Nåløyet du må igjennom
Les om høydepunktene- og se opptak fra Høstseminaret 2024.
Talent er mer enn gener
Sæther er førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og har i mange år forsket på talentutvikling blant unge fotballspillere. Se hans innlegg fra årets Høstseminar nederst i saken.
– Treningsmengde i seg selv kan ikke forklare hvorfor noen ender opp som profesjonelle spillere og andre ikke, sier han.
Handler ikke bare om kampen i morgen
Etter Sæthers erfaring er det ikke nødvendigvis en avgjørende sammenheng mellom hvem som er gode i tidlig alder og hvem som når toppnivå som voksne.
Han viser til egen forskning på mannlige fotballtalenter fra årskullet 1991, hvor kun 12% av de som ble plukket ut til nasjonale samlinger som 14-åringer endte med å spille på elitenivå ti år senere.
– Det sier noe om at jo tidligere vi prøver å identifisere, jo vanskeligere er det å treffe, mener han.
Han trekker frem forskeren Françoys Gagné, som sier at det er stor forskjell mellom ferdigheter og potensial: Det er ganske lett å se og definere hvem som har en ferdighet, men det vanskelige er å forutsi hvordan denne ferdigheten kommer til å utvikle seg videre.
I sitt arbeid skiller Sæther på lignende vis mellom identifikasjon og seleksjon.
– Seleksjon handler om å plukke ut de beste spillerne til kampen i morgen, mens identifisering handler om å se hvem som har det beste utviklingspotensialet for fremtiden, forklarer han.
Forskningen på 91-kullet viser dessuten et knekkpunkt: Alle som kom med på aldersbestemte landslag fra de var 18 år og oppover, endte som proffspillere.
– Dette er en sammenheng vi ikke ser på 15- 16- og 17-årslagene. Koblingen mellom landslagsspill og det å nå høyeste nivå er der, men kommer sent i løypa, sier Sæther.
| Les også: Fem år med talentutvikling – hva nå?
Mysteriet «talent»
– «Talent» er gjerne det ordet vi bruker når vi ikke vet hva annet vi skal si, når vi ikke kan forklare det vi har foran oss, sier Ellen Stabell.
Hun er forsker, og leder for CEMPE (Centre for Exellence in Music Performance Education) ved Norges musikkhøgskole.
Hun forteller at den definisjonen som er mest brukt i Norge kommer fra Tid for talent (2008): «Et talent er en elev med spesielle forutsetninger og motivasjon for å arbeide med musikk.»
– Grunnen til at denne har stått seg er at den ikke sier noe om hvor disse forutsetningene kommer fra. Den nevner ikke det medfødte, forklarer Stabell.
Sæther kommer med lignende syn fra idrettens verden: «Talent» kan forstås som noe statisk; noe enkelte har og andre mangler. Eller mer dynamisk; som noe vi har i dag, men ikke nødvendigvis evner å videreutvikle.
– En av de bredeste definisjonene beskriver et individ som innehar en del spesifikke anatomisk-fysiske kjennetegn og evner. Det handler også om personlighetstrekk, sier han.
Men disse forutsetningene alene er ikke ensbetydende med god utvikling.
– Egenskapene gjør det relativt sannsynlig at man når et høyt prestasjonsnivå, forutsatt at en spesifikk type trening eller miljømessige forhold legger til rette for utvikling, forklarer Sæther.
Født sånn?
For hvor viktig er egentlig det medfødte, og hvor stor betydning har miljøet?
Nye tall fra Stabells forskning på deltakerne i Ung Filharmoni viser at 79% har søsken som også spiller et instrument. 21% svarer at de ikke har søsken som spiller, men da må det tas i betraktning at 8% av disse ikke har søsken i det hele tatt.
77% har foreldre som spiller et instrument, og 1 av 3 har foreldre som er profesjonelle musikere.
– Dette tallet er jo skyhøyt, og tallene blir enda høyere når vi ser på den gruppen som begynte å spille aller tidligst, sier Stabell.
Også innen idretten er det vanlig at barn av profesjonelle utøvere blir veldig dyktige. Ligger forklaringen i genetikk? Sæther tror de sosiale dimensjonen har vel så mye å si.
– Studier viser at tidligere toppidrettsutøvere har et veldig avbalansert, rolig forhold til sine barn, og ikke hauser opp deres ferdigheter og egenskaper, men blir en sparringspartner som har ro og vet at dette krever maks utvikling, sier han.
– Sammenlignet med en del foreldre som ikke har den samme bakgrunnen, som er på evig jakt etter gode utviklingsmuligheter og å finne ut hvordan utviklingen foregår. Dette kan bli et jag hvor spilleren blir skadelidende.
Ellen Stabell forklarer at barn som senere blir musikere ofte har vokst opp med rik tilgang på musikalske opplevelser, selv om det ikke er sånn at foreldrene må være profesjonelle musikere. Men det har vært masse musikk i hjemmet.
– Når et slikt barn kommer til musikkopplæring som 6- eller 7-åring og har så lett for det, har så mye naturlig musikk og kjenner så mye musikk, da er det sannsynlig at vi vil se et talent; en elev med spesielle forutsetninger for å drive med musikk, sier hun.
Viktig å skape en «vi-følelse»
Hva er så den beste måten å ivareta talentene på? Sæther mener det er en balansegang mellom å tilrettelegge for det enkelte individ, og å ivareta det psykososiale miljøet.
– Det er åpenbart en tøff reise å prøve å ende opp som toppspiller. Jeg tror utviklingsmiljøet, og hvordan man jobber sammen, er et viktig parameter, sier han.
Som eksempel trekker han frem fotballklubben Ajax i Amsterdam, en av klubbene i Europa som er best på å dyrke fram spillere på toppnivå.
– De bruker rollemodeller aktivt, i form av tidligere toppspillere som kan gi de unge gode tips og forklare hvordan utviklingen vanligvis skjer. De beskriver seg som mer enn en klubb; det er en familiefølelse hvor alle står sammen, og det er viktig å skape en vi-følelse.
På spørsmål om det er nødvendig med talentprogrammer når kun 12% av 14-åringene faktisk ender på toppnivå, er svaret et tydelig «ja». Utøverne trenger hjelp i overgangene, for eksempel fra junior- til seniornivå.
– Vi må ha støttesystemer som hjelper utøverne over, vi kan ikke forvente at de skal håndtere det selv, sier Sæther.
– Det er mange som er villige til å investere veldig mye i idretten sin, men det er ikke sånn at om du trener julaften, nyttårsaften og i dårlig vær, så er det dét som gjør at du lykkes. Det handler om det indre drivet som en del utøvere har, for å ønske å ta idretten sin så langt som mulig, sier han.
| Les også: Føler de øver for lite – Talenter med dårlig samvittighet
Interessen må komme innenfra
I etterkant av foredragene ble de samme temaene diskutert av et panel bestående av Stephan Barratt-Due, Per Gisle Haagenrud, Tine Thing Helseth, Dmitrij Osadchuk, Marianne Solheim Moberg, samt Petter Thoresen fra Olympiatoppen. (Video nederst i saken)
Det var enighet om at familiebakgrunn og ferdigheter alene ikke er nok; det trengs også en indre drivkraft for å nå helt opp.
– For meg handler talentutvikling mye om det å finslipe begavelsen. «Talentet» er å ha drivet, ønsket, ambisjonen om å videreutvikle seg, sier Stephan Barratt-Due.
Han synes det var interessant å høre om foreldre som selv er profesjonelle utøvere, som ofte er flinkere til å skape rammer rundt barna sine. Også å sette grenser.
– Vi ser det samme hos mange musiker-foreldre, som ofte har en veldig avslappet holdning til egne barn. De vet at det trengs modningstid. Problemet oppstår når foreldrene har ambisjoner på vegne av barnet. Barnet opplever kjærlighet og oppmerksomhet hvis det lykkes, men lykkes man ikke, så mister man litt av den kjærligheten, sier Barratt-Due.
Marianne Solheim Moberg mener også at mye handler om elevenes eget driv. Hun forteller om en tidligere elev ved UT Bjergsted, som i dag jobber i symfoniorkester.
– Hun kom ikke inn første gang hun søkte, men så var hun så interessert at hun selvfølgelig kom inn andre gang. For oss er det veldig viktig at det er interesse og motivasjon som gjør at du søker. Og så må du naturligvis være på et visst nivå, sier Moberg.
– Alle skal ikke bli musikere, men kanskje blir de en av disse irriterende legene som har blitt kjempegode til å spille, sier Haagenrud.
– Resultatet blir ikke pent selv om det er godt
Per Gisle Haagenrud er enig med Sæther i at miljøskaping og kalibrering er sterke pådrivere for å oppnå gode resultater.
– Det har jo vist seg at evnen til å få med foreldrene og det sosiale rundt barna er helt avgjørende. Hadde det ikke vært for det, så tror jeg definitivt ikke at gevinsten hadde vært så stor. Bare det å få spille med elever som er litt eldre og som de kjenner til er en kjempegevinst, sier han.
Dmitrij Osadchuk forteller at han ikke var typen som elsket å øve da han var liten.
– Men moren min fortalte meg at hvis du ikke øver, så blir det vanskelig. Da kjente jeg at dette vil jeg. Og når jeg hadde en god konsertopplevelse, eller jeg så folk på min alder og litt eldre som spilte helt fantastisk, da ble jeg veldig inspirert.
Haagenrud tror det er viktig å gi elevene den tiden de trenger, og la dem utvikle seg i sitt tempo.
– Noen elever er tidlig veldig kjappe teknisk, men kanskje mangler samme elev musikalitet. Så er det motsatt hos en annen. Da får man utvikle det etter hvert, sier han.
Petter Thoresen er enig i dette.
– Vi vet at det potensialet som et talent eller en begavelse kan skape, det materialiserer seg ikke på et toppnivå før i 25-30-årsalderen. Så det lønner seg kanskje å holde litt igjen, og en av grunnene er nettopp dette indre drivet, sier han.
– I mitt eget miljø ser vi at i de tilfellene hvor noen er gode, men uten det indre drivet, så blir ikke resultatet så pent selv om det er godt. I Norge har vi veldig mange muligheter, så alle trenger ikke å bli yrkesmusikere eller langrennsløpere. Det finnes mange områder å lykkes på. Vi vil ha mennesker som trives godt i den rollen de skal ta, sier Thoresen.
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det fjerde i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere er multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Føler de øver for lite
På årets Høstseminar kunne Ellen Stabell presentere helt nye resultater fra en undersøkelse gjort blant deltakerne i Ung Filharmoni (video nederst i saken).
Stabell er leder for Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE) ved Norges musikkhøgskole, og har tidligere presentert tall fra Talentundersøkelsen, gjennomført på «UngFil» og Nasjonalt Klavertiltak. Undersøkelsene tar for seg temaer som hvor mye de unge musikerne øver, hvor mange talentprogrammer de deltar på, og hva slags karrieredrømmer de har.
– Dette er kanskje den gruppen unge orkestermusikere i Norge som har kommet lengst på sine instrumenter. Kanskje også de mest dedikerte, sier Stabell.
De eldste øver mest
I undersøkelsen svarer 92% av respondentene at de øver 5 dager i uken eller oftere, mens 75% øver hver eneste dag.
Imidlertid er det store forskjeller på hvor mange timer musikerne oppgir at de bruker på egenøving per uke. Tallet er aller lavest for elevene på videregående skole (15 timer i gjennomsnitt), men ifølge Stabell bør man ikke lese for mye inn i det.
– Timeantallet her sier oss ikke så mye annet enn at spennet er veldig stort. Tallene spriker fra én til 33 timer total øvingstid i uken, sier hun.
Én times øvingstid i uken gjelder hovedsakelig elever som har tatt pause eller bestemt seg for å slutte med musikken.
Det er deltakerne på slagverk og klaver som oppgir høyest antall timer, etterfulgt av strykerne, og deretter blåserne. Dette resultatet kan imidlertid være preget av instrumentfordelingen på de ulike aldersgruppene i undersøkelsen.
På Ung Filharmoni er den øvre aldersgrensen høyere for blås og slagverk, slik at respondentene som går på høyere musikkutdanning i all hovedsak tilhører denne gruppen, mens samtlige av de spurte ungdomsskoleelevene er strykere.
For sistnevnte gruppe er snittallet 20,8 timer i uken, mens det på høyere musikkutdanning er 22,5. Tabellen viser et fall i antall øvingstimer fra ungdomsskole til videregående, før det øker igjen på høyere utdanning.
– Det er de på høyere musikkutdanning som oppgir å øve mest; da har man jo også mer tid, påpeker Stabell.
Den dårlige samvittigheten
Av de 72 deltakerne på Ung Filharmonis sommersamling var det 48 som gjennomførte hele undersøkelsen fra start til slutt. Det gir en svarprosent på 67.
– Det betyr at dersom det er én person som øver veldig lite eller veldig mye, så gjør det stort utslag på totalen, forklarer Stabell.
Etter som antallet respondenter i undersøkelsen er relativt lavt bør man være forsiktig med å trekke konklusjoner ut i fra statistikken. Likevel er det mulig å peke ut noen tendenser.
UngFil-deltakerne har blant annet blitt bedt om å svare på en rekke påstander angående øving ved å gradere dem fra 1-5, der 5 er helt enig og 1 er helt uenig.
De aller fleste svarer at de ofte er motivert for å øve (4,0 i snitt), at de øver bedre når de har konserter å øve mot (4,4), men også at de ofte går rundt med en følelse av å øve mindre enn de bør (4,0).
Tallet er jevnt over høyere blant studentene på høyere musikkutdanning enn på videregående og ungdomsskole.
| Les også: Talentundersøkelsen stryk – Talent på fulltid
Stort press fra flere hold
At musikerne tilsynelatende går rundt med mye dårlig samvittighet, tross at de aller fleste øver minst fem dager i uken, var også emne i en påfølgende panelsamtale under Høstseminaret.
Per Gisle Haagenrud ved Barratt Due peker på en krevende skolehverdag, og mye press fra flere kanter, som mulige årsaker til at elevene stresser med å få øvd nok.
– De som er begavede og øver mye på instrumentet sitt, har etter min erfaring samme forhold til skole og lekser. De vil vise at de er disiplinerte også der, og det påvirker dem psykisk å føle at de har for dårlig tid, sier Haagenrud.
– Vi må inn og fortelle dem at det ikke er mulig å skaffe flere ledige timer i døgnet, men at de må bruke hver enkelt time på best mulig måte, og være fornøyd med det. De skal også ha tid til å bygge seg opp som mennesker for å bli fullgode musikere, sier han.
Dette er en beskrivelse trompetist Tine Thing Helseth kjenner seg igjen i. På videregående måtte hun lære seg at det ikke nyttet å ha dårlig samvittighet hele tiden.
– Jeg kjente mye på at jeg måtte øve mer, jeg fikk ikke øvd nok, det var for få timer i døgnet. Så snakket jeg mye med læreren min om det, og til slutt greide jeg å godta at dette er den tiden jeg har, jeg får ikke øvd mer. Da ble også øvingen bedre, forteller hun.
Marianne Solheim Moberg, leder for Unge talenter Bjergsted, mener også at det er viktig å senke elevenes stressnivå.
– Det viktigste vi kan gjøre er å gi dem god samvittighet, for det er så mange som har psykiske utfordringer. Vi må lære dem hvordan de skal øve den dagen de ikke har tid, gi dem en skikkelig oppskrift som gjør at de ikke tror de bare må legge på flere timer, kommenterer hun.
| Les også: Talentundersøkelsen klaver – Alle vil bli profesjonelle musikere
Må lære om øving
Så hvilke verktøy er det de unge musikerne trenger? Og hvordan kan de tilegne seg dem?
Stabell viser til en undersøkelse utført av Harald Jørgensen på 90-tallet, hvor det kom fram at få av høyskolestudentene mente de hadde lært noe om øving fra sine lærere. Dette bildet ser imidlertid ut til å være i endring, ifølge undersøkelsen.
– Det kom mange reflekterte besvarelser rundt hvordan de øver. Studentene på høyere utdanning øver ofte skalaer og skriver øvelogg, som mange vil mene er gode øvevaner, forteller Stabell.
Sigyn Fossnes ved Barratt Due synes resultatene er gledelige.
– Mange lærere i dag jobber mye med øving; lager øvingsseminarer og øvingsplaner, men det er fremdeles en vei å gå. Det er utrolig hvor mye som skal til av input for å bli en god øver, både overfor foreldre og elever, sier hun.
Det er bred enighet i panelet om at hverdagen for elever på musikklinja er alt for presset, og at noe må gjøres. Men enn så lenge er tidsklemma et faktum.
Cellist Ole Eirik Ree trekker frem indre øving, eller øving uten instrument, som en god teknikk å lære videre. Det kan gjøres hvor og når som helst, og avhenger ikke av rammene rundt øverommet.
– Det handler om å automatisere fysisk output, slik at kroppen utfører det den indre stemmen forteller deg, og du løser utfordringer mentalt så vel som fysisk. Har du alt dette på plass før du går inn på øverommet, så er du effektiv, sier han.
Fossnes er enig i dette.
– Selvfølgelig skal man jobbe grundig instrumentalteknisk, men ved å synge eller forberede seg mentalt kan mye av det tekniske også løse seg selv. Da kan man til de grader forkorte øvingstiden, sier hun.
| Les også: Høstseminaret 2020 – Morgendagens musikere er multitalenter
Ikke nok med ett tilbud
Stabell har også kartlagt undervisningsmengden til de unge musikerne, og sett på hvor mange og hvor lange spilletimer de har, fordelt på antall lærere.
Ingen har timer som varer kortere enn 45 minutter.
– Gjennomsnittet er 96 minutter hovedinstrumentundervisning, fordelt på 1,4 spilletimer per uke, sier hun.
Mange ungdomsskoleelever har mye mer enn dette (132 minutter fordelt på 1,9 spilletimer), mens på høyere utdanning er det vanligste 60-70 minutter undervisning én gang i uken.
Undersøkelsen viser også at det er like vanlig å spille for kun én lærer, som å spille for to eller flere. 31% spiller kun for én lærer, og like mange tar timer med andre lærere av og til. 38% spiller for to eller flere lærere samtidig.
Hvordan får de unge musikerne til alt dette?
Svaret er at de kombinerer tilbud, forklarer Stabell.
– Alle som går musikklinje på videregående skole svarer at de går på andre programmer i tillegg, og det aller vanligste er å gå på to eller flere. Noen går på tre eller fire.
Blant paneldeltakerne har de fleste stort sett positive erfaringer med å «dele på» elevene.
– Årsakene til at de kombinerer er nok først og fremst pragmatiske. Det handler om strukturer, og at ett tilbud rett og slett ikke er nok, tror Ole Eirik Ree.
Forutsetter god kommunikasjon
– Jeg synes det fungerer veldig bra at elevene har ulike tilbud, egentlig er det nødvendig for å få dekket alt de skal innom, sier Sandra Lie Rognes.
– Akkurat nå har jeg en elev som er veldig interessert i musikk fra 1900-tallet, som ikke er min spesialitet, så jeg har gitt «halve ham» til en annen lærer slik at han får fordype seg i det. Det fungerer bra; vi gjør forskjellige ting, men jobber mot samme mål, sier hun.
Også Per Gisle Haagenrud er opptatt av at elevene må lære flere lærere å kjenne, og skulle gjerne hatt enda flere muligheter til dette i Bergensområdet.
– Det blir langt å reise helt til Oslo. Selv sender jeg elevene rundt til forskjellige lærere de siste årene før de skal prøvespille til høyere utdanning. Jeg tror det er viktig å la dem kjenne på kjemien med en ny lærer, og oppdage alle de dyktige lærerne vi har, sier han.
Tine Ting Helseth har på sin side bare hatt én trompetlærer om gangen; to til sammen gjennom karrieren. Hun har stor tro på denne modellen, i alle fall opp til en viss alder.
– Noen elever er modne og reflekterte, mens andre trenger tydeligere guiding. Så på grunn av egen erfaring tenker jeg at det å ha én lærer er det beste, dersom det funker, sier hun.
Sandra Lie Rognes påpeker viktigheten av forutsigbarhet og kommunikasjon dersom elevene skal få maksimalt utav det å forholde seg til flere lærere om gangen.
– Forutsetningen for å gjøre det optimalt er at vi er flinke til å kommunisere med hverandre, både mellom ulike lærere og ulike talentprogrammer, og legger en langsiktig plan, mener hun.
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det fjerde i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere er multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Velkommen til Høstseminar 7. oktober
Årets Høstseminar finner sted på Sentralen i Oslo torsdag 7. oktober kl. 12-16.
Programmet byr på spennende innlegg om hva talent og talentutvikling er, en fersk undersøkelse fra orkesterprosjektet Ung Filharmoni, og læring fra tre år med Nasjonalt klavertiltak.
I tillegg blir det paneldiskusjoner, kommentarer fra salen og musikalske innslag.
Se fult program og påmelding nederst i saken.
| Høstseminaret 2020 – Morgendagens musikere er multitalenter
Vi ønsker velkommen til lærere, pedagoger, ledere av fordypningsprogrammer, talentutviklere, mentorer og andre interesserte.
Blant bidragsyterne som deltar i diskusjoner og panelsamtaler er trompetist Tine Ting Helseth, pianist og pedagog Håvard Gimse, fiolinist og førsteamanuensis ved Barratt Due, Sigyn Fossnes, Petter Thoresen fra Olympiatoppen, og Stig Arve Sæther, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU.
Pedagog og forsker Ellen Stabell vil presentere sine nyeste funn i arbeidet med talentene i Ung Filharmoni, og det blir musikalske innslag fra deltakere i Ung Filharmoni og Nasjonalt klavertiltak.
Samme kveld blir det mulig å høre det nasjonale ungdomsorkesteret Ung Filharmoni når de deler scenen i Konserthuset med Oslo-Filharmonien. Det blir gratis inngang både på generalprøven kl. 10, og på selve konserten kl. 19.
Sammen skal de to orkestrene spille Symfoniske danser av Rachmaninoff, under ledelse av dirigent Mei-Ann Chen. Programmet består ellers av alt fra Masquerade av Ana Clyne til et nyskrevet bestillingsverk av Marcus Paus, Konsert for tuba og orkester, med August Schieldrop som solist.
Påmelding til dette i samme skjema.
| Talentundersøkelsen – Alle vil bli profesjonelle musikere
| MELD DEG PÅ HØSTSESEMINARET HER!
Program
1130 – Mat og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
1200 – Velkommen! Musikalsk innslag – Sebastian Svenøy, klaver.
1205 – Fem år med talentutvikling: Hva nå? Intro ved Anders Hall Grøterud.
1215 – Ny undersøkelse: Hva kjennetegner talentene i Ung Filharmoni? Presentasjon ved Ellen Stabell, Høyskolen Innlandet og Cempe/NMH.
1250 – Paneldiskusjon om resultatene av undersøkelsen med bl. a. Tine Thing Helseth, Per Gisle Haagenrud, Sigyn Fossnes, Sandra Lie Rognes, Ole Eirik Ree + kommentarer fra salen.
1320 – Pause
1335 – Tre år med Nasjonalt klavertiltak. Hva har vi lært? Innlegg ved Håvard Gimse, Anders Hall Grøterud m.fl. + spørsmål/kommentarer fra salen.
1400 – Hva mener vi egentlig med talent og talentutvikling? I fotball: Innlegg ved Stig Arve Sæther, NTNU I klassisk musikk: Innlegg ved Ellen Stabell, NMH
1445 – Pause
1500 – Paneldiskusjon «Hva er god talentutvikling i klassisk musikk?» Med bl a Petter Thoresen, Stephan Barratt-Due, Tine Thing Helseth, Marianne Solheim Moberg, Per-Gisle Haagenrud + kommentarer fra salen.
1545 – Musikalsk innslag: Dmitrij Osadchuk, fiolin.
1550 – Dagens take away – hva tar vi med oss videre fra dagen?
1600 – Avslutning
Best når det ikke gjelder
– Er det noen her som er lei av utsettelser og mål som forsvinner? Er det noen som sliter med motivasjonen til å øve alene? Leder for Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud, møter pandemi-trøtte musikkelever på Langhaugen videregående skole og får engasjert respons.
Elevene hører gjerne mer om hva de kan gjøre for å ta kontrollen over hverdagen tilbake. Mer om det senere.
Digital slitasje
Før jul 2020 holdt Senter for talentutvikling seminaret Best når det gjelder i Trondheim, Tromsø og Oslo. Våren 2021 har turen kommet til Bergen, i samarbeid med Langhaugen videregående skole og Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og til Stavanger i samarbeid med Unge talenter Bjergsted.
På Langhaugen vgs. fikk musikkelevene høre Grøterud i samtale med trompetist Tine Ting Helseth. Etter nøye planlegging og mye håndsprit, ble det til og med mulig å gjennomføre fysisk seminar.
Avdelingsleder for musikk, Åsne Kvamme, forteller om stor entusiasme blant elevene.
– Det var veldig fint at vi fikk dette i stand, de kastet seg inn i det og var veldig ivrige. Jeg tror alle begynner å kjenne på en digital slitasje nå, sier hun.
Etter 14 måneder med digital undervisning, avlysninger og stengte lokaler har flere unge talenter vurdert å slutte med musikken de hadde stor glede av for bare ett år siden.
På Langhaugen har de stort sett sluppet unna digital undervisning i det siste, men Kvamme forteller at de likevel merker en tretthet nå når situasjonen har vart så lenge.
– Det er samspill og kor som lider mest. Elevene må deles inn i mindre grupper, men vi har jo ikke ekstra lærere til å følge opp hver enkelt gruppe, sier hun.
Ferskvare
Konserter og fremføringer har det blitt færre av, noe også Tine Thing Helseth kunne fortelle at hun har merket konsekvensen av, selv om hun totalt sett fikk spilt ganske mye i 2020.
– Det vi driver med på scenen er ferskvare. Så når det plutselig går tre måneder fra én konsert til neste kan jeg bli ekstremt stressa å skulle fremføre, selv om jeg har mye erfaring med det å spille konsert, og mange gode opplevelser bak meg. Duger jeg fortsatt til dette? Det er fort gjort å tenke sånn når det er lenge siden sist, fortalte hun på seminaret.
– Det er kjedelig å jobbe frem mot et mål, og så blir det ikke noe av. Til slutt er det nesten så man regner med at ting skal bli avlyst, sier Åsne Kvamme, og forteller at de flere ganger har gjort konsertene heldigitale fra begynnelsen.
– Savnet etter publikum er selvfølgelig stort, men på den måten kan vi være sikre på at det blir noe av, og slipper å ha plan B, C og D, sier hun.
Pandemi-psykologi
– Jeg synes vi som jobber med talentutvikling på U19-feltet har blitt ganske gode på å ikke avlyse, men finne løsninger slik at vi kommer frem til en avsluttende fremføring eller gjennomspilling. Likevel begynner savnet etter å omgås og spille sammen på vanlig måte å bli stort, sier Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling
Denne våren har Best når det gjelder-seminaret, som Senteret holder i de seks største regionene, inneholdt en egen bolk om «pandemi-psykologi» – hvordan du kan ta tilbake kontrollen i eget musikerliv når de opprinnelige målene forsvinner.
Det går mye ut på å ta tak i det som styrer den indre motivasjonen; at en selv synes musikken er gøy eller meningsfull, og at musikken blir en del av den du er. Opplevd selvbestemmelse, mestring og tilhørighet er de sterkeste driverne.
Ytre motivasjon trigges på den annen side av behov for anerkjennelse, at «foreldrene mine vil jeg skal spille trompet», eller den dårlige samvittigheten som oppstår når man ikke øver så mye som man burde.
– Skal vi holde på med noe over tid, må vi ha indre motivasjon. Vi må ønske det selv. Ytre motivasjon varer en stund, men vi kommer ikke så langt med det alene, sier Grøterud.
Ta tilbake kontrollen
Selvbestemmelsen, eller autonomien, utfordres når noe skjer utenfor vår kontroll, for eksempel at ting blir avlyst mange ganger og vi mister muligheten til å påvirke. Det virker demotiverende.
Mestring, som innebærer å virkelig få bruke og utfordre ferdighetene sine, påvirkes for eksempel når det går lang tid mellom hver gang vi fremfører eller får øvd skikkelig, spilt sammen med andre, eller får tilbakemelding. Da går det ikke lang tid før vi mister opplevelsen av mestring.
Motivasjonen svekkes også av å miste følelsen av tilhørighet. Et orkester møtes jo både for å spille, men også for å ha det gøy sammen. Vi treffes kanskje i andre sammenhenger, men får ikke gjort det på den meningsfulle måten som vi pleier.
– Grunnen til at vi tar opp dette i forbindelse med pandemien, er at de faktorene som påvirker musikernes indre motivasjon er under press akkurat nå, sier Grøterud.
Han oppfordrer de unge musikerne til å bruke denne tiden til å sette seg nye mål som er innenfor egen kontroll, og dermed ta tilbake litt av selvbestemmelsen over egen spille-hverdag.
– Bruk sjansen til å øve på tekniske elementer du ikke får tid til ellers, studere repertoar inngående eller se på videoer av gode musikere du ser opp til, ifølge Grøterud.
– Alt dette er innenfor din kontroll, og du kan sette mål og nå dem. Det er veldig tilfredsstillende. Hvis du tillegg finner nye måter å fremføre det du øver inn på, er du langt på vei. Spill for to venner som kan musikk, eller gjør et digitalt opptak du viser læreren din. Det utfordrer deg til å prestere og til å oppleve mestring av fremføring, selv under en pandemi, sier han.
Hva med dem som likevel er lei, og ikke finner mening i dette?
– Det er veldig forståelig om motivasjonen og meningen med å spille forsvinner, slik det er nå. Ta deg en pause og gjøre andre ting du interesserer deg for og se hva som skjer. Kanskje du får lyst til å spille igjen, kanskje ikke. Men husk at det kommer bedre tider, og da kan det være lysten kommer tilbake igjen.
Tips til pandemitrøtte musikere:
- Fokuser på det du kan påvirke. La det andre ligge.
- Aksepter at du er lei – av avlysninger og dårlige muligheter for øving, fremføring og samspill. Det er helt ok.
- Let etter nye ting du kan ta tak eller øve på og sett deg nye mål. Øv på måter du ellers ikke får tid til, eller gjør deg kjent med nytt repertoar.
- Sette deg som mål å fremføre musikk for andre, fysisk live for noen få, digitalt for flere eller ved å sende vennene eller læreren din et opptak så ofte du kan. Da holder du konsertformen vedlike og kan oppleve mestring.
- Du kan også skaffe deg tilbakemelding på øvingen din. Merk deg det som er positivt og plukk ut noen læringspunkter du kan jobbe med.
- Hold kontakten med de andre i musikkmiljøet ved å treffes fysisk ute eller digitalt for å gjøre noe annet, eller finn en måte å øve sammen på; utendørs, i mindre grupper inne eller ved å spille inn noe sammen på nett.
- Husk at det går mot lysere, bedre og normale tider. Lag en plan over hva du har lyst til å gjøre da!
(kilde: Senter for talentutvikling)
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Best når det gjelder
- Et seminar i regi av Senter for talentutvikling (SFT), om hvordan vi kan mestre spenning og nervøsitet i forbindelse med opptreden, og hvordan du kan gjøre det beste ut av tiden før, under og rett etter fremføring.
- Har i 2020/2021 også inneholdt en egen del om «pandemi-psykologi».
- Seminaret er laget etter ønske fra talentmiljøene over hele landet om å sette fokus på beste praksis innen sentrale temaer, som øving, fremføring og prøvespill.
- Forelesere er Anders Hall Grøterud (leder for SFT), Tine Thing Helseth (trompetist), Silvia Moi (sanger og coach), Johannes Martens (cellist), August Schieldrop (tubaist) m.fl.
- Avholdt i Trondheim, Tromsø og Oslo før jul 2020, og i Bergen og Stavanger våren 2021.
- SFT har tilbudt ulike seminarer med temaer som prøvespill (2017 og 2018), «Superøving» (2019) og «Best når det gjelder» (2020/2021)
- Seminar-rekken er støttet av Dextra/Sparebankstiftelsen DNB
«Best når det gjelder» – Øveseminar i Bergen
Bedre sent enn aldri
Solistkonkurransen Virtuos ble gjennomført 22. november, åtte måneder senere enn planlagt. Også Ungdommens musikkmesterskap for 2020-2021 arrangeres digitalt.
Å avholde musikkonkurranse under en pandemi er ingen spøk, men det lar seg gjøre.
Virtuos 2020
Virtuos har vært arrangert annethvert år siden 2006. I den NRK-sendte finalen spiller fire finalister under 20 år hvert sitt stykke sammen med Kringkastingsorkesteret.
Vinneren får Den norske solistpris, samt æren av å representere Norge i EBUs internasjonale konkurranse, Eurovision Young Musicians.
Deltakerne i finalen i 2020 var Nikita Khnykin (piano), Daniil Letiagin (marimba), Balder Hella Mikkelsen (cello) og Mathias Rugsveen (trekkspill). Samtlige fikk strålende tilbakemeldinger fra juryen, men det var Rugsveen (16) som til slutt gikk av med seieren.
– Det var en veldig stor opplevelse som jeg har sett frem til lenge, sier han.
Fra håndverker til musiker
Trompetist Tine Thing Helseth utgjorde juryen sammen med fiolinist Eldbjørg Hemsing, og Anders Beyer, direktør for festspillene i Bergen. Både Helseth og Hemsing har selv vunnet Virtuos, i henholdsvis 2006 og 2008.
Helseth innrømmer at det kan være krevende å skulle bedømme et kunstuttrykk som musikk – hva er objektivt, og hva er smak og behag?
– Det er jo litt rart å konkurrere i musikk. På den ene siden kan man legge vekt på den tekniske utførelsen, og der er det mer sannsynlig at alle dommerne er enige. På den andre siden er det jo formidling og hjerte som betyr mest. Det er mer personlig og kan tolkes ulikt dommerne imellom, sier hun.
En konkurranse er nesten like mye av en mental som en musikalsk øvelse, mener Helseth. Man må være sterk i hodet.
– Det har visse likhetstrekk med å være idrettsutøver. Prestasjonen ligger like mye i hodet som i spillingen, og det er noe alle må trene på. Man skal ha kontroll på sine egne oppgaver, og samtidig klare å slippe kontrollen. De andre får du ikke gjort noe med.
Hun vet av erfaring at det kan være krevende å fokusere kun på seg selv når noen skal mene og kommentere på det du gjør. Da er det lett å vektlegge det man tror dommerne vil høre, i stedet for det som virkelig betyr noe for en selv.
– Men det er i formidlingen man går fra å være håndverker til å bli musiker, understreker hun.
Uten publikum
Som med alt annet i 2020 har det å arrangere konkurranse vært krevende. Virtuos skulle opprinnelig gå av stabelen 21. mars, men måtte av naturlige grunner utsettes. EBUs internasjonale finale Eurovision Young Musicians er avlyst, men Virtuos-vinneren får i stedet en egen konsert på Festspillene i Bergen i 2021, samt et solistoppdrag med KORK.
– Det gleder jeg meg veldig til, jeg har allerede begynt å øve, forteller vinneren Mathias Rugsveen.
Balder Hella Mikkelsen (18) forteller at uvissheten siden mars har bydd på visse utfordringer.
– Da vi kom til november var det plutselig et års tid siden forrige gang jeg opptrådte, så jeg ble litt ekstra nervøs. Men jeg hadde som mål å kose meg under fremførelsen, og det greide jeg, sier han.
Da konkurransen endelig kunne gjennomføres måtte det imidlertid bli uten publikum. Deltakerne er enige om at det å spille for en tom sal er noe annet enn å ha publikum tilstede.
– Jeg liker best å spille for et publikum. Det gir en følelse av ekstra energi, sier pianist Nikita Khnykin (17).
Hella Mikkelsen er enig. Å spille for et digitalt publikum er ikke helt det samme.
– Det er jo grunnleggende for det vi gjør; å nå ut til folk. Da er det essensielt at det er noen der som hører på, sier han.
Måtte endre i siste liten
Også Ungdommens musikkmesterskap (UMM) har vært nødt til å gjøre endringer i gjennomføringen for 2020-2021. De ti regionale mesterskapene ble gjennomført ved at deltakerne sendte inn video før jul, og den nasjonale konkurransen er utsatt fra januar til mars.
Prosjektleder Rut Jorunn Rønning forteller at de lenge har vært forberedt på at arrangementene måtte digitaliseres.
– Vi satte opp en veileder for smittevern allerede i juni, med ulike nivåer for de ulike scenarioene. Men vi hadde ikke egentlig trodd at det skulle bli “svart nivå” , sier hun.
Smittetrykket steg fort i november, og beslutningen om å digitalisere ble tatt bare to uker før fristen til de nasjonale mesterskapene. Dette til tross har antallet påmeldte vært omtrent det samme som tidligere. Rønning forteller at de har fått svært gode tilbakemeldinger fra både deltakere og andre involverte.
– Alle er veldig glade for at det ikke ble avlyst, og at vi fant en annen løsning. Det har fungert utrolig bra, sier hun, og forteller at det planlegges en fysisk finalekonsert i starten av september, med alle klassevinnerne i de ulike disiplinene.
Tempo, tempo, tempo
For Mathias Rugsveen var det viktig å stille godt forberedt til Virtuos, og prøve å ikke tenke på dommerne som satt alene der ute i salen.
– Det hjelper å gå inn i sin egen boble, fokusere kun på musikken og den jobben du skal gjøre. Det er da musikk blir til. Jeg tenkte på pusten, det hjelper for å holde riktig tempo, sier han.
Han beskriver trekkspill som et anstrengende instrument, men også et instrument med utrolig mange muligheter: To ulike bassystemer, flere registre i hver hånd, og belgen som gir stor dynamisk variasjon.
– Det er mange ting som skjer samtidig, og du skal ha kontroll på alt sammen. Det blir som å kjøre bil; ser du i feil retning kjører du feil også, sier han, og forteller at han jobbet særlig mye med tempo i forkant av konkurransen, for å spille best mulig sammen med orkesteret.
– Jeg øvde inn hendene hver for seg, for å innarbeide en ekstra sikkerhet. Det er også nyttig å høre på opptak av seg selv, da får man et helt annet perspektiv og hører flere detaljer. Ujevnheter i tempo og dynamikk kommer tydeligere fram.
I konkurransen fremførte han Brahmsiana, Rhapsody for Bayan av Viacheslav Semionov, et stykke han har jobbet med lenge.
– Det er et stykke med flere ulike deler, som gir fine kontraster og lar solisten vise mange sider av seg selv. Både teknikk og musikalitet, forteller han.
Også Hella Mikkelsen spilte et stykke han har jobbet med lenge: Pezzo Capriccioso, Op. 62 av Peter Tsjaikovskij. Han går det første året på utøvende bachelor ved Barrat Due musikkinstitutt, og brukte medstudenter for å forberede seg til å spille med orkesteret.
– Å spille noe kjent gir trygghet i en krevende situasjon. Det er et veldig romantisk stykke som rører ved noe, eller vekker noe. Jeg øvde blant annet sammen med en kvartett for å trene på samspill, sier han.
Mer orkester
I fremtiden drømmer Mathias Rugsveen om å leve av å være solist. Men han kan godt tenke seg å undervise også, og holde mesterklasser.
– Det er så viktig å bringe kunnskapen videre. Jeg kunne ikke ha spilt sånn som jeg gjør i dag, hvis jeg ikke hadde hatt flinke lærere, sier han.
Mer samarbeid med andre musikere, og særlig orkester, ser han også for seg.
– Det er mye jobb, men resultatet blir et helt annet enn når man spiller alene. Det er inspirerende, sier han. Og legger til:
– Fordelen er at publikum ikke hører like godt om du bommer når det er så mye annet som skjer.
Klikk her for å se en oversikt over ulike musikkonkurranser innen klassisk musikk over i Norge.
Virtuos
- Musikkonkurranse for solister i regi av NRK, hvor fire finalister under 20 år spiller hvert sitt stykke sammen med KORK.
- Har vært arrangert annethvert år siden 2006. Den første vinneren var Tine Thing Helseth (trompet).
- Vinneren tildeles Den norske solistpris på 100 000 kr., og representerer Norge i Den europeiske kringkastingsunions internasjonale finale Eurovision Young Musicians.
- Blant tidligere vinnere av konkurransen er Eldbjørg Hemsing (fiolin), Eivind Ringstad (bratsj) og Ludvig Gudim (fiolin). I 2018 gikk seieren til Birgitta Elisa Oftestad (cello).
- Virtuos 2020 ble avholdt i Store studio 22. november, utsatt fra 21. mars. Juryen besto av de to tidligere Virtuos-vinnerne Tine Thing Helseth og Eldbjørg Hemsing, samt direktør for festspillene i Bergen, Anders Beyer.
- Den internasjonale finalen i Zagreb er avlyst på grunn av pandemien, men vinner Mathias Rugsveen blir å se på Festspillene i Bergen i 2021.
Ungdommens Musikkmesterskap (UMM)
- Konkurranse i fremførelse av klassisk musikk, for kammermusikkgrupper og solister i alderen 6-25 år.
- Deltakerne presenterer et selvvalgt repertoar, som må være skrevet eller arrangert for deres instrument/besetning.
- Regionale mesterskap arrangeres hvert år i uke 45 eller 46. De beste deltakerne går videre til det nasjonale mesterskapet i uke 3.
- Hvilke disipliner det konkurreres i kan variere fra år til år. I eldste klasse (19-25) er det åpent for alle instrumenter innen klassisk tradisjon.
- Mesterskapet har også en egen konsertklasse, for deltakere som ikke ønsker å konkurrere.
- Arrangeres av Norsk Kulturskoleråd, Musikkpedagogene Norge, Norges Musikkorps Forbund og Norges Musikkhøgskole
- I 2020/2021 er hele mesterskapet digitalt, forhåpentligvis med en fysisk finalekonsert i september.
- Nettside: http://umm.no/
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Gøy med sommerkurs!
Forhåpentligvis vil det igjen være mulig å samles til musikalsk og sosial utfoldelse når sommerferien nærmer seg. Selv om tidene er usikre har flere sommerkurs allerede annonsert sine datoer for 2021, blant annet Sommerstryk i Bergen, Sommerskolen på Halsnøy og Valdres sommersymfoni, som retter seg mot særlig motiverte elever innen klassisk musikk.
– Jeg har aldri hørt om en musiker som ikke regelmessig har dratt på sommerkurs, sier Alf Richard Kraggerud. Han er fiolinpedagog og talentutvikler ved Barratt Due musikkinstitutt, og startet Valdres sommersymfoni i 1994.
– Gjennom hele mitt undervisningsliv har jeg oppfordret egne og andres elever om å dra på sommerkurs. Det er den enkeltstående faktoren som motiverer best i det lange løp, noe alle som blir musikere har felles i sin fortid, sier han.
Bratsjistene Eivind Ringstad og Ida Bryhn, samt trompetist Tine Thing Helseth, er alle enige om at sommerkurs er en unik erfaring for unge musikere. Ida Bryhn beskriver det som et “være eller ikke være”.
– Du får så mange venner, så mange gode musikkopplevelser og så mye inspirasjon, sier hun.
Måtte hoppe i det
Inspirerende, lærerikt og motiverende er ord som går igjen når de profesjonelle musikerne beskriver sine opplevelser av å være med på musikkskole om sommeren. Selv deltok Ida Bryhn på sitt første kurs da hun var ni år:
– Jeg følte meg veldig liten. Men det gjorde enormt inntrykk å høre de eldre elevene spille. Da skjønte jeg hvor bra det kunne bli.
Eivind Ringstad er enig.
– Sommerkursene kombineres ofte med festivaler, slik at man får mulighet til å høre musikere på toppnivå spille. Det var og er en stor inspirasjonskilde, sier han.
Selv har han også hatt skjellsettende opplevelser på sommerkurs. Faktisk er det ikke sikkert han ville begynt å spille bratsj i det hele tatt, hadde det ikke vært for ett spesielt kurs.
– Jeg var på Valdres sommersymfoni da jeg var 13. Vi skulle spille Brittens Simple Symphony, men manglet bratsjister, og jeg ble spurt om jeg ville prøve. Da hadde jeg spilt fiolin siden jeg var fem og var veldig vant med det, forteller Ringstad.
Etter en times lynkurs med bratsjist Beatrice Bjørnsen var det bare å la det stå til. To år senere meldte han overgang til bratsjen for godt.
Eivind Ringstad. Foto: Nikolaj Lund
– Jeg tror det er den beste måten å lære et nytt instrument på; å bare hoppe i det.
Venner for livet
Men sommerkurs er ikke bare øvelser og hardt arbeid. Det er også utendørsaktiviteter, god mat, nye venner, tull og fjas. Det sosiale fellesskapet er grunn nok i seg selv til å dra på kurs, skal vi tro de som har opplevd det.
– Man får litt leirfølelse. Det er øving og jobbing, men også fotball og bading, sier Eivind Ringstad.
Tine Thing Helseth er enig. De som drar på sommerkurs er engasjerte og interesserte, opptatt av musikk og av å lære, men også av å ha det gøy.
– Det tenner en gnist å møte andre som er interessert i det samme som deg. Som har oppsøkt denne interessen også utenom den vanlige hverdagen, sier Helseth.
Selv treffer de erfarne musikerne ofte venner fra tidligere sommerkurs i sin profesjonelle hverdag. Ida Bryhn forteller at hun har møtt mange av sine beste kolleger på slike kurs.
– Jeg fikk venner for livet!
Viktig å ha det gøy
Sommerkurs er intensivt. Man spiller mye på kort tid, og det er motiverende å merke fremgangen.
– Læringen går som en lek, sier Liv Andersen, fiolinpedagog og leder for Musikk på Majorstuen. Hun mener det er mye lettere å utvikle seg gjennom sommeren når man gjør det sammen med venner, enn om man forsøker å øve helt på egenhånd.
– Når man bor sammen, øver sammen, har spilletimer og konserter, lærer man mer på én uke enn på flere måneder i hverdagen ellers, sier Andersen.
Ida Bryhn kommer likevel med en oppfordring til foreldre som vurderer å sende barna på sommerkurs:
– Husk at det viktigste ikke er ambisjonene, men å ha det gøy og få spille. Barna trenger ikke å bestemme seg for om de skal bli musikere når de er 10-11 år.
– Opplevelsen blir unik uansett, sier hun.
Tine Thing Helseth tror også at fellesskapet gjør noe med motivasjonen. Hun synes det er bra at det finnes sommerkurs på ulike nivåer, slik at så mange som mulig får oppleve det.
– Det viktigste er å ha lyst til å spille og bli kjent med andre unge musikere. Samtidig er det bra å ha noe å strekke seg etter, sier hun.
– Mange populære sommerkurs har enda ikke annonsert datoer for 2021. Flere kommer forhåpentligvis etter hvert. Klikk her for å se en oversikt over ulike sommerkurs for klassisk musikk over hele landet.
– De Unges Orkesterforbund (UNOF) har en støtteordning kalt Orkester for alle, hvor man kan søke om økonomisk støtte for å delta på kurs. Les mer: Orkester for alle
Tekst: Marte Fillan / Senter for talentutvikling
Best når det gjelder som mest
Hva kan du gjøre for å få ut det du er god for under konsert eller på et prøvespill?
Prestasjonsøyeblikk kan være nervepirrende for alle musikere, enten man er nybegynner eller proff. Mange føler seg nervøse, mens noen er gira og gleder seg. Heldigvis finnes det måter å mestre situasjonen på.
På seminaret “Best når det gjelder” 5. og. 6. november skal Tine Thing Helseth og Anders Hall Grøterud gå inn i hvordan man kan bli tryggere på scenen, få større glede av konserter og bli bedre i situasjoner som prøvespill eller audition.
Deler erfaring
Tine Thing Helseth er en internasjonalt kjent trompetist. Hun har stått på noen av de største scenene verden over og spilt inn plater med ledende orkestre.
– Det er spennende å dykke dypere ned i hva som ligger bak en god prestasjon. Jeg gleder meg til å dele mine erfaringer om hele prosessen på seminaret – både det som skjer før du går på scenen, underveis når du spiller og hvordan du håndterer det som skjedde etterpå, sier Helseth.
Sammen med Grøterud skal hun gå gjennom forskjellige metoder som kan hjelpe deg i forberedelsene til konsert, prøvespill, konkurranse eller innspilling. I tillegg får du verktøy å bruke når det gjelder i øyeblikket – og til å lære av erfaringen etterpå.
Seminaret passer for alle som ønsker å bli tryggere på scenen og få større glede av konserter eller bli bedre i situasjoner som prøvespill eller audition.
Mental øving
Anders Hall Grøterud er lærer i prestasjonspsykologi for musikere og underviser i dette på Høyskolen Barratt Due og Universitetet i Oslo. Han har forsket på overføringsverdier fra idrett til andre prestasjonsmiljøer og trekker frem et eksempel:
– For mange er det en utfordring å ikke slite seg ut med forberedelser, før konserten. Alpinister har det samme problemet, dersom de kjører utforløypa for mange ganger på trening har de ikke nok krefter igjen til selve konkurransen. Derfor øver de på en annen måte – de kjører gjennom løypa mentalt. I dagene før en konkurranse har de kanskje tre fysiske gjennomkjøringer, men nærmere tretti mentale. Slik blir de er best mulig forberedt, sier han.
Mye av det samme gjelder musikere – man kan forberede seg mentalt før en konsert. For å supplere øving med instrument kan man tenke gjennom det tekniske, se for seg situasjonen i rommet eller på scenen eller samspillet med de andre i emsemblet.
– Forskningen viser at man sender ut mange av de samme nervesignalene som når man spiller, bare ved å se for seg mentalt hvordan man skal sette fingrene på tangentene for eksempel. Du kan også se for deg hvordan akkurat du skal spille din stemme eller hele samspillet, forklarer Grøterud.
Praktisk informasjon
Seminaret avholdes i Oslo torsdag 5.november og fredag 6.november i Forstanderskapssalen på Sentralen. De to seminarene er like, så det er ikke nødvendig å melde seg på begge. Seminaret varer 17:00-19:30 og er helt gratis, men deltakere må forhåndsregistrere seg ved å reservere en billett.
Det er også satt opp seminarer i Bergen (11/11) og Trondheim (13/11), med blant andre operasanger Silvia Moi og årets UMM-musiker August Schieldrop på scenen.
– Vi tar smittevern på alvor under seminarene, og har utformet gjennomføringen i samråd med Sentralen og legen vi samarbeider med, sier prosjektleder Ole Rasmus Bjerke ved Senter for talentutvikling.
På Sentralen har de klare retningslinjer for arrangementer, og kan fortelle at de har gjennomført over 2200 ulike typer møter og arrangementer siden 13.mars, uten noen form for smitteutbrudd.
– Vi ber alle seminardeltakere om å respektere helsemyndighetenes anbefalinger både under seminaret, men også på vei til og på vei hjem, sier Bjerke.
Gratisbilletter kan reserveres her:
Oslo, torsdag 5.november: https://barrattdue.ticketco.events/no/nb/e/best_naar_det_gjelder__seminar_oslo_5november
Oslo, fredag 6.november: https://barrattdue.ticketco.events/no/nb/e/best_naar_det_gjelder__seminar_oslo_6november
Trondheim, fredag 13. november
https://barrattdue.ticketco.events/no/nb/e/best_naar_det_gjelder__seminar_trondheim_13november
Tuba til folket
August Schieldrop (20) begynte tuba-karrieren i korps, og er nå et av landets største blåsertalenter. I 2020 vant han prisen for Årets Musiker under UMM, og spilte en egen konsert under Festspillene i Bergen.
I tillegg til et personlig mål om å bli solistmusiker, har Schieldrop et ønske om å løfte frem tubaens unike klang og utvide dens konsertrepertoar.
– Målet er å få hogd i stein at tubaen er et ordentlig soloinstrument, sier Schieldrop.
| Les også: Mitt øvingsrom – August Schieldrop
Utfordret av fordommer
Han fikk tidlig mersmak av å spille soloer, men møter hindringer i at tubaen generelt ikke anses som et solist-instrument.
– Jeg var heldig som begynte i et veldig godt korps, og hadde tidlig en god spillelærer som ga meg utfordringer og lot meg spille soloer. Det ga tenning. Nå er drømmen å bli solist, men det har ikke alltid vært det. Lenge tenkte jeg ikke at det var en mulighet, sier han.
Ettersom det også finnes lite musikk komponert for tuba, har August vært nødt til å lage egne arrangementer. Musikkhistorien har heller ikke vært til stor hjelp.
– Historisk blir tubaen sett på som et akkompagnement-instrument. Tubaens fødsel kom også ganske sent, først i 1835, så den er ikke en del av orkesteret på alt av Mozart, Bach og Beethoven. Det er litt stusselig, mener Schieldrop.
| Les også: Schieldrop og co. briljerte under Festspillene i Bergen 2021
Vakker og virtuos
For Schieldrop hersker det derimot liten tvil om hva som gjør tubaen til et så vakkert instrument.
– Tubaen har et dypt register, og man kan spille svakt og følsomt på tuba også. Den har et stort klanglig spekter og en utrolig varm og uttrykksfull tone. Musikken kan ikke bare være ordentlig vakker, men også virtuos, sier Schieldrop.
Tubaens karakteristikker samsvarer også godt med Augusts egen filosofi bak musikken.
– Jeg har veldig lyst til at alt jeg gjør er autentisk og ærlig. At jeg spiller slik jeg selv ønsker, ikke slik jeg tror folk vil høre det. Tubaen egner seg godt til ekspressiv spilling, følsomheten kommer virkelig til uttrykk, mener han.
Eget tubaverk
Fra 2020 har Schieldrop vært med i mentorprogrammet Crescendo, i regi av Senter for talentutvikling. Med dette samarbeidet i bunnen har han tatt det første steget mot å utvide tubaens repertoar, ved at komponisten Marcus Paus skal skrive et eget verk for ham.
– Det blir en tubakonsert med fullt orkester. Jeg synes det er helt fantastisk at vi får til dette, sier han.
Det var viktig at verket passet til hans personlige filosofi, og Schieldrop samarbeider aktivt med komponisten han selv plukket ut. Målet er å få det oppført høsten 2021.
– Jeg lyttet til mange norske komponister før jeg endte opp med Marcus Paus, musikken hans traff meg veldig. Sammen har vi pratet mye om verket, og for meg er det viktig at det er uttrykksfullt – tubaens sterkeste side er den vakre og dype klangen. Jeg håper dette gjør at tubaen kommer ett skritt nærmere respekten jeg mener den fortjener.
| Les også: Samtale med Marcus Paus og August Schieldrop
– Enormt talent
Den internasjonalt anerkjente trompet-stjernen Tine Thing Helseth er begeistret over Augusts talent. Hans musikalske stemme er det mest slående, ifølge henne.
– August er en av de absolutt beste tubaistene jeg har hørt, et enormt talent. Men det som er aller mest slående er at han først og fremst er en musiker med en evne og vilje til å formidle noe helt eget. Tubaen er kun et verktøy, det er hans stemme jeg hører gjennom instrumentet, sier hun.
Thing Helseth mener at bak talentet ligger det også en stor spilleglede og et ønske om å alltid forbedre seg.
– Jeg har fått gleden av å jobbe med August i flere sammenhenger og det er fantastisk å oppleve at han brenner for det han gjør. Det er spennende å se hvordan han vokser med oppgavene han får og han har en egenskap som gjør at han aldri er fornøyd med noe han kunne gjort bedre, sier hun.
Musiker, først og fremst
Jørn Pedersen er programdirektør for Crescendo. Han er positiv til at de har fått med en blåser blant musikerne, og er enig i Thing Helseths beskrivelser av August.
– Det dypt musikalske i August er veldig sterkt, han ville ha kunnet uttrykke seg på nærmest hvilket som helst instrument. August er ikke tubaist, han er først og fremst en meget begavet og engasjert musiker som tilfeldigvis spiller tuba, sier han.
- Filtrer på dato
oktober 2024
Strykerkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Strykerkonferansen 2024.
september 2024
Konkurransens kraft
Bør unge delta i musikkonkurranser? Om du spør den prisvinnende solisten Soyoung Yoon er svaret klokkeklart: “Go for it!”
august 2024
Høstseminaret 2024 – Programmet er klart
Hva gjør at noen slipper gjennom nåløyet til profesjonelle jobber, høyskoler eller talentprogrammer? Hvordan kan ulike veier nå frem til et godt resultat? Og hvordan opplever unge musikere det å prøvespille?
Klaverkonferansen 2024
Les om høydepunktene- og se opptak fra Klaverkonferansen 2024.
Kammermusikk for klang og karakter
– Kammermusikk utvikler deg som musiker og menneske, mener musikklærer Sven Olav Lyngstad.
juni 2024
Formidling i fokus
Kommunikasjon, identitet og formidling stod i sentrum da Eli Kristin Hansveeen møtte årets deltakere i Ung Filharmoni.
Krig, hav og drap
Årets repertoar under Ung Filharmoni består av tre historiske verk som både provoserte og utfordret sin samtid.
Sommersamlingen er i gang
Ung Filharmoni 2024 er godt i gang og årets deltakere har hatt både gruppeøvelse og tuttiprøve på Beitostølen.
Bringer pianistene sammen
Klavermiljøet i Kristiansand har hatt en skikkelig oppblomstring de siste årene. - Vi tør å prøve nye ting, sier fagkoordinator Bendik Båtstrand.
Små steder, store muligheter
Unge musikere fra storbyer har flere tilbud enn de som kommer fra mindre steder. Men er sjansene større for å lykkes?
Strykerkonferansen 2024
Senter for talentutvikling og Talent Trondheim inviterer pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til strykerkonferanse i Trondheim.
LÆREREN JEG ALDRI GLEMMER: Monika og Per
Trompetist Monika Holst-Olsen gledet seg alltid til timene med lærer Per Andersson.
Orkestertilbud i Norge
Vi har laget en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Eleven som fellesprosjekt
Lærerne Sigyn Fossnes, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due kombinerer måter og metoder – til elevens beste.
