Fra elev til student
Å bli musikkstudent på fulltid er en stor forandring. For Birgitte Frendal (21) ble særlig en forberedelse viktig.
Siste Crescendo-konsert
Etter de planlagte seks årene avsluttes nå Crescendos mentorprogram, et samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Festspillene i Bergen og Oslo-Filharmonien, i tillegg til private aktører.
For deltakerne har det bydd på store musikalske opplevelser, hardt arbeid, og en unik mulighet til å lære av de aller beste. Avslutningen ble markert med en storslagen konsert i Håkonshallen 3. juni, under Festspillene i Bergen. Konserten kan høres i sin helhet på radio.nrk.no.
Spiller med de største
– For ti år siden drømte jeg om at noen skulle ringe en dag, og si at de trengte en cellist til å spille med Janine Jansen. Og nå har jeg faktisk fått spille med henne. Det er nesten så jeg ikke tror det, sier cellist Amalie Stalheim.
Sammen med andre nåværende og tidligere Crescendo-deltakere sto hun på scenen i Håkonshallen. Stalheim fremførte Pohádka av Leoš Janáček sammen med mentor Leif Ove Andsnes, et stykke som får de to instrumentene til å høres nye ut, som Andsnes sa i sin introduksjon.
– Vi har hatt veldig gode mentorer, de største navnene. Men ingen divaer! Vi har møtt musikere med mye kompetanse og erfaring, og fått jobbe med dem på nært hold, sier Stalheim.
Sonoko Miriam Welde er enig. Sammen med Andsnes, Ludvig Gudim, Eivind Ringstad og Sandra Lied Haga var hun med på å fremføre Klaverkvintett nr. 2 av Antonín Dvořák.
– Leif Ove er helt fantastisk å spille med. Det er ikke alltid jeg synes jeg spiller like bra, men så føles det ok likevel, sier Welde.
– Når man er ung er man hele tiden i utvikling, og egentlig ganske sårbar. Da er det så bra å ha slike mentorer, som kan hjelpe en med å finne ut av ting, fortsetter hun.
Skreddersøm
Crescendo ble startet i 2016 og består av to deler; ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister. I mentorprogrammet får talentene treffe og jobbe med internasjonalt etablerte musikere, både gjennom samspill og instruksjon, men også ved personlige møter og veiledning.
Målet er å gi de unge et løft inn mot en internasjonal karriere, og styrke deres bevissthet og kunstneriske identitet.
– Kjernen i idéen er å koble erfarne musikere med de som ennå ikke har så mye erfaring. Det skjer noe helt unikt i disse møtene, sier Jørn Pedersen i Crescendo.
Pedersen har ledet mentorprogrammet siden 2018, og har stor tro på mester-svenn-tradisjonen, som alltid vært en pedagogisk bærebjelke innen musikkopplæring.
– Det er jo en metode som har blitt brukt til alle tider, men den systematiske tilretteleggingen som vi har i mentorprogrammet er noe nytt, så vidt jeg vet, sier han.
Han understreker at det ikke er snakk om et akademisk løp med læreplan og kompetansemål.
– Dette er skreddersøm, tilpasset hver enkelt musiker. Vi kan spørre deltakerne om hvem de har mest lyst til å treffe, hva er det akkurat du trenger for å utvikle deg, og så har vi faktisk mulighet til å gjennomføre det, sier Pedersen.
Finner sin egen stemme
Mentorprogrammet har imidlertid ikke bare dreid seg om de musikalske møtene. For Stalheim og Welde har det også betydd mye å få bli kjent med noen av sine største forbilder.
– Janine Jansen har vært min store helt, helt siden jeg var 12 år. Jeg husker at jeg så henne på YouTube og synes det var helt fantastisk. Nå har vi blitt kjent, ikke bare som musikere, men mer personlig også, forteller Welde.
– I begynnelsen er man mest starstruck, men så skjønner man at de er jo bare mennesker. De kan også oppleve stress og usikkerhet, selv om de er så gode, sier hun.
Og mentormøtene er heller ikke som en vanlig lærer-elev-situasjon; læringen skjer både på og av scenen.
– Man prøver å nærme seg deres måte å tenke på, samtidig som man finner ut hva som fungerer best for en selv, beskriver Welde.
– Det er veldig lærerikt å se hvordan de jobber, og ta del i det. Det finnes for eksempel ikke én riktig måte å spille på for dem heller, de må hele tiden tilpasse seg nye situasjoner etter som de spiller med nye mennesker, sier Stalheim.
Hun opplever at mentorprogrammet ikke først og fremst handler om å prestere eller vise seg frem.
– Det handler om musikken. Man får hjelp til å finne sin egen kunstneriske stemme, sier hun.
Begge synes mentorene har vært gode på å utfordre dem til å tenke selv, og å gi dem rom til å si hva de mener. Som da de møtte konsertmesteren i Berlin-filharmonien, Noah Bendix-Balgley.
– Vi ventet ikke at han skulle tenke spesielt på oss, men noe av det første han sa var «jeg vil gjerne høre hva dere har å si», forteller Welde.
– Musikere i full blomst
Jørn Pedersen tror den personlige kontakten er avgjørende for hva de unge musikerne har fått ut av programmet.
– Det er ikke nok å bare observere, de må kunne bruke alle sansene og få en følelse av å «være i det». For å få til noe sånt må de plasseres i samme situasjon som mentorene og skape en relasjon, sier han.
Bratsjist Eivind Ringstad var med i det aller første Crescendo-kullet. Han trekker også frem kontakten med mentorene som noe av det aller viktigste.
– De er gode forbilder for hvordan man kan være som musiker; ydmyk og forståelsesfull, tross stor musikalsk personlighet. Det er virkelig noe å ta med seg videre, sier han.
Pedersen opplever at disse møtene også betyr mye for de erfarne musikerne, som blir inspirert av å møte yngre musikere med så mye energi og nysgjerrighet.
– De er ikke lærer og elev, de er like mye kolleger som lærer av hverandre, sier han.
Mentor Leif Ove Andsnes fremhevet det samme fra scenen i Håkonshallen 3. juni.
– Jeg har blitt veldig glad i dem, og i å musisere med dem. De er så dyktige og godt forberedt, og det kan virkelig slå gnister av disse møtene. Det handler ikke om å sette seg ned og ha rådgivningstime, men om å være sammen og skape musikk sammen over tid, sa han.
– Vi kaller dem «talenter», men dette er jo musikere i full blomst, mener Andsnes.
Lagfølelse blant konkurrenter
Jørn Pedersen har flere ganger reist rundt for å følge opp deltakerne der de er, sjekke hvordan de har det, og snakke med dem om det de måtte lure på. Han mener det er viktig å ta vare på de unge som er på vei ut i verden.
– Som solist er du veldig alene, både mentalt og fysisk, og det er mange avgjørelser som skal tas. Det kan handle om alt fra stressmestring til synlighet i sosiale medier, og at det til enhver tid er noen som skal tjene penger på det du gjør, sier han.
– Da er det godt å ha et støtteapparat rundt seg, særlig når en er så ung.
Målet er å skape en lagfølelse blant musikerne, et nettverk hvor de også blir kjent og støtter opp om hverandre. Han sammenligner det med landets beste skiløpere, som er et lag tross at de konkurrerer individuelt, og ofte mot hverandre.
– Jeg håper vi har klart å skape en kultur for deling og generøsitet. Å være solist er én ting, men utveksling av kunnskap og erfaring skjer best i samarbeid. Det gagner både deg selv og andre, sier han.
– Disse musikerne er karrieren sin på mange måter, og det skal vare lenge. Derfor er det så viktig å få veiledning av noen som er lenger ut i løpet, mener Pedersen.
En sterk drivkraft
Det var et mangfold av Crescendo-musikere som fikk vist seg fram under Festspillene i Bergen.
1. juni hadde cellist Sandra Lied Haga en egen konsert på Troldhaugen sammen med pianist Gunnar Flagstad. De fremførte blant annet Titus et Bérénice av komponisten Rita Strohl, sannsynligvis for første gang i Norge.
På konserten i Håkonshallen 3. juni spilte også Johan Dalene sammen med mentor Andsnes; Partita for fiolin og klaver av Witold Lutosławski. Slagverkduoen PERCelleh, bestående av Bjørn-Christian Svarstad og Kristoffer Almås, fremførte Toccata for vibrafon og marimba av Anders Koppel.
Et av de nyeste tilskuddene til mentorprogrammet, August Schieldrop, sto for intet mindre enn to urfremførelser denne kvelden: Norwegische Polarlichter av Gotthard Odermatt, og Sonate for tuba og klaver, 1. sats av Harald Ramm Haugland. Haugland var selv med på klaver.
– Det er ganske begrenset repertoar for tubasolister, så jeg blir nesten tvunget til å bidra til å utvide dette. Det er gøy å tråkke opp nye stier, sier Schieldrop.
Kontakten med Odermatt oppstod etter noen runder på YouTube og en e-post på eget initiativ, og sonaten ble bestilt ved hjelp av Festspillene og Crescendo. Til høsten blir det ny urfremførelse; en konsert for tuba og orkester komponert av Marcus Paus, som skal spilles sammen med Oslo-filharmonien.
– Crescendo er et kvalitetsstempel, og mye av drivkraften som sørger for at disse prosjektene blir noe av, sier Schieldrop.
Satsing på norsk musikk
Mentorprogrammet har nå gjennomført sine seks planlagte år, og hva som skjer videre er usikkert. En av flere viktige støttespillere har vært Sparebankstiftelsen DNB. Leder for kunst og kultur, Anders Bjørnsen, var imponert over det han fikk se og høre i Bergen.
– Konserten i Håkonshallen er en flott manifestasjon av hva prosjektet har oppnådd, med modne musikere som er klare for å lykkes i en internasjonal karriere, sier han.
– Disse musikerne er gode forbilder, som kan motivere og inspirere de som kommer etter til å våge å satse. De viser at det er mulig.
Bjørnsen sier at Sparebankstiftelsen er opptatt av hele det norske musikkfeltet, både topp og bredde. Han utelukker ikke at samarbeidet med Crescendo fortsetter i fremtiden, men kan heller ikke love noe på nåværende tidspunkt.
– Vi vet ikke enda hvordan veien blir videre. Akkurat nå er vi i en prosess hvor vi får mange nyttige innspill fra de som jobber innen feltet, og vi er avhengig av at de forteller oss hva det er de trenger, sier Bjørnsen.
Styreleder i Crescendo, Kåre Rommetveit, takker støttespillerne for samarbeidet: Sparebankstiftelsen, Talent Norge, Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen, Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen.
– Vi hadde aldri greid det uten disse aktørene, som har vist stor interesse og vilje til å satse, og gitt betydelige bidrag til programmet. Støtten til Crescendo er ikke bare en støtte til deltakerne, men også en satsing på norsk musikk, sier han.
Han håper lærdommen fra mentorprogrammet vil videreføres til andre prosjekter, og bli til nytte for kommende talenter.
– Dette har ikke vært et vitenskapelig eksperiment, vi kan ikke måle virkningen ved hjelp av meterstokk eller temperaturmåler. Vi er avhengig av deltakernes egen tilbakemelding, og hva de mener de har fått ut av det, sier Rommetveit.
– Det er et usedvanlig krevende karrierevalg disse unge musikerne har tatt. Forhåpentligvis har Crescendo gjort veien litt lettere å gå, sier han.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Crescendo
- Samarbeid mellom Barratt Due musikkinstitutt, Oslo-Filharmonien og Festspillene i Bergen
- Består av to deler: Ungdomsorkesteret Ung Filharmoni, og mentorprogrammet for unge solister og kammermusikere
- Har som mål å tilrettelegge for koblinger mellom morgendagens unge, klassiske utøvere og profesjonelle utøvere på høyeste nivå, nasjonalt og internasjonalt.
- Mentorprogrammet skal tilby relevante, utviklende og karrierefremmende aktiviteter for unge solister, unge kammergrupper og unge orkestermusikere.
- Mentorene er internasjonalt etablerte musikere, som Leif Ove Andsnes og Janine Jansen.
- Mentorprogrammet ble startet i 2016 og avsluttes i 2021. Konserten fra Håkonshallen 3. juni kan høres her: https://radio.nrk.no/serie/paa-konsert-radio/MKKL16002221
- Programmet er muliggjort med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og Talent Norge AS, sammen med generøse bidrag fra Trond Mohn, Bettina Ford Jebsen og Hans Peter Jebsen
Ti år med Bergenstalenter i samspill
Siden 2011 har Bergen kulturskole og musikklinjen ved Langhaugen videregående, sammen med Barratt Due musikkinstitutt, sørget for et fordypningstilbud til unge, særlig motiverte strykertalenter.
Ti-årsjubileet ble markert med en forrykende konsert under Festspillene i Bergen, hvor nåværende og tidligere deltakere i Unge talenter sto sammen på scenen i Universitetsaulaen.
– Det er ikke alt som kan undervises, man må også være en del av. Det er den opplevelsen vi får til her, sier Stephan Barratt-Due.
Tilbake til røttene
Bergens Tidende omtalte konserten som en «strykerfest» i sin anmeldelse (artikkel bak betalingsmur), og berømmet både orkesteret, solist Sonoko Miriam Welde og konsertmester Johanne Haugland.
– Det var skikkelig gøy, jeg tror alle fikk litt å bryne seg på, sier Haugland.
Først fikk publikum høre Serenade i e-dur av Antonín Dvořák, fremført av nåværende og tidligere deltakere i talentprogrammet. Deretter ga alumni-musikerne en gnistrende fremføring av Astor Piazzollas Årstidene, med Sonoko Miriam Welde som solist.
– Dvořáks Serenade er vårlig, lys og leken musikk, med mye interaksjon mellom instrumentene. Piazzolla har masse karakter, og er både elegant og brutalt på samme tid, forteller Haugland.
Hun er selv født og oppvokst i Bergen, og tror det at alle i orkesteret er tilknyttet samme by og har gått på samme kulturskole gir noe ekstra til konsertopplevelsen.
– Man kommer tilbake til røttene sine og det man har vokst opp med. Det blir litt patriotisk, rett og slett. Dessuten er det viktig for å sørge for rekrutteringen, å gi stafettpinnen videre til de som kommer etter, sier hun.
Nettopp derfor er det så bra å samle musikere i ulik alder og på forskjellige nivåer.
– Det er utrolig lærerikt å spille sammen med noen som er lenger ut i løpet enn deg selv. Du trenger ikke alltid å bli fortalt hva du skal gjøre, men kommer direkte til kilden. Disse musikerne er så «på», vi har merket fremgang fra dag til dag, og det er veldig inspirerende, sier Haugland.
Blitt selvstendige musikere
Alumniene Maren Ohm Ballestad og Hanna Thiesen synes var gøy å spille sammen igjen, og har mange gode minner knyttet til talentprogrammet i Bergen.
– Det er noe med å bli sett, og tatt seriøst som en ordentlig musiker allerede fra man er veldig ung. Det gir både selvtillit og inspirasjon til å fortsette, sier Ballestad.
– Vi var en gjeng som trivdes med å spille sammen, og med fantastiske lærere. Jeg husker det som høydepunkter i hverdagen, forteller hun.
| LES OGSÅ: Vi kan ikke vente til de er nitten
Thiesen er enig. Hun synes det har vært spennende å følge de andre musikerne gjennom årene som er gått.
– Da vi møttes var vi barn, med en voksen instruktør som ga oss beskjed om hva vi skulle gjøre. Nå har vi selv blitt voksne, selvstendige musikere som møtes på spillejobber, sier hun.
I likhet med Haugland opplever Thiesen at det er en stor fordel å la musikere spille sammen på tvers av alder og nivå.
– Jeg har sett opp til flere av dem som er med her, og blitt motivert av det. Nå står vi plutselig på scenen sammen. Det viser bare hvor bra programmet fungerer, og hvor mange dyktige musikere som finnes i Bergensområdet, sier hun.
Hun roser også de yngste deltakerne på konserten, som er med i Unge talenter nå.
– Det var veldig kult å spille med dem, de er så våkne, lyttende og impulsive. De var virkelig med på å skape gnist, sier Thiesen.
Håper på fortsettelse
Talentprogrammet ble i sin tid startet etter initiativ fra Bergen kommune, som imidlertid ikke fikk på plass finansiering. Da valgte Barratt Due musikkinstitutt å gi ti av sine plasser til prosjektet i vestlandsbyen, i en prøveperiode fra 2011.
Etter hvert som midler kom på plass gjennom Senter for talentutvikling og Kavlifondet kunne plassene tilbakeføres til Oslo. Barratt Due gjorde deretter en jobb for å sikre mer varig og lokal finansiering, i form av offentlig-privat-samarbeid (såkalt OPS), samtidig som man varslet kommunen om at det var på tide å skru igjen krana fra Oslo. Dette responderte kommunen positivt på, og fra 2021 har programmet også blitt støttet av Bergen kommune, samt Fana Sparebank og Westfal-Larsens allmennyttige fond.
Rektor ved Barratt Due musikkinstitutt, Stephan Barratt-Due, takker kommunen for god dialog og stor interesse, og berømmer samarbeidet med Langhaugen og kulturskolen.
– Talentutvikling og musikkutdanning er ikke noe man begynner med når man er 18 år. Spesialiseringen må begynne mye tidligere, sier han.
– Da er det noen ting som er avgjørende: å ha fremragende lærere fra ung alder, å få nok tid med lærer, og å være i et stimulerende musikalsk miljø. Det er det vi har bygget opp sammen med Langhaugen og kulturskolen gjennom disse ti årene, sier Barratt-Due.
Til stede på konserten, som ble gjennomført i samarbeid med Sparebankstiftelsen, var også kulturdirektør i Bergen kommune, Vincent Mrimba, og kommunaldirektør Harm Christian Tolden. Begge var svært imponert over det de fikk se og høre.
– Gåsehuden har enda ikke lagt deg. Det var rørende, inspirerende og imponerende. All ære til politikerne som var med på å satse og støtte opp om dette fra begynnelsen, sier Tolden.
– Dette var noe av det beste jeg har opplevd på lenge, helt fantastisk, sier Mrimba.
Han spår en stor fremtid for de unge musikerne, og håper at engasjementet med Barratt Due kan fortsette.
– Jeg håper vi kan få slike opplevelser hvert år. Det er veldig viktig for Bergen at vi har mulighet til å dyrke frem slike talenter som dette, mener han.
– Jeg har selv et lite barn som jeg ønsker at skal få slike opplevelser, kanskje til og med lære seg å spille, sier Mrimba.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Fakta om Camerata Bergen
- Et orkester satt sammen av nåværende og tidligere elever ved Unge talenter Bergen i forbindelse med Festspillene.
- Orkesteret ble ledet av Johanne Haugland og hadde Sonoko Miriam Welde som solist.
- Forberedelsene har vært gjort i Bergen og Oslo.
- Prosjektet er initiert og gjennomført av Senter for talentutvikling og Bergen kulturskole og støttet av Dextra Musica / Sparebankstiftelsen DNB.
Fakta om Unge Talenter Bergen
- Et samarbeid mellom Bergen kulturskole, Langhaugen vgs. og Barratt Dues musikkinstitutt om utvidet tilbud til omlag 15 strykertalenter.
- Gjennom samarbeidet får elevene to timer undervisning i uka, besøk av gjestelærere og mesterklasser med toppmusikere fra Senter for talentutvikling.
- Resultatene av samarbeidet er at Bergenstalentene blir gode i Bergen, nesten ingen søker seg lenger til Oslo, og de unge musikerne kommer inn på høyere utdanning, andre nasjonale talentutviklingsprogrammer som Ung Filharmoni, og de hevder seg i konkurranser.
- Tilbudet har oppigjennom blitt finansiert av Barratt Due musikkinstitutt, senere Kavlifondet og Senter for talentutvikling (som er støttet av Dextra Musica / Sparebankstiftelsen DNB, Tom Wilhelmsens stiftelse og Talent Norge), og fra 2021 også Fana Sparebank, H. Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige Fond og Bergen kommune.
– Et løft for klavermiljøet
Under Klaverkonferansen i 2017 ble det diskutert hva som skulle til for å løfte det nasjonale klavermiljøet. Man kom frem til at det var behov for et nytt, nasjonalt talentutviklingsprogram, og to år senere ble Nasjonalt Klavertiltak lansert.
Tilsammen 14 unge pianister mellom 12 og 19 år har de siste to årene møttes på inntil seks samlinger der de har hatt enetimer og mesterklasser med flere av Norges dyktigste musikere. I 2020 passerte tre av deltakerne aldersgrensen, mens en ny deltaker ble tatt opp. 10 av de 11 deltakerne som var med i 2020 har vært med i to år.
Deltakerne har lært om kammermusikk, firhendig, øvingslogg, mesterklasser, spilt konserter i Operaen – og også hatt oppgaver utenom samlingene.
Nå er det første kullet ferdig, og nye deltakere kan søke plass for 2021, med søknadsfrist 10. februar. Hva er oppnådd de siste to årene? Hvordan har det vært å delta? Deltakere og lærere ser tilbake på Klavertiltakets to første år og retter blikket fremover mot de to neste.
Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
En øyeåpner
Sebastian Egebakken Svenøy (16) kommer fra Oslo og har vært med fra start. Han mener Klavertiltaket har endret hans syn på fremtiden.
– Hele opplegget er fantastisk, både det sosiale og faglige. I tillegg til all musikkundervisningen får vi også innspill om hvordan det er å være musiker. Klavertiltaket gir en helhetlig pakke, sier han.
Den pakken inneholder mesterklasser, foredrag om øving og prestasjon, så vel som et sosialt nettverk.
– Før tenkte jeg at frilanser er hovedveien, men jeg har fått øynene opp for hvor mange ting man kan jobbe som. Vi har møtt mange med musikkutdannelse som gjør mye forskjellig, man trenger ikke være konsertpianist. For meg virker en pianistkarriere som et mer realistisk mål nå enn det var før, sier Svenøy.
Gir et ekstra push
Eirik Stave fra Ørsta har også deltatt på tiltaket. Ifølge læreren hans, Ragnhild Engeset, har samlingene vært inspirerende for unge Stave.
– Det er veldig fint å bli kjent med andre unge pianister fra ulike deler av landet, og samlingen med fokus på firhendig spill var spesielt motiverende. Det har vært svært nyttig for Eirik å få innspill på musiseringen sin fra flere ulike lærere på disse samlingene, sier Engeset.
Den samme entusiasmen deler Sandra Lie, pianolærer for Kenneth Tran på Unge talenter Bjergsted.
– Jeg er svært fornøyd med Kenneths utvikling dette året og er ikke i tvil om at Klavertiltaket har en del av æren, sier hun.
– Å få spille med andre på høyt nivå, og «overføre energi» som Kenneth sier, er noe av det han likte aller best. Jeg ser det gir et ekstra push å være med på Klavertiltaket. Man må møte godt forberedt, for man vet det er skyhøyt nivå, sier Lie.
Under koronanedstengningen fikk talentene i Klavertiltaket i oppgave å skrive øvelogg. Lie forteller at Kenneth hadde skrevet øvelogg før, men fikk mye ut av den den tette oppfølgingen av gode lærere i en vanskelig tid. Det hadde mye å si for at han klarte å holde øvetrykket og motivasjonen oppe.
– Det å være sammen med de andre pianistene, lytte og spille på mesterklasser og dele lidenskapen sin med noen som faktisk forstår har nok mye å si for utøverne som får være med, men det er også fint for meg som lærer å få hjelp fra andre – og helt fantastiske pianister – med å utvikle de unge pianistenes talent, som jeg jo ser på som et stort ansvar, sier Sandra Lie.
Uvurderlig samarbeid
I tillegg til at talenter fra hver region deltar på det nasjonale Klavertiltaket, samarbeider Senter for talentutvikling om å løfte talentene der de bor. I Stavanger har de blant annet hatt besøk av pianistene Håvard Gimse, Marina Pliassova, Einar Henning Smebye og Håkon Austbø.
– Dette har vært helt uvurderlig for oss, mener Sandra Lie ved Unge talenter Bjergsted.
– For elevene er det å få undervisning av så bra pianister og fagpersoner i seg selv helt fantastisk og veldig inspirerende for dem. Det gir dem et klart mål, og dermed større inspirasjon til å øve, sier hun.
Ofte har disse besøkene blitt brukt som en mulighet til å fordype seg i et tema eller en komponist. Blant annet hadde de fokus på fransk musikk med Håkon Austbø (hvor en elev ble helt Messiaen-frelst) og et Sibelius-prosjekt med Håvard Gimse.
– For oss lærere er dette en vitamininnsprøytning. Vi får alltid mange nye tips, og ikke minst masse inspirasjon i en hverdag som ellers går mest ut på å «gi» fremfor å «få input», mener Sandra Lie.
Gjort en forskjell
Håvard Gimse har stått i spissen som faglig ansvarlig for Klavertiltaket. Han forklarer hvorfor det var viktig å ha et nasjonalt tiltak som samlet unge pianister.
– Pianister sitter mye alene og tanken var at de ivrigste fra hele landet hadde godt av å samles. Tilbakemeldingen fra deltakerne tyder på at de har fått en kontakt som etter all sannsynlighet kommer til å vare lenge. Klavertiltaket har klart å skape et samhold som ellers er vanskelig å få til, mener han.
Det har vært nær dialog mellom fagpersonene og deltakerne gjennom hele tiltaksperioden. De har fått mye faglig påfyll, men det har også vært et fokus på å lære god metode og øveteknikk.
– De har fått undervisning av noen av de fremste i landet, og i tillegg har vi jobbet med å gi dem gode arbeidsverktøy slik at de blir bedre på å drive seg selv i øvingsprosessen. Det har faktisk gjort en forskjell i deres utvikling som musiker, sier Gimse.
Fått en ny forståelse
– Alle samlingene har vært lærerike og unike, men den største opplevelsen fikk jeg på samlingen i sommer. Den fant sted midt under korona da alt annet var avlyst, det var lenge siden jeg hadde truffet andre musikere eller spilt offentlig. Det var viktig, sier Kei Solvang (18).
Pianisten fra Bergen har vært med på Klavertiltaket fra oppstarten, og hun har satt pris på å møte så mange forskjellige lærere. I tillegg til undervisning, har lærerne også gitt Solvang en større forståelse av hva pianistyrket innebærer.
– Alle lærerne har forskjellige kommentarer og perspektiver, og på hver samling har jeg fått en ny innsikt i hvordan det er å være pianist. Å høre deres erfaringer har motivert meg, sier Solvang.
Hva kommer du til å ta med deg videre?
– Alt jeg har lært om hvordan jeg kan øve effektivt, som for eksempel å skrive øvelogg, og hvordan man forebygge skader. Jeg kommer også til å ha kontakt med de andre deltakerne videre, det er alltid veldig kjekt å treffe dem, sier hun.
Evaluering av tiltaket
På den siste samlingen deltok de unge pianistene på en omfattende evaluering av tiltaket, først gjennom intervju og så ved å svare på et spørreskjema. Selv om de rapporterer å ha lært utrolig mye gjennom å møte store pianister, dyktige lærere og spille sammen med profesjonelle musikere, sier mange av dem at det viktigste med tiltaket har vært å møte andre unge pianister som er like dedikerte som seg selv.
– Det aller beste med å delta på Klavertiltaket er uten tvil å treffe de andre deltakerne. Det er utrolig motiverende og inspirerende å treffe pianister av samme alder fra hele Norge på samme nivå, skriver en av dem i en fritekstkommentar i undersøkelsen.
På spørsmål om hvem Klavertiltaket passer best for er svaret ganske enkelt fra klavertalentene:
– Alle pianister som ønsker å satse på piano, som er ambisiøse og ønsker å jobbe hardt.
Øver 3-4 timer hver dag
Og jobbe hardt, det gjør pianistene. I snitt oppgir de ni pianistene at de øver 23 timer per uke, eller 3-4 timer per dag. De yngste av deltakerne ligger på rundt to timer dagen, mens de eldste ligger på 5-6 timer per dag.
Men like viktig som å ønske å bli god selv handler det om å bidra inn i et fellesskap der man er opptatt å gjøre hverandre gode. En av de unge pianisterne skriver derfor i sitt svar at Klavertiltaket passer for “alle pianister som ønsker å delta i et klaversamfunn, som er villige til å både bli flinkere og å gjøre andre flinkere ved å inspirere og motivere hverandre”.
Samler kreftene i miljøet
Leif Ove Andsnes er en av pianistene som er involvert i Nasjonalt Klavertiltak. Han var også toneangivende da den første Klaverkonferansen om talentutvikling ble avholdt i 2017 og er blant dem som tar til orde for at pianister trenger et større miljø:
– Til den årlige Klaverkonferansen i regi av Senter for talentutvikling har det kommet pedagoger og talenter fra forskjellige steder i landet for å diskutere faget, hva som kreves og hvilke utfordringer vi står overfor. Talentsatsingen har ført til større bevisstgjøring på utvikling. Det tror jeg vi trenger. Mange holder til på hver sin haug i dette langstrakte landet. Nå har vi samlet ressursene. Dét tror jeg det kan komme mye godt ut av, sier Andsnes i et intervju med Talent Norge, som støtter Senter for talentutviklings arbeid.
Løfte frem både elever og lærere
Stephan Barratt-Due er rektor og fiolinlærer ved Barratt Due musikkinstitutt og har fulgt utviklingen tett siden den første Klaverkonferansen. Han har også spilt kammermusikk med deltakerne på sommersamlingen og opplever at at Klavertiltaket har vært viktig for både pianistene og lærerne.
– Klavertiltaket er resultatet av at miljøet samlet seg. Det har vært viktig for miljøene å kalibrere seg, slik at både utøvere og lærere får en lik forståelse av hvor lista ligger. Jeg tror at alle involverte har kommet styrket ut av arbeidet med Klavertiltaket, og talentarbeidet har blitt enda bedre lokalt og nasjonalt, sier han.
Neste skritt
Selv om det er mange gode erfaringer med det første Klavertiltaket er det også rom for noen forbedringer:
– Det er en balansegang mellom hvor mye faglig opplegg vi lager og hvor mye tid deltakerne får til egenøving på hver samling, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.
Han legger til at det er et mål at deltakerne er aktive så mye som mulig, og at tiden brukt til å observere interpretasjoner og mesterklasser muligens kan tas noe ned.
– Vi ønsker at de unge pianistene i neste periode skal få øve seg mer på å diskutere musikalske og kunstneriske problemstillinger, og få flere muligheter til å gi hverandre konstruktiv feedback, sier Grøterud.
Se avslutningskonserten for Klavertiltakets første kull som ble avholdt i Operaen 18.10.20:
Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling
Fakta om Klavertiltaket
- Det Nasjonale klavertiltaket er en satsning for inntil 14 unge pianotalenter mellom 12-19 år, som ble startet av Senter for talentutvikling i samarbeid med klavermiljøene i de største regionene.
- Målet med tiltaket er å tilby et ekstra inspirerende miljø for de mest motiverte pianistene i årene før høyere utdanning (U19)
- En rekke dyktige lærere og mentorer, med Håvard Gimse i spissen som faglig ansvarlig, følger deltakerne gjennom 3 årlige samlinger, samt oppfølging mellom samlingene.
- Under samlingene fokuseres det på beste praksis for øving og fremføring, konsertopplevelser, sosialt samvær, god balanse mellom aktivitetene, mesterklasser, kammermusikk og annen faglig input i form av foredrag, besøk på musikk- og kultursteder o.l.
- Det forrige kullet hadde 11 talentplasser i satsningen, hvorav en plass er holdt av for ett talent i hver av de 6 største regionene.
- De 11 deltakerne som har vært med i Klavertiltaket i 2020: Arvid Holmbukt og Sanne Suh Berger (Tromsø), Eirik Stave (Trondheim), Kei Solvang (Bergen), Kenneth Tran (Stavanger), Katrine Lislevand Pavljuk (Kristiansand), Mikkel Berg-Eriksen, Nikita Khnykin, Sophia Mina Friedensburg, Simen Kraggerud og Sebastian Svenøy (Oslo).
- Regionsmiljøene som står bak prosjektet sammen med Senter for talentutvikling er Tromsø (Tromsø kulturskole og Konsen), Trondheim (Trondheim kommunale kulturskole og NTNU), Bergen (Griegakademiet Unge Talenter, Bergen kulturskole), Stavanger (Unge talenter Bjergsted) og Kristiansand (Knuden og Universitetet i Agder).
- Klavertiltaket er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB, samt Talent Norge og Tom Wilhelmsens stiftelse.
- Se hvordan du søker plass i Nasjonalt Klavertiltak her
Endret fokus, vant prøvespillet
For neste års Ung Filharmoni er prøvespillet endret til å ligne mer på det man møter i det profesjonelle musikklivet. Repertoaret inneholder utdrag fra neste års verk Symfoniske danser av Rachmaninoff i tillegg til et par standardutdrag fra orkesterlitteraturen. Det blir også et obligatorisk verk for hvert instrument.
Prøvespill var også tema under to panelsamtaler under årets Ung Filharmoni. I den første fikk deltakerne høre profesjonelle musikere fra hele verden som fortalte om prøvespill i utlandet.
Deretter kom det fem unge musikere med bred erfaring fra prøvespill for å fortelle om hvordan man mestrer et prøvespill. Senter for talentutvikling har samlet deres beste råd her.
Hvordan foregår egentlig et prøvespill?
Prøvespill er en prosess musikere må gjennom for å få fast jobb i orkester. Guro Asheim har flere prøvespill bak seg, og i fjor vant hun jobben som førstefiolinist i Oslo-Filharmonien. Hun forteller hvordan prøvespill oftest ser ut:
– Et prøvespill har som regel tre runder. Den første runden er bak en skjerm, slik at man er anonym for juryen, og man spiller et par utdrag og litt fra et obligatorisk verk. Under den andre runden er skjermen ofte borte og det minner mer om en konsert. Til slutt kommer tredje runde hvor man i tillegg til solokonsert og utdrag gjerne spiller kammermusikk med musikere fra orkesteret, forteller Guro Asheim.
Etter disse rundene står man kanskje igjen med to eller tre musikere man ønsker å prøve ut i orkesteret. Disse får et par prøveuker i orkesteret hvor de blir vurdert av kollegaene. Hvis man får jobben, skal man gjennom et halvt års prøvetid før det er helt i boks.
Til Ung Filharmoni 2021 skal prøvespillet sendes inn som videoopptak. Les mer her, og se videoen med tekniske tips:
Prøvespillstrening
For de aller fleste er det nervepirrende å spille foran profesjonelle orkestermusikere. Derfor er det stadig vanligere at høyskoler arrangerer såkalte “mock auditions” der man simulerer en prøvespillsituasjon og får lærere, familie eller venner til å spille dommerne. Ingrid Ose studerer fløyte på NMH og kom rett fra et slikt prøvespill til panelsamtalen.
– Vi spiller for hverandre i juryer. Det er en fordel å spille for noen som er litt skumle, slik at det blir så realistisk som mulig. I tillegg kan man øve seg på det å måtte vente en stund for så å spille uten å være ordentlig varm. Det kan være fint å øve seg på at alt ikke kjennes forutsigbart eller komfortabelt, sier Ose.
Christian Lundqvist ble nylig ansatt som slagverker i KORK. Før det gikk han på Juilliard i New York, hvor iscenesatte prøvespill ble tatt på stor alvor. De hadde eksternt innleide sensorer for å gjøre det enda mer realistisk.
– På Juilliard fikk alle en poengscore for å bli plassert i skoleorkesteret. Og jeg fikk fire poeng av ti mulige. Jeg tenkte at nå er det bare å gi opp, selge alle trommestikkene og dra hjem. Men det fine var at den poengscoren faktisk var ærlig. Så når jeg etter noen år fikk ti av ti poeng, så hadde jeg faktisk blitt bedre. Men man må jo tåle å få det slaget i trynet først. Det krevde litt å komme over kneika og fortsette å jobbe på, sier Lundqvist.
Slipp deg løs
Brage Sæbø fikk jobb som førstefiolinist i Oslo-Filharmonien i fjor. Han mener det er viktig å skille seg ut og vise personlighet, ettersom juryen hører på 30-40 kandidater.
– Jeg forsøkte å slippe meg løs. På tidligere prøvespill hadde jeg nok lagt lokk på meg selv, og spilte det jeg trodde juryen ville like, heller enn hva jeg synes er best, sier Sæbø.
Gabriel Boezi Gjerpe, basstrombonist i Forsvarets stabsmusikk, er enig. Han understreker også at man ikke kan planlegge alt, det viktigste er å øve og gjøre grunnarbeidet.
– Det er alltid uventede ting som skjer. Det kan være ting som setter deg ut, men du må akseptere det. Øv deg på å takle det uventede, slik at du uansett kan prestere når du står der, sier han.
I januar fortalte Guro Asheim oss alle hennes beste tips før et prøvespill, inkludert visualisering, skylapper og yoga. Les alle her.
Om det går veien eller ikke
Det går ikke alltid veien. Deltakerne i panelet har vært på mange prøvespill der noen andre fikk stillingen, og de beskriver dette som god øvning i hvordan man kan mestre prøvespill. Likevel kan det føles tøft. Guro Asheim forteller om prøvespill der alt kjentes skikkelig dårlig:
– Jeg har vært på prøvespill der jeg har stivnet helt og ikke spilt mitt beste. Men ofte er følelsen sterkere enn det høres ut i virkeligheten. Jeg husker en helt grusom førsterunde hvor jeg gikk ut gråtende, men så gikk jeg faktisk videre til neste runde, sier hun.
Asheim presiserer at hvis man har gjort gode forberedelser, så klarer kroppen å spille selv på dårlige dager. Og selv om avslag er kjipt, føler Asheim likevel at hun har oppnådd noe.
– Jeg har hatt en god prosess og utviklet meg mye, selv om det ikke gikk veien akkurat den gangen. Ved å ha forsøkt blir man enda bedre ved neste prøvespill, sier hun.
Fakta om Ung Filharmoni
- Ung Filharmoni er et unikt program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere.
- Programmet inngår i talentsatsingen Crescendo, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo-Filharmonien, Festspillene i Bergen og Barratt Due musikkinstitutt.
- Gjennom nasjonale prøvespill om høsten i landets seks største regioner settes det sammen et orkester på nærmere 80 unge musikere.
- Disse samles først til forberedende gruppeprøver i mai/juni, før en intens sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning og faglig påfyll.
- Avslutningsuka går av stabelen i høstferien i Oslo Konserthus og ender med en fullverdig konsert i Oslo-Filharmoniens abonnementsserie.
- Høstsamlingen avsluttes normalt med en konsert foran et fullsatt Oslo Konserthus.
- Ung Filharmoni har som mål å bidra til at unge talenter skal lykkes som utøvere i morgendagens musikkliv. Gjennom samspill med Oslo-Filharmonien får de unge utøverne opplevd hva som kreves på toppnivå.
- Samarbeidspartnere i gjennomføringen av Ung Filharmoni er Senter for talentutvikling Barratt Due og Oslo-Filharmonien.
- Ung Filharmoni støttes av Talent Norge, Sparebankstiftelsen DNB, Bettina Ford Jebsen, Hans Peter Jebsen og Trond Mohn.
Konsertmesteren
I år vant Ina Han Brekke (17) plassen som konsertmester for Ung Filharmoni.
Konsertmesteren fungerer som et bindeledd mellom orkesteret og dirigenten, og sitter helt forrest på førstefiolin. Under høstsamlingen i uke 40 skal Han Brekke samarbeide tett med Elise Båtnes, konsertmesteren i Oslo-Filharmonien.
Vi tok en prat med dem om deres forventninger og tanker rundt konsertmesterrollen.
En nøkkelrolle
For Ina Han Brekke var det tydelig hvorfor hun skulle søke på rollen: det blir en helt ny erfaring for henne.
– Å lede andre er en veldig god erfaring å ha. Det er noe helt annet å være konsertmester, man må lede mer. Det er en slags nøkkelrolle, sier hun.
Det følger mer ansvar med rollen også og større kompleksitet. Likevel tar Han Brekke det på strak arm.
– Det er et ansvar å sitte foran, om du ikke teller riktig er det vanskelig for de andre å komme inn. Det er en stor terskel å overkjøre lederen. Men jeg føler meg godt forberedt, jeg kjenner til blåsernes stemmer og har øvd på å sette inn riktig, sier hun.
Dagny Mehus stod også ovenfor sin største utfordring hittil på årets Ung Filharmoni-sommersamling. Les saken her.
Den ultimate kompleksiteten
Elise Båtnes har vært konsertmester i Oslo-Filharmonien gjennom flere år. Hvordan ser hun på rollen?
– Jeg tenker på rollen slik: man skal spille stemmen sin som en solist og med samspill som i kammermusikk. I tillegg skal man lede orkesteret og da behøver man et kroppsspråk som er lett å følge. Helt til slutt må man ha oversikt over partituret, man har samspill med blåserne så vel som strykerne, sier Båtnes og legger til:
– Det er på mange måter den ultimate kompleksiteten. Alle ledd av hva man kan gjøre som utøver er til stede – og i tillegg skal man også ha soloer.
Kollegaer
For øyeblikket er det ledig stilling som konsertmester i Oslo-Filharmonien. Hva ser du etter i en konsertmesterkollega, Elise Båtnes?
– Jeg ser etter en god utøver, først og fremst. Personen må være interessert i samspillet og tenke kammermusikalsk om det å spille. Man må også ha en egen oppfatning om musikken, ta det dirigenten sier og gjøre det til sitt eget, sier hun.
Båtnes sier hun ser mange kvaliteter i Ina Han Brekke, både som utøver og leder.
– Hun er en sterk som utøver, så hun kan fokusere på andre ting enn å spille riktige toner. I tillegg er hun tydelig i kroppsspråket. Om det er en usikkerhet i første prøve, så går Ina foran med et godt eksempel og drar med seg gjengen, sier hun.
Fikk du med deg saken om hvordan årets sommersamling for Ung Filharmoni ble? Les her.
Lede Oslo-Filharmonien
Han Brekke ser mest frem mot å erfare det å lede andre og hva det vil si å være konsertmester. I tillegg er Ung Filharmonis avslutningskonsert alltid et høydepunkt.
– Det er en helt utrolig opplevelse å spillle med et dobbelt orkester og å spille med Oslo-Filharmonien. Det er gøy å oppleve personlighetene til OFO-musikerne og få spille med dem, sier Han Brekke.
Og i tillegg lede dem som konsertmester?
– Ja, det blir stort.
Fakta om Ung Filharmoni
|
-
- T
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Dagbok fra unntakstilstand
En øvingslogg er et viktig redskap for å øve mest mulig effektivt i en travel hverdag. Den hjelper deg reflektere i forkant og etterkant av økten ved å stille spørsmål som: hva må du øve mer på? Var øvemetoden vellykket?
Det var derfor planlagt at alle deltakerne på det Nasjonale Klavertiltaket skulle få en innføring i øvingslogg på samlingen i mars og føre en i månedene fremover.
Men da covid-19 ankom og samlingen ble utsatt, fikk øvingsloggen en helt annen betydning.
Avgjørende for øvingen
Alle utøverne på Klavertiltaket fikk et alternativt opplegg under korona. Det innebar blant annet én-til-én-oppfølging fra pianist Gunilla Süssmann.
For Katrine Pavljuk (18) ble konsert etter konsert avlyst og hun merket at motivasjonen ble svekket. Samtalene med Süssmann var avgjørende i å holde motivasjonen oppe.
– Det har vært veldig motiverende. Det har vært viktig å ha noen som forstår deg og din situasjon, noen man kan spørre om råd. Uten de samtalene hadde det kanskje ikke blitt så mye øving, sier hun.
Tidligere har Katrine ført logg over antall timer, men aldri skrevet en detaljert plan over øvingen.
– Det er noe helt annet å skrive øvelogg enn å føre timer. Med øvelogg får jeg en større bevissthet rundt hva jeg øver på og hvorfor. Det gjør meg mer strukturert, sier hun og legger til:
– En utfordring for meg har vært å variere fremgangsmåtene, altfor ofte blir øvingen min repetitiv. Men om jeg skriver ned konkrete mål for økten, er det lettere å angripe problemet på forskjellige måter.
Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV
‘Dagbok fra unntakstilstand’
Gunilla Süssmann har selv vært en internasjonalt anerkjent pianist og har stor tro på verdien av øvingslogg. Men det ble en annen situasjon enn hun så for seg.
– Vi hadde planlagt at alle deltakerne skulle bruke øvelogg i lang tid før koronaepidemien. Øvelogg er en fin måte å strukturere en travel hverdag – men når alle aktiviteter er vekk, kan det føles meningsløst å strukturere dagen, sier hun.
– En etter en forsvant alle konsertene og de mistet alle mål å jobbe mot. Øveloggen må ha føltes som å skrive en dagbok fra unntakstilstand, legger hun til.
Süssmann tror at øvingsloggen kan ha en vel så viktig verdi når alt står stille, ved at den hjelper deg med å definere tydelige mål og strukturere øvingen. Men det var varierende respons.
– Mange syntes det var nyttig fra dag én, mens andre har opplevd som en utfordring å føre logg. Men det var flere som trengte et par uker før de så verdien, sier hun.
Flere av de unge talentene på Klavertiltaket har trukket frem samtalene med Süssmann som et viktig holdepunkt under korona. Det gjør hun også.
– Vi hadde samtaler om motivasjon og medgang, så vel som hvordan øveloggen gikk. Det var en vakker måte å bli kjent på i en tid hvor vi ikke kunne møtes, sier hun.
Fakta om Nasjonalt klavertiltak
|
Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
Fra NMH-avslag til orkesterjobb på fem år
Som 19-åring fikk Heming Valebjørg avslag på slagverkstudiet ved Norges musikkhøgskole. Drøye fem år senere, fikk han fast jobb i Oslo-Filharmonien som 25-åring.
Hvordan jobbet han for å få en fast orkesterplass? Hvilke råd vil han gi til unge musikere?
Ikke mislykka om man feiler
Da Heming Valebjørg først fikk avslag, føltes det tøft. Det er lett å bli demotivert, men han så på det som en mulighet.
– Det var en nedtur. Men jeg visste at jeg ikke var god nok på melodiske slagverk og jobbet som et som et svin med det. Jeg vant en plass året etter, sier han.
Det er Valebjørgs første gang som instruktør på Ung Filharmoni. Han er imponert over alle de unge talentene, men han håper at de er forberedt på å få noen avslag på veien mot å bli musiker.
– Jeg sitter med inntrykket av at mange i vår bransje prøvespiller én gang, kanskje to, og gir opp om de ikke lykkes. Det synes jeg er en uting – hvis man ikke lykkes ved første forsøk, betyr ikke det at man er mislykka, mener Valebjørg.
Han trekker fremmer skuespiller Linn Skåber som trengte fem forsøk for å komme inn på Teaterhøgskolen. Om hun hadde gitt opp på første forsøk, ville hennes karriere aldri blitt noe av.
– Det er ikke mange som begynner sent på musikkstudiet, men det burde kanskje vært flere. Alle har forskjellige forutsetninger og trenger forskjellig mengde tid, det er mange faktorer som spiller inn. Ingen er udugelige selv om de ikke kommer inn på første forsøk, mener han.
Innse egne svakheter
Valebjørg fikk en vikarkontrakt i Oslo-Filharmonien som 24-åring og satt der til stillingen ble lyst ut.
– Jeg måtte prøvespille til posisjonen jeg hadde sittet i i 1,5 år. Det var en spesiell og nervepirrende følelse, og jeg jobbet mye mentalt i forkant. Jeg innstilte meg på å gjøre mitt ytterste og være fornøyd med det, forteller han.
Det gikk heldigvis bra, og Valebjørg ble da yngste medlem av Oslo-Filharmonien. Hva mener han selv var avgjørende for å komme seg inn i et symfoniorkester?
– Søk ut musikere som er bedre enn deg og spill med dem. Det kan virke skummelt, men det verste du får er et nei. Og det er uvurderlig erfaring, du blir tvunget til å strekke deg enda høyere, sier han.
Veien mot toppen går gjennom å tørre å innse sine egne svakheter og så jobbe for å bli bedre. Valebjørg snakker ut fra sin egne erfaring av å bli avvist.
– Jeg hadde et valg da jeg fikk avslag på grunn av mine ferdigheter på melodisk slagverk som marimba, mellom å gi opp eller jobbe hardt med mine svakheter. Det er viktig at alle unge også forstår at å feile på enkeltdeler betyr ikke at helheten også er feilet.
En ærlig samtale
Etter tre dager med øving var det mange av de unge talentene som brant inne med spørsmål til mentorene fra Oslo-Filharmonien. Søndag kveld ble de delt opp i tre samtalegrupper hvor de fikk mulighet til å spørre om alt de lurte på.
På fiolinistenes samtale var det tre fiolinister med lang fartstid i Oslo-Filharmonien som svarte på spørsmål: Elise Båtnes, førstefiolin og konsertmester; Arne Jørgen Øian andrefiolin og Eileen Siegel, førstefiolin og nestgruppeleder.
Resultatet ble en livlig og ærlig samtale rundt livet som orkestermusiker.
For strengt?
Et spørsmål som skapte debatt var om den klassiske verden er ‘for streng’. Flere av de unge uttrykte frustrasjon over at man ikke kunne sitte avslappet under orkesterprøve eller konsert når man selv ikke spiller.
– Jeg trekker ofte en parallell til skuespillere, de er alltid bevisste på hvordan de blir oppfattet på scenen. Selv om de ikke spiller, sender de et signal om at de bryr seg gjennom å ha en åpen og oppmerksom kroppsholdning, sier Elise Båtnes
– Det samme gjelder orkestermusikere. Det handler om publikums konsertopplevelse og vår kroppsholdning er med på å forme det. For målet vårt er å gi publikum en fantastisk musikkopplevelse, det handler ikke om oss, fortsetter hun.
Likevel var det flere av de unge musikerne som følte det var for konservativt når en avslappet holdning oppfattes som at man ikke bryr seg. Det føles demotiverende å følge rigide retningslinjer. Arne Jørgen Øian er ikke enige i at de er rigide.
– Vi får kommentarer om vi har en for dårlig holdning, både fra publikum og dirigent. Det viser en manglende respekt for kolleger i orkesteret om man ikke sitter oppmerksomt og følger med. Det preger helhetsopplevelsen, sier han.
Å uttrykke seg selv
I et orkester kan man være over 100 musikere. En annen bekymring blant de unge var hvorvidt det er rom til å være seg selv og uttrykke sin personlighet. For Elise Båtnes har det aldri vært et problem.
– Jeg har vært orkestermusiker i 30 år, og jeg har ikke en eneste dag følt at jeg ikke kan være meg selv. Alle skal uttrykke sin egen personlighet, ellers blir det et kjedelig orkester. Bare se til Berliner-filharmonikerne, kanskje verdens beste orkester, der er nettopp alle personligheter, sier hun.
Båtnes mener at det ikke er en trang boks alle må passe inn, heller tvert om. – Bare se på oss tre, hvor forskjellige vi er, sier hun og ler.
Vil ha personligheter
Andre spørsmål dreide seg om hvorfor man ikke klapper mellom satser og hvordan man finner man best fingersetning. Og hva skal til for å få sparken? Veldig mye, forteller filharmonikerne, du må nesten komme full på jobb. Nei, seriøst: når man har kommet seg gjennom prøvespill, prøveuke og så et halvt års prøvetid, sitter man ganske trygt i stillingen.
Hvordan man får orkesterjobben svarte de også på. Mange lurte på hva juryen ser etter under et prøvespill.
– For det første: før et prøvespill får du tilsendt utdrag fra orkesterlitteraturen. Noe standard, men også noe nytt. Forsøk å reflektere over hvorfor vi har valgt disse verkene: hva vil sannsynligvis juryen at du skal vise?, sier Eileen Siegel.
– Alle er på et utrolig høyt instrumentalt nivå, så det avgjørende er ofte utstråling og personlighet. Noe vi ofte ser er man har masse personlighet på fele-stykkene, men med mindre utstråling på orkester-utdragene. Mange tror orkestermusikere ikke skal utvise personlighet, men det er feil. Vi vil ha personligheter, sier Siegel.
Den største utfordringen hittil
Dagny Mehus (18) har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten i 2016, men hun har ikke vært soloist før i år. Det har medført nye utfordringer – nå er nervene blitt et større tema enn det tekniske. Heldigvis får hun god hjelp i enkelttimer.
Nerver før solo
– Det er mitt første år som solist og jeg har i tillegg fått en stor solo. Den varer gjennom nesten en hel sats av Ildfuglen!, sier Dagny.
Er du nervøs?
– Ja, jeg er litt nervøs. Det er nye utfordringer som kommer med solist-rollen. Du har et ekstra ansvar for alle kommer inn riktig, og musikken er ofte vanskeligere teknisk. I tillegg så hører alle om du gjør en feil, sier hun og ler.
Hvordan har du jobbet for å forberede deg?
– Jeg har jobbet mer med å takle det psykiske presset, blant annet forsøker jeg å få pulsen opp under øving for å simulere konsertopplevelsen. Og så har jeg øvd så mye at jeg kan stykket utenat.
Har du fått arbeidet mye med soloen på UngFil?
– Siden det er en solo, så er det ikke relevant å øve på under gruppeprøvene. Så jeg er glad for at vi får to enkelttimer med musikerne fra Oslo-Filharmonien, hvor jeg får gjennomgått den i detalj. Med Linn Cecilie fikk jeg øvd på frasering og vanskeligheter ved soloen. Det føles godt å få tilbakemelding, sier hun.
Tryggheten i musikken
Alle de unge talentene får to individuelle timer med en musiker fra Oslo-Filharmonien, hvor de får diskutert sine egne spørsmål og løst problemer. Dagny fikk lørdag en enkelttime med Linn Cecilie Ringstad, faggotist i Oslo-Filharmonien. Hun roser sin yngre kollega som ‘svært begavet’.
Hvordan jobber du med å forberede Dagny?
– Det viktigste for meg er trygghet i musikken gjennom gode forberedelser. Det gir spilleglede siden man får tid til å nyte musikken. Jeg håper å bistå Dagny med at hun føler seg så trygg på soloen at hun finner glede i musikken, sier hun.
Hadde du noe tilsvarende tilbud som ung musiker?
– Nei, men det skulle jeg ønske at jeg hadde. Talentene her får et unikt innblikk i orkesterlivet og musikken, sier hun.
Tilbake for femte år på rad
Dagny Mehus er blant de få som har deltatt på Ung Filharmoni hvert år siden oppstarten.
Jobber du annerledes nå enn ditt første år på Ung Filharmoni?
– Tidligere så øvde jeg mest på mine egne stykker. Men UngFil har lært meg at jeg er en del av en større helhet, så nå forbereder jeg meg ved å se på helheten i musikken og orkesteret, sier hun.
Har det gått fint å øve frem mot årets UngFil?
– Jeg merket motivasjonen fikk seg en liten trøkk da koronaviruset ankom. Men det ble lettere å øve da vi fikk beskjed om at UngFil ikke ble avlyst. Da fikk jeg noe å jobbe mot og kunne glede meg til å spille med andre igjen, sier hun.
Dette er ditt femte år som deltaker. Hvorfor kommer du tilbake år etter år?
– Hvor ofte får man muligheten til å spille fantastisk orkestermusikk med dyktige folk – som i tillegg er på sin egen alder? Det er sjelden kost.
Duket for sommersamling
Senter for talentutvikling og Oslo Filharmoniske Orkester har jobbet på spreng for å finne en trygg og god løsning for oppstarten av årets Ung Filharmoni, det nasjonale talentprosjektet for unge orkestermusikere. Nå er det klart at årets sommersamling vant kampen mot avlysning og gjennomføres som planlagt, fra 19. til 23. juni på Rønningen folkehøgskole i Oslo.
Prosjektgruppen for Ung Filharmoni har utarbeidet et nytt opplegg som byr på samspill i store og små grupper, individuelle timer og inspirerende aktiviteter – som samtidig følger helsemyndighetenes anbefalinger om avstand og godt smittevern. I løpet av uka skal de unge talentene øve inn og perfeksjonere både Ildfuglen av Stravinsky og Sjostakovitsjs festivalovertyre som de spiller side om side med Oslo-Filharmonien i høst.
Viktig å gjennomføre
For Senter for talentutviklings leder, Anders Hall Grøterud, har det vært viktig å få gjennomført prosjektet og gi de unge talentene et godt tilbud.
– Vi er veldig glade for å unngå avlysning og for at vi nå har planene klare for et fysisk opplegg av høy kvalitet. Vi vet at mange ser frem til sommersamlingen etter en lengre periode med øving alene og avlyste sommerkurs, sier Grøterud.
Han innså tidlig at det blir spesielt viktig å gjennomføre Ung Filharmoni i annerledesåret 2020.
– Ett år er mye i en femtenåring eller en syttenårings liv, og det å miste viktige talenttilbud som Ung Filharmoni kan være avgjørende for om man fortsetter med musikk på dette nivået. Derfor har vi jobbet intenst for å få til dette, sier han.
Vil du holde deg oppdatert på det siste innen talentutvikling? ABONNER PÅ SENTER FOR TALENTUTVIKLINGS NYHETSBREV
En enestående opplevelse
2020 blir Ina Han Brekkes (17) fjerde år som deltaker i Ung Filharmoni, og i år har Oslo-jenta vunnet plassen som konsertmester. Hun opplevde de første årene var som svært viktige for egen utvikling og motivasjon.
– Jeg husker første gang jeg deltok, det var utrolig stort. Da vi spilte side om side med Oslo-Filharmonien – det er en følelse som ikke kan etterlignes. Det gjorde stort inntrykk og er en erfaring jeg har tatt med meg videre, også til øverommet, sier hun.
Brekke merker hvordan motivasjonen hos jevnaldrende musikere preges av at man ikke har fått spille med andre eller foran et publikum. Hun er enig med Grøterud om at Ung Filharmoni vil være ekstra viktig i år.
– Vi har alle savnet å spille sammen med andre, så dette gir ekstra inspirasjon. Følelsen av å sitte på en scene midt i et dobbelt orkester er noe jeg unner alle å oppleve. Det er en helt enestående opplevelse som gir enorm spilleglede.
Mer kvalitativ øving
Planlegging og gjennomføring av sommeruka skjer sammen med musikerne i Oslo-Filharmonien. En av dem er Inger Besserudhagen, solo-hornist i OFO gjennom tretti år og med i Ung Filharmonis fagutvalg.
– Å jobbe med Ung Filharmoni er noe av det mest betydningsfulle jeg gjør som musiker og pedagog. Jeg er utrolig glad for at vi gjennomfører sommersamlingen i år, selv om den blir litt annerledes, sier hun.
Korona har gjort at konsertmulighetene er usikre i sommer og derfor er fokuset på samspill i store og små grupper fremfor de store tuttiøvelsene. Det har ført til mer individuell undervisning og flere prøver med de ulike instrumentgruppene.
Besserudhagen synes det er en fordel med mer kvalitativ øving på individ- og instrumentnivå, og forteller at orkestermusikerne gleder seg til å spille med de unge filharmonikerne.
– Alle i OFO synes det er veldig morsomt og givende, det gir energi å kunne dele kunnskap med noen så sultne og lærevillige. Og det samme gjelder de unge: jeg er sikker på at alle med motivasjonsproblemer vil få en skikkelig kickstart nå med Ung Filharmoni!
Fakta om Ung Filharmoni
|
-
- Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling
- Filtrer på dato
juli 2023
PÅ SCENEN MED: Hanna Kallestad
Hanna Kallestad, konsertmester i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, leker seg frem til kjernen i musikken.
Slik blir du årets sommerøver
En ny konkurranse gir deg ekstra motivasjon til å øve i sommer – og muligheten til å vinne en drømmedag med en av dine favorittartister.
– De er våre fremtidige kollegaer
Hvorfor bruker musikere fra Oslo-filharmonien sommerferien sin på å inspirere deltakerne på Ung Filharmoni?
juni 2023
– Vi snakker for lite om det
Musikerne fra Oslo-filharmonien svarte ærlig på alt Ung Filharmoni-deltakerne lurte på. Et viktig tema var musikerhelse.
Symfoniske helhetsassistenter
I midten av orkesteret sitter musikere med en helt avgjørende oppgave: De skaper helheten.
Skinner gjennom orkesteret
Oboistene har en helt særegen rolle i orkesteret. Med årets verk blir de satt på prøve.
– Den beste orkesterskolen
Dirigent Eivind Aadland har to tips til unge musikere.
Finner de tonen?
Det var både nerver og nysgjerrighet da Ung Filharmonis sommersamling ble blåst i gang.
Et møte med idolet
Stjernepianisten Leif Ove Andsnes tok seg tid til å dele sine beste råd med unge klavertalenter.
– Ga meg en vei videre
Camerata Bergen feiret både nye og gamle bergenstalenter under Festspillene.
– Hvem er sjefen? Solisten eller dirigenten?
En ny generasjon musikere blir stadig mer personlige i sin tolkning av klassiske verk. For fiolinist Sara Övinge var det en aha-opplevelse å finne sin egen stemme.
PÅ SCENEN MED: Silje Grönning
Et tips fra læreren gjorde at Silje Grönning sluttet å bli nervøs før vanskelige partier.
april 2023
Repertoar på repetisjon
Det finnes millioner av klassiske verker. Hvorfor lærer vi alle det samme?
Klaverkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal klaverkonferanse i Bergen 26. - 27. mai 2023.
