Strykerkonferansen 2020 – UTSATT til 2021

Etter at Regjeringen besluttet å forlenge forbudet mot kulturarrangement frem til 13. april (forbi vår påmeldingsfrist 1.april) har vi, sammen med Bergen kulturskole, bestemt oss for å avlyse årets Strykerkonferanse og heller utsette den til neste år.

Vi satser på å arrangere konferansen i Bergen på omtrent samme tidspunkt i 2021 med mange av de samme bidragsyterne og tematikk. Vi håper på forståelse for avgjørelsen og at vi sees til konferansen neste år!

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

FOR HVEM: Konferansen passer for pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere med høy kompetanse og stort engasjement for talentutvikling og morgendagens strykere.

STED: Grand Hotel Terminus, Zander Kaaes gate 6, 5015 Bergen

TID: søndag 26. – mandag 27. april 2020

PÅMELDING: invitasjoner sendes ut medio februar

NOEN SMAKEBITER FRA PROGRAMMET:

MENTALTRENING FOR FOTBALLSPILLERE OG MUSIKERE
Geir Jordet, idrettspsykolog og mentaltrener for flere av Norges beste fotballspillere.
FRA PRØVESPILL TIL FAST JOBB I OSLO-FILHARMONIEN
Brage Sæbø, fiolinist.
HVORDAN BRUKE TIDEN BEST MULIG MED STUDENTENE?
Ole Eirik Ree, prorektor undervisning og førsteamanuensis i cello ved Barratt Due musikkinstitutt.
HVORDAN KAN SUZUKIMETODEN VÆRE AVGJØRENDE FOR TALENTUTVIKLING?
Jan Matthiesen, European Suzuki Association.

Virkelighetsnær øving

Senter for talentutvikling holdt i høst et seminar om Superøving rundt om i Norge, som dreide seg om hvordan man får mest mulig ut av tiden på øverommet. I tillegg har vi tidligere skrevet om de ubehagelige følelsene mange kjenner på, og hvordan man kan håndtere disse (Slik mestrer du følelser).

Kroppen reagerer

Bård Monsen er seksjonsleder for kammermusikk og strykere ved Barratt Due. På seminaret fortalte han hvorfor frykt oppstår under konserter og prøvespill, og hvilke øvelser som kan gjøre frykten mindre farlig.

– Frykt, nervøsitet og angst oppstår i situasjoner som er ukjente og uforutsigbare, der vi ikke har kontroll. Det kan for eksempel være under en konsert eller på et prøvespill. Kroppen sier ifra før vi rekker å tenke, og symptomene kan være at man blir skjelven, stiv eller helt lammet, sier Monsen.

Ifølge Monsen kan vi ikke bare “kvitte oss med” slike følelser.

– Frykt er kroppens naturlige reaksjon i uforutsigbare situasjoner. Og noe frykt er bra, den skjerper oss og gjør at vi presterer bedre. For mye frykt kan derimot være ødeleggende, forklarer han.

Eksponeringsøvelser

Det er mange øvelser man kan gjøre for å mestre ubehaget, og mange av disse dreier seg om eksponering. Gjennom å sette seg i lignende situasjoner, gjør man det ukjente mer kjent – og mindre skummelt. Her er to slike øvelser:

Kjeks-trikset

Blåsere kan ofte oppleve at de er tørre i munnen. Under Senter for talentutviklings seminar demonstrerte tubaist August Schieldrop hvordan man kan øve på nettopp dette. Han tok to mariekjeks i munnen for å gjenskape tørrheten:

Simulert prøvespill

Hva med å simulere et prøvespill hjemme i stua? Sett opp bord og stoler, og ha et rollespill hvor du kommer inn for å prøvespille. Forsøk å sette deg mest mulig inn i hvordan det ville føltes om du sto foran en ekte jury. Under superøving-seminaret gjorde August Schieldrop dette, foran en jury bestående av Bård Monsen og Anders Hall Grøterud:

Aksepterte frykten

Det er ikke sikkert at frykten kommer til å forsvinne. Noen vil kanskje føle symptomer på nervøsitet hele livet, selv når de er blitt en musiker i verdensklasse. Fiolinist Ingerine Dahl har tidligere fortalt om da hun var syv år, forstod hun at hun aldri ville kunne spille en konsert uten å bli klam i hendene.

– Det var som om jeg aksepterte det der og da, og det har aldri vært et problem siden, sa Dahl.

For mange vil nervøsiteten og frykten forsvinne med årene, mens andre vil føle på det resten av livet. Det viktigste er uansett å akseptere at man kan bli nervøs og at det bare er kroppens naturlige reaksjon – da blir ikke følelsene så ubehagelige lenger.

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Tekst: Øyvind Hamre / Senter for talentutvikling

Hvordan takle motgang som musiker

Under Klaverkonferansen 2020 fortalte Gunilla Süssmann sin historie om hvordan livet hennes som pianist plutselig ble snudd på hodet. Etter 25 år som konsertpianist, måtte Süssmann gi seg da hun fikk diagnosen fokal dystoni i høyre hånd; en tilstand som blant annet kan forårsake kramper og lammet motorikk. Süssmann gikk inn i det hun beskriver som et vakuum.

– Da gikk verden i stykker, og jeg brukte lang tid på å finne tilbake til identiteten og livet mitt. Jeg vil ikke skremme noen med historien min, men bruke den til å veilede andre, forteller hun.

Venner og åpenhet

Süssmann sier selv at hun øvde opptil 15 timer hver dag ved klaveret, og at dette førte til en form for isolasjon fra omverdenen. Mange i klavermiljøet er enige i at tilværelsen som pianist kan oppleves ensomt, og Süssmann forteller hvordan hun, i mange tilfeller, har måttet takle motgang på egenhånd. Hun vil råde yngre musikere til å være mer sammen med venner.

– Det ligger en trygghet i det at du er en del av en helhet og at man ikke må stå så alene. Man må forsøke å unngå å sitte så mye alene slik at de eneste kontaktpersonene man har, også er dem som forventer mest av deg. Du må også ha kontakt med folk som ikke forventer noen ting, men som bare er der. Det er de gode vennene som kan hjelpe deg gjennom vonde ting, sier Süssmann.

Før Gunilla Süssmann ble diagnostisert med fokal dystoni gikk hun med smerter i hånden i seks år uten å fortelle det til noen. Hun forklarer at hun var redd for å bli stigmatisert, å skuffe menneskene rundt seg, og miste det hun hadde jobbet for i mange år.

– Som pianist er man vant med å løse alle problemer alene, men det å snakke om at man har vondt burde ikke være et tabu, sier hun.

Süssmann etterlyser en større åpenhet i musikkmiljøet om lignende problemer, og mener det burde vært større rom i utdanningssystemet for å snakke om musikken, ikke bare prestasjoner. For å få til dette mener hun det trengs en større bevisstgjøring rundt hvorfor musikerne jobber med det de gjør, og ikke bare repetere repertoar.

– Det er et enormt jag om å oppnå mest mulig på kortest mulig tid, men hver utøver har sitt tempo og sin egen dynamikk som det bør tas hensyn til, forklarer Süssmann.

– Gnisten finner deg

Mange opplever tunge dager eller perioder i livet der det er vanskelig å finne inspirasjon eller motivasjon. For Gunilla Süssmann har pauser blitt et viktig verktøy, og hun mener at de beste innfallene og ideene kommer når du tar deg litt fri og når du minst venter det.

– Hvis man har følelsen av at alt er grått og man maler på en rutine for å få dagen til å gå, så er det bedre å pakke sammen klaveret eller fiolinkassen og gjøre noe helt annet. Gnisten kommer tilbake, for er du disponert for gnist, så finner gnisten deg, sier Süssmann.

For å opprettholde motivasjonen i hverdagen, mener hun at man burde gå på konsert. Süssmann opplever at mange unge musikere ser mye på YouTube for å finne inspirasjon, men også noen de kan kopiere. Hun trekker frem viktigheten av variasjon av det man ser på, fordi det gir ulike bilder av både musikk, men også livet, mener hun.

– I letingen etter inspirasjon tror jeg det er viktig å oppsøke det som kan trigge følelser, enten det er empati, omsorg eller sinne. Konserter og andre kunstneriske arrangementer er den beste kilden til dette, mener Süssmann.

Jobbet seg gjennom sorgen

Gunilla Süssmann brukte to år på å jobbe seg gjennom sorgen og sinnet knyttet til tapet av pianistlivet. Hun beskriver seg selv som en person som ville fikse alt selv, være sterk og selvstendig.

– Det å våge å vise seg sårbar og det å være ærlig om hvor forferdelig det faktisk er, det gjør at du kan gå gjennom sorgen med en gang, og dermed slippe å måtte konfronter den senere. Det var viktig for meg, forteller Süssmann.

To år etter at hun fikk diagnosen, er hun tilbake i musikkmiljøet og denne gangen som konsertprodusent for Den Norske Opera & Ballett. Hun sier hun ser på bakgrunnen sin som pianist som en ressurs i arbeidet hun nå gjør.

– Jeg er en slags bro fordi jeg som produsent har innsikt i hva det vil si å være kunstner og musiker, og kan oversette mye fra den ene siden til den andre. Jeg får også iscenesatt all den kjærligheten jeg fremdeles har til musikk etter den vonde tiden jeg har vært gjennom, forteller Süssmann.

Gunillas beste tips:

Velg det instrumentet du liker best, for du skal mest sannsynlig leve med det i veldig mange år. Du må kunne like det samme instrumentet om 3, 5 eller 10 år.
Lytt gjerne til forbilder, men ikke glem at det ikke er noen andre som har bedre oversikt over hva som er bra for deg enn deg selv. Få en følelse av hva som er riktig for deg.
Unn andre suksess. Det viktigste her er fokus på at musikken og kunstformen blir spredt og presentert på best mulig måte.
At du har en tydelig indre lytteprosess klar når du setter deg for å øve, slik at du ikke bruker unødig mye tid ved instrumentet.
Husk at det er forskjell på en konsertsal og et øvingsrom når du øver. Tør å spare på kruttet slik at du ikke brenner opp flammen når du øver, men å våge å øve langsomt og stille slik at du har mye å gå på når det faktisk gjelder.

Tekst: Benedicte Christie Knudtzen

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Å være talentfull

Det var ikke gitt at Ellen Stabell skulle bli pianist og senere ta en doktorgrad om talentutvikling. Hun kommer fra Havøysund, en liten øy i Finnmark, og det var ofte langt å reise for å få pianoundervisning. Likevel arbeidet hun mot drømmen og tok senere utdanning som pianist og musikkpedagog ved Norges musikkhøgskole.

Erfaringen fra eget utdanningsløp har hun tatt med seg inn i sin forskning, hvor hun har undersøkt holdninger til talent og hva som regnes som suksess innen talentutviklingsprogram. Hun har stilt spørsmål som Hva vil det si å utdanne seg til musiker? Hvilke former for musikalsk kapital er det vi verdsetter i en musikkutdanning?

Talentbegrepet

Ellen Stabell disputerte i 2018 med doktoravhandlingen Being talented – becoming a musician. Hun har gjort en studie av tre talentutviklingsprogram, to i Norge og ett i England, hvor hun observerte aktiviteter og intervjuet studenter og lærere om utdanningsløpet. En av tingene hun har utforsket er hva man legger i ordet talent.

Vi snakker mye om talent, men sjeldent om hva vi legger i ordet. – Ellen Stabell

Hun har observert at man har noen tydelige antagelser om hva talent er. Stabell erfarer at de fleste går ut fra at det er noe medfødt, og noe som kan graderes. Oppfatningen er at det finnes noen med mer talent enn andre, men det krever uansett mye øving. Stabell mener likevel at man ikke må legge for mye vekt på at talent er forutbestemt.

– Det kan være passiviserende om man fokuserer for mye på medfødt talent. Det kan også angi en grense for eleven for hvor langt man kan nå, sier hun.

Miljø eller gener?

Et faremoment ved å bruke talentbegrepet, er at man har så ulik oppfatning av hva det betyr, påpeker Stabell. Hun har oppdaget i sin forskning at selv om de fleste tenker talent er noe medfødt, er det ikke nødvendigvis slik.

– Forskningen kan ikke med sikkerhet si om talent er medfødt eller ikke. Men den viser at mange viktige evner kan utvikles, forklarer Stabell.

Stabell viser til hjerneforskning som sier at det å spille et instrument endrer strukturer i hjernen, og spesielt gjelder dette i tidligere barneår da hjernen er mer formbar. Ifølge denne forskningen kan tidlig eksponering for musikkundervisning gjøre at barnet senere blir oppfattet som talentfull, ved at barnet “har lett for det” eller har en større teknisk smidighet enn barn som ikke har fått denne tidlige eksponeringen.

– Dette er spennende, og viser at vi er bedre tjent med å fokusere på miljøfaktorene enn eventuelle medfødte egenskaper, mener Stabell.

Selvoppfyllende profeti

Under foredraget viste Stabell til en studie om vellykkede konsertpianister, hvor ingen av dem hadde blitt utpekt som spesielt talentfulle som barn. Derimot ble de først kalt talentfulle etter å ha lagt ned utrolig mye arbeid.

– Da var de plutselig blitt talenter, sier Stabell, og sikter til at hvem som er talentfulle kan endre seg gjennom en musikkutdanning.

Hun poengterer at de som tidlig blir utpekt som talentfulle, ofte blir løftet opp og får mer oppfølging. Disse talentene får flere muligheter og tilgang til mer ressurser, og da blir de naturligvis bedre mener Stabell.

– Det blir en slags selvoppfyllende profeti. Vi må ikke låse oss fast for tidlig i hvem som er talenter. Folk kan overraske oss, sier Stabell.

Fokus på solister

Stabell gjennomførte en uformell, mindre undersøkelse blant hennes medstudenter fra Norges musikkhøgskole. Alle var utdannet konsertpianister, men det var få som hadde hatt det som hovedinntektskilde. Derimot livnærte de seg på andre oppdrag.

– De utdannet seg til solister, men hovedsakelig spiller de sammen med andre. De akkompagnerer, er repetitører, underviser og administrerer, sier Stabell.

Hun mener at fokuset på at alle skal bli solister kan være uheldig. Man kan ha en vel så lang og rik karriere innenfor klaver som akkompagnatør eller porteføljemusiker hevder Stabell.

– For de aller fleste kommer ikke til å bli solister, og da er det en fare for at man går med en følelse av nederlag. Man har en idé om framtiden som ikke står i forhold til virkeligheten, sier hun.

Likevel mener Stabell at det drivet som en solistdrøm gir, er utrolig viktig, og med så store framtidsdrømmer ender mange opp som utrolig gode pianister. Det er også en god grunn til et tidlig fokus på det solistiske, hevder Stabell, siden det er det man måles på i konkurranse og ved inntak til høyere musikkutdanning.

– Hele feltet favoriserer det solistiske, men det finnes så mange andre veier inn i musikken, sier Stabell.

Prestasjonsangst

I sin forskning oppdaget Ellen Stabell at mange av elevene slet med prestasjonsangst. Ut fra hennes oppfatning er det for lite fokus på prestasjonsforberedelser, og hun mener det burde hatt en mer naturlig plass i musikkopplæringen.

– Musikere er toppidrettsutøvere som skal prestere under høyt press fra et podium. Det er ikke rart de blir nervøse, sier Stabell.

Hun forteller om en elev hun intervjuet som slet med sterk prestasjonsangst, der det eneste rådet eleven fikk var “spill mer konserter, og så vil nervøsiteten gi seg”. Et råd som kan fungere for noen, men langt fra alle, mener hun.

– Når man ikke snakker om problemer med nervøsitet, blir det et individuelt problem som hver enkelt må håndtere på egen hånd. Det er en yrkesutfordring. Det burde derfor bli en del av musikkopplæringen fra ung alder av, sier Stabell.

Tekst: Øyvind Hamre

– Det skapes nesten magi

Under klaverkonferansen i 2017 ble det identifisert et behov for en nasjonal satsing på unge pianotalenter. Like etter startet Senter for talentutvikling, sammen med lokale klavermiljøer, et arbeid for å realisere dette. Resultatet ble et nytt klavertiltak som ble lansert i fjor. Her fikk tretten unge talenter mellom 12-19 år muligheten til å møte likesinnede utøvere, samt få mesterklasser fra noen av Norges dyktigste musikere.

En av de tretten

Pianisten Simen Kraggerud fra Kjelsås i Oslo var en av de unge talentene som deltok i tiltaket. Kraggerud forteller at han først hørte om programmet gjennom læreren sin, og at de sammen gjorde et opptak. Det tok mer enn tre timer før han ble fornøyd, og omtrent en måned senere fikk han en e-post om at han var valgt ut til å være med i tiltaket.

– Jeg har vært med på mesterklasser med blant annet Leif Ove Andsnes og Håvard Gimse. Dette er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, sier Kraggerud.

Deltakerne kommer fra hele Norge, og gjennom programmet møttes pianistene på tre samlinger i løpet av året. Muligheten til å få møte likesinnede er noe av det Kraggerud har satt mest pris på.

Det at unge pianister fra hele Norge kan møtes på denne måten, i tillegg til at Leif Ove Andsnes er med, da skapes det nesten magi. – Simen Kraggerud

Spesielt samspill

En av musikerne Kraggerud traff, var fiolinisten Atle Sponberg. Sponberg underviste gruppen i samspill, og dette ble en minneverdig opplevelse for det unge talentet.

– Vi skulle improvisere og utfordre hverandre ved blant annet å justere timing. Særlig mot slutten, følte jeg at det skjedde noe. Det var som jeg ikke tenkte, og vi bare kommuniserte gjennom musikken, forteller Kraggerud.

Et par måneder senere ble Kraggerud kontaktet av Sponberg om å igjen spille sammen, på “Klassisk tirsdag” på Sentralen i Oslo. Tirsdag 10.desember var det mange som hadde tatt turen for å se de to spille, og de ble møtt med entusiastisk applaus etter konserten.

Atle Sponberg synes også det er flott å kunne bidra med sin erfaring og kunnskap til de unge, lovende musikere. I tillegg til læringen, sier han at det er hyggelig å ha kontakt med morgendagens musikere.

– Det var gøy å spille med Simen, han spiller så fint, sier Sponberg.

Tekst: Øyvind Hamre

– Har fått en ny forståelse for klassisk

Kan man lære seg å bli en dirigent på åtte uker?

Programmet Maestro er tilbake på NRK1 hver søndag, hvor åtte kjendiser skal lære seg å dirigere. Et av de åtte lagene består av komikeren Vidar Magnussen (42) og fiolinisten Ina Han Brekke (17). Vidar er kjent fra Side om side, Snøfall og hans egen kritikerroste serie Magnus. Ina er et stort musikalsk talent som for tiden går på Barratt Due Unge Talenter og som i flere år har vært deltaker i Ung Filharmoni, et talentprogram Senter for talentutvikling er medarrangør av.

Nytt møte

For Magnussen har Maestro brakt med seg et nytt møte med klassisk musikk. Han har lenge hatt en forhold til klassisk, men ikke så mye kunnskap han skulle ønske. Han får noe hjelp hjemmefra, men ferdighetsnivået “er som det er”.

– Jeg har en kone som er veldig klassisk-interessert og som har spilt cello. Hun fikk faktisk karakter 6 i dirigering på skolen. Men det er begrenset hva man kan lære en ku, sier Magnussen lattermildt.

Stor forbedring

Ina Han Brekke har spilt siden hun var tre år, og mener hun ikke kunne forestilt seg et liv uten musikk. I tillegg til fiolin har hun spilt piano i mange år, og de siste to årene har hun også fått undervisning i dirigering.

– Det er kjempegøy å undervise Vidar. Han har hatt en veldig forbedring fra første til andre programmet, sier hun.

Vidar og Ina tror mange vil få stor glede av klassisk musikk, bare de får gitt det en sjanse.

Ifølge Brekke faller det ganske naturlig å undervise Magnussen – hun bare ser hva han gjør feil, og forsøker å rette opp i det. Selv om det faller henne naturlig å tre inn en lærerrolle og undervise, mener hun også at hun lærer mye av å være i en uvant rolle.

– Jeg blir mer bevisst på hva jeg gjør når jeg dirigerer, og jeg får en større forståelse for hva dirigering innebærer, sier Brekke.

Nervepirrende

For Vidar har det vært nervepirrende å opptre foran 54 topptrente musikere i KORK. Orkesteret følger hans minste bevegelser, og det kan fort gå galt. Han har også hatt to veldig forskjellige opplevelser så langt.

– Første gangen opplevde jeg at de ikke fulgte meg, fordi jeg satt dem ikke i gang riktig. Andre gangen merket jeg at de fulgte meg, men da fulgte de meg til tider for mye, slik at hver minste feil jeg gjorde var de med på, sier Magnussen.

Under programmet får vi se reaksjonene til de unge mentorene som sitter på første rad. Når alt går på skinner er mentorene fulle av glede, men det gjør det ikke alltid. Brekke synes det kan være litt vondt å se på, hvis Vidar kommer inn på et feilspor.

Klassisk musikk

Maestro er et underholdningsprogram med en stor følgerskare, men det er et fåtall av seerne som faktisk har et forhold til klassisk musikk. For mange kan klassisk musikk virke utilgjengelig, og både mentor og elev tenker at Maestro kan være med på å gjøre klassisk mer tilgjengelig.

Blant deltakerne er jo en youtuber, en musikalartist og en komiker. At vi er med på dette, gjør kanskje at andre får øynene opp for klassisk musikk.

Magnussen har merket at spesielt barn reagerer veldig positivt på programmet.

– Barn har ikke den forutinntatte følelsen av hva klassisk musikk er, de bare møter musikken og synes det er fantastisk. Det er gøy at programmet er en slags kikkert inn i musikken, sier han.

Brekke forteller det kan være litt vondt å se på, hvis Vidar kommer inn på et feilspor.

Brenner for klassisk

Ina Han Brekke har en stor lidenskap for musikken, og ønsker å gjøre den til sin karriere. Foreløpig er det fiolinen som gjelder, men hun vurderer også å bli dirigent. Som mange andre frykter hun at etterspørselen etter klassisk musikk skal synke i årene som kommer.

– Derfor bryr jeg meg veldig om at folk liker klassisk. Jeg tror nemlig mange vil få stor glede av det, bare de får gitt det en sjanse. Det er akkurat dette som er så bra med Maestro, sier hun.

Tekst: Øyvind Hamre
Foto: Magnus Skrede

Slik mestrer du prøvespill

Guro Asheim (33) er opprinnelig fra Stavanger, og tok etter videregående bachelor på Edsberg ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Deretter ble det master ved diplomstudiet i København, med halvannet år i New York. Hun har bodd i Oslo siden 2013 og frilanset på fulltid. Helt til nå. Nå har hun nemlig hatt sin første uke som fast ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester.

Det er hard konkurranse om plassene i et av Norges mest prestisjefylte orkester. Kandidater kommer fra hele verden for å prøvespille om plasser i Oslo Filharmoniske Orkester. Asheim var en av to som fikk plassen i fjor, og her gir hun oss sine beste tips til før, under og etter et prøvespill.

1. Start tidlig

Asheim forteller at hun alltid forsøker å begynne øvingen noen måneder før prøvespillet. Det er alltid mange andre prosjekter i tillegg til prøvespillet, og selv om hun kjenner folk som rydder kalenderen og fokuserer utelukkende på et prøvespill, har det aldri vært en mulighet for henne. Da er det særlig viktig å sette opp en plan.

– Det er viktig å gå gjennom kalenderen, og sette opp noen delmål for prosessen. Jeg pleier å spørre meg selv “hvor må jeg være til den datoen?”, og fastsette konkrete mål jeg jobber mot. På denne måten får jeg også tydelig oversikt over fremgangen i øvingen, sier hun.

2. Spill foran andre

Mentale forberedelser en er viktig del av øvingen før et prøvespill. Asheim forteller at hun begynner tidlig med å spille stykkene foran andre, gjerne før hun føler seg helt komfortabel.

– Det behøver ikke være perfekt før man tar det ut av øveboblen og presenterer det for noen. Hver gang jeg spiller for noen, så kommer jeg et stort skritt videre. Jeg blir tryggere på stykket, og merker hva som funker, sier hun.

Asheim forteller også om flere andre fordeler ved å spille gjennom hele programmet.

– Det krever god utholdenhet, både fysisk og mentalt, å holde seg konsentrert gjennom hele prøvespillet. Man blir mer skjerpet med et annet menneske i rommet, og det er en følelse jeg ikke helt klarer å gjenskape alene.

3. Visualisering

Prøvespill er ingen behagelig opplevelse, og mange opplever stress og nerver. Om man ikke har gjort det i etapper, kan det være et ordentlig sjokk, mener Asheim.

– Jeg pleier alltid å visualisere situasjonen, og la det bli en del av øvingen. Jeg ser for meg hvordan jeg går inn i rommet, hvordan jeg sier hei til juryen, hvordan jeg stemmer fiolinen.

Ofte vet man hvem noen på i juryen er, og da forsøker jeg å se for meg at de sitter der. Noen ganger har jeg til og med printet ut bilder av jurymedlemmer fra nettet, ler hun.

4. Jobb med pusten

Asheim trener yoga regelmessig, og det har hjulpet henne i perioden før et prøvespill. Hun jobber mye med pusten og avspenning i de siste ukene

– Jeg pleier også å gjøre noen pusteøvelser rett før jeg skal inn og spille, sier Asheim.

5. På med skylappene

Evnen til å blokke ut distraksjoner og finne sin egen boble, er viktig.

– Når man ankommer et prøvespill, er det typisk at man blir møtt med mange som står og øver på det samme du skal spille. Da er det lett å tenke hvor dyktige de andre høres ut, og dermed miste litt av fokuset sitt. Da prøver jeg å gå inn i min egen boble, sier hun.

Asheim sier til seg selv at du kan ikke gjøre noe med de andre, derfor må du holde fokus på deg selv og det du faktisk kan kontrollere.

– Under prøvespillet til OFO snakket jeg ikke med noen. Jeg kan sammenligne meg med andre ellers, men på prøvespill-dagen er det kun fokus på meg selv.

6. Kjør på

Når man står foran juryen, er det viktig å ikke tenke for mye, ifølge Asheim.

– Det er lett å henge seg opp i tekniske detaljer, men når du først er i gang, er det ikke så mye du får gjort fra eller til. Man må bare kjøre på.

Da forsøker hun heller å ha fullt uttrykk i musikken.

For en jury som hører mange kandidater spille det samme etter hverandre, kan det være forfriskende at noen viser litt personlighet. Jeg tror det hjelper om man kommer inn med en holdning som sier: nå skal dere høre på meg, sier Asheim.

7. Ta alt som læring

Det er alltid vanskelig å takle et avslag, særlig hvis det er noe man har jobbet hardt mot og lagt mye innsats i. Prøvespill kan ofte representere store sjanser og karrieremuligheter, noe som gjør det ekstra surt.

Asheim sier at det aldri er lett å få et avslag, men at hun føler at innsatsen ikke er bortkastet.

– Livet går videre og det kommer nye sjanser. Hvis jeg føler at jeg har hatt en god prosess og gjort alt jeg kunne, da synes jeg det er lettere å takle avslaget. Siden jeg er opptatt av å ha en god forberedelsesprosess, vil det uansett føre til utvikling og verdifull læring. Selv om det ikke går veien akkurat de fem minuttene du er på audition, så betyr ikke det at du ikke har nådd et veldig høyt nivå.

Selv om hun nådde til topps hos OFO, går ikke alle prøvespill veien. Asheim forteller om sitt verste prøvespill, hvor hun bare stivnet totalt og fikk en veldig ekkel panikkfølelse i kroppen. Hun husker ikke så mye av hva hun spilte, men var helt sikker på at det var forferdelig dårlig. Likevel gikk det bedre enn hun trodde.

– Jeg gikk faktisk videre den gangen. Det var en liten vekker for meg. Det er nemlig ikke alltid den følelsen man har stemmer. Selv om jeg spilte grusomt, må noen i juryen ha lagt merke til forberedelsene og sett et potensial, sier Asheim.

Det er musikere som sitter i juryene på prøvespill, og de har alle prøvespilt selv. Asheim legger til at hun kjenner ingen som synes det er gøy og at alle vet det er en veldig spesiell situasjon.

– Man vil alltid ha en viss grad av sympati fra juryens side, avslutter hun.

Tekst Øyvind Hamre

Meld deg på Senteret for talentutviklings månedlige nyhetsbrev her: ABONNER PÅ NYHETSBREV

Juleøving – med Christian Ihle Hadland

I tillegg til å være en internasjonalt anerkjent pianist som har opptrådt med flere av de ledende orkestrene i Europa, underviser Christian Ihle Hadland også i klaver ved Unge Talenter og Høyskolen Barratt Due.

Har du noen tips til hvordan man kan øve under julestria?
– For min egen del vil jeg heller si at jeg synes det er fint med en pause fra øvingen i jula. Jeg fant tidlig ut at det var viktig å finne noen tider på året der man sultefôrer seg med øving, slik at man får utrolig lyst til å komme i gang igjen. Uansett om man har stor kapasitet og elsker det man holder på med, så må faktisk alle ha en pause.

– Jeg behøver både julen og sommeren til å hente meg inn. Særlig julen, for da er det nesten garantert at det ikke er noen konserter, telefoner eller e-poster som må svares på. Det er rett og slett den aller beste tiden for å havne på et nullpunkt der det begynner å brenne i fingrene etter å spille igjen.

Hvordan kan man kombinere øving og julehygge?
– Å spille i et juleselskap kan være en fin måte å kombinere musikk og julehygge, men det er viktig at dette ikke blir noe press. Med tanke på at de unge nå kalles generasjon prestasjon, er det viktig å ha noen dager der man lar hodet og hender få hvile. Å holde på med musikk krever mye av hodet; det er veldig mye aktivitet og mange intense ting, så hodet må få lov til å hvile litt av og til. Og man skal ikke få noe dårlig samvittighet for det.

Hvis man likevel vil øve, hvor mye bør man øve?
– Jeg kan jo gjenta den gamle klisjeen om at det viktigste er ikke hvor mye du øver mellom jul og nyttår, men heller hvor mye du øver mellom nyttår og jul. Alle kan ta seg et par dager fri uten at utviklingen blir ødelagt av den grunn.

Til slutt, har du en favoritt blant julemusikken?
– Det er ikke så vanskelig! Min favoritt er Bachs Juleoratoriet. Den klarer jeg å spare på hele året, og så begynner jeg å spille den rundt første søndag i advent. Etter det går den på høyrotasjon hele adventstida. Jeg pleier å høre på John Eliot Gardiners innspilling fra 1987, og det tror jeg er blitt en favoritt for mange. Når jeg hører på den og O Helga Natt av Jussi Björling – da er det jul.

Stjernepianister, orkesterdirektør – og deg?

Konferansen arrangeres av Senter for talentutvikling og Jiri Hlinka-akademiet, og samler pianister og pedagoger til et løft for klaverfeltet. Med utgangspunkt i klavertalenter under 19 år, kommer fagpersoner med høy kompetanse og stort engasjement for å dele tips og erfaringer med morgendagens pianister.

På konferansen kommer blant andre Håkon Austbø, Peter Jablonski, Ingrid Røynesdal, Christian Ihle Hadland, Håvard Gimse, Gunilla Süssmann, Christian Grøvlen, med flere.

Mesterklasser og seminarer

Pianist Håvard Gimse, en av arrangørene for konferansen, har følgende tanker om årets høydepunkter:

– Det er flere momenter jeg gjerne vil trekke fram. I år har vi faktisk to mesterklasser med fremragende pianister; tidligere år har vi ofte hatt én. Det er både Christian Ihle Hadland, som er vår egen stjernepianist, og så har vi den svensk-polske pianisten Peter Jablonski som kommer helt fra London. Jablonski skal også fortelle om karriereløpet sitt; han var tidlig ute med å gjøre stor internasjonal karriere, så det vil bli spennende for mange å høre om.

– I tillegg til mesterklassene blir det mange interessante foredrag. Håkon Austbø kommer og skal snakke litt om Messiaen og hvordan hans musikk kan gjøre innstudering lettere for unge musikere. Det gleder jeg meg til – Austbø har mange gode tanker og det er alltid spennende å høre på ham, sier Gimse.

Til slutt trekker Gimse fram et litt annerledes foredrag. Ingrid Røynesdal er sjef i Oslo Filharmoniske Orkester, og kommer for å snakke både om hennes karrierevei og jobben hun har nå.

– Røynesdal er egentlig en veldig dyktig pianist, som tidligere har vært elev hos Jiri Hlinka – og faktisk hos meg på Musikkhøgskolen. Hun begynte gradvis å ta andre fag, litt økonomi og statsvitenskap, og har nå bygd opp en veldig spennende levevei med sin pianoutdannelse, forteller Gimse.

En sosial møteplass

Gimse er også opptatt av det sosiale elementet ved konferansen.

– Pianister og pianolærere sitter mye alene, så et av de største høydepunktene på konferansen er faktisk å treffe andre. Det kommer folk fra hele landet – pianister, lærere, akkompagnatører, fagfolk – som har forskjellige funksjoner i musikklivet vårt. De gjør alle sammen en kjempejobb resten av året, og treffer ganske sjeldent kollegaer. Jeg tror mange reiser tilbake til sine respektive steder og føler at de har fått ny energi og innsikt – og det er noe av hovedpoenget med hele konferansen, forklarer Gimse.

LES HELE PROGRAMMET HER : Klaverkonferansen2020

Det er et begrenset antall plasser. Frist for påmelding er 9. januar 2020: KLIKK HER

Øving utenfor øvingsrommet

Her er ekspertenes tre beste tips til hvordan man kan øve utenfor øvingsrommet.

Lese over partitur

August Schieldrop er tubaist og en del av Crescendos mentorprogram fra 2020. Han vant i 2018 publikumsprisen i NRKs Virtuos-konkurranse, og ble i 2019 nominert til Equinors musikkstipend.

– Jeg er veldig glad i å lese over partitur og mine egne noter. Jeg forsøker å spille gjennom det i hodet og visualisere hvordan jeg ville spilt. Det hjelper meg også mye å skrive kommentarer i notene, om vanskelige partier eller en lærers forslag, sier Schieldrop.

Ifølge Schieldrop har blåsere en begrensning fysisk og må ofte øve på andre måter.

– Man har ikke lyst til kaste bort leppemusklene eller embouchuren (anblåsning) på å øve dårlig. Når man merker man begynner å bli sliten, er det ofte bedre å lese noter eller høre på musikken man skal spille, sier Schieldrop.

Fikse det praktiske

Det er ikke alltid man er i god nok form til å øve med instrumentet. Noen ganger er man syk, andre ganger føler man seg bare helt uinspirert. Bård Monsen er universitetslektor i fiolin ved Barratt Due musikkinstitutt, og han har et klart råd på hvordan man kan benytte tiden når man ikke øver med instrumentet.

– Det er mye som må gjøres i forbindelse med å spille og å fremføre. Det kan være å teipe notene, skifte strenger, fikse rør, rense instrumentet eller kjøpe batterier til metronomen. De dagene jeg er dårlig eller ikke kontakt med det jeg ønsker å oppnå, synes jeg det er supert å fikse sånne ting. Da får jeg det løst, for da slipper det å stjele tid senere når jeg er inspirert, sier Monsen.

Mental øving

Å spille gjennom et helt stykke i forberedelse til konsert kan være utmattende, og du ønsker ikke å slite deg ut slik at du presterer dårligere på selve konserten. Alpinister har det samme problemet.

Anders Hall Grøterud er leder ved Senter for talentutvikling Barratt Due og cand. scient. i idrettspsykologi. Han forteller at i de tøffeste konkurransene som Kitzbühel i Østerrike, kan ikke utøvere kjøre gjennom løypa mer enn tre ganger før de blir altfor slitne i beina, og gjør det dårligere i konkurransen.

– Da øver de på en annen måte – de kjører gjennom løypa mentalt. Dagen før en konkurranse får de tre fysiske gjennomkjøringer og tredve mentale, slik sikrer utøverne at de er best mulig forberedt.

Det samme gjelder for musikere. For å supplere øving med instrument kan man tenke gjennom tekniske.

– Forskningen viser at man sender ut de samme nervesignalene som når man spiller, bare ved å se for seg hvordan man skal sette fingrene. Du kan også se for deg hvordan akkurat du skal spille din stemme eller hele samspillet, forklarer Grøterud.

Tekst: Øyvind Hamre, Senter for talentutvikling

september 2020

SFT

Orkesterets krydder

Slagverkerne i Ung Filharmoni jobber på detaljnivå for å finne den riktige klangen. Det kan bety timesvis med finjustering på triangelet.

Senter for talentutvikling

Løfter nivået enda et hakk

Musikere fra Oslo-Filharmonien har veiledet Ung Filharmoni både i seksjoner og på hvert enkelt instrument. Det gir verdifull innsikt i hvordan de profesjonelle musikerne tenker på jobben, helt ned på detaljnivå.

SFT

Prøvespill på tvers av landegrenser

Hvordan er prøvespill i forskjellige land? Fem internasjonale musikere delte søndag sine erfaringer for Ung Filharmoni.

SFT

– Det blir stort å skulle fylle Konserthuset

Ola (16) har øvd i flere måneder og Nora (20) ble oppringt i går. Høstuka på Ung Filharmoni er i gang.

SFT

Bretter opp ermene for Ung Filharmoni

Dirigent Ben Gernon måtte kaste inn håndkleet, men Oslo-Filharmoniens egne musikere tråkker til for Ung Filharmoni. Leif Arne Pedersen tar over som dirigent, og Elise Båtnes lover seksjonsprøver. - Dette blir kanskje den mest lærerike samlingen noensinne, sier hun.