Høstseminaret 2023
Hvordan ser et ideelt løp ut fra barneskole til ferdig utdannet? Hva sier den nyeste forskningen om hvilke behov som må dekkes? Dette var to av spørsmålene på årets høstseminar. Se klipp her.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
Hver gang en musiker setter seg foran et verk, må det tas en beslutning: Hvordan skal jeg spille notene?
Noen ganger kan man se til tidligere innspillinger av verket, andre ganger kan man lene seg på tradisjonelle ideer om hvordan verket skal spilles.
Tidligere har vi skrevet om at i musikkutdanningen lærer man ofte å være tro mot komponistens intensjoner. I sitt foredrag på Strykerkonferansen, koblet Tanja Orning dette til et verkbegrep som har etablert seg de siste hundre årene – der utøveren bare skulle være et gjennomsiktig vindu til verket.
| LES OM FOREDRAGET HER: Den nye klassiske musikken
Hva skjer når utøveren tar verket i egne hender? For fiolinist Sara Övinge løsnet alt da hun innså at hun kunne velge tolkningen selv.
Mens den legendariske pianisten Glenn Gould (1932-1982) skapte musikkhistorie gjennom å finne en radikal nytolkning – mer om det senere.
Fikk en åpenbaring
Det Sara Övinge savnet i utdanningen sin, var en åpenhet til forskjellige måter å fremføre et verk på. Det kom til et bristepunkt, da hun studerte i London hos Mark Messenger ved Royal College of Music.
– Jeg opplevde at jeg hadde tunnelsyn. Jeg snakket mye med læreren min, fordi jeg følte aldri at jeg passet inn. Jeg stilte hele tiden spørsmål ved hva jeg skulle spille og hvordan. Til slutt sa jeg: Det føles som om jeg sitter fast i en boks. Jeg vil slippe ut, forteller Övinge.
Samtidig som hun sa det, forstod hun at boksen var noe hun hadde laget selv. Hun opplevde et sterkt øyeblikk der hun oppdaget hva hun egentlig ville.
– Jeg skulle ønske at jeg hadde noen rundt meg som kunne fortalt meg det litt tidligere. Det tok meg utrolig lang tid å finne ut av det selv, sier hun.
Måtte spille som Mendelssohn mente
Andre sjangre, improvisasjon og samtidsmusikk hjalp Övinge med å åpne boksen og finne nye måter å tilnærme seg de klassiske verkene. Det har åpnet tolkningsrommene for henne.
I oppveksten følte Övinge sjelden at hun fikk et personlig forhold til verkene hun spilte. Derimot ble hun ofte fortalt i mesterklasser at hun skulle spille slik Mendelssohn hadde ment at det skulle spilles.
– Det var så mange regler! Så kommer man ut i verden etterpå og begynner å lure: hva var egentlig poenget med alle de reglene? De gjør meg stresset for å spille Bach “riktig”. Men er ikke det viktigste at man føler musikken og uttrykker noe, spør hun.
For Sara Övinge er det viktig at man åpner øynene for at det finnes flere valgmuligheter.
En mulighet er å være trofast til komponistens intensjon, om man kan vite hva det er. En annen mulighet er å velge sin egen tolkning.
– Jeg kan velge akkurat selv hvordan jeg skal spille verket. Det er fantastisk, sier hun.
Legendarisk kontrovers
Å finne en original tilnærming er noe av det våre største fortolkere gjør best. Men det kan ofte føre til kontroverser, særlig om ikke alle er enige i tolkningen.
I 1962 skulle den store pianisten Glenn Gould spille Brahms’ Pianokonsert i D-moll med dirigenten Leonard Bernstein og New York-Filharmonien. Uken før gjennomgangen ringte Gould til Bernstein.
– Han ringte meg og sa: «Jeg har noen overraskelser til deg». Gould hadde nye ideer om tempoet i verket og ville forberede meg, fortalte Bernstein senere.
Idet Glenn Gould ankom øvelsene, la han frem tre uvanlige tempi for orkesteret. De var så saktegående at den første satsen alene tok like lang tid som hele konserten vanligvis tok.
Mange av musikerne i New York-Filharmonien var skeptiske, men samarbeidet velvillig på Bernsteins oppfordring. Det var en krevende fortolkning som var utmattende å spille. Det var ikke gitt at dirigenten Bernstein skulle gi opp den kreative kontrollen. På konserten tok han selv opp temaet.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten? Svaret er selvfølgelig, noen ganger den ene, noen ganger den andre. Men de greier alltid å oppnå en enhetlig opptreden sammen, sa Bernstein.
Mye av kontroversen dreide seg om Leonard Bernsteins kommentarer – det virket som han fraskrev seg ansvaret for den radikale tolkningen han var uenig i. Selv mente han at det handlet om å advare publikum om hva de skulle se, og gi Gould æren som opphavsmannen.
Hver eneste opptreden kan sies å være en personlig tolkning, men iblant går ens tilnærming på bekostning av andres. Glenn Gould og Leonard Bernsteins samarbeid viser viktigheten av å spille på lag – og hvor spennende resultater det kan føre til. Opptredenen var kontroversiell i sin tid, med delte meninger blant kritikerne, men har i ettertid blitt stående som en ikonisk konsert.
Notasjon og intensjon
En som lenge har hatt sterke meninger rundt dette, er fiolinist og komponist Henning Kraggerud. Etter mesterklasser pleier han ofte å sende artikler til frustrerte studenter som aldri har hørt noen nevne disse temaene før.
– Mange har de beste hensikter når de ber musikere respektere komponistens intensjoner, og forveksler notasjon med intensjon. De er ofte sørgelig uvitende om at samme komponister i brev gir utøvere enormt stor frihet, og at notasjon selvsagt bare er et hint om en av uendelig mange muligheter, sier Kraggerud.
Det er sin egen stemme man ikke må svikte som utøver, ifølge Kraggerud. Det er ikke en god nok grunn å spille nøyaktig som i notene, bare fordi det er trykket svart på hvitt.
– Som all annen frihet, er kunstnerisk frihet noe man må gripe selv om den tilsynelatende står i strid med komponistens direktiver. Man bør alltid ha en ærlig, emosjonell grunn bak enhver tolkning. Da kan man ta ansvaret for musikken selv og ikke legge skyld på komponisten, sier han.
En medskaper
Henning får støtte av broren sin, fiolinist og pedagog Alf Richard Kraggerud. Han mener at mangfoldet er på vei tilbake i tolkninger og uttrykk.
– Musikk er så mye mer enn å lese et «kart» for deretter å forsøke å gjengi dette så nøyaktig som mulig. Musikk er et levende språk. Spontanitet og det uforutsigbare er en del av kunsten. Den kan derfor ikke planlegges eller reduseres til utelukkende å gjengi notebildet så korrekt som mulig, sier han.
Alf Richard Kraggerud mener at utøveren er en medskaper, og ikke en kartleser. Men man behøver likevel å gjøre hjemmeleksa si.
– Innstuderingsarbeidet består også av å finne og oppleve hvilke muligheter verket innbyr til, hvordan det best formidles, fortelles og kommuniseres, sier han.
Du kan lese mer om konserten og kontroversen her, i Leonard Bernsteins egne ord.
Her kan du høre opptredenen fra 1964 og Bernsteins tale på Spotify.
Tekst: Øyvind Hamre
PÅ SCENEN MED: Silje Grönning
Navn: Silje Johanne Grönning
Fra: Trondheim
Studiested: NMH i Oslo
Instrument: Bratsj
Hvordan forbereder du deg til store prosjekter?
Jeg hører masse på stykket. Jeg setter på musikken konstant. Noen ganger fokusert lytting, andre ganger bare har jeg det på i bakgrunnen. Jeg lærer musikken av å ha det på mens jeg gjør andre ting. Det handler om å få det inn i kroppen, få inn helhetsinntrykket.
Veldig tidlig i prosessen pleier jeg å sette meg med hodetelefoner og bladlese hele stykket. Da finner jeg de vanskeligste partiene og setter et kryss der jeg må øve ekstra.
Etter at jeg har fått overblikk over helheten, jobber jeg mer med gjennomkjøringer og spiller gjennom stykket for å finne ut hvor det gjenstår å jobbe. Jeg pleier også å se på partituret, særlig hvis det er vanskelig å vite hvor man skal komme inn, og skriver stikknoter.
Har du noen ritualer før en konsert?
Jeg pleier å meditere. Jeg setter av 10 minutter. Enten så søker jeg opp ‘guided meditation’ på YouTube, eller så fokuserer jeg bare på å være til stede i øyeblikket. Føle på en tilstedeværelse i kroppen min.
Hvis jeg er veldig nervøs før en konsert, pleier jeg å visualisere at konserten er ferdig og at jeg er fornøyd med konserten. Det hjelper hvis jeg er stressa og tenker at det ikke kommer til å gå. Da forsøker jeg å minne meg selv på: Jo, det her går fint. Du får til dette, du kan stykket.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Hvordan har du det når du står på scenen?
Det varierer veldig. Jeg blir mer nervøs før solokonserter, for da føler jeg meg mer eksponert. Det går fint så lenge jeg gjør den visualiseringen. Det har hjulpet meg masse, rett og slett.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det er vel når du greier å gi slipp på alle de nervøse tankene, ikke fokuserer på det tekniske, men bare er 100% i musikken. Det blir en følelse som bare fyller hele kroppen. Det blir som at resten av verden slutter å eksistere.
Hvilket tips har hjulpet deg mest med å bli trygg på scenen?
Det var noe som læreren min sa for noen år siden. Hvis jeg visste at det kom et skikkelig vanskelig løp senere, hendte det at jeg kunne være stresset resten av stykket mens jeg gruet meg til den delen.
Men læreren min sa: Det er bedre å ofre noen toner for helheten, enn å ofre helheten for noen toner. Det ble en åpenbaring for meg, og etterpå har jeg tenkt at helheten er det viktigste. Man skal selvfølgelig lære seg stykket så godt man kan, men til syvende og sist så er det jo helhetsinntrykket publikum sitter igjen med.
| LES OGSÅ: Når alt går galt
Hvordan håndterer du hvis en konsert ikke var helt som du har forestilt deg?
Da prøver jeg å tenke gjennom hva som gjorde at det skjedde. Har det vært noen andre faktorer rundt konserten som har bidratt til det? Kanskje jeg ikke har sovet nok eller ikke spist nok.
Jeg prøver å få oversikt over hva som har skjedd og så tar jeg med meg det inn i framtida. Og jeg forsøker å ikke fokusere på hva jeg ikke skal gjøre, men heller hva jeg skal gjøre.
Hva er din største opplevelse med å spille konsert?
Den første hadde jeg som 14-åring. Da fikk jeg lov til å være med å spille med symfoniorkesteret til Lørdagsskolen i Trondheim, før jeg egentlig var gammel nok. Det var en helt sinnsyk opplevelse. Jeg visste ikke at det gikk an å føle slik, jeg fikk frysninger over hele kroppen.
Det var nesten en ut-av-kroppen-opplevelse: Jeg følte ikke at jeg bare gnikket på instrumentet mitt, men som jeg var del av å skape noe unikt og levende som kun eksisterte i dette øyeblikket der.
Hva er din drømmekonsert?
Jeg er stor fan av en bratsjist, Antoine Tamestit, som spiller helt nydelig. Å kunne få vært med i et prosjekt med han, hadde vært helt nydelig.
Et siste tips til å mestre det å stå på scenen?
Det er ikke farlig! Det er viktig å minne seg selv om det. Man kan lett tenke at venner og bekjente kommer til å dømme, men folk kommer ikke på konsertene for å skrive ned feilene dine. De kommer for å få en opplevelse og høre på vakker musikk. Hvis fokuset ditt er der, så ligger du bra an.
Tekst: Øyvind Hamre
Musikkonkurranser i Norge
Under finner du en oversikt over konkurranser for solister og kammerensembler i Norge, i alfabetisk rekkefølge.
Oversikten er satt sammen av Senter for talentutvikling, og oppdateres dersom vi får beskjed om endringer. Kjenner du til konkurranser som burde vært med i oversikten, eller har utfyllende info, blir vi glade for en e-post til elin.nilsen@bdm.no
Detaljert informasjon om konkurransene finnes på deres nett- og facebooksider.
KONKURRANSER
Solistkonkurranse for instrumentalister (født etter 2000) og sangere (født etter 1997). Solistene velges ut etter opptaksrunde på slutten av året og prøvespill i januar påfølgende år. Vinneren får spille med Bergen Filharmoniske Orkester på De Unges Konsert i Grieghallen i Bergen. Prøvespillrepertoaret er det samme som konsertprogrammet, og skal være minimum 10 og maksimalt 15 minutter. Neste gang «De unges konsert» arrangeres er i 2025, søknadsskjema vil være tilgjengelig via Bergen Filharmoniske Orkester sine nettsider i løpet av høsten 2024 og prøvespillet vil foregå i januar 2025.
Dronning Sonja Sangkonkurranse
Internasjonal prestisjetung konkurranse for unge sangere (født etter 1991). Neste gang konkurransen avholdes vil være i Oslo i august 2025. I år kan sangere under 25 år søke Operaakademiet. Tilbudet forbereder sangere på å møte og mestre forventninger fra operaindustrien. Operaakademiet foregår over en sesong. Søknadsvinduet for neste sesong åpner 15. mars, med søknadsfrist 15. april.
Innlandsmesterskapet for solister og ensembler – Norges musikkorpsforbund
Solist og- ensemblekonkurranse for korpsinstrumenter i aldersgruppen 8-20 år. Konkurransen deles inn i fire ulike aldersklasser. Konkurransen avholdes 5. mai på Kulturhuset Banken, Lillehammer. Søknadsfrist innen 20. mars. Påmelding finner du her: https://musikkorps.no/innlandsmesterskapet-for-solister-og-ensembler-2024/
Inspirasjonskonkurransen – Et samarbeid mellom Musikkpedagogene Norge og Harmonien AS
Konkurranse for klassiske instrumentalister (født i 2006 eller senere) og sangere (født i 2004 eller senere) som bor i kommunene Drammen, Lier, Sande, Røyken, Hønefoss/Ringerike, Øvre Eiker og Kongsberg. Konkurransen avholdes årlig i Drammen, med kvalifiseringsrunde og finale. Neste kvalifiseringsrunde avholdes i 3. november og finalen arrangeres i 1. desember 2024. Søknadsfrist 15. oktober. For nærmere informasjon kontakt: elimariesaxofon@gmail.com.
Konkurranse for unge musikere fra hele Norge i alderen 8 til 25 år. Konkurransen deles inn i aldersklasser og er åpen for sangere, strykere, pianister, gitarister og ensembler (åpent for alle akustiske instrumentalister i ensembleklassen). Neste konkurranse avholdes 19. og 20. oktober 2024 på Karljohansvern i Horten. Påmeldingsfrist juni 2024.
Nasjonal komposisjonskonkurranse for komponister i alderen 15 til 25 år. I 2024 skal komposisjonen være for sang, akkompagnert av klaver. Komposisjonen kan bestå av en eller flere satser, med total varighet på 3-4 minutter. Komposisjonen skal utøves av klassiske sangere mellom 16-23 år. Bidraget må leveres i PDF-format på epost til midgardkonkurransen@horten.kommune.no innen 8. mars 2024. Konkurransen avholdes årlig i Horten.
Konkurranse for fløytister i tre aldersbestemte klasser, med øvre aldersgrense på 16 år. Konkurransen er i regi av Norsk Fløyteforum og avholdes neste gang i januar 2025 i forbindelse med Fløytefest i Skien. Påmelding og konkurransedato vil bli annonsert senere.
Princess Astrid International Music Competition
Avholdes i Trondheim og veksler mellom konkurranse for fiolinister (under 30 år) og dirigenter (under 35 år). I år er konkurransen for fiolinister og avholdes 9. – 12. september 2024. Påmeldingsfrist 5. april.
Trondheim International Chamber Music Competition
Konkurranse for unge etablerte kammergrupper (16-35 år) under Trondheim kammermusikkfestival. Arrangeres annethvert år og veksler mellom konkurranse for strykekvartetter og pianotrioer. Neste konkurranse avholdes 23-27 september 2025, for strykekvartetter. I år kan strykekvartetter søke på TICC sitt akademi, som vil foregå 24-29 september 2024. Søknadsfrist 20. april.
Ungdommens musikkmesterskap (UMM)
Konkurranse for klassiske solister og ensembler under 25 år. De regionale mesterskapene arrangeres hver høst og etterfølges av en nasjonal finale i januar påfølgende år på Norges Musikkhøgskole i Oslo. UMM jobber nå med å utvikle og oppdaterte konkurransen, og skal være ferdig med dette arbeidet 1. mars 2024. Planen er å åpne for påmelding til et nytt UMM en gang i løpet av våren 2024.
Konkurranse for klassiske instrumentalister i alderen 8 til 25 år fra Sørlandet. Konkurransen avholdes årlig og arrangeres i forbindelse med festivalen Ung Klassisk. Påmeldingsfrist var 19. februar 2024. Audition foregår 16. mars og finalen avholdes 27. april i Arendal Kulturhus. Konkurransen skal holdes også i 2025.
NRKs solistkonkurranse for klassiske instrumentalister mellom 12 og 21 år, som arrangeres annethvert år. Finalistene spiller med Kringkastingsorkesteret, og vinneren mottar Den norske solistpris og får representere Norge i den internasjonale konkurransen «Eurovision Young Musicians». Neste konkurranse arrangeres våren 2024 og vil bli sendt på NRK1. Påmelding vil foregå via NRK sine nettsider i forkant av konkurransen. Fristen gikk ut i desember 2023.
| Les også: Finaleklar
På scenen med: Johannes Martens
Navn: Johannes Martens
Instrument: Cello
Stilling: Cellist i Oslo-filharmonien siden 2008.
Hva forbereder du deg til fremover?
På kort sikt er det Mahlers 9. symfoni, som kommer neste uke i Oslo-filharmonien. I april har jeg en kammermusikkonsert med Brahms, Piazzolla og Strauss som jeg også forbereder. I tillegg studerer jeg komposisjon og improvisasjon på fritiden, og har noen konserter basert på dette nærmere sommeren.
Hvordan mange konserter spiller du i året?
Gjennomsnittlig to konserter i uka med Filharmonien. I tillegg skjer det andre ting gjerne et par ganger i måneden.
Hvilke forberedelser gjør du uten instrument?
– Jeg sover ofte litt! Å være uthvilt før en konsert er utrolig viktig. Hvis søvnen ikke er på plass, hjelper det lite å øve seg i hjel. Først når man er uthvilt kan man begynne å yte sitt beste. Hvis hodet flyr avgårde med tanker, gjør jeg kroppsavspenninger hvor jeg feks fokuserer på en og en kroppsdel. Om jeg gjør dette et par timer før konsert, utgjør det ofte en stor forskjell. I en travel hverdag som musiker, er lurt å lære seg hvordan få mest mulig avspenning på 20 minutter.
Hva unngår du å gjøre før en konsert?
Unngår å spise mye tung mat før en konsert. Det tar bort mental klarhet, jeg liker heller å være litt sulten enn veldig mett.
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Det varierer mye. Det avhenger av utfordringen, hvor mye press jeg har på meg og hvor godt forberedt jeg er.
De to første reglene er å være forberedt og uthvilt. Nerver er et uttrykk for kroppens kamp/flukt-instinkt. Jeg fikk et råd veldig tidlig som har hjulpet meg. Hvis jeg kjenner nerver som setter seg i kroppen og hemmer meg, gjør jeg heller litt mer enn litt mindre. Jeg må altså aktivt bestemme meg for å heller gå i kamp enn i flukt. Nervøsiteten må ha et et sted å gjøre av seg, den behøver et utløp. De gangene jeg er nervøs, setter jeg meg litt lenger ut på stolen, er litt mer parat og beveger meg litt mer med musikken enn jeg vanligvis gjør. Som regel bidrar det til å stabilisere nervøsiteten. Hvis jeg derimot blir sittende stille og fryser til, har det oftest en dårlig effekt på spillet. For andre personer kan det oppleves motsatt, så dette er individuelt.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det beste er når jeg ikke bare har meg selv i fokus. Det er tre elementer jeg forsøker å fokusere på: musikken, medspillerne og publikum. De beste konsertopplevelsene er når de tre blir til en enhet, da føles det ikke så viktig hvem som er på podiet og hvem som er i publikum – musikken svever et sted i midten og alle er deltagende i det. Det er de beste konsertopplevelsene.
Jeg har av og til ut-av-meg-sjæl-opplevelser på scenen hvor jeg plutselig trår ut av selvdialog. Da opplever jeg at jeg spiller bedre. Selvdialog fører sjeldent noe godt med seg: Hvis jeg tenker «Nå spiller jeg bra», da lurer det gjerne en skikkelig blemme i takten etter. Det samme gjelder om jeg tenker «Å nei, nå kommer det skiftet jeg aldri treffer». Da bommer jeg også lettere! All selvdialog som ikke involverer våken lytting, gjør at du ikke er tilstede. Det kan fort vippe deg av pinnen.
Største opplevelse med å stå på scenen?
Noen av de største opplevelsene jeg har hatt er i svake partier med orkesteret i store saler som feks i Royal Albert Hall i London, som tar nesten 5000 publikummere. Det er noe med intimiteten som oppstår når 80 personer på scenen, pluss publikum, tuner seg helt inn på hverandre som kan være minst like intens som intimiteten mellom to mennesker.
De største øyeblikkene oppstår når jeg føler at jeg når ut til mennesker, eller rettere sagt inn til mennesker. Da føles det meningsfullt å være musiker. Noe av det flotteste med den sjangeren jeg spiller innenfor er at den baserer seg mye på å samle rommet til en felles konsentrasjon, og at det foregår på et bakteppe av stillhet. I dag utsettes vi for så mye kaotisk støy som fragmenterer sinnene våre. Jeg tror musikk er en viktig motvekt til dette, og samlende faktor i samfunnet.
Hvordan har utviklingen din vært når det gjelder å fremføre? Forbereder du annerledes nå enn tidligere?
Jeg stoler litt mer på mine egne og andres musikalske instinkter, og er ikke like opptatt av å skulle ha full kontroll på alt som skal skje i en fremførelse.
Har du noen tanker om det å improvisere på konsert? Er det noe du ofte benytter?
I orkester handler improvisasjon først og fremst om å forstå handlingsrommet man har til å legge sin egen kreativitet inn i stemmen sin, og å fylle dette rommet i respons til det som skjer rundt en i øyeblikket. I tillegg spiller jeg jevnlig konserter der jeg faktisk improviserer.
Tonal improvisasjon er et fag jeg har enorm respekt for. Jeg er fascinert av hvordan musikkpedagogikken som ble brukt i Europa frem til første halvdel av 1800-tallet minner veldig om hvordan jazz undervises i dag f.eks. ved Berklee. Jeg kan på det varmeste anbefale podcasten Nikhil Hogan Show på Youtube for en innføring i dette.
Hva er ditt tips til unge musikere?
Det er et veldig åpent spørsmål, så her blir svaret tilsvarende åpent: Vær raus med deg selv og dine medspillere!
Tekst: Øyvind Hamre.
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
De fleste ungdomsorkestre arrangerer opptaksprøve i form av digitalt prøvespill. Det vil si at man spiller inn videoopptak av forskjellige utdrag, som en jury deretter bedømmer. I denne saken brukes eksempler fra Ung Filharmoni – men rådene gjelder for alle ungdomsorkestre.
Det er mange ting som er avgjørende for å lykkes. Her får du eksempler fra jury og kandidater som svarer på hvordan du forbereder deg, om det går fint å spille et note feil og hva du bør tenke på under prøvespillet.
Ekspertens tre tips
Inger Besserudhagen er solo-hornist i Oslo-filharmonien og leder i Ung Filharmonis fagutvalg. Ifølge henne er musikkforståelse noe juryen ofte ser etter, i tillegg til tekniske ferdigheter.
– Stikkord er rytme, musikalitet og stilforståelse. Vi setter også pris på at spilleglede skinner gjennom i prøvespillet, men det er ikke alltid så lett å få til.
Her er Besserudhagens tre beste tips for å lykkes med et prøvespill:
1. Gjør deg kjent med stykket
– Det er utrolig viktig å gjøre seg kjent med utdragene. Det betyr selvfølgelig å lære seg notene, men også å lytte til musikken. Om man har gjort det eller ikke, kommer veldig tydelig frem i et prøvespill, sier hun.
Besserudhagen mener det er lurt å høre på innspillinger av verket.
– For eksempel er neste års verk på Ung Filharmoni Tsjaikovskijs Symfoni nr. 4. Da bør man gjerne høre på forskjellige versjoner for å sammenligne og få et helhetlig bilde av musikken.
2. Øv med læreren din
– Det er avgjørende å spille inn utdraget med læreren sin, og bruke det aktivt i undervisningen. For mange er dette første gang de prøvespiller. Det er en verdifull læring i det, uavhengig om man blir valgt ut til å delta i et ungdomsorkester eller ikke.
– I tillegg til utdraget fra verket som skal spilles neste år, må man også øve inn standardutdrag som brukes på profesjonelle prøvespill. Det er viktig at utdragene forberedes godt – det kommer man til å høste godt av senere også, sier hun.
3. Ta opptak
– Da jeg studerte, tok jeg ofte opptak av meg selv for å lære. Det er mange som kanskje ikke er vant med den formen, men jo tidligere du begynner med det, dess bedre. Da blir du også vant til å lytte til deg selv, sier Besserudhagen.
| SE OGSÅ: Tekniske tips til et digitalt prøvespill
Lytter etter vanskelige partier
I år var første gang Birgitte Frendal (20) deltok i Ung Filharmoni. Fløytisten fra Melbu i Vesterålen mener det var en omfattende prosess frem mot prøvespillet.
– Jeg begynte med å finne noen innspillinger jeg likte, og fant hvor utdragene var i stykket. Deretter begynte jeg å lytte: Hvilket tempo de skulle være i? Hva hørtes spesielt vanskelig ut? Hva må angripes først? Deretter begynte jeg å øve sakte, for å være sikker på at jeg får med alle tonene, forteller hun.
Etter hvert begynte Frendal også høre andre innspillinger. Hun ville vite hva slags karakterer man burde se etter i stykket.
– Jeg forsøker å forberede meg slik at jeg kan stykket flere uker før jeg tar et opptak. Det er ikke alltid det går, men i fjor kunne jeg det godt en uke før fristen.
Lett å bli frustert
Frendal brukte en Zoom-opptaker hun lånte av faren, men mener at mobil-mikrofonen også fungerer.
– Jeg tok en del opptak. For min del blir det bedre etter flere opptak. Men jeg har venner som gjør det best på første opptak, fordi de blir slitne etter en stund. Sammenlagt ble det 7-8 opptak over to dager, sier hun.
Frendal forteller at det er lett å bli frustrert i prosessen. Det skal være et helt opptak, så det ikke tillatt å klippe og redigere. Derfor må man forkaste hele opptaket hvis noe går skeis.
– I det siste har jeg også tatt mye opptak av meg selv. Jeg blir ofte frustrert når jeg hører gjennom opptakene, men idet jeg innser at det går bra, tar jeg frem blyant og noterer hva jeg kan gjøre bedre. Jeg forsøker å snu det til noe konstruktivt, sier hun.
Planlegg i forkant
Det beste tipset for å lykkes med digitale prøvespill, er for Frendal å begynne i god tid.
– Prøv å planlegge når du vil ha de forskjellige utdragene ferdig. Så behøver du ikke fokusere på alle utdragene på samme tid, og får har tid til flere gjennomspillinger. Pass på at du er ferdig i god tid før innsendingsdato, sier Birgitte Frendal.
Kan man spille en note feil?
Bjørn Solum er cellist i Oslo-filharmonien og sitter i juryen til Ung Filharmoni. Han mener juryer ofte ser etter musikere som uttrykker mer enn bare de riktige notene.
– Vi leter etter de som ønsker å uttrykke noe mer enn det som står på trykk. Det er én ting å kunne utdragene, men man må skjønne hva man spiller og hvilken sammenheng det står i, sier Solum.
Han anbefaler alle å øve inn stykket så godt at man har overskudd til å gi det lille ekstra. Det gjør en stor forskjell. Om du spiller en feil note, derimot, bryr ikke juryen seg så mye om.
–Det er mye viktigere at du klarer å dokumentere at du har forstått stykket, sier Solum.
Når er et opptak godt nok?
Det er vanskelig å lage en feilfri innspilling, men det er heller ikke poenget, ifølge Solum.
– Man skal ikke lage en plateinnspilling. Det viktigste er å vise at man har klanglig grunnkvalitet og at man kan variere klangen. Det handler ikke bare om å spille noter, men vise at det er en mening bak det hele, sier han.
Solums beste tips er å finne glede av musikken, dykke inn i det musikalske og øve masse. I tillegg anbefaler han å spille som det er et solostykke, heller enn bare en gruppestemme.
– Ha den samme holdningen til stemmen som om du skal spille en sonate. Ha det samme engasjementet og energinivået. Du må også være bevisst på de andre stemmene, men gi alt på din egen stemme, sier han.
Så du det tidligere Fagutvalgets video? Tips til prøvespill – Ung Filharmoni 2022
SJEKKLISTE FOR EN GOD PRØVESPILLSVIDEO:
- Spiller du med riktig stil?
- Spiller du artikulasjonen som er notert?
- Har du god intonasjon gjennom utdraget?
- Hører du fraseringene tydelig?
- Varierer du klangen i løpet av utdraget?
- Hører man ditt engasjement for musikken?
Tekst: Øyvind Hamre
Musikalsk rollebytte
Selve kjernen i Ung Filharmoni er utvekslingen mellom de unge deltakerne og de profesjonelle musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester. I løpet av fire dager i høstferien får de unge spille side om side med OFO-musikerne som sine personlige mentorer.
Det er en unik måte å lære på. Deltakerne får ikke bare instruksjon, men de får også sitte sammen med de profesjonelle musikerne og observere hvordan de spiller.
Fra lærer til medspiller
Under Ung Filharmonis sommersamling gikk deltakerne nøye gjennom stykket med dirigent og instrumentlærer. Ifølge Trond Magne Brekka, pikkolofløytist i Oslo-Filharmonien, er det en annen form for læring som foregår nå under høstsamlingen.
– Under sommeruka var jeg lærer, mens nå er jeg medspiller. Det er en helt annen rolle, sier han.
Brekka er mentor for Peetu Karjalainen (21), og sammen har de hatt oppvarming og gruppetimer hver morgen. Der finner de ut av hvordan de kan matche klang, intonasjon og få best mulig resultat. Det er mange utfordringer med å spille i et dobbelt orkester.
– Man må orientere seg i lydbildet. Hvem spiller man med? Hvem skal man høre på? Det er utfordrende å finne en riktig balanse mellom å spille sterkt og svakt. Vi er en lang rad med fløytister, og man må finne ut når man skal lytte mot strykerne og når mot fløytistene, forklarer Brekka.
– Utrolig mye har skjedd
Peetu Karjalainen er enig. Salen i Oslo Konserthus er mye større enn på Rønningen folkehøyskole, arenaen for sommersamlingen. Da blir det et spørsmål om hvordan man skal projisere klangen sin.
– På sommersamlingen var vi bare tre fløytister, og vi var som en egen enhet. Nå er det mye vanskeligere å få direkte kontakt med de andre fløytistene, som sitter så langt unna. Jeg må orientere meg på en annen måte, samtidig som jeg matcher klangen med Trond Magne, sier Karjalainen.
Han forteller at det skjedd utrolig mye på de få dagene. Han mener mye har “klikket på plass”, og beskriver det som en spesiell opplevelse å sitte ved siden av en profesjonell.
Trond Magne Brekka skyter inn at det er noe helt spesielt å spille sammen med en annen pikkolofløytist i et orkester:
– Det er et instrument man nesten alltid spiller helt alene. Det tok mange år før jeg spilte sammen med noen andre i et orkester. Å få sjansen til å høre en annen pikkolo man sitter ved siden, er sjeldent, sier han.
Fra deltaker til mentor
Edvard Erdal har fått opplevd begge sider. Da Ung Filharmoni ble arrangert for første gang i 2016, var han en av deltakerne. Denne høsten vikarierer han som gruppeleder på 2. fiolin og er derfor mentor.
– Det er en spesiell opplevelse. Jeg husker godt hvor nysgjerrig man er, hvor interessert man er i orkesterlivet. Man spiller jo med musikere man har sett opp til helt siden man var liten, sier han.
Erdal mener det er en helt spesiell form for læring. Han påpeker at musikere kunne være ferdig utdannet før, uten nødvendigvis å ha opplevd å spille i et orkester. Og ikke all kunnskap kan læres bort i klasserommet.
– Opplegget er genialt, deltakerne lærer på den eneste måten man kan lære. Det er nemlig vanskelig å sette ord på hvordan alt i et orkester funker. En del ting skjønner man først etter å ha sittet der selv, sier Erdal.
Stiller spørsmål
Pultkameraten til Edvard Erdal er Nojus Apynis (17). I tillegg til læringen som ikke er verbal – som hvordan man sitter på podiet eller kroppsspråket mens man spiller – forteller Apynis at han ofte spør mentoren sin om råd.
– Spørsmål som jeg vanligvis ville brent inne med selv, kan jeg nå spørre ham om. Jeg kan også følge med på hvor Edvard er på buen eller spørre om noe musikalsk, sier han og fortsetter:
– Jeg føler at som deltaker blir jeg mer disiplinert. Jeg må fremstå som en god spiller foran mentoren. Det gjør at jeg får en liten ekstra motivasjon på øving, sier han.
En annen ting motiverer også Apynis: Det er ikke mange år siden mentoren hans satt i samme posisjon.
– Det er interessant at han er mentor, med tanke på at han var deltaker før. Det er inspirerende å se.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Sultne på læring
De neste fem dagene skal de samles i Oslo Konserthus og øve side om side med like mange musikere fra Oslo-Filharmonien, før det hele avsluttes med en konsert i Oslo Konserthus på torsdag med dobbel besetning under Béla Bartóks Konsert for orkester.
Ung Filharmoni arrangeres for syvende gang. Og det er ikke bare de unge musikerne som gleder seg.
Sitter i ryggmargen
Inger Besserudhagen er solo-hornist i OFO gjennom tretti år og lederen av Ung Filharmonis fagutvalg. Hun beskriver et gledelig gjensyn med de unge deltakerne.
– Det var veldig fint å se alle de unge musikerne igjen. Jeg synes musikken satt i ryggmargen på de fleste stedene. Men så er det alltid en utfordring med en ny dirigent, som kanskje velger andre tempo og andre tolkninger. Da settes fleksibiliteten på prøve, sier hun.
Besserudhagen forteller at det ikke bare det de yngre musikerne som får et påfyll:
– Jeg har gledet meg til å treffe de unge igjen. Jeg får så mye energi av dem. Det er veldig givende for meg å være med og føre orkestertradisjonen videre. Det gir mye å sitte side-om-side med en ung filharmoniker og kjenne på den sulten etter å lære, sier hun.
Hennes forhåpning er at deltakerne får en uforglemmelig opplevelse sammen med Oslo-Filharmonien, hvor de lærer masse.
– Det er ikke tvil om at de unge som har kommet gjennom nåløyet alle er veldig talentfulle. Samtidig har de masse å lære, det er mye uskreven kunnskap. De kan få så mye førstehåndserfaring!
Spent før dobbelt orkester
Det er særlig en ting bassist Dina Holst-Larsen er nysgjerrig på:
– Jeg lurer veldig på hvem jeg skal sitte ved siden av!
Det er første gang 17-åringen fra Moss er med på Ung Filharmoni, og hun er spent på hvordan det vil bli å spille side om side med de profesjonelle.
– Det er det jeg gleder meg mest til. Jeg gleder meg til å lære av de profesjonelle. Bassmiljøet er ganske lite, så de fleste kjenner hverandre. Det kan godt hende at jeg har hatt pultkameraten min som lærer før. Men det blir gøy uansett!, sier hun.
Matche klangen
Det er andre gangen Runa Kosberg (21) deltar på Ung Filharmoni. Hun forteller at hun forventer seg mye læring og gode opplevelser – både musikalsk og sosialt.
Fra fjoråret husker hun også en utfordring med å spille et dobbelt orkester.
– Når man sitter med doble stemmer, er det en mye større oppgave å passe på at man blander inn i klangen med gruppa. Det måtte vi på sommersamlingen også, men det er en stor forskjell når man er to på samme stemme, sier hun og fortsetter:
– Å matche standarden til de proffe musikerne, spille med samme klang og intonasjon som dem. Det er en morsom utfordring!
Konserten er torsdag 6. oktober kl 19 i Oslo Konserthus. Billetter kan kjøpes her.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge og Sparebankstiftelsen DNB.
Tekst: Øyvind Hamre
Finaleklar
Alma Kraggerud (15) vant Virtuos-finalen i april, og med det skal hun representere Norge på Eurovisjonens konkurranse for unge musikere i Montpellier i Frankrike.
Der skal hun konkurrere mot 9 andre musikere fra resten av Europa. Konkurransen avholdes vanligvis hvert annet år, men på grunn av pandemien er det nå fire år siden sist.
Etter måneder med øving, kombinerer Alma Kraggerud nå den siste finpussen med familie og ferie.
Øvelse med to fioliner
For øyeblikket er Alma Kraggerud i Polen og besøker familie der. Det har ikke satt en stopp for øvingen:
– Jeg har spilt gjennom stykket hver kveld for oldemor, tanter og fettere som en forberedelse. Det hjelper å bli vant til å spille gjennom hele stykket foran andre, sier hun.
I tillegg har hun en viktig hjelper i faren:
– Jeg er heldig som har en pappa som kan akkompagnere meg. Han spiller orkesterversjonen på fiolin. Det er veldig fint, sier hun.
Alltid i bakhodet
Alma Kraggerud forteller at det var en stor opplevelse å delta i Virtuos:
– Det var utrolig gøy. Jeg var glad bare for å være der og spille med Kringkastingsorkesteret. I tillegg så kjente jeg alle finalistene, noe som gjorde det ekstra hyggelig å være der, sier hun.
I Montpellier, som i Oslo, vil konkurransen direktesendes på TV i beste sendetid. Men for fiolinsten fra Jar er ikke kameraene noe hun tenker særlig på:
– Det var publikum i salen på Virtuos, og det var dem jeg spilte mest for. Men man har likevel det alltid i bakhodet at det sendes på tv, sier hun.
Les også: Den store finalen
Melankolsk og moro
Stykket Alma Kraggerud fremfører både i Oslo og Montpellier er Rondo Capriccioso av Camille Saint-Säens. Etter utallige gjennomspillinger kjenner hun det godt; nå handler handler den siste finpussen, forteller hun. Da hjelper det at man liker stykket godt:
– Det er et kjempefint stykke. I begynnelsen er det melankolsk, før det kommer fest og moro etterpå. Det er et veldig morsomt stykke å spille, sier hun.
Hadde du noen tanker da du valgte det?
– Jeg prøve å velge et stykke som både var virtuos og har vakre passasjer – jeg synes Rondo Capriccioso har en fin blanding av begge deler.
Plutselig var finalen her
Snart reiser Alma Kraggerud og familien til den franske middelhavsbyen hvor finalen skal avholdes. Nervene har ikke kommet helt ennå, forteller hun.
– Virtuos-finalen var i april, og den internasjonale finalen i Montpellier har alltid føltes så lenge til. 4 måneder igjen, 3 måneder igjen… Nå er det plutselig bare dager å telle igjen, sier hun og legger til:
– Det føles veldig brått. Jeg var forberedt på det, men nå merker jeg at finalen er rett rundt hjørnet. Da kommer nok nervene krypende inn, sier hun og ler.
Eurovisjonens konkurranse for unge musikere i Montpellier sendes direkte lørdag kl. 22 på NRK 1.
Les også: – Jeg har lest denne 8 ganger – Musikere deler sine beste tips for sommerlesing
Lederne
Dirigenten dirigerer og musikerne spiller. Men det er også noen musikere som har en mellomrolle; de leder sin instrumentgruppe og forsøker å samkjøre gruppen med resten av orkesteret.
Gruppelederne og konsertmesteren har en avgjørende og vanskelig rolle, for i tillegg til å spille selv må de også koordinere andre.
Hvordan er det å gå fra å være del av en gruppe til å lede den? Vi har snakket med tre musikere som alle har vært med i Ung Filharmoni tidligere, men som i år fylte rollen for første gang.
Man må tørre
Idet Frida Leanne Rogn (17) fra Valdres fikk beskjeden om at hun skulle være gruppeleder for cellisten, begynte hun forberedelsene. Sammenlignet med tidligere år var det en større og mer krevende oppgave.
– Jeg begynte mye tidligere å forberede meg på notene i år. Jeg hørte på Bartok hele tiden for å bli kjent med stykket, og etterhvert begynte jeg å se på partituret. Samtidig som jeg hørte på musikken, studerte jeg stemmene og lagde stikknoter. Det hjalp veldig, sier hun.
Først var det en merkelig opplevelse å skulle ha direkte kontakt med dirigenten, det tok tid å venne seg til. Hun poengterer også at som gruppeleder må hun sette an tonen.
– Når man viser når gruppen skal inn, viser man stort eller lite, man setter tonen. Om gruppelederen begynner svakt, tør ikke resten av gruppen å spille sterkt. Man må tørre, sier hun.
Tidligere år hørte Rogn også mye på innspillinger av stykket, men mest på de krevende partiene. Nå er hun blitt nødt til å bli kjent med hver eneste note i stykket.
– Det er en veldig annerledes rolle. Jeg må samarbeide med gruppen, dirigenten og konsertmesteren. I Bartok er det veldig mye som skjer, og hvis man kun kan sin egen stemme, faller man fort ut!, sier hun.
Les også: – Ønsker jeg spilte mer tutti
Kjenner presset
Det er tredje gang Andreas Martinsen (17) fra Lørenskog deltar på Ung Filharmoni. Denne gangen gjør han det som konsertmester.
– Jeg har forberedt meg mye mer. Det er press på at man skal levere og et ansvar for å holde gruppen sammen, sier han.
En av hans største utfordringer er å telle taktene for å komme inn rett. Ettersom hele orkesteret følger ham, kan et feiltrinn få store konsekvenser. Martinsen har klare tanker om hva som utgjør en god konsertmester:
– Man må være veldig tydelig, og ikke minst leselig, så folk skjønner hva du driver med. I tillegg skal man ha god kontakt med dirigenten og de andre gruppelederne, sier han og legger til:
– Jeg liker selv når konsertmestere er tydelige på innsatser, at de vet når de skal komme inn og er klare lenge før. Men man må heller ikke spille fort i forhold til gruppen. Om man vil gå foran som et eksempel er det lett å spille for fort.
Les også: Konsertmesteren.
Partitur fylt av stikknoter
Sara Belic (18) bor på Bømlo og er med på Ung Filharmoni for femte gang. I år er hun gruppeleder for andrefiolinistene. Det er en større oppgave, og derfor har hun gjort enda grundigere forberedelser før årets samling.
– Jeg må være oppmerksom på hele andrefiolin-gruppen, samtidig som jeg koordinerer dem med konsertmester og førstefiolin-gruppen. I tillegg til å spille selv, sier hun.
Hun har blant annet øvd inn fingersetninger og fylt partituret med stikknoter. I tillegg prater hun jevnlig med gruppen for å samordne dem. Det er en rolle det tok tid å venne seg til:
– Som gruppeleder ser alle deg og man skal vise innsatser. Hvis jeg gjør noe feil, kommer hele gruppen inn feil. Det er et større ansvar, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år, som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Gjennom nasjonale prøvespill settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere fra hele landet.
- Disse samles til en intensiv sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni, med prøver, undervisning, konsert og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i uke 40, og ender med en fullverdig konsert sammen med Oslo-Filharmonien i Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne oppleve hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien, støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og Talent Norge.
Tekst: Øyvind Hamre
– Ønsker jeg spilte mer tutti som ung
Konsertmester og gruppeleder er to nøkkelroller i et orkester. Konsertmesteren fungerer som bindeledd mellom orkesteret og dirigenten, og sitter helt forrest på førstefiolin. I hver av instrumentgruppene er det også en gruppeleder som fungerer som et mellomledd til resten av orkesteret.
Å gå til en lederrolle i orkesteret kan være en stor overgang. Under den årlige Strykerkonferansen ble spørsmålet satt på agendaen: Hva kjennetegner en god konsertmester eller gruppeleder? Og hvordan får unge musikere erfaring med rollen?
Forsto først ikke omfanget
Guro Kleven Hagen er fiolinist og 1. konsertmester i Operaorkesteret, i tillegg til å være kunstnerisk leder av Valdres Sommersymfoni. Hun forteller om hvordan en typisk arbeidsdag ser ut for en konsertmester, utover å spille i orkesteret:
– Mye av arbeidet ser man ikke, det aller meste jeg gjør handler om forberedelser. Blant annet: partiturlesing, bli kjent med stykket og min egen stemme, øve på eventuelle soloer, strøkskriving, høre på stykkene og spille gjennom med innspilling, sier hun.
Til å begynne med tenkte Kleven Hagen mest på de tekniske aspektene ved å være konstermester – hvordan hun skulle være en tydelig leder under øving og opptreden. Etterhvert forsto hun at konsertmesterrollen favnet om mer.
– Det er en rolle hvor orkestermusikerne skal ha et forhold til meg. De skal kunne komme til meg med tanker eller ting de er misfornøyde med. Man fungerer som en slags samlende person for hele orkesteret. Først tenkte jeg ikke at det var en del av jobben, sier hun.
Savner tutti-erfaring
I tillegg er jobben sjelden slutt når spillingen er ferdig, i motsetning til mange andre i orkesteret.
– Som konsertmester er det mye som skjer etter øving og i pausene. Man har kanskje kommentarer til dirigenten, eller noen kommer til meg med spørsmål, sier Kleven Hagen.
Er det noen erfaringer som har vært viktige for rollen som konsertmester?
– Det er mange ting. Jeg hadde en periode som konsertmester i Juniorensemblet på Barratt Due og det er jeg glad for. Når jeg nå satt på konsertmesterstolen følte jeg meg hjemme, det var ikke en ny erfaring for meg, sier hun og legger til:
– Jeg skulle ønske at jeg spilte mer tuttiorkester som 17-18-åring. I den perioden gjorde jeg mye solo og kammermusikk, men å sitte bak i orkesteret, føle det i kroppen og vite hva man trenger av konsertmesteren. Det skulle jeg gjerne hatt mer kunnskap om.
– Ble en nøkkel
Ida Klokk-Bryhn er solobratsjist i Det Norske Kammerorkester, og underviser på Norges Musikkhøyskole og Barratt Due. Hun har erfaring som gruppeleder på bratsj, og forteller om det som ble en nøkkel for henne:
– Som en gruppeleder gjør man mye av det samme som konsertmesteren. Men man skal også vise konsertmesteren at man følger dem. Å kopiere kroppsspråket til konsertmesteren opplever jeg som en nøkkel og veldig givende, sier hun.
Det kan være så enkelt som at hvis konsertmesteren hviler buen på instrumentet, gjør gruppelederen det samme. En annen viktig ting er å ha en avslappet holdning, mener Klokk-Bryhn.
– Det er viktig å være stille i kroppsspråket før du viser noe tydelig. Det viser gruppen om du er stresset eller ikke, noe de merker umiddelbart, sier hun.
– Man kan også vise bakfra om man hører på blåserseksjonen. Hvis de føler at de blir lyttet til, spiller de også tilbake sammen med deg, fortsetter Klokk-Bryhn.
Finne en arena
Hvordan blir man en god gruppeleder? Som med det meste, krever det mye øvelse og egenerfaring. Ida Klokk-Bryhn mener det hadde vært spennende å gi unge musikere muligheten til å prøve seg på lederrollene.
– Jeg har utrolig lyst til å finne en arena der man får fysisk prøvd seg som gruppeleder og konsertmester. Et sted der de som har erfaring, kan møte de som vil prøve seg. Dette synes jeg er kjempespennende, avslutter hun.
- Filtrer på dato
november 2023
Historier fra Havanna
I et helt spesielt rom på Norges musikkhøgskole fikk landets klavertalenter møte og lære av pianist Liv Glaser.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Ingrid og Randi
Da Ingrid kom til Oslo for å bli en bedre fløytist, ga Randi henne tryggheten til å utforske egne grenser.
oktober 2023
Blåserkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal blåserkonferanse i Oslo 10.-11. november 2023.
En smak av det profesjonelle musikerlivet
Ung Filharmoni er gjennomført for åttende gang. Både deltakerne og musikerne i Oslo-filharmonien mener prosjektet er unikt.
Slik blir Ung Filharmoni 2024
Neste års Ung Filharmoni inneholder to svært stemningsfulle og fargerike verk. Søk innen 13. november for muligheten til å delta.
Glede og spenning på konsertdagen
Spenningen var til å ta og føle på i timene før Ung Filharmonis konsert.
Slik lykkes du med prøvespill
Å lykkes med prøvespill krever mange timer øving, mentalt overskudd og riktig fokus, ifølge ekspertene.
Skryter av mentorordningen
Ung Filharmonis mentorordning er en givende opplevelse – for både mentor og talent.
Ung Filharmonis høstsamling er i gang
Mandag denne uken spilte gjengen i Ung Filharmoni sammen med Oslo-filharmonien for første gang.
september 2023
Flerhendig fagutvikling
I Stavanger satte de opp en flerhendig Liszt-stafett med ni pianoelever samtidig, som ga tilhørerne bakoversveis.
Slik lykkes du med prøvespill
Seminar på Norges musikkhøgskole tirsdag 3. og onsdag 4. oktober.
Se innholdet fra årets klaverkonferanse
Årets klaverkonferanse hadde samspill og miljø som hovedtema, og bød på et variert program med både nye og gamle stjernepianister.
Høstseminaret 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til Høstseminaret 5. oktober på Sentralen i Oslo.
august 2023
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Sonoko og Britta
Britta Skärby-Vindenes ga Sonoko Miriam Welde en perfekt balanse mellom lek og alvor.
