Suksess gjennom samspill

Tidligere var det to talentprogrammer for unge musikere i Stavanger; det ene i regi av kulturskolen, det andre av universitetet. Begge to lå i Bjergsted, bare femti meter unna hverandre.

– Vi lå så nært at det falt naturlig å samarbeide. Så for fem år siden slo vi oss sammen, sier Marianne Solheim Moberg, assisterende rektor ved kulturskolen i Stavanger.

Resultatet ble Unge talenter Bjergsted (UTB), et mye større program med totalt 50 elever i aldersgruppen 12-19. Sammenslåingen har hatt stor effekt, særlig i form av mengden undervisning som tilbys elevene.

– Alle elever får ukentlig to timer kammermusikk og har samlinger tjue lørdager i året, i tillegg til all soloundervisning, forteller Moberg, som er leder for programmet.

Suksess i to ord

I Bjergsted har de klart å skape et enhetlig, tett knyttet klassisk miljø hvor alle samarbeider for å løfte de unge talentene. Lærerstillingene går over i hverandre og mange ‘har på flere hatter‘. Moberg mener suksessen ligger i to ord: bry seg.

– Elevene merker om læreren bryr seg eller ikke og det er avgjørende for elevens motivasjon. Jeg husker selv da jeg var ung, det var en forskjell på de lærerne man gledet seg å gå til og de man ikke gjorde, forteller hun.

På Unge talenter Bjergsted forsøker man også å motivere elever gjennom stor bevissthet rundt øvingen. Lærerne sørger for at elevene har en plan, og at de er bevisste på hva som skal til for å bli god.

– Mellom timene med lærer er man nødt til å være sin egen lærer. Derfor er det viktig med gode instruksjoner. Vi pleier å snakke om en “vaskeseddel”, hvor det står presist hva eleven skal øve på. Det er viktig å være strukturert fra starten av øvingen, sier Moberg.

F.v.: Marianne Solheim Moberg og Olav Stener Olsen ved Unge talenter Bjergsted. Foto: Benedicte Christie Knudtzen

Vokse gjennom samspill

Olav Stener Olsen er koordinator for Unge talenter Bjergsted, i tillegg til å være lærer og orkesterleder for juniororkesteret ved kulturskolen. Han mener nøkkelen til spilleglede og motivasjon ligger i samspill.

– Elevene driver hverandre fremover gjennom samspill. Vi ser at elevene får mye inspirasjon av kammermusikken, og de går hjem med lyst til å øve, sier Stener Olsen.

Han ser ofte at elevene finner hverandre gjennom kammerspill og at det er utrolig lærerikt for dem.

– Man lærer seg å lytte til andre og finne sin plass i samspillet. Det får de unge musikerne til å vokse både menneskelig og musikalsk.

Kommer langveis fra

Unge talenter Bjergsted får ofte besøk av gjestelærere, både fra Universitetet i Stavanger og resten av landet, og da inviteres unge musikere fra hele regionen.

– Det skaper virkelig en mereffekt når unge talenter fra hele Rogaland samles, sier Stener Olsen.

Vertavokvartetten, et av Norges fremste kammerensembler, har flere ganger vært på besøk og spilt sammen med strykertalentene, i regi av Senter for talentutvikling. Det har også Pierre Xhonneux, klarinettist i Oslo-Filharmonien.

– Det er utrolig gøy å se hvor mange klarinettister som samles fra hele regionen når Pierre kommer på besøk. Neste gang han kommer skal godt over tredve klarinettister spille sammen – det er veldig inspirerende, forteller Stener Olsen.

Øving under korona

Den pågående koronakrisen skal heller ikke hindre UtB i å følge opp elevene og bistå dem i å være strukturerte i øvingen. Noen elever har begynt å sende videoklipp til læreren sin, mens andre underviser over videosamtale.

– I tillegg så har vi laget oppgaver i musikkteori på nettet, som elevene kan benytte seg av hjemmefra, sier Stener Olsen.

Nylig fikk alle elever i UtB tilsendt et skjema der de selv kan fylle ut hva de ønsker å fokusere på i øvingen fremover.

– Det er et skjema hvor elevene selv kan sette sine egne mål for øvingen. Slik går de ikke i blinde inn i øvingen, men har konkrete mål å jobbe mot i hver økt, forteller Stener Olsen.

Tekst: Øyvind Hamre

Fakta om UtB

Unge talenter Bjergsted (UtB) ble opprettet høsten 2015 som et samarbeid mellom Stavanger Kulturskole og Universitetet i Stavanger, hvor deres talentprogrammer ble slått sammen til ett stort.
Elevene samles to timer i uken, der de får kammermusikkundervisning. I tillegg har de lørdagssamlinger ca 20 lørdager i året med lærere fra regionen og gjestelærere utenfra.
Gjennom programmet skal elevene få muligheten til å ta et reelt valg om å studere høyere musikkutdanning. Det har hatt stor effekt: 60 prosent av elevene har prøvespilt og kommet inn på høyere musikkutdanning.

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

– Vær en ærlig musiker

Bergenseren Christian Grøvlen (29) har markert seg som en oppadkommende pianist. Som 17-åring var han solist med Bergen Filharmoniske Orkester, og nylig debuterte han sammen med Operaorkesteret, med Tsjaikovskijs første klaverkonsert for fullsatt sal.

Mot alle odds

Under Klaverkonferansen 2020 delte Christian Grøvlen sine tanker om veivalg og verdier, og fortalte om sin arbeidshverdag som pianist. Han begynte å spille piano som femåring, og mener selv han hadde ingen naturlige musikalske talenter. Verken han eller pianolæreren kunne noen ting.

– Jeg vil hevde at jeg ble pianist mot alle odds, sier Grøvlen. I dag holder han også mesterklasser i regi av Senter for talentutvikling.

Grøvlen lærte lite teknikk hos denne læreren og måtte bruke ungdomsårene på å ta igjen det tapte. Men han lærte å forbinde musikk med glede – noen ganger til og med for mye glede.

– Spillegleden kan være min verste fiende. Heldigvis har jeg funnet motvekter som kreves for å temme utålmodigheten og gi meg disiplinen som trengs, forteller Grøvlen.

Indre spilling

Ved klaveret kan Grøvlen ofte bli sittende og spille i timevis, uten egentlig å ha øvd. Derfor var han nødt til å finne en egen metode som holder begeistringen hans i sjakk.

– Jeg bruker mange timer på å lese gjennom og lære verkene før jeg spiller dem. Denne arbeidsformen har jeg kultivert gjennom mange år og den gir meg stor frihet til å arbeide når og hvor som helst, sier Grøvlen.

Å spille verkene på det han kaller det indre øret, har for Grøvlen direkte innvirkning på hvordan det klinger. Denne formen for visualisering er hans mest skattede arbeidsverktøy, men hverdagen som pianist består også av helt andre ting.

– En del av min arbeidshverdag er å gå på treningssenter. Å trene kondisjon hjelper meg til å rense hodet og temme begeistringen ved klaveret. I tillegg er det å lese en god del både avkobling og et åndelig frisk pust.

Les om treningslegen Ole Petter Hjelles tips til unge musikere om fysisk aktivitet

Ærligst, ikke best

Mesteparten av utdanningen tok Grøvlen på NMH, med Håvard Gimse som hovedlærer. Grøvlen mener selv han var en krevende og egenrådig student.

– Mye av grunnen til det var at jeg kun hadde én tanke i hodet: jeg skulle bli best mulig. Derfor presterte jeg ofte dårligst, fordi fokuset lå utenfor meg selv, sier Grøvlen.

I etterkant ser Grøvlen på dette ønsket om å bli best som en usikkerhet, og han har derfor en tydelig oppmuntring til unge musikere:

– Vær de ærligste musikerne, ikke de beste. Vi skal oppmuntre til kunnskap, vi skal oppmuntre til kvalitet, men også menneskelig kvalitet, sier Grøvlen.

For Grøvlen handler denne ærligheten om å lytte innover og utover.

– De fleste hører, men de lytter ikke. Jeg mener det er gjennom stor omsorg og empati for seg selv og for andre at man kan blomstre kunstnerisk. På denne måten kan jobben som pianist gjøre oss til bedre medmennesker også, sier han.

Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

– Vi kan ikke vente til de er nitten

For åtte år siden startet et samarbeid mellom Bergen kulturskole og Barratt Due musikkinstitutt. Det skulle gi unge talenter i Bergen et fullgodt talenttilbud der de bor, kalt Unge Talenter Bergen. Tidligere hadde mange av dem reist over fjellet til Oslo for å få mer undervisningstid eller treffe spesielle lærere. Nå fikk de dobbelt så mye undervisning med sin Bergenslærer, samtidig som tilreisende musikere og lærere bidro med ekstra mesterklasser, teori og undervisning i utvalgte helger.

Samarbeidet har skapt gode resultater og fortsetter i dag mellom Bergen kulturskole, Langhaugen vgs. og Senter for talentutvikling. Bergen-talentene blir gode i Bergen, nesten ingen søker seg til Oslo, og de unge musikerne kommer inn på høyere utdanning, andre nasjonale talentutviklingsprogrammer som Ung Filharmoni, og de hevder seg i konkurranser.

Kulturskolens tilnærming er å tenke talentutvikling fra dag én, og forsøke å legge et godt grunnlag som elevene kan jobbe videre på.

– Vi kan ikke vente til de er nitten. Mange tar avgjørelsen om å bli musiker på ungdomsskolen, og det er viktig å legge inn ekstra ressurser tidlig. De må få så god undervisning at de slipper å legge om teknikk senere, sier Kristin Kvam, fagsjef for stryk ved Bergen kulturskole.

Topper laget for de yngste

Gjennom samarbeidet med Barratt Due og Senter for talentutvikling får elevene to timer undervisning i uka, besøk av gjestelærere og mesterklasser med toppmusikere. I tillegg begynner noen av de dyktigste lærerne med de yngste barna. Kvam mener det trenges noe helt spesielt for å undervise på det nivået.

– Det er helt utrolig vanskelig å lære en seksåring å spille fiolin. Vi er heldige som har veldig gode lærere som tar dette, mener hun.

En av disse lærerne er Britta Skärby Vindenes. Hun har undervist i kulturskolen i mange år, er administrativ leder for samarbeidsprosjektet i Bergen, og er opprinnelig fra Linköping i Sverige. Vindenes baserer mye av arbeidet sitt på egne erfaringer.

– Jeg fikk selv relativt dårlig fiolinopplæring som barn. Læreren min var en møbelhandler uten mye musikkunnskap. Det er nok en av grunnene som har drevet meg for å gi barn god musikkundervisning, forteller Vindenes.

Britta Skärby Vindenes har gjennom flere år etterutdannet seg innenfor Suzuki-metoden. Som pedagog er hun opptatt av å vise engasjement, skape trygghet og holde seg orientert om hva som skal til for å bli god.

– Hvis du får en elev med stort potensiale må du gjøre det du kan for å gi eleven stimulans, musikkglede og muligheten til å treffe de riktige forbildene. Løsningen for oss ble Unge Talenter Bergen, der kulturskolen samarbeider med Barratt Due, sier hun.

Forbereder alumnikonsert

Lørdag 30. mai blir et stort høydepunkt for Bergen kulturskole. Da skal skolen gjennomføre en storstilt alumnikonsert under Festspillene i Bergen med et tyvetalls musikere på scenen. Aldri før har dette talentprogrammet fått en post på festspillprogrammet, og både nåværende og tidligere elever skal fylle Håkonshallen. Kristin Kvam har store forventninger til konserten.

– Det blir fantastisk å se igjen musikerne vi har fulgt gjennom hele oppveksten. De begynte først som seksåringer og er nå i utdanning. At de kommer tilbake, blir veldig flott inspirasjon for de yngre elevene, mener Kvam.

Fiolinist Johanne Haugland leder an blant alumnimusikerne. Andre kjente navn er Brage Sæbø, nyansatt fiolinist i Oslo-Filharmonien og Sonoko Miriam Welde, som er solist på konserten og deltaker i mentorprogrammet Crescendo.

For Britta Skärby Vindenes blir det veldig gøy å se igjen gamle elever som Sonoko Miriam Welde.

– Jeg gleder meg enormt til konserten. Den blir en flott feiring av det strykermiljøet i Bergen har fått til, sier hun.

Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Fordelene med å være musiker

Hun vet hva hun snakker om. Røynesdal er nemlig både utdannet klassisk pianist og har jobbet som leder i arbeidslivet i mange år. Hun har erfaring med å ansette ulike mennesketyper, og kjenner tydelig igjen musikertrekkene på dem hun jobber med.

Gleden over disiplin

Under Klaverkonferansen i januar holdt Røynesdal innlegget «Hva (i all verden) kan man bruke en pianist til?». I foredraget tok hun blant annet for seg noen av nøkkelegenskapene til pianister og øvrige musikere og hvorfor disse gjør denne gruppen attraktive for arbeidsgivere.

– Pianister er vant med å ikke snike seg unna, og de er vant med å gå hele veien. Den kjærligheten som ligger i å gå trinn for trinn er undervurdert, sier Røynesdal. Hun trekker frem at pianister og musikere har glede over disiplin som arbeidslivet setter pris på.

– Det må bare gå bra

En annen egenskap pianistene opparbeider seg gjennom opplæring og karriere, er evnen til å ta ansvar, mener Røynesdal. Den utøvende musikeren har ofte et klart mål for øvingen sin, som også har en tydelig frist – nemlig konsertdagen. Ifølge Røynesdal gjør dette at musikere blir gode til å forholde seg til tidsfrister, en egenskap som kan være svært attraktivt i arbeidslivet.

– Som liten har du lært deg hva deadlines er – konserten kommer. Du må finne en måte å alltid komme i mål på. Det må bare gå bra, for alternativet er uaktuelt. Som pianist tar man hele ansvaret selv, for det er du som blir eksponert og som sitter der alene, sier Røynesdal.

Dette gjør at musikere ofte utvikler det Røynesdal kaller en stayerevne, eller utholdenhet, som alltid ligger i personen fordi den innarbeides fra man er barn.

Godt nok

Mange musikere opparbeider seg ofte en selvrefleksjon som gjør det mulig å se på sine egne prestasjoner med kritisk blikk. Dette kaller Røynesdal for «teft», og i arbeidslivet kan den for eksempel bidra til å dra kollegaer i riktig retning. Hun påpeker også at musikere ofte er tilpasningsdyktige og at de tar med seg samme alvor om å levere i jobben som i rollen som musiker.

– Man er så vant med å levere så bra, så når gode musikere møter et ordinært arbeidsliv kan det være utfordrende å komme seg ned til det å levere godt nok. Det er vanskelig å finne balansen mellom effektiviteten og grundigheten, sier Røynesdal.

Å spille med åpne kort

I utdanningen som utøvende musiker jobber man tett med sine mentorer og lærere. Elever og studenter blir vant med og setter pris på å få kritikk og tilbakemeldinger på det de leverer. Dette trekker Røynesdal frem som en svært positiv egenskap å ta med seg inn i arbeidslivet. Samtidig understreker hun at det ikke alltid er slik at man får like tett oppfølging eller like grundige tilbakemeldinger fra sjefer eller kollegaer som musikeren er vant med fra sin mentor.

– Denne erfaringen gjør at man ofte spiller med åpne kort med dem man stoler på, og dette gir trygghet, forklarer Røynesdal.

Hun mener også at musikklærerne gjør en viktig jobb for å skolere elevene sine for arbeidslivet, enten de blir utøvende musikere eller ikke.

– Det handler ikke bare om å bli den beste pianisten, men å skolere seg for et variert arbeidsliv og for et samfunnsliv. Og det er utrolig verdifullt, sier Røynesdal.

Fakta om Ingrid Røynesdal

Ingrid Røynesdal er utdannet klassisk pianist ved Barratt Due musikkinstitutt og Norges musikkhøgskole (NMH). Hun avla eksamen ved det toårige solistdiplomstudiet ved NMH våren 2005, samtidig som hun fullførte en mastergrad i statsvitenskap samme år. Røynesdal har jobbet som leder for flere organisasjoner, og har siden 2013 vært direktør for Oslo-Filharmonien. Som leder og direktør har hun rekruttert og ansatt mange ulike mennesker, og har gjennom dette arbeidet opparbeidet seg solid erfaring på området.

Tekst: Benedicte Christie Knudtzen/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Kollega med Båtnes

– Jeg tror det er verdifullt å bli kjent med oss som jobber i Oslo-Filharmonien og kommer inn utenfra, sier Elise Båtnes, opprinnelig fra Trondheim.

Å spille med profesjonelle musikere er “learning by doing” på høyeste nivå. Derfor arrangerer Senter for talentutvikling Mestermøter for unge strykere i samarbeid med Dextra Musica og de fem største regionene i landet.
I Trondheim ledes møtene av et team på tre musikere fra første benk i Oslo-Filharmonien: solocellist Louisa Tuck, bratsjist Henninge Landaas, og konsertmester og fiolinist Elise Båtnes.

– For meg handler møtet med elevene om at vi spiller sammen og får etablert at vi er kollegaer. Det er mer inspirerende enn at vi forteller dem hva de skal gjøre, sier Båtnes, som også setter pris å gi råd om hun blir spurt:
– Elevene spør om alt fra hjelp med instrument til råd om studier eller tips om øving og veien videre. Det er supert at de er litt frempå. Det er viktig å knytte kontakter, sier hun.

Prikken over i-en

Louisa Tuck var selv en del av et lørdagsskole-program under oppveksten i England i oppveksten fikk spille med toppmusikere fra de store orkestrene. Tuck mener at lærerne på Lørdagsskolen i Trondheim er utrolig dyktige og at Mestermøtene skal fylle en annen funksjon.

– Det er lærerikt på en annen måte når Elise Båtnes, en av de beste fiolinistene i Skandinavia, setter seg ned og spiller med deg. Det kan bli prikken over i-en i et godt talenttilbud, sier Tuck.

Henninge Landaas minnes hvordan hun som ung spilte med Bjarne Fiskum i Trondheim og følte seg som et likeverdig medlem av ensemblet. Hun håper at elevene får den samme følelsen med henne:

– Ungdommene lærer mye av å spille sammen med oss, av å observere og kjenne musikken, forteller Landaas, som nylig deltok med Båtnes og Tuck på Lørdagsskolens konsert nummer 1000.

Trondheims strykertalenter spiller med sine kollegaer fra OFO under Lørdagskonsert nr. 1000. Foto: Kristian Wanvik

Også mestere gjør feil

Mestermøtene har holdt på i tre år med inntil fem samlinger i året. Tilbudet kommer i tillegg til et allerede godt talenttilbud for elevene ved Lørdagsskolen og Unge musikere i Trondheim.

– Når vi sees flere ganger over tid får vi muligheten til å bli ordentlig kjent med elevene. Det skaper ekstra trygghet som hjelper dem til å løfte seg litt til, sier Elise Båtnes.

Henninge Landaas trekker frem hvordan tryggheten kan vokse frem på ulike måter – som ved å oppleve at også erfarne musikere spiller feil.

– For to år siden spilte vi Mozarts concertante med orkester i Stjørdal, og på den ene prøven spilte jeg feil. Den yngste deltageren da var helt i sjokk: “Hun spilte feil!”, han trodde ikke det var mulig at jeg spilte feil. Alle sammen lo av den morsomme feilen, forteller Landaas og fortsetter:
– Vi er mennesker og spiller feil som alle andre. Det er noe ungdommen i dag må lære seg: det er greit å spille feil, så kan du gjøre det bedre neste gang.

Utvikler seg mer gjennom flere møter

Det er ikke første gang unge talenter møter profesjonelle musikere som i Mestermøter, men prosjektet skiller seg ut ved at det skjer så mange ganger i løpet av et skoleår. Hva er tanken bak?

– Å få flere besøk av profesjonelle musikerne utenfra gjør noe med deg, sier leder for Mestermøte-programmet Anders Hall Grøterud ved Senter for talentutvikling.

– Du forbereder deg litt ekstra før de kommer, du er litt mer skjerpet når du jobber sammen med dem gjennom helgen, og fordi musikerne kommer igjen hever du muligens standarden ørlite grann på alt du gjør til neste møte. Det er i alle fall tanken bak, sier Grøterud.

Et sterkt musikkmiljø

De tilreisende musikerne trekker fram Trondheims musikkmiljø som helt spesielt. Henninge Landaas beskriver et miljøet som åpent og ivrig, og synes de har et veldig fint samarbeid.

– Når vi kommer opp dit så tar ikke de andre lærerne fri, de sitter og hører på. I en mesterklasse var både min tidligere fiolinlærer, pianolærer, cellolærer og sanglærer tilstede og hørte på. Det sier litt om miljøet der oppe, om innsatsen og hvor gøy de synes det er, sier Landaas.

Sven Olav Lyngstad har arbeidet på lørdagsskolen i Trondheim i 34 år og setter stor pris på samarbeidet de har med musikerne.

– Mestermøtene fungerer veldig fint, de kjenner vår kultur, og vi kjenner dem godt. De er helt enestående musikere alle tre, og gløder virkelig for elevene. Jeg håper vi kan fortsette dette samarbeidet, sier Lyngstad.

Fakta om Mestermøter

Mestermøter er et tiltak fra Senter for talentutvikling, støttet av Dextra Musica, der noen av Norges dyktigste klassiske musikere besøker unge talenter der de holder til.
Mestermøter arrangeres i samarbeid med regionale talentmiljøene i fem store regioner: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand.
Møtene holdes inntil fem ganger hvert skoleår, og musikerne får fulgt elevenes utvikling over tid og gitt hver enkelt oppfølging.
Mestermøter tilbys hovedsakelig innen stryk, men det programmer rommer også mesterklasser og undervisning innen klaver og blås.
Blant musikerne som deltar er: Elise Båtnes, Henninge Landaas, Louisa Tuck, Liv Hilde Klokk, Ingerine Dahl, Ida Bryhn, Øyvor Volle, Audun Sandvik, Sara Övinge m.fl.

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

– Så mye talent og guts

Tross hennes unge alder, har Sara Övinge (30) allerede en rik karriere bak seg. Som seksåring gjorde hun sin første soloframføring med Norrköping Symfoniorkester og som attenåring var hun den yngste som noensinne begynte på diplomstudiet i Oslo. Hun fikk jobben som 2. konsertmester i Operaen da hun var 24 år i konkurranse med 57 andre.

Nå er Sara Övinge blitt et velkjent fjes for mange gjennom sin rolle som dommer i musikkprogrammet Maestro. Hun håper at programmet kan bidra til at enda flere får øynene opp for klassisk musikk.

Rørt av ungdommene

Övinge har vært én av tre dommere i Maestro, og hun er begeistret over de unge talentene som er med som mentorer.

– De er utrolig gode dirigenter alle sammen. Når jeg ser dem dirigere, blir jeg så rørt. Det er helt nydelig for de er så dedikerte, sier hun.

Övinge tror mentorene lærer mye av å være med i programmet.

– Læringskurven går raskere når man lærer bort til andre. Man må være bevisst på utfordringer man kanskje ikke har selv eller som man tenkte at fantes, mener hun.

Musikken fortjener fokus

Musikkgleden er mye av grunnen til at Övinge er med på Maestro. For henne er det en sunn måte å lage egenverdi på, som vi ellers ikke ser mye av i kommersiell underholdning.

– Mentorene, juryen, KORK, vi har alle brukt størstedelen av livet vårt på dette og brenner så sterkt for musikken. Det er så mye talent og guts, og det fortjener et fokus. Derfor blir jeg så rørt og derfor er jeg med på programmet.

Övinge håper at Maestro kan vise at klassisk musikk verken er skummelt eller farlig, og at programmet kan gjøre at enda flere få øynene opp for sjangeren.

– Alt blir så levende i Maestro siden det er direkte. Man får inntrykk av det flotte med klassisk musikk, alt er akustisk og skjer her og så, hva som helst kan skje. Det får man virkelig inntrykk av.

Toppnivå med lave skuldre

Sara Övinge er opprinnelig fra Norrköping i Sverige, og har bodd i Oslo i elleve år. Hun har studert i Stockholm, Oslo og London. Er det forskjell på hvordan man ser på klassisk-miljøene i forskjellige land?

– Vi har virkelig et toppnivå i Norge på klassisk musikk. For meg er forskjellen fra andre steder at det er lavere skuldre og mer spilleglede her, sier hun.

Da Övinge først kom til Oslo, opplevde hun at folk satte pris på at hun var god.

– Jeg fikk så mye hjelp, og folk hadde lyst til å spille med meg. Jeg følte meg veldig inkludert med en gang, forteller hun.

Annerledes undervisning

Sara Övinge underviser på mesterklasser i Tromsø i regi av Senter for talentutvikling, hvor hun er med på å gi unge talenter i regionen et ekstra løft. Hun beskriver det som veldig givende å møte unge musikere.

– Alle er unike, og det gir meg mye å løfte opp det personlige i hver elev. Jeg forsøker alltid å hjelpe elevene med å finne styrke, spesielt på det mentale, sier hun.

Sara Övinge opplever at det er veldig mange elever i det klassiske miljøet som er stresset. Det er lett å henge seg opp i det tekniske, og hun forsøker å få elevene til å løsne opp.

– I Tromsø har jeg prøvd flere forskjellige undervisningsformer: å bevege seg mens man spiller, danse, improvisere, spille på øret. Det er kjempeviktig å variere undervisningen, mener Övinge.

Sin egen stemme

Sara Övinge begynte å spille fiolin gjennom Suzuki-metoden, hvor barn lærer å spille musikk gjennom lytting og etterligning av musikk. Noe av denne musikalske tilnærmingen har hun videreført til undervisningen sin.

– Jeg lar ofte elevene spille på øret, så det ikke bare blir fele og noter. Det er så mange måter å forholde seg til instrumentet på, så jeg forsøker å åpne opp hodene til elevene, forklarer hun.

Övinge forteller at hvis hun vet at noen elever liker å synge, ber hun dem om å synge og spille samtidig. Andre ganger kan hun be elever om å improvisere. Det skal gjøre at det ikke blir så skummelt å spille vanlig senere.

– Det viktigste for meg er uansett at elevene klarer å formidle noe innenfra seg selv, at det føles genuint. Jeg hjelper de med teknikken sånn at de kan få ut det de har på hjertet, sier hun.

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Store forventninger til Klavertiltaket

Under Klaverkonferansen i 2017 ble deltakerne enige om at man trengte et nasjonalt løft for unge pianister. To år senere startet det nasjonale klavertiltaket, der 11 talenter mellom 12-19 år deltar på mesterklasser med noen av Norges dyktigste musikere.

I 2020 er det én ny deltaker: 16 år gamle Kenneth Tran fra Stavanger.

Fra piano til musikkinteressert

Kenneth Tran har alltid likt å spille piano. Han begynte å spille da han var syv år gammel, og spilte konserter tidlig. Tran forteller om en av hans første konserter, da han som niåring skulle spille to verk, men var utrolig nervøs.

– Etter det første var ferdig, var det en liten pause. Da jeg skulle begynne igjen, var jeg så nervøs at jeg spilte det første stykket på nytt, forteller Kenneth.

På ungdomsskolen begynte Kenneth på et talentutviklingsprogram i Stavanger, og det var da han virkelig fikk øynene opp for klassisk musikk. Piano hadde alltid interessert han, men her ble han ordentlig musikkinteressert og mer motivert for å spille.

– Etter det ble jeg mye mer motivert og engasjert for å øve, sier Kenneth.

Veldig spent

Det nasjonale klavertiltaket består av tre samlinger hvor deltakerne får et rikt program bestående av blant annet mesterklasser, kammermusikk og konsertopplevelser. Senter for talentutvikling har tidligere skrevet om lunsjkonserten med det unge talentet Simen Kraggerud og fiolinist Atle Sponberg, som fant sted på grunn av at de to først spilte sammen på en av samlingene. -Det skapes nesten magi

Kenneth Tran har store forventninger til programmet, og er særlig spent på hvordan opplegget blir. Han forteller at det er et par jevnaldrende som spiller piano i Stavanger, men ikke så mange. Han gleder seg derfor til å bli kjent med de andre deltakerne som kommer fra hele landet.

– Jeg gleder meg mest til mesterklassene med lærerne, og særlig Håvard Gimse! – Kenneth Tran

Tran er ikke sikker på hva han ønsker med karrieren sin ennå og forteller at han kun har foreløpige planer.

– Jeg håper at dette tiltaket kan gi meg motivasjon og muligheten til å drive med musikk resten av livet, avslutter Kenneth.

– Reflektert

Sandra Lie er musikklæreren til Kenneth Tran, og sitter i det nasjonale fagutvalget for klaver. Dette fagrådet, i regi av Senter for talentutvikling, har vært med på å utforme satsingen som Tran nå blir en del av. Tran er et stort talent, ifølge Lie, som mener han har alt som skal til for å bli god.

– Kenneth er veldig arbeidsom og reflektert. I tillegg til å være musikalsk, har han et veldig emosjonelt forhold til musikken, sier hun.

Å treffe andre unge klavertalenter tror Lie er veldig viktig. Pianister sitter mye alene og øver, og gjennom tiltaket får man møte andre med samme interesse.

– Jeg tror det blir et av høydepunktene for ham, mener Lie.

Det følger med et stort ansvar når man har så flinke elever, og Sandra Lie er av og til usikker på om Tran får nok fra henne.

– Det føles veldig fint å vite at Kenneth får så mye god læring og erfaring fra andre lærere, sier hun.

Læreren til Kenneth Tran, Sandra Lie. Foto: Magnus Skrede.

Fakta om Klavertiltaket

Det nasjonale klavertiltaket er en satsning på unge klavertalenter mellom 12-19 år fra Senter for talentutvikling Barratt Due, sammen med lokale aktører fra de største regionene.
Det er 10 plasser, hvorav 6 er holdt av til hver av de største regionene.
En rekke dyktige lærere og mentorer med Håvard Gimse i spissen vil følge deltakerne gjennom 2-3 årlige samlinger.
Under samlingene vil det fokuseres på: mesterklasser, beste praksis for øving, kammermusikk, faglig input, foredrag, konsertopplevelser, sosialt, slappe av mellom aktivitetene m.m.

Tekst: Øyvind Hamre/Senter for talentutvikling

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Går for seier med poplåt

Mange kjenner Didrik Solli-Tangen fra Skal vi danse, 71 grader nord og Stjernekamp. I 2010 representerte han Norge i MGP med My Heart is Yours, da finalen gikk i Oslo. Samme år gikk han ut fra Barratt Due med toppkarakter i klassisk sang.

Også broren Emil har bachelor fra Barratt Due, i tillegg til en master fra Operahøgskolen, som en av de yngste kandidatene noensinne. I 2013 deltok han i MGP med metallbandet Gromth. Førstkommende lørdag satser brødrene på seier i den norske finalen sammen. Senter for talentutvikling tok en prat med dem.

Hvordan begynte dere å synge?

Didrik: Jeg hadde et stort behov for å underholde og bli sett fra jeg var ganske liten. Det drev meg inn i sangen. Først ville jeg bli Robbie Williams, men så var det de store operaene som fascinerte meg.

Emil: Jeg drev med klassisk gitar før jeg ble inspirert til å etterape Didrik. Jeg er nok den blyge av oss, så meg kan du se hvis du vil, hvis det er bra nok. Ikke for enhver pris altså!

Hvordan har dere jobbet for å utvikle dere dit dere ville?

Emil: Jeg hadde en litt uregjerlig stemme; var jeg tenor eller baryton, liksom? Det brukte jeg litt tid på å finne ut. Og det ligger ikke i høyden som jeg trodde, men i klangen. Når du skal utvikle stemmen din, er det en del kjedelige øvelser du bare må i gjennom, uten at fremgangen kommer med en gang. Da gjelder det å ikke gi opp. For meg var det viktig å synge ting jeg mestret, ikke bare det som var vanskelig.

Didrik: Først og fremst sang jeg masse. Mengdetrening så det holdt. Sang mye etter plater. Jeg kunne nok ha øvd mer teknikk og skalaer, men det var morsommere å gape over de store operaene og prøve seg. Det var en del som synes jeg overvurderte meg selv, men jeg hadde det utrolig gøy, og var veldig motivert.

Hva får dere igjen for en klassisk sangutdannelse når dere nå synger en popsang?

Emil: Det gir meg trygghet og slagkraft mentalt. Jeg er stolt av å synge opera og være master i det, og i MGP gir det meg et fundament å stå på. En del klassiske sangere kan bli litt låst i formen, mens jeg vil heller la det underbygge det jeg gjør på scenen.

Didrik: Vi har med oss godt håndverk på scenen. Samtidig får jeg bare mer og mer respekt for pop-faget, hvordan du bruker mikrofonen godt, håndterer alt det tekniske, sceneshowet og all teknologien.

Hvordan er det å synge Out of Air?

Didrik: Låta er vanskelig! For det første har den et enormt stort spenn vokalt, fra det lave, rolige, til de intense oppi høyden. Og så er det et svært rikt lydbilde, som gjør det krevende å høre seg selv. Noe av det vanskeligste er å synge svakt nok, lavt nede uten å presse.

Emil: Det er mye mer enn bare sangen. Det er hvordan vi står og går og holder hendene på scenen. Og om hvordan man rynker pannen eller hva du gjør med et øyenbryn. Absolutt alt synes på skjermen.

Hva gjør dere i forberedelsene for å takle presset?

Didrik: Vi varmer opp lenge og nøye, faktisk mer enn før klassisk opera. Psykologisk er det høyt press og store forventninger. Vi vil jo gjerne vinne!

Emil: Vi er heldige som er to og kan støtte hverandre. Men vi har ingen ritualer. Vi kjenner hverandre så godt at vi ikke trenger å planlegge.

Hvilke tips har dere til unge sangtalenter som vil opp og frem?

Emil: Sett deg mål og ikke mist motet i tunge perioder. Finn frem repertoar du liker og mestrer!

Didrik: Skaff deg en god lærer, som kan ta deg med på alt det fine som finnes av sang. Og så trenger du en som viser deg frem og bidrar til at du får sjansen. Men mye må du ta tak i selv også. Sonder landskapet, se hvem som gjør hva og som kan hjelpe deg på veien. Tør å satse, men husk at du er verdt mer enn du presterer. Å bli en god sanger er ikke ensbetydende med å være lykkelig som menneske. Jo før du innser det, jo mer robust blir du og tør sette sunne grenser.

Tekst: Anders Hall Grøterud, Senter for talentutvikling
Foto: Privat

Hør låta Out of air på Youtube: OUT OF AIR

Følg gutta på Facebook: DIDRIK & EMIL MGP 2020

Å gi gløden videre

I trettifire år har talentfulle elever i Trondheim fått muligheten til å fordype seg i den klassiske musikken og møte likesinnede på Lørdagsskolen. Lørdagsskolen i Trondheim var Norges første av sitt slag og er nå en viktig del av regionens musikkutdanning som har produsert musikere av internasjonal toppklasse.

Sven Olav Lyngstad har vært med fra starten, noe som vil si at han har jobbet hver lørdag i snart 34 år. Han er beskrevet av kolleger som ‘særdeles viktig’ for musikkmiljøet i Trondheim med sin tilstedeværelse og dyktighet, og at han har en oppriktig glede av å jobbe med talentene fra de er ganske så små.

I anledning Lørdagskonsert nummer 1000, har vi hørt med Sven Olav Lyngstad om hans erfaringer med talentutvikling gjennom trettifire år.

Musikalsk fellesskap

Det er ingen tvil om at Lørdagsskolen blir satt pris på av elevene. Sven Olav Lyngstad forteller at de har hatt elever som reiser helt fra Steinkjer og tar toget 05.30 for å delta, mens andre fra Nordmøre tar inn på hotell. Samlet er det 50-60 ungdommer fra hele Midt-Norge som velger å ikke ligge på latsiden i helgen.

– Det er forunderlig hvor lett det er å få en tenåring til å stå opp klokken syv lørdag morgen for å ha teoriundervisning klokken åtte. Mange sier at det er den letteste dagen i uka å stå opp, forteller Lyngstad.

Det musikalske samspillet er et viktig fokus for Lørdagsskolen. Etter en teoritime hver morgen, venter faste ensembler på vokal, blås, kammer og klaver. I tillegg får alle elever 45 minutter individuell undervisning på hovedinstrumentet sitt. Et av hovedfokusene er samspill og at elevene lærer gjennom lytting.

– Klassisk musikk er egentlig noe ganske smalt, det er utrolig viktig å finne et samhold gjennom den samme interessen. Det er også en stor opplevelse å fremføre spennende og utfordrende musikk med andre, sier Lyngstad.

999 konserter gjennom 34 år

Siden oppstarten i 1986 har Lørdagskonserten blitt avholdt etter at skoledagen er ferdig. Konsertene er offentlige for publikum og blir annonsert i forkant, og de har nå vært avholdt gjennom 34 år uten at en eneste konsert er blitt avlyst. Det har resultert i at konsert nummer 1000 skal avholdes 8. februar. Sven Olav Lyngstad har vært der på de fleste.

– Jeg har vært med å sette opp 970 av konsertene. Det blir en livsstil. – Sven Olav Lyngstad.

Lærerne på Lørdagsskolen mener at tidlig konserterfaring er en viktig del av musikkutdanningen. Derfor begynner elevene fra starten å opptre i store grupper og med akkompagnatør.

– Lørdagskonserten er en mulighet til å stå foran publikum i trygge rammer. Vi har et prinsipp om at alle elevene kommer på hverandres konserter og heier, de skal glede seg over hverandres framgang, forteller Lyngstad.

Foto: Kristian Wanvik

En bærebjelke

Line Henriksen er avdelingsleder for musikk på kulturskolen i Trondheim og trekker frem Sven Olav Lyngstad som helt uunnværlig for Lørdagskonsertene.

– Ikke bare dirigerer Sven Olav Lørdagskolens symfoniorkester og kammerorkester, men han gjør alt av stort og smått. Han rigger salen, kopierer opp noter og forbereder elever, forteller Henriksen.

Sven Olav Lyngstad blir beskrevet som en bærebjelke i miljøet, og hans innsats som utrolig viktig for Trondheims musikkmiljø. Lyngstad underviser i fiolin, bratsj og kammermusikk, men er ikke fremmed for å gjøre det lille ekstra. Han har vært en kontinuitet i Lørdagskonsertene gjennom alle årene, noe som er ‘alfa og omega’ for Line Henriksen.

– Sven Olav har en genuin glede ved å lære musikk til andre. Han har invitert elever hjem, og har åpnet hjemmet sitt for klassekonserter. Når Sven Olav gir så mye av seg selv, føler elevene at de virkelig er verdt noe, sier hun.

Fra Lørdagsskolen til OFO

Henninge Landaas er bratsjist i Oslo Filharmonien og forteller at Sven Olav Lyngstad betyr utrolig mye for lørdagsskolen i Trondheim.

– I en mannsalder har han inspirert barn og unge med sitt enorme pågangsmot og dedikasjon til musikken, sier hun.

Landaas hadde selv timer i strykekvartett hos Lyngstad da hun gikk på Lørdagsskolen, og hun husker tilbake på timene med glede. Nå kommer hun tilbake for selv å undervise de unge talentene på Lørdagsskolen.

– Sven Olav har en unik evne til å se hver enkelt elev og hvert enkelt behov. Det er en fryd å samarbeide med ham nå i forbindelse med Mestermøtene til Senter for talentutvikling.

Konsertmester Elise Båtnes i OFO deler Landaas’ begeistring.

– Jeg synes det er utrolig imponerende det arbeidet alle i Lørdagsskolen gjør, og Sven Olav er virkelig en av ildsjelene. Han har både kunnskapen og lidenskapen til musikk som han gir videre til de unge, sier Båtnes.

Båtnes trekker også frem Lørdagskonsertene som en viktig læringsarena for de unge musikerne.

– Det er utrolig verdifullt at de setter opp en konsert hver lørdag. De unge blir vant til at en del av det å drive med musikk er å spille med andre og for andre, at man ikke bare spiller for seg selv. Den idealismen og kontinuiteten som ligger bak Lørdagskonsertene skaper et rikt musikkmiljø i Trondheim.

Videreformidle gløden

Hans kolleger og elever er fulle av lovord, men hva føler Sven Olav selv han har oppnådd etter 34 år som lærer i Lørdagsskolen?

– Jeg håper å ha lært de unge hva musikalske opplevelser kan gi, og ikke minst gleden ved å formidle dette til andre. Jeg tror alle vokser på dette, det er en menneskelig utvikling, ikke bare musikalsk.

Sven Olav Lyngstads glød for musikken er tydelig for alle rundt ham, og han trekker dette fram som noe han håper å videreformidle til elevene.

– Man må ha et faglig fundament som musiker, men uten gløden når man ikke gjennom. Lærerens entusiasme må smitte over, det er vår fremste oppgave som pedagoger. I den grad jeg tror jeg har lykkes med noe, så må det være det. Å gi den gløden videre.

Tekst Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

Abonner på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Strykerkonferansen 2020

FOR HVEM: Konferansen passer for pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens strykere.

STED: Grand Hotel Terminus, Zander Kaaes gate 6, 5015 Bergen

TID: søndag 26. – mandag 27. april 2020

PÅMELDING: invitasjoner sendes ut medio februar

NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET:

MENTALTRENING FOR FOTBALLSPILLERE OG MUSIKERE
Geir Jordet, idrettspsykolog og mentaltrener for flere av Norges beste fotballspillere.
FRA PRØVESPILL TIL FAST JOBB I OSLO-FILHARMONIEN
Brage Sæbø, fiolinist.
HVORDAN BRUKE TIDEN BEST MULIG MED STUDENTENE?
Ole Eirik Ree, prorektor undervisning og førsteamanuensis i cello ved Barratt Due musikkinstitutt.
HVORDAN KAN SUZUKIMETODEN VÆRE AVGJØRENDE FOR TALENTUTVIKLING?
Jan Matthiesen, European Suzuki Association.

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

desember 2020

Senter for talentutvikling

MITT ØVINGSROM: Mari Halvorsen

Mari Halvorsen er en allsidig fiolinist og ettertraktet frilanser innen klassisk, jazz og tango. I disse dager øver hun til julekonserter, og vi har fått en sniktitt inn på øverommet.

SFT

Videoserie: Øve-alkymisten

I vår nye videoserie forteller cellist Audun Sandvik hvordan han tok øvingen fra plikt til glede.

SFT

– Bratsjister er ikke dårlige fiolinister

Et orkester uten bratsj er som et fotballag uten midtbanespillere. Nå styrkes midtbanen i Tromsø og Kristiansand.

SFT

Ny runde med Nasjonalt Klavertiltak fra 2021

Er du mellom 12 og 19 år og spiller klaver? Har du ambisjoner for spillet ditt og ønsker å utvikle deg med andre på ditt nivå? Nå kan du søke plass i Senter for talentutviklings nasjonale klavertiltak for ambisiøse og ekstra motiverte pianister!

SFT

Fra kvartett til orkester

Hvordan kan erfaringen fra strykekvartett gjøre deg til en bedre orkestermusiker?

november 2020

SFT

MITT ØVINGSROM: Dorothee Appelhans

Fiolinist Dorothee Appelhans reiser mellom jobb i Stavanger og studier i Oslo. På øverommet hjemme på Ris har hun både tøfler, te og ølglass som en del av sine faste rutiner.