Orkestertilbud i Norge
Her er en oversikt over nasjonale og regionale orkestre og korps for unge musikere.
Musikkonkurranser i Norge
Under finner du en oversikt over konkurranser for solister og kammerensembler i Norge, i alfabetisk rekkefølge.
Oversikten er satt sammen av Senter for talentutvikling, og oppdateres dersom vi får beskjed om endringer. Kjenner du til konkurranser som burde vært med i oversikten, eller har utfyllende info, blir vi glade for en e-post til elin.nilsen@bdm.no
Detaljert informasjon om konkurransene finnes på deres nett- og facebooksider.
KONKURRANSER
Solistkonkurranse for instrumentalister (født etter 2000) og sangere (født etter 1997). Solistene velges ut etter opptaksrunde på slutten av året og prøvespill i januar påfølgende år. Vinneren får spille med Bergen Filharmoniske Orkester på De Unges Konsert i Grieghallen i Bergen. Prøvespillrepertoaret er det samme som konsertprogrammet, og skal være minimum 10 og maksimalt 15 minutter. Neste gang «De unges konsert» arrangeres er i 2025, søknadsskjema vil være tilgjengelig via Bergen Filharmoniske Orkester sine nettsider i løpet av høsten 2024 og prøvespillet vil foregå i januar 2025.
Dronning Sonja Sangkonkurranse
Internasjonal prestisjetung konkurranse for unge sangere (født etter 1991). Neste gang konkurransen avholdes vil være i Oslo i august 2025. I år kan sangere under 25 år søke Operaakademiet. Tilbudet forbereder sangere på å møte og mestre forventninger fra operaindustrien. Operaakademiet foregår over en sesong. Søknadsvinduet for neste sesong åpner 15. mars, med søknadsfrist 15. april.
Innlandsmesterskapet for solister og ensembler – Norges musikkorpsforbund
Solist og- ensemblekonkurranse for korpsinstrumenter i aldersgruppen 8-20 år. Konkurransen deles inn i fire ulike aldersklasser. Konkurransen avholdes 5. mai på Kulturhuset Banken, Lillehammer. Søknadsfrist innen 20. mars. Påmelding finner du her: https://musikkorps.no/innlandsmesterskapet-for-solister-og-ensembler-2024/
Inspirasjonskonkurransen – Et samarbeid mellom Musikkpedagogene Norge og Harmonien AS
Konkurranse for klassiske instrumentalister (født i 2006 eller senere) og sangere (født i 2004 eller senere) som bor i kommunene Drammen, Lier, Sande, Røyken, Hønefoss/Ringerike, Øvre Eiker og Kongsberg. Konkurransen avholdes årlig i Drammen, med kvalifiseringsrunde og finale. Neste kvalifiseringsrunde avholdes i 3. november og finalen arrangeres i 1. desember 2024. Søknadsfrist 15. oktober. For nærmere informasjon kontakt: elimariesaxofon@gmail.com.
Konkurranse for unge musikere fra hele Norge i alderen 8 til 25 år. Konkurransen deles inn i aldersklasser og er åpen for sangere, strykere, pianister, gitarister og ensembler (åpent for alle akustiske instrumentalister i ensembleklassen). Neste konkurranse avholdes 19. og 20. oktober 2024 på Karljohansvern i Horten. Påmeldingsfrist juni 2024.
Nasjonal komposisjonskonkurranse for komponister i alderen 15 til 25 år. I 2024 skal komposisjonen være for sang, akkompagnert av klaver. Komposisjonen kan bestå av en eller flere satser, med total varighet på 3-4 minutter. Komposisjonen skal utøves av klassiske sangere mellom 16-23 år. Bidraget må leveres i PDF-format på epost til midgardkonkurransen@horten.kommune.no innen 8. mars 2024. Konkurransen avholdes årlig i Horten.
Konkurranse for fløytister i tre aldersbestemte klasser, med øvre aldersgrense på 16 år. Konkurransen er i regi av Norsk Fløyteforum og avholdes neste gang i januar 2025 i forbindelse med Fløytefest i Skien. Påmelding og konkurransedato vil bli annonsert senere.
Princess Astrid International Music Competition
Avholdes i Trondheim og veksler mellom konkurranse for fiolinister (under 30 år) og dirigenter (under 35 år). I år er konkurransen for fiolinister og avholdes 9. – 12. september 2024. Påmeldingsfrist 5. april.
Trondheim International Chamber Music Competition
Konkurranse for unge etablerte kammergrupper (16-35 år) under Trondheim kammermusikkfestival. Arrangeres annethvert år og veksler mellom konkurranse for strykekvartetter og pianotrioer. Neste konkurranse avholdes 23-27 september 2025, for strykekvartetter. I år kan strykekvartetter søke på TICC sitt akademi, som vil foregå 24-29 september 2024. Søknadsfrist 20. april.
Ungdommens musikkmesterskap (UMM)
Konkurranse for klassiske solister og ensembler under 25 år. De regionale mesterskapene arrangeres hver høst og etterfølges av en nasjonal finale i januar påfølgende år på Norges Musikkhøgskole i Oslo. UMM jobber nå med å utvikle og oppdaterte konkurransen, og skal være ferdig med dette arbeidet 1. mars 2024. Planen er å åpne for påmelding til et nytt UMM en gang i løpet av våren 2024.
Konkurranse for klassiske instrumentalister i alderen 8 til 25 år fra Sørlandet. Konkurransen avholdes årlig og arrangeres i forbindelse med festivalen Ung Klassisk. Påmeldingsfrist var 19. februar 2024. Audition foregår 16. mars og finalen avholdes 27. april i Arendal Kulturhus. Konkurransen skal holdes også i 2025.
NRKs solistkonkurranse for klassiske instrumentalister mellom 12 og 21 år, som arrangeres annethvert år. Finalistene spiller med Kringkastingsorkesteret, og vinneren mottar Den norske solistpris og får representere Norge i den internasjonale konkurransen «Eurovision Young Musicians». Neste konkurranse arrangeres våren 2024 og vil bli sendt på NRK1. Påmelding vil foregå via NRK sine nettsider i forkant av konkurransen. Fristen gikk ut i desember 2023.
| Les også: Finaleklar
Når alt går galt
Det har skjedd med de fleste musikere. Enten det er noe smått, som å bomme på en tone, eller noe større, som å få blackout – alle tabber seg ut i blant.
– Hvis man spiller ordentlig godt, så kan det å bomme skikkelig bli sett på som morsomt og spektakulært. At fela satt fast, at noen snubla, det er nesten bare gøy. Og ingen kommer til å glemme den konserten, sier Berit Cardas.
Hun er fiolinist og medlem i den prisvinnende Vertavo-kvartetten. – Det som imidlertid ikke er like gøy, er når du føler deg ute av det gjennom hele konserten, fortsetter hun.
– Det blir nesten som et mareritt som aldri tar slutt. Og for mange er det mye skam i å kjenne på nerver. Det er sånt som gjør at folk slutter. Da skal det mye til for å le av historien etterpå, sier Cardas.
Likevel mener Cardas man ofte kan snu dårlige opplevelser til noe positivt. Mer om det lenger nede i artikkelen.
Vi spurte tre musikere om å dele sin verste konsertopplevelse, og hvordan de taklet det:
Ramlet nesten av podiet
Heming Valebjørg, slagverker i Oslo-Filharmonien.
Jeg har tabbet meg ut noen ganger, men det er særlig en historie som skiller seg ut.
Det skjedde en gang vi gjorde Mahlers 9. symfoni med Jukka-Pekka Saraste, tidligere sjefsdirigent for Oslo-Filharmonien.
Det var en av de første gangene jeg spilte den. Et sted i første satsen er det et parti med en massiv messingseksjon som raser nedover og det kulminerer i én takt som er nesten som et vakuum, før det formelig eksploderer i en tam-tam fortissimo!
Jeg setter tam-tammen så det holder i den stille vakuum-takten. Jeg titter opp og ser Jukka-Pekka nærmest ramle av dirigentpodiet – og så kommer resten av orkesteret inn.
Jeg dro hjem den kvelden og hadde bare lyst til å grave meg ned i et hull og forsvinne. Akkurat denne konserten ble sendt live på NRK og jeg fant frem opptaket da jeg kom hjem. Hvor ille kan dette egentlig ha vært?, tenkte jeg idet jeg hadde roet meg ned og forsonet meg med at det vel er sånt som skjer. Det var helt grusomt og på verst tenkelige sted.
Men det er sånt som skjer. Og hvis det først skal smelle, så får det smelle ordentlig.
| LES OGSÅ: På scenen med Johannes Martens
Strengen røk på direkten
Johan Dalene (22), prisbelønnet norsk-svensk fiolinist som har spilt på BBC Proms og med orkestre over hele verden.
– Det er alltid noe som går galt.
En ting jeg husker godt er en julekonsert jeg spilte for to og et halvt år siden i hjembyen min, Norrköping. Det var en direktesendt TV-sending med tettpakket program med pop-artister og flere andre. Til slutt ble det min tur, og alt gikk fint i begynnelsen.
Men rett før siste del av stykket røk E-strengen min. Om noe sånt skjer under en konsert, kan man vanligvis løpe og bytte, men her var tidsskjemaet så tett. Nesten hele det siste partiet foregikk på E-strengen, så det var ingenting jeg kunne gjøre. Jeg ble stående på live TV og spille uten den viktigste strengen.
Det var ikke så gøy da, men det er morsomt å se tilbake på nå.
Fullstendig blackout
Sara Övinge, fiolinist i Det norske kammerorkester og tidligere 2. konsertmester i Operaen. Hun er også en del av Senter for talentutviklings mesterteam i Tromsø.
– Jeg spilte Bach – Solo E-dur partita med dansere fra Operaen. Jeg var den eneste musikeren.
Vi hadde gjort fire opptredener og jeg begynte å slappe litt av under den femte. Etter å ha spilt halvannen side fikk jeg komplett blackout, jeg husket ikke hvordan stykket fortsatte. Så jeg spilte bare et eller annet, før jeg startet på begynnelsen av stykket igjen. Men da jeg kom til samme sted, fikk jeg black-out på nytt og måtte starte på begynnelsen igjen!
Danserne hadde koreografi som skulle følge musikken min og jeg tenkte: nå må jeg stoppe snart, ellers så spiller jeg altfor lenge. Jeg bare hopper til slutten. Jeg husket en passasje helt mot slutten og begynte å spille det. Det var de siste seks taktene. Etter jeg hadde spilt det 3 ganger, kunne jeg ikke fortsette lenger, det hørtes helt idiotisk ut. Så jeg stoppet å spille, snudde meg sakte rundt og gikk av scenen – mens danserne danset til stillhet.
Det var den absolutt verste opplevelsen min, jeg klarte ikke å redde meg selv inn. Jeg hadde lyst til å forsvinne gjennom jorden. Men alle solister har så mange slike historier. Jeg kjenner en fiolinist som mistet buen under en konsert, den forsvant ut i publikum. Det skjer alle og er ikke verdens undergang.
| LES OGSÅ: – Så mye talent og guts
Det går over
Berit Cardas mener du trenger sans for humor i musikkbransjen, samt gode venner som kan minne deg på hvorfor du holder på med dette. Det gjelder også å snu negative opplevelser til positiv lærdom.
– Om det går dårlig, husk at alt går over. Kan du lære noe av det? Ofte kan en liten endring være nok, sier hun.
Cardas har selv følt på ubehag med å spille. Tidlig i karrieren kunne nervene være så fæle at det dunket i ørene på vei opp på scenen. Nervene har ikke forsvunnet med årene, men hun har blitt bedre på å håndtere dem.
– Med mange konserter på rad blir det mye lettere. For trygghet på scenen er ferskvare, man føler seg aldri bedre enn sin siste konsert, sier hun og legger til:
– Det er ikke slik at jeg ikke har hatt nedturer. Men kjærligheten til å spille er større, fordi den har bygget seg opp over år. Da kjenner jeg at fordelen med å spille er større enn å slutte. Selv på dager der jeg synes jeg spiller dårlig, sier Berit Cardas.
Tekst: Øyvind Hamre
På scenen med: Johannes Martens
Navn: Johannes Martens
Instrument: Cello
Stilling: Cellist i Oslo-filharmonien siden 2008.
Hva forbereder du deg til fremover?
På kort sikt er det Mahlers 9. symfoni, som kommer neste uke i Oslo-filharmonien. I april har jeg en kammermusikkonsert med Brahms, Piazzolla og Strauss som jeg også forbereder. I tillegg studerer jeg komposisjon og improvisasjon på fritiden, og har noen konserter basert på dette nærmere sommeren.
Hvordan mange konserter spiller du i året?
Gjennomsnittlig to konserter i uka med Filharmonien. I tillegg skjer det andre ting gjerne et par ganger i måneden.
Hvilke forberedelser gjør du uten instrument?
– Jeg sover ofte litt! Å være uthvilt før en konsert er utrolig viktig. Hvis søvnen ikke er på plass, hjelper det lite å øve seg i hjel. Først når man er uthvilt kan man begynne å yte sitt beste. Hvis hodet flyr avgårde med tanker, gjør jeg kroppsavspenninger hvor jeg feks fokuserer på en og en kroppsdel. Om jeg gjør dette et par timer før konsert, utgjør det ofte en stor forskjell. I en travel hverdag som musiker, er lurt å lære seg hvordan få mest mulig avspenning på 20 minutter.
Hva unngår du å gjøre før en konsert?
Unngår å spise mye tung mat før en konsert. Det tar bort mental klarhet, jeg liker heller å være litt sulten enn veldig mett.
Hvordan har du det før du skal på scenen?
Det varierer mye. Det avhenger av utfordringen, hvor mye press jeg har på meg og hvor godt forberedt jeg er.
De to første reglene er å være forberedt og uthvilt. Nerver er et uttrykk for kroppens kamp/flukt-instinkt. Jeg fikk et råd veldig tidlig som har hjulpet meg. Hvis jeg kjenner nerver som setter seg i kroppen og hemmer meg, gjør jeg heller litt mer enn litt mindre. Jeg må altså aktivt bestemme meg for å heller gå i kamp enn i flukt. Nervøsiteten må ha et et sted å gjøre av seg, den behøver et utløp. De gangene jeg er nervøs, setter jeg meg litt lenger ut på stolen, er litt mer parat og beveger meg litt mer med musikken enn jeg vanligvis gjør. Som regel bidrar det til å stabilisere nervøsiteten. Hvis jeg derimot blir sittende stille og fryser til, har det oftest en dårlig effekt på spillet. For andre personer kan det oppleves motsatt, så dette er individuelt.
Hva er det beste med å stå på scenen?
Det beste er når jeg ikke bare har meg selv i fokus. Det er tre elementer jeg forsøker å fokusere på: musikken, medspillerne og publikum. De beste konsertopplevelsene er når de tre blir til en enhet, da føles det ikke så viktig hvem som er på podiet og hvem som er i publikum – musikken svever et sted i midten og alle er deltagende i det. Det er de beste konsertopplevelsene.
Jeg har av og til ut-av-meg-sjæl-opplevelser på scenen hvor jeg plutselig trår ut av selvdialog. Da opplever jeg at jeg spiller bedre. Selvdialog fører sjeldent noe godt med seg: Hvis jeg tenker «Nå spiller jeg bra», da lurer det gjerne en skikkelig blemme i takten etter. Det samme gjelder om jeg tenker «Å nei, nå kommer det skiftet jeg aldri treffer». Da bommer jeg også lettere! All selvdialog som ikke involverer våken lytting, gjør at du ikke er tilstede. Det kan fort vippe deg av pinnen.
Største opplevelse med å stå på scenen?
Noen av de største opplevelsene jeg har hatt er i svake partier med orkesteret i store saler som feks i Royal Albert Hall i London, som tar nesten 5000 publikummere. Det er noe med intimiteten som oppstår når 80 personer på scenen, pluss publikum, tuner seg helt inn på hverandre som kan være minst like intens som intimiteten mellom to mennesker.
De største øyeblikkene oppstår når jeg føler at jeg når ut til mennesker, eller rettere sagt inn til mennesker. Da føles det meningsfullt å være musiker. Noe av det flotteste med den sjangeren jeg spiller innenfor er at den baserer seg mye på å samle rommet til en felles konsentrasjon, og at det foregår på et bakteppe av stillhet. I dag utsettes vi for så mye kaotisk støy som fragmenterer sinnene våre. Jeg tror musikk er en viktig motvekt til dette, og samlende faktor i samfunnet.
Hvordan har utviklingen din vært når det gjelder å fremføre? Forbereder du annerledes nå enn tidligere?
Jeg stoler litt mer på mine egne og andres musikalske instinkter, og er ikke like opptatt av å skulle ha full kontroll på alt som skal skje i en fremførelse.
Har du noen tanker om det å improvisere på konsert? Er det noe du ofte benytter?
I orkester handler improvisasjon først og fremst om å forstå handlingsrommet man har til å legge sin egen kreativitet inn i stemmen sin, og å fylle dette rommet i respons til det som skjer rundt en i øyeblikket. I tillegg spiller jeg jevnlig konserter der jeg faktisk improviserer.
Tonal improvisasjon er et fag jeg har enorm respekt for. Jeg er fascinert av hvordan musikkpedagogikken som ble brukt i Europa frem til første halvdel av 1800-tallet minner veldig om hvordan jazz undervises i dag f.eks. ved Berklee. Jeg kan på det varmeste anbefale podcasten Nikhil Hogan Show på Youtube for en innføring i dette.
Hva er ditt tips til unge musikere?
Det er et veldig åpent spørsmål, så her blir svaret tilsvarende åpent: Vær raus med deg selv og dine medspillere!
Tekst: Øyvind Hamre.
Fra Sandnes til Berlinfilharmonien
Om to knappe måneder skal Eirik Baardsen Haaland være solohornist med kanskje verdens beste orkester.
– Jeg gjorde et prøvespill i desember for Berlinfilharmonien, og skal nå i mars jobbe med orkesteret som solohornist. Å få denne muligheten føles helt utrolig, og selv om det er noe jeg har jobbet mot i mange år, føles det nokså uvirkelig å endelig skulle få prøve meg, sier han.
Det var ikke gitt at han skulle spille der – eller bli musiker i det hele tatt. På Blåserkonferansen i høst fortalte Haaland om da han først kom til Norges Musikkhøgskole.
– Jeg så det var studenter som lå milevis foran meg, og spilte utrolig bra. Det motiverte meg til å jobbe enda hardere, sier han og fortsetter:
– Hvis jeg skal jobbe som musiker, så kan jeg ikke ligge på latsiden. Og uansett om det ikke går, skal jeg i alle fall ha vært den som jobbet hardest på veien, sier han.
Skjellsettende opplevelse
Haaland vokste opp i en korpsfamilie i Sandnes, og alle hans søsken har spilt et blåseinstrument.
– Korpset og fellesskapet der var en viktig arena for meg. Det ga motivasjon til å bli bedre, men hjalp også til å holde ut de årene det kanskje ikke var like gøy, sier han.
Det var ikke ett tydelig øyeblikk der han aktivt bestemte seg for å bli musiker, men én sterk opplevelse har likevel formet Eiriks forhold til musikk. Det kom da han i ungdomsårene spilte 2. horn i Sandnes Orkesterforening. 1. hornisten, Tone Stang Våland, spilte utrolig vakkert og menneskelig og Eirik minnes:
– Da vi spilte Tsjaikovskijs 5. symfoni med den vakre hornsoloen i andre sats, spilte hun så fint at dette den dag i dag er blitt mitt mål for hvordan treffe publikum. Det var en skjellsettende opplevelse, som ga meg motivasjon til å bli musiker på heltid, sier han.
Sin egen lærer
Eirik Haaland har gjennom hele musikkutdannelsen fått høre at man må bli sin egen lærer. Han skjønte derimot ikke helt hva dette betød før et godt stykke inn i bachelorgraden.
– Etter å ha hatt mange dyktige og inspirerende lærere, måtte jeg på et tidspunkt finne ut hva som faktisk fungerte for meg. Jeg kunne ikke bare blindt stole på at måten jeg ble fortalt at ting skulle fungere på, var slik jeg måtte gjøre det, sier han.
Det merket han spesielt godt da han var på utveksling i Tyskland underveis i bachelorgraden. Her hadde han én hovedlærer og tre assistenter som underviste på helt ulike måter. Lærerne kom med ekstremt mye informasjon og da måtte han begynne å velge og vrake, og fikk slik prøvd ut ulike metoder.
Haaland mener likevel selv at han ikke var klar for å være sin egen lærer på et tidligere tidspunkt.
– I starten av utdannelsen er det viktig å forstå hva som er forventet og «normalt»; finne en standardboks og vite hvordan standardløsningene er. Jeg tror at det er først når man kjenner til dette at det blir hensiktsmessig å ta aktive valg som kan være litt utenfor boksen.
| LES OGSÅ: Mitt Øvingsrom med Eirik Haaland
– Noen ganger går det skikkelig dårlig
Musikalske utfordringer har alltid motivert Eirik Baardsen Haaland. Det være seg spennende repertoar på jobben, et solistengasjement, samspill med dyktige medmusikere, eller å prøve seg i et nytt orkester. Han forsøker også hele tiden å forbedre spillingen og forstå hvordan den fremstår utad.
– Idrettsutøvere har trenere og coacher gjennom hele karrieren. Jeg tror også det er nyttig for oss musikere å ha noen som man kan drøfte og sparre med, til tross for at man har fast jobb og tilsynelatende fikser det meste, sier han.
Gjennom hele karrieren har Haaland hatt mange jern i ilden og forsøkt å spille mest mulig med flest mulig. Dette har gitt både uvurderlig erfaring og gode kontakter.
– Jeg har også meldt meg på forskjellige konkurranser og prøvespill, bare for å ta en sjanse, hoppe uti det og se hvor langt det kan bære. Noen ganger går det skikkelig dårlig, men hvem vet? Plutselig er det det neste prøvespillet som er ditt.
Se Haalands innlegg fra Blåserkonferansen her:
Tekst: Øyvind Hamre
Strykerkonferansen 2023
Fredag 3. februar og lørdag 4. februar inviterer Senter for talentutvikling pedagoger, fagpersoner, utøvende musikere og ledere til todagers Strykerkonferanse i Oslo.
Programmet byr på spennende innlegg og diskusjoner med blant annet Are Sandbakken, Henning Kraggerud, Bjørg Lewis, Ingerine Dahl, Tanja Orning, Sara Övinge, Alf Richard Kraggerud, Edvard Erdal og mange flere.
Sted: Forstanderskapssalen, Sentralen (Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo)
Tid: Fredag 3. februar kl. 11:30 – 17:00, lørdag 4. februar kl. 09:30 – kl. 14:00
Påmeldingsfrist: Fredag 27. januar
Deltakeravgift: Ingen
Overnatting: Konferansen har avtale med Scandic Victoria om overnatting og har reservert rom til kr. 1555 (enkeltrom) pr. natt som kan bookes gjennom scandichotels.no eller via telefon. Benytt koden BSTI030223 ved bestilling. Siste frist for bestilling med rabattert pris er 20. januar 2023.
Med utgangspunkt i strykere opp til 19 år spør vi:
- Hva er viktig for morgendagens strykere å lære?
- Hvilket repertoar lærer vi unge strykere?
- Hvordan kan vi arbeide med improvisasjon?
- Hvordan gjør vi eleven god sammen?
- Hvem skal utvikle morgendagens strykere?
- Hvordan bygger man et godt strykemiljø?
Spørsmålene vil bli belyst gjennom innlegg og panelsamtaler med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.
Are Sandbakken, professor ved Norges Musikkhøgskole, vil holde konsertforedraget «Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon». Gjennom mange år har Sandbakken arbeidet systematisk med å avdekke den gamle spillemåten, og han vil i dette foredraget presentere et historisk fundamentert alternativ til dagens vanligste måte å spille Grieg og Svendsens musikk.
Fiolinist Henning Kraggerud, Ingerine Dahl, og cellist Tanja Orning vil presentere tre ulike innfallsvinkler til det å arbeide med improvisasjon.
Edvard Erdal, fiolinist i kvartetten Opus 13, vil fortelle om hvordan kvartetten jobbet mot den internasjonale kvartettkonkurransen Banff hvor de gikk av med en sensasjonell 2. pris.
Det blir også spennende panelsamtaler rundt temaene «hvilket repertoar lærer vi unge strykere?», «hvordan gjør vi eleven god sammen?» og «hvordan bygger man et godt strykermiljø?».
Konferansen lages i tilknytning til utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet. Dextra Musica, Sparebankstiftelsen DNBs samling av sjeldne strykeinstrumenter, blir utstilt sammen med verk fra Nasjonalmuseets samling. I utstillingsperioden vil du få muligheten til å oppleve konserter med flere av Norges fremste musikere.
Konferansedeltakere blir invitert til utstillingsåpning på Nasjonalmuseet fredag 3. februar hvor det blir servering og konsert.
Program
Påmeldingsfristen har gått ut, men ta kontakt med anna.rodevand@bdm.no om du ønsker å delta.
FREDAG 3. FEBRUAR
11:30 – Registrering og mingling utenfor Forstanderskapssalen på Sentralen.
12:00 – Velkommen ved Anders Hall Grøterud
12:15 – Grieg og Svendsen i romantikkens tolkningstradisjon. Konsertforedrag ved Are Sandbakken, professor ved Norges Musikkhøgskole.
13:45 – Lunsj
14:15 – Tre innfallsvinkler til improvisasjon. Innlegg ved Henning Kraggerud, fiolinist og professor ved Norges Musikkhøgskole, Ingerine Dahl, konsertmester i Stavanger Symfoniorkester, og Tanja Orning, samtidscellist, musikkforsker og professor ved Universitetet i Agder.
15:15 – Pause
15:30 – Å øve på å øve. Innlegg ved Alf Richard Kraggerud og Eivind Ringstad.
16:15 – Hvordan gjør vi elevene gode sammen? Panelsamtale med Alf Richard Kraggerud, Are Sandbakken og Berit Cardas.
16:55 – Oppsummering av dagen
18:30 – Åpning av utstillingen Mestermøter på Nasjonalmuseet
LØRDAG 4. FEBRUAR
09:30 – Morgenkaffe utenfor Forstanderskapssalen.
10:00 – Musikalsk innslag med Juniorsolistene.
10:15 – Hva kan vi lære av strykermiljøene i Trondheim og Stavanger? Innledninger ved Olav Stener Olsen, Unge talenter Bjergsted og Marit Laugen, Lørdagsskolen i Trondheim.
10:35 – Hvordan skapes et godt strykermiljø? Panelsamtale med Mattias Lundqvist, Per Gisle Haagenrud, Marit Laugen, Olav Stener Olsen, Randi Birkeland og Berit Fonnes.
11:00 – Opus 13 – veien til Banff-konkurransen. Samtale med Edvard Erdal og Bjørg Lewis.
11:30 – Lunsj
12:00 – Hvilket repertoar lærer vi unge strykere? Innledning ved Kari Ravnan og Sara Övinge. Panelsamtale med Bjørg Lewis, Olav Stener Olsen, Kari Ravnan, og Per Gisle Haagenrud.
13:00 – Pause
13:15 – Musikerne, bransjen og samfunnet ved Sigrid Røyseng, professor i kultursosiologi ved Norges Musikkhøgskole.
13:35 – Gruppediskusjoner
13:55 – Take away fra dagen – dette tar vi med oss videre ved Anders Hall Grøterud.
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
De fleste ungdomsorkestre arrangerer opptaksprøve i form av digitalt prøvespill. Det vil si at man spiller inn videoopptak av forskjellige utdrag, som en jury deretter bedømmer. I denne saken brukes eksempler fra Ung Filharmoni – men rådene gjelder for alle ungdomsorkestre.
Det er mange ting som er avgjørende for å lykkes. Her får du eksempler fra jury og kandidater som svarer på hvordan du forbereder deg, om det går fint å spille et note feil og hva du bør tenke på under prøvespillet.
Ekspertens tre tips
Inger Besserudhagen er solo-hornist i Oslo-filharmonien og leder i Ung Filharmonis fagutvalg. Ifølge henne er musikkforståelse noe juryen ofte ser etter, i tillegg til tekniske ferdigheter.
– Stikkord er rytme, musikalitet og stilforståelse. Vi setter også pris på at spilleglede skinner gjennom i prøvespillet, men det er ikke alltid så lett å få til.
Her er Besserudhagens tre beste tips for å lykkes med et prøvespill:
1. Gjør deg kjent med stykket
– Det er utrolig viktig å gjøre seg kjent med utdragene. Det betyr selvfølgelig å lære seg notene, men også å lytte til musikken. Om man har gjort det eller ikke, kommer veldig tydelig frem i et prøvespill, sier hun.
Besserudhagen mener det er lurt å høre på innspillinger av verket.
– For eksempel er neste års verk på Ung Filharmoni Tsjaikovskijs Symfoni nr. 4. Da bør man gjerne høre på forskjellige versjoner for å sammenligne og få et helhetlig bilde av musikken.
2. Øv med læreren din
– Det er avgjørende å spille inn utdraget med læreren sin, og bruke det aktivt i undervisningen. For mange er dette første gang de prøvespiller. Det er en verdifull læring i det, uavhengig om man blir valgt ut til å delta i et ungdomsorkester eller ikke.
– I tillegg til utdraget fra verket som skal spilles neste år, må man også øve inn standardutdrag som brukes på profesjonelle prøvespill. Det er viktig at utdragene forberedes godt – det kommer man til å høste godt av senere også, sier hun.
3. Ta opptak
– Da jeg studerte, tok jeg ofte opptak av meg selv for å lære. Det er mange som kanskje ikke er vant med den formen, men jo tidligere du begynner med det, dess bedre. Da blir du også vant til å lytte til deg selv, sier Besserudhagen.
| SE OGSÅ: Tekniske tips til et digitalt prøvespill
Lytter etter vanskelige partier
I år var første gang Birgitte Frendal (20) deltok i Ung Filharmoni. Fløytisten fra Melbu i Vesterålen mener det var en omfattende prosess frem mot prøvespillet.
– Jeg begynte med å finne noen innspillinger jeg likte, og fant hvor utdragene var i stykket. Deretter begynte jeg å lytte: Hvilket tempo de skulle være i? Hva hørtes spesielt vanskelig ut? Hva må angripes først? Deretter begynte jeg å øve sakte, for å være sikker på at jeg får med alle tonene, forteller hun.
Etter hvert begynte Frendal også høre andre innspillinger. Hun ville vite hva slags karakterer man burde se etter i stykket.
– Jeg forsøker å forberede meg slik at jeg kan stykket flere uker før jeg tar et opptak. Det er ikke alltid det går, men i fjor kunne jeg det godt en uke før fristen.
Lett å bli frustert
Frendal brukte en Zoom-opptaker hun lånte av faren, men mener at mobil-mikrofonen også fungerer.
– Jeg tok en del opptak. For min del blir det bedre etter flere opptak. Men jeg har venner som gjør det best på første opptak, fordi de blir slitne etter en stund. Sammenlagt ble det 7-8 opptak over to dager, sier hun.
Frendal forteller at det er lett å bli frustrert i prosessen. Det skal være et helt opptak, så det ikke tillatt å klippe og redigere. Derfor må man forkaste hele opptaket hvis noe går skeis.
– I det siste har jeg også tatt mye opptak av meg selv. Jeg blir ofte frustrert når jeg hører gjennom opptakene, men idet jeg innser at det går bra, tar jeg frem blyant og noterer hva jeg kan gjøre bedre. Jeg forsøker å snu det til noe konstruktivt, sier hun.
Planlegg i forkant
Det beste tipset for å lykkes med digitale prøvespill, er for Frendal å begynne i god tid.
– Prøv å planlegge når du vil ha de forskjellige utdragene ferdig. Så behøver du ikke fokusere på alle utdragene på samme tid, og får har tid til flere gjennomspillinger. Pass på at du er ferdig i god tid før innsendingsdato, sier Birgitte Frendal.
Kan man spille en note feil?
Bjørn Solum er cellist i Oslo-filharmonien og sitter i juryen til Ung Filharmoni. Han mener juryer ofte ser etter musikere som uttrykker mer enn bare de riktige notene.
– Vi leter etter de som ønsker å uttrykke noe mer enn det som står på trykk. Det er én ting å kunne utdragene, men man må skjønne hva man spiller og hvilken sammenheng det står i, sier Solum.
Han anbefaler alle å øve inn stykket så godt at man har overskudd til å gi det lille ekstra. Det gjør en stor forskjell. Om du spiller en feil note, derimot, bryr ikke juryen seg så mye om.
–Det er mye viktigere at du klarer å dokumentere at du har forstått stykket, sier Solum.
Når er et opptak godt nok?
Det er vanskelig å lage en feilfri innspilling, men det er heller ikke poenget, ifølge Solum.
– Man skal ikke lage en plateinnspilling. Det viktigste er å vise at man har klanglig grunnkvalitet og at man kan variere klangen. Det handler ikke bare om å spille noter, men vise at det er en mening bak det hele, sier han.
Solums beste tips er å finne glede av musikken, dykke inn i det musikalske og øve masse. I tillegg anbefaler han å spille som det er et solostykke, heller enn bare en gruppestemme.
– Ha den samme holdningen til stemmen som om du skal spille en sonate. Ha det samme engasjementet og energinivået. Du må også være bevisst på de andre stemmene, men gi alt på din egen stemme, sier han.
Så du det tidligere Fagutvalgets video? Tips til prøvespill – Ung Filharmoni 2022
SJEKKLISTE FOR EN GOD PRØVESPILLSVIDEO:
- Spiller du med riktig stil?
- Spiller du artikulasjonen som er notert?
- Har du god intonasjon gjennom utdraget?
- Hører du fraseringene tydelig?
- Varierer du klangen i løpet av utdraget?
- Hører man ditt engasjement for musikken?
Tekst: Øyvind Hamre
Nytenkende orkester-samarbeid
Ungdomsorkestre er og blir en uunnværlig del av talentutviklingen i Norge. Aldri før har unge musikere hatt så mange gode tilbud å velge mellom. Men med mange tilbud kommer også mye informasjon. Derfor har noen av Norges ledende barne- og ungdomsorkestre samlet seg for å gjøre prosessen enda smidigere for deltakerne.
Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng), Ungdomssymfonikerne, Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO), Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) og Ung Filharmoni (UngFil) har skapt et nytt forum for å utveksle kunnskap, forsterke samarbeidet og tilrettelegge for enda bedre talentutvikling i Norge.
– Vi som driver nasjonale orkesterprosjekter for unge musikere har mye å lære av hverandre, sier Anders Hall Grøterud, leder for Senter for talentutvikling, som driver UngFil i samarbeid med Oslo-Filharmonien.
Koordinerte prøvespill
Viviann Alme, administrativ leder i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, er enig.
– Dette forumet er en mulighet til å møte andre som også jobber med ungdomsorkestre. Vi kan dele erfaringer og komme med innspill, ideer og tanker, sier hun.
Særlig knyttet til prøvespill er det mye å hente, ifølge Alme.
– Vi snakket mye om prøvespill og hvordan vi kan koordinere det. Kanskje kan vi samkjøre repertoaret, slik at deltakerne kan gjøre et prøvespill til flere orkestre. I tillegg har vi startet en dialog om å utveksler tidslinjer.
Studiepoeng for deltakelse
Initiativet har allerede båret frukter, blant annet knyttet til studiepoeng for deltakelse på kurs. Hos Ungdomssymfonikerne får man opptil 10 studiepoeng frå NMH for deltakelse på alle moduler, og dette har man også lykkes å få til på Ung Filharmoni.
– Fra og med i år, kan man som deltaker på Ung Filharmoni få fem studiepoeng. Det gjelder alle som samtidig går på høyere musikkutdanning, og som er med på hele kurset. Det vil si: prøvespill, forberedende sommerkurs og høstuken med orkesterpraksis hos Oslo-Filharmonien, sier Grøterud.
Utover studiepoeng står det flere andre temaer på agendaen. Ordninger for prøvespill, koordinering av datoer og repertoar, eventuell deltakeravgift og reisestøtte, er blant temaene som har blitt diskutert.
Torunn Kristoffersen fra De unges orkesterforbund mener det er viktig å møtes slik.
– Jeg synes det er kjempebra at vi møtes til et felles forum. Vi har jobbet for dette i mange år, og det er både fint og viktig at vi endelig får det til, sier hun.
Helhetlig tilnærming
Daglig leder for Ungdomssymfonikerne, Anette Pauline Forsbakk, mener det er fint å kunne samarbeide mot felles mål, som rekruttering og tilrettelegging for at flest mulig skal kunne bli med på kursene.
– Vi forsøker å se en helhet i tankegangen bak kursene. Målet er at vi skal være mest mulig samkjørte. Slike møter hjelper oss å stake veien mot felles målsettinger. Ungdomssymfonikerne er det siste steget på trappen mot en karriere som orkestermusiker for mange. For at vi skal nå våre mål, er vi avhengige av at kursene for yngre målgrupper føles meningsfulle, og har så høy kvalitet som mulig, sier hun.
OM ORKESTRENE
Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng) har medlemmer fra 15 til 25 år, og samles én gang i måneden gjennom skoleåret. Fast dirigent er Kjetil Seim, i tillegg til at Edward Gardner, dirigent for Bergen Filharmoniske orkester, dirigerer ett prosjekt per sesong. Orkesteret har drøyt 120 medlemmer, og gjennomfører 4-6 prosjekter årlig. Prøvespill foregår i august. Les mer her.
Ungdomssymfonikerne settes hvert år sammen av ca. 100 høyt kvalifiserte musikkstudenter i alderen 18-28. Orkesteret reiser på sommerturné i Norge og utlandet, og holder tre konserter med ulikt repertoar, sammen med anerkjente dirigenter og solister. Fra 2020 arrangeres også kammermusikk-prosjektet US Kammer hver vår og høst. Les mer her.
Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO) arrangeres av De unges orkesterforbund (UNOF), og består av rundt 80 musikere fra 13 til 20 år. Orkesteret har to årlige samlinger; en om sommeren og en i høst- eller påskeferien, og musikerne er med i to år av gangen. Samlingene foregår på forskjellige steder i Norge, og annethvert år er det utenlandsreise. Les mer her.
Norsk barnesymfoniorkester (NBSO) arrangeres hvert år i sammenheng med Valdres sommersymfoni. Aldersgruppen er 9-16, og kurset består av både individuell undervisning og orkesterprøver, i tillegg til konsert. Les mer her.
Ung Filharmoni (UngFil) er et program for unge klassiske musikere opp til 19 år som drømmer om å bli profesjonelle orkestermusikere. Programmet består av prøvespill om høsten, sommersamling på Rønningen folkehøgskole i slutten av juni med øvelser, prøver, undervisning, faglig påfyll og to konserter i Oslo og Valdres. Avslutningsuka går av stabelen i Oslo konserthus i uke 40, der man spiller side om side med Oslo-Filharmonien og har sin egen mentor. Kurset avsluttes med en konsert med dobbel besetning.
Les mer her.
Morgendagens musikere
I fem år har Senter for talentutvikling invitert fagpersoner fra hele Norge til et høstseminar om talentutvikling innen klassisk musikk. Der får pedagoger, utøvende musikere og ledere muligheten til å diskutere talentutviklingen i Norge. Hvordan har det gått? Hvordan skal det bli i årene fremover?
– Jeg opplever at feltet i større grad enn før snakker samme språk, og at viljen til å møtes for å dele og lære av hverandre er sterk, sier leder av Senter for talentutvikling, Anders Hall Grøterud.
Tema på årets konferanse var blant annet talentsatsning i Nord-Norge, en talentundersøkelse utført av forsker Ellen Stabell, og et innslag av Hallgrim Hansegård om hva musikken kan lære av dansen.
Her er en oppsummering med videoklipp fra det opprinnelige programmet.
– Begynner å bære frukter
I 2008 kartla man gjennom Tid for talent det norske talenttilbudet og oppdaget det var behov for en bredere satsing på utvikling av musikktalenter. Et av de forsøkene er Senter for talentutvikling, som ble stiftet i 2015, og leder Anders Hall Grøterud forteller at det er gøy å se resultatene nå:
– Vi vet stadig mer om øvingsomfang, kvaliteter, motivasjon og totalbelastning blant unge musikere. Vi bruker innsikten til å reflektere for å bli klokere sammen og til å kalibrere hva som skal til i dag for å bli musiker i morgen. Vi ser også utøvere som har gjort reisen fra ung talent til å etablere seg på et høyt nivå. Det er spennende tider for talentfeltet i klassisk musikk!
Grøterud trekker frem Edvard Erdal, som selv var deltaker på første Ung Filharmoni i 2016, og som nå selv er mentor i Oslo-Filharmonien for deltaker Nojus i Ung Filharmoni. Sanne Suh Berger fra Tromsø er et annet eksempel. – I tillegg til en godt tilrettelagt hverdag fra Unge talenter Nord har hun deltatt gjennom flere år på Nasjonalt klavertiltak. For ikke lenge siden var hun eneste pianist i finalen i konkurransen Virtuos, sier han.
| LES OGSÅ: Musikalsk rollebytte
Se hele foredraget her:
Utvikling der talentene bor
Berit Fonnes er koordinator for Unge talenter Nord. Det er et samarbeidsprogram mellom Kulturskolen i Tromsø og Musikkonservatoriet ved UiT.
– Vi har som mål å være et regionsprogram for hele Nord-Norge. Det er et enormt svært område, det utgjør faktisk 34% av hele Norge, sier Fonnes.
Det skaper rammene for programmet, forteller hun videre. De kan ikke samles hver uke, men møtes heller en gang i måneden til en intensiv helg. Unge talenter Nord arbeider for at alle i Nord-Norge skal få tilgang på talentutvikling der de bor, og ikke behøve å flytte:
– Det skaper et rom som gjør at elevene fortsatt får være til stede i lokalmiljøene sine og få undervisning av lærerne sine der, sier Fonnes.
Fonnes holdt et spennende foredrag og etterpå ble det panelsamtale med koordinatorer fra andre regioner. Se det her:
| LES OGSÅ: Talentene i nord
Vitenskapelig kartlegging av talentene
Ellen Stabell er pedagog og forsker, og leder for Centre for Excellence in Music Performance Education (CEMPE) ved Norges musikkhøgskole. De siste årene har hun samarbeidet med Senter for talentutvikling med å kartlegge talenttilbudet.
De siste månedene har hun gjennomført et helt nytt forskningsprosjekt på deltakerne på Ung Filharmoni. Gjennom både anonyme spørreundersøkelser og gruppeintervjuer, har Stabell undersøkt hvordan talentene egentlig øver, trives og hva de drømmer om.
Etter en gjennomgang av de viktigste funnene, ble det to livlige panelsamtaler. Først med de unge talentene selv og deretter med undervisere. Til slutt kommenterte Stabell samtalene.
Se det her:
Dansen og musikken
Hallgrim Hansegård er en av Norges aller fremste dansekunstnere. Som grunnlegger og leder av dansekompaniet FRIKAR har han satt opp forestillinger over hele verden, og utmerket seg internasjonalt.
I tillegg er Hansegård og FRIKAR en viktig talentutvikler innen dansen. Med både et akademi for unge under 18 og et talentprogram for mer erfarne dansere, forsøker Hansegård å hjelpe morgendagens dansere frem.
I en presentasjon forklarte han hvordan de jobber med talentutvikling, deres filosofi og hva musikken kan lære av dansen.
Se det her:
| LES OGSÅ: – Ingen kunst uten risiko
Fakta om Høstseminaret
- Årlig fagseminar om talentutvikling i klassisk musikk på U19-feltet, i regi av Senter for talentutvikling.
- Målgruppe: Lærere, pedagoger, utøvere, ledere, talentutviklere, støttespillere og andre interesserte.
- Arrangeres torsdagen i uke 40 hvert år.
- Årets seminar var det femte i rekken.
Tidligere seminarer
- Høstseminaret 2021: Fem år med talentutvikling – hva nå?
- Høstseminaret 2020: Morgendagens musikere må være multitalenter
- Høstseminaret 2019: Hva kan musikken lære av idretten og Den optimale forhistorien til en musiker
- Høstseminaret 2018: Spisset musikktilbud i skolen
Tekst: Øyvind Hamre
Blåserkonferansen 2022
Senter for Talentutvikling har gleden av å invitere til digital nasjonal Blåserkonferanse fredag 18. november 2022 kl. 09.00 – 12.00.
Vi ønsker å samle lærere, pedagoger og nøkkelpersoner med høy kompetanse og stort engasjement til faglig påfyll og kunnskapsdeling om morgendagens blåsere.
Dato: fredag 18. november
Klokkeslett: 09.00 – 12.00
Sted: Zoom, du får lenke tilsendt på e-post
Påmeldingsfrist: torsdag 17. november
Deltakeravgift: ingen
Med utgangspunkt i blåsertalenter opp til 19 års alder spør vi:
- Hva skal til i dag for å bli blåsemusiker i fremtiden?
- Hvordan beholde gnisten som ungt talent og etablert musiker?
- Hvordan finne rett motivasjon i motgang og medgang?
- Hva skal til for å bli sin egen lærer? Må man øve på å øve?
- Hvordan kan ulike veier frem føre til et godt resultat?
Spørsmålene vil bli belyst gjennom korte foredrag, intervjuer og reportasjer med utøvere, pedagoger og talenter, for deretter å diskuteres med stor takhøyde, i små grupper og i plenum.
Blant årets bidragsytere finner du Tine Thing Helseth, Rune Brodahl, Maria og Ingrid Ose, Trond Magne Brekka, Inger Besserudhagen, Eirik Haaland, Gabriel Gjerpe, med flere.
DETALJERT PROGRAM
09.00 – 09.05 Innsjekk. Enkel gjennomgang av teknikk og digitale kjøreregler.
09.05 – 09:15 Hva er viktig i dag for å lykkes i morgen? Introduksjon til dagens tema ved Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for talentutvikling.
09:15 – 09:45 Møte med dagens og fremtidens blåsere. Utøvermøter med Eirik Baardsen Haaland (solohornist i Trondheim Symfoniorkester), Maria Ose (fløytist og student ved Hochschule für Musikk und Teater i München), Ingrid Ose (fløytist og student ved Conservatoire national supérieur Musique et danse de Lyon) og talentmiljøet ved Unge talenter Bjergsted, Stavanger.
09:45 – 10:00 Blåserne i Ung Filharmoni – øving, motivasjon og fremtidsdrømmer. Presentasjon av resultater fra undersøkelse gjort under Ung Filharmoni 2022 ved Ellen Stabell (Norges Musikkhøgskole og CEMPE).
10:00 – 10:15 Diskusjon i breakout rooms
10:15 – 10:30 Hva er viktig å lære og erfare for unge blåsere i dag? Diskusjon og oppsummering av samtaler fra breakout rooms.
10:30 – 10:40 Pause
10:40 – 10:50 Hva er motivasjon? Introduksjon til nytt tema ved Anders Hall Grøterud, leder ved Senter for talentutvikling
10:50 – 11:05 Hvordan beholde gnisten i medgang og motgang. Innledning ved Tine Thing Helseth
11:05 – 11:15 Vår motivasjon som lærere og utøvere. Ved Inger Besserudhagen (solohornist i Oslo-filharmonien) og Trond Magne Brekka (fløytist i Oslo-filharmonien og lærer ved Barratt Due musikkinstitutt).
11:15 – 11:35 Hvordan bli sin egen lærer? Panelsamtale med Rune Brodahl (solohornist ved Den Norske Opera & Ballett og hornlærer ved Barratt Due musikkinstitutt), Randi Lundqvist (fløytelærer ved Barratt Due musikkinstitutt), Gabriel Boezi Gjerpe (basstrombonist ved Den Norske Opera & Ballett) og Solveig Skogdal (fagottist og student ved Hochschule für Musikk und Teater i München).
11:35 – 11:50 Diskusjon i breakout rooms
11:50 – 12:00 Hva tar vi med oss videre? Oppsummering av dagens konferanse.
- Filtrer på dato
april 2023
Hvordan gjør vi elevene gode sammen?
Improvisasjon, repertoar og miljø var øverst på agendaen under årets Strykerkonferanse. Se opptak og les om høydepunktene her.
mars 2023
En helg full av Mestermøter
Hva skjer når en 13-åring fra Tromsø får dele scene med konsertmesteren i Stavanger Symfoniorkester?
Den nye klassiske musikken
Improvisasjon blir stadig mer etterspurt i musikklivet. Slik improviserer du i undervisningen.
Musikkonkurranser i Norge
Senter for talentutvikling har laget en oversikt over norske musikkonkurranser for unge musikere i 2024.
Når alt går galt
Hva gjør man når en krise inntreffer midt under konsert?
På scenen med: Johannes Martens
Johannes Martens, cellist i Oslo-filharmonien, har øvd seg på å slappe av.
januar 2023
– Vi trenger alle
Unge talenter Nord har trosset reiseveier på over 20 timer og skapt et tilbud for hele landsdelen.
Fra Sandnes til Berlinfilharmonien
I mars skal Eirik Baardsen Haaland være solohornist med Berlinfilharmonien. En enkel filosofi har tatt ham dit: bare hopp i det.
desember 2022
– Jeg rakk knapt å tenke
Sanne Suh Berger og de andre deltakerne på Nasjonalt Klavertiltak ble kastet ut i konsert med minimale forberedelser.
Strykerkonferansen 2023
Senter for talentutvikling har gleden av å invitere til nasjonal Strykerkonferanse i Oslo 3. - 4. februar 2023.
I medgang og motgang
Motivasjon var øverst på agendaen under årets Blåserkonferanse. Se klipp her.
Oversikt over sommerkurs 2023
Er du i tvil om hvilket sommerkurs du skal velge? Vi har laget oversikten som kan gjøre valget enklere for deg.
november 2022
Slik lykkes du med digitalt prøvespill
Digitalt prøvespill blir mer og mer vanlig ved opptak til ungdomsorkestre. Her er rådene for å få best mulig resultat.
PÅ SCENEN MED: Victor Vogel
Trompetstudenten har funnet lærdom i katastrofiske gjennomspillinger.
