker særlig frem to turer de dro på, en tur til Chetham´s School of Music i Manchester med blåserne ved Unge Talenter Barratt Due, og en tur til London, hvor de skulle kjøpe munnstykker.
– Vi testet munnstykker på hotellet til det som føltes som «langt på natt», og så dro vi på musikalen Phantom of the Opera. Det var en fantastisk tur, og det er ikke uten grunn at jeg kaller henne «fløytemamma», sier Ingrid.

Det menneskelige i musikken
Både Ingrid og Randi er opptatt av at man som musiker må finne en måte å la sin egen personlighet skinne gjennom i musikken. Samtidig er de enig om at den store drivkraften er å berøre andre.
Erfaringene Randi har fra egen utøvende karriere kommer særlig til nytte i denne prosessen. Inspirasjonen og gleden hun fikk fra tidligere kollegaer har hun overført i arbeidet som lærer. Ingrid tror at Randis glede over å spille med andre, har smittet over på henne.
– Vi jobbet alltid med å finne en måte å la følelsene og opplevelsene i mitt liv komme til uttrykk i musikken. Til syvende og sist er det følelsene vi som utøver formidler, og følelsene publikum sitter igjen med, som betyr noe, sier Ingrid.
| LES OGSÅ: LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Brita
Randi Lundqvist
- Tidligere utøvende fløytist
- Fløytelærer på Barratt Due
- Seksjonsleder for blåserne ved Unge talenter Barratt Due og Høyskolen Barratt Due
Ingrid Ose
- Født i 1998, oppvokst på Sandane
- Alternerende solofløytist i Kristiansand Symfoniorkester
- Fullførte master i Lyon i 2023
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Blåserkonferansen 2023
Hva er avgjørende tidlig i løpet for blåsere? Hvordan kan vi gi blåsere god samspillserfaring? Hvilke aspekter bør man være oppmerksom på for å kunne møte utfordringer i lærerrollen mer effektivt?
I forbindelse med Nordic Wind Festival inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til todagers blåserkonferanse i Oslo, fredag 10. november og lørdag 11. november.
Konferansen er et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen DNB og Senter for talentutvikling.
Programmet byr på spennende innlegg og samtaler med blant annet Gabor Tarkövi, Nicolas Baldeyrou, Catherine Berg, James Patterson, Randi Lundqvist, Rune Brodahl og Pierre Xhonneux.
Sted: Kronesalen, Sentralen (Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo)
Tid: Fredag 10. november kl. 11:30 – 16:00, lørdag 11. november kl. 09:30 – kl. 14:00
Påmeldingsfrist: Mandag 6. november
Deltakeravgift: Ingen
Hovedtemaene for denne konferansen er:
- Samspill
- Øvingskultur
- Lærerrollen
Temaene vil bli belyst gjennom innlegg og mesterklasser med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.
Et gjennomgående fokus for konferansen er å bygge et riktig fundament i tidlig alder.

Som en del av konferansen får våre deltakere tilbud om gratisbilletter til enkeltkonserter under Nordic Wind Festival. Her er det førstemann til mølla-prinsippet, og etter 27. oktober faller denne muligheten bort. Kryss av hvilken konsert du ønsker gratisbillett til i påmeldingsskjemaet.
Fullstendig program for festivalen finner du her.
Program
FREDAG
11:30 – Registrering og lunsj utenfor Kronesalen på Sentralen
12:00 – Hva skal til i dag for å bli utøvende musiker i morgen? ved Anders Hall Grøterud, leder av Senter for talentutvikling.
12:15 – Samspill på flere plan – om relasjonen mellom lærer og elev, ved Catherine Berg, klarinettist i Forsvarets stabsmusikkorps, gestaltterapeut og pedagog ved Unge Talenter ved Barratt Due musikkinstitutt.
13:15 – Samspill med unge blåsere – praktiske eksempler og diskusjon, ledet av Randi Lundqvist, fløytist, pedagog og seksjonsleder for blåserne ved Unge Talenter og Høyskolen Barratt Due. Eksempler med musikere fra Majorstua Brass.
15:15 – Lærerens påvirkning, ved Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo-filharmonien, i samtale med sin tidligere lærer, Nicolas Baldeyrou, internasjonal klarinettsolist.
15:45 – Avslutning – Dag 1, slutt 16:00
LØRDAG
09:30 – Kaffe utenfor Kronesalen på Sentralen
10:00 – Åpning av dag to – Velkommen ved Anders Hall Grøterud.
10:05 – Hva skal til i dag for å lykkes som blåsermusiker i morgen? ved Inger Besserudhagen, Solo-hornist i Oslo-filharmonien.
10:15 – Veien til en internasjonal blåserkarriere, samtale mellom Rune Brodahl, solohornist i Operaorkesteret, og Gabor Tarkövi, internasjonal solist og tidligere solotrompetist i Berlinfilharmonien.
10:50 – Metodikkens relevans i talentutvikling ved Lars Asbjørnsen Gjesdahl, fløyteprofessor ved Universitetet i Tromsø.
11:20 – Unge musikere, panelsamtale med musikere fra Vintro og Majorstua Brass. Moderert av Elin Nilsen.
12:00 – Lunsj
12:30 – Musikalsk innslag ved Jazmin Szurcsik (klarinett) og Olga Jørgensen (klaver).
12:45 – Prøvespill og forberedelser ved James Patterson, nyansatt hornist i Oslo-filharmonien.
13:15 – Gruppediskusjon om samspill, øvingskultur og lærerrollen.
13:45 – Avslutning – Dag 2, slutt 14:00
Med forbehold om endringer.
Slik blir Ung Filharmoni 2024
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Programmet for neste års Ung Filharmoni består av to verk som gir musikerne spennende utfordringer. Her er ekspertenes tanker om neste års samling, samt litt informasjon om prøvespillet.
Tydelig og krevende dirigent
Neste års dirigent er Vasily Petrenko, tidligere sjefsdirigent for Oslo-filharmonien (2013-2020). Han er i dag kunstnerisk leder for Royal Philarmonic Orchestra i London og har vært sjefsdirigent for European Union Youth Orchestra siden 2015.
Petrenko har god erfaring med å få ut det ypperste av unge musikere og i tillegg kjenner han musikerne i Oslo-filharmonien godt. Kunstnerisk plansjef i Oslo-filharmonien, Alex Taylor, beskriver Petrenko som en enestående teknisk dirigent.
– Han er veldig tydelig og lett å forstå. En krevende dirigent, som har store forventninger til orkesteret og prøvene med han vil være veldig lærerike, sier Taylor.

Tilknytning til naturen
Repertoaret for neste års samling er Claude Debussys La Mer og Benjamin Brittens Four Sea Interludes. Ifølge Are Sandbakken, bratsjist og professor på Norges musikkhøgskole, er La Mer det ypperste av impresjonismen.
– La Mer er et av Debussys mest populære orkesterverk og kan beskrives som et musikalsk bilde av havet.Debussy knytter musikkens bevegelser opp mot naturens frie bevegelser. Debussy var sjømann da han var ung, og i dette verket knytter han de fysiske opplevelsene han selv hadde på sjøen, til musikken, sier Sandbakken.
Four Sea Interludes er Brittensorkestersuite fra operaen Peter Grimes. Historien om Peter Grimes er et beinhardt drama, som er tatt fra en liten havneby.
– Mens musikken til handlingen i operaen er bisarre, kantete og dramatisk, er interludene som en oase. Musikken i Four Sea Interludes fanger opp det tidløse og forsonende med havet, mener Sandbakken.

Gleden av samspill
Elise Båtnes, konsertmester i Oslo-filharmonien, anbefaler alle som drømmer om å bli musiker å søke Ung Filharmoni. Gjennom samlingen på sommeren og uken side-ved-side med Oslo-filharmonien får man kjenne på hvor gøy det er med samspill, samtidig som det er både lærerikt og inspirerende å møte andre ungdommer med samme glede for musikk.
– Det er en glimrende mulighet til å bli kjent med orkesterverden og det profesjonelle orkesterlivet. Jeg merker stor utvikling på deltakerne i løpet av de to samlingene, særlig når tryggheten brer seg i gruppen, sier hun.

Slik lykkes du med prøvespillet
Prøvespillet i seg selv er et godt mål å jobbe frem mot, som er bra for både motivasjonen og læringsprosessen. Båtnes har hørt tusenvis av prøvespill og er helt klar på hva som gjør et prøvespill vellykket.
– Undervurder aldri orkesterutdrag. Gjennom de kan du vise at du har god oversikt over musikken. Lytt til ulike innspillinger og vær bevisst på hva som skjer i orkesteret, råder hun.
Båtnes mener forberedelsene er viktig for å gjøre et godt prøvespill, men at det også er en fin måte å utvikle seg på.
– Spill gjerne for noen som kan gi deg noen råd, og pass på at du klarer å vise hvem du er. Det er gøy når vi kan se personlighet og energi skinne gjennom på et prøvespill, sier hun.

Prøvespillet til Ung Filharmoni 2024 er lagt opp på samme måte som prøvespillene man møter som profesjonell musiker. Søknadsprosessen er delt i to og her er de viktigste datoene:
Mandag 9. oktober: Søknadsportalen åpner
Mandag 23. oktober: Earlybird-frist. Søk innen denne datoen for å være med i trekningen av flotte premier
Mandag 13. november: Endelig søknadsfrist
Onsdag 29. november-mandag 11. desember: Innsending av video
Prøvespillsrepertoaret inkluderer orkesterutdrag, både noen standardutdrag fra orkesterlitteraturen og noen utdrag fra neste års verk. I tillegg må du også spille et obligatorisk soloverk.
Mer informasjon om repertoaret og prøvespillet finner du her.
For deg som er med i både NUSO og Ung Filharmoni i 2024
Ung Filharmonis høstuke gjennomføres som vanlig i uke 40, med tjuvstart søndag 30. september og avslutningskonsert i Oslo Konserthus torsdag 3. oktober kl 19-21.
For de deltakerne som også er med i NUSO – og som har sin turne til Tyskland 3.-6. oktober – har NUSO og Ung Filharmoni høsten 2023 blitt enige om at disse deltakerne reiser til Tyskland fredag morgen 4. oktober for å slutte seg til resten av NUSO senere den dagen. NUSO har ansvaret for det praktiske rundt denne reisen. Øvrige detaljer etter 3. oktober avtales direkte mellom deltakerne og NUSO.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Slik lykkes du med prøvespill
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Tirsdag fikk deltakerne fra Ung Filharmoni høre erfaringer fra noen av Norges dyktigste orkestermusikere, i tillegg til et foredrag fra prestasjonspsykologen Frank Abrahamsen.
Seminaret startet med tre spørsmål til deltakerne om hva de føler rundt det å gjøre prøvespill. Deltakernes respons går i mye av det samme; stress, hardt arbeid og stor konkurranse, men også muligheter, erfaringer og rettferdig konkurranse.
Riktig fokus
Frank Abrahamsen er prestasjonspsykolog ved Norges Idrettshøgskole og trekker paralleller mellom idrett og musikk. Han forteller at prøvespill i stor grad handler om å ha riktig fokus når det gjelder.
– Under et prøvespill er det mye man ikke kan kontrollere og da er det viktig å ha fokus på det man kan gjøre noe med, sier Abrahamsen.
Prestasjonsangst er en form for stressreaksjon, og stress henger ofte sammen med et ønske om perfeksjon, ifølge prestasjonspsykologen.
– Det er viktig å ha balanse mellom krav og kapasitet. For å lykkes med prøvespill er det mange faktorer som spiller inn, men uansett utfall sitter du igjen med en ny erfaring og det bør du feire. Når man føler på mye stress er det viktig å huske på alt du er god på, sier han.
Abrahamsen mener også at å håndtere stress er en avgjørende faktor for å lykkes med prøvespill. Og å øve på selve prøvespillet er en god måte å minimere stresset.
– Da vil du i større grad være rustet for uforutsette ting og klare å holde fokus på det du er der for, nemlig å vise hvem du er, sier han.

Mental forberedelse
James Patterson er hornist i Oslo-filharmonien og har brukt mye tid på å finne riktig fokus før prøvespill. Han trekker frem at det er mye å lære av et prøvespill, og det at du utvikler deg er et fint mål.
– Prøvespillet er en suksess hvis du lærer noe, mener Patterson.
Hornisten gjorde totalt 17 profesjonelle prøvespill før han fikk jobben i Oslo-filharmonien, og har brukt mye tid på å utforske det mentale aspektet ved et prøvespill. Han leste om mentaltrening på egen hånd, før han begynte å ta timer med mentaltrener Eddy Knudsen Storsæter.
– Der lærte jeg om egne styrker og svakheter og hvordan jeg kunne bruke dem på en god måte, forteller Patterson.
Deltakerne på Ung filharmoni fikk også mange konkrete tips fra Patterson. Ett av disse var å lage et inspirasjonsark. Hver gang noen inspirerte Patterson, skrev han det nemlig ned.
– Til slutt satt jeg igjen med mange sider med inspirerende ord. Inspirasjonsarket tok jeg med meg både på øverommet og på prøvespillet, og det ble en kilde til kreativitet, sier hornisten.
| LES OGSÅ: Skryter av mentorordningen

Motivasjon og visualisering
For Ernst Simon Glaser var også riktig fokus avgjørende da han fikk jobben som solocellist i KORK. Glaser forteller at han kunne bli stresset av at andre sa «dette går bra».
– Da bygget jeg opp forventningene til meg selv, forteller han.
Cellisten slet i en periode med at han var mest opptatt av utfallet og et sterkt ønske om å vinne. Men når man gjør et prøvespill, kan man ikke kontrollere noe annet enn seg selv, mener Glaser.
– Derfor er det lurt å vite hva som motiverer deg. Et prøvespill bør være et sted der du viser hvem du er og hva det er som definerer deg som musiker. Hvis du fokuserer på det, vil prøvespillet føles nyttig, uansett utfall, sier han.
I forkant av prøvespillet i KORK, jobbet Glaser aktivt med visualisering. Han spurte venner i KORK hvor i salen prøvespillet pleide å være, slik at han kunne se det for seg på øverommet. Han råder deltakerne i Ung filharmoni til å ta opptak av seg selv og spille for hverandre.
– Det er en viktig del av forberedelsene til et prøvespill, mener Glaser.

Stor progresjon
Seminaret ble avsluttet med et panel med Vårin Lie Rognes og Even Fredheim fra Ung Filharmoni, samt Marie Lille Haugen, Lukas Flink og Sandra Christensen som er studenter på Norges musikkhøgskole.
Salen ville vite hva det beste med prøvespill er?
– Det beste med prøvespill at du vokser på instrumentet ditt. Du prøver å spille så godt som overhodet mulig fordi det er en litt presset situasjon. Det gjør at man pusher seg litt ekstra til å spille bedre, sa bratsjist Vårin Lie Rognes.
Fløytist Marie Lille Haugen la til:
– Jeg merker stor progresjon i eget spill i tiden før et prøvespill. Når jeg får tilbakemelding fra juryen er det en gylden mulighet til å finne ut av hva jeg trenger å jobbe videre med på øvingsrommet.
Tekst: Maren Ohm Ballestad
Fra elev til student
Det kan være en stor overgang å gå fra å være elev til å bli student. Fra å sjonglere spilletimer med vanlig skoleundervisning, er man plutselig musikkstudent på fulltid.
En av de som nylig har blitt student, er Birgitte Frendal (21). Fløyisten fra Melbu i Vesterålen begynte i fjor på Norges musikkhøgskole (NMH) og har akkurat fullført det første året som musikkstudent.
– Det var drømmen for min del. Det var ikke så mange som drev med klassisk musikk på videregående, så jeg følte meg litt alene om det. Det var helt supert å begynne på høyskolen og være i et miljø hvor alle er interessert i det samme, sier Frendal.
Var dødsredd
Det var ikke alltid gitt at hun skulle bli musiker. Birgitte Frendal valgte å ta et friår etter videregående for å finne ut hva hun skulle bli. Lenge vinglet hun mellom medisin, bærekraftstudier og musikk.
– Jeg tok et friår for å reflektere rundt hva jeg ville gjøre. Det ga meg også tid til å forberede meg til prøvespillet, som jeg var dødsredd for, sier hun.

Frendal tenkte at alle som gikk på høyskolen var utrolig gode til å øve og hadde alt på stell. I ettertid forstod hun at det ikke alltid var tilfellet. Hun tenkte også at hun måtte spille på en helt bestemt måte for å komme inn på høyere utdanning.
– Men det er ikke slik. Mitt beste tips til prøvespill er å spille musikken slik du selv vil. Så når du kommer på prøvespillet kan du vise hvem du er og hvilken musikk du vil spille, sier Frendal.
| LES OGSÅ: Slik blir du årets sommerøver

Viktig forberedelse
Birgitte Frendal gjorde også et smart valg før hun valgte å søke høyere utdanning: Hun dro og besøkte høyskolene og lærerne. Det ble et viktig møte som forberedte henne på prøvespill og utdannelsen.
– Jeg kjente ikke lærerne, og jeg tenkte at det er viktig at man kommer godt overens om jeg skal studere der. Så jeg fant e-posten deres på nettet, introduserte meg og spurte om vi kunne ha en time. Alle var nå åpne for det, sier hun.
Hun hadde timer med lærere på NMH og på Barratt-Due. Det hjalp henne å få et inntrykk av lærerne og miljøet på skolene. Birgitte Frendal pratet også mye med fløytister som allerede studerte høyere utdanning.
– Ta med deg et solostykke og spill gjennom. Du får tilbakemelding og blir litt kjent. Da vet du også hva den læreren synes du burde jobbe med. Læreren får et inntrykk av deg før prøvespillet og kan kanskje allerede se en utvikling, sier Frendal.

– Ellers blir det krasj i hodet
Birgitte Frendal har spilt fløyte i 14 år, men førsteåret som student var første gang hun gjorde det på fulltid. Undervisningstimene er det bare noen av i uka, resten må man fylle selv. Frendal ble nødt til å organisere dagen sin nøye.
– Du må sette opp dagen din, hvis ikke får du ikke gjort noe som helst. Jeg går alltid rundt med en kalender, hvor jeg fyller inn nye konserter, øvelser og sosiale ting. Hver eneste dag ser forskjellig ut som musikkstudent, sier hun.
Frendal anbefaler alle å planlegge noen dager uten øvinger også, og finne tid til sosialt moro. Ikke minst anbefaler hun å delta på alt av sosiale arrangementer i begynnelsen av studiet.
– Vær med fra dag én. Man får også sinnsykt mye innputt de første dagene og ukene. Man kan ikke ta inn alt, da blir det krasj i hodet. Sorter ut det viktigste og begynn et sted. Ta heller tak i en dag om gangen og gjør det ordentlig, sier hun.

| LES OGSÅ: På scenen med Hanna Kallestad
Mange legger press på seg selv
På mange studier kan det være mye press. Birgitte Frendal har ikke opplevd det innad i skolemiljøet, men derimot at folk legger mye press på seg selv til å bli vikargodkjent og spille konserter.
– Innad i skolen er det godt miljø. Man støtter hverandre. Alle har forståelse for at det kan være kjipt av og til, sier hun.
I begynnelsen sammenlignet hun seg ofte med alle de andre fløytistene på høyskolen, enten de gikk master eller i samme klasse. Det har hun heldigvis klart å legge bak seg.
– Vi er veldig flinke på å minne hverandre på at alle er på sin egen reise. Alle har forskjellige mål. Vi går på samme studie, men skal sannsynligvis mange forskjellige veier etterpå. Det er ikke så mye poeng å sammenligne seg med noen som vil noe helt annet enn deg, sier Frendal.
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Hanna Kallestad
Navn: Hanna Kallestad
Alder: 21
Bosted: Oslo
Instrument: Fiolin & hardingfele
Studiested: Det frie kandidatstudiet på Norges Musikkhøgskole
Har du noe ekstra stort du forbereder deg til i tiden fremover?
Jeg sender vanligvis inn et konsertønske til NMH hvert halvår for å få sjansen til å utforme min egen konsert. Til høsten skal jeg gjøre en konsert som handler om Prokofiev, som har vært en av mine favorittkomponister siden jeg var liten. Da blir mitt lille prosjekt fremover å fordype meg i denne fascinerende musikken, og eksperimentere med alle mulige formidlingsmåter. Her setter jeg ingen grenser, for det er min konsert!
Hvordan forbereder du deg til denne konserten?
Når det kommer til en slik konsert der jeg har ansvaret for hele utformingen, gjør jeg masse forberedelser i hodet, ofte uten at jeg er klar over det selv. Jeg går rundt på kjøkkenet eller står i dusjen og snakker til meg selv og prøver å visualisere forskjellige oppsett i rommet, eller den samme musikken spilt i forskjellige kontekster. Hvordan kan jeg gjøre overgangene mest mulig spennende? Så sover jeg på alle spørsmålene.
Dagen etter går jeg på skolen og dykker ned i musikken. I egne prosjekter har jeg tid til å leke med repertoaret og prøve å finne «kjernen» fra forskjellige innfallsvinkler. I dette tilfellet blir kjernen Prokofievs verden. Hvordan kan jeg finne den som utøver, som improvisator, og som komponist? Denne lekeprosessen gir meg et helt annet eierskap til musikken. Jeg finner også hele tiden nye ting, som igjen blir til inspirasjon for hodet mitt på kjøkkenet og i dusjen. Og sånn går no dagan!
Her er noen helt autentiske bilder fra øvingsøktene mine. Rommene ser kanskje kjedelige ut, men det er her den største magien oppstår, i tillegg til moro, intensitet og dyp ro. En konsert er bare en ørliten smakebit på alt som skjer på det mystiske øverommet!


Hva er det beste med å stå på scenen?
De beste opplevelsene jeg har hatt på scenen, eller i det hele tatt, er når alle på magisk vis er veldig oppmerksomme på hverandre, og klarer å virkelig kommunisere gjennom musikken. Hvis jeg spiller alene kan følelsen beskrives som en flyt der hodet mitt er tomt for ord, og heller fylt med musikalske instinkter. Jeg kan kanskje registrere at det er noe dypt nede i tankehavet, men jeg trenger ikke å kjempe med å holde det ute av fokus. Da er det deilig og inspirerende å spille.
Andre ganger blir jeg forstyrret og må konstant skyve tanker vekk, noe som gjør det mye mer krevende å musisere. Uansett hvilken situasjon jeg havner i handler det om å ta de riktige valgene og holde hodet kaldt. Det man selv velger å fokusere på blir ofte det publikum og medmusikere også velger å ha fokus på.

| LES OGSÅ: – Ga meg en vei videre
Hvilke ritualer har du før konsert?
Jeg har alltid hatt lyst til å ha noen «hellige ritualer» før en konsert- Jeg synes andre som har det virker veldig kule. Dessverre har jeg ikke noe sånt selv, bare noen vaner som ser dumme ut. For eksempel at jeg tøyer beina begge veier rett før jeg går på scenen. Da ser ofte de som står backstage på meg og ler, så da går jeg hvertfall på med godt humør.

Hvilket tips har hjulpet deg mest med å bli tryggere på scenen?
For meg er det ikke ett tips, men generelt en bedre forståelse av hvorfor kroppen og hjernen reagerer som de gjør på scenen. En konsert er egentlig en helt ufarlig situasjon, men vårt eldgamle limbiske system i hjernen tolker det av og til som at vi er i fare for å bli utstøtt fra flokken, og at en feil kan være forskjellen mellom liv og død. Med litt trening kan man gjenkjenne denne falske responsen i kroppen og hjernen, og velge å heller se på konserten som den herlige situasjonen den egentlig er. Et veldig enkelt, men effektivt tips jeg leste en gang er å tenke «I am excited» istedenfor «I am anxious». Dette avviser ikke at man nervøs, men snur heller all energien til noe positivt.

Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Jeg har spilt et par konserter der det har blitt sagt rett før at «denne konserten spiller vi bare for oss selv. Ikke for et publikum, og ikke for å ‘vise oss frem’». Disse konsertene blir alltid veldig fine. En av dem var med Det Norske Kammerorkesteret på Klubb Klassisk, der vi spilte blant annet «Mishima» av Glass. På et tidspunkt snudde Pekka seg sånn at 1.fiolin-gruppen ble til en liten koselig ring, og så spilte vi sånn en stund.
Jeg tror på å gjøre konsertsituasjonen til et best mulig sted å være. Som publikummer elsker jeg å sitte gjemt i mørket og se musikere kose seg i sin egen boble. Da opplever jeg at jeg trekkes inn i musikken sammen med dem.

Hva er din drømmekonsert?
Nå som Det Norske Kammerorkester er nevnt var jeg nettopp og så deres forestilling ‘DSCH konsertteater’. Dette var en utrolig fascinerende oppsetting, og jeg håper å kunne være med på noe lignende i fremtiden.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Tekst: Øyvind Hamre
Slik blir du årets sommerøver
Det kan være en utfordring å øve i ferien. Plutselig mister man tilgang til øvingsrom, man er på reisefot i et annet land, eller må ta hensyn til familiemedlemmer som ønsker litt stillhet.
Likevel kan sommerøving gi ny inspirasjon og giv. Sommeren er tiden da mange musikere finner rom for alt de ikke rekker resten av året.
For å gi utøvere litt ekstra motivasjon har Sats klassisk laget konkurransen Årets sommerøver. Delta i konkurransen og få sjansen til å vinne en drømmedag med en av dine favorittmusikere eller et gratis sommerkurs sommeren 2024.
Det eneste du behøver å gjøre er å (1) finne dine egne øvemål for sommeren, (2) lage en øvelogg hvor du dokumenterer hvordan du har jobbet (tekst, film, bilder) og (3) sende inn øveloggen innen 1. september. Les mer her.
Perfekt tidspunkt for ny musikk
Stella Hermansen (21) har et instrument som ikke er lett å drasse med rundt. Porsgrunn-jenta spiller nemlig tuba.
– Tuba er jo et stort instrument som er slitsomt å reise rundt omkring med. Et godt tips for blåsere er å bare ta med seg munnstykket. Du kan øve mye med det, både rene intonasjonsøvelser og å holde leppa i gang, sier hun.

Noe av det Hermansen liker best med sommeren, er at ingenting haster. Hun liker særlig å gjøre grunnleggende øvelsene i et behagelig tempo. Bare ta det sakte og nyte spillingen.
– Sommeren er det perfekte tidspunktet til å utforske ny musikk på. Du kan sette deg ned og se på nye stykker i ro. Jeg blir alltid veldig inspirert av å høre på andre, enten det er Oslo-Filharmonien eller en studentkonsert, sier hun.
For hennes egen del, forteller Stella Hermansen at hun skal ha med tubaen på hytta. Der kan hun spille i det fri, ettersom de ikke har noen naboer – hun håper bare på å ikke utløse et steinras.

LES OGSÅ: Hvordan øver noen av landets dyktigste musikere i sommerferien?
Finn ditt øvingsskjelett
Louisa Tuck, solocellist i Oslo-filharmonien, tar aldri helt fri. Hun forsøkte for noen år siden, men det funket ikke for henne. Derimot anbefaler hun heller å øve litt.
– Alle må svare på et essensielt spørsmål: Hva trenger du for å holde deg i form? For meg er det å holde høyrehånden i form. Jeg må ha noen rytmeøvelser så ikke kvaliteten i uttrykket faller gjennom ferien, sier hun.

Tuck mener at alle må finne hva som er sitt øvingsskjelett, altså det som resten av øvingen din bygger på. For hennes del er det å vedlikeholde høyrehåndens rytmikk.
– Om du ikke har en cello, finn noe lignende. Bruk en bok og hold musklene i gang. Det handler mye om å bevare tidsfølelsen som stryker og la de små musklene bli sterkere. A little bit goes a long way, sier hun.
– Jeg liker også å lese gjennom forskjellige etyde-bøker. Det behøver ikke være vanskelig, men bare ha noe lite som man kan gjøre 20-30 min hver dag!, sier Tuck.
Behøver du øvingsinspirasjon? Les mitt øvingsrom-intervjuer her, der musikere deler sine øvingshemmeligheter.
Tekst: Øyvind Hamre
– Vi snakker for lite om det
Deltakerne på Ung Filharmoni er nysgjerrige på livet som profesjonell musiker. Alle har en brennende interesse for musikken, og mange vurderer å søke seg inn på høyere utdanning.
Under en panelsamtale fikk de muligheten til å få svar på alt de lurte på. I forkant hadde de til og med muligheten til å sende inn spørsmål anonymt.
Det var mange temaer som ble tatt opp: turné, romanser innad i orkesteret, utdanningskrav, og mye annet. Et tema som gikk igjen, var musikerhelse. Hvordan har man det bra som musiker, både fysisk og psykisk?
– Henger tiår etter
Det første spørsmålet dreide seg om hvorvidt musikerhelse er noe man snakker om på jobben i Oslo-filharmonien. Slagverker Heming Valebjørg var kjapp til å svare.
– Vi snakker altfor lite om psykisk helse. Det er det enkle svaret, sier Valebjørg.

Han gjør en sammenligning med toppidrettsutøvere. Både musikere og idrettsutøvere har støtteapparat for fysiske plager, men musikerne får ingen hjelp for psykiske plager. I idretten har man coacher og mentaltrenere som lærer deg hvordan man kan prestere best mulig.
– Jeg synes det er katastrofalt innen vårt felt. Vi henger tiår etter. Det er så gledelig å se at det allerede er annerledes for deres generasjon, sier Valebjørg.
Lener seg på hverandre
Hornist Inger Besserudhagen er enig. Det er derimot mye fokus på fysiske plager med tilbud om fysioterapeut og opplæring.
– Det er mer vanlig å snakke om vondter i en skulder enn vondt i sjela. Det snakkes det veldig lite om, sier Besserudhagen.

Det skjer ting i løpet av en karriere, som alvorlig sykdom, dødsfall eller kjærlighetssorg. Hun sier det er fint å ha noen rundt seg i øyeblikk når man blir man svakere.
–Heldigvis har jeg gode kollegaer som jeg kan lene meg på. Det er ikke farlig å snakke om problemene. De blir mindre når man deler de med andre. Kanskje er det andre som har det på samme måte, sier Besserudhagen.
Alle føler på det
Et problem som mange musikere føler på, er stress knyttet til prestasjon før konserter. Fløytist Tom Ottar Andreassen fortalte om sin rutine for å mestre stresset.
– Jeg kommer inn om morgenen for å øve, finne igjen tonen min og få kontroll på registeret. Det gir meg en trygghet, sier Andreassen.
– Og hvis noe går feil, hvem bryr seg? Sånt skjer. Vi er ikke hjernekirurger, verden går videre, sier Andreassen.

Bratsjist Andrés Maurette er enig. Han oppfordrer alle deltakerne til å snakke om disse temaene med venner. Mange bærer ofte på alt alene i hodet.
– Det vi snakker for lite om er at alle føler prestasjonsangst. Enten du er helt fersk eller skal gå av med pensjon. Det er så viktig å snakke om det, sier Maurette.
Vend språket til noe positivt
Heming Valebjørg mener også det er viktig hvilke ord man bruker. Nervøsitet behøver ikke bare være noe negativt, det gjør deg også skjerpet. Det tar deg inn i et prestasjonsmodus hvor du yter over evne.
– Det er viktig hvordan man snakker om det. Hvis man hele tiden snakker om hvor nervøs man er, blir det et altfor negativt fokus. Jeg pleier å si at jeg er spent, ikke nervøs, sier Valebjørg.

I Oslo-filharmonien gjør de også mye for å være gode kollegaer for hverandre. Blant annet involverer det å rose hverandre når man spiller godt. Inger Besserudhagen viser hvordan man klapper lydløst på låret for å signalisere «bra jobbet» til medmusikerne.
– Kroppspråk er veldig viktig. Vi har en effekt på andre selv om vi tror vi ikke har det. Men ofte er vi alle så fokuserte på spillingen at vi ikke kommuniserer under konserten. Vi tar det heller etterpå, sier hun.

Tekst: Øyvind Hamre
– Ga meg en vei videre
Edvard Grieg, Festspillene og Bergen Filharmoniske Orkester – når det kommer til klassisk musikk, er Bergen en by med en meget rik historie.
De siste årene har Unge Talenter Bergen gitt unge strykertalenter et tilbud om ekstra undervisning. Programmet, i regi av Barratt Due, gir motiverte elever ekstraundervisning, samspill, teori og møter med mer erfarne musikere.
Camerata Bergen er en alumnikonsert for å feire hva programmet har oppnådd. 12 tidligere elever danner kammerorkester sammen med 12 nåværende musikere. Resultatet ble en storslått konsert i Universitetsaulaen i Bergen under Festspillene, og en feiring av musikkmiljøet i Bergen.

Ny dirigent
Rasmus Hella Mikkelsen har vært med på Camerata Bergen to ganger tidligere. I år har 25-åringen fra Bergen imidlertid fått en ny oppgave: Dirigent.
– Det er jo en annen rolle enn jeg har hatt tidligere. Jeg kjenner mange av musikerne godt, så det blir en litt spesiell situasjon. Jeg går fra å spille med dem, til å dirigere dem, sier Hella Mikkelsen.
Han mener det er forskjellige roller, men som egentlig handler om å gjøre det samme: skape musikk og spilleglede. En av de nye oppgavene var å velge programmet. I år står blant annet Griegs Strykekvartett i g-moll og Leos Janáceks Suite for strykeorkester. Sistnevnte er et verk med en spesiell betydning.
– Jeg tenkte nøye gjennom hva vi har gjort før og hva som kunne passe fint. Verket av Janáceks har mange av oss spilt sammen for 12 år siden. Det er spesielt å spille det igjen på denne konserten, sier Hella Mikkelsen.

| LES OGSÅ: – Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
Helt avgjørende
Mikkelsen har selv gått gradene i Unge Talenter Bergen. Han var blant den første generasjonen, og for ham ble det et avgjørende tilbud.
– Det skjedde da jeg var i en brytningsfase om jeg skulle satse på klassisk musikk eller ikke, og det ga meg en naturlig vei videre til å utvikle meg som musiker. Det føles fint å gi noe tilbake til det som dirigent, sier han.
For tiden studerer han på NMH og er en del av Dirigentløftets eliteprogram, Dirigentforum. Samspillet med gamle studiekamerater og nye fjes synes Hella Mikkelsen er to høydepunkt.
– Det er fantastisk å komme hjem til Bergen og Festspillene. Vi er jo spredd rundt i hele Norge og verden, og da føles det fint å komme hjem og spille sammen. Det vekker gode minner, sier han.

Holde tradisjoner i live
Solisten på konserten var ingen ringere enn Amalie Stalheim. Cellisten fra Bergen har skapt seg et navn internasjonalt de siste årene, og vender nå tilbake til hjembyen for å spille med unge bergensmusikere.
– Det er gøy å samle en gjeng på tvers av aldersgrupper. Musikken binder oss sammen som individer, og vi har alle en felles musikkarv. Alle har en kobling til Festspillene, Bergen og musikklivet i Bergen, sier Stalheim.

| LES OGSÅ: Ti år med bergenstalenter i samspill
For Stalheim er det viktig å gi muligheter til unge, fremadstormende musikkstudenter. Hun har også startet en egen mentorordning, Klassisk Link, i samarbeid med Festspillene.
– Det er viktig å kombinere både ny og gammel musikk, og eldre og unge musikere, for å holde tradisjonen og musikkarven i live. Og ikke minst den bergenske musikkarven, sier hun.
En fra den yngre generasjonen er cellist Lars Sellevåg Osnes (15). Han beskriver Camerata Bergen som både spennende og lærerikt.
– Det skjerper meg og gir ny motivasjon til å utvikle meg. Det er inspirerende å spille med folk som har kommet fra det samme stedet som deg og utviklet seg til flinke musikere, sier han.

Tekst: Øyvind Hamre
Fakta om Camerata Bergen
- Camerata Bergen er et orkester satt sammen av nåværende og tidligere elever ved Unge talenter Bergen i forbindelse med Festspillene i Bergen.
- Orkesteret ble ledet av Rasmus Hella Mikkelsen og hadde Amalie Stalheim som solist.
- Forberedelsene har vært gjort i Bergen med ein øvingshelg i forkant og øvelser dagene før konserten.
- Prosjektet er et samarbeid mellom Senter for talentutvikling, Bergen Kulturskole, Festspillene i Bergen, musikklinjen på Langhaugen videregående skole og Barratt Due musikkinstitutt.
- Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB – Dextra Musica.